NO135556B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en koblingsanordning til å overføre et større antall binær-kodede fjernskriftinformasjoner, varige signaler og valgsignaler til oppbygning av forbin-delser over en felles overføringskanal etter tidsmultipleksprinsippet med en fastlagt tegnramme og skrittvis innføyelse av fjernskrifttegnene i det overførte multipleks-signal. Ved "varige" signaler skal her forstås signaler som alltid har samme polaritet.

Et slikt signal skal f.eks. overføres -før en valgoppfordring på

en dellagerledning, eller det kan dreie seg om et sluttegn med bestemt minimumsvarighet.

Det generelle prinsipp for tidsmultipleks-flerkanals-over- ;

føring av informasjoner består i at der for en eneste overføringsvei er anordnet et større antall kanaler. En gruppe av tidsintervaller i et antall som kan være lik antallet av kanaler, utgjør en avtast-ningsperiode. Hvert av disse tidsintervaller er tilordnet en bestemt kanal, og hver kanal er bare under det tilhørende tidsintervall

forbundet med overforingsveien. Under de deler av avtasningsperioden som er tilordnet de ovrige kanaler, foreligger der ingen forbindelse mellom vedkommende kanal og overforingsveien. Adskillelse av kana-lene skjer på sendesiden for avtasbningen og på mottagersiden efter fordeleren. Avtastningen på sendesiden skjer slik at datategnene blir avtastet på tidspunkter som gjentar seg regelmessig.

Fig. 1 viser skjematisk den prinsipielle oppbygning av et tidsmultipleks-system. På sendesiden står en sentral multiplekser M som får de enkelte telegrafi-informasjoner El, E2, E3 tilfort over sendekoblinger KSI, KS2, KS3- De enkelte sendekoblinger ordner de leverte telegrafitegn i et enhetlig tidsraster så de kan overtas av multiplekseren. Multiplekseren er i prinsippet vist som en roterende viser Zl som avhengig av antall telegrafikanaler som skal overfores, dreier seg med slik hastighet at hver tilsluttet kanal blir avtastet In gang under varigheten av et skritt. Multiplekseren,som er oppbygget med elektroniske trinn,har en egen taktgenerator og innblender også synkroniseringspulser i tillegg i multiplekssignalet som skal overfores over overfSringsledningen U. I det sentrale mottagnings-sted sitter en demultiplekser D hvis viser Z2 roterer med samme hastighet som viseren Zl ved multiplekseren M. De formidlede synkroniseringspulser sorger for at de to visere loper synkront for å sikre tilordningen av de overforte telegrafitegn til de respektive riktige mottagningskanaler KEI, KE2, KE3. Ved mottagningsinnretningenes utgang Al, A2, A3 fremkommer de samtidig overforte telegrafiinformasjo-ner.

Oppfinnelsens oppgave er å gi anvisning på en sendekobling og en mottagningskobling for overforing av fjernskrifttegn, varige signaler og valgsignaler efter tidsmultipleks-prinsippet.

Losningen av oppgaven består i at de binære signaler som skal overfores , i sendekoblingen påtrykkes, et to-bits skiftregister som styres av en hoy taktfrekvens, vesentlig hoyere. enn frekvensen av fjernskriftskrittene, at en efterfolgende portanordning vurderer de opptredende skrittomslag i signalene som skal overfores,og stiller en faseordner og en kodeteller tilbake i utgangsstillingen når en flanke av et skritt opptrer, og for kodetelleren har nådd sin sluttstilling, at faseordneren ut fra den hoye taktfrekvens danner en taktpulssekvens som skrittvis avtaster signalene som skal overfores, og innforer de avtastede verdier for lagring i en kippkobling hvis utgang er tilkoblet en kanalinngang til en multiplekser, at der i mottagningskoblingen er anordnet et kipptrinn ved hvis utgang de overforte fjernskrifttegn og varige signaler fremkommer, at inngangen til kipptrinnene er koblet til en kanalutgang fra demultiplekseren , og at styringen skjer med en skrittakt tilordnet kanalen.

Oppfinnelsen gir anvisning på en særlig enkel sende- og mottagningskobling som i sin helhet kan oppbygges i integrert strom-kretsteknikk. Koblingen egner seg for overforing av fjernskrifttegn i en kode med bestemt skrittantall efter tidsmultipleks-prinsippet. Koblingsanordningen gjor det også mulig å overfore varige signaler

og valg- og opptattsignaler for oppbygning og opplosning av forbin-delsene. Valgsignalene kan i den forbindelse stamme fra forskjellige signaliseringsformer, f. eks. A-, B-, eller D-signalisering. Der blir da tilordnet hver fjernskriftkanal en sende- resp. mottagnings-innretning tilsluttet henholdsvis multiplekseren og demultiplekseren. Fjernskrifttegnene kan innleveres på vilkårlige tidspunkter.

Der kan også forekomme pauser mellom tegnene. Fjernskrifttegnene kan ha enkelt eller 1,5-gangs sperreskritt. I sendekoblingen skjer der en forvrengningskorreksjon av tegnskrittene, d.v.s. de blir bragt på en onsket skrittlengde. Tegnenes skrittlengder må ha en fast tidsrelasjon til multiplekstakten. Sendekoblingen avgir tegnene skrittvis til multiplekserens inngang. Informasjonen fra de enkelte kanaler er altså plasert skrittvis sammenstokket i multiplekssignalet. Overføringssystemet har særlig kort egen operasjonstid.

Enkeltheter ved oppfinnelsen vil bli belyst ved gunstige utforelseseksempler som er anskueliggjort på tegningen.

Fig. 2 viser en sendekobling.

Fig. 3 viser et tidsdiagram for sendekoblingen.

Fig. 4 viser en ytterligere sendekobling.

Fig. 5 viser mottagningskoblingen.

På fig. 2 kommer fjernskrifttegnene ved inngangen E via

et lavpassfilter TP, som undertrykker korte stoypulser, til lokalkretskoblingen OK, som avtaster skrittene av fjernskrifttegnene og bringer dem på det spenningsnivå som kreves for de efterkoblede in-tegrerte logikktrinn. Utgangen fra lokalkretskoblingen er tilkoblet et tobits skiftjregister SR bestående av kipptrinn Kl, K2. Ved styreinngangen (cl) til skiftregisteret tilfores en taktpulssekvens med hoy frekvens, f.eks. 6,4 kHz. Dermed blir det oppnådd at den av-tastningsforvrengning som oppstår ved innordningen av fjernskriftskrittene i det på forhånd gitte taktraster, forblir meget liten.

En eksklusiv Eller-port Gl sammenligner utgangsspenningene fra kipptrinnene Kl og K2 og konstaterer dermed enhver skiftning i polaritet i det påtrykte fjernskriftsignal. Hvert skift i polariteten i et datasignal gir ved utgangen fra porten Gl en kort puls, som tilfores den ene inngang til en NAND-port G2. Den annen inngang til NAND-porten er tilkoblet utgangen fra kodetelleren Z, som under telleprosessen sperrer NAND-porten G2 via dennes annen inngang. I sin sluttstilling gir kodetelleren et inngangsignal til den annen inn-

gang til porten G2, så den puls som oppstår ved utgangen fra porten Gl når det forste skift i polaritet opptrer, likeledes fremkommer ved utgangen fra porten G2,som stiller kodetelleren Z og en faseordner PO tilbake i utgangsstillingen. Faseordneren har til oppgave å avtaste de fjernskriftskritt som skal overfores i midten. Faseordneren er utfort som frekvensdeler, som for eksempel har en divisor på 128 } og som deler den hoye taktfrekvens Tl til rytmen av fjernskriftskrittene f.eks. 20 ms. Ved utgangen fra faseordneren oppstår en taktpuls med fjernskriftskrittenes tidsavstand. Disse taktpulser styrer dels kodetelleren Z og dels kippkoblingen K3. Når der opptrer en puls ved utgangen fra porten G2,blir faseordneren forskjovet slik at de neste avtastningspulser omtrent faller midt på skrittene som skal avtastes. Kodetelleren er oppbygget som skiftregister og avgir ved sin utgang under varigheten av tellingen et sperresignal til porten G2. Ved inngangen S til kodetelleren Z foreligger det binære signal som anvendes som frigivningssignal for porten G2. Efter til-bakestillingen blir der for hver tellepuls T2 i midten av hvert skritt bévirket en videreskyvning av den påtrykte binære tilstand ett skritt. Ved slutten av tellingen fremkommer frigivningssignalet ved tellerens utgang. Tellingen slutter for den. virkelige slutt av fjernskrifttegnene, nemlig efter opptreden av halvparten av det enkle sperreskritt.

Det betyr ved en overføringshastighet av 50 Bd og fjernskrifttegn efter CCITT-kode nr. 2:;j at telleren avgir et sperresignal for et tids-rum av 130 ms. Derefter blir telleren liggende i sluttstillingen og avgir et frigivningssignal for porten G2. Dermed er det sikret at der når der opptrer et polaritetsskift i datasignalet, altså ved startskrittet, oppstår et utgangssignal på porten G2 for utlosning av riktig innordning i det fastlagte taktraster. Der blir altså bare kon-statert positive og negative startskrittflanker og ikke tydet noe polaritet sskift under overforingen av et tegn. Kipptrinnet K3 får ved inngangen utgangssignalet fra kipptrinnet Kl. Utgangen fra kipptrinnet K3 er koblet til en kanalinngang Ml til multiplekseren.

Fig. 3 viser tidsdiagrammet til fig. <2>. Linje E viser et fjernskrifttegn som skal overfores og har startskrittet St, infor-masjonsskritt 1, 2, 3> 4 og 5 og 1,5-gangs sperreskritt Sp. Linje Tl viser den hoye taktfrekvens. Linje Gl viser eksklusiv-Eller-por-

tens (Gl) utgangssignal, som hår det blir utlost av en skrittflanke, stiller kodetelleren fc) og faseordneren (PO) tilbake i utgangstil-standen. Faseordneren avgir taktpulser som avtaster fjernskriftskrittene omtrent på midten og innforer de avtastedede verdier for lagring i kipptrinnet K3> så polariteten av fjernskriftskrittene som skal overfores,foreligger ved den tilordnede kanalinngang til multiplekseren (linje Ml).

Fig. 4 viser en utvidet sendekobling, som kan anvendes med fordel særlig hvis valgsignalene har store toleranser når det gjelder pulsforhold,og ikke lenger passer i multiplekssystemets taktraster. Isåfall blir sendekoblingen på fig. 2 modifisert,idet der til enhver tid av start- og stoppflanken av signalene som skal overfores,innstil-les varighet ved hjelp av to tellere. Ved utl5sningen ved hjelp av stoppflanken dreier det seg om overforing av valgsignaler..Koblingen egner seg for overforing av valgsignaler ved den såkalte B-signalisering, hvor der opptrer et puls-pause-forhold av 60 ms til 40 ms. Signalene som skal overfores, foreligger i binær form ved inngangen E til inngangskoblingen ES. Tobits - skiftregisteret med kippkoblingene Kl og K2 bedommer sammen med portene Gl - G4 skrittflankene. Takten Tl med hoy frekvens styrer kippkoblingene og faseordneren PO,som på midten av tegnskrittene danner en avtastningspuls T2 og dermed leverer polariteten av skrittene til kipptrinnet K3. Utgangen fra kipptrinnet K3 er koblet til en kanalinngang til multiplekseren. Med NAND-portene Gl og G2 tydes de negative flanker av valgsignalet som skal overfores, og der oppstår hver gang en puls ved utgangen fra porten G2.

Ved overforingen av fjernskrifttegnene opptrer der en positiv start-flanke som både ved utgangen fra porten G4 og ved utgangen fra porten G2 frembringer en puls. Utgangspulsene fra portene G2 og G4 styrer de to tellere Zl og Z2 tilbake til utgangsstillingen via deres tilbakestillingsinnganger når den tilordnede teller har nådd sin sluttstilling, så en ny telleprosess kan forlope. Samtidig blir også faseordneren PO,som er utfort som frekvensdeler, styrt tilbake til hvilestillingen, så den forste skrittaktpuls opptrer efter 10 ms. Ved overforingen av et fjernskrifttegn oppstår der ved utgangene fra portene G2 og G4 en og en puls som styrer tellerne Zl og Z2 tilbake i hvilestillingen. Så begynner en telleprosess med skrittakten T2. Ved inngangen S påtrykkes frigivningssignaletjsom når tellerens sluttstilling nås,

opptrer ved tellerens utgang og frigir NAND-portene Gl og G2, så

neste opptredende skrittflanke utloser en ny telleprosess. De to tellere Zl og Z2 er koblet i serie og har tilsaramen en telletid som er et halvt skritt kortere enn telletiden for et fjernskrifttegn,

altså f.eks. 130 ms. Telleren Z2 kan også stilles tilbake i hvile-tilstand uavhengig av telleren Zl. Dette skjer imidlertid bare når der opptrer en negativ flanke og de to tellere Zl og Z2 viser sin sluttstilling. Dette er alltid tilfellet når der ved anvendelse av B-signalisering overfores valgsignaler. Telleren Z2 har en telletid lenger enn den korteste pause i et valgtegn, men kortere enn varigheten av pause pluss puls i valgtegnet. I det foreliggende eksempel med overføringshastighet 50 Bd og B-signalisering består telleren Zl av fire skiftregistertrinn og telleren Z2 av tre skiftregistertrinn. Efter tilbakestilling av begge tellerne teller telleren Zl en tid

av 70 ras og telleren Z2 en tid av 60 ms. Hvis imidlertid bare telleren Z2 stilles tilbake i hvilestilling og telleren Zl forblir i sluttstilling, teller telleren Z2 en tid av 50 ms. Dette skyldes at tellepulsen i det sistnevnte tilfelle blir avgitt av faseordneren PO allerede efter 10 ms,da utgangspulsen fra porten G2 også stiller faseordneren tilbake i hvilestilling. Tiden på 50 ms for telleren Z2

er tilstrekkelig, da pausen ved B-signalisering i praktisk drift mak-simalt kan utgjore 45 ras.

Fig. 5 viser mottagningskoblingen for en kanal, bestående kv kipptrinnet K4. Ved inngangen (D) er en kanalutgang Dl fra demultiplekseren tilkoblet. Ved styreinngangen foreligger den skrittakt (T2f) som er tilordnet kanalen..Skrittaktens fase blir for hver overfort kanal innstillet slik ved hjelp av de synkroniseringssignaler som er tilordnet kanalen, at de overforte skritt blir avtastet omtrent på midten. Ved utgangen A fra en efterkoblet utgangskobling AS fremkommer de overforte fjernskriftstegn og varige sinaler.

Claims (6)

1. Koblingsanordning til å overfore et storre antall binær-kodede fjernskriftinformasjoner, varige signaler og valgsignaler for oppbygning av forbindelsen over en felles overforingskanal efter tidsmultipleksprinsippet med en fastlagt tegnramme og skrittvis innstok-king av fjernskrifttegnene i multiplekssignalet som skal overfores, karakterisert ved at de binære signaler som skal overfores, i sendekoblingen påtrykkes et tobits skiftregister (SR) som styres av en hoy taktfrekvens (Tl),vesentlig hoyere enn fjernskrift-

skrittenes frekvens, et en etterfølgende portanordning (Gl, G2) bedømmer de opptredende skrittskift i signalene som skal overføres, og tilbakestiller en faseordner (PO) og en kodeteller (Z) i utgangsstillingen når en flanke av et skritt opptrer, og før kodetelleren har nådd sin sluttstilling, at faseordneren ut fra den høye taktfrekvens danner en taktpulssekvens (T2) som avtaster signalene som skal over-føres , skrittvis og innfører de avtastede verdier for lagring i en kippkobling (K3) hvis utgang er koblet til en kanalinngang (Ml) til en multiplekser, at der i mottagningskoblingen er anordnet et kipptrinn (K4) ved hvis utgang de overførte fjernskrifttegn og varige tegn fremkommer, at inngangen til kipptrinnet er koblet til en kanalutgang til demultiplekseren, og at styringen skjer med en skrittakt (T2') tilordnet kanalen.

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kodetelleren (Z) når sin sluttstilling ved den halve tid av varigheten av et fjernskriftstegns enkle sperreskritt, og at neste positive eller negative skrittflanke utløser en tilbakestilling av kodetelleren (Z) og faseordneren (PO).

3. Koblingsanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at tobits-skiftregisteret er oppbygget av to kipptrinn (Kl, K2), at der til enhver tid er koblet en utgang fra' skiftregisteret til en inngang til en eksklusiv Eller-port (Gl) hvis utgang er tilkoblet en inngang til en NAND-port (G2), at kodetellerens utgang (Z) er koblet til den annen inngang til NAND-porten, at faseordnerens (PO) og kodetellerens (Z) tilbakestillingsinnganger er koblet til NAND-portens utgang, og at den av faseordneren avgitte skrittakt (T2) styrer kodetelleren og det til en kanalinngang til multiplekseren koblede kipptrinn (K3).

4. Koblingsanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at der som kodeteller er koblet to tellere (Zl, Z2) etter hverandre, at en positiv flanke av signalet som skal overføres, styrer de to tellere fra sluttstilling til hvilestilling, at den annen teller (Z2) bare av en negativ flanke av signalet som skal over-føres, styres fra sluttstilling til hvilestilling, og at den annen tellers (Z2) telletid er lenger enn valgtegnets korteste pause, men kortere enn varigheten av pause pluss puls av valgtegnet.

5. Koblingsanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at utgangene fra tobits-skiftregisteret (Kl, K2) er forbundet med en portanordning (Gl, G2, G3 og G4), at den første tellers (Zl) tilbakestillingsinngang er koblet til den ene ports (G4) utgang, 3t den annen tellers (Z2) tilbakestillingsinngang er koblet til den annen ports (G2) utgang, at den annen tellers (Z2) utgang er koblet til de gjenværende porters (Gl, G3) innganger og i sluttstillingen avgir et frigivningssignal, at den første og den annen teller (Zl, Z2) stilles tilbake i hvilestilling når der opptrer en positiv flanke i signalet som skal overføres, at bare den annen teller (Z2) stilles tilbake i hvilestilling når der opptrer en negativ flanke i signalet som skal overføres, og at der ved hver tilbakestillingsprosess også skjer en tilbakestilling av faseordneren (PO) til hvilestilling.

6. Koblingsanordning som angitt i et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at der som faseordner (PO) tjener en frekvensdeler og som tellere (Z, Zl, Z2) tjener skiftregistre, at der etter hver tilbakestilling av faseordneren (PO) etter forløpet av en tid svarende til den halve foreskrevne varighet av et fjernskrifttegn oppstår en første taktpuls (T2) og i avstander svarende til foreskreven tidsvarighet oppstår etterfølgende taktpulser (T2) ved utgangen fra faseordneren, at hver teller under telleprosessen avgir et sperresignal ved utgangen, og at der ved inngangen til første telletrinn foreligger et frigivningssignal som innskyves av takt-pulsene (T2) og oppstår ved slutten av telletiden ved tellerens utgang.