NO140692B - Anordning for aa avfoele ladningen av draaper i en blekkstraaletrykkeanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for å avføle ladningen

av dråper i en blekkstråletrykkeanordning.

Behovet for forbedret trykkeanordninger med lite volum

og stor hastighet har øket i de senere år. En spesiell utførelse av slike trykkeanordninger anvendes for utskrift av data fra en datamaskin hvor de trykkeanordninger som er utnyttet for å tilveiebringe opptegninger som skal leées av mennesker, lenge har vært flaskehalsen i det totale datasystem hvor data ofte må lagres på magnetbånd, plater, tromler eller lignende i mange timer før trykke-

anordningen kan rekke å utføre sitt arbeide. De mest anvendte trykkeanordninger på dette spesielle området er idag anslagstype hvor et trykkeelement føres med kraft mot et opptegningsmedium for å tilveiebringe en synlig bokstav eller et symbol. I de senere år er blekkstråletrykking utviklet hvor blekk mates under trykk til et hensiktsmessig munnstykke. Blekkstrømmen påvirkes slik at den deles opp i enkelte dråper. Dråpedannelsen styres på forskjellige måter innen teknikken inklusiv fysisk vibrasjon av munnstykket, trykkfor-styrrelser i blekkutmatningen fra munnstykket, etc. Hensikten med innføringen av slike ytre forstyrrelser i blekkstråleapparatet er å få den strøm som mates ut fra munnstykket til å briste og dele seg i likeformede dråper med en forutbestemt frekvens og i noe varierende avstand fra munnstykkets åpning. Det er imidlertid nødvendig at denne dråpedannelse og påføringen av videoladesignaler på blekkdråpene synkroniseres. Dråpedanningstakten i slike systemer bestemmes av et signal som tilføres organer for fysisk forstyrrelse f.eks. vibrering av munnstykket. En anordning for påføring av en elektrostatisk ladning på hver dråpe som dannes, er i slike systemer anbragt i tilslutning til det sted hvor blekkstrømmen begynner å danne dråper. Normalt utgjøres denne anordning av et rør, en kanal, plater eller lignende som omgir den utmatede blekkstrøm og er forbundet med en egnet ladningskilde. Videosignaler anbringes mellom munnstykket og oppladningselektroden slik at dråpene får en ladning som bestemmes av øyeblikksamplituden av videosignalet på oppladningselektroden på det tidspunkt da dråpen skilles fra strålestrømmen.

Deretter passerer dråpen et fast elektrisk felt og av-bøyningen i dette felt bestemmes av størrelsen av ladningen på dråpen på det tidspunkt da den passerer dette avbøyningsfelt. Under av-bøyningsfeltet er anbragt et opptegningsmedium som treffes av dråpen slik at denne danner en liten flekk på opptegningsmediet. Det er klart at dråpens stilling på skriveflaten bestemmes av den avbøyning som dråpen utsettes for som igjen bestemmes av dråpens ladning. Ved hensiktsmessig variasjon av ladningen kan man således styre dråpens avbøyning og dermed det sted som dråpen skal treffe på opptegnings-mediets overflate. Følgelig kan man ved påtrykning av egnede videosignaler tilveiebringe en synlig opptegning som er godt lesbar på opptegningsmediet. En slik opptegningsanordning er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3-596.275.

Av ovenstående fremgår at den tid som medgår til å

skille dråpene fra væskestrømmen som mates ut fra munnstykket er temmelig kritisk fordi den ladning som tilføres dråpen normalt lagres ved elektrostatisk induksjon. Det felt som etableres av videosignalet opprettholdes i den tid da dråpen fraskilles. Dråpen vil da bære ladningen som bestemmes av videosignalet og er proporsjonal med amplituden av videosignalet. Hvis videosignalet under dråpens atskillelse er enten økende eller avtagende eller ikke foreligger i det hele tatt, vil imidlertid den eksakte ladning på dråpen være en viss tidsfunksjon av det maksimale videosignal heller enn å være proporsjonal med denne i samsvar med et forutbestemt forhold. For påtrykning av eksakte forutbestemte ladninger på de enkelte dråper i samsvar med etter hverandre følgende videosignaler, er det således nødvendig og eksakt kjenne tidspunktene for dråpeavdelingen i forhold til tidspunktet for videosignalets opptreden. Med andre ord må dråpeavdelingen og påtrykningen av videosignalet være meget nøyaktig synkronisert. Hvis nøyaktig synkronisering ikke skjer for dråpedannelsen og videosignalene, blir resultatet en meget unøyaktig styring av trykkeprosessen med alvorlig forvrengning av likeformig-heten, tydeligheten og kvaliteten av trykkingen.

Innen teknikken er det anvendt forskjellige måter for å detektere tidspunktene for dråpedannelsen i slike trykkeanordninger. To av disse er beskrevet i U.S.-patentskrifter nr. 3.^65.350 og 3.^65.351. Ved begge disse anordninger kreves imidlertid at blekkdråpene virkelig treffer en bestemt mottagende del, f.eks. en renne eller lignende. Ved praktisk talt samtlige av disse blekkstråle-trykkeoperasjoner hvor dråpedannelsen skjer hurtig, er en eksakt styring av systemets synkronisering obligatorisk. Slike detekterings-elementer som beskrives i de ovenfor nevnte patentskrifter forårsaker problemer som følge av at blekket bygges opp på et mottagerelement som svekker systemets følsomhet. Dette fører med seg at en eksakt styring av synkroniseringen av systemet som arbeider med meget stor hastighet ikke oppnås. Oppbygning av blekk på mottagerelementet forårsaker også vedlikeholdsproblemer i og med at blekket fra tid til annen må fjernes.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for bedre avføling av ladningen av dråper i en blekkstråletrykkeanordning som omfatter en blekkilde, minst ett munnstykke for utmatning av en blekkstråle som deles opp i dråper lenger fremme i stråleretningen, hjelpemiddelet for påtrykning av en elektrisk ladning på de enkelte dråper når disse skilles fra strålen, organet for av-bøyning av dråpens fallretning, og et opptegningsmedium som dråpene treffer for å gi synlig opptegning.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en ledende del som er montert i stråleretningen etter ladningshjelpemidlene, i nær tilslutning til, men ikke i treffposisjon for hver dråpe, for å motta en ladning ved induksjon som tilsvarer ladningen på dråpene, hvorved stør-relsen av dråpeladningen bestemmes.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-5.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. IA viser et blokkskjema i forbindelse med et forenklet perspektiv av en blekkstråletrykkeanordning med en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. IB viser kurver som illustrerer bestemte kritiske tidsforhold i anordningen på fig. IA. Fig. 2 viser kurver som illustrerer en foretrukket frem-gangsmåte for oppladning av blekkdråper under anordningens drifts-periode. Fig. 3 viser kurver for en annen utførelsesform for påtrykning av et prøvesignal på blekkdråper under anordningens drifts-operasjon.

Fig. 4A og 4B viser posisjonen av en bestemt blekkdråpe

i forhold til avfølingselementene på tidspunktene t^ og t^.

Fig. 5 viser en kurve for ladningen som frembringes i av-søkningselementet som følge av passeringen av en oppladet dråpe. Fig. 6A-6D viser kurver som representerer rekker av individuelle induserte ladninger i avfølingselementet og den kumulative ladningseffekt som induseres i dette. Fig. 7 viser en kurve for strømmen som induseres i av-følingskretsen som følge av den induserte ladning som er vist på

fig. 6D.

Fig. 8 viser skjematisk i perspektiv en foretrukket utfør-elsesform som omfatter en matrise av avfølingselementer for overvåkning av synkroniseringen av flere individuelle blekkstrålestrømmer. Fig. 9 viser skjematisk anbringelsen av en del av matrisen på fig. 8 i en blekkstråletrykkeanordning. Fig. 1 viser et utførelseseksempel på en blekkstråletrykkeanordning som anvender elektrostatisk avbøyning av blekkdråpene, med et induktivt avfølingselement ifølge oppfinnelsen anbragt mellom oppladningsstedet og avbøyningsstedet for dråpene. Anordningen omfatter et reservoar 10 i hvilket blekket er lagret under trykk. Her-fra strømmer blekket gjennom et rør 12 til et munnstykke 1*1. Blekkstrålen 16 forlater munnstykket lH under trykk og deles opp i dråper 18. Detaljene i forbindelse med dråpedannelsen er vist tydeligere på fig. 9. Det skal imidlertid bemerkes at dråpedannelsen ikke inn-trer umiddelbart men en viss tid etter at blekkstrålene har forlatt munnstykket og innenfor en ladeinnretning 20 . Som det skal forklares nærmere nedenfor er dette nødvendig fordi for at ladningen skal kunne anbringes på dråpene induktivt, må en strømbanedannes i blekket mens denne påvirkes av det oppladende elektriske felt umiddelbart før dråpene 18 dannes.

Etterat dråpene har forlatt ladeinnretningen passerer de huller i skjermplater 24 som er anbragt tett inntil ladningsav-føleren 22 som i foreliggende utførelsesform har form av en avlang metallstang. Detaljene med hensyn til plassering av stangen i forhold til dråpestrømmen skal forklares nærmere nedenfor. Dråpene kommer så inn i feltet fra avbøyningsplater 26 som avbøyer de enkelte dråper i samsvar med ladningen på hver enkelt dråpe i samvirke med ladningen på avbøyningsplatene som tilveiebringes ved en spennings-kilde 39- I likhet med anordningen som er beskrevet i U.S.-patent-skrift nr. 3.596.278, holdes avbøyningsfeltet konstant mens ladningen av de enkelte dråper varierer. Det skal imidlertid bemerkes at anordningen ifølge oppfinnelsen kan arbeide like godt i et system hvor ladningen av dråpene er konstant og avbøyningsfeltet er varia-belt. Blekkdråpene treffer et opptegningsmedium 28 som er anordnet under avbøyningsplatene slik at dråpenes plassering på opptegningsmediet bestemmes av videosignalet som påtrykkes ladeinnretningen 20.

Det skal bemerkes at en dråpedannende omformer 30 er vist

i forbindelse med munnstykket 14. Ved kjente apparater er denne omformer et piezoelektrisk krystall som mekanisk vibrerer munnstykket for å danne dråpene 18. Frekvensen for krystallets vibrasjon be-

stemmer takten for dråpedannelsen. Således bestemmer fasen for krystallvibrasjonen det nøyaktige tidspunkt i forhold til videosignalkilden ved hvilken dråpene dannes.. Hvis tidspunktet for dråpedannelsen ikke er riktig synkronisert" med de påtrykte signaler fra videosignalkilden 32, blir som tidligere-nevnt dråpene enten ikke oppladet i det hele tatt eller påtrykkes feil ladning, hvilket resulterer i meget dårlig trykkekvalitet. I den foreliggende trykke-anordning anvendes en synkroniseringssignalkilde 3^ som både driver omformeren 30 og styrer videosignalkilden 32. Denne kilde er vanlig-vis en oscillator med stor stabilitet som leverer en ønsket frekvens for dråpedannelsen. De synkroniseringssignaler som tilføres videosignalkilden 32 passerer et faseforsyningsnettverk 36 hvor det skjer en faseforskyvning i samsvar med det signal som mottas fra forsterkeren 38 som er forbundet med avfølingselementet 22. Hvis således dråpene skilles for tidlig eller for sent i forhold til påtrykningen av ladesignalet, kan en faseforskuvning innføres ved hjelp av nettverket 36 for korrigering av denne tilstand på kjent måte.

På fig. IB illustrerer de tre kurver det som skjer når en dråpe skilles fra blekkstrålen i fase eller fullstendig ute av fase med oppladningssignalet. Kurven a viser det signal som påtrykkes dr a f< danningsomformeren 30. De to piler indikerer det nøyaktige øyeblikk for dråpeoperasjonen fra strålen. Kurven b viser oppladningssignalet som påtrykkes ladeelementet 20 fra videosignalkilden 32 hovedsakelig i fase med dråpeseparasjonen, og kurven c viser ladesignalet som påtrykkes etter at dråpeseparasjonen har funnet sted. Når situasjonen ifølge kurven c foreligger, vil praktisk talt ingen ladning påtrykkes dråpen, hvilket resulterer i at anordningen ikke virker.

Det er således nødvendig med nøyaktig og pålitelig synkronisering i en slik blekkstråletrykkeanordning for å sikre riktig funk-sjon. Som tidligere nevnt krevde tidligere kjente anordninger direkte kontakt med blekkdråpene for å tilveiebringe en slik tidstilpasning eller synkronisering. Det er klart at med blekkansamling på kontakt-elementer må det oppstå forskjellige problemer. Et problem er svekket følsomhet når blekket bygger seg opp og tørker på elementet. Blekket kan også forstyrre tilgrensende komponenter. Por å unngå slik ansamling resp. minske virkningen herav er det tidligere vært nødvendig å periodisk demontere'- anordningen og rengjøre avfølings-elejiientet. Ifølge foreliggende oppfinnelse får ladningsavføleren aldri kontakt med blekkdråpene, men opptar signaler induktivt og disse signaler forsterkes i en egnet forsterker.

I en foretrukket utførelsesform har det vist seg at det beste resultat oppnås hvis en bestemt prøvesyklus anvendes periodisk i systemet for å kontrollere synkroniseringen av dråpedannelsen og oppladningen.

Fig. 2 og 3 viser to mulige måter for påtrykning av prøve-signaler på dråpene. Kurven a viser omformersignalet og pilen indikerer dråpeseparasjonsøyeblikket, og kurven b viser det signal som påtrykkes oppladningsplatene. På fig. 2 består prøvesignalet av en rekke pulser med kort varighet suksessivt forskutt i løpet av om-formersignalperioden. Således krever prøveperioden på fig. 2 en rekke prøvepulser påtyykt et forutbestemt antall blekkdråper med hvers puls i rekken noe forskjøvet. Når en forutbestemt signal-størrelse detekteres av avføleren og forsterkeren, betyr dette at dråpen er separert på et bestemt tidspunkt i forhold til omformer signalets fase. Faseforskyvningsnettverket 36 kan påvirkes slik at oppladningsvideosignalene sentreres riktig i forhold til det detekterte separasjonstidspunkt.

Ved hjelp av kjente anordninger, f.eks. rennen 27 på fig. 1 tilveiebringes en måte for å ta hånd om de oppladede eller delvis oppladede prøvedråper slik at disse ikke skal forstyrre opptegnings-operasjonen. Hvis det er nødvendig lades prøvedråpene med motsatt polaritet i forhold til polariteten for oppladning for normal opptegning.

Fig. 3 viser et analogt system der et sagtannsignal påtrykkes en rekke dråper under prøveperioden og hvor det på grunnlag av størrelsen av det detekterte ladningssignal er lett å tilveiebringe tidstilpasning for dråpeseparasjonen i forhold til omformer-signalets fase. I det viste tilfelle finner dråpeseparasjonen sted nemlig langt .'nede på sagtannpulsen. Hvis imidlertid dråpene viser seg å fraskilles senere i perioden, må et større sagtann- eller opp-ladningssignal påtrykkes dråpene og en større ladning vil da detekteres av avføleren. Et korrigerende signal må da mates inn i faseforskyvningsnettverket på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 2.

Det forutsettes at innen teknikken velkjent elektronikk kan anvendes for oppbygning av faseforskyvningsnettverket for styring av det øyeblikk da videosignalene påtrykkes ladeinnretningen. Selv om avfølingselementet er beskrevet i en bestemt -forbindelse er det klart at det kan anvendes i samsvar med vilkårlige typer av styrekretser og mekanismer uten å behøve modifikasjon.

Under henvisning til fig. 4-7 skal ladevirkningen beskrives . Fig. 4A og 4B viser en enkelt blekkdråpe i forhold til tidspunktene t^ og tg. Ved å betrakte fig. 5, 4A og 4B fremgår at på tidspunktet t^ påtrykkes maksimalt indusert ladning når blekkdråpen når den forreste kant av avføleren slik at hele ladningsvirkningen registreres. Dette er på fig. 5 antydet med t^ som markerer be-gynnelsen av det plane parti av kurven. Denne maksimale ladnings-virkning registreres frem til tidspunktet t^ hvoretter ladningsvirkningen minsker når dråpen fjerner seg fra avføleren. Når det gjelder den forreste flanke bygges denne langsomt opp når dråpen nærmer seg avfølingselementet. Fig. 6A-6D viser den måte på hvilken en rekke dråper som anvendes under en prøveperiode, kan anvendes for maksimal innstilling av dens induserte ladning Qi for økning av følsomheten eller signal-støyforholdet. Detetter hverandre følgende kurver 6A, 6b og 6C svar-er til kurven 5 og har til oppgave å vise ladningsvirkningen ved en rekke etter hverandre følgende dråper som passerer avfølingselementet. Fig. 6D viser den samlede ladningsoppbygning på avfølings-elementet under en rekke detekterte ladede dråper. Signal- eller ladningsoppbygningen i avsøkningselementet og dermed i avsøknings-detektorkretsen som fortrinnsvis omfatter en forsterker med meget stor inngangsimpedans, har hovedsakelig en bølgeform som vist på

fig. 6D. Når den påtrykkes forsterkeren, frembringer denne ladnings-signalbølgeform en signalstrøm i forsterkerens inngangskrets som vist på fig. 7.

Avhengig av nettopp den krets som anvendes kan signalet

som opptrer på tidspunktet t^ eller tp anvendes for styring av faseforskyvningsnettverket.

Det skal bemerkes at den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på fig. HA og kB er et enkelt, avlangt stav-lignende element av godt ledende materiale, f.eks. kopper eller eventuelt aluminium. Det er underforstått at ladningsavføleren også kan ha annen form f.eks. plateform, ringform eller U-form som omgir blekkstrålens bane og som på hensiktsmessig måte er forbundet med detekteringskretsen.

De skjermende plater kan bestå av vilkårlig tynt metall, f.eks. aluminium, messing, kopper eller lignende. Åpningen må være tilstrekkelig stor til å unngå at blekkdråpenes passasje gjennom åpningen forstyrres. Tykkelsen av og avstanden mellom platene er ikke kritiske faktorer. F.eks. kan platene anbringes ca. 1,5 mm fra hver side av avfølingselementet.

På fig. 8 og 9 er vist en utførelsesform av oppfinnelsen, spesielt "tilpasset for anvendelse sammen med individuelle blekk-strålemunnstykker. Ved denne utførelsesform anvendes et særskilt avfølingselement for hver av blekkstrålene. På fig. 9 er bare vist ett avfølingselement for at den skal ligne anordningen på fig. IA. Det er imidlertid underforstått at det er mange munnstykker med til-hørende elektronikk etc.

Fig. 8 viser et antall individuelle stavformede elementer 22 som er anordnet i et isolasjonsblokk 40. Skjermplatene 42 er forbundet på hver sin side av blokken 40 og åpningene 44 danner passasje for de enkelte dråpestrømmer. Dråpestrømmene 46 har på

fig. 8 allerede passert ladeinnretninger og leveres i matriseform til avbøyningsplatene.

Videre er en forsterker 48 forbundet med hver av avfølings-elementene 22 via et hensiktsmessig impedanselement f.eks. motstanden 50. Alternativt kan avfølingselementet være forbundet med inngangen i en strøm- til spenning-forsterker, f.eks. en operasjonsforsterker. Utgangssignalene fra hver forsterker tilføres som tidligere nevnt til et tilhørende faseforskyvningsnettverk for styring av fasen for ladesignalene til vedkommende munnstykke og ladeinnretning.

Den innbyrdes plassering av komponentene i anordningen

er vist tydeligere på fig. 9 som viser munnstykket, den i dråper opp-delte blekkstråle, oppladningsplater, avfølingselementene og sluttelig avbøyningsplatene. Her fremgår tydelig at dråpene dannes innenfor ladeelektroden 20. Som nevnt ovenfor er dette nødvendig fordi hvis ladespenningen skal ha den ønskede virkning på en dråpe, må dråpen rett før separasjonen stå under full innvirkning av lade-feltet for at elektroner skal flyte ut av den påvirkede dråpe gjennom

blekkstrømmen og til jord. Anbringelsen av ladeelektroden følger normal standard og punktene for dråpedannelsen er forholdsvis konstant fordi de primære fysiske systemvariable er viskositet, temperatur og lignende. Den variable som forårsaker problemet som løses ifølge oppfinnelsen er synkroniseringen av det eksakte dråpe-separas jonstidspunkt med påtrykningen av ladesignalet på ladelek-troden. Som det fremgår av figurene særlig kurven c på fig. IB,

vil dråpen hvis ikke noe ladesignal opptrer på elektroden på tidspunktet for dråpeseparasjonen, enten ikke få noen ladning eller også meget liten ladning som følge av virkningen fra et foregående ladesignal .

Formen og posisjonen av avfølingselementet 22 i tilslutning til skjermplatene 42 med åpningene 44 er tydelig vist på fig. 9.

Som nevnt må elementet anbringes tilstrekkelig nær strømmen av blekkdråper for å være istand til følsomt å detektere ladningene på dråpene, men det må samtidig anbringes tilstrekkelig langt borte fra dråpene for at det ikke skal oppstå risiko for at blekkdråpene treffer avfølingselementet. Størrelsen av signalene påvirkes ikke i merk-bar grad av bredden av avfølingsinnretningen, fordi bare ladede dråper som nærmer seg og fjerner seg bidrar til avfølingsinnretningens utgangssignal. I praksis kan avfølingsinnretningen ha en bredde som er fem til ti ganger diameteren av dråpene. Dråpeseparasjonen bør være 5 til 10 ganger dråpediameteren. Typiske verdier for den spenning som opptrer over motstanden 50 på 10 megohm er 50-150 mV for 16 dråper ved lOOKHz og for de ovenfor nevnte dimensjoner.

I beskrivelsen er det ved den foretrukne ut$Srelsesform av oppfinnelsen anvendt flere dråper under prøveperioden selv om dette ikke er absolutt nødvendig. F.eks. kan bare én dråpe anvendes, men signal- støyforboldet for avsøkningsforsterkeren bør telle med. Et prøvesignal med øket størrelse i forhold til trykkesignalene kan også anvendes med en enkelt dråpe eller flere dråper for å tilveiebringe et prøvesignal.

Det skal nok en gang påpekes at de vesentlige elementer

ved anordningen ifølge oppfinnelsen er en ledende ladningaavfølings-innretning og tilhørende skjermplater. Det ledende element er anordnet i induktivt ladningsforhold med blekkdråpene men har tilstrekkelig avstand fra denne til å hindre at dråpene ikke treffer elementet. Elementet avføler således opptreden av en ladning på dråpen induktivt

og avføler videre den mengde ladning på dråpen som kan utnyttes for å gi en positiv indikasjon på ladningssignalets effektivitet. I

sistnevnte tilfelle kan amplituden anvendes for tidssynkronisering av ladesignalet med den eksakte tid for blekkdråpens atskillelse fra strålen. Det er lett å øke den totale nøyaktighet i systemet ved akkumulering av energi fra etter hverandre oppladede dråper for å tilveiebringe et større utgangssignal og bedre signal-støyforhold.

Det er også mulig å anvende en stor impedans i avfølingskretsen

hvilket også forbedrer signal-støyforholdet. Sluttelig kan avsøk-ningselementet anvendes i lignende system for aktiv overvåkning av andre parametre enn den spesielle ladningssynkroniseringen,f.eks.

ved hastighetsmålinger, idet flere slike elementer anbringes med nøy-

aktig kjent innbyrdes avstand langs dråpestrømmen.

Claims (5)

1. Anordning for å avføle ladningen av dråpen i en blekkstråletrykkeanordning, omfattende en blekkilde (10), minst ett munn-

stykke (14) for utmating av en blekkstråle (16) som deles opp i dråper lengre fremme i stråleretningen, hjelpemidler (20) for påtrykning av en elektrisk ladning på de ankelte dråper når disse skilles fra strålen, organer (26) for avbøyning av dråpenes fallretning, og et opptegningsmedium (28) som dråpene treffer for å gi synlig opptegning, karakterisert ved en ledende del (22) som er anordnet i stråleretningen etter ladningshjelpemidlene, i nær tilslutning til, men ikke i treffposisjon for hver dråpe, for å motta en ladning ved induksjon som tilsvarer ladningen på dråpene, hvorved størrelsen av dråpeladningen bestemmes.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved skjermplater (24,42) som er anordnet på hver sin side av dråpelad-ningsavføleren (22) i dråpefallretningen og hovedsaklig vinkelrett på denne retning, hvilke plater er forsynt med et hull (44) gjennom hvilke blekkdråpene fritt kan passere , for å beskytte dråpeladningsavføleren fra lekasjefelter.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at dråpeladningsavføleren (22) er utformet som en avlang stang hvis ene ende befinner seg i nær tilslutning til, men ikke i treffposisjon for .hver dråpe, slik at avstanden mellom stangen og dråpene er ca. 5-10 ganger dråpediameteren, og diameteren av stangen er ca. 5-20 ganger dråpediameteren.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at dråpeladningsavføleren (22) er forbundet med en stor impedans (50), slik at det signal som opptrer over impedansen danner inngangs-signalet i en forsterker (48) for utnyttelse av den avfølte ladning.

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at dråpeladningsavføleren (22) er forbundet med inngangen i en strøm-til-spenningsforsterker for utnyttelse som inngangssignal i ytterligere styrekretser.