NO140045B - Reguleringsanordning for kutter i f.eks. hoevlemaskin - Google Patents

Description

Den konvensjonelle fremgangsmåte ved montering av

en kutter består i at den massive kutter som er fastgjort til en aksel, anbringes mellom to opplagringsanordninger i en ramme eller s".pindeldokke. Kutteren drives ved hjelp av en remskive som er anbrakt i den ene akselende, på yttersiden av opplagrings-anordningen. For å muliggjøre såvel aksiell som radiell justering av kutteren, mens denne roterer, må hele rammen være utstyrt med dertil egnede anordninger, f.eks. føringer, reguleringsskruer o.l. Et slikt utstyr, som omfatter kutter, aksel, ramme med kulelagerhus, føringer og reguleringsskruer, vil imidlertid være tungvint.

Fra det amerikanske patentskrift nr. 1 701 912 er

det kjent å opplagre en kutter fritt dreibart på en ikke-dreibar aksel. Endepartiene av denne aksel er fast innspent mellom to eksenteranordninger på en måte som utelukker muligheten for en forskyvning av akselen på tvers av aksialretningen, når kutte-

ren roterer.

Reguleringsanordningen for kutteren ifølge oppfinnelsen er av den art hvor kutterlegemet er utformet med remskiver og er roterbart lagret på en ikke-roterende aksel som bæres i lageret ved den ene eller ved begge ender av maskinens stativ,

og hvor kutterens skjæresirkel er eksentrisk i forhold til lagrene, og anordningen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at akselen ved den bårede enden eller endene er vridbart lagret i maskinens stativ eller i opphengningsanordningen på eksentrisk måte i forhold til kutterens geometriske rotasjonsakse, slik at når kutteren roterer muliggjøres en tvangsvis innstilling av kutteren eller kutterne på tvers av den geometriske aksen, hvorved avstanden mellom den geometriske aksen og et plan utenfor

kutterens eller kutternes skjæresirkel endres like meget langs kutterens hele lengde, og ved at nevnte ende eller ender av den ikke-roterende akselen er stillbart forskyvbar(e) i aksiell retning.

Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser et lengdesni.tt av en kutter med til-hørende reguleringsanordning, i en første utførelsesform. Fig. 2 viser et enderiss i aksialretning av kutteren. Fig. 3 viser kutteren med tilhørende reguleringsanordning, sett fra reguleringsenden. Fig. 4 viser delvis i lengdesnitt en andre utførel-sesform for en kutter. Fig. 5 viser et enderiss av kutteren i henhold til fig. 4. Fig. 6 viser en: eksentrisk hylse for anvendelse ved kutteren i henhold til fig. 4 og 5.

Fig. 7 viser et enderiss av samme hylse.

Fig. 8 viser et lengdesnitt av en eksentrisk hylse, hvis ene ende er forsynt med et snekkedrev. Fig, 9 viser et enderiss av hylsen i henhold til fig. 8. Fig. 10 viser et enderiss av et bærelager for opp-lagring av kutteren i henhold til fig. 4, med de eksentriske hylser. Fig. 11 viser et snitt i pilenes XI-XI retning ifølge fig. 10. Fig. 12 viser et riss i pilens XII retning ifølge fig. 10, idet bærelagerets deksel derved.er utelatt. Fig. 13 viser det samme riss som fig. 12, men i for-størret målestokk. Fig. 14 viser et riss av en innstillingsskala som anvendes ved bærelageret ifølge fig. 13. Fig. 15 viser et enderiss av underlagsskiver, samt Fig. 16 viser et sideriss av underlagsskive i henhold til fig. 15.

Et kuttehode 2 med en integrerende remskive 4 er ifølge fig. 2 opplagret dreibart på en aksel 6, ved hjelp av kulelagre 8 som er anordnet på konvensjonell, ikke beskrevet måte. Hver ende av akselen 6 er på yttersiden av kuttehodet 2 forsynt med en eksentrisk akseltapp, henh. 10 og 12. Akseltappene 10 og 12 er vridbart opplagret i halvsirkelformede forsenkninger henh. 14 og 16 i maskinrammen 13 og fastholdes i.sine stillinger av deksler 18 (fig. 3) som er fastgjort ved hjelp av bolter 20

og 22 (fig. 3) som er innpasset i gjengede utboringer 24 i rammen. Boltene er trukket til i slik grad at det oppnås en relativt snever glideklaring om akseltappene 10 og 12. Enden av akseltappen 10 er forsynt med en hylse 30 som på ikke dreibar måte er fastgjort til tapp-enden ved hjelp av en kile 32 som er anbrakt i kilesporet 28 og hvis lengde er mindre enn kilesporets. Denne forbindelsesmåte muliggjør en aksiell, relativ forskyvning mellom hylsen 30 og akseltappen 10. Den ende av hylsen 30 som er vendt mot rammen er forsynt med en stort sett halvsirkelformet flens 34, hvori det er anordnet et halvsirkelformet spor 36 som forløper koaksialt med akseltappen 10. En bolt, hvis hode 38 er større enn bredden av sporet 36, er inngjenget i maskinrammen, idet boltens skaft derved strekker seg gjennom dette spor. Hylsen 30 er videre forsynt med en utadragende spake 40 som er forbundet med hylsen. En bolt 42 er ført gjennom en åp-ning i den lukkede del av hylsen 30, samt inngjenget i konsen-trisk utboring 26. Bolten 42 er sikret mot aksiell forskyvning i forhold til hylsen 30 og rammen 13 ved hjelp av en låsring 44.

Skjæreelementer 50 som er innført i kuttehodet 2 er vist skjematisk i fig. 3.

Ved eventuell radiell justering av kuttehodet 2 løsnes bolten 38, hvoretter hylsen 30 sammen med akseltappene 10 ved hjelp av spaken 40 dreies til den ønskede posisjon, idet sporet 36 under denne dreining forskyves i forhold til bolten 38. Hylsen 30 sikres deretter i denne posisjon ved hjelp av bolten 38, slik at akslene 6,10 og 12 ikke kan dreies ytterligere.

1 den utførelsesform som er vist i fig. 1-3 senkes kuttehodet

2 ved dreining i urviserretning av spaken 40, samt heves ved dreining mot urviserretningen. Aksiell justering av kuttehodet 2 tilveiebringes ved dreining av bolten 42, slik at akslene 6, 10 og 12 forskyves aksielt i ønsket retning. Denne aksielt innstilte posisjon forandres ikke ved justering av høyde-posisjonen, idet bolten, hylsen og akselen derved følger hverandre under hylsens dreining. Begge de ovennevnte justerings-muligheter vil også foreligge når kuttehodet er i drift.

Ved tyngre, hurtigroterende kuttehoder, f.eks. så-kalte eksporthøvler, kan det istedet for den ovennevnte hylse-justeringsanordning med fordel anvendes et snekkedrev med en snekke for dreining a;v akslene 6, 10 og 12 . Ved korte og lette kuttehoder kan det være tilstrekkelig at bare den ene ende av akselen er opplagret i rammen,og i dette tilfelle er det bare nødvendig at denne ende er forsynt med en eksentrisk akseltapp.

Fig. 4 viser et kuttehode 102 som er fastgjort til

en remskive 104. Det således sammenbygde legeme 102 og 104 er dreibart opplagret på en aksel 106 ved hjelp av kulelagre 108

som er anordnet på konvensjonell, ikke beskrevet måte. Akselen 106 er forsynt med konsentriske endetapper 110 og 112 av samme tverrsnitt. Hver av endetappenes 110 og 112 ytterflater er utstyrt med et aksielt kilespor, hvori det er innført en kile 114. De to endetappers 110 og 112 kiler 114 flukter eksakt innbyrdes

og har som oppgave å forhindre dreining av en hylse som er anbrakt på hver av endetappene 110 og 112 og som er forsynt med en eksentrisk, aksiell utboring med et aksielt spor for den motsvarende kile. Formen av disse hylser er vist i detalj i fig. 6-9. De to hylser som i fig. 6-9 er betegnet med henh. 116 og 118, er således forsynt med en eksentrisk aksialutboring 120, hvori endetappene 110 og 112 er innpasset, samt et aksialspor 122 for kilene 114. De ytre dimensjoner av hylsene 116 og 118, utboringene 120 og sporene 122 er stort sett identiske ved de to hylser. Dette medfører at de to hylser kan anbringes på hvilken som helst av endetappene 110 og 112, slik at den samme kuttema-skin kan anvendes i begge rotasjonsretninger, sett fra reguleringsenden, idet kutteren kan endesnues i sin bæreanordning. Kutteren kan derved benyttes både som underkutter og som overkutter i en høvlemaskin. Det er i begge tilfeller av vesentlig betydning at den reguleringsanordning for justering av kutterens høydeposisjon som er .beskrevet i det nedenstående, er anbrakt på samme side i maskinen. • Den ene av de eksentriske hylser 116 og 118, nemlig 118, er i den ene ende forsynt med et snekkehjul 124 med en gjen-

nomgående utboring 126 som er forbundet og koaksiell med den eksentriske utboring 120 og hvis funksjon er beskrevet i det nedenstående. Fig. 5 viser skjematisk et antall skjæreelementer 128 som er anordnet i kuttehodets 102 periferi og som sammen med de tilhørende fastgjøringsanordninger kan være av konvensjonell type.

Det er i forbindelse med den etterfølgende beskri-velse antatt at kutteren anvendes som overkutter i en høvlema-skin. Akseltappene 110 og 112 med de eksentriske hylser henh. 116 og 118, er dreibart opplagret i hver sitt bærelager, hvorav hylsens 118 bærelager, betegnet med 130, er vist i fig. 10-12. Bærelagerets 130 ytterflate 132 danner en vinkel mellom 45° og 90°, fortrinnsvis mellom 55° og 85° med horisontalplanet og er utstyrt med forsenkninger 134 og 136 med halvsirkelformet tverrsnitt for opptakelse av hylsen 118 og det dermed forbundne \snekkehjul 124. Et lagerlokk 138 med en ytterflate, samt forsenkninger som motsvarer ytterflaten 132 og forsenkningene, henh. 134 og 136, er ved hjelp av bolter 140 og 142 fastgjort til bære-lagrenes ytterflate 132. Bærelageret 130 og lagerlokket 138

er innbyrdes tilpasset på slik måte at det ved tiltrekning av boltene 140 og 142 tilveiebringes en relativt snever glideklaring mellom endetappen 112 og utboringen 12 0 i hylsen 118. Et lignende forhold eksisterer mellom hylsens 118 ytterflate og dens glideflate i forsenkningen 134 og den motsvarende forsenkning i lagerlokket 138. Den ene av boltene, f.eks. 140 kan, istedet for et vanlig bolthode, fortrinnsvis være forsynt med en inn-stillingsspake som vist ved 144 i fig. 13. Ved hjelp av denne spake kan akseltappens 112 og hylseutboringens 120 glideflater, samt hylsens 118 og henh. bærelagerets 130 og lagerlokkets 138 glideflater tilpasses innbyrdes på slik måte at det tilveiebringes en snever glideklaring når innstillingsspaken med den til-hørende bolt 140 løsnes i noen grad, mens en slik glidning imidlertid er utelukket når spaken 144 befinner seg i fastlåst stil-ling .

En snekke 146 strekker seg fra bærelagerets 130 overside og gjennom dette bærelager, idet den derved befinner seg i inngrep med snekkehjulet 124 i bærelageret 130. Gjennom snekke-hjuletsl24 utboring 126 og koaksialt med akseltappen 110 er det videre ført en justeringsskrue 148 som ved 150 er inngjenget over

en viss lengde i akseltappens endeparti. Justeringsskruen 148

er sikret mot aksiell forskyvning i forhold til snekkehjulet 124 ved hjelp av låsringer 152 og 154. Videre er bærelageret 130 forsynt med gjengede utboringer 156 og 158 som er tilpasset for å oppta ikke viste bolter som er innskrudd i maskinrammen.

Endetappen 110 av kutterakselen 106, 110 og 112

med en påmontert hylse 116 som er beliggende motsatt av maskinens reguleringsside, er utstyrt med en opplagringsanordning, omfattende et bærelager og et lagerlokk som kan være av lignende type som bærelagrene 130 og 138 mellom de strekede linjer A og B

i fig. 11 og 12 og som følgelig mangler utboring for snekken, samt forsenkning for snekkehjulet. Denne opplagringsanordning er derfor ikke beskrevet nærmere.

Det er ønskelig ut fra et driftsmessig synspunkt at snekken 146 har en oppadrettet veivforbindelse. Det må på samme tid forhindres at selve kutteren ruller ut av sitt leie ved fjerning av lagerlokkene. En kompromissløsning som imøtekommer de ovennevnte krav er oppnådd ved at det skjærende plan hvori flatepartiet 132 er beliggende mellom bærelageret og lagerlokket har en slik hellning som tidligere beskrevet mot det underliggende horisontale transportplan, langs hvilket de trematerialer frem-føres som er bestemt for høvling. Samtidig bør snekken 146 for-løpe parallelt med dette skjærende plan for å sikre at snekkens gjenger ved demontering av kutteren bringes ut av inngrep med de motsvarende gjenger i snekkehjulet.

Fig. 13 viser en planke 160 hvis overside 162 skal høvles ved at planken fremføres i pilens 164 retning.

Dersom høvletykkelsen skal forandres innenfor eksen-trisitetsområdet, løsnes bolten 140 ved hjelp av spaken 144,og snekken 146 dreies slik at kutteren bringes i den ønskede høyde-posisjon, hvoretter bolten .140 atter låses.

Dersom skjæreelementene 128 har en profil som mulig-gjør utforming av en motsvarende profil i plankens 160 overside, vil det dessuten være nødvendig at kutterens aksialposisjon kan justeres eksakt, slik at profilen utformes i den ønskede posisjon i plankens overside. Denne aksialforskyvning tilveiebringes ved dreining av justeringsskruen 148 som på grunn av gjengenes inngrep i den gjengede utboring i endetappen 112 vil bevirke at

kuttehodet forskyves over en ønsket distanse i aksialretning.

Også ved denne justering løsnes bolten 140 ved hjelp av spaken

144 innen justeringen foretas og denne bolt trekkes atter til etter fullført aksialjustering. Denne aksialjuster ing kan ut-føres uten at høydejusteringen derved forandres, da snekken og snekkehjulet er selvlåsende. Høydejusteringen utføres uten at aksialjusteringen derved forandres, da snekkehjulshylsen 118, kutterakselen 112 og justeringsskruen 148 følger hverandre under dreiningen på grunn av kilen 134.

Den ovennevnte høydejustering av kutteren foregår ensartet over kutterens totale lengde som følge av at akselens 106 endepartier ved hjelp av hylsene 116 og 118 er opplagret med eksakt samme eksentrisitet. Høydejusteringen kan utføres innenfor et område av 2r, hvor r er avstanden mellom senteret i hyl-senes 116 og 118 utboringer og senteret i disse hylsers mantel-flater. Det er derved av betydning, særlig ved overkuttere, at det med relativt stor nøyaktighet kan bestemmes i hvilken grad en viss dreining av snekken motsvares av en vertikalforskyvning av kutteren loddrett på fremføringsretningen 164. Dette er mu-liggjort ved hjelp av en ytre, sirkelformet skala som er vist i fig. 13 og 14. Skalaen 170 er, som vist, forsynt med de nød-vendige tall og er anbrakt på den side av snekken som er vendt utad. Skalaen 170 kan også være inngravert i skivens 170 mantel-flate loddrett på tegningens plan. Når snekkehjulet roterer en omdreining vil kuttehodets 102 rotasjonssentrum, som vist i fig. 14, forskyves langs en sirkel med radius lik r. Det totale reguleringsområde i vertikalretning vil følgelig være lik 2r, som nevnt i det ovenstående. Antallet av delestreker på skalaskiven 170 er fortrinnsvis et heltallig multiplum av r. Problemet i denne forbindelse -er å definere de vinkler <Xn i

fig. 14 som skalaens 170 radielle delestreker skal danne med vertikallinjen 174, for å angi kutterens maksimums- og minimums-høyde i forhold til arbeidsplanet.. Det antas at det ønskede antall delestreker i skalaen på begge, sider av vertikallinjen 174

er lik k", og at lengden av hver forskyvningsenhet i vertikalretning, motsvarende forskyvningen mellom to delestreker, er lik a. Følgelig er a.k = 2r. Da hver vertikal forskyvningsenhet motsvares av to delestreker som er beliggende på hver side av skalaskivens linje 174, vil vinkelen ^ ligge mellom 0 og 180°. For

^ mellom 0 og 90° kan følgende uttrykk utledes ved enkle, trigonometriske betraktninger:

For -s.n mellom 90° og 180° kan følgende uttrykk utledes på lignende måte:

For vinklero\n mellom 0 og 180° fremkommer følgelig nedenstående uttrykk:

Skalaene i fig. 10 og 11 er tegnet med r = 5 mm og a = mm. Følgelig er k = 20.

Delestrekenes endepunkter i skalaskivens omkrets

kan også bestemmes ved å trekke parallelle korder med innbyrdes samme avstand i den sirkel som omgir skalaskiven i et antall som motsvarer det ønskede antall vertikale forskyvningsenheter. Det er i fig. 14 trukket tre slike korder loddrett på linjen 174.

Skalaskivens 170 høydejustering avleses ved et fast merke 176 på bærelageret 130. Den skalaskive som er vist i fig. 13 og 14 er dessuten forsynt med en indre, lineær skala 178. Denne skala er bestemt for avlesning av kutterens aksialforskyvning ved dreining av reguleringsskruen 148. Intervallet mellom to delestreker kan derved f.eks. motsvare en aksialforskyvning av 0,1 mm, og hvis f.eks. reguleringsskruen 148 har en stigning på 2 mm blir skalaen inndelt i 20 like deler. Aksialforskyv-ningens lengde bestemmes ved det antall av skalaens 178 delestreker som passeres av en viser 180 som er montert på regule-ringsskruens 148 låsring 152.

Det er ønskelig i forbindelse med konvensjonelle, flerskjærs høvlemaskiner at det er mulig å fremstille enhver dimensjon opp til en tykkelse på ca. 100 mm hos det ferdighøv-lede materiale. Det er innlysende at dette ikke er mulig ved anvendelse av de eksenteranordninger som er beskrevet i det ovenstående, idet disse anordninger vil være for tungvinte. Tre-materialets tykkelse bestemmes av overkutterens høyde over frem-føringsplanet. Problemet kan løses ved anvendelse av underlagsskiver for bærelagrene, som vist i fig. 15 og 16, som er forsynt med utsparinger for de forankringsbolter som er ført gjennom utboringene 156 og 158 i bærelageret. Disse underlagsskiver har forskjellig tykkelse, som vist i fig. 15. Dersom den totale høy-deforandring som kan tilveiebringes ved hjelp av eksenteranord-ningen er lik 2r, som tidligere nevnt, er bærelageret dimensjo-nert slik at det uten anvendelse av underlagsskiver er mulig å oppnå den minste høvletykkelse Tm±n som maskinen er bestemt for. Uten underlagsskiver vil det følgelig være mulig å høvle alle dimensjoner mellom Tm^n og <T>m^n<+> 2r. Det første sett underlagsskiver må derfor ikke være tykkere enn at dimensjonen Tm^n + 2r med sikkerhet kan oppnås når kutteren befinner seg i sin nedre posisjon. Det er derfor hensiktsmessig at det første sett underlagsskiver har en tykkelse på t-^ = r-x, hvor x i denne forbindelse uttrykker en relativt liten dimensjon, f.eks. 0 - x - 3 mm. Grenseområdet for x er avhengig av den ønskede grad av nedsliping av kutteelementenes skjæreegger i overflaten, som kan foretas uten derved å nødvendiggjøre fjerning samt flytting utad av kut-teelementene fra kutterens sentrum. Det neste sett underlagsskiver har en tykkelse på t2 = 2t-^. Ved anvendelse av disse to sett underlagsskiver, enkeltvis eller parvis, er det således mulig å høvle alle tykkelser opp til Tm^n+ 2r + 3t^. Det neste sett underlagsskiver bør følgelig ha en tykkelse av t2 = 4t^ = 2t2> Det nte sett vil følgelig ha en tykkelse på tn = 2tn_-|_.

Systemet med underlagsskiver kan ved første betrakt-ning synes unødvendig komplisert, men det vil ved en nærmere ana-lyse fremgå at systemet frembyr vesentlige fordeler. De kostbare styrerammer som ved konvensjonelle høvlemaskiner er anordnet på bordets overside, vil bortfalle. Dessuten elimineres den motsvarende styreanordning, samt dert ramme hvori overkutteren og den dreibare aksel er anbrakt. Videre elimineres de ulemper som for-årsakes av støv og spon, som trenger inn i sporene i disse førin-ger. Slik inntrengning av spon og støv kan ofte nødvendiggjøre demontering av maskinelementene for rengjøring og smøring. Ved høvler av den aktuelle type, dvs. eksporthøvler, er det tilstrekkelig at Tm^n antas = 7 mm. Hvis det derved velges r = 5 mm og x = 1 mm, vil dette resultere i at t-^ = 9 mm, som nevnt i det ovenstående. Ved hjelp av det sett underlagsskiver hvis tykkelse er lik t^, er det deretter mulig å høvle alle trematerialer til en ferdig tykkelse mellom 16 mm og 26 mm, i henhold til det ovenstående.

Som regel vil i det minste 90% av høvlemaskinens totale driftstid medgå ved bearbeiding innenfor dette tykkelses-område, og det vil følgelig bare sjelden være nødvendig å skifte underlagsskiver. Videre er det vanlig at skjæreelementene fjer-nes ved overgang fra en dimensjon til en annen, samtidig med at kutteren eller kuttehodet demonteres fir sliping. Dersom det i et slikt tilfelle er ønskelig å skifte underlagsskiver, kan dette lettvint utføres når kutteren er demontert. Ved justering av overkutterens posisjon over transportplanet kan det ved konvensjonelle høvelmaskiner forekomme at operatøren i viss grad løsner de kiler som regulerer føringsklaringen for å lette justeringen. Derved kan støv og spon som har trengt inn i sporene bevirke at reguleringsanordningen fastlåses. Dette kari i sin tur medføre at kutteren under drift heller nedad mot det ene endeparti, hvorved det oppstår defekter i det høvlede trevirke. Ved hjelp av systemet med underlagsskiver vil også slike defekter elimineres.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til

de utførelsesformer som er beskrevet i det ovenstående, samt

vist på tegningene, idet den kan modifiseres innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav. Som tidligere omtalt er oppfinnelsen egnet for anvendelse ved alle former for kuttere og følgelig også ved underkuttere og vertikalt plasserte kuttere, samt gene-relt ved roterende skjæreverktøy.

De fordeler som oppnås ved at lagrene er innebygget

i kutterhodet og at akselen ikke behøver å være dreibar, vil være innlysende. I motsetning til konvensjonelle kuttehodekon-struksjoner vil kuttehodet i henhold til den foreliggende oppfinnelse fylle flere funksjoner. Det er delvis et kuttehode, delvis en remskive og delvis et lagerhus. Denne roterende enhet vil følgelig være godt avbalansert. Samtlige reguleringsanord-ninger er enkle og lett tilgjengelige. En annen åpenbar fordel er knyttet til slipeprosessen, dersom det anvendes rette kutteskjær. Da kuttehodet lett kan demonteres, er det ikke nødvendig å løsgjøre kutteskjærene ved alle etterslipinger, idet skjærene kan slipes mens de befinner seg på sine plasser i kuttehodet, med den deling som kuttehodet har mellom skjærene, hvorved kuttehodets sanne rotasjonssentrum likeledes danner sentrum for slipeprosessen. Derved reduseres risikoen for slagskader i det behandlede virke

til et minimum, fordi alle kutteskjær har stort sett nøyaktig like skjæresirkler. Dette er av stor betydning ved trefored-lingsmaskiner som opererer med høye fremføringshastigheter.

Det skjæreverktøy som er beskrevet i det ovenstående, samt vist i tegningene, er i første rekke bestemt for trefored-lingsmaskiner. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til den beskrevne utførelsesform, men kan forandres innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (11)

1. Regule ringsanordning for kutter i f.eks. høvelmaskin, ved hvilken kutterlegemet er utformet med remskiver (4,104) og er roterbart lagret på en ikke roterende aksel (6,106) som bæres i lageret (13,14,134) ved den ene eller ved begge ender (10,12, 110,112) av maskinens stativ, eller i en opphengningsanordning i dette, og hvor kutterens skjæresirkel er eksentrisk i forhold til lagrene, karakterisert ved at akselen (6,106) ved den bårede enden eller endene (10,12,110,112) er vridbart lagret i maskinens stativ (13) eller i lagringsrammen (138) på eksentrisk måte i forhold til kutterens (2) geometriske rotasjonsakse, slik at når kutteren roterer muliggjøres en tvangsvis innstilling av kutteren eller kutterne på tvers av den geometriske aksen, hvorved avstanden mellom den geometriske aksen og et plan utenfor kutterens (2) eller kutternes skjæresirkel endres like meget langs kutterens hele lengde, og ved at nevnte ende eller ender (10,12,110,112) av den ikke roterende akselen er stillbart forskyvbar(e) i aksial retning.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert ved at nevnte ende eller ender, ved hjelp av en eksentrisk akseltapp eller eksentriske akseltapper (10,12) som er utført-i ett med den ikke dreibare aksel (6), er vridbart opp lagret i rammen.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at akselen (6) er forsynt med bare en enkelt, eksentrisk akseltapp, idet kutter og aksel derved understøttes i sin helhet av denne tapp.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste det ene (10,110) av den ikke-dreibare aksels endepartier er forsynt med en gjenget utboring som strekker seg i akselens lengderetning og hvori det er inngjenget en reguleringsskrue (26,148) som er uforskyvbar i lengderetning i forhold til rammen, idet akselen derved er aksielt for-skyvbar.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver ende (110,112) av den ikke-dreibare aksel (106) er forsynt med en hylse (118,116) med en eksentrisk utboring (120) hvori akseltappen (110,112) er innført, idet hylsen er vridbart opplagret i rammen (138) og idet den ene (118) av hylsene som fungerer som justeringshylse, er utstyrt med en anordning (12 4,146) for vridning av hylsen i rammen, samt idet hylsene er anordnet slik ved de respektive akseltapper at avstanden mellom kutterens rotasjonsakse og et plan utenfor kutterens skjæresirkel forandres ensartet over kutterens totale lengde, når justeringshylsen dreies.

6. Anordning som angitt i krav 5,karakterisert ved at begge hylser (110,112) benyttes ved hvilket som helst av den ikke-dreibare aksels endepartier.

7. Anordning som angitt i krav 5,karakterisert ved at dreieanordningen består av et snekkedrev (124, 146) som danner en forlengelse av justeringshylsen.

8. Anordning som angitt i krav 7, hvor den ikke-dreibare aksel (106,110,112) er horisontal, karakterisert ved at vinkelen mellom horisontalplanet og et skjærende plan (132) gjennom bærelagrene og de deksler (130,138) som ligger an mot hylsene (116,118) er større enn 45° og mindre enn 90°, fortrinnsvis mellom 55° og 85°, idet snekkedrevets (124,146) snekke (146) derved strekker seg parallelt med dette plan gjennom juste-ringshylsens lagerkonsoll.

9. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter en sirkelformet innstillingsskala (170) som er ikke-dreibar i forhold til hylsene (116,118) og som, ved dreining av justeringshylsen,. angir kutterens forskyvning loddrett på et plan, parallelt med rotasjonsaksen og idet skalaens delestreker er anordnet i overensstemmelse med en cosinus-funksjon.

10. Anordning som angitt i krav "^karakterisert ved at skalaens delestreker er synlige i en retning loddrett på den ikke-dreibare aksel.

11. Anordning som angitt i krav 1, hvor akselenden eller -endene er vridbart opplagret i bærelagre i rammen og hvor disse bærelagre er demontert anbrakt i rammen, karakterisert ved at det er anordnet et sett underlagsskiver for te hvert bærelager, hvor den n skive i settet har en tykkelse av tn = 2tn_^ , idet t^ - 2r - x, hvor 0 - x - 3 mm og r er radien i den sirkel som beskrives av kutterens rotasjonsakse når den eksentrisk opplagrede del dreies en omdreining i lagerkonsollen.