NO130715B - - Google Patents

Description

Forbedret absorpsjonsprosess.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte veu separering av absorberbare forbindelser, og spesieltcfjerning av en forbindelse i en dampstrøm ved en høytrykks absorpsjonsprosess. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fjerning av en sur gass, slik som hydrogensulfid eller carbondioxyd fra en damp-strøm hvor dampstrømmen bringes i kontakt med en absorpsjonsløsning som er selektivt overfor den sure gass i en høytrykksabsorpsjons-sone ved et trykk over 69 atm. Foreliggende oppfinnelse angår spesielt en absorpsjonsprosess for fjerning av hydrogensulfid fra en hydrogen-rik resirkulasjonsgasstrøm som passerer inn i en hydrogeneringsreaksjonssone, slik som en hydrocrackingsone eller en hydro-behandlingssone, hvor et hydrocarbonutgangsmateriale inneholdende organiske svovelforbindelser avsvovles i nærvær av hydrogen og en hydrogeneringskatalysator.

Absorpsjonsprosessen ifølge foreliggende oppfinnelse finner spesielt anvendelse i en hydrogenforbrukende prosess i hvilken hydrogen-rik gass resirkuleres.

Slike hydrogenforbrukende prosesser innbefatter de hvor bensin- eller nafthafraksjoner, kerosinfraksjoner, midtdestillat-fraksjoner, lette og tunge vakuumgassoljer, lette og tunge cyklusoljer behandles med hydrogen for det primære formål å redusere kon-sentrasjonen av forskjellige kjemiske forurensninger i disse.

En annen typisk hydrogenforbrukende hydrocarbonomvand-lingsprosess er kjent innen petroleumsraffineringsfaget som hydrocracking, som kan defineres mer bestemt som den destruktive hydrogenering av petroleum. Hydrocrackingen omdanner relativt tunge hydrocarbonmaterialer, slike som bunnprodukter fra atmosfæretårn, bunnprodukter fra vakuumtårn, råoljeresiduum, råoljen som er avdes-tillert lettere fraksjoner, og råoljer ekstrahert fra tjæresand, vanligvis kalt "svart oljer" (black oils), til laverekokende hydro-carbonprodukter slike som bensin, brenselolje, og lette cyklusoljer. Det ønskede sluttprodukt kan også være kondensert petroleumgass.

Hydrogenbehandling av forurensede hydrocarbonutgangsmate-rialer er velkjent innen faget. Hydrogenbehandling (eller hydrobehandling) metter de olefiniske forbindelser i utgangsmaterialet og overfører svovel, nitrogen, klor og andre uorganiske forurensninger ved hydrogenering. Hydrocarbon-materialet, i blanding med hydrogen, føres over en egnet katalysator ved et trykk på fra 7,8 til 69 atm. eller høyere, avhengig av det materiale som behandles. Hydrogenet tjener ikke bare som en reaktant men beskytter også katalysatoren mot økende forkulling ved å tilveiebringe en senkning av den eksoterme reaksjonsvarme. Hydrogen er derfor normalt til-stede ved en konsentrasjon på ca. 18 til 535 volumer gass ved 15° C. 1 atm., pr. volum hydrocarbonmateriale ved 15° C, eller V/V, eller enda høyere, avhengig av det utgangsmateriale som behandles. Temperaturen ved hydrogenbehandlingssonen opprettholdes i et område fra ca. 177 til 482° C. Den bestemte temperatur varierer med den type utgangsmateriale som behandles, prosent forurensninger i materialet og katalytsatoren. Hydrocarbonet behandlew vanligvis ved en væskeromhastighet pr. time (volum pr. time av tilført væske ved 15° C pr. volum katalysator, eller LHSV) på ca. 0,5 til 10.

En foretrukket hydrogenbehandlingskatalysator omfattes av aluminiumoxyd, siliciumoxyd, nikkel, molybden og kobolt hvor metallene kan foreligge som oxyder eller sulfider, selv om andre katalysa-

torer kan benyttes.

Hydrocracking er av spesiell viktighet når det behandles hydrocarboner og blandinger av hydrocarboner som koker ved temperaturer over bensinens og midt-destillatets kokepunktsområde. Nylige utviklinger innen hydrocrackingteknologien har nå indikert at hydro cracking av residuumoljer eller "svarte oljer" med betydelige meng-der av hydrocarbonmaterialer som koker ved ca. 64 9° C eller høyere, må tas i betraktning. Foreliggende oppfinnelse finner spesiell anvendelse innen den selektive hydrocracking av slike tunge hydrocarbonmaterialer .

Reaksjonsbetingelser ved hydrocracking innbefatter et trykk på ca. 7,8 til 2 05 atm eller mer, et hydrogen/hydrocarbon-forhold på ca. 18 til 3,570 V/V, en temperatur på ca. 260 til 538°C, og en LHSV på ca. 0,5 til 19. En vanlig katalysator for slik hydrocracking av hydrocarboner omfatter aluminiumoxyd, siliciumoxyd og et gruppe-VIII-metall eller gruppe-VIB-metall eller enhver kombina-sjon av metaller derav.

Ved hydrobehandling eller hydrocracking kjøles vanligvis avløpet fra reaktorsonen og føres til en høytrykksseparator. Væske fjernes fra denne separator og sendes til en lavtrykksseparator, og til fraksjoneringsanordninger for produktutvinning. En del av væs-ken kan resirkuleres til reaksjonssonen.

Den hydrogenholdige gass meddrives fra høytrykkssepara-toren og resirkuleres vanligvis. Denne hydrogen-rike gass inneholder lett hydrocarbondamp og en betydelig mengde hydrogensulfid.

I mange hydrobehandlings- og hydrocrackingprosesser, fjernes i det minste en del av hydrogensulfidet fra resirkulasjonsgassen før den tilbakeføres til reaksjonssonen. Dette gjøres ikke bare for svovelutvinning men i høyere grad for å forbedre avsvovlingsreak-sjonen. De benyttede hydrogeneringskatalysatorer er ikke bare selektive overfor avsvovling av hydrocarbonmaterialet, mien de er også følsomme overfor mengden svovel innen réåksjohssonéh. Følgelig fjernes hydrogensulfid fra resirkulasjonsgassen slik at den kata-lytiske likevekt innen reaksjonssonen kan forskyves og gi bedre avsvovling.

Hydrogensulfid fjernes vanligvis med et gassbehandlings-system, slik som aminabsorpsjon, hvor den resirkulerte gass bringes i kontakt med"en vandig aminløsning i en absorpsjonskolonne under høyt trykk. Hvor intet carbonylsulfid foreligger, benyttes mono-ethanolamin (MEA) løsninger. Hvis carbonylsulfid foreligger i gassen, benyttes diethanolamin (DEA) siden MEA reagerer med carbo-nylsulf id under dannelse av stabile forbindelser.

Aminbehandlingsprosessen er basert på den kjennegjerning at alifatiske alkanolaminer vil reagere med sure gasser ved omgi-vende temperaturer og at de sure gasser vil frigis fra aminløsningen ved noe. høyere temperaturer. Absorpsjon av hydrogensulfid skjer vanligvis ved 38° C eller lavere, mens carbondioxyd kan absorberes i aminløsningen ved 49° C eller lavere, men i enkelte praktiske utførelsesformer er høyere temperaturer benyttet. Den resulterende iete aminabsorbent inneholder et reaksjonsprodukt omfattende kjemisk bundet sur gass og amin, som ved oppvarming vil regenerere aminløs-ningen ved den reversible kjemiske reaksjon, hvorved den sure gass frigis fra løsningen. Oppvarming av den fete aminløsning til en temperatur på ca. 116° C vil forårsake frigivelse av hydrogensulfid fra løsningen mens oppvarming til en temperatur på ca. 14 9° C vil forårsake frigivelse av carbondioxyd fra aminløsningen. Oppvarming av den fete aminløsning for å frigi den sure gasskomponent og derved regenerere den fortynnede aminabsotobent, gjennomføres normalt ved å føre den fete aminløsning inn i en destillasjonskolonne drevet ved hovedsakelig atmosfæretrykk.

En absorpsjonsløsning består vanligvis av en vandig opp-løsning av amin. Valget av aminkonsentrasjon er vanligvis tatt på grunnlag av korrosjons- og driftserfaring. Konsentrasjoner på 15 til 20 vekt% er vanlige for MEA-løsninger, selv om leilighetsvise konsentrasjoner så lave som 10 % eller så høye som 30 % benyttes. Det er alminnelig antatt at bruken av lavere aminkonsentrasjoner resulterer i mindre korrosjon på stålanlegg. På grunn av de korrosive egenskaper til den fete absorpsjonsløsning som meddrives fra aminabsorpsjonstårnet, er det vanlig innen faget å begrense konsen-trasjonen av hydrogensulfid i aminet til ca. 0,35 mol på H2S pr. mol MEA.

Det er vanlig innen hydrobehandlings- og hydrocracking-faget å føre den hydrogenrike resirkulasjonsgass direkte inn i absorpsjonsanordningen uten vesentlig senkning av trykket. Det er ikke økonomisk å senke trykket i gasstrømmen og føre den inn i en lavtrykks absorpsjonsanordning, fordi dette krever ytterligere driftsutgifter til å rekomprimere gassen opp til reaksjonssonetrykk. Ved bruk av en høytrykks absorpsjonsanordning, må beklageligvis den fortynnede MEA-oppløsning pumpes fra absorpsjonsregeneratorkolon-nen, som drives ved hovedsakelig asmosfæretrykk, inn i høytrykks absorpsjonskolonnen, noe som derfor resulterer i økte utgifter ved sirkulasjon av den fortynnede amin-løsning. Drift av absorpsjons-tårnet ved høyt trykk krever videre store kapitalutgifter til reak-sjonsbeholdere og annet hjelpeutstyr. I særdeleshet hvor trykket i disse hydrogeneringsprosesser når 140 kg/m eller mer, kan anleggs-utgiftene tilknyttet absorpsjonskolonnen bli svært høye.

Følgelig er det ønskelig å tilveiebringe en fremgangsmåte til å redusere hydrogensulfidkonsentrasjonen i den resirkulerte hydrogenstrøm i en høytrykks hydrogeneringssone for mer økonomisk måte.

Det er derfor et mål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fjerning av en valgt forbindelse fra en gasstrøm som opprettholdes ved et høyt trykk.

Et annet mål er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fjerning av en sur gass eller gasser, i særdeleshet f^S, fra en gasstrøm opprettholdt ved et trykk i overkant av 69 atm.

En fordel ved å arbeide ved et høyt trykk er at den nød-vendige mengde fortynnet absorbent i absorpsjonsmidlet er mindre enn den som er nødvendig ved et lavtrykks absorpsjonssystem.

Ved å meddrive den resulterende anrikede absorbentløsning fra høytrykks absorpsjonsanordningen til et lavtrykkssystem, kan imidlertid en vesentlig del av den oppløste forbindelse blåses ut av den anrikede absorbentløsning og inn i en bestemt dampfase, på grunn av trykkreduksjon. I enkelte systemer, som f.eks. ved skrub-bing av I^S fra resirkulert hydrogen med MEA, kan også den fortynnede MEA absorbere så mye f^S at det dannes en meget korrosiv amin-løsning .

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved separering av absorberbare forbindelser slik som f.eks. hydrogensulfid, carbondioxyd og carbonylsulfid, fra en gassblanding inneholdende slike forbindelser, ved hvilken fremgangsmåte gassblandingen bringes i kontakt med en absorpsjonsløsning som er selektiv overfor de absorberbare forbindelser, fortrinnsvis en vandig aminløsning, i en høytrykksabsorpsjonssone med et trykk over 69 atm., fra hvilken sone det uttas en behandlet gass med nedsatt konsentrasjon av absorberbare forbindelser og en anriket absorpsjonsløsning inneholdende de absorberte forbindelser, hvilken fremgangsmåte er kjenne-tegnet ved at

a) absorpsjonsløsningen fra høytrykksabsorpsjonssonen tilføres en andre del av en regenerert absorpsjonsløsning som er definert

under pkt. b) i en lavtrykks-væske-væske-kontaktsone under slike betingelser at løsningene blandes med hverandre under høy turbulens hvorved det tilveiebringes en delvis anriket absorpsjonsløsning,

bl den delvis anrikede absorpsjonsløsning føres fra lavtrykkssonen til en separasjonssone, som innbefatter en lavtrykksab-sorpsjonssone, idet det i separasjonssonen opprettholdes slike temperatur- og trykkbetingelser at det fra absorpsjonsløsningen frasepareres en gasstrøm inneholdende de absorberte forbindelser slik at det fremkommer en regenerert absorpsjonsløsning, som deles i en første og en andre del og at c) den første del av den regenererte absorpsjonsløsning ledes til høytrykksabsorpsjonssonen og d) den andre del av den regenererte absorpsjonsløsning ledes til lavtrykkskontaktsonen slik som angitt under pkt. a).

Andre utførelsesformer skal nærmere illustreres ved neden-stående eksempel og vedlagte tegning.

I et spesifikt arbeidseksempel som illustrerer en praktisk anvendelse av den nye fremgangsmåte, ble råolje fra atmosfæretårn med spesifik vekt 0,955 behandlet i en hydrogeneringsreaksjonssone med en hastighet på 264 m /time. Utgangsmaterialet inneholdt 3,8 vekt% svovel og hadde et totalt nitrogeninnhold på 2100 ppm. Ut-gangskokepunktet på den reduserte råolje var 266P C, 50 %-kokepunk-tet var 496° C og sluttkokepunktet i overkant av 64 9° C.

Ifølge den vedlagte tegning innføres råoljen gjennom rør 10 og blandes med en hydrogen-rik dampstpøm fra rør 11. Denne blanding føres gjennom rør 10 inn i reaksjonssonen 13 som inneholder en hydrogeneringskatalysator for avsvovling og avnitrogenering av ol-jen. Reaksjonssonetrykket var 142 atm. og temperaturen ca. 399° C. Avsvovlet og avnitrogenert råolje ble meddrevet fra reaksjonssonen 13 gjennom rør 14, kjølt og sendt til en høytrykks-separator 15. Trykket på separator 15 var ca. 137 atm. og temperaturen ca. 49° C. En netto væskefraksjon ble meddrevet gjennom rør 16 og sendt til en fraksjoneringssone, ikke vist på tegningen.

Hydrogenrik damp ble meddrevet gjennom rør 17 og ført inn i resirkulasjons-gasskompressor 18 som økte trykket til ca. 154 atm. Kompresjonen økte temperaturen på gassen til 63° C. Resirkulert gass ble ført gjennom rør 19 inn i. absorpsjonstårn 20. Denne gass inneholdt 80,3 mol% H-,, og ble innført med en hastighet på 11,3 kg mol pr. time. Denne gass innbefattet 228 kg mol pr. time H2S,

1990 kg mol pr. time hydrocarbondamp, og 10 kg mol pr. time vanndamp. For å beskytte hydrogeneringskatalysatoren i reaksjonssonen 13, var det nødvendig å fjerne minst 90 % av H2S i resirkulasjonsgassen.

Høytrykks absorpsjonsanordning 20 inneholder to absorp-sjonssoner. Nedre absorpsjonssone 21 omfatter en aminabsorpsjons-sone. Øvre absorpsjonssone 22 omfatter en vann-vaskningsabsorp-sjonssone som fjerner eventuell gjenbleven aminløsning i den resirkulerte gass.

Gassen som føres inn i høytrykks absorpsjonsanordning 20 bringes først i kontakt med nedadstrømmende anriket amin fra sone 21. Anriket amin føres deretter inn i avleiringssonen i bunnen av absorps jonsanordning 20 ved en temperatur på 65° C og et trykk på 15 3 atm. Resirkulert gass føres opp gjennom aminabsorpsjonssonen 21 mens en første del av regenerert monoethanolaminoppløsning, eller MEA, føres inn i høytrykks absorpsjonsanordning 20 gjennom rør 38 over absorpsjonssone 21. Denne fortynnede aminløsning, inneholdende 20 vekt% aminer og 23 kg mol pr. time H2S komplekst med MEA føres inn i absorpsjonsanordning 20 med en hastighet på 6500 kg mol pr. time. Temperaturen på den fortynnede MEA er 38° C. Fortynnet MEA reagerer med det meste av H2S i den resirkulerte gass. En resulterende anriket aminløsning meddrives fra bunnen av høytrykks absorpsjonsanordning 20 gjennom ledning 23 for regenerering.

Den resirkulerte gass føres oppover fra aminabsorpsjonssonen 21 og gjennom væsketrau 44.

I sone 22 bringes gassen i kontakt med nedadstrømmende vann som fjerner aminløsning i gassen. Den resulterende vandige løsning av MEA oppsamles på væsketrau 44 og ledes deretter gjennom rør 41 selv om en mindre mengde flyter over til sone 21. Denne vandige strøm ble forøket med tilsetningsvann som innføres gjennom rør 4 2 med en hastighet på 8 kg mol pr. time og ved en temperatur på 43° C. Dette tilsetningsvann kompenserer for tap i vanndamp i den resirkulerte gass og også for. overløpsvann fra trau 44. Den kombinerte vandige strøm ble sirkulert i rør 41 og ført inn i toppen av høytrykks absorpsjonsanordning 20 over vannvaskningsabsorpsjons-sone 22.

Resirkulert gass meddrives fra toppen av høytrykks absorps jonsanordning 20 gjennom rør 11 med en hastighet på 11,05 kg mol pr. time, ved en temperatur på 64° C og et trykk på 153 atm. Hydrogenets renhet hadde øket til 81,7 moll på grunn av at 90 % av H2S i gass-en som innføres i absorpsjonsanordningen er fjernet. Den rensede resirkulasjonsgass inneholder nå bare 23 kg mol H2S pr.

time og 17 kg mol vanndamp pr. time. Tilsetningshydrogen innføres også i prosessen gjennom rør 4 3 til rør 11.

I bunnen av høytrykks absorpsjonsanordning 20 føres anriket MEA gjennom rør 23 med en hastighet på 6,730 kg mol pr. time, ved en temperatur på 65° C og et trykk på 153 atm. Dette anrikede MEA inneholder 229 kg mol H2S pr. time, 13 kg mol oppløst H2 pr. time, og 19 kg mol pr. time oppløste hydrocarboner med fra 1 til 4 carbonatomer pr. molekyl. Den anrikede MEA-absorpsjonsløsning føres gjennom en trykkreguleringsventil 24 og inn i rør 25. Ved passering gjennom ventil 24, faller trykket i den anrikede absorpsjons-løsning fra 153 atm. til 8,2 atm. Denne trykkreduksjon forårsaker et temperaturfall fra 65° C til 54° C da en vesentlig mengde damp blåses ut av væskefasen under passering gjennom ventil 24 hvorved det dannes en dampfase.

Ytterligere regenerert MEA tilsettes inn i rør 25 gjennom rør 40 med en hastighet på 4330 kg mol pr. time ved en temperatur på 38° C. Denne regenererte MEA-løsning inneholder 15 kg mol bundet H2S pr. time men tilstrekkelig fritt amin foreligger for å løse H2S i dampfasen og redusere molforholdet mellom H2S og MEA til en verdi under den korrosive grense på 0,35 mol pr. time. Blandingen av aminløsning og dampfase føres inn i blandingsanordning 26 gjennom rør 25. Blanderen 26 tilveiebringer en væske-væske-kontaktsone med en høy grad av turbulens slik at en blanding av damp og delvis anriket absorps jonsløsning inneholde'nde en homogen løsning av ekspandert anriket MEA i rør 23 og regenerert MEA i rør 40, taes ut gjennom rør 27.

Den delvis anrikede absorpsjonsløsning føres med den ekspanderte dampfase inn i flash-absorpsjonsanordning 28 med en hastighet på 11050 kg mol pr. time. Blandingen av delvis anriket absorpsjonsløsning og ekspandert damp omfatter 244 kg mol pr. time H2S, 13 kg mol pr. time H2 og 19 kg mol pr. time lavtkokende hydrocarbonkomponenter. Den delvis anrikede absorpsjonsløsning innføres i nedre seksjon 29, som består av en faseseparator opprettholdt ved et trykk, på 5,8 atm. og en temperatur på 54° C, hvor anriket absorp-sjonsløsning separeres fra ekspandert damp.

Den ekspanderte damp føres opp til en lavtrykks absorpsjonssone 30, hvor den ekspanderte damp bringes i kontakt med regenerert MEA som innføres over lavtrykks absorpsjonssone 30 gjennom rør 39 med en hastighet på 54 kg mol pr. time. Denne regenererte MEA-løsning er holdt ved 38° C og inneholder 0,4 mol% oppløst H2S. Netto ekspandert damp inneholdende 32 kg mol pr. time av 58 % H2, 39 mol% hydrocarboner og 3 mol% H20, meddrives fra toppen av flash-absorpsjonsanordning 28 gjennom rør 31 som nettogassprodukt, for bruk som brenselgass og hovedsakelig fri for hydrogensulfid.

Anriket absorpsjonsløsning føres fra bunnen av flash-absorpsjonsanordning 28 gjennom rør 32 med en hastighet på 11 100 kg mol pr. time ved en temperatur på 54° C og et trykk på 5,8 atm.

Denne anrikede MEA inneholder 245 kg mol H2S pr. time og spor av hydrocarboner. Den anrikede MEA føres inn i regenereringskolonnen 33 som har en topptemperatur på 103° C og et trykk på 1,6 atm.,

hvor hydrogensulfid strippes ut av aminløsningen ved spaltning av det kjemiske kompleks av H2S og MEA. Regenereringskolonne 3 3 inneholder en vanlig kokekrets bestående av et væskerør 35, en varm-veksler 36 og et damp-tilbakerør 37. Bunnen av regenereringskolonne 33 har en temperatur på 116° C og et trykk på 1,8 atm. En netto H2S-strøm føres fra toppen gjennom rør 34 med en hastighet på 206 kg mol pr. time. Denne H2S er praktisk talt ren, inneholdende spor av lavtkokende hydrocarbonkomponenter og spor av vanndamp, og den føres til et svovelutvinningssystem, ikke vist. En resulterende regenerert MEA-løsning føres fra bunnen av regenereringskolonne 33 gjennom rør 38 med en hastighet av 10900 kg mol pr. time og ved en temperatur på 116° C. Denne totale regenererte MEA-løsning besto av 20 vekt% MEA i vann og inneholdt 39 kg mol pr. time kjemisk bundet H2S da genereringskolonne stripper ut mesteparten, men ikke alt H2S i den anrikede MEA. Retenerert MEA kjøles deretter i en ikke vist varmeveksler til 38° C og føres gjennom rør 38 for å tilføre MEA til prosessen som tidligere beskrevet.

I det ovenfor viste eksempel innføres mindre enn 60 % av den benyttede absorpsjonsløsning i høytrykks absorpsjonsanordning 20. Dette reduserer pumpeomkostningene. Høytrykksanordningen er liten

og dets vegger er tynne, slik at anleggsomkostningene blir betydelig mindre enn ved konvensjonelle driftsbehandlingsanlegg, og de økte omkostninger ved lavtrykks-kontaktsystemet reduserer ikke i nevne-verdig grad denne besparelse.

Selv om det viste eksempel gir en foretrukken utførelses-form, er oppfinnelsens ramme ikke begrenset til dette. Andre amin-løsninger slike som diethanolamin, diglycolamin og aminodiisopropa-nol kan også benyttes. Videre kan andre ikke-aminabsorbentløsnin-ger benyttes for fjerning av sure gasser eller andre valgte dampfor-bindelser i høytrykksdampsystem, enten ved fysikalsk absorpsjon eller kjemisk reaksjon.

De angitte driftsbetingelser begrenser ikke foreliggende oppfinnelse. Foreliggende oppfinnelse vil være meget anvendbar hvor trykket overstiger 103 atm. I det angitte eksempel ble hydrogensulfid fjernet fra dampstrømmen med MEA ved fysikalsk reten-sjon av H2S i væskefasen og ved kjemisk reaksjon. Det er derfor nødvendig å begrense temperaturen i høytrykks absorpsjonssone 21 til lavere enn 93° C for å sikre at høyere temperaturer ikke driver H2S ut av løsningen. I tillegg skulle temperaturen bli så lav som mulig for å minske korrosjonen i høytrykks absorpsjonsanordning 20. 60 % av den fortynnede absorpsjonsløsning ble ført inn i høytrykksabsorp-sjonsanordningen i det foregående eksempel, men det er innen oppfinnelsens ramme å føre fra 30 til 70 % av denne" absorpsjonsløsning inn i høytrykkssysternet, avhengig av trykk og temperatur på syste-met.

Blander 2 6 er ikke kritisk for væske-væske-kontaktsonen, da høy grad av turbulens kan tilveiebringes av andre anordninger slike som f.eks. blandedyser. Tilsvarende vil ofte trykkfallet i rør 25 være tilstrekkelig til å frembringe høy grad av turbulens slik at blanderen ikke er nødvendig.

En foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er en forbedret hydrogeneringsprosess hvor et hydrocarbonutgangsmateriale inneholdende organiske svovelforbindelser omsettes i en høytrykks-reaksjonssone med hydrogen i nærvær av eri hydrogeneringskatalysator selektivt for avsvovling av organiske svovelforbindelser, hvor et resulterende reaksjonssoneutløp separeres i en hydro-carbonvæskefase og en hydrogen-rik dampfase inneholdende hydrogensulfid, og hvor denne hydrogen-rike dampfase bringes i kontakt i .en høytrykks absorpsjonssone med en absorpsjonsløsning som er selektiv overfor hydrogensulfid', hvor en resulterende hydrogen-rik dampstrøm, med redusert konsentrasjon av hydrogensulfid fjernes fra absorp-sjonssonen og resirkuleres til reaksjonssonen, hvor en første anriket absorpsjonsløsning inneholdende hydrogensulfid føres fra absorps jonssonen , anriket absorpsjonsløsning føres til en lavtrykks-separasjonssone og hvor separate strømmer av regenerert absorp-sjonsløsning og H2S utvinnes. De karakteristiske trekk ved frem-gangsmåten omfatter: a) at bare en del av den regenererte absorp-sjonsløsning tilsettes høytrykks-absorpsjonssonen og b) at en annen del av den regenererte absorpsjonsløsning tilsettes den anrikede absorpsjonsløsning før denne innføres i lavtrykks-separasjonssonen.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved separering av absorberbare forbindelser slik som f.eks. hydrogensulfid, carbondioxyd og carbonylsulfid, fra en gassblanding inneholdende slike forbindelser, ved hvilken fremgangsmåte gassblandingen bringes i kontakt med en absorpsjonsløsning som er selektiv overfor de absorberbare forbindelser, fortrinnsvis en vandig aminløsning, i en høytrykksabsorpsjonssone med et trykk over 69 atm., fra hvilken sone det uttas en behandlet gass med nedsatt konsentrasjon av absorberbare forbindelser og en anriket absorps jonsløsning inneholdende de absorberte forbindelser, karakterisert ved at a) absorpsjonsløsningen fra høytrykksabsorpsjonssonen tilføres en andre del av en regenerert absorpsjonsløsning som er definert under pkt. b) i en lavtrykks-væske-væske-kontaktsone under slike betingelser at løsningene blandes med hverandre under høy turbulens hvorved det tilveiebringes en delvis anriket absorp-sjonsløsning,

b) den delvis anrikede absorpsjonsløsning føres fra lavtrykkssonen til en separasjonssone, som innbefatter en lavtrykksabsorpsjons-sone, idet det i separasjonssoenn opprettholdes slike temperatur- og trykkbetingelser at det fra absorpsjonsløsningen frasepareres en gasstrøm inneholdende de absorberte forbindelser slik at det fremkommer en regenerert absorpsjonsløsning, som deles i en første og en andre del og at c) den første del av den regenererte absorpsjonsløsning ledes til høytrykksabsorpsjonssonen og d) . den andre del av den -regenererte absorps jonsløsning ledes til lavtrykkskontaktsonen slik som angitt under pkt. a).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en separasjonssone som omfatter en faseseparator, lavtrykksabsorpsjonssoner og en regenereringssone, og at den delvis: anrikede absorpsjonsløsning føres inn i faseseparatoren under slike temperatur- og trykkbetingelser at en gasstrøm separeres fra absorpsjonsløsningen og deretter bringes i kontakt i lavtrykksabsorpsjonssonen med en tredje del av den regenererte absorpsjonsløsning under slike temperatur- og trykkbetingelser at en gasstrøm hovedsakelig fri for absorberbare forbindelser uttas, og at absorpsjons-løsningene fra faseseparatoren og lavtrykksabsorpsjonssonen føres til regenereringssonen under slike temperatur- og trykkbetingelser at en gasstrøm inneholdende de absorberte forbindelser sepaereres fra absorpsjonsløsningene slik at det fremkommer en regenerert absorps jonsløsning som deles i en første, andre og tredje del.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom første del av den regenererte absorpsjons-løsning og andre del regenerert absorpsjonsløsning er innen et område fra 7:3 til 3:7.