NO135650B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en reflektor for en lyskilde, med en rotasjonssymmetrisk krummet hovedreflektor for i det vesentlige aksial lysutgang, hvilken hovedreflektor i sin om-kretsmantelfalte på minst ett sted har et gjennombrudd som strekker seg over en delhøyde og over en delomkretslengde av hovedreflektoren, og med et utenfor gjennombruddet anordnet tilleggsreflektorsegment med en annen krumming enn hovedreflektoren.

Fra det britiske patentskrift nr. 84l 367 er det ek-sempelvis kjent en slik lysarmatur. Det dreier seg der om en lyskaster for biler, med en hovedreflektor og to tilleggsre-flektorer. I omkretsmantelflaten til den rotasjonssymmetrisk krummede hovedreflektor er det på to steder anordnet et gjennombrudd som strekker seg over en delhøyde og over en delomkretslengde av hovedreflektoren. Utenfor hovedreflektoren er det anordnet respektive tilleggsreflektorsegmenter som har en mindre, d.v.s. en flatere krumning enn hovedreflektoren.

Ved denne kjente lyskaster tar man sikte på å oppnå

en bred lysutgang med omtrent parallell stråleføring. Den plass-krevende utførelse gjør at denne kjente utførelse ikke egner seg for innbygning i f.eks. et tak, hvor det kreves en mer kompakt konstruksjon. En hensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en reflektor som egner seg for innbygning i et . tak.

Fra det østerrikske patentskrift nr. 132 206 er det kjent en lysarmatur hvis reflektor samler de fra en varmekilde utgående varmestråler og lysstråler og kaster to innbyrdes kon-sentriske strålekjegler ut mot samme sted. Den som rotasjonssymmetrisk trinnreflektor utformede reflektor har ovale hull i sitt indre avsnitt. Disse er utad tildekket ved hjelp av et dreibart anordnet speilskall og kan åpnes.ved hjelp av korres-ponderende hull i speilskallet. På denne måte kan man redusere eller øke den for refleksjonen av varmestrålene bestemte speil-flate og dessuten endre graden av luftkjøling.

Med utgangspunkt i den fra det britiske patentskrift nr. 841 367 kjente lysarmatur tar oppfinnelsen sikte på å utfor-me en rotasjonssymmetrisk krummet reflektor, som i og for seg har den fordel at konstruksjonen er enkel, men som i denne form bare muliggjør en aksial lysutgang, slik at den egnet seg for innbygging i et tak og slik at denne reflektor, under bibehold i størst mulig grad av den enkle konstruksjon, ikke bare mulig-gjør en aksial lysutgang, d.v.s. særlig en nedover rettet lysutgang, men i tillegg også kan virke til belysning av en vegg. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at tilleggsreflektorsegmentet i aksialretningen er sterkere krummet enn hovedreflektoren og bevirker en mot hovedreflektorens akse skråstilt lysutgang, slik at lyskilden ved innbygging i tak også tjener til veggbelysning, og ved at tilleggsreflektorsegmentet er tilpasset gjennombruddets størrelse, er påsatt hovedreflektorens mantel og er slik festet at det øvre kantområde ligger helt an mot hovedreflektoren og det nedre kantområde avstøtter seg mot en radialflens som konsentrisk går rundt hovedreflektorens lysutgangsåpning.

Ved at tilleggsreflektorsegmentet er sterkere krummet, i aksialretningen enn hovedreflektoren, og ved at det avstøtter seg mot den nevnte radialflens, d.v.s. er trukket helt ned til hovedreflektorens lysutgangsåpning, oppnår man en helt ny lysvirkning for en i et tak innebygget lysarmatur. Denne fordelaktige lysvirkning består i at gulvet i det vesentlige belyses med hovedreflektoren, mens tilleggsreflektorsegmentet overtar _veggbelysningen. Praksis har vist at med lysarmatur som er inn-lagt i flukt med takflaten, vil man ikke bare kunne belyse gulvet og de hosliggende vertikale vegger, men også taket. Ved alle hittil kjente, i taket innebyggede lysarmaturer, utgjør taket en skyggelagt i det vesentlige ubelyst og derfor død flate. Den sammenlignet med dette fordelaktige nye lysvirkning oppnås iføl-ge oppfinnelsen ved hjelp av konstruktivt sett enkle virkemidler.

I tillegg til denne betydelige lystekniske fordel har den nye reflektor også den fordél at den har en kompakt konstruksjon og altså tilfredsstiller et grunnkrav som stilles ved innbygging i et tak. Denne fordel oppnås ved at tilleggsreflektorsegmentet er 'slik festet på hovedreflektorens mantel at dets øvre kantområde ligger an mot hovedreflektoren, mens tilleggsref lektorsegmentets nedre kantområde støtter seg mot en radiell flens som går konsentrisk om hovedreflektorens lysutgangsåpning. Ved anordningen av tilleggsreflektorsegmentet bak åp-ningen eller gjennombruddet i hovedreflektoren bibeholder man den fordel som består i at man beholder hele volumet til inner-rommet i hovedreflektoren, slik at man får en lysutgang over hele flaten, og slik at f.eks. utbyttingen av en lampe ikke hindres.

Nok en fordel med den nye reflektor er at man uten vi-dere kan benytte en universallampe som lyskilde. Det er altså ikke lenger nødvendig å benytte de ellers vanlige dyre trykk-kolbelamper.

Fordelaktig kan gjennombruddet i hovedreflektoren og det utenfor gjennombruddet anordnede tilleggsreflektorsegment hver ha en egen omkretslengde som er mindre enn hovedreflektorens halve omkretslengde. Ved en slik. utførelse kan man belyse et relativt stort veggflateområde. En særlig bred veggbelysning oppnås dersom gjennombruddet i hovedreflektoren og det utenfor gjennombruddet anordnede tilleggsreflektorsegment hver har en egen omkretslengde som i det minste svarer til eller overskrider hovedreflektorens halve omkretslengde.

Med en slik løsning kan man ikke bare belyse et større område av en vertikal vegg, betraktet i bredden, men man oppnår også den spesielle virkning at man med en eneste lysarmatur kan få en jevn belysning av et romhjørne, d.v.s. av et område hvor to vertikale veggdeler treffer hverandre, uten at den enhetlige konfigurasjon med hensyn til romplasseringen av lysarmaturene forstyrres. Hittil kjente, i taket innebyggede veggbelysninger har nemlig bare vært i stand til å lyse opp et plant veggområde, og ikke e-t hjørne. Det har derfor tidligere vært nødvendig med to slike veggbelysninger når man har ønsket å belyse et hjørne. Den sist beskrevne utførelsesform kan være utført slik at tilleggsref lektorsegmentet i vesentlig grad overskrider den halve omkretslengden til hovedreflektoren, slik at det av selve hovedreflektoren bare blir igjen en relativt liten segmentdel.

Ifølge oppfinnelsen kan hovedreflektoren på flere steder av sin omkrets ha gjennombrudd, med tilhørende tilleggsreflektorsegmenter. Ved en foretrukken utførelsesform kan ho-vedref lektoren ha et gjennombrudd på diametralt motliggende steder, med tilhørende tilleggsreflektorsegmenter.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et delvis gjennomskåret oppriss av en konusreflektor ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et snitt gjennom et annet plan,

Fig. 3 viser strålevirkningen til den nye reflektor og Fig. 4-6 viser rent skjematisk ytterligere anven-delseseksempler for den nye reflektor. Den viste reflektor 10 er en såkalt konusreflektor og gir en aksial lysutgang. Konusreflektoren 10 har et gjennombrudd 11 som strekker seg over en dellengde av konusreflektoren .i omkretsretningen og over en delhøyde av konusref lektoren. Gjennombruddet 11 er tildekket med et tilleggs-reflektorsegment 12 som i dette tilfelle er påsatt konusreflektoren 10 på utsiden. For befestigelse er en del av tilleggs-reflektorsegmentet, nemlig delen 12a, utformet som festesteg og er gitt en form som svarer til omkretsformen til konusreflektoren 10. Festedelen 12 ligger derfor med hele sin flate an mot konusreflektoren. En nagle 13 er benyttet for fastgjørlng av tilleggsreflektorsegmen-te-t på konusref lektoren. Den andre enden 12b av tilleggsref lek-torsegmentet er på baksiden festet til en radiell flens 10a på konusreflektoren, i dette tilfelle ved hjelp av et antydet kle-bemiddel. På denne måte er tilleggsreflektorsegmentet gjort fast til konusreflektoren 10 på en sikker måte.

Hvelvingskrummingen til tilleggsreflektorsegmentet 12 i konusreflektorens 10 lengderetning er som det vil gå frem av fig. 3j betraktelig steilere enn hvelvingskrummingen til selve konusreflektoren. Derved tilveiebringes det en virkning som er gjengitt i fig. 3-

Tilleggsreflektorsegmentet er nemlig istand til å reflektere de fra en lyskilde 14 utgående stråler slik at en med 15 betegnet loddrett husvegg kan flombelyses henholdsvis beleg-ges med et lysteppe med stor utstrekning.

Anordnes det flere lysarmaturer 16 i rekke etter hverandre, så vil man som vist i fig. 4 kunne flombelyse en hel vegg 15-

Som vist i fig. 5 kan man ved tilsvarende dimensjone-ring av tilleggsreflektorelementet 12 oppnå en fullstendig flombelysning av et romhjørne 17 med en eneste lysarmatur.

I fig. 6 er lysarmaturene vist med to diametralt motliggende gjennombrudd 11 og tilhørende tilleggsreflektorsegmenter 12. Med en slik utforming er det mulig å flombelyse to nær-stående loddrette vegger 15, f.eks. i en lang korridor eller lignende.

Krumningen til tilleggsreflektorsegmentet 12 kan ut-formes etter behov for å oppnå de ønskede lystekniske effekter.

Istedenfor å stanse ut et gjennombrudd i konusreflektoren, kan man også bygge opp konusreflektoren av delstykker, hvorved det mellom delstykkene blir igjen gjennombrudd.

Tilleggsreflektorsegmentet kan også være forskyvbart anordnet i omkretsretningen og/eller i lengderetningen til konusref lektoren, dersom dette ansees som nødvendig for å oppnå en finjustering av flombelysningen.

Claims (2)

1. Reflektor for en lyskilde, med en rotasjonssymmetrisk krummet hovedreflektor for i det vesentlige aksial lysutgang, hvilken hovedreflektor i sin omkretsmantelflate> på minst et sted har et gjennombrudd som strekker seg over en delhøyde og over en delomkretslengde av hovedreflektoren, og med et utenfor gjennombruddet anordnet tilleggsreflektorsegment med en annen krumning enn hovedreflektoren, karakterisert ved at tilleggsreflektorsegmentet (12) i aksialretningen er sterkere krummet enn hovedreflektoren (10) og bevirker en mot hovedreflektorens akse skråstilt lysutgang, slik at lyskilden ved innbygging i tak (fig. 3-6) også tjener til veggbelysning og ved at tilleggsreflektorsegmentet (12) er tilpasset gjennombruddets (11) størrelse, er påsatt hovedreflektorens (10) mantel og er slik festet at det øvre kantområde (12a) ligger helt an mot ho-vedref lektoren (10) og det nedre kantområde (12b) avstøter seg mot en radialflens (10a) som konsentrisk går rundt hovedreflektorens (10) lysutgangsåpning.

2. Reflektor ifølge krav 1, karakterisert ved at gjennombruddet (11) i hovedreflektoren (10) og det utenfor gjennombruddet anordnede tilleggsreflektorsegment (12) hver har en egen omkretslengde soa er mindre enn hovedreflekto rens halve omkretslengde. 3- Reflektor ifølge krav 1, karakterisert ved at gjennombruddet (11) i hovedreflektoren (10) og det utenfor gjennombruddet■anordnede tilleggsreflektorsegment (12) hver har en egen omkretslengde som i det minste svarer til eller overskrider hovedreflektorens halve omkretslengde. '4. Reflektor ifølge krav 1, karakterisert ved at hovedreflektoren (10) er forsynt med gjennombrudd (11) på flere steder av sin omkrets, samt med tilhørende tilleggsreflektorsegmenter (12). 5- Reflektor ifølge krav 1, karakterisert ved at hovedreflektoren (10) har et gjennombrudd (11) på diametralt- motliggende steder, med tilhørende tilleggsreflektorsegmenter .