NO137864B - Oljeblanding omfattende en voksholdig tung petroleumfraksjon og inneholdende makrokrystallinsk parafinvoks - Google Patents

Description

Foreliggende'oppfinnelse angår en oljeblanding omfattende en voksholdig tung petroleumfraksjon og inneholdende makrokrystallinsk parafinvoks.

For-å gjøre tunge petroleumsfraks joner slik som råolje, restbrenselsolje, smøreolje og vakuumgassolje som har et hellepunkt på mellom ca. 4>4 og 54)4° °g et innhold av makrokrystallinsk voks (parafinvoks) på mellom 4 °g 15 vektprosent egnet for transport og bruk, er hellepunkter i størrelsesorden 10°C og mindre fordelaktige. Denne reduksjonen av hellepunktet oppnås ofte ved bruk av hellepunktdepressorer. Imidlertid er mange av hellepunktdepressorene som er effektive for ikke-voksholdige brennstoffer, f.eks. kopolymere av dodecyl og odadecyl metakrylater og interpolymeriske polymere av alkylakrylater, hvori en

vesentlig andel av alkylgruppene, dvs. mer enn omkring j3% inneholder mer enn 24 og mindre enn 20 karbonatomer og/eller er forgrenede kjeder, relativt lite effektive. Således'er det et sta-dig behov på dette område for å finne rimelige hellepunktdepressorer som er effektive med henblikk på å senke hellepunktet for voksholdige petroleumfraks joner med høyt hellepunkt.

Det er nå oppdaget at hellepunktet for voksholdige tunge petroleumfraksjoner rimelig og effektivt kan reduseres og oppfinnelsen omfatter således en oljeblanding omfattende en voksholdig tung petroleumfraks jon med et hellepunkt mellom 4 °g 55°^ og inneholdende mellom 4 og 15 vekt-% makrokrystallinsk parafinvoks, en oljeblanding som karakteriseres ved at den som hellepunkts-reduserende middel inneholder 0,01 til 3 vekt-% av et interpolymerisk poly(n-alkyl-akrylat) med entnolekylvekt mellom 3000 og 100.000 og hvis n-alkylgrupper har minst l8 karbonatomer, der minst 70.vekt-% av nevnte n-alkylgrupper har fra 20-24 karbonatomer omfattende mellom 2 og 65 vekt-% C2Q-alkyl, mellom 18 og 65

vekt-% C22-alkyl og mellom 8 og 35 vekt-% C^-alkyl.

Fra teknikkens stand skal det nevnes britisk patent nr. 1.1-97--474 der det generelt beskrives innarbeidelse av et vidt spektrum av polymerer i et vidt spektrum av hydrokarbonoljer. Polymerene som nevnes omfatter ikke bare polyakrylater, men også homopolymerer av vihylestere og kopolymerer av vinylestere med fumarsyreestere.

Som nevnt ovenfor angår foreliggende søknad bruken av visse spesielleakrylater, mens det britiske patent beskriver ikke bare slike akrylater, men også tilsvarende metyl-, etyl- og pro-pylsubstituerte akrylater.

Videre kan alkylgruppen i estrene ifølge det briti. ske patent inneholde fra l8 til 34 karbonatomer. I britisk patent nr. 1.154-966 beskrives en senkning av hellepunktet for rest- og destillat-brenselsoljer inneholdende voks ved bruk av akrylater og metakrylater med akrylgrupper rned 18 eller flere karbonatomer. Her foreslås imidlertid intet hva angår spesielle interpolymeriske stoffer, nemlig slike som er vesentlige ved foreliggende oppfinnelse.

Britisk patent nr. I.l6l.l88 beskriver også polymerer som benyttes som hellepunktsdepressorer, men også her på en meget vid måte. Polymerene er ikke begrenset til akrylater, og det er ingen spesifikk nevnelse av den spesielle type alkylgrupper i polymerene .

Generelt er det således viktig å merke .seg viktigheten av molekylvektsområdet og alkylkjedelengden slik den beskrives ifølge forel iggende oppfinnelse Det er funnet at stoffer som ellers er meget like,men som mangler de spesielle egenskaper som er angitt ifølge foreliggende oppfinnelse ikke er effektive med henblikk på å redusere hellepunktet for voksholdig tung petroleum.

Likeledes er det funnet at de stoffer som benyttes ifølge oppfinnelsen ikke er effektive for reduksjon av hellepunktet for andre typer petroleumfraks joner som i seg selv er heller like de som behandles ifølge foreliggende oppfinnelse.

Med andre ord er reduksjonen av hellepunktet som oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse en spesifikk virkning og ikke en

■ generell virkning. Det er således ikke mulig å forutsi at spesielle stoffer vil være virksomme hellepunktsdepressorer for spesielle petroleumfraksjoner.

Interpolymerene oppnås ved standard polymeriserings-teknikker slik som polymerisering av alkylakrylat monomerene i nærvær av en.akrylat polymeriserings-katalysator, f.eks. azo-katalysatorer slik som azobisiso.butyronitril i henhold til US' patent nr. 2.471*959 eller de godt kjente peroksyd-katalysatorer slik som benzoylperoksyd og lauroylperoksyd ved bruk av kata-lytiske mengder på mellom 0S1 og 5"vekt-%. Polymeriseringen' gjennomføres vanligvis ved-en temperatur på mellom 10 b<g> 65,<6>°C, helst 26,7 til 37>8°c ved bruk av en nitrogenatmosfære for å for-hindre oksydasjon av azobisisobutyrnonitril-katalysatoren. Under polymeriseringen tas det normale periodiske prøver for bestemmelse av refraksjonsindeksen (RI). Polymeriseringsreaksjonen fortsettes inntil refraksjonsindeksen forblir relativt stabil. Reaksjons-tiden er vanligvis mellom 1 og 10 timer.

n-alkylakrylat-monomerene hvorfra poly(h-alkylakrylat)-interpolymer-produktene oppnås, fremstilles ved standard for-estringsteknikker ved reaksjon av akrylsyre med n-alkanol-blandinger., hvori de reaktive n-alkanoler i nevnte blanding har minst l8 karbonatomer, og hvori minst 70 vekt-% av n-alkanol blandingen har fra 20 til 24 karbonatomer og G^q til G2^-gruppen består av mellom 2 og.65 vekt-% eicosanol, mellom 18 og 65 vekt-% docosanol og mellom 8 og 35 vekt-% tetrakosanol. En egnet kilde for.alkohol-blandinger er alkoholene som er kommersielt oppnåelige und-er betegnelsen "Alfol". Disse blandinger er urene blandinger som som hovedandel, -dvs. mer enn 50 vekt-%, inneholder n-alkanoler med forskjellige kjedelengder, og hvor resten er hydrokarbon, ketoner og sterisk hindrede ikke-reaktive alkoholer. Typiske analyser av to egnede eksempler på "Alfol"-alkoholer er angitt nedenfor:

Bruken.av alkohol som angitt for å fremstille polyakrylatet med de n-alkylgruppe-områder-, som er angitt, er vesenHige for virksomheten av hellepunktsdepress.oren i de voksholdige olje-blandinger ifølge oppfinnelsen. Hvis alkoholen som benyttes ikke ligger innenfor d.et angitte kjedelengde-område og/eller kjede-struktur, fremstilles det polyakrylater som ligger utenfor de angitte grenser og som enten, ikke .er virksomme eller som .er relativt lite virksomme med henblikk på. å senke hellepunktet for de angitte voksholdige oljer.

En standard metode for fremstilling av akrylatmonomer for produktet ,,er . omsetning (forestringjav alkohol-blandingen med akrylsyre i nærvær av en forestringskatalysator slik som p-toluen-sulfonsyre og en polymeriser-ings-inhibitor, f.eks. hydrokonon, . .helst i nærvær av et aceotropt middel- for vannf jerning, sliK som benzen. Forestringen gjennomføres f.eks. ved en temperatur mellom . 87,8°C og 93>3°c>°S den fortsettes inntil, den mengde av vann bi-produkt som er fjernet- over. topp antyder at forestringen i det vesentlige er ferdig-.

Eksempler på voksholdige tunge petroleumfraksjoner iflg. oppfinnelsen er som' følger:

Tung rest- brenselolje:

De voksholdige tunge rest-brenseloljer som omfattes av oppfinnelsen har en prosentandel av restbestanddeler i motsetning til destillat-brenseloljer som ikke har restbestanddeler. Petroleum restbestanddelene ifølge oppfinnelsen har vanligvis et hellepunkt på opptil 37,8°C eller mer og et innhold av makrokrystallinsk parafinvoks i størrelsesorden 4 til 35 vekt-%. Mengden av restbestanddeler i basisbrensels-sammensetningene ifølgé oppfinnelsen kan variere innen vide grenser, f.eks. opptil 100 volum-%, men er vanligvis mellom 25 og 75 volum-% av den totale brenselolje-mengde. Restbestanddelene kan oppnås som en rest ved destillasjon av råolje ved temperaturer mellom ca. 205 og 565°C> enten under atmosfæriske trykk eller under redusert trykk (f.eks. mellom 15

og 76O mm Hg) og kan oppnås som rester som oppnås ved termisk eller katalytisk krakking. Som rester har disse produkter-vanligvis et så høyt voksinnhold, dvs. større enn 15 vekt-%, at tilsetningen' ;av hellepunktdepressorer ikke -er virksom for å senke hellepunktet til et ønsket nivå. Derfor er det nødvendig til disse voksholdige restråstoffer å tilsette petroleumtilsetnings-råstoffer slik. som petroleumrester med lavt voksinnhold (1 til 10 vekt-%) eller petroleum-destillater med et kokepunkt på mellom 150 og 455°C> slik som gassoljer og flash-destillater. Disse råstoffer (hvis

de benyttes) bør være tilstede i tilstrekkelige mengder til å sikre et innhold av makrokrystallinske parafinvoks i det ferdige produkt på mellom 4 °g .15 vekt-%, helst mellom 5 og 10 vekt-%. Disse stoffer som tilsettes utgjør vanligvis mellom 25 og 75 volum-% av. den ferdige oljeblanding.

Rest- smøreolje:

Den voksholdige type av råstoffer på basis av rest-smøreol je er petroleum-smøreolje med et hellepunkt på mellom ca.

- 4»4 og 54>5°C °g en kinematisk viskositet på mellom 5 og-70 cs

ved 9°>5 9°C) hvilke inneholder mellom ca. 4 og 15 vekt-% av et

makrokrystallinsk parafinvoks. De voksholdige smøreoljer dannes ved destillasjon av et.råolje-råstoff- som inneholder makrokrystal-.linsk parafinvoks opp til en -temperatur mellom 204,4 °g 343>3°C ved atmosfærisk trykk eller ekvivalente temperaturer ved redusert trykk, deretter deasfaltering (hvis den inneholder asfalt-stoffér) ved hjelp av dppløsningsmidler av den resulterende voksholdige restoljef raks jon og gjenvinning av den voksholdige rest-smøreol je-baserte fraksjon, fri for asfaltstoffer, som resulterende produkt.

Den voksholdige type av vakuum gassolje baserte råstoffer har et.'makrokrystallinsk voksinnhold på mellom ca. 0,5 og

10 vekt-%,. ét. hellepunkt på mellom ca. -15>6'og J1, 8°C, et atmosfærisk, kokepunkt-på mellom ca. 315v6 og 593>3°C» en API spesifikk vekt på mellom ca. 20 og 30 og stammer vanligvis fra destillasjon av lette råoljer slik som arabiske lette råoljer ved trykk fra '0,05 til 0,2 atmosfærer.

Som basis-bestanddeler kan det benyttes et vidt.spektrum av råoljer som inneholder makrokrystallinske parafinvoks.

Hellepunktsdepressorene ifølge oppfinnelsen er spesielt viksomme i voksholdige råoljer med et hellepunkt på mellom 10 og 51,7°C 'og et voksinnhold mellom ca. 4 til 15 vekt-%. Et eksempel på en slik råolje er en Nord-Afrikansk råolje med betegnelsen Amna-råolje med et gjennomsnitlig voksinnhold på ca.,14 vekt-% og et gjennomsnittlig hellepunkt på omkring 21,1°C. Innenfor uttrykket "råolje som inneholder makrokrystallinsk parafinvoks" ligger også blandinger av råoljer, hvori en eller flere bestanddeler kan ha-hellepunkt og voksinnhold utenfor det ovenfor angitte område, men der den resulterende blanding "selv ligger innenfor det ovenfor angitte voksinnhold og hellepunktsområde. F.eks. gir en arabisk lett råolje med et gjennomsnittlig voksinnhold på omkring 0,9 vekt-% og et gjennomsnittlig hellepunkt på omkring -34j4°G, blandet med en Nord-Afrikansk voksholdig råolje (f.eks. "Nafoorax") med et gjennomsnittlig hellepunkt på omkring 29,4°? og fet gjennomsnittlig voksinnhold på ca. 19 vekt-% eller blandet med en indo-nesisk voksholdig råolje (f.eks. "Minas")med et gjennomsnittlig hellepunkt på.ca. 43'3°C og et voksinnhold på-ca. 25 vekt-%, når bestanddelenes andeler justeres, en resulterende voksholdig råolje med et hellepunkt på mellom 10- og 51>7°C og et voksinnhold på mellom 4 og 15. yekt-%.

•Når yoksinnholdet i råoljebasisen er vesentlig'over

15 vekt-%, forhindrer den relativt store voksmengde at poly(n-alkyl-akrylatene) funksjonerer riktig og når voksinnholdet er vesentlig under 4 vekt-% er det utilstrekkelig voks for at poly(n-alkyl-akrylatet) skal bevirke en vesentlig forandring i hellepunktet.

Konsentrasjonen i hvilken polyakrylåtehe" innarbeides i den tunge•petroleumfraksjonsbåsis vil variere.sterkt, da den er avhengig av arten og kvaliteten på basisfraksjonen - og graden av hellepunktdepresjon som er-ønsket., Hellepunktssenkende virkning oppnås noen ganger i mengder på helt ned til 0,01 vekt-%,. og mengder på opptil 3 vekt-% er vanligvis tilstrekkelig. Vanligvis inneholder de voksholdige basisfraks joner mellom 0,04 og 0<5 5 vekt-fo polyakrylater. For å lette blanding av polyakrylatet inn i petrole.umbasisen kan polyakrylatet fortynnes med et oppløsnings-, middel slik som en lett gassolje med en kinematisk viskositet, tes) på mellom 2 og 4 ved 37,8°C for å danne et smøreolje-konsentrat med mellom 10 og 50 vekt-% polyakrylat.

Ved fremstilling av oljeblandingene ifølge oppfinnelsen er det vesentlige at- polyakrylat-hellepunksdepressoren til-føres til■basisfraksjonen ved en temperatur ■ over-oppløsnings-punktet for den makrokrystallinske parafinvoks-bestanddel. Vanligvis er det nødvendig med temperaturer på 93 > 3°^ ©Her mer. Hvis polyakrylatet bringes i kontakt med voksbestanddelen-ved en temperatur vesentlig under oppløsningspunktet for en vesentlig andel av voksen, oppnås det liten eller ingen hellepunktssenkende virkning med polyakrylatet.

Ved formulering av oljeblandingene ifølgeoppfinnelsen blandes polyakrylatet først, hvis det benyttes en. voksholdig tilsetning, med denne tilsetning, helst ved en forhøyet temperatur på f. eks. méllom 37 >8 °g 65,6°C og polyakrylat-destil"..:.': blandingen iblandes deretter den voksholdige petroleumbasis-bestanddel ved en temperatur over oppløsningspunktet for voksbestanddelen, f. eks. 93>3°C- Alternativt kan polytaTkylakrylatet) iblandes i den voksholdige petroleumsfraks jon i -sin helhet ved en temperatur over oppløsningspunktet for voksbestanddelen, fulgt av iblanding av tilsetningen.

De følgende illustrerende eksempler skal forklare oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1

Dette eksemp^x viser fremstillingen, av poly(n-alkylakrylat) hellepunkt-depressorene.

Det ble fremstilt monomerisk alkylakrylat av tre alkoholer. Alkoholene A og B er innenfor rammen av oppfinnelsen og alkohol C er tatt med for sammenligningens skyld. Disse alkoholer hadde følgende sammensetninger:

De chargerte stoffer i monomerprosessen er.som følger:

Hele den ovenfor angitte charge, bortsett" fra akrylsyren, ble smeltet sammen under nitrogen ved 60°C. Akrylsyren ble deretter tilsatt under omrøring, og blandingen ble bragt til tilbakeløpstemperatur med en temperatur i blandingen på over yO°C. Nitrogen ble tilført under overflaten av den flytende reaksjons-blanding i en mengde på omtrent 4-0 til 45 ml/min. etter hvert som reaksjonsvannet azeotropt ble-destillert av ved en tilbakelø<ps>-hastighet på 4-ml/min. Omtrent 96$ av den.teoretiske mengde vann ble fjernet iløpet av. 1-2 timer, og alt vannet ble f jernet -iløpet av 21 timer. Benzen ble fjernet ved å strippe produktet til 15 mm kvikksølytrykk ved en temperatur i blandingen på omkring l60°C.

Fysikalske data for monomerproduktet er som følger: -•

De ovenfor -fremstilte monomere ble londerkastet polymerisering for å danne de respektive poly-(n-alkylakrylat) hellepunkt depressorer. fremgangsmåten som .ble benyttet var som følger: tre separate forsøk ble ,200 g monomer oppvarmet ti^. 85°G iløpet av 20 minutter, -mens renset nitrogen ble .tilført reaksjonssystemet i en mengde på 120 ml/min. Nitrogenstrømmen ble deretter redusert til 40 ml/min-.. og 4 g azobisisobutyronitril . ble tilsatt. Reaks jonsblandingen ble omrørt, og avlesninger av refraksjonsindeksen for blandingen ble foretatt med mellomrom på en-halv"time, og reaksjonen ble fortsatt inntil refraksjonsindeksen var konstant, dvs. - 3 -enheter i den fjerde desimal. Den totale reaksjonstid som var nødvendig var omkring 3 timer.

Produktet ble avkjølt og analysert og de resulterende polyakrylater ga den følgende analyse:

Det resulterende polyakrylatprodukt ble, fortynnet med en lett hydrokarbonolje med et hellepunkt på ca. ;-17,8°C og. en kinematisk viskositet ved 37>8°C på omkring 3 •'for å oppnå en 25 vekt-%-ig oppløsning av polyakrylatet.

Typiske forsøk med konsentratet inneholdende-25 vekt-% polyakrylat var som følger:

Eksempel 2

I dette eksempel-foretas.det en sammenligning mellom polymerer A og. B som- ligger innenfor oppfinnelsens ramme., og et polyakrylat C som er lik de stoffer. som.benyttes ifølge oppfinnelsen, men hvis karakteristika ■ ligger utenfor ■ de., områder som er angitt. Selvom alkylgruppen- i. polymeren G inneholder et antall karbonatomer som-ligger innenfor de områder som gjelder ifølge oppfinnelsen, er mer enn 59 f° av disse.alkylgrupper forgrenede i stedet for rettkjedede alkylgrupper, og det.fremgår at slike stoffer ikke er virksomme for å redusere hellepunktet for brensels-oljen.

Brenselsolje som ble benyttet var en tung, voksholdig rest brenselsolje som besto av 50 vJ_um-% vakuum petroleumrest som inneholdt makrokrystallinsk voks og 50 volum-% av en ikke-voksholdig<:>hydrobehandlet gassolje med et kokepunkt på mel<l>om.204,4 °g. 344,4°C, en spesifikk vekt (API) på 35,3'og'et hellepunkt på omkring -20,5°C. Den resulterende basis brenselsoljesammensetning hadde følgende egenskaper:

Ved fremstillingen av de polyak rylat-holdige rest-brenselol je-sammensetninger bie følgende fremgangsmåte benyttet: Petroleum-vakuum-voksresten ble oppvarmet til 93>3°C> under omrøring i en halv time, iløpet av hvilket tidsrom poly- akrylatehe som var fremstilt i Eksempel 1 ble tilsatt. Deretter ble den hydrobehandlede gassoljen iblandet blandingen ved 6'5,6°C, fulgt av omrøring ved 68,'3°C'i ytterligere en halv time. Effektiviteten for de. tre polyakrylater (PAA) (henholdsvis Apg-Bog sammenligningsforbindelsen C).som var fremstilt i Eksempel 1 med henblikk på senkning av hellepunktet for den voksholdige, rest-brenselol je er angitt nedenfor i den ..følgende tabell..

Eksempel• 3

Dette eksempel viser viktigheten av å tilføre polyalcry-lat-hellepunkt-depressoren ved en temperatur over .oppløsnings-punktet for voksbestanddelen i basis-brennstoffet.

Det voksholdige rest-basis-brennstoff (BF) var det som er beskrevet i Eksempel 2, og polyakrylatet (-PAA) var polyakrylatet A-fra Eksempel 1. Det ble foretatt to blandingsforsøk. Forsøk 1 ble-gjennomført ifølge oppfinnelsen og forsøk 2 er en sammen-, lignende blanding'.

Ved iblanding av poly-(n-alkylakrylatet) i rest-brenseloljen i forsøk 1 iflg. oppfinnelsen ble polyakrylatet A iblandet brenseloljen if.ølge den fremgangsmåte som er angitt i eksempel 2, dvs. med tilførsel av polyakrylatet til den-voksholdige vakuumrest ved 93>3<G>C> fulgt av tilsetning a-v gassoljebestanddelen av rest-brenselol jen ved 65,6°C og deretter -igjen fulgt av omrøring av'den resulterende blanding ved,57,2°C.

I, det sammenlignende forsøk 2 ble akrylatet A tilført

-gassoljefraksjonen ved 93>3°c °S derette1" ble den.voksholdige vakuum-restbestanddel iblandet den resulterende blanding ved 65,6°C, noe som er vesentlig-under oppløsningstemperatu-ren for voksbestanddelen. Blandingen ble omrørt ved 57>2°G. De oppnådde "forsøksdata og resultater er angitt nedenfor:

Eksempel 4»

Dette eksempel viser selektiviteten for P-AA med henblikk på petroleumbasis-fraksjonen som effektiv hellepunktsdepressor og.også viktigheten av Iblandingen av polyakrylatet til resbrenseloljen over oppløsningspunktet for den makrokrystallinske parafinvoks-bestanddel.

Dette eksempel viser at hellepunktet for to typer brenselolje, antydet-med BF-4 med.for høyt voksinnhold og BF-6 med for lavt voksinnhold, ikke vesentlig reduseres ved innarbeiding av polymerene som anvendes ifølge oppfinnelsen. Når imidlertid de to typer brenseloljer blandes, reduseres hellepunktet.

Det ble således prøvet tre basisoljeblandinger for å bestemme den hellepunktsenkende virkning av polyakrylatet A som var fremstilt i Eksempel. 1. Den første prøvede brenselolje., angitt som BF-4-5 ér en 343>3°C (atmosfærisk trykk), petroleumrest av en Nord-Afrikansk råolje. Denne rest har et voksinnhold på l6,8 vekt-%. Den neste basis brenselolje som ble prøvet er kalt BF-6 og er en 343>3°C (atmosfærisk trykk) rest av en arabisk råolje med et makrokrystallinsk parafinvoksinnhold på omkring 2-vekt-%. En tredje blanding som ble prøves er en 60/40 volum-% blanding av BF-4 og BF-6 og er en voksholdig tung rest-brenselolje-basis ifølge oppfinnelsen med-et voksinnhold på 13 vekt-% og en SUS-viskositet på 65,6°G på 59O. Sammensetningen av 60 BF-4/40 BF-6 basisbrenselolje ligger innenfor rammen av oppfinnelsen. BF-4 og BF-6 brenseloljer ligger begge enkeltvis utenfor nevnte ramme.

De oppnådde forsøksdata og resultater er angitt..nedenfor:

a.) PAA iblandingstemperatur 93 > 3°^ > dvs. over vpksoppløs-ningspunktet b) PAA iblandingstemperatur 51>7°C> dvs. under.voksoppløs-ningspunktet.

Eksempel 5

Dette eksempel viser andre analoge polymerstoffers ineffektivitet med henblikk på senking av hellepunktet for voksholdige rest-petroleumbrenseloljer.

I dette eksempel benyttes en kopolymer av lauryl- og oktadecyl-metakrylat, en polymer der alkylkjeden er for kort, og det fremkommer av de oppnådde resultater at dette stoff helt og holdent er ineffektivt som depressor for hellepunktet..

Basis-brenseloljen (BF) var den som er beskrevet i Eksempel 2. Hellepunkts-depressorene som .ble prøvet var polyakrylat A og polyakrylat B som var fremstilt i Eksempel 1. Videre ble det benyttet en sammenlignende' hellepunktsdepressor, nemlig polymetåkrylat D. Dette-er et kopolymer av lauryl- og octadecyi-metakrylat som er kopolymerisert i et vektforhold på 4:1 og som har en indre viskositet i benzen ved 25°C på omkring 0,58. De oppnådde data og'resultater'er angitt nedenfor:

Eksempel- 6.

Dette eksempel beskriver blandinger ifølge oppfinnelsen den enestående hellepunktreduserende virkning av polyakrylatene ifølge oppfinnelsen i vakuumgassoljer samt Ineffektiviteten for analoge sammenlignende polymer<s>tof f er-<.>

Det ble benyttet to vakuum-gassolje basis-råstoffer som inneholdt makrokrystallinsk parafinvoks. De stammet fra lette arabiske råoljer og gjenvinnes under vakuum (omkring 0,1 atmosfære) i temperaturområdet 204>4 til 426,7°C. Et av gassoljeråstoffene ble ikke avsvovlet, og dette er betegnet medVGO. Den andre gassolje ble avsvovlet og er betegnet med DVGO. Egenskapene for vakuum-gassolje-råstoffene VGO og DVGO er beskrevet som følger: Egenskaper VGO DVGO

Kinematisk viskositet cs 98>9°G 11,44 Kinematisk viskositet cs 37>8°C - 21,68 Kokepunkt °C atmosfærisk trykk 343»3-537.8 343,3-537,<8 >Vekt-% innhold av makrokrystal-

linsk voks 4,25 2,8l

Svovel, vekt-?6 2,55 0,22 Flammepunkt °C - 187,8

Polyakrylatene A og B fra Eksempel 1 ble tilsatt de ovenfor beskrevne VGO- og DVGO-basis-råstoffer og- blandinger av disse og hellepunktene ble målt. Fremstillingen av.blandingene ble gjennomført ved sammenrøring av hellepunktsdepressorene og basis-råstoffene i omkring en halv time ved omtrent 93>3°C-

De oppnådde forsøksdata og resultater er angitt nedenfor i de følgende tabeller og viser at den sammelignende hellepunkt s.depressor-, polymetakrylat D, så og si ikke hadde noen virkning på hellepunktet for basisoljen, mens polyakrylatene ifølge oppfinnelsen var meget effektive-med henblitt på å redusere hellepunktet :

Eksempel 7

Dette eksempel viser viktigheten av tilførsel av polyakrylatene ved en temperatur over oppløsningspunktet for voksen i

basis-vakuum-gassoljen.

Det ble benyttet polyakrylat A(PAA) fra Eksempel 1 og VGO-basisråstoff som er beskrevet i Eksempel 6. I forsøk 1 ble hellepunktdepressoren iblandet basisråstoffet ved 93,3°G og i for-søk 2 ble.den-iblandet nevnte råstoff ved 32,2°G. De oppnådde forsøksdata- og resultater er angitt nedenfor.

Eksempel■ 8

Dette eksempel viser effektiviteten av det interpoly-meriske poly(n-alkylakrylat) med henblikk'på å senke hellepunktet for en råolje-inneholdende makrokrystallinsk parafinvoks.-Den voksholdige råolje som ble benyttet var "Crude Oil T', en nord-afrikansk råolje med et, gjennomsnittlig hellepunkt på omkring 21,1°G og et innhold av makrokrystallinsk parafinvoks på omkring 14' vekt-% samt "Crude Oil Y", en lett arabisk råolje med et gjennomsnittlig voksinnhold'på omkring 0,9 vekt-% og et hellepunkt på omkring -34>4°C.......

Hellepunktsdepressoren som ble benyttet var polyakrylat-A (PAA) ifølge Eksempel 1.

Polyakrylatet ble irørt råolje-basis-råstoffet ved temperaturer på 51 >7 °g 65,6°C i et tidsrom på én time. De resulterende blandinger ble analysert med henblikk på hellepunkts-reduksjon og gelstyrke.

Gelstyrkeprøven ble foretatt ved at en prøve ble an-bragt i en kold boks over natten ved 1,7 til 2,8oG og ved slutten av denne periode ble prøven bedømt visuelt på fluiditet. Be-dømmelsen er fra 1 til 10. En bedømmelse på 1 (den beste) betyr flytende tilstand, og en bedømmelse på 10 (den dårligste) betyr fast tilstand. OMrådet 1 til-3 angir varierende flytende konsistens og 4 til 9 angir varierende plastisk konsistens. De oppnådde data og resultater er angitt nedenfor i den følgende tabell I.

TABELL I

Bedømmelse av polyakrylat A .(PAA) i voksholdig råolje og. voksholdige råol jeblandinger...

1) Forsøk på en prøve lagret ved romtemperatur i 2 uker.

2) Forsøksprøve i kold boks over natten ved 1,7 til 2,8°G

3) Iblandet ved 65,6°C I time.

4) Iblandet ved 51,7°C 1 time

5) 80/20 volumforhold blandet ved-51,7°C i 1 time

6) PAA tilsatt som 10 vekt-% oppløsning 1 bensin..

Eksempel

Dette eksempel viser viktigheten av å tilføre'polyakrylat-hellepunktdepressoren ved en temperatur over oppløsningspunktet for denne makrokrystallinske parafinvoks-bestanddel i basis-råoljen.

Den voksholdige. råolje er den som er beskrevet i Eksempel 8, og polyakrylatet er polyakrylat A fra Eksempel 1. Det ble benyttet en sammenlignende polymer-hellepunktdepressor, og denne."er angitt som polymetakrylat D, en kopolymer av dodecyl-metakrylat og octadecyl-metakrylat, 'omsatt i ét vektforhold på 4:1 med en indre viskositet for kopolymerproduktet på 0,58 i benzen ved 25°C.

Ved iblandingen av polyakrylatet i råoljen i forsøk 1 (nedenfor) ble 0,075 vekt-% polyakrylat A blandet i "Crude Oil X" ved 26,7°G. I forsøk 3 (nedenfor) ble 0,075 vekt-% polymetakrylat D iblandet i "Crude Oil X" ved 65,6°C. De oppnådde forsøksdata og resultater er angitt nedenfor:

Eksempel 10

Dette eksempel viser rest-smøreolje-sammensetninger ifølge oppfinnelsen, den enestående hellepunktreduserende virkning for polyakrylatene ifølge oppfinnelsen, samt ineffektiviteten av analoge sammenlignende polymerstoffer.

Det ble benyttet fire prinsipielle råstoffer på basis av restsmøreolje, inneholdende makrokrystallinsk parafinvoks.

De var som følger:

Voksholdig smøreoljebasis råstoff Beskrivelse Smøreolje W Smøreolje X Smøreolje Y Smøreolje Z Opprinnelse for det Nord Texas ' Nord Texas Vest og nord Syd voksholdige råstoff Texas Lousiana Benyttet fremgangs- x)Destilla- x)Destilla- x)Destilla- Destilla-måte for å oppnå sjon, de- sjon, de- sjon, de- sjon smøreoljerestråstoffet asfaltert asfaltert asfaltert

x) Destillasjonen ekvivalent destillering opp til 343,3°C ved 1 atmosfære. ■.

Polyakrylatet A fra eksempel 1 og sammenlignende polymetakrylat D ble tilsatt til de ovenfor angitte voksholdige smøre-ol jebasisråstof f er og blandinger av disse, og hellepunktene ble målt. Prepareringen av sammensetningene ble gjennomført ved om-røring av hellepunktsdepressoren og basisråstoffet i omkring en halv time ved omkring 93>3°C<->

De oppnådde forsøksdata og resultater er angitt nedenfor i de følgende tabeller og viser at de sammenlignende hellepunktsdepressorer så å si ikke hadde noen virkning på hellepunktet for basisoljen, mens polyakrylatene ifølge oppfinnelsen var effektive med henblikk på å redusere hellepunktet.

Eksempel 11

Dette eksempel viser viktigheten av å tilføre polyakrylat. ved en temperatur over oppløsningspunktet for voksen i basis-smøreoljen.

Rest-smøreolje-basisråstoffet som ble benyttet var smøre-olje W som er beskrevet i Eksempel 10 og hellepunktdepressoren som ble benyttet var polyakrylat A som er beskrevet i Eksempel 1. I forsøk 1 ble hellepunktdepressoren iblandet basisråstoffet ved 93>3°C og i forsøk 2 ble den iblandet nevnte råstoff ved /\ Q, ty°G. Forsøks-resultatene er angitt nedenfor:

Claims (1)

1. Oljeblanding omfattende en voksholdig tung petroleumfraks jon med et hellepunkt mellom 4 og 55°c °S inneholdende mellom 4 og 15 vekt-% makrokrystallinsk parafinvoks, karakterisert ved at blandingen som hellepunktreduserende middel inneholder 0,01 - 3 vekt-% av et interpolymerisk poly(n-alkylakrylat) med en molekylvekt mellom 3000 og 100.000 og hvis n-alkylgrupper har minst 18 karbonatomer, der minst 70 vekt-% av nevnte n-alkylgrupper har fra 20-24 karbonatomer omfattende mellom 2 og 65 vekt-% C2Q-alkyl, mellom l8 og 65 vekt-% C22-alkyl og mellom 8 og 35 vekt-% C^-alkyl.