NO125205B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for tørking av gods ved hjelp av et gassformig medium, særlig luft.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anord-

ning for tørking av gods ved hjelp av et gassformig medium, sær-

lig luft, som sirkuleres i et system bestående av kjøleaggregater, varmeaggregater, en fuktighetskilde og i det minste et tørkekam-

mer, og hvor luftens fuktighet og temperatur påvirkes på basis av sammenligningsverdier.

Ved de hittil kjente prosesser for tørking av gods, f.

eks. for trematerialer, som arbeider med kondensasjon av sirkulasjonsluften, igangsettes kjøling av sirkulasjonsluften når den ønskede temperatur for rommet hvori godset tørkes er nådd. Ved hjelp av et kjøleaggregat nedkjøles sirkulasjonsluften til én temperatur under duggpunktet og luftens fuktighet reduseres slik at luften etter oppvarming til den opprinnelige temperatur ved

hjelp av et varmeaggregat igjen kan oppta fuktighet fra godset som skal tørkes. Denne tørkeprosess gjentas så lenge til tørkegod-set ikke lenger avgir fuktighet til luften. Ved begynnelsen av tørkeprosessen avgir f.eks. trematerialet forholdsvis megen fuktighet til luften, slik at kjølingen av luften i kjøleaggregatet innstilles på en maksimalverdi. Dette kan man se best ved at en tørkekurve, som illustrerer denne prosess grafisk, til å begynne med forløper meget steilt. Jo tørrere trematerialet blir, jo mindre vann avgis fra materialet til den omgivende luft. Etter hvert blir tørkekurven stadig flatere, dvs. at den mot slutten forløper asymptotisk mot nullpunktet (tørrfuktighet).

Denne prosess innebærer derfor den risiko at ved uforandret kjøling, dvs. også ved uforandret kondensasjon av sirkulasjonsluften i tørketiden, er avgivelsen av fuktigheten fra luften i kjøleaggregatet større enn avgivelsen av fuktigheten fra trematerialet til luften. I dette øyeblikk opptrer en såkalt forskaling av treet, dvs. at treporene i de ytre sjikt trekker seg sammen og derved hindrer bortføring hhv. fordampning av det vann som befinner seg i vedens indre. Dessuten blir stabiliteten av tør-kegodset ufordelaktig påvirket ved den for raske uensartede ut-tørking av tørkegodset. For trematerialer betyr dette at trematerialer som for lengst er innebygget i en eller annen konstruk-sjonsenhet eller forarbeidet til møbler, kan "arbeide" videre, hvilket fører til alvorlige ulemper, f.eks. fordi vinduer eller dører ikke passer i sine karmer eller rammer eller at finér som er fastlimt på møbler av tre sprekker.

Ved de kjente tørkeprosesser av den innledningsvis nevnte type holdes tørkegradienten, dvs. temperaturdifferansen, i det gassformige medium alltid konstant. Ved noen tørkeprosesser benyttes tørkeanordninger hvor den relative luftfuktighet ved frisk-lufttilførsel til tørkekammeret tilpasses lufttemperaturen slik at forholdet mellom fuktighet og temperatur holdes konstant. Ulempen ved de kjente prosesser og anordninger er at tørkeproses-sen styres utenfra, slik at en jevn og ensartet tørking ikke kan oppnås.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå de nevnte ulemper og dette er oppnådd ved tilveiebringelse av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type som utmerker seg ved de i hoved-kravet angitte trekk. Oppfinnelsen omfatter også en koblingsanordning til utførelse av fremgangsmåten og hvis særlige trekk fremgår av patentkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et tverrsnitt av et tørkeanlegg, fig. 2

en tørkekurve til forklaring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 3 et koblingsskjerna for de elektriske komponenter, og fig. 4 viser differensialreléet og tidsreléet med styreinnretningen for luftfuktighetens forutbestemte verdi.

På fig. 1 er vist et tørkekammer 7 som delvis er nedgra-vet i bakken på et murfundament 8. Kammerveggene er forsynt med isolasjon 5. Tørkekammeret opptar godset 4 som skal tørkes. Med pilen 6 er vist retningen av luftsirkulasjonen. Luften sirkuleres ved hjelp av en vifte 2 som drives fra en elektromotor og retningen er vist med en pil. Et varmeaggregat 1 varmer opp luften til en konstant innstilt temperatur. Et kjøleaggregat 3 nedkjø-ler luften til under duggpunktet og trekker derved fuktighet fra luften. Vannet som utkondenseres på kjøleaggregatets vegger, renner bort gjennom et utløp 9. En dampgenerator 31 tilfører luften fuktighet. Den fremstilte damp når gjennom en ledning 31a og et utløp 31b inn i luftstrømmen. Hensikten med denne fordamper skal beskrives nærmere nedenfor.

På fig. 1 er bare vist et luftsirkulasjonsaggregat som består av en vifte 2 med motor, et varmeaggregat 1 og et kjøleag-gregat 3. Ved større kammere, f.eks. med rominnhold på 20 m og mer, kan det benyttes to eller flere luftsirkulasjonsaggregater. Mindre tørkeanlegg, f.eks. med et kammerinnhold opp til 5 m <3>, kan utføres som transportable anlegg i jernkonstruksjon.

Fig. 2 viser en tørkekurve for trematerialer. Kurven

A er f.eks. for hardved og kurven B for mykved. På abscissen er tørketiden innført og på ordinaten den relative luftfuktighet i prosent. Denne luftfuktighet måles ved hjelp av en luftfuktig-hetsmåler som er anbragt på et sted hvor sirkulasjonsluften har opptatt den største mengde fuktighet fra godset som skal tørkes. Kurven A for hardved er forbindelseslinjen for spissene av en såkalt "siksakkurve". Denne siksakkurve skal forklares nedenfor.

Den fallende del av kurven, punkt C, f.eks. avnittet kjy betyr en forringelse av den relative fuktighet i luften fra 90% til 80% i den i pilretningen 6 strømmende sirkulasjonsluft. Dette avsnitt informerer om at kjøleaggregatet 3 er innkoblet og på denne måte befrir iuften for fuktighet ned til 80%. Deretter kobles kjøleaggregatet ut hhv. reduseres kjøleytelsen ved tilsva-rende styring av kjølevæsken slik at ingen eller bare ubetydelig fuktighet fjernes fra luften med den følge at den relative luftfuktighet stiger igjen. Dette skjer i avsnittet t^ ved kurven A på fig. 2. Så snart den relative luftfuktighet har nådd verdien 90%, settes kjølingen igang ved hjelp av aggregatet påny med full ytelse til den relative luftfuktighet i sirkulasjonsluften er sunket ned til 80%.

Dette vekselspill med økning av den relative fuktighet (avsnittet 1-2) og synkning av den relative luftfuktighet (k^, k2fk^) fortsetter til den relative luftfuktighet ikke lenger når verdien på 90%. Dette er vist i avsnittet D^. Deretter innkobles i den styreinnretning som skal forklares i forbindelse med fig. 3 og 4, trinnet for den neste forutbestemte verdi. Dette kan sees av fig. 2 ved at hele tørkekurven A er inndelt i avsnitt 0^. Disse avsnitt er betegnet med I til VI. Hvert av disse avsnitt representerer et særlig trinn. I dette trinn innstilles en forutbestemt verdi for luftfuktigheten og sammenlignes med den virklige luftfuktighet i tørkekammeret. Når den øverste verdi for den i hvert trinn innstilte bestemte relative luftfuktighet, f.eks. 90% i trinn I, ikke lenger oppnås, innkobles straks automatisk det neste trinn, f.eks. II, og fører en ny øvre (forut bestemt) grenseverdi for den relative luftfuktighet inn i den tota-le styresyklus. I det nye trinn fåes de samme sykluser for reduksjon av luftfuktigheten og for anrikning av luften med fuktighet fra godset som skal tørkes (k^-k.j, ti~t3)• Som følge av denne fremgangsmåte fåes den nevnte siksakkurve helt frem til en sluttverdi. Ved denne sluttverdi (til høyre på fig. 2) frakobles hele anlegget, fordi man da har oppnådd en verdi for den relative luftfuktighet som svarer til den forlangte uttørking av godset, ettersom det alltid består et fast bestemt forhold mellom luftfuktigheten og tørkegodsfuktigheten. På fig. 2 er kurven B for mykved konstruert på samme måte som kurven A for hardved. Videre fremgår av fig. 2 at området B til C på abscisseaksen representerer oppvarmingstiden og fordampningstiden. Dette betyr at lufttemperaturen en gang må oppvarmes til en forutbestemt konstant verdi, f.eks. 50°C, hvis det f.eks. skal tørkes en trelaststabel 4 i tørkekammeret 7. Dette krever naturligvis en betydelig tid. Fordampningstiden som også ligger på tidsaksen i avsnittet B til C, er det da tatt hensyn til når det dreier seg om stabelen 4 med noe tørket trelast, fordi den såkalte fordampning bevirker gjenåpning av de inntørkede porer på vedoverflaten for avløp eller bortføring av vannet fra de indre vedceller. Oppvarmingstiden og fordampningstiden retter seg utelukkende etter arten og mengden av tørkegodset og etter overflatetørken.

For gods som er vanskelig å tørke, er det ubetinget nød-vendig å holde luftfuktigheten i kammeret under oppvarmingstiden meget stor, slik at en forskaling eller overflatetørking unngås. Med vanskelig tørkbart gods menes ifølge oppfinnelsen hardved, deigvarer, sementplater. Hvis det f.eks. tørkes maskinelt fremstilte deigvarer, f.eks. spaghetti, nudler o.l., tørker overflaten meget raskt, mens den indre del forblir fuktig. Ved fabrika-sjon av byggeelementer for bygging av ferdighus, f.eks. sementplater, fåes alltid meget lange tørketider fordi overflaten av slike sementplater tørker før den indre del av platen kan avgi sin fuktighet. Først etter lenger tid blir sementplatene full-stendig gjennomtørket. Ved hardved har man det samme problem. Da hardvedens overflate tørker meget raskt, forblir vedens kjerne fremdeles fuktig. Oppfinnelsen har sin anvendelse for påskyndel-se og forbedring av tørkingen av slikt gods. Til dette formål er det før oppvarmingen innkobles, sørget for ytterligere fuktning av kammerluften ved hjelp av en dampgenerator 31 (fig. 2, avsnitt A-B). Når kammerluften har nådd fuktigheten på 90% (punkt B), kobles fordamperen ut samtidig som oppvarmingen kobles inn ved hjelp av styreinnretningen. Er kammerfuktigheten sunket ned til 80%, kobles fordamperen inn påny til fuktigheten igjen har nådd 90%. Denne syklus gjentas under oppvarmingstiden (avsnitt B-C). Hvis tørkegodset er oppvarmet til den forutinnstilte kammertempe-ratur, fordampes det en tilstrekkelig mengde fuktighet fra godset for å mette kammerluften og derved hindre en forskaling.

Etter avslutningen av oppvarmings- og fuktningsperioden kobler styringen ut tilleggsfordamperen og setter igang kondensa-sjonen (punkt C). Fra dette øyeblikk av avfuktes luften intermitterende og tørkeprosessen løper automatisk som forklart. Fig. 3 viser et koblingsskjema for gjennomføring av den fremgangsmåte som er forklart ovenfor i forbindelse med fig. 2. Fig. 3 viser en fuktighetsmåler 11 som er forbundet med to brokob-linger 12,13. Broen 12 arbeider på en fuktighetsmåler 14. Denne fuktighetsmåler viser altså den relative luftfuktighet i tørkerom-met. Det er anordnet en annen viser som innstilles på en bestemt fuktighetsverdi, f.eks. 40%. Når den relative luftfuktighet når denne verdi under avløpet av tørkeprosessen, kobler luftfuktighetsmåleren 14 over en forsterker 15 inn et vern 16. Dette vern 16 kobler hele anlegget ut.

Luftfuktighetsmåleren 11 er som allerede nevnt anordnet på et passende sted i kammeret 7 og er forbundet med broen 13. Denne bro består av en brogren for innstilling av den forutbestemte verdi av luftfuktigheten og en brogren for styring av den luftfuktighet som virkelig er til stede. Dette skal forklares nedenfor i forbindelse med fig. 4. Ved brokoblingen 13 er anordnet et differensialrelé 17 som reagerer over en bro 13 og over en forsterker 18 hhv. et relé 19 styrer en fordamper 31 eller kjøleag-gregatet 3. Styringen av kjøleaggregatet foretas slik at i samsvar med de forutgitte verdier i avsnittet C-D i tiden k^-k^

(fig. 2) innkobles aggregatet 3 og utkobles kjøleaggregatet i tiden t^-t^ hhv. reduseres kjøleaggregatets ytelse. Til releet 19 er over et omkoblingsrelé 30 koblet et tidsrelé 20 som ved bestemte tidsavløp påvirker brogrenen for angivelse av den forutbestemte verdi fra broen 13, men disse trinn 21 for forutbestemte verdier betjenes bare når forsterkeren 18 over et relé 19 legger et til-svarende potensial på forbindelsesledningen til tidsreléet 20. Omkoblingen av trinnet 21 fremgår av fig. 2 og er illustrert i avsnittene I-VI. Videre er forsterkeren 18 forbundet med en tidsbryter 22. Denne tidsbryter 22 bevirker innstillingen og forlø-pet av oppvarmings- hhv. fordampningstiden (se abscisseavsnitt B til C på fig. 2). Under hele denne tid kobler tidsbryteren 22 spenningen på forsterkeren 18 fra slik at broen 13 ikke over re-léene 19 og 13 kan påvirke kjøleaggregatet 3. Først når tidsbryteren 22 kobler spenningen på reléet 30,begynner den egentlige tørkeprosess som også illustrert ved kurvene A,B på fig. 2. På dette sted skal også nevnes at vernet 16, som er anordnet i hoved-ledningen til strømforsyningsnettet, styrer strømforsyningen for forsterkeren 15, forsterkeren 18, tidsreléet 22 og forsterkeren 26. Forsterkeren 26 ligger i en styrekrets som påvirkes fra en temperaturmåler 23. Denne temperaturmåler 23 er også anordnet i tørkekammeret og avgir måleverdier til broen 24. En temperatur-

indikator 25 har en viser som påvirkes fra broen 24 og derved an-gir temperaturen i tørkekammeret og en viser som innstilles på

en bestemt temperaturverdi. Over forsterkeren 26 og et relé 27 innkobles hhv. frakobles varmeaggragatet 1 ved hjelp av denne termostatstyring slik at temperaturen i tørkekammeret alltid holdes konstant under hele tørkeprosessen. Tørketemperaturen retter seg etter tørkegodset.

Fig. 4 viser et utsnitt av skjemaet på den foregående figur. Fuktighetsmåleren 11 er forbundet med broene 12 og 13. Disse er vist med strekede linjer. Fuktighetsmåleren består ve-sentlig av et potensiometer 111 med et variabelt uttak 112. Den nedre del av potensiometeret 111 utgjør den ene brogren som innstilles i samsvar med den målte luftfuktighet. Den andre variable brogren består av en motstand 131. Denne motstand 131 representerer den verdi som luftfuktigheten i kammeret skal nå maksi-malt. De to andre motstander som er.betegnet med 132, er faste bromotstander. I utjevningsgrenen finnes et dreiespoleapparat 17 som er bygget ut på kjent måte. Dette skal ikke forklares nærmere. Når broen 13 er utjevnet, befinner en kontakt 171 seg i den viste stilling. Når broen ikke er utjevnet, dvs. når den øvre grense for luftfuktigheten er nådd, kobles kontakten 171 til en motkontakt 172. Dette betyr at et relérør 181, som på kjent måte er et gassfylt rør med hjelpeutladning og startelektrode, anode, katode, ikke tennes i den viste stilling av kontakten 171, og dermed heller ikke bringer reléets 19 magnetiseringsspole 191 til å reagere.

Omkoblingskontakter 192,194 ligger altså i den viste stilling. Kontakten 192 påtvinger startelektroden av røret 181

et negativt potensial, slik at røret ikke kan tennes. Kjøleag-gregatet 3 kan imidlertid bare betjenes når tidsbryteren 22, som allerede nevnt i forbindelse med fig. 3, har avsluttet oppvarmings-og fordampningstiden. Broens 13 brogren som er variabel og svarer til den forutbestemte verdi, kan også innstilles for andre verdier enn.den som er vist ved 131. Til dette formål er det anordnet en rekke med dekadetrinn 22, II til V som over omkoblingskontakter 221,222,223,224 kobles til den variable motstand 131 som representerer trinnet I-. Omkoblingen skjer ved hjelp av en styremotor hhv. ved hjelp av en flip-flop-kobling 28. Mellom innretningen 28 og releet 19 er anordnet et tidsrelé 20. Ved omkob-

ling av kontakten 193 til den venstre motkontakt, dvs. ved utkobling av kjøleaggregatet 3, utsettes tidsreléet 20 over kontakten 201 for spenning. Det betjente tidsrelé slutter etter avløpet av hver innstilt tid sin kontakt 202, slik at styreinnretningen 28 igangsettes. Tidsreléet 20 betjener altså den trinnvise omkobling over innretningen 28 bare i de tilfelle hvor den øvre grense for relativ luftfuktighet, ifølge kurve A på fig. 2, i tidsrommet t3, ikke blir nådd, f.eks. 86% ved trinn I. Tiden t for releet 2 0 kan valgvis varieres under hele tørkeprosessen for økning av fuktighetsdifferansen mellom den nedre og den øvre forutbestemte verdi. De enkelte motstander a,b,c,d,e i trinnene II til V svarer til innstillingen av de forutbestemte verdier for luftfuktigheten i hvert enkelt trinn. Ved hjelp av velgere 226,227 osv. velges bestemte motstander. Som eksempel er motstanden e valgt i trinnet II og motstanden b i trinnet III. Dette valg foretas allerede ved tørkeprosessens begynnelse og ved hjelp av dette valg innstilles også tørkekurvens stigning. Man kan forestille seg at valget av de forutbestemte verdier for den relative luftfuktighet i de enkelte trinn skjer ved hjelp av et bestemt, allerede før tørkeprosessen fastlagt program som er trykket på et hull-kort og som føres inn i styreinnretningen. I avhengighet av hvor-dan broene 13 ved mostandene 131 og a-e avstemmes etter de enkelte dekadetrinn 21 II til V i sine verdier, kobler differensialreléet 17 sin bryter 171 til den ene side 172 eller til den andre side 173-

Samtidig med den ovenfor forklarte omkobling av den forutbestemte verdi fra et trinn til et annet betjenes ytterligere dekadetrinn 29 I til V fra samme styreinnretning 28. Med disse dekadetrinn 29 som er bygget opp nøyaktig som dekadetrinnene 29 II til V, endres følsomheten av differensialreléet 17. Motstanden som er valgt av dekadetrinnene 29,kobles altså inn i strøm-kretsen for differensialreléet 17. Hver av motstandene u-y er dimensjonert slik at det foregis en bestemt og ønsket virkelig verdidifferanse avhengig av valget ved hjelp av bryteren. Den valgte motstand u har f.eks. en verdi som svarer til en differan-se på + 5% relativ luftfuktighet. Som man lett kan se av figuren, kan den ønskede virklige verdidifferanse innstilles i hvert trinn.

Innkoblingsoperasjonen av denne art skal beskrives nedenfor.

Tørkeprosessen begynner ved punkt A på fig. 2. Deretter skal det refereres til kurveforløpet og de forskjellige avsnitt på fig. 2 og til koblingen på fig. 3.

Etter innkobling av styrespenningen over vernet 16 (fig. 3) innkobles fordamperen 31 over kontaktene 194, releet 19 og over kontakten 301, reléet 30. Denne fordamper frembringer vanndamp som føres inn i tørkekammeret og som bevirker en metning av luften til 90% relativ fuktighet (avsnitt V1 på fig. 2). Istedenfor fordamperen kan det benyttes en dampventil. Når denne luftfuktighet er nådd (punkt B, fig. 2), inntar fuktighetsmåleren 11 en motstandsstilling, hvorved broen 13 avstemmes slik at differensialreléet 17 kobler til motkontakten 173. Vippereléet 18 hhv. gløderørets 181 gitter meddeles katodepotensial, slik at det tennes. Anodestrømmen fra røret 181 strømmer gjennom reléets 19 spo-le og kontaktene 191 til 194 kobles om. Fordamperen 31 kobles fra. Ved slutning av kontakten 193 meddeles tidsreléet 22 over kontakten 304 spenning sammen med forsterkeren 26 for oppvarmingen. Reléets 22 magnet slutter holdekontakten 222. Over denne kontakt opprettholdes reléet 22 under tørkeoperasjonen. Kontaktene 221 kobles om, men forsinkes først etter avløpet av en på forhånd innstilt tid (punkt C, fig. 2).

Etter at fordamperen er koblet fra, synker luftfuktigheten i kammeret. Ved forandring av luftfuktigheten forandres motstanden i fuktighetsmåleren 11 sammen med brospenningen 13 og stillingen av differensialreléet 17. Når luftfuktigheten er sunket til 80%, avstemmes broen slik at differensialreléet 17 slutter kontakten 172, slukker røret 181 og reléet 19 kobles ut. Fordamperen 31 kobles da over kontakten 124 inn påny (avsnitt V^

fig. 2).

Denne intermitterende fuktning av kammerluften skjer under avløpet av tidsreléet 22 (avsnitt B-C, fig. 2). Etter av-løpet av tidsreléet 22 sluttes kontakten 221, reléet 30 tilføres spenning, slik at kontaktene 301-306 omkobles. Fordamperen 31 er varig frakoblet og kondensatoren 3 er koblet til ved hjelp av kontakten 302 sammen med tidsfqrsinket relé 20 over kontakten 303. Når luftfuktigheten på grunn av fordampningen fra tørkegodset har nådd 90% relativ luftfuktighet, avstemmes broen slik at kontakten 172 slutter. Brostrømmen strømmer nå i'den motsatte retning'gjeri-' nom spolen fra differensialreléet 17. Gløderøret i8l slukner; reléet 19 faller fra og kondensatoren 3 kobles inn ved hjelp av kontaktene 194-302 (avsnitt k^.

Ved utskillelse av kondensat avfuktes nå luften og da så lenge til fuktigheten synker ned til 80% (avsnitt k^). Ved en-dring av brospenningen kobles kontakten 171-173, røret 181 tenner, reléet 19 trekkes til, åpner kontakten 194 (kondensatoren faller ut) og slutter kontakten 193. Tidsreléet 20 kobles inn over kontakten 303 (avsnitt t^). Ved videre fordampning stiger luftfuktigheten påny til 90% relativ luftfuktighet. Kontakten 171/172 sluttes, røret slukner og reléet 19 faller ut. Tidsreléet 20 kobles fra og kondensatoren kobles inn over kontaktene 194-302 (avsnitt k2> fig. 2). Denne intermitterende kondensasjon gjentar seg så lenge (avsnitt C-D^trinn I) til tidsreléet 20 er løpt av uten å ha oppnådd den maksimale forutbestemte verdi på 90% relativ luftfuktighet. Tidsreléet slutter kontakten 202, påtrykker spenningen på trinnbryteren 28 og kobler over til trinn II (avsnitt D1-D2, fig. 2).

Den i trinn I forklarte syklus gjentar seg på samme må-te, men dog mellom den maksimale forutbestemte verdi på 85% relativ luftfuktighet og verdien på 75% relativ luftfuktighet. Hvis luftfuktigheten avtar påny, kobler styreinnretningen seg over til trinn III (avsnitt D2-D3, fig. 2), osv. til den på fuktighetsvi-serinstrumentet 14, fig. 3, på forhånd innstilte luftfuktighet er nådd, og kobler over forsterkeren 15 ut vernet 16 (fig. 3) og bryter styrestrømkretsen.

Frakoblingen av styrestrømmen over vernet 16 kan også skje ved hjelp av et telleverk 40 ifølge fig. 3. Telleverket re-gistrerer under tørketiden det utskilte kondensat i liter.

Etter at det på forhånd innstilte antall liter er utkon-densert, ledes et signal til forsterkeren 15, fig. 3, som avbry-ter styrespenningen fra vernet 16 og kobler av styrestrømkretsen.

Ved hjelp av den beskrevne styringsanordning kan altså oppnås at tørkeoperasjonen for hvert tenkelige tørkegods kan foretas i samsvar med godsets spesielle egenskaper for oppnåelse av optima,! uttørking. Man er ikke bundet til de på fig. 2 viste tør-kekurver A og B. Fig. 2 er bare tatt med for bedre forståelse av hele den oppfinnelsesmessige prosess. Selv om det i forbindelse med fig. 4 er tale om releer og mekaniske omkoblingskontakter, er ikke oppfinnelsen begrenset til dette, idet elektroniske elemen-ter som tjener samme formål kan benyttes.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for tørking av gods ved hjelp av et gassformig medium, særlig luft, som sirkuleres i et system bestående av kjøleaggregater, varmeaggregater, en fuktighetskilde og i det minste et tørkekammer og hvis fuktighet og temperatur påvirkes på grunn av sammenligningsverdier, karakterisert ved at fuktigheten i den i det lukkede system (1,2,3,7) sirkulerte luft (6) i vekslende rekkefølge økes og reduseres til forutbestemte grenseverdier som bare forandres når etter passering av en forutbestemt tidsperiode den reelle verdi for sirkulasjonsluftens fuktighet ikke lenger når den forutbestemte verdi, idet denne sykliske økning og reduksjon av sirkulasjonsluftens hastighet under en første driftstilstand (tidsperiode B til C, fig. 2) foretas ved stigende lufttemperatur og under en annen driftstilstand (tidsperiode C til D^, fig. 2) foretas ved konstant lufttemperatur.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjølemediummengden som tilføres kjøleaggregatet (3) reduseres suksessivt med reduksjonen av den forutbestemte verdi for luftfuktigheten.

3. Koblingsanordning til styring av en tørkeoperasjon for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den for alternerende økning og reduksjon av fuktigheten i den sirkulerende luft omfatter i den følgende rekke-følge anordnede konstruksjonsdeler, nemlig en ved tørkekammerets (7) utløp anordnet fuktighetsmåler (11), en brokobling (13) med etter et program innkoblbare dekadetrinn (21) for innstilling av den forutbestemte verdi av fuktigheten, et etter denne brokobling anordnet differensialrelé (17) med etter et program innkoblbare ytterligere dekadetrinn (29) for innstilling av den ønskede reelle verdidifferanse for fuktigheten, et tidsrelé (20) som styrer dekadetrinnene (21,29) og som er avhengig av sammenligningen av den forutbestemte verdi av fuktigheten, en tidsbryter (22) som styrer oppvarmingen (1) og et relé (30) som styrer kjøleaggrega-tet (3) eller den ytterligere væskekilde (31).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at fuktighetsmåleren (11) er forbundet med en ytterligere brokobling (12) som inneholder en styreinnretning (14), f.eks. et kontaktanvisningsinstrument for utkobling av hele anlegget etter oppnåelse av en bestemt fuktighet i den sirkulerende luft.

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at dekadetrinnene (21,29) er betjenbare ved hjelp av en styreinnretning (28) i forbindelse med tidsreléet (20).

6. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at det i forbindelseskretsen mellom differensialreléet (17) og tidsreléet (20) er anordnet en bryter (30) for innkobling av kjø-leaggregatet (3) eller tidsreléet (20).

7. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter en måler (40) for måling av det fra sirkulasjonsluften utkondenserte medium og dermed den fuktighet som trekkes ut fra godset, og hvilken måler er forbundet med en verneinnret-ning (16) som kobler ut hele anlegget når den forutbestemte mengde kondensat er nådd.