NO125006B - - Google Patents

Description

Forankringsanordning for anbringelse i et

hull i jorden.

Det har lenge vært kjent at det hold som utoves på jord ved hjelp

av murer, spunsvegger osv., kan forbedres betraktelig ved hjelp av metall-ankre som overforer de trykk som utoves av muren til et sterkere område lenger inn i bakken og hvor de er låst fast.

Fastklemmingen danner det kritiske punkt i disse anordninger, og

det er kjent tallrike fremgangsmåter som soker best mulig å utnytte motstandsevnen i bakken rundt fastklemningsområdet.

Disse fremgangsmåter består alle i at det på forskjellige måter sproytes en passende mortel ned i jorden, idet denne, når den er herdnet skal danne en forbindelse mellom roten av ankeret og jorden, som er istand til å overfore til jorden de trekk-krefter som utoves på ankeret.

Det er klart at motstandsevnen for ankeret vil bli desto storre

hvis mortelen som -brukes ikke blir vasket bort av grunnvann som måtte forekomme i borhullet. Friksjonen mellom ankeret og herdet mortel som omgir det må være stor og uavhengig av synkninger som matte forekomme i borhullet. Innsproytningstrykkene, som er av meget stor betydning må bare begrenses av faren for sammenklemming av jorden, slik at det alt etter den jord som motes blir mulig å oppnå en fullkommen klebing mellom jorden og mortelen, eller en intim intrengning av mortelen i jorden, under dannelse av et monolitisk legeme.

Det er dette siste punkt, som spesielt er tilsiktet med anordningen

i henhold til foreliggende oppfinnelse. I jorden forekommer det nemlig områder med dårlige geotekniske egenskaper, f.eks. kvikklere, dynd, smergel osv. eller jord med store hulrom, som eventuelt er tilfeldige, feil, åpne riss osv., hvor mortelen kan unnvike, slik at det ofte forekommer uhell som gjor at ankeret ikke blir effektivt. For å unngå slike uhell, er det nodvendig enten å arbeide langsommere, under bedre hensyntagen til jordegenskapene, f.eks. ved å oke lengden av ankeret, eller ved å forbedre jordegenskapene på passende måte, for ankeret fores inn, spesielt ved å fylle hulrom som måtte forekomme.

Dessverre vil nødvendigheten av disse spesielle forholdsregler

forst vise seg, stort sett, etter at ankeret er satt under strekk,

og det vil da være for sent å avhjelpe dem. Det er da bare å

utbedre anordningen på best mulig måte, og det er det ikke alltid mulig å gjore på stedet.

Forankringsanordningen i henhold til oppfinnelsen er av den art som skal kunne anbringes i en boring som på forhånd er tatt ut i jorden, som har et innsproytingsorr for innforing av sementmortel og er forsynt med hull som er utstyrt med enveisventiler og med en kappe som kan utvide seg og skal stenge boringen i jorden.

I anordninger av denne art har det tidligere vært foreslått dels at ankeret, når roret forst er anbragt på plass, blir skrudd ned i roret. Bortsett fra at en slik nedskruning ikke er enkel begrenser det i seg selv lengden av roret. Deretter fylles hullet med betong slik at ankeret ikke lenger kan rores når det forst er anbragt på plass. For bruk i små, meget grunne hull, har det vært foreslått å bruke

en ekspansiv hylse som omfatter et gjennomhullet ror, som eventuelt kan fylles med sement ved innsprøyting. Endelig er det kjent en anordning hvor ankeret ligger inne i et ror som fjernes.

Ingen av disse kjente anordninger tilfredsstiller de fordringer som er stillet ovenfor. I henhold til oppfinnelsen er imidlertid oppgaven lost ved at en strompe er anordnet langs roret og at kappen er festet tett til ankerleggen som utgjores av roret og strdmpen ved begge ender av et parti hvor det i roret er anordnet et hull forsynt med en ventil.

Ved hjelp av anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse er folgelig mulig, med et eneste material og i en eneste operasjon,

å oppnå fastlåsing av foten av et anker og behandle bare jorden i fastlåsingsområdet, ved hjelp av innsprøytninger som bare kommer til virkning i det eller de områder som er utvalgt, innsprøytinger som kan gjentas og foretas ved trykk som bare begrenses av sammen-klappingen av jorden.

Ved dårlig fastlåsing er det herunder mulig å forbedre denne uten uttrekklng av ankeret, ved hjelp av ytterligere innsprøytninger som kan foretas på hvilket som helst punkt i det eneste fast-låsingsområde som skal forsterkes, uten ytterligere begrensning av trykket enn tidligere qg så ofte det trenges.

På denne måten kan det oppnås et faktisk anker, dvs. en anordning som overforer en trekk-kraft i ett eller flere godt bestemte områder av jorden, og ikke en nålstikking, dvs. en anordning som bevirker en for-spenning av jorden mellom roten eller rottene for ankeret og jordoverflaten.

Det området av jorden som ligger mellom fastlåsingsområdet og jordoverflaten blir med andre ord ikke utsatt for noen strekk- eller trykk-påkjenning, og kan endog fjernes.

Likeoverfor kjente anordninger oppviser den foreliggende anordning det særtrekk at kappen eller kappene, som kan utvide seg er utfort av material som slipper vann gjennom. Når det sproytes inn en sement-mortel, vil overskuddet av vann i mortlen filtreres ut gjennom kappen, slik at sementen torres ut og herdes raskt til en meget fast masse.

Den ventil som folger etter kappen kan være utfort av et material som slipper vann gjennom, således at sementmortel, som sproytes inn under kappen, vil bevirke at vann eller luft som inneholdes i boringen stiger opp i roret, mellom dette og innsproytingsslangen slik at bobler eller hulrom unngås i den masse som kler inn ankeret.

Under henvisning til vedfoyde tegninger, skal det nå som eksempel beskrives hvorledes anordningen i henhold til oppfinnelsen kan bringes til utforelse. Fig. 1 viser i sin alminnelighet en forankringsanordning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser fordelingen av de forskjellige deler av ankeret.

Fig. 3 viser en utforelsesform for ventilanordningene.

Fig. h viser en utforelsesform for en ventil.

Fig. 5 viser et eksempel på en fastlåsing i to jordområder som er adskilt med et område som er uberbrt. Fig. 6 viser en utforelsesform for forankringsanordningen, hvor ankerleggen består av en stang.

Etter at hullet 1 er fremstillet, blir det fort ned i jorden et jordanker som i sin helhet er betegnet 2 og som består av en strbmpe 3 av skrueslåtte tråder som omgir et fast sentralt ror h med samme lengde og utfort av et material som skal kunne tåle de innsproytningstrykk som brukes, samtidig som det er tilstrekkelig mykt til å tilpasse seg deformasjoner i hullet.

Den overste lengde 5 av anordningen som ikke skal låses fast er dekket av en beskyttelseshylse 6 som tillater fri glidning og som nederst har et hull 7 like overfor en åpning som ikke er vist i roret h. Hullet 7 og åpningen er beskyttet ved hjelp av en enveisventil, av en type som er vist i fig. 3«

Over en nederste lengde 8 av anordningen, som skal låses fast i jorden, er metalltrådene i strompen 3? fig. 1 og 5> på steder 9 i avstand fra hverandre spredd ut fra roret h ved hjelp av avstandsstykker 10, hvorved jord som måtte ha losnet i hullet blir holdt tilbake, og roret h er, med mellomrom som svarer til avstanden mellom stedene 9? forsynt med hull som er beskyttet ved hjelp av tilbakeslagsventiler 11, 12 og 13 som er vist i fig. 3 henhv. k.

Over en midtre lengde lh av anordningen er strompen 3 og roret k omgitt av en kappe 15 som er gjennomtrengelig for vann og som kan utvide seg og som danner en forlengelse av hylsen 6 som den er festet til ved hjelp av en krave 16. Kappen 15 er også forbundet med trådene 3 ved hjelp av en krave 17. Det sentrale ror h er også, på lengden lh forsynt med et hull, som ikke er vist, og som er beskyttet ved hjelp av en enveisventil. Fig. 2 viser et snitt gjennom anordningen i hoyde med et av avstandsstykkene 10 og viser trådene 3 i ankerleggen 2, det sentrale ror h og avstandsstykket 10, idet det hele er omgitt av veggen 1 i borhullet. Det vil sees at det foreligger en avstand mellom roret h og trådene 3 og mellom de enkelte tråder. Fig. 3 viser i perspektiv et eksempel på en ventil 11, 12. Den består av en krave 23 utfort av et elastisk og halvstivt material, f.eks. armert gummi, som omgir roret ^f. Denne krave dekker hullet eller hullene 11 og holdes på plass ved hjelp av to stopper-ror 20. Folgen er at mortel som fores inn gjennom roret h og ut gjennom ventilene må bevege seg som antydet ved hjelp av pilene 21, mot trådene 3 som er spriket ut ved 9, fig. 1 og 5. Fig. h viser en utfdreisesform for ventilen 13, som er forskjellig på grunn av sin noe spesielle virkning som finfilter, idet den slipper gjennom borhull-vann, men stenger for mortlen. Den kan, eksempelvis, bestå av en krave 22 som omgir roret h i hoyde med ett hull eller hullene 13, og er utfort av sandkorn med bestemt storrelse innhyllet i plast. Fig. 5 viser et utfdrelseseksempel på anordningen i henhold til oppfinnelsen med fastlåsing av ett og samme jordanker i to gunstige jordområder, uten innsproyting i det mellomliggende område

'Fig. 6 viser en tilpasning av oppfinnelsen til fastlåsing av et anker som er utfort med en legg som ikke utgjores av-tråder 3? nen av en stålstang.

I dette tilfelle, er innsproytingsroret h satt på plass mot stangen 3, som kan være forsynt med en omboyning. Kappen 15 omgir roret og stangen og klemmes mot dem ved hjelp av kravepar 2H-, mellom hvilke det kan være anordnet en masse av tetningsstoff for å forbedre tetningen.

For utdvelse av oppfinnelsen, og etter at anordningen med sitt ror

h er bragt på plass i boringen 1, fores det inn i roret h en stengeanordning utstyrt med tilfdrselsledning og et par lukke-anordninger. Stengeanordningen anbringes slik at den ene lukkeanordning stenger roret h ovenfor et hull, ikke vist på tegningen,

i området 1<*>+, mens den annen lukkeanordning stenger roret k nedenfor hullet, slik at mortel kan fores gjennom tilforselsrdret til rommet mellom lukkeanordningene, gjennom hullet og inn i området lh. Innsprdytingen av mortel under trykk, vil da bevirke at kappen 15 legger seg mot veggene og at det dannes en plugg l8,som, etter herding av mortelen danner en absolutt tett plugg mellom området 5 nærmest jordoverflaten og området 8 som skal låses fast i boringen. Herdingen foregår meget raskt, i ldpet av noen minutter når det dreier seg om en sementmdrtel, på grunn av gjennomtrengeligheten av kappen, som gjor at vannet i blandingen slipper ut, og dermed en av-vanning under trykk, som bevirker en nesten øyeblikkelig herding. ;Deretter senkes den dobbelte stengeanordning ned til overfor den nedre ventil 12, og innsprøytingen gjentas. Den mortel som sproytes ut trenger forst inn i det område som ligger mellom trådene 3 °g roret <*>f, fig. 2, og deretter inn i rommet mellom trådene og veggen i boringen. Det oppnås følgelig en hel omslutning av hver tråd med mørtel eller, i fig. 6, av hele stangen, tross eventuelle tom-rom i jorden.

Deretter stiger mortelen opp og fyller helt boringsområdet 8 idet det vann som. måtte befinne seg der drives ut og kan unnvike gjennom ventilen 13, som bare er enveis-virkende for mørtelen.

Innsprøytingen blir så gjentatt, oppover, overfor hver av ventilene 11 og ender ved den øverste ventil 11. Det er da sikkert at trådene eller stangen 3 er omsluttet på hele sin overflate og hele lengden.

Trykket må være så stort at mortelen kleber kraftig til veggen i boringen, og eventuelt trenger .kraftig inn i .denne. Dette høye trykk kan brukes takket være pluggen 18 som stenger en utilsiktet stigning av mørtelen langs ankeret, slik at det oppnås en slags tråkling under monteringen.

Hvis trykket som brukes under monteringen ikke er tilstrekkelig høyt, kan innsprøytningen gjentas så ofte som det er nødvendig for å behandle jorden rundt området 8 i hullet, og for at dette skal få

de egenskaper som ønskes. På grunn av den dobbelte sperring og på grunn av ventilene 12 og 13, vil røret h holde seg tomt etter innsprøytingen.

Arbeidet avsluttes ved at det gjennom hullet 7 helles inn en fyll-mørtel som trenger inn i området 5 i hullet og beskytter ankeret mot korrosjon.

I det tilfelle som er vist i fig. 5, er det under området 8a et område 19 hvor det ikke skal sprøytes inn mørtel, f.eks. et hulrom, et lag myrjord e.l. Det er da tilstrekkelig å isolere dette nye området ved hjelp av andre plugger tilsvarende pluggen 18. På denne måten vil virkningene av de to områder 8a og 8b adhere seg.

Claims (6)

1. Forankringsinnietning for anbringelse i en boring (1) som på forhånd er tatt ut i jorden, med et innsproytingsror ( k) for innforing av sementmortel og forsynt med hull som er utstyrt med enveisventiler og med en kappe 0 5) som kan utvide seg og skal stenge boringen i jorden, karakterisert ved at en strompe (3) er anordnet langs roret (^f) og at kappen (15) er festet tett til ankerleggen som utgjores av roret (*+) og strompen (3) ved begge ender (16, 17) av et parti (1<>>+) hvor det i roret (<*>+) er anordnet et hull forsynt med en ventil.

2. Innretning som angitt i krav 1 , karakterisert ved at kappen (.15) er utfort av et material som lar væske sive gjennom.

3. Innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den enveisventil (13) som ligger like nedenfor kappen (15) er utfort slik at den lar væske sive gjennom utenfra og inn i innsproytingsroret ( h). h.

Innretning som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at strompen (3) er dannet av tråder som er fordelt rundt innsproytingsroret ( h) og holdes fra hverandre ved hjelp av avstandsstykker (10) over et parti av lengden av roret nedenfor kappen (15) (fig. 1).

5. Innretning som angitt i krav 1-3? karakterisert ved at strompen omfatter en stang (3) som er anordnet langs innsproytingsroret (If) (fig. 6).

6. Innretning som angitt i krav 1-5? karakterisert ved at flere kapper 0 5) er anordnet langs den enhet som utgjores av roret ( h) og strompen (3) (fig. 5).