NO136962B - Roterende skrapeverkt¦y. - Google Patents

Description

Båndklemme.

Oppfinnelsen vedrører en båndklemme hvor klemvirkningen oppnås ved samvirke mellom gjenger av en skrue, som er dreibart lagret i en hylse og angrepsflater som tilveiebringes av skråspalter i klembåndets ene ende idet hylsen er anordnet ved klembåndets andre ende.

Det er allerede kjent båndklemme hvor tildragningen av spennbåndet foregår ved hjelp av en skrue som bæres av en kappe ved spennbåndets ene ende, idet skruen griper inn 1 ved den andre ende av båndet anlagte skråslisser.

Det er også kjent båndklemmer hvor spenninnretningen befinner seg utenfor båndenden, hvorved det består den fare at slangen som fastholdes med klemmen kan beskadiges. Det er heller ikke ved slike eldre utførelser mulig å anbringe spenninnretningen på forskjellige steder av båndet.

Det er et formål ved oppfinnelsen å skaffe en båndklemme som byr på fordeler i forhold til de kjente klemmer når det dreier seg om fremstilling, letthet hvormed de kan anbringes og fjernes og driftssik-kerhet og som billig kan fremstilles i mas-seproduksjon ved hjelp av automater.

Den ifølge oppfinnelsen utformede båndklemme er lettere å betjene enn de kjente klemmer, hvilket spesielt er fordel-aktig når klemmene anbringes i en kom-plisert anordning av mekaniske deler eller skal fjernes fra disse. Klemmene er også ufølsom overfor vibrasjoner og muliggjør en meget virksom tildragning.

Oppfinnelsen vedrører altså en båndklemme hvor klemvirkningen oppnås ved

samvirke mellom gjenger av en skrue som er dreibart lagret i en hylse og angrepsflater som tilveiebringes av skråspalter i klembåndets ene side, idet hylsen er anordnet ved klembåndets andre ende og festet til båndet ved hjelp av hakeanordninger på båndet i samvirke med åpninger i hylsens bunn, og båndklemmen er karakterisert ved at hakene på båndet er tildannet ved utstansning av selve båndmaterialet, således at båndets indre overflate er helt fri for fremspring.

Ved båndklemmen ifølge oppfinnelsen har hylsens bunn to åpninger, en på hver side av midtpartiet, og midtpartiet av hylsens bunn er forhøyet i forhold til de partier hvori åpningene er plasert.

Hylsen som danner kappen som opptar skruen til båndets spenning har for-trinnsvis innadragende ribber som hindrer en lengdeforskyvning av gjengebolten mot begge retninger.

På tegningen er det vist eksempelvis en utførelsesform av en båndklemme ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et snitt gjennom den klemme-del som er utstyrt med betjeningsinnret-ninger. Fig. 2 er et sideoppriss av klemmen i

mindre målestokk.

Fig. 3 er et til fig. 2 tilsvarende ende-oppriss av klemmen.

Den egentlige klemme 20 er fremstillet av et metallbånd som ved en ende 22 har slisser 23 (fig. 1 og 3) som ligger skrått i forhold til båndets lengderetning <p>g har en omtrent rektangulær form, idet det mellom dem er dannet steg 24. Kanten 25 av enden 22 er parallell til slissene 23. Ved den annen ende 26 av spennbåndet stikker det på yttersiden ut to haker 27, 28, disse haker er fremstillet ved utstansning og er i grunnriss omtrent trapesformet.

Den som spennledd virkende skrue 50 (fig. 1) har ved begge ender hoder 51 og 52 som her har en sliss 53 resp. 54 til innføring av skrutrekker eller lignende. På skaftet 58 er det utformet en skruegjenge 55 med firkantet tverrsnitt. Mellom skruens hoder 51 og 52 og skaftet 58 er det anordnet spor 56 og 57.

Den kappe 60 av spenninnretningen som opptar skruen dannes av en buet plate hvis øvre del har to innadragende ribbér 61 og 62 som har den samme gjensidige avstand som sporene 56 og 57.

Anbringelsen av spenninnretningen foregår således at skaftet 58 av skruen 50 legges inn i kappen 60 idet sporene 61 og 62 kommer til å ligge overfor sporene 56, 57 hvorved det hindres en lengdeforskyvning av skruen i forhold til kappen eller hylsen. Hodene 51 og 52 springer da noe frem fra kappen eller hylsen 60. For anbringelse av spenninnretningen på spennbåndet 20 stik-kes båndets haker 27, 28 gjennom åpningene 43, 44 i grunnplaten 33. Alle spenninn-retningens deler har en lengde- og tverr-symmetri.

Klemmen er da klar til anvendelse. Det er tilstrekkelig å legge den rundt det rør som skal fastklemmes f. eks. slangen, og derpå å innføre enden 22 i mellomrommet mellom skruen 50 og grunnplaten 33 inntil kanten 25 kommer i berøring med gjengen 55. Ved dreining av skruen kommer gjengen 55 i inngrep med stadig flere slisser 23 således at båndenden 22 trekkes inn i hylsen 60 og bevirker tildragning av båndet. Løsgj øringen foregår ved dreining av skru-n 50 i motsatt retning. Båndet 20 strekker seg over hakene 27 og 28 på tegningen utad til venstre således at forbindelsesstedet av-dekkes.

Båndklemmen 20 kan også ha flere hakepar og for bruk avkuttes en slik lengde at det passer til rørets eller slangens diameter. Ved en annen utførelsesform har båndet tre haker hvorav to benyttes, således at det er gitt et visst spillerom for klemmens diameter.

Ved klemmen ifølge oppfinnelsen står delen som skal trekkes fast over hele sin omkrets i berøring med spennbåndet, og tildragingen er virksom over hele berø-ringssonen.

Klemmens spennbånd svekkes ikke ved sine kanter for befestigelse av betjenings-innretningen. Denne støtter seg på klemmen under tildragningen med en forholds-vis stor overflate.

Festeinnretningens fullstendige sym-metri har den fordel at man ved anbringelse av klemmen ikke behøver å tenke på betjeningsinnretningens stilling.

Claims (3)

1. Båndklemme, hvor klemvirkningen oppnås ved samvirke mellom gjenger av en skrue som er dreibart lagret i en hylse og angrepsflater som tilveiebringes av skråspalter i klembåndets ene ende, idet hylsen er anordnet ved klembåndets andre eride og festet til båndet ved hjelp av hakeanord- . ninger på båndet i samvirke med åpninger i hylsens bunn, karakterisert ved at hakene (27, 28) på båndet (20) er tildannet ved utstansning av selve båndmaterialet, således at båndets indre overflate er helt fri for fremspring.

2. Båndklemme ifølge påstand 1, karakterisert ved at hylsens bunn har to åpninger en på hver side av midtpartiet.

3. Båndklemme ifølge påstand 1—2, karakterisert ved at midtpartiet av hylsens bunn er forhøyet i forhold til de partier hvori åpningene (43, 44) er plasert.