NO124948B - - Google Patents

Description

Papirtørkefilt.

Denne oppfinnelse vedrører papirtør-kefilt, et uttrykk som er forklart nedenfor, og denslags filt er endeløse bånd eller bel-ter av vevet tekstilstoff som brukes til å bære og transportere papirbanen som avgis fra en papirmaskin mens denne banen føres gjennom en eller flere tørkesoner; den foreliggende oppfinnelse vedrører særlig en filt av ny oppbygging, som har meget lengere levetid enn den art tørkefilt som tidligere ble brukt.

Papirtørkefilt har stor lengde og kan når det fremstilles visse papirtyper være meget brede. Slik filt må veves under anvendelse av spesielle vevstoler, og på grunn av deres størrelse og tykkelse brukes det store mengder garn under fremstillingen av dem, så at totalkostnadene for en slik filt er meget høye og løper ofte opp i mange tusen kroner. På den annen side blir denslags filt under bruk utsatt for meget sterke påkjenninger, idet den må løpe uten avbrytelse i tjuefire timer om dagen, må bøyes raskt om oppvarmete sylindriske tromler og filtvalser med forholdsvis liten diameter, må motstå virkningen av fuktighet, må motstå den spaltende innvirkning fra visse kjemikalier som forefinnes i papirbanen, og må likeledes motstå den gnisse-slitasje og tilsmussing med olje som finner sted, særlig ved dens kantpartier. Samtidig må slik filt være istand til å trekke vann ut av papirbanen og rakt avgi dette vann igjen, enten i væskeform eller i form av damp, samtidig som det må forefinnes en stort sett jevn og glatt flate som papirbanen kan hvile på, og som ikke vil avsette noe mønster i den våte papirhane, for eksempel må ikke filtens vevstruktur pres-ses inn i banen.

Til å begynne med under den fabrikk-messige papirfremstilling, da papirmaskiner ble tatt i bruk, var denslags filt av ull, og ble under filtfremstillingen underkastet arbeidstrinn som uten tvil rettferdiggjorde benevnelsen filt på disse stoffer. Men denslags tørkefilt av ull ble etterhvert fortrengt av bomull, og til å begynne med ble det bruk en enkeltlags bomullsduk, men denslags enkeltlags stoffer ble senere i sin tur fortrengt av flerlagsstoffer som er langt mykere og glattere, og har visse sterkt ønskete egenskaper, som er særlig fordelaktige når filten skal brukes under fremstilling av finere typer papir.

Da filtene blir utsatt for høye temperaturer under papirtørkeprosessen, blir levetiden for filter av bomull forkortet ved spalting av bomullen slik at denne levetid ble meget kortere enn ønskelig, sett fra papirfabrikantens synsvinkel, i lys av den høye pris denne måtte betale for å skifte ut slik filt. Denne spalting ble antatt å skyldes varmen, og i det håp å kunne forlenge filtens levetid, ble det foreslått å bruke asbest til å erstatte iallfall en del av den vanlige bomull, ut fra den teori at på grunn av den velkjente evne hos asbest til å motstå varme, ville filtens levetid kunne økes ved å innblande en viss mengde asbest. Denne såkalte asbestfilt, som altså i realiteten inneholdt en blanding av asbest og bomull, hvori bomullen ble brukt til å gi den ønskete strekkstyrke, har ikke fortrengt filt av ren bomull, og valget av blandingen (hvorvidt man skal bruke ren bomull eller en viss andel bomull og en viss andel asbest) i filten bestemmes av de betingelser som hersker i den del av tørkeseksjonen i papirmaskinen hvor filten skal brukes. I de senere år har det vært foreslått å bruke andre materialer enn ull, bomull og asbest under fremstilling av tørkefilt, for eksempel enkelte av de nyere syntetiske fibre, såsom nylon eller polyetylen-tereftalat («Terylene»), som r det etterfølgende kalles for P.T. En type av den sistnevnte fiber-sort er kjent under det registrerte vare-merke «TERYLENE».

Selv om enkelte av disse nye materialer har vært foreslått, brukt til fremstilling av tørkefilt, har de ennu ikke fortrengt bomull, fordi bomull har visse fremtreden-de egenskaper som er meget fordelaktige i denslags filt. For eksempel er bomull forholdsvis billig, har høy strekkstyrke, har temmelig høy motstand mot slitasje, og har en forholdsvis høy elastisitetsmodul ved lav belastning, så at den kan brukes til fremstilling av stoffer med god dimensjonal-stabilitet. Men på den annen side, og særlig når det gjelder tørkefilt,. har bomull også visse uønskete egenskaper, særlig dens lave motstand- overfor varme, særlig i fuk-tig tilstand. Dessuten vil nærvær av svake syrer og/eller spor av jern (noe som ofte forefinnes under papir tørking), fremme spaltingen av bomull, og særlig i nærvær av fuktighet og varme. Dessuten har bomull-, sammenliknet med de fleste andre naturlige fibre, dårlige egenskaper når det gjelder motstandsevne mot gjentatt bøy-ning. Sammenliknet med bomull er visse syntetiske fibre, særlig nylon og P.T., over-legne når det gjelder strekkstyrke, slitestyrke, motstand, mot gjentatt bøyning, og motstandsevne- overfor varme og syrer. I denne henseende har nylon størst slitestyrke og motstandsevne overfor gjentatt bøy-ning, mens- på den; annen side P.T. er vesentlig bedre enn nylon når det gjelder dets. motstandsevne overfor varme og dets evne til- å motstå angrep av syrer ved- høye temperaturer.

Det fremgår således at disse spesielle syntetiske stoffer,, nemlig, nylon eller P.T., meget godt kan brukes til fremstilling av tørkefilt, for eksempel kan tørkefilt fremstilles helt av nylon eller P.T. På den annen side er anskaffelsesprisen for filt laget utelukkende av nylon eller P.T. meget høyere enn for filt. som er laget utelukkende av bomull eller av bomull og asbest, på grunn av prisen på de råstoffer som brukes. For-søk har vist at økningen i levetid for denslags helsyntetisk filt, ikke alltid er til-strekkelig stor til å rettferdiggjøre bruken av helsyntetisk filt istedenfor de materialer som hittil har vært i bruk. Det har således vært antatt at en praktisk løsning av problemet kan finnes ved å bruke en kom-binasjon av de syntetiske fibre med bomull eller bomull og asbest. Man antok først at en ren blanding av nylon eller P.T. sta-pelfiber med bomull ville gi en tørkefilt med lang levetid, men man fant raskt ut at fordi bomullsfibre blir spaltet av varme

■eller syre, så at de kortere- fibre brytes- ned når de kontinuerlig bøyes om valsene i en papirmaskin, vil ikke en vanlig innblanding av en mindre mengde syntetiske fibre i noen særlig utstrekning sinke spaltingen av bomullsgarnene. Ytterligere forsøk viste at gode resultater kunne oppnåes ved å tvinne kontinuerlig filamentgarn av syn-tetisk materiale sammen med bomullsgarn på en slik måte at filamentgarnene vil danne en åpen skruevikling om en kjerne av bomull, og dersom stigningen for skrue-viklingen av syntisk materiale ikke er stør-re enn halvparten av de enkelte bomulls-fibres lengde, vil garnet være tilbøyelig til å bibeholde sin- form, selv om de; enkelte-bomullsfibre ble underkastet sterk spalting, og man fant a-t ved innblanding av ikke mere enn 12y2 % av det syntetiske materiale, svarende til en prisøkning på bare 15 % eller 16% i forhold- til filt av re»

bomull, var økningen i filtens levetid ve^ sentlig høyere enn det som vil- kompensere for den økete fremstillingspris. Denne-oppbygging er gjenstand for et særlig, patent-krav.

Som nevnt foran, har man. i, stor utstrekning blandet inn asbestgarn i tørke-filt, på grunn av at en slik innblanding av asbest ble antatt å. gi øket- motstand mot spalting av filtens struktur ved. påvirkning av varme.. Det er nok riktig- at filt av asbest og bomull har vist større dimensjonalsta-bilitet og. lengere levetidi enn filt av ren bomull, men nylig foretatte- forsøk og un-dersøkelser synes å antyde at den. forlen-gete levetid for filt av asbest og bomull-, sammenliknet med filt av ren- bomull, ikke skyldes det trekk at asbest i og for seg.' så å si ikke påvirkes av varme, men at visse andre egenskaper hos asbesten er årsak til de bedrete resultater. Vanlig praksis- under bruk av asbest i en tørkefilt. (det bør be-merkes at. garn laget utelukkende av asbestfibre' er for svak til å kunne: brukes til, fremstilling av et tykt tekstilstoff) er å blande fra 10 % til 20 % bomull eller annen. cellulosefiber sammen med asbesten for å understøtte under spinnetrinnet og veve-trinnet. Selv denslags garnsorter er forholdsvis svake, og det er ikke uvanlig å bruke asbestgarn sammen med en bomulls-, kjerne slik at asbestgarnet kan inneholde<1 >opptil 30% eller mere av cellulosefibre.i svarende til opptil 90 % av garnets totale<1 >styrke. Vanligvis veves asbestgarnene sam-J men slik at de blottlegges på filtens arbeidsflate, det vil si den flate som papirbanen hviler på, og derved blir bomulls-bestanddelen i disse sammensatte garn fullt ut utsatt for varmen og fuktigheten, så at bomullen raskt spaltes, og man får et> vesentlig tap av styrke. Når derfor over-, flaten på filten består av asbestgarn, vil den resulterende styrke for filten bestemmes av den grad hvormed de underliggende bomullsvarpgarn holdes intakt, og følgelig: bør bomullsgarnene på undersiden av stoffet beskyttes så langt som, mulig fra virkningen av den varme som oversiden av stoffet utsettes for. Ved første blikk skulle man; et beskyttes så langt som mulig fra virk-: ningen av den varme som oversiden av stof-anta at asbesten på tekstilstoffets overside ville beskytte bomullen på baksiden av filten, men det er et kjent trekk at asbest er: en dårlig varmeisolator i forhold til de fleste andre fiberstoffer, til tross for at asbest vanligvis brukes som en hovedbestanddel i mange isolasjonsstoffer. I løpet av under-søkelsen ble en filt av ren bomull sammenliknet med en filt hvori alle veftgarnene eller innslagsgarnene var av ren asbest, mens varpgarnene i filtens arbeidsflate var asbest armert med bomull og disse to filt-sorter ble på deres arbeidsflater utsatt for en temperatur på 175° C. Temmelig over-raskende ble det funnet at denne filttype av asbest og bomull ble utsatt for et langt høyere tap av styrke enn filten av ren bomull, og at tapet i styrke hos varpgarnene på overflaten av filten av asbest og bomull var like stor som tapet av styrke for over-flatevarpgarnene i bomullsfilten. Tydelig-vis skyldtes dette det trekk at så å si hele styrken hos overflategarnene av asbest, lå i deres bomullsbestanddel. For å avhjelpe dette tap i styrke hos asbestgarnene på overflaten, ble det foreslått å erstatte bomullen i de blandete asbestgarn med P.T. men dette arrangement ga heller ikke opti-male resultater, på grunn av at asbest ikke er noen god varmeisolator sammenliknet med organiske fibre, men tvertimot er en god varmeleder, så at bomullsvarpgarnene på stoffets underside fremdeles ble utsatt for spalting av den varme som ble overført til dem av asbesten. Man fant at i en slik oppbygget filt ble garnene på stoffets underside spaltet fra 50 % til 100 % mere enn ved en filt av ren bomull under tilsvarende bruksbetingelser.

Bortsett fra spaltingen ved varme og av mekaniske årsaker, er det ytterligere to trekk som spiller en hovedrolle når det gjelder spalting av papirfilt, særlig bom-ullsfilt eller en bomullsholdig filt, selv om dette også påvirker andre stoffer, derunder de syntetiske stoffer som er nevnt, men i mindre grad. For det ene er det den sure tilstand, selv en mild sur tilstand, og for det annet er det nærværet av jern i en eller annen av dets forbindelser. Således er spal-tingshastigheten for bomull ved 100° C og en pH-verdi på 4,5 tyve ganger så stor som for bomull ved 100° C og en pH-verdi på 6,5. Når det dessuten forefinnes så lite som en del i 10,000 av jernoksyd, blir bomull ved 100° C og en pH-verdi på 6,5 spaltet mange ganger raskere enn jernfri bomull under de samme betingelser. Det fremgår således at hovedårsaken til at asbest for-lenger levetiden for en tørkefilt, er dens hittil ikke erkjente evne til å beskytte bomull eller andre bestanddeler i filten mot å spaltes av syre, og mot den hydrolyse som også andre stoffer enn bomull kan utsettes for, og som katalyseres av de alltid tilstede-værende spor av jernforbindelser.

De fleste sorter papir er svakt sure, og surhetsgraden for papirbanen pleier å øke etterhvert som den passerer gjennom tør-keseksjonen i papirmaskinen, som følge av at det konsentreres opp en til å begynne med meget svak svovelsyre som kommer fra alunets hydrolyse. Etterhvert som banen tørker, overføres denne svovelsyre til tørkefilten, samler seg opp der, og blir mere og mere konsentrert. Det er således ikke uvanlig at en vandig ekstrakt fra en brukt bomullstørkefilt har en så lav pH-verdi som 2,5, og et så høyt sulfatinnhold som 2,4%. Hastigheten for spaltingen av bomull ved høyere temperaturer øker meget raskt med synkningen i pH-verdien, og man antar derfor at syrespalting spiller minst like stor rolle som varmen, når det gjelder spaltingen av bomullstørkefilt. Når asbest forefinnes i filten, vil denne sørge for å absorbere syre, idet syren utelukkende opptas av magnesiumoksydbestanddelen i asbesten, under dannelse av vannløselig magne-siumsulfat. Det har også vist seg ved for-søk at asbest er istand til å overføre jernforbindelser til en form som er uskadelig for bomull. Således ble prøver av ren bom-ullsfilt og en filt av asbest og bomull behandlet (hver fjerde time i en periode på 48 timer) ved å fukte dem i en oppløsning av et jernsalt inneholdende en del jern på 10.000, hvoretter disse prøver ble tørket ved en temperatur på 105° C, mens tilsvarende prøver ble behandlet med jern-fritt destillert vann ved samme pH-verdi. De resulterende tap i styrke var som følger:

Det vil si at tapet i styrke i nærvær av jern og fravær av asbest er fire ganger styrketapet når jern ikke er tilstede, og at når både asbest og jern er tilstede, vil jer-net ikke bevirke noen vesentlig økning når det gjelder spaltningshastigheten for bomullen.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på de foranstående oppdagelser, og gir en tørkefilt som når det gjelder fremstillingspris sammenliknet med øket levetid, er fullt ut fordelaktig i praksis.

Oppfinnelsen vedrører således en tør-kefilt for papirmaskiner med flere sammenvevde vevelag, som består av minst tre sjikt, hvorav et midtre, eller et av de midtre, sjikt er fremstilt av garn som inneholder asbestfibre, dvs. fibre som nøytraliserer syre og absorberer jernforbindelser og derved beskytter det eller de sjikt som skal vende bort fra papirbanen og som inneholder bomullsfibre for derved å være særlig absorbsjonsdyktig. Et kjennetegnen-de trekk ved oppfinnelsen består i at det nevnte midtre sjikt, som er fremstilt under anvendelse av asbestgarn, på den mot papirbanen vendende side er avskjermet mot varmeinnvirkning av et sjikt som inneholder polyetylen-tereftalatfibre («Terylene») eller andre varmefaste kunstfibre.

I samsvar med en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse består tørke-filten av tekstilgarn som er vevet sammen til å danne et flerlagsstoff, som inneholder et topplag eller oversidelag for kontakt med papirbanen, hovedsakelig bestående av et materiale som er en god varmeisolator, og som stort sett ikke påvirkes av fuktighet, syre, jern, og de temperaturer som brukes ved en tørkefilt, et mellomliggende lag som er sammenbundet med topplaget eller overflatelaget og ligger under dette, og som hovedsagelig består av et materiale som reagerer kjemisk med den syre og/eller det jern som forefinnes i papirbanen, og derved nøytraliserer disse stoffer eller hindrer at syre eller jern får noen spaltende innvirkning på cellulosefibre som forefinnes i filten, samt et baksidelag eller bunnlag som er vevet sammen med mellomlaget, og som har en strekkstyrke svarende til strekk-styrken for bomull, og som er istand til å oppta all den til dette lag tilførte fuktighet fra filtens overside, og som er istand til lett å fjerne slik fuktighet som damp. Fortrinnsvis er overflatelaget av P.T., et materiale som ved kapillær oppsuging kan oppta meget store mengder vann, men som har en så lav fuktighetsabsorbsjon at det lett avgir det vann det mottar, og som er stort sett upåvirkbart av og heller ikke vil absorbere hverken syre eller spor av jern. Derfor bør baksidelaget i filten bestå av garn av et materiale som er i stand til å oppta all den fuktighet som passerer gjennom filten fra dens overside, og som er istand til lett å avgi denne fuktighet i form av damp. Bomull har disse sistnevnte egenskaper og dessuten en vesentlig strekkstyrke, og er fordelaktig for bruk på baksiden av filten. Fordi P.T. ikke absorberer syre eller spor av jern, beskytter det ikke bomullsbaksiden fra virkningen av disse stoffer, selv om det har høye isolasjons-egenskaper og følgelig beskytter bomullsbaksiden fra spaltning ved varme. For å beskytte bomullen fra virkningen av syre og jern, bør mellomlaget være av et stoff som er istand til å absorbere syren og å nøytralisere virkningen av små mengder jern, og asbest er i besiddelse av disse egenskaper.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse veves der stoffer med overflate-vendt varpgarn og inneholdende to, tre eller fire lag, hvori de fri varpgarn som kommer tilsyne på overflaten av overflatelaget består av P.T. garn, mens varpgarnene i baksidelaget består av bomull, fortrinnsvis forsterket med skrueformet omviklete syntetiske filamentgarn, mens veftgarnene eller innslagsgarnene er rene asbestgarn. Likeledes er i stoffer hvor hovedsakelig veften kommer frem på overflaten, de blottlagte veftgarn av P.T., mens veftgarnene i midten og på baksiden er av asbestgarn, mens alle varpgarnene er av bomull, fortrinnsvis forsterket med skrueformet omviklete syntetiske filamentgarn. Det synes ikke å være nødvendig med noen spesiell vevestruktur for å oppnå de særlig ønskete resultater. Uttrykket asbestgarn brukes i det foranstående og etterfølgende til å betegne ett garn laget av asbestfibre passende forsterket med andre fibre, såsom bomull.

Hvor overlegen denne nye type av P.T.-dekket asbest-bomull-tørkefilt er, når det gjelder varmefasthet, fremfor vanlig asbest-bomull-tørkefilt kan illustreres med det følgende eksempel, hvori en trelags filt ifølge den foreliggende oppfinnelse ble sammenliknet med en vanlig asbestfilt av identisk vevestruktur, hvor arbeidsflatene på begge disse ble utsatt for de samme var-mebetingelser i en gitt tid. Under disse for-hohld mistet den vanlige asbest-bomull filt 48 % av sin utgangsstyrke, mens den P.T.-belagte filt fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse mistet 7 %. Overflatevarpen i den vanlige asbestfilt mistet 71 % av sin utgangsstyrke, mens overflatevarpen av P.T. i filten ifølge den foreliggende oppfinnelse mistet 9 %. Bomullsbaksiden i as-bestfilten mistet 55 %, mens bomullsbaksiden i den P.T.-belagte filt mistet 12 %.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til de medfølgende, rent skjematiske tegninger, hvor: Fig. 1 viser et utsnitt av et skjematisk planriss av en del av en papirtørkefilt ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser en del av et skjematisk tverrsnitt etter linjen 2—2 i fig. 1, og er illustrerende for en filt som inneholder de vesentlige kjennetegn ved en filt oppbygget i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser et diagram som illustrerer en vevestruktur som gir et stoff med så å si bare varpgarn på overflaten, slik det kan brukes i en trelags filt ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et riss av samme art som i fig. 3, men illustrerer en annen vevestruktur som gir et veftblottet stoff. Fig. 5, 6 og 7 er riss svarende til fig. 2, men disse viser andre utførelsesformer for oppfinnelsen. Fig. 8 er et sideriss som viser et sammensatt garn inneholdende asbest forsterket med bomull. Fig. 9 er et riss svarende til fig. 8, som viser et sammensatt garn inneholdende bomull forsterket med nylon.

Under henvisning til fig. 1 betegner henvisningsbetegnelsen B hovedpartiet i en filt laget i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, mens betegnelsen M viser hen på kantpartiene i filten, som, hvis dette ønskes kan være av den konstruksjon og av de stoffer som er nærmere beskrevet i Hall's amerikanske patent nr. 2 612 190 av 30. september 1952, og som gir høy motstandsevne til filtens kantpartier, særlig når det gjelder slitestyrke og motstand mot olje. Imidlertid er denne spesielle kantkon-struksjon bare foretrukket og ikke nødven-dig, når det gjelder filten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Idet det henvises til fig. 2, som viser et skjematisk tverrsnitt gjennom hovedpartiet i filten, og som ikke gjør noe forsøk på å antyde den faktiske vevestruktur, betegner henvisningstallet 10 oversiden på topplaget i et trelags stoff, mens tallet 11 betegner det mellomliggende lag og tallet 12 baksidelaget. Som illustrert i fig. 2 består den blottlagte flate av laget 10 av P.T. blandet med en viss mengde nylon. De innbyrdes mengdeforhold mellom nylon og P.T. i dette overflatelag vil avhenge av de spesielle betingelser som filten vil bli utsatt for under bruk. Hvis det således er store mengder fuktighet tilstede, eller hvis det er sterk mekanisk slitasje, eller hvis filt-valsene har særlig liten diameter, bør nylonet danne størstedelen. Hvis man på den annen side har så sterkt sure betingelser at man får en lavere pH-verdi enn 4,5, eller hvis filten løper i sterk varme og særlig tørt, bør P.T. danne hovedandelen. Men under forutsetning av at filten skal brukes under betingelser som kan regnes som mid-dels eller normale, bør de innbyrdes mengdeforhold mellom nylon eller P.T. bestemmes av ønsket om å lage filten nøytral når det gjelder dens evne til å bygge opp en elektrostatisk ladning som vil medføre hur-tig tilsmussing. Man har nemlig oppdaget at oppsamlingen av fremmedstoff på overflaten av en tørkefilt for en stor del er følgen av en elektrostatisk virkning hvor-under filten blir enten positivt eller nega-tivt ladet i forhold til de løse fibre eller annet fremmedstoff som forefinnes i papirbanen, eller som forefinnes i området om-kring filten, og at filtens tendens til å samle opp slikt fremmedstoff i stor utstrekning kan elimineres ved at de stoffer som brukes til fremstilling av filten, velges riktig. Således befinner for eksempel nylon seg nær den positive ende av en elektrostatisk rekke som tekstilråstoffer vil kunne oppstilles i (bomull befinner seg om-trent på midten av en slik rekke), mens P.T. er nær ved den negative ende av en slik rekke, så at i passende mengdeforhold vil nylon og P.T. nøytralisere hverandre elektrostatisk, og derved gi en filt som ikke så lett tiltrekker fremmedstoff.

Som illustrert i fig. 2 består det mellomliggende lag 11 av asbest forsterket med bomull. Således kan dette lag omfatte et garn bestående av en bomullskjerne 13, fig. 8, med en omhylling 14 av asbest i skruevikling eller liknende, eller det kan bestå av annet ønskelig eller vanlig sammensatt garn, hvori asbest forsterkes på den ene eller annen måte med en sterkere fiber.

Baksidelaget 12 i dette stoff ifølge fig. 2 er vist som bestående av bomullsgarn forster-

ket med nylon. Fortrinnsvis er bomulls-

garnet 15 som vist i fig. 9 forsynt méd en skruevikling 16 av nylongarn, fortrinnsvis filamentnylon, og av meget mindre diame-

ter enn bomullsgarnet.

Selv om man i det arrangement som er

illustrert i fig. 2 har antydet at asbesten skal være begrenset til mellomsjiktet 11,

må det understrekes at det kan brukes en større andel av asbest etter ønske, for ek-

sempel kan alle veftgarnene eller innslags-

garnene i lagene 11 og 12 være av asbest-

garn, eller veftgarn eller innslagsgarn i alle de tre lag kan være av asbestgarn.

I fig. 5 er overflatelaget 10a vist som

bestående som fullstendig av P.T., mens mellomlagene lia og baksidelaget 12a sva-,

rer til dem som er vist i fig. 2. I fig. 6 er overflatelaget 10b av P.T., baksidelaget 12b av bomull, mens det mellomliggende lag er av asbestgarn (forsterket med bomull),;

mens overflatelaget 10c i fig. 7 er av P.T.,,

baksidelaget 12c er av bomull, og det mel-

lomliggende lag lic er av asbestgarn.

Under henvisning til fig. 3 er det deri

vist en aktuell vevestruktur for et trelags.

vevet stoff med blottlagt varp, hvori over-

flatelaget 10 består av varptrådene 1, 2 ogj 3. Varptrådene 1, 2 og 3 er av P.T., for ek-'

sempel 5s/3 (bomullstall) spunnet P.T. sta-!

pelfiber. Varpene 4, 5, 6, 7 og 8 består av.

for eksempel 8s/6 bomull tvunnet sammen med to filamentgarn, hvert på 210 total denier, av nylon. Varpene 2 og 3 danner i løkker som integrerende binder sammen; overflatelaget 10 og mellomflatelaget 11/

mens varpene 6 og 7 danner løkker som,

integrerende binder sammen mellomlaget 11 og baksidelaget 12. I dette stoff er alle^

veftgarnene eller innslagsgarnene a, b og c av asbest, eller nærmere forklart, asbest spunnet rundt en kjerne av 6s bomull, eller spunnet nylon til et resulterende tall på

0,8s. P.T.-varpene som brukes i denne struktur er sterkt motstandsdyktige mot spalting ved varme eller syre, og binder sikkert inn innslagene a, b og c. Disse sør-

ger for å nøytralisere virkningen av syre og/eller jern på bomullsvarpene 4, 5, 6, 7

og 8.

I stoffet ifølge fig. 4, som også er et

trelags stoff, består overflatelaget 10x av veftgarn, og hele varpen består av 16 trå-

der pr. cm av 8s/6 bomull forsterket med to filament nylongarn, hvert på 210 total-

denier. Veftgarnene eller innslagsgarnene

a er av 5s/3 P.T. Veftgarnene eller innslags-

garnene b og c er av asbest, for eksempel asbest inneholdende 10 % til 15 % bomull spunnet rundt en kjerne på 20s/3 bomull til et resulterende tall på 0,8s.

I slike arrangementer som dem der er

vist i figurene 3 og 4, kan andelen av P.T.

i forhold til andelen av nylon (det sist-

nevnte brukes til å forsterke asbest-veft-

garn eller bomullsvarpgarn), være for ek-

sempel slik at stoffet er stort sett nøytralt, elektrostatisk sett.

Når man som antydet foran bruker ny-

lon som forsterkning av bomull, er det for-

delaktig å binde sammen bomullen og ny-

lonet slik at nylonet danner en åpen vik-

ling eller åpne viklinger som omgir bom-

ullen, og selv om asbestgarnet kan bestå av en asbesttråd som er viklet om en kjerne av nylon eller bomull, kan et slikt sammen-

satt garn eventuelt også bestå av en as-

bestkjerne som er omhyllet i en åpen kap-

pe bestående av skrueviklinger av det for-

sterkende syntetiske materiale.

Fordi hovedårsaken til at man bruker

asbest som nevnt foran, er å gi en barriere som fortrinnsvis absorberer syrer som eventuelt er tilstede, og å nøytralisere disse, og også å beskytte bomullsgarnene fra den spaltende påvirkning av små spor av jern, må det understrekes at andelen av asbest i filten kan minskes vesentlig sam-

menliknet med den vanlige mengde, uten at man derved på noen måte minsker fil-

tens levetid. Således kan asbestinnslagene i bunnlaget og det mellomliggende lag for eksempel erstattes under visse forhold av bomull, og særlig bomull forsterket med nylon, eller med annet passende organisk fibermateriale, hvorved man reduserer vek-

ten og vanskeligheter under fremstillingen.

Når man heri har talt om overflatela-

get i filten som værende av for eksempel P.T., eller hovedsakelig av P.T., må det un-

derstrekes, at dette er ment å betegne den blottlagte overflate, i allfall for dette laget,

er av P.T., og at ikke noe bomull eller annet cellulosegarn danner noen vesentlig struk-

turdel av dette lag, selv om dette lag even-

tuelt kan inneholde en vesentlig andel av asbest.

Claims (3)

1. Tørkefilt for papirmaskiner med flere sammenvevde vevelag, som består av minst tre sjikt hvorav et midtre, eller et av de midtre, sjikt er fremstilt av garn som inneholder asbestfibre, dvs. fibre som nøy-

traliserer syre og absorberer jernforbindelser og derved beskytter det eller de sjikt som skal vende bort fra papirbanen og som inneholder bomullsfibre for derved å være særlig absorbsjonsdyktig, karakterisert ved at det nevnte midtre sjikt (11, lia, 11b, lic, lix), som er fremstilt under anvendelse av asbestgarn forsterket med bomullsfibre, på den mot papirbanen vendende side er avskjermet mot varmeinnvirkning av et sjikt (10, 10a, 10b, 10c, 10x) som inneholder polyetylen-tereftalatfibre («Terylene») eller andre varmefaste kunstfibre.

2. Papirtørkefilt i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at bomulls-f ib rene som i og for seg kjent ved tørke-f il ter er anbragt i midtsjiktets garn som en bærende kjerne omgitt av de syrenøytrali-serende og jernforbindelses-absorberende asbestfibre.

3. Papirtørkefilt i samsvar med påstand 1 eller 2, hvor det mot papirbanen vendende sjikt omfatter fibre av polyetylen-tereftalat («Terylene») samt fibre av nylon, karakterisert ved at disse fibre som i og for seg kjent ved tekstiler er tilstede i slike innbyrdes mengdeforhold at tilbøye-ligheten til å akkumulere smuss på grunn av elektrostatisk ladning blir vesentlig senket.