NO134899B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et verktøy for stramning og hvis ønsket trimming eller kutting av en fleksibel stropp anbrakt rundt en bunt ledninger eller lignende langstrakte elementer.

Fra U.S. patent nr. 3.610.296 er det kjent et verk-tøy for stramning og kutting av en fleksibel stropp når den er anbrakt rundt en ledningsbunt, omfattende et hult legeme som ved den fremre ende er åpent for å oppta et stroppendeparti, en griper-mekariisme som er førbar inne i det hule legeme mellom en fremre og en bakre stilling for å kunne gripe stroppendepartiet og stramme stroppen ved bevegelse fra den fremre til den bakre stilling, en påvirkningsarm montert på legemet og under strammeslaget er bevegbar mellom en første og en andre stilling, en koblingsEiekanisme som bare overfører bevegelse fra påvirkningsarmen til gripermek-.. anismen under strammeslaget når strekket i stroppen ligger under en forutbestemt verdi samt en arm med et kutterblad henimot den fremre ende av det hule legeme, der kutterbladarmen er montert inne i det hule legeme og er bevegbar mellom en endeavkuttende stilling og en uvirksom stilling og der påvirkningsarmen har en flate som bare kommer til anlegg mot og beveger kutterbladarmen fra dens uvirksomme til dens kuttende stilling når koblingsmekanismen har utløst gripermekanismen fra påvirkningsarmen og påvirkningsarmen er beveget til en tredje stilling, forbi strammeslaget.

Dette kjente verktøy strammer en stropp til en forutbestemt grad og kutter derpå automatisk eventuelle overskytende stroppdeler. Etter at det overskytende parti på stroppen er kuttet av, er en operatør ikke lenger i stand til å foreta en etterfølgende stramning av stroppen. Dette er en ulempe ved at det i mange tilfelle vil være ledningsbunter som bør manipuleres etter at stroppen først er montert, slik at trådene eller ledningene endrer orientering i bunten i en slik grad at stroppen ikke lenger er fast stram-met rundt bunten. Videre skal kanskje en eller flere av ledningene i bunten fjernes og i dette tilfelle blir stroppen igjen for lite tilstrammet om bunten. Når dette inntreffer har ikke operatøren noe annet valg enn å bruke en ny stropp om bunten, og dette result-erer i materialtap og kostnader med påføring av to stropper i funksjonen for bare én. Verktøyet ifølge foreliggende oppfinnelse er karakterisert ved at en velger er montert på legemet og er valgfritt forskyvbar mellom en første og en annen innstilling, at en mekanisme begrenser påvirkningsarmens bevegelse mellom dens første og andre stilling når velgeren inntar den første innstilling og at en mekanisme bare tillater bevegelse av påvirkningsarmen- til dens tredje stilling når velgeren inntar sin andre innstilling.

En fordel med verktøyet ifølge foreliggende oppfinnelse er at en operatør kan stramme en stropp til en forutbestemt stramningsgrad og at verktøyet kan fjernes fra stroppen uten at det foretas noen avkuttingsoperasjon. Senere kan operatøren på nytt innsette stroppenden i det samme verktøy og kan med en enkel "bevegelse av velgeren endre virkemåten for verktøyet til avkutt-ingsalternativet, slik at stroppen på nytt kan strammes i en forutbestemt grad, og denne gang kuttes den overskytende stroppende automatisk.

To andre kjente verktøyer for stramnings- og auto-matiske avkuttingsoperasjoner er beskrevet i U.S. patent nr. 3.444.815 og Re 26.492.

En utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives som et eksempel, idet det vises til figurene på de medfølgende skjema-tiske tegninger hvor: Fig. 1 er et sideriss av et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse med en sideplate fjernet for å vise påvirknings-mekanismens deler i hvilestilling. Fig. 2 er et riss i likhet med det på fig. 1 og viser delene i påvirkningsmekanismen under en strammeoperasjon. Fig. 3 er et riss i likhet med det på fig. 1 og viser den stilling delene i påvirkningsmekanismen inntar når det bare ønskes å stramme en stropp. Fig. 4 er et riss i likhet med det på fig. 1 og viser delene i påvirkningsmekanismen i avkuttingsstillingen. Fig. 5 er et perspektivriss av de forskjellige delene i verktøyet, der delene ikke er sammenstilt. Fig. 6 er et perspektivriss som viser ytterligere detaljer av delene i verktøyet på fig. 5, der delene ikke er sammenstilt.

Fig. 7 er et delsnitt etter linjen 7-7 på fig. 1

og

fig- 8 er et delriss som viser påvirkningsmekanismen for kontroll av verktøyets avkuttingsfunksjon.

Det viste verktøy for stramning og eventuell av-kutting av en fleksibel stropp 132 rundt en ledningsbunt eller lignende langstrakte elementer består av et hult legeme, omfattende to dekselplater 12 og 14 som er slik forbunde.t med hverandre at verktøyet får en helhetsform som generelt sett innkapsler påvirkningsmekanismen 16. Formen på verktøylegemet ligner på en håndpistol, der dekselplaten 12 har et øvre parti 23 med et frem-adrettet neseparti 18, et bakre parti 20 og et håndtaksparti 22 som strekker seg nedad fra det øvre parti 23 som vist på figurene 1 til 5. Dekselplaten 14 har et håndtaksparti 24 og et øvre parti 26 som er mindre enn det øvre parti 23 på dekselplaten 12, slik at det fremre neseparti 25 på dekselplaten 14 ender bakenfor nese-partiet 18 på dekselplaten 12. De to dekselplater 12 og 14 er satt sammen ved hjelp av tapper eller nagler på forskjellige steder langs dekselplatene.

Påvirkningsmekanismen 16 omfatter et påvirkningsele-ment i form av en påvirkningsarm 28 som ved hjelp av organer som vil bli beskrevet, er koblet' til en griperinnretning 30 og en av-kutt ingsmekanisme 32.

Påvirkningsarmen 28 er svingbart montert til dekselplatene 12 og 14 ved hjelp av en tapp 34. Påvirkningsarmen 28 er ved hjelp av en tapp 36 koblet til en strekkutløsningsarm 33. Strekkutløsningsarmen 38 er gaffelformet slik som vist på fig. 6, og den er plassert mellom to i avstand fra hverandre anordnede vegger 40 og 42 som er utformet langs det øvre parti på påvirkningsarmen 28. Tappen eller naglen 36 går gjennom en sliss 44 i påvirkningsarmen 28. Slissen 44 er utformet i begge vegger 40 og 42, men bare én er vist på tegningene.

Strekkutløsningsarmen 38 er koblet til en strekk-fjær 48 ved hjelp av en tapp 46. Den øvre ende av strekkfjæren 48 er viklet rundt tappen 46, og endene på tappen 46 er anordnet i tilpassede partier 50 langs de indre flater i dekselplatene 12

■og 14. Partiene 50 vil tillate en begrenset vertikal bevegelse av tappen 46 og dermed også av strekkutløsningsarmen 38. Strekkfjæren 48 vil imidlertid normalt holde tappen 46 ved bunnen av partiene 50, slik at strekkutløsningsarmen 38 svinger om tappen 46. En bevegelse av påvirkningsarmen 28 mot høyre eller mot urviserretningen om tappen 34 vil føre til at strekkutløsningsarmen

38 beveger seg i urviserretningen om tappen 46.

Den nedre del av strekkfjæren 48 er koblet til en strekkjusteringsmekanisme 52. Mekanismen 52 omfatter et skrueelement 54 som er gjenget inn i dekselplatene 12 og 14 og som har indre gjenger for å oppta et annet skrueelement 56, idet elementet 56 er koblet direkte til fjæren 48. Skrueelementene 54 og 56 er motsatt gjenget, slik at en dreining av elementet 54 vil føre til st elementet 56 beveger seg aksialt to ganger så hurtig som elementet 54, og derved er det tilveiebrakt en hurtig justeringsinn-retning for strekket i fjæren 48. Den øvre del av skrueelementet 56 er utstyrt med en markeringslinje 58 som er synlig gjennom en sliss 60 som er utformet i håndtaksdelen i dekselplaten 14. Ved siden av slissen 60 er det påført en skala med nummerering, slik at en operatør kan bestemme den relative stilling mellom skrueelementet 56 og markeringslinjen 58 for å kunne se størrelsen av 0spenningen eller strekket som er innstilt i fjæren 48. En nedad-bevegelse av strekkjusteringsmekanismen 52, slik den er vist på fig. 1, vil føre til at fjæren 48 strekkes, og derved økes spenn-ingen i fjæren, slik at en økende kraft vil trykke tappen 46 inn i opplagringspartiene 50 og spenningsutløsningsarmen 38 til dens laveste og på fig. 1 viste stilling.

Griperinnretningen 30 omfatter en langstrakt trekk-stang 62 som er montert for resiproserende bevegelse innenfor dekselplaten 12. Trekkstangen 62 blir hovedsakelig ført i sin bevegelse ved hjelp av en skulder 64 på dekselplaten 12 og en motstående skulder 66, slik det er vist på fig. 5. Trekkstangen 62 blir også ført ved hjelp av en tapp 68 som er festet til trekkstangen 62 og som resiproserer i slissen 70 i dekselplaten 12. På den fremre ende av trekkstangen 62 er det montert en griperarm 72 som samvirker med en mothoidsflate 74, idet stroppen gripes

mellom disse. Griperen 72 er svingbart montert på trekkstangen

62 ved hjelp av en tapp 76 og trykkes normalt ved hjelp av en

fjær (ikke vist) mot urviserretningen. Når trekkstangen 62 er i dens fremste stilling, slik som vist på fig. 1, vil griperen vippes i urviserretningen til en ikke gripende stilling ved kontakt mot platen 78 som er festet til dekselplaten 12. I den på fig. 1 viste stilling ligger griperen 72 og mothoidsflaten 74 i så stor avstand fra hverandre at stroppen 132 kan føres inn mellom disse gjennom en sliss 80. Griperen 72 vil normalt beveges under innvirkning av påvirkningsfjæren til anlegg mot stroppen 132 som ligger mellom griperen og mothoidsflaten 74, slik som vist på fig. 2.

Den bakre del av innretningen 30 omfatter en ut-videt seksjon 82 hvori det er utformet to langstrakte slisser 84 og 86. Slissen 84 opptar med fri pasning tappen 34 som forbinder påvirkningsarmen 28 med dekselplatene 12 og 14, slik at tappen 34 ikke vil hindre den resiproserende bevegelse av trekkstangen 62. Slissen 86 har en fremre, nedadrettet uttagning 88 hvori det normalt hviler en rulle 90 som ar montert på en tapp 92. Tampen 92 forbinder trekkstangen 62 med det øvre parti på strekkutløs-ningsarmen 38 og tappen 92 går gjennom hull 94 i utløsningsarmen 38. Rullen 90 holdes normalt i uttagningen 88 ved hjelp av deri trekkraft som utøves på utløsningsarmen 38 av strekkfjæren 48. Størrelsen av den kraft som holder rullen i uttagningen 88 kan reguleres ved innstilling av strekkjusteringsmekanismen 52.

Ved den bakre ende av dekselplatene 12 og 14 er

det utformet stopperflater 9- (bare én er vist) som ligger slik at de kommer til anlegg mot skuldre 98 som er formet langs den øvre del på strekkutløsningsarmen 38. Påvirkningsarmen 28 trykkes forover eller i urviserretningen ved hjelp av en fjær 100 som er montert mellom det bakre parti på dekselplatene 12 og 14 og en tapp 102 som strekker seg mellom veggene 40 og 42 på påvirkningsarmen 28.

Avkuttingsmekanismen 32 omfatter en arm 104 som er svingbart montert på en tapp 106 mellom dekselplatene 12 og 14=

På det bakre parti av armen 104 er det montert en rulle 108 som

er plassert for anlegg mot en kamflate 110 som er utformet på den fremre flate på veggen 42 på påvirkningsarmen 28. Armen 104 trykkes normalt mot urviserretningen mot en stopper 114 av en fjær 112 •som er festet til dekselplatene 12 og 14. På den fremre ende av armen 104 er det montert et kutterblad 116 som har en kutteegg og er bevegbar tvers over slissen 80 til anlegg mot en ambolt 117 for å kutte stroppen 132 som ligger i slissen 80.

På fig. 8 er det vist velgerorganer, omfattende en velger 118 som er anordnet på utsiden av dekselplaten 14. Velgeren 118 har en fingergrepsflate 120 og er forskyvbar mellom posi-sjoner som er markert på dekselplaten med JA eller NEI for den ønskede påvirkningsinnstilling av verktøyet 10. JA- eller NEI-markeringene viser om verktøyet er i avkuttende eller ikke avkuttende stilling. Velgeren 118 er festet til en tapp 122 som strekker seg gje .nom en åpning 124 i veggen 42 på påvirkningsarmen 28. Åpningen 124 består generelt av to med hverandre forbundne slisser 126 og 128 med ulik lengde og hvori tappen 122 er forskyvbar. Tappen 122 fastholdes til dekselplaten 14 ved hjelp sv en C-klemme 140. På fig. 1 er velgeren 118 vist i NEI-kuttende stilling som tilsvarer at tappen 122 er i den venstre stilling. Når tappen 122 ligger slik, vil slissen 126 danne fri passasje for tappen 122 og muliggjøre "bevegelse av påvirkningsarmen 28. Utstrekningen av bevegelsen mot høyre eller mot urviserretningen av påvirkningsarmen begrenses ved at tappen 122 kommer til anlegg mot den øvre ende av slissen 126, slik det er vist når verktøyet er i den på fig. 2 viste stilling. Hvis velgeren 118 er i JA-kuttende stilling som tilsvarer at tappen 122 er i den høyre stilling som er vist med prikkede linjer på fig. 2 og med hele linjer på fig. 3 og 4-, vil ikke slissen 126 i påvirkningsarmen lenger begrense dennes bevegelse, fordi tappen 122 nå beveger seg i slissen 128 som har større lengde enn slissen 126.

Det fremgår på fig. 2 at når tappen 122 befinner

seg i slissen 126 'under hele påvirkningsarmens 28 slag er ikke dette nok til at kamflaten 110 kommer i kontakt med rullen 108,

og derfor vil en gjentatt bevegelse av påvirkningsarmen 28 ikke kunne påvirke armen 104.

Virkemåten for verktøyet 10 skal nå beskrives med spesiell henvisning til fig. 1 til 4. Det begynnes med fig. 1 hvor de forskjellige deler av verktøyet 10 er vist i hvilestilling. Det er lett å se at tappen 122 er i sin venstre stilling, det vil si i den NEI-kuttende stilling. Strekkjusteringsmekanism— en 52 er innstilt på det strekk som operatøren ønsker å påføre stroppen 132 som vil være trukket rundt en ledningsbunt 130.

På fig. 2 er det vist en ledningsbunt 130 med en stropp 132 anordnet rundt bunten. Stroppen er av den type som har et hodeparti 134 støpt ved den ene ende av en generelt langstrakt strimmel og hvor det motstående endeparti 136 på stroppen vikles om bunten og derpå tres gjennom hodet 134. Endepartiet 136 blir derpå innført gjennom slissen 80 som ligger ved nese-partiet på verktøyet og tres videre mellom griperen 72 og mot-hoidsf laten 74, slik som vist på fig. 2. Når stroppen 132 er anbrakt som ovenfor beskrevet, kan operatøren beve-ge påvirkningsarmen 28 mot høyre med en klemmebevegelse, slik at armen 28 svinger om tappen 34 under et strammesLag. Derved vil strekkut-løsningsarmen 38 kunne svinge i urviserretningen om tappen 46, slik at trekkstangen 62 drives mot høyre, som antydet med pilen 133 på fig. 2. Rullen 90 holdes i uttagningen 88 i trekkstangen

62 av strekket i fjæren 48, Operatøren kan alternativt klemme til og frigjøre armen 28 med en rekke strammeslag så mange ganger som det er nødvendig for å oppnå den ønskede stramning av' stroppen 132 rundt ledningene 130, Bakoverbevegelsen av trekkstangen 62 begrenses ved hver klempåvirkning mot armen 28 av skulderen 98 på strekkutløsningsarmen 38 som-butter mot de res-pektive stopperflater 96, Hver gang armen 28 frigjøres vil fjæren 100 bevirke at den føres tilbake tii dens fremste stilling, og under denne tilbakeføring skyves også trekkstangen 62

til den fremste eller venstre stilling.

Når stroppen 132 har fått den ønskede stramning,

vil kraften som stroppen utøver på trekkstangen 62 overstige kraften fra fjæren 48 som holder rullen 90 i uttagningen 88» Derved vil rullen 90 rulle ut av uttagningen på den på fig. 3 viste måte. Når dette inntreffer blir leddkoblingen mellom armen 28 og trekkstangen 62 frigjort, og en viderebevegelse av armen 28 får ingen innvirkning på trekkstangen 62, idet rullen 90 i stedet ganske enkelt vil beveges langs slissen 86 ved den bakre ende av trekkstangen 62* Denne frigjøring av trekkstangen

62 vil føre til at strekket i stroppen mellom hodet 134 og griperen 72 vil bli i hovedsaken null. Hvis verktøyet 10 er i NEI-kuttende stilling, kan ikke kuttemekanismen 32 påvirkes, og derfor kan operatøren ganske enkelt fjerne verktøyet fra stroppen og la denne ligge stramt om ledningene 130, idet endepartiet 136 forblir en integrerende del av stroppen 132. Hvis imidlertid operatøren ønsker å kutte av endepartiet 136 på-stroppen 132, kan han skyve velgeren 118 mot høyre til JA-kuttende stilling hvor tappen 122 er i den på fig. 3 viste stilling. I denne stilling beveges tappen 122 i den større sliss 128 som mulig-

gjør bevegelse av armen 28 til den på fig. 4 viste stilling,

slik at kamflaten 110 kommer til anlegg mot rullen 108 for derved å svinge armen 104 i urviserretningen. Derved beveges kutter-bladet 116 tvers over slissen 80 mot ambolten 117 slik at stroppen 132 kuttes av. Da avkuttingen skjer mens stroppen ikke er under strekk, oppnås det et jevnt kutt. Det skal bemerkes at hvis velgeren 118 først er skjøvet til JA-kuttende stilling blir flere slag av armen begrenset eller hindret av skuldrene 98 på strekkutløsningsarmen 38 som butter mot stopperflåtene 96 på dekselplatene 12 og 14. Det blir derfor ikke mulig å kutte stropp-

en før den forutbestemte stramning er nådd, fordi armen 28 ikke kan skyves over til stillingen på fig. \ a

En fordel med det ovenfor beskrevne verktøy er at operatøren ikke blir nødt til å kutte stroppen 132. Det finnes mange tilfeller der ledningsbunten bør manipuleres med etter at stroppen er påsatt, og ledningene kan endre orientering i bunten i en slik grad at stroppen ikke lenger ligger stramt om bunten. I disse tilfeller har operatøren valget mellom å la endepartiet 136 være ukuttet, slik at han på et senere tidspunkt kan gjeninnsette endepartiet 136 i verktøyet for å stramme stroppen på nytt.

Claims (2)

1„ Verktøy for stramning og kutting av en fleksibel stropp når den er anbrakt rundt en ledningsbunt, der stroppen har et hult hodeparti og et langstrakt endeparti som er utformet for å kunne tres gjennom hodet, omfattende et hult hoved-legeme som er åpent ved den fremre ende for å oppta et stroppendeparti, en gripermekanisme som er førbar inne i det hule legeme mellom en fremre og en bakre stilling for å kunne gripe stroppendepartiet og stramme stroppen ved bevegelse fra den fremre til den bakre stilling, en påvirkningsarm som er montert på legemet og under strammeslaget er bevegbar mellom en første og en andre stilling, en koblingsmekanisme som bare overfører en bevegelse av påvirkningsarmen til gripermekanismen under strammeslaget når strekket i stroppen ligger under en forutbestemt verdi samt en arm med et kutterblad henimot den fremre ende av det hule legeme, der kutterbladarmen er montert inne i

det hule legeme og er bevegbar mellom en endeavkuttende stilling og en uvirksom stilling og der påvirkningsarmen har en flate som bare kommer til anlegg mot og beveger kutterbladen fra dens uvirksomme til dens kuttende stilling når koblingsmekanismen har ut-løst gripermekanismen fra påvirkningsarmen og påvirkningsarmen er beveget til en tredje stilling, forbi strammeslaget, karakterisert ved at en velger (ll8) er montert på legemet cg er valgfritt forskyvbar mellom en første og en annen

innstilling, at en mekanisme (122, 126) begrenser påvirkningsarmens (28) bevegelse mellom dens første og andre stilling når velgeren (118) inntar den første innstilling og at en mekanisme (122, 128) bare tillater bevegelse av påvirkningsarmen (28) til dens tredje stilling når velgeren (118) inntar sin andre innstilling.

2. Verktøy ifølge krav 1,

karakterisert ved at påvirkningsarmen (28) har to med hverandre forbundne slisser (126, 128) med ulike lengder og at en tapp (122) strekker seg fra velgeren (118) for valgfri inn-føring i den ene eller andre av slissen (126, 128) ved bevegelse av velgeren (ll8) mellom dens to innstillinger.