NO120374B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fylling og tømming av en

blanding hydrokarbongasser.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fylling og tømming av en blanding hydrokarbongasser som oppbevares i nedkjølt og komprimert tilstand i en rekke trykkar.

For å unngå å stole på rørledninger til transport av naturgass, transporteres denne ofte med skip o'g oppbevares i tanker inntil gassen forbrukes. Gassen holdes da i alminnelighet nedkjølt, men ikke ned til de meget lave kryogene temperaturer. Samtidig holdes gassen komprimert, men ikke til de høye trykk som er karak-teristiske for statisk lagring av gassen ved samme temperatur som omgivelsene har. Ved bruk av moderat kjøling og kompresjon drar man fordel av de lavest mulige behandlingsomkostninger pr. enhet gass som transporteres, slik at naturgasslast kan leveres med skip

mer økonomisk enn på andre måter.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte til fylling og tømming av hydrokarbongassblandinger som under de egentlige laste- og losseoperasjoner holdes i en tilstand av moderat kompresjon og kjøling som beskrevet ovenfor. Gasslasten skal således ikke på noe tidspunkt under lasting og lossing avvike særlig i trykk eller temperatur fra den ovennevnte tilstand. En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte som muliggjør en i det vesentlige kontinuerlig lasting og lossing slik at det ene skip etter det annet uten særlig død-perioder, kan lastes på avgangsstedet og losses på ankomststedet.

I henhold til oppfinnelsen skal trykkarene fylles ved inndrivning

av et fluidum som virker som støtpute i det første kar ved regulert temperatur til karet er fylt med støtputen ved omtrent arbeidstrykket for hydrokarbonblandingen, hvoretter denne drives inn i trykkaret samtidig med at støtputefluidet drives ut fra karet med en regulert strømningshastighet, slik at det første trykkar fylles med hydrokarbonblandingen, idet det utdrevne støtputefluidum ledes inn i det neste trykkar som er seriekoblet, og at dette så fylles med hydrokarbonblanding på samme måte som foregående trinn, hvilke trinn gjentas i rekkefølge inntil hele rekken av trykkar er fylt med hydrokarbonblandingen i arbeidstilstand og støtputefluidet er drevet ut av det siste trykkar.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen fremgår av under-kravene i dette patent.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås vil den

i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningene der:

Fig. 1 viser et trykk-temperaturdiagram der man ser de grenser man særlig tar sikte på når det gjelder arbeidstilstanden for hydrokarbonblandingen, fig. 2 viser skjematisk opplegget av et system med tre samletanker, innbefattende utstyr både ombord på skipet og i dokken, det hele beregnet for lasting av gasslasten ved gassfortrengning. Fig. 2A viser et bruddstykke av opplegget i land for tilslutning til det skipsutstyr man finner på fig. 2 og beregnet for lossing av gassen ved gassfortrengning. Fig. 3 viser skjematisk et opplegg åv et system med seks samletanker innbefattende utstyr både ombord på skipet og i dokken

for lasting av gassen ved gassfortrengning.

Fig. 3A viser et bruddstykke av opplegget i land for tilkobling til skipsutstyret på fig. 3 ved lossing av lasten ved gass- og væskefortrengning. Fig. 4 viser et skjematisk opplegg for et system med fire samletanker, innbefattende utstyr både ombord på skipet og i dokken for lasting av gassen ved væskefortrengning og

fig. 4A viser et bruddstykke av anlegget i land for tilknytning til utstyret på fig. 4 ombord ved lossing av lasten ved væskefortrengning.

Forskjellige naturgasser er egnet sammen med den fremgangsmåte og den anordning oppfinnelsen omhandler. I alminnelighet kan de beskrives som hydrokarbongassblandinger inneholdende minst 50 mol- fo metan og minst 75 mol-# metal-pluss-etan, mens resten er tyngre hydrokarboner og opptil 20 mol-$ inerte bestanddeler og med en høyere varmeverdi fra 7>12 kcal/liter til 16,3 kcal/liter. De antatte grenser for arbeidstilstanden i hvilken slike gassblandinger skal holdes i henhold til oppfinnelsen kan best beskrives under henvisning til fig. 1. Dette fasediagram viser en typisk omhylnings-kurve innenfor hvilken gassblandingen forefinnes i to-faset tilstand, det vil si, delvis som væske og delvis som damp. Punkt A indikerer den temperatur blandingen skal ha ved atmosfæretrykk for at gassen skal gå over til væske, og denne temperatur ligger på omtrent minus l6l°C. Punkt C er trykkpunktét for kritisk kondensasjon av gassen og angir det punkt som har det høyeste trykk ved hvilket gassen kan

■eksistere i to-fasetilstand uansett temperatur. Punkt D er tempera-turpunktet for kritisk kondensasjon av gassen, og angir den høyeste temperatur ved hvilken gassen kan eksistere i to-fasetilstand uansett trykk.

Når gassblandingen er moderat nedkjølt og komprimert for oppnåelse av best mulig tetthet ved minst mulig kompresjons- og kjøleomkostninger, ligger blandingen innenfor det område, på fig. l's diagram som er begrenset av den stiplede linje E på en side og de stiplede linjer F og G på den annen side og den mellomliggende del av omhylningskurven. Den nedre temperaturgrense som er merket med den stiplede linje E er den kritiske temperatur for metaninnholdet i gassen og ligger' på omtrent minus 64°C, og den maksimumtemperatur som er angitt med den stiplede linje F er den omgivende temperatur. Det minste trykk er angitt med boblepunkt-duggpunktlinjen for om-hylningen og av den stiplede linje G der den sistnevnte angir trykket i gassen ved det kritiske trykk D. Gassblandingen må således kjøles til en temperatur som ligger under den omgivende temperatur, men ikke lavere enn den kritiske temperatur for metan, og gassen må komprimeres til et trykk som er høyere enn trykket for boblepunkt-duggpunkt-kritisk-kondensasjon for blandingen.

Når blandingen kjøles innenfor dette arbeidsområde til en temperatur som ligger lavere enn punkt B, er blandingen særlig tett og nærmer seg væskens egenskaper. Ved temperaturer i arbeidsområdet over trykket for kritisk kondensasjon ved punkt C er blandingen mindre, tett og kan derfor håndteres på annen måte som for-klart i det følgende. Ved temperaturer i arbeidsområdet mellom det kritiske punkt B og trykkpunktet C for kritisk kondensasjon kan det være mulig.å håndtere lasten eller blandingen i henhold til en hvilken som helst av de prinsipper som skal forklares i det følgende.

På fig. 2 og 2A er det vist et system for lasting og lossing av en lastblanding ved gassfortrengning. Systemet er særlig egent for en innlastet blanding som holdes på en arbeidstemperatur som ligger lavere enn punktet C for kritisk kondensasjon som angitt i fasediagrammet på fig. 1, men systemet kan også anvendes til mindre tette lastblandinger og temperaturer som ligger høyere enn den som svarer til gasstrykket for kritisk kondensasjon.

Utstyret ombord på skipet ligger til venstre for den stiplede linje L på fig. 2 og utstyret i land ligger på høyre side av denne linje. Skipet har et antall langstrakte flasker 10 c„ L til 10II anordnet i batterier som er betegnet med 11 til Det skip det er tale om kan ha f.eks. 24 batterier av denne art anbragt i lasterommet, og man kan ha omtrent 100 flasker i hvert batteri. Hver flaske er utført av en passende legering som er motstandsdyktig mot lave temperaturer og kan være 75 cm eller 1 meter i diameter og minst 7 m lang. Flaskene står fortrinnsvis vertikalt i lasterommet. Hver flaske i hvert batteri er lukket i begge ender, men har de to ledninger 12. til 12„ og 13„ til 13^som er ført inn gjennom de

ci ri a. n

respektive øvre ender av flaskene og står i forbindelse henholdsvis med områdene ved flaskenes bunn og topp i deres indre. I det system, som er vist på fig. 2 finnes det sammensnevringer eller strupninger 15a til 15n i de respektive ledninger 13a til 13n for de forskjellige

flasker for å regulere strømmen av fluid inn til og ut fra hver flaske slik at dette foregår med en på forhånd bestemt hastighet. Strupningene varierer i alminnelighet i størrelse fra en flaske til den neste, alt etter variasjoner i flaskestørrelsen og variasjoner i andre faktorer, slik at flasker som har forholdsvis stor kapasitet har en forholdsvis liten strupning og stor strømningshastighet. Hensikten med de strømningsregulerende strupninger er å sikre at samtlige flasker i hvert batteri fylles eller tømmes omtrent samtidig når de påvirkes av de samme fluidumtrykk i de tilhørende ledninger. Hver strupning kan dannes av en plate i passasjen med en rund dyse

i platen av en størrelse som kan beregnes i overensstemmelse med vanlige kjente teorier for fluidumstrømmer.

I hvert av de respektive batterier har man grenledninger 17d„ . til 17x_ i og ytterligere grenledninger 18 ci til 18 n som forbinder de to ledninger 12 til 12n med ledningene 1"}til 13n for samtlige flasker. Hver grenledning kan ligge på tvers av skipet over toppen av flaskene i de respektive batterier. Systemet ombord på skipet omfatter videre en hovedledning 20 som er i forbindelse med alle de førstnevnte grenledninger 17C„ L til 17_ ilfor føring av lasten til og fra flaskene. Ventiler 21& til 21n er anbragt ved de respektive rørskjøter mellom hovedledningen 20 og grenledningene 17c„ l til 17n» En ytterligere hovedledning 22 forbinder samtlige av. grenledningene 17a til 17n gjennom ytterligere ventiler 23a til 23n på en lignende måte. Sluttelig forbinder en tredje hovedledning 25 alle grenledningene l8atil l8nved hjelp av ventiler 26a til 26n«Hensikten med de to hovedledninger 22 og 25 er å føre vindkjelgass og fortrengningsgass til og fra flaskene. Vanlige detektoranordninger 27a til 27n og 28a til 28n er anbragt nær ved flaskesiden av ventilene 21&til 21n og 26a til 26n for å påvise og tre i virksomhet når det kommer frem et skille mellom forskjellige fluider fra flaskene i de respektive batterier. Ved skille menes her en skarp eller gradvis forandring i de avlesbare egenskaper, sammenfletning eller andre særpreg ved det fluidum som flyter forbi detektoranordningene. Slike detektoranordninger som er vanlig handelsvare, kan styre de forskjellige ventiler på en måte som er beskrevet i det følgende ved hjelp av et eller annet passende servosystem. Det vil også fremgå av den nedenstående beskrivelse av virkemåten at én detektoranordning kan være tilstrekkelig ved enden av hver hovedled ning 20, 22 og 25, der detektoranordningene kan festes til utstyr i land.

Ved en ende av hver av hovedledningene 20, 22 og 25 finnes det ventiler 29, 3°°g 31 samt koblingsanordninger som er betegnet med henholdsvis 32, 33°S 34» Nar skipet lastes eller losses ved kaien kan fleksible, ledninger 35»3&°S 37 være festet til koblingsanordningene 32, 33 °S 34»<f>°r å forbinde de tre hovedledninger med utstyr, i land. Når skipet lastes er de fleksible, ledninger 35, 3<6>og 37 koblet gjennom koblingsanordningene 38, 39

og 40 til hovedledninger 41»42 og 43 i land, ved hjelp av ventiler 44»45°S 46. Lasteutstyr i land innbefatter også en omkoblingsledning 48 med en ventil 49 mellom hovedledningene 42. og 43- Videre innbefatter de mellom de samme hovedledninger 42 og 43 en ytterligere omkoblingsledning 51 raed en varmeutveksler 52 mellom trykkavlast-ningsventiler 53°S 54*Ved. lossing av lasten på mottagerstedet blir de fleksible ledninger 35» 3^ °S 37 (eller andre tilsvarende ledninger fordi slike ledninger sannsynligvis er tilgjengelige i hver havn) koblet ved hjelp av koblingsanordninger 56, 57°g 5^ til hovedledninger 59»60°S 6l ved hjelp av ventiler 62, 63 og 64 som vist på fig. 2A.

Når systemene på fig. 2 og 2A skal benyttes , vil et skip komme tilbake til lastestedet med en rest av gassblanding i flaskene ved et moderat trykk, kanskje mellom 7 og 21 kg/cm . Temperaturen på flaskene vil ligge omtrent på temperaturen for den kjølte last som ble fraktet på forrige tur, f.eks. minus45»6°C, hvis tilstrekkelig isolasjon omgir flaskene i skipets lasterom.. Systemet kobles til utstyret i land ved hjelp av ledningene 35» 3<&>°S 37 som vist på fig. 2, mens den blanding som skal fraktes står klar i arbeidstilstand og venter på å bli lastet gjennom hovedledningen 41» I hovedledningen 43 nar man vindkjelgass eller støtputegass som har omtrent samme trykk som arbeidsstykket for lasten og ligger på omtrent den omgivende temperatur. Vindkjelgassen er vanligvis mindre tett ved det trykk og den temperatur lasten har i arbeidstilstand. Vindkjelgassen kan med fordel være en tynnere naturgassblanding enn lasten, men ellers ha samme sammensetning eller den kan være hydro-gen, nitrogen eller en annen gass som er helt forskjellig fra lasten.

Ved begynnelsen av lasteforløpet er alle skipets ventiler 21 til 21 , 23^til 23„ og 260til 26„ lukket, og alle de

ci il ci n ci n

andre ventiler 29 til 31, 44 til 46, 49> 53 °S 54 er åpne. Vindkjelgass flyter fra lagerbeholderen gjennom hovedledningen 43°S om~kpblingsledningen 48 inn i hovedledningen 42 og den annen hovedledning 43» Hovedledningen 42 har passende utstyr på kaisiden (ikke vist) som er lukket for å hindre feilledning av vindkjelgassen fra den ønskede kurs. For å starte lasteforløpet åpnes den annen ventil 23a i det første batteri. Ila. Dette fører til at vindkjelgass flyter gjennom hovedledningen 43>omkoblingsledningen 48>hovedledningen 42, ledningen 36 og langs hovedledningen 22. Gjennom den åpne ventil 23 a kommer vindkjelgassen inn i den første grenledning 17a og flyter inn i hver av ledningene 12a for. de forskjellige flasker i batteriet lia. Vindkjelgassen strømmer inn i bunnpartiet av hver flaske 10a på denne måte og vil forsette å fylle de respektive flasker. Da trykkmediet er en gass,vil fordelingen av denne automatisk bli riktig med en større gasstrøm til de større flasker slik at samtlige av flaskene 10a vil bli stilt omtrent på samme tid. Etterhvert som trykket i flasken 10a stiger, vil kompresjonsvarmen få temperaturen på vindkjelgassen til å stige. Temperaturen på flaskens vegger vil stige, men meget langsommere fordi varmeover-føring under slike forhold er forholdsvis dårlig. For at vindkjelgassen skal komme inn i flaskene 10a ved best mulig temperatur,

det vil si kanskje med kjøletemperaturen for lastblandingens arbeidstilstand, kan det være ønskelig å føre all, eller en del av vindkjelgassen gjennom varmeutveksleren 52 før gassen overføres til skipet i stedet for bare å føre gassen gjennom omkoblingsledningen 48.

Når trykket på vindkjelgassen i batteriet 11 er blitt økt til noe mindre enn arbeidstilstandstrykket i lastblandingen, for eksempel 66,5 kg/cm , lukkes ventilen 23c„ l og omkoblingsventilen 49»mens den annen ventil 23^>den tredje ventil 26&og den første ventil 21 CL åpnes fordi den nødvendige mengde vinkjelgass nu er kommet inn i systemet. Lastblandingen i en arbeidstilstand på

70,3 kg/cm og minus 45>6 C for eksempel, begynner derfor å strømme over i skipet fra hovedledningen 41 gjennom den fleksible ledning 35 og inn i den første hovedledning 20. Blandingen fortsetter gjennom den åpne ventil 21a inn i den første grenledning 17a og derfra inn i den nedre del av de forskjellige flasker 10a i batteriet lia gjennom ledningene 12a.

Når den tette lastblanding kommer inn i den nedre del

av flaskene gjennom de første ledninger 12, blir den komprimerte vindkjelgass drevet ut av toppen av flaskene i batteriet lia gjennom de respektive strupninger 15a og ledninger 13a inn i grenledningen l8a. Strupningene 15a hindrer vindkjelgassene fra å unnvike fra de små flasker i batteriet lia like hurtig som fra de store flasker, hvorved man regulerer strømningshastigheten for den tette lastblanding som kommer inn i flaskene nedenfra. Ved riktig avpas-ning av størrelsen av strupningene 15a til volumet av de respektive flasker vil man kunne sikre at flaskene 10a i batteriet lia fylles med lasten samtidig.

Lastblandingen som kommer inn i flaskene 10a driver vindkjelgassen ut gjennom den annen grenledning l8a, og inn i den tredje hovedledning 25 gjennom den åpne ventil 26a. Da samtlige av ventilene 26b til 26n er lukket, fortsetter vindkjelgassen langs den tredje hovedledning 25 gjennom ventilene Jl. og 46 og til ledningen 43 som fører tilbake til lagringsstedet i land. Ledningen 43 er ellers avstengt fra kilden for vindkjelgass (ikke vist), slik at vindkjelgassen bare kan fortsette sin vei gjennom omkoblings-ledningene 48 eller 51« Omkoblingsventilen 49 kan være lukket slik at vindkjelgassen passerer gjennom trykkreguleringsventilen 54 som holder tilbake et trykk på det første batteri lia og derved holder trykket for lastblandingen som kommer inn i flaskene 10a i dette batteri på et konstant nivå.

Hvis vindkjelgassen ble ført direkte til flaskene 10b

i det neste batteri 11b i komprimert og derfor varm tilstand, ville vindkjelgassen bli ytterligere oppvarmet av kompresjonsvarmen. Når trykket i batteriet 11b stiger, ville temperaturen sluttelig bli for høy. Det er derfor ønskelig at vindkjelgassen kommer inn i hvert batteri med en så lav temperatur som det er praktisk mulig, slik at gassen ikke vil bli varmere, enn nødvendig etterat den er komprimert. Hvis imidlertid vindkjelgassen er for kald når den kommer inn i et batteri, vil den kunne avkjøle deler av flaskene til en så lav temperatur at flaskens vegger ville miste sin seighet. For å sikre mot slike farer føres vindkjelgassen gjennom en varmeutveksler 52 før. den sendes tilbake gjennom hovedledningen 42 og ventilene 45 og 30 til hovedledningen 22. Hvis utvidelsen av vindkjelgassen når den forlater den annen ventil 53, kjøler gassen for

meget kan en del av vindkjelgassen påvarmeutvekslerens oppstrøms-side avledes ved omkoblingsventilen 49 gjennom omkoblingsledningen 48 for å blandes med den avkjølte vindkjelgass som fortsetter gjennom hovedledningen 42 tilbake til hovedledningen 22. Alternativt kan passasjen av vindkjelgass gjennom den første reguleringsventil 54 før den kommer inn i varmeutveksleren 52 eliminere ekspansjons-kjøling etterat gassene forlater varmeutveksleren 52• Med disse mulige alternativer kan enten den ene eller den annen av de to regu-leringsventiler 53 eller 54 være tilstrekkelig i hvert anlegg uten. at det er nødvendig å benytte begge.

Da ventilen 23b er blitt åpnet tidligere kan vindkjelgassen med sin regulerte temperatur fortsette fra hovedledningen 22 inn i samtlige flasker 10b i batteriet 11b gjennom ledningene 12b for å fylle batteriet 11b på samme måte som fyllingen foregikk i batteriet lia. Så snart alle flasker 10a i det første batteri lia er fylt med lastblandingen, som beskrevet, vil skillet mellom den tettere lastblanding og den lettere vindkjelgass bli merket av detektoranordningen 28a. Når dette skjer skal detektoranordningen automatisk lukke den første ventil 21a og den tredje ventil 26a i batteriet lia og åpne ventilen 21b for å føre lastblandingen inn i det annet batteri 11b uten avbrytelse. Detektoranordningen 28a lukker også den annen ventil 23b og åpner de andre og tredje ventiler i det tredje batteri (ikke vist) og den tredje ventil 26b i det annet batteri 11b. Samtlige flasker 10b i batteriet 11b fylles på nøyaktig samme måte som flaskene 10a i det tidligere beskrevne batteri lia. Dette fortsetter gjennom hele skipet, idet det ene batteri fylles etter det annet med den last som skal fraktes.

Da det var tilbake noe gass i hvert batteri da skipet

kom tilbake til lastestedet og denne gass ble fullstendig fortrengt av den tettere lastblanding, må noe av gassen slippes ut. Dette kan gjøres ved.å fjerne gassen enten gjennom hovedledningen 43 før varmeutveksleren 52 eller gjennom hovedledningen 42 etter varmeutveksleren. Den kan fjernes enten kontinuerlig under lasteoperasjonen eller ved avslutningen av lasteoperasjonen etterat trykket på lastblandingen i flaskene er kommet så høyt som man ønsker. Når det siste batteri lin på skipet fylles med lastblandingen, forlater vindkjelgassen skipet gjennom greiiledningen l8n, ventilen 26n, hovedledningen 25, ventilene 31°g 4^ og varmeutveksleren 52 som tidligere.

For å hindre støtputegass i å gå tilbake til skipet har imidlertid detektoranordningen 28n i det siste batteri lukket ventilen 45 slik at vindkjelgassen kommer ut gjennom hovedledningen 42. Hovedledningen 42 kan lede vindkjelgassen direkte til det neste skip eller hvis det ikke ligger noe annet skip klart, kan vindkjelgassen føres tilbake for lagring i land eller den kan brennes av. Når lastingen er fullført på denne måte, lukkes alle ventiler, og forbindelsesledningene 35>3^ og 37 kobles fra slik at skipet kan legge ut på sin reise.

I stedet for å føre gassen tilbake til skipet har imidlertid detektoranordningen 28n i det siste batteri den ytterligere funksjon å lukke ventilen 45 slik at vindkjelgassen kommer ut gjennom hovedledningen 42. Hovedledningen 42 kan lede vindkjelgassen direkte'til det neste skip eller hvis det ikke ligger noe annet skip klart, kan vindkjelgassen føres tilbake for lagring i land eller den kan brennes av. Når lastingen er fullført på denne måte, lukkes alle ventiler og forbindelsesledningene 35»3^°S 37 kobles fra slik at skipet kan legge ut på sin reise.

Når skipet ankommer til lossehavnen, fortøyes den langs

en kai med utstyr av den art som er vist på fig. 2A. De fleksible ledninger 35» 3^°g 37 kobles til koblingsanordningene 56, 57°g 5$ for hovedledningene 59»60 og 6l. Hovedledningen 6l står i forbindelse med en kilde for fortrengningsgass som kan velges på samme måte som man velger vindkjelgassen som benyttes under lasting. Fortrengningsgassen har et trykk som er noe høyere enn trykket i lastblandingen ombord på skipet. Alle ventiler 29 til 31°g 62 til 64 åpnes sammen med ventilene 21a og 26a i det første batteri lia.

Fortrengningsgassen kommer til skipet gjennom den tredje hovedledning 25 og ventilen 26a inn i det første batteri lia. For-trengingsgassen fortsetter så gjennom grenledningen l8a og inn i hver av flaskene 10a gjennom de respektive ledninger 13a. Da fortrengningsgassen kommer inn i flasken 10a på toppen av denne med en regulert hastighet på grunn av den strømningsregulering som utøves av strupningene 15a, vil den tettere last bli drevet ut fra bunnen av flaskene 10a gjennom ledningene 12a. Lastblandingen fortsetter gjennom grenledningen 17a, gjennom den åpne ventil 21a og ned langs den første hovedledning 20 slik at lastblandingen forlater skipet gjennom ledningen 59 i utstyret på land, der et passende mottrykk opprettholdes for å hindre dekompresjon. Etterat lastblandingen er tømt fra alle flasker i det første batteri vil skillet mellom fortrengningsgass og lastblandingen bli oppdaget av detektoranordningen 27a ved den første ventil 21a, og som resultat av dette lukkes ventilen 26a og ventilen 21a, og ventilen 26 b samt ventilen 21b i det neste batteri 11b åpnes automatisk slik at fortrengningsgassen kan drive den tette lastblanding fra det annet batteri 11b. Samtidig åpnes den annen ventil 23a for å tillate fortrengningsgass å komme ut ved bunnen av flasken 10a i det første batteri lia gjennom ledningen 12a, grenledningen 17a> ventilen 23a, hovedledningen 22, ventilene 30°g 63 og hovedledningen 60. Fortrengningsgassen fortsetter å flyte inntil trykket i det første batteri lia er redusert til det ønskede nivå for tilbakereisen, kanskje ned til 7 til 21 kg/cm .

Når lastblandingen er drevet ut fra bunnen av flaskene som beskrevet, vil noe av lasten være tilbake i bunnen av noen av flaskene. Denne lastblanding vil gå over til gass ved dekompre-sjonen av fortrengningsgassen og vil senke temperaturen lokalt under den tillatte faktor for flaskekonstruksjonen. Dette unngås imidlertid fordi en vesentlig mengde av den tettere lastblanding som er tilbake i bunnen av flaskene vil bli drevet ut først før., trykket på fortrengningsgassen er særlig nedsatt. Etterhvert som fortrengningsgassen fjernes fra det nedre parti av flaskene ekspanderer gassen som er tilbake i flaskene og blir derfor kaldere, og for å for-hindre denne gjenværende gass fra å bli for kald, er det fordelaktig at den fortrengningsgass som benyttes for å drive ut lastblandingen er forholdsvis varm..

På fig. 3°§3A er det vist et system som i prinsippet svarer til det som er beskrevet under henvisning til fig. 2 og 2A-,-bortsett fra at det under lossingen treffes foranstaltninger for å fjerne fortrengningsgassen med fullt trykk uten ekspansjon av gassen når den forlater skipet etter tømning av samtlige batterier. Det er bare losseoperasjonen på fig. 3°S 3^ som skiller denne utførelse fra utførelsen på fig. 2 og 2A og ikke noen detaljer ved lastingen. Alt som tidligere er sagt når det gjelder lastingen har også gyldig-het i dette utførelseseksempel og merkede henvisningstall benyttes for å betegne de komponenter av lasteanordningen på fig. 3 som er identisk i form og funksjon til de tilsvarende deler på fig. 2.

Som vist på fig. 3 er det en rekke komponenter som ikke er betegnet med merkede henvisningstall innbefattet i systemet som skal anvendes ved lossing, og det skal påpekes at disse komponenter ikke har noen som helst funksjon under lastingen, idet ventilene i disse komponenter er lukket under lasteoperasjonen. Man har på fig. 3,4 hovedledninger " JO som forbinder samtlige av grenledningene 17a' til 17n' ved hjelp av ventiler 71a til 71n>mens en ytterligere hovedledning 72 forbinder samtlige av grenledningene 18a' til l8n' ved hjelp av ventilene 73a til 73n* Videre finner man en hovedledning 74 som forbinder samtlige av grenledningene l8a' til l8n' ved hjelp av ventiler 75 a til 75n* Videre omfatter dette system ventiler 77>78 og 791koblingsanordninger 80, 8l og 82 og fleksible ledninger 83, 84 og 85 tilsluttet hver sin av hovedledningene. Man har videre strømningsregulerende strupninger 87a til 87n i de første ledninger 12a' til 12n' for de respektive flaskebatterier og detektoranordninger 88a til 88n og 89a til 89n i tilslutning til ventilene 71a til 71n og 75a til 75n beregnet for betjening av de forskjellige ventiler når et skille mellom forskjellige fluider passerer. Det utstyr man har på land og som ligger til høyre for den stiplede linje L i dette system på lossestedet er vist på fig. ^ A. Det består av hovedledninger 90, 91, 92, 93, 94 og 95 forsynt med ventiler96, 97, 98, 99, 100 og 101 samt koblingsanordninger 102, 103, 104, 105, 106 og 107 med en bmkoblingsledning 108 og omkoblingsventil 109 som forbinder hovedledningene 91°g 92.

For å fjerne fortrengningsgassen fra flaskene med fullt trykk i henhold til systemet på fig. 3°S 3^»drives den ut med en nedkjølt fortrengingsvæske med lavt damptrykk såsom metanol, aceton, kalsiumkloridlake eller tung nafta. Den sistnevnte er særlig fordelaktig og vil tjene som et illustrerende eksempel på væskeformet fortrengningsmedium i den følgende beskrivelse av bruken av systemet i henhold til oppfinnelsen.. Etterat fortrengningsvæsken har drevet ut fortrengningsgassen med fullt trykk erstattes væsken i samtlige flasker av en lavtrykks spylegass som kan ha samme sammensetning som lastblandingen, men være noe lettere på en måte som skal diskuteres senere. Når det lastede skip kommer til lossestedet, blir ledninger 83»84, 85, 35', 36' og 37' koblet til koblingsanordninger 102, 103, 104, 105, 106 og 107 i utstyret på land som vist på fig. 3A. For å starte losseoperasjonen åpnes alle ventiler 77 til 79»29' til 31<*>og 96 til 101. Ledningen 91 fører frem til skipet en tynn høytrykks fortrengningsgass som kan ha en temperatur nær opptil temperaturen for lasten fordi gassen holdes på et' forholdsvis konstant trykk under hele losseforløpet. I det første batteri Ila' åpnes ventilene 71a og 73a°S fortrengningsgassen passerer gjennom ledningen 8l til ledningen 72, der gassen kommer inn i en grenledning l8a' gjennom ventilen 73a* Fra grenledningen l8a' flyter fortrengningsgassen videre til innføringsledningen 13a' og inn i samtlige flasker 10a' i batteriet Ila' fra toppen av dette. Dette tvinger lastblandingen ut fra bunnen av flaskene gjennom ledningen 12a' med en strømnings-hastighet for fortrengningsgassen som reguleres av strupningene 15a<*>slik at alle flasker 10a' tømmes for last omtrent samtidig. Etterhvert som lasten tømmes fra flaskene på denne måte passerer den fra den første grenledning 17a' gjennom ventilen 71a og langs hovedledningen 70 til ledningen 90 i utstyret på land, der lasten møter tilstrekkelig mottrykk til at dekompresjon hindres.

Såsnart skillet mellom fortrengningsgass og last kommer til detektorana* dningen 88a ved ventilen 71a etterat alle flaskene 10a i det første batteri er tømt, blir ventilen 71a og ventilen 73a lukket for å innslutte fortrengningsgassen øyeblikkelig i det første batteri. Samtidig vil føl^eranordninger 88a automatisk åpne ventilene 21a' og 73°• Flytende nafta som pumpes inn i ledningen 93 Pa land begynner derfor å strømme gjennom hovedledningen 20' og inn i det første batteri lia', gjennom ventilen 21a' og grenledningen 17a'. Derfra flyter nafta inn i det nedre parti av flaskene 10a' i det

første batteri, gjennom ledningen 12a' for å fortrenge fortrengningsgassen, slik at denne strømmer ut ved toppen av flaskene gjennom ledningene 13a'. Strupningene 87a i de respektive flasker regulerer innmåtningen av nafta slik at samtlige flasker tømmes for fortrengningsgass omtrent samtidig. Fortrengningsgassen drives fra grenledningen 18a' gjennom ventilen 75a og til ledningen 74-Derfra fortsetter gassen gjennom ledningen 92 i utstyret på land, der den

største del av den føres gjennom omkoblingsledningen 108 og tilbake til skipet, gjennom ledningen 91°g hovedledningen 72. Da ventilen 73b i det neste batteri 11b' tidligere er åpnet, vil fortrengningsgassen komme inn i samtlige flasker 10b' i batteriet på samme måte som fortrengningsgassen kom inn i flaskene i det første batteri.

Den flytende nafta vil således drive ut vindkjelgassen og denne vil på sin side drive ut lasten fra et flaskebatteri til det neste for å tømme all lastblanding fra skipet. Strømningshastigheter kan justeres slik at lastblandingen er blitt tømt fra et bestemt flaskebatteri samtidig med at fortrengningsgassen tømmer det foregående flaskebatteri for flytende nafta. Når så skillet mellom nafta og fortrengningsgass kommer til detektoranordningen 89a nær ved ventilen 75a i det første batteri, vil detektoranordningen sørge for å lukke ventilen 75a°S ventilen 73°i det neste batteri, og skillet mellom fortrengningsgass og lastblanding skulle nu nettopp ha kommet til detektoranordningen 88b i det neste batteri. Av denne grunn kan en detektoranordning i hvert batteri være innrettet til å styre ventilene i stedet for de to detektoranordninger som er vist.

For å fjerne nafta fra flaskene vil det etter alle de trinn som er beskrevet ovenfor følge et ytterligere trinn med til-førsel av fluidum gjennom systemet. Når skillet mellom nafta og fortrengningsgass kommer til detektoranordningen 89a i det første batteri, lukkes ventilen 75a og ventilen 21a' for øyeblikkelig å innslutte nafta i det første batteri Ila'. Imidlertid blir ventilen 23a' og ventilen 26aT åpnet slik at nafta begynner å strømme ut av batteriet lia' fra bunnen av flaskene gjennom den første grenledning 17a' og langs hovedledningen 22' til hovedledningen 94 på land. Dette reduserer trykket i naftainnholdet i flaskene til et eller annet mellom atmosfæretrykk og 14 kg/cm .

En lavtrykks spylegass som er valgt etter de samme egenskaper som vindkjelgassene som tidligere er nevnt, overføres til skipet fra ledningen 95 gjennom hovedledningen 25' og inn i grenledningen l8a' og derfra til de øvre deler av flaskene 10a' gjennom de forskjellige ledninger 13a'. Strømningshastigheten for spylegassen i flaskene 10a' må være slik at nafta fjernes fra samtlige flasker i batteriet lia' i det vesentlige samtidig og også omtrent samtidig med at fortrengningsgass tømmes fra det neste batteri 11b' og lastblandingen tømmes fra batteriet etter dette. Detektoranordningen 89b eller anordningen for det tredje batteri som ikke er vist, svarende til anordningene 88a og 88b kan således benyttes til å lukke ventilene 23a' og 26a' og til å åpne de tilsvarende ventiler 23b' og 26b' slik at spylegassen vil fortsette å tømme nafta fra det neste batteri 11b'. Av denne beskrivelse av detektoranordningenes virke-måte skulle det fremgå at nok en rekke av disse kan være anbragt i tilslutning til ventielne 23a' om det ønskes.

Mens fortrengningsgassen strømmer f.eks. inn på toppen av flaskene i batteriet 11b' for å drive ut lasten fra flaskenes bunn,reguleres strømmen til de enkelte flasker i første rekke av sammensnevringene eller strupningene 15a' og 15b' og de tilsvarende strupninger i det neste batteri. Trykkfallet gjennom strupningene 87a og 87b og de tilsvarende strupninger i det neste batteri er forholdsvis lite på dette tidspunkt. Når så flytende nafta kommer inn i bunnen av" flaskene, f.eks. i batteriet Ila' for å drive ut fortrengningsgassen fra flaskenes topp, er strupningene 87a og 15a' omtrent like effektive. Når spylegassen ledes inn på toppen av flaskene i det første batteri lia' for utdrivning av flytende nafta fra bunnen, reguleres fordelingen til de forskjellige flasker i første rekke av strupningene 87a og 87b og de tilsvarende strupninger i det neste batteri. Trykkfallet i strupningene 15 a og 15b og de tilsvarende strupninger i det neste batteri vil på dette tidspunkt være forholdsvis lite.

Når naftaen ibrlater skipet, kan den behandles og pumpes tilbake under høyt trykk for retur til skipet eller til det neste skip gjennom ledningen 93 f°r a drive ut fortrengningsgass og lastblanding fra et annet batteri. Et problem som må løses er problemet med å hindre sammenblanding av noe av fortrengningsgassen i den flytende nafta som et resultat av berøring mellom de to væsker i skillet mellom dem. Når trykket senere avlastes slik at-", nafta kan drives fra skipet med lavtrykks spylegass, vil en betydelig del av den fortrengningsgass som tidligere er blitt oppløst i naftaen dampe av i flaskene, slik at temperaturen synker til et farlig lavt nivå. For å hindre dette kan det være ønskelig å tilføre nafta til skipet ved en noe høyere temperatur enn lastblandingen har. Som et alterna-tiv kan etterat nafta har drevet ut fortrengningsgassen fra flaskene i det første batteri, en liten ytterligere naftamengde innføres i flaskene for å drive ut den del av naftaen på toppen av flaskene som kan ha blitt forurenset ved innblanding med fortrengningsgass. Dette gjøres før trykket i naftaen avlastes slik at blandingen føres ut av skipet sammen med fortrengningsgass i stedet for sammen med flytende nafta.

I det system som er vist på fig. 4°g 4A blir hydrokarbon-lastblandingen lastet og losset ved hjelp av et flytende medium i stedet for en gass som i de tidligere eksempler. De forskjellige væsker som er nevnt ovenfor i forbindelse med systemet på fig. 3°S 3A kan her benyttes, men her er også nafta nevnt for illustrasjonens skyld og fordi nafta er særlig fordelaktig. Systemet på fig. 4°g 4-A er særlig egnet for transport av forholdsvis tynne lastblandinger med temperaturer over det kritiske punkt B, og særlig over trykkpunktet C for kritisk kondensasjon i arbeidstilstanden som er vist på fig. 1. Lastblandingen er langt mindre tett under slike betingel-ser enn når temperaturen er lavere enn det kritiske punkt B, og av den grunn er det stor tilbøyelighet til at lastblandingen blander seg med vindkjelgassene som de er i direkte berøring med i systemene på fig. 2 og 2A eller 3°g 3^- Derfor vil man i systemet på fig. 4 og 4A få berøring mellom mindre avkjølt og derfor, mindre tett lastblanding og fortrengnings- og vindkjelvæsker hele tiden under lasting og lossing.

Det praktiske arrangement av systemet som er vist på fig. 4 og 4A skal bare beskrives kort fordi det hovedsakelig svarer til de som tidligere er beskrevet. Også her ligger utstyret i land til høyre for den strekpunkterte linje som er merket med L, og utstyret ombord på skipet ligger til venstre for denne linje. Flasker 120A til 120N er anbragt i batterier 121A til 121N gjennom hele skipet. Flaskene er forbundet ved hjelp av ledninger 122a til 122n og 123a til!23n henholdsvis til grenledninger 124a til 124n og 125a til 125n. Strupninger 126a til 126n er anbragt i hver av de respektive ledninger 123a til 123n.

En første hovedledning 128 er koblet til de forskjellige grenledninger 125a til 125n ved hjelp av ventiler 129a til 129n tilsluttet detektoranordninger 130a til 130n. En annen hovedledning 131 er koblet til de forskjellige grenledninger 124a til 124n ved hjelp av ventiler 132a til 132n. En tredje hovedledning 133 er koblet til de forskjellige grenledninger 124a til 124n ved hjelp av ventiler 134a til 134n. Sluttelig er en fjerde hovedledning 135 koblet til de forskjellige grenledninger 125a til 125n ved hjelp av ventiler 136a til 136n tilsluttet detektoranordningene 137a til 137n. Samtlige av hovedledningene 128, 131, 133 og 135 ender i ventiler I38, 139>140 og 141, sammen med koblingsanordninger 142, 143, 144, 145 ved hjelp av hvilke fleksible ledninger 146, 147, 148, 149 kan kobles til utstyret i land.

I land på lossestedet ender hovedledningene 151, 152,

153 og 154 i ventiler 155, 156, 157 og 158 sammen med koblingsanordninger l60, l6l, 162 og l63:tsom er beregnet på å bli koblet til ledningene 146, 147, 148 og 149. Ledninger 152, 153 er forbundet med

hverandre ved hjelp av en omkoblingsledning 164 med en omkoblingsventil 165. De innbefatter også ventiler 166 og 167 på den side av omkoblingsledningen 164 som vender fra skipet og en trykkregulerings- " ventil l68 i ledningen 153 nærmere skipet. På lossestedet omfatter utstyret i land ledninger 169 og 170, 171 og 172 tilsluttet ventilen 173, 174, 175 og 176 sammen med koblingsanordningene 177, 178, 179

og 180 beregnet på å bli koblet til de tilhørende ledninger 146, 147»148 og149.

Når skipet kommer til utskipningshavnen, inneholder flaskene visse gassrester ved atmosfæretrykk eller noe høyere enn atmosfæretrykk. Etterat utstyret ombord og i land er sammenkoblet, som vist på fig. 4>åpnes alle ventilene 138 til 141»15° til 158, 165 til 166. Det første man nu gjør er å tilføre en nedkjølt vindkjel-væske, det vil si nafta i denne utførelsesform, gjennom ledningen 152 og hovedledningen 131« Forløpet begynner ved å åpne ventilen 132a og ventilen 136a i det første batteri 121a. Som et resultat av dette vil nafta strømme videre fra hovedledningen 131 gjennom grenledningen 124a og inn i bunnen av hver av flaskene 120a gjennom de tilhørende ledninger 122a. Etterhvert som naftåens nivå stiger i de forskjellige flasker,blir gassrester som opprinnelig befant seg i ' flaskene, drevet ut gjennom de forskjellige strupninger 126a, slik at samtlige flasker fylles med nafta omtrent samtidig. Den restgass som drives ut passerer gjennom grenledningen 125°g ventilen 136 inn i hovedledningen 135»hvorfra gassen kommer til ledningen 154 i utstyret på land.

Med en gang skillet mellom nafta og restgass kommer til detektoranordningen 137a i tilknytning til ventilen 136a i det første batteri, lukkes ventilen 132a og ventilen 136a mens ventilene 139a og 134a, 132b og 136b åpnes. Lastblandingen tilføres så fra ledningen 151 gjennom den første hovedledning 128, og ventilen 129a for å fylle hver av flaskene 120a fra grenledningen 125a. Når lastblandingen kommer inn på toppen av flaskene, drives den flytende nafta ut ved bunnen av hver flaske gjennom de tilhørende ledninger 122a og ventilen 134a, samt langs hovedledningen 133 til ledningen 153 i land.

Da ventilen 167 i ledningen 153 er lukket, vil den nafta som drives ut komme inn i omkoblingsledningen 164 og bli ført tilbake til skipet fra ledningen 152 gjennom hovedledningen 131. Derfra passerer naftaen gjennom den åpne ventil 132b til den første grenledning 124b i det annet batteri 121b og inn i de tilsvarende flasker 120b gjennom innføringsledningene 122b, og vil fordrive restgass i det annet batteri gjennom ventilene 136b og gjennom hovedledningen 135 til land.

Strømningshastigheten for de forskjellige fluider reguleres fortrinnsvis ved hjelp av strupningene 126a til 126n slik at f.eks. samtlige flasker 120a fylles med lastblandingen samtidig, og samtidig med at alle flasker 120b i det annet batteri fylles med flytende nafta. Hvis ikke må man anvende detektoranordninger på en måte som skulle fremgå tydelig av forklaringen ovenfor av de andre systemer. Dette forløp fortsetter inntil det siste batteri 121n av flasker 120n er fylt med lastblandingen og på det punkt lukker detektoranordningen 137n f°r det siste batteri ventilen 165 og åpner ventilen 167 i land, slik at flytende nafta kan strømme ut fra ledningen 153 til det neste skip eller til et lagersted i stedet for å bli ført tilbake til hovedledningen 131. Etterat koblingene l60 til 163 er åpnet og forbindelsen opphevet, legger skipet ut på sin reise med alle flasker fylt med last og med alle ventiler ombord lukket.

Når skipet kommer til lossestedet, blir ledningen 146

til 149 forbundet med koblingsanordningene 177 til l80 for ledningen I69 til 172 i land. For å begynne lossingen blir samtlige ventiler I38 til 141 og 173 til 176 først åpnet. Deretter blir ventilen 134a og ventilen 129a for det første batteri 121a åpnet. Naftaen eller en av de andre fortrengningsvæsker som er nevnt tidligere, pumpes med et trykk som er noe høyere enn trykket i flaskene og kommer inn i hovedledningen 133 gjennom ledningen 171»Fortrengningsvæsken fortsetter gjennom ventilen 134a og grenledningen 124a inn i hver av flaskene 120a i det første batteri og her ved bunnen av flaskene. Dette driver ut lastblandingen fra toppen av flaskene gjennom de tilhørende ledninger 123a og videre gjennom grenledningen 125a til den første hovedledning 128. Lastblandingen passerer herfra til ledningen 169

i land.

Så snart skillet mellom væske og lastblanding passerer detektoranordningen 130a nær ved ventilen 129a, blir ventilen 129a og ventilen 134a lukket, mens ventilene 134b, 129b, 136a og 132a åpnes. Dette fører til at fortrengningsvæsken begynner å komme inn i det annet batteri flasker 120b gjennom ventilen 134b, grenledningen 124b, de forskjellige ledninger 122b og inn ved bunnen av flaskene 120b.

Som et resultat av dette vil lastblandingen unnvike fra flaskene 120b gjennom ledningene 123b, grenledningen 125b, ventilen 129b og langs den første hovedledning 128 til hovedledningen 169 i land. Samtidig vil en spylegass som nevnt under forklaringen av fig. Jh, komme inn fra hovedledningen 172 i land til ledningen 135 gjennom ventilen 136a og grenledningen 125a til hver av flaskene 120a på toppen av disse. Dette driver ut flytende nafta fra bunnen av flaskene gjennom grenledningen 124a og ventilen 132a. Nafta fortsetter så langs hovedledningen 131 til ledningen 170 i land. Også her blir strømnings-hastigheten fortrinnsvis regulert av strupningene 126a til 126n slik at f.eks. lasten drives ut av flaskene 120b i det annet batteri 121b, samtidig med at nafta drives ut av flaskene 120a i det første batteri 121 av spylegass, slik at det er tilstrekkelig med detektoranordninger 130a til 130n for styring av ventilene i riktig rekkefølge. Hvis imidlertid batteriene ikke fylles og tømmes med slik presisjon,kan man anvende ytterligere detektoranordninger i tilknytning til venti-

lene 132a til 132n for å sørge for styring av ventilene på en mate som skulle fremgå av beskrivelsen ovenfor i forbindelse med de andre systemer. Lossing fortsetter på denne måte inntil alle flasker er tømt for lastblanding og fortrengningsvæske, mens bare rester av spylegass er tilbake i skipet.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte til fylling og tømming av en blanding hydrokarbongasser som oppbevares i nedkjølt og komprimert tilstand i en rekke trykkar (lia til lin, Ila' til lin' eller 121a til 121n),karakterisert vedat trykkarene (lia til lin, lia'

til lin' eller. 121a til 121n) fylles ved inndrivning av et fluidum som virker som støtpute i det første kar (lia, Ila' eller 121a) ved regulert temperatur inntil karet er fylt med støtputen ved omtrent arbeidstrykket for hydrokarbonblandingen, hvoretter denne drives inn i trykkaret samtidig med at støtputefluidet drives ut fra karet med en regulert strømningshastighet slik at det første trykkar fylles med hydrokarbonblandingen, idet det utdrevne støtputefluidum ledes inn i det neste trykkar (11b, 11b' eller 121b) som er seriekoblet og at dette så fylles med hydrokarbonblanding på samme måte som foregående trinn, hvilke trinn gjentas i rekkefølge inntil hele rekken av trykkar (lia, lin, lia' til lin' eller 121a til 121n) er fylt med hydrokarbonblandingen i arbeidstilstand, og støtputefluidet er drevet ut av det siste trykkar (lin, lin' eller 121n).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat blandingen holdes i en enkelt faset tilstand ved en arbeidstemperatur som ligger lavere enn den omgivende temperatur, men over den kritiske temperatur for metan, og på et arbeids-trykk som ligger høyere enn det krikondenterme trykk for boblepunkt/ duggpunkt.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat hvert av trykkarene omfatter et batteri av trykkar (10a til 10n, 10a' til 10n' eller 120a til 120n) koblet i parallell og innrettet til å bli fylt og tømt omtrent samtidig, hvilke batterier står i serie.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3>karakterisert vedat støtputefluidet er en gass som innføres nedentil i de respektive trykkar og at hydrokarbonblandingen innføres nedentil i de samme trykkar og driver støt-putegassen ut fra trykkarenes øvre deler.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4»karakterisert vedat støtputegassen avkjøles når den drives ut fra hvert trykkar og ledes til det neste trykkar.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat støtputefluidet er en væske som innføres nedentil i de respektive trykkar og at hydrokarbonblandingen innføres oventil i trykkarene og driver støtputevæsken ut fra disse kar nedentil.

7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6,karakterisert vedat hydrokarbonblandingen også tappes fra trykkaret ved at et fortrengningsfluidum ved et trykk som er større enn arbeidstrykket for hydrokarbonblandingen drives inn i det første trykkar og driver ut hydrokarbonblanding fra dette kar ved en regulert strømningshastighet slik at det første trykkar tømmes for hydrokarbonblanding og fylles med fortrengningsfluidum, hvoretter fortrengningsfluidet ledes inn i det påfølgende trykkar i rekken og tømmer dette for hydrokarbonblanding. på samme måte, hvilke arbeids-trinn gjentas inntil alle trykkar i rekken er tømt for hydrokarbonblanding og fylt med fortrengningsfluidum, hvoretter i det minste en del av fortrengningsfluidet fjernes fra trykkarene etter tur.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7,karakterisert vedat fortrengningsfluidet er en gass som innføres oventil i de respektive trykkar, mens hydrokarbonblandingen drives ut nedentil på trykkarene.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisert vedat fortrengningsgassen fjernes etter avsluttet lossesyklus ved ekspansjon av en større del av fortrengningsgassen gjennom den nedre del av hvert trykkar etter tur.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisert vedat fortrengningsgassen fjernes ved avslutning av lossesyklusen ved å drive inn en fortrengningsvæske nedentil i de respektive trykkar etter tur, mens fortrengningsgassen drives ut oventil på trykkarene, hvoretter en spylegass med et lavere trykk enn fortrengningsgassen drives inn oventil i de respektive trykkar samtidig med at fortrengningsvæske drives ut nedentil på trykkarene.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10,karakterisert vedat arbeidstemperaturen på den naturlige gassformede hydrokarbonblanding ligger lavere enn blandingens krikondenbare temperatur, mens fortrengnings- og spylegassene er hydrokarbonblan-dinger som er lettere enn den nevnte naturlige gassformede hydrokarbonblanding og at fortrengningsvæsken er nafta.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11,karakterisert vedat nafta drives inn i de respektive trykkar ved en temperatur som er høyere enn arbeidstemperaturen for hydrokarbonblandingen.

13. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 11 eller 12,karakterisert vedat tilstrekkelig nafta drives inn i de respektive trykkar til at en hvilken som helst sammenblanding med fortrengningsgass drives ut sammen med fortrengningsgassen.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 7»karakterisert vedat fortrengningsfluidet er en væske som innføres nedentil på de respektive trykkar, mens hydrokarbonblandingen drives ut oventil på trykkarene.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, k a r a k te e r-sert ved at fortrengningsvæsken etter avsluttet lossesyklus fjernes ved å drive en spylegass inn oventil på de respektife trykkar etter tur, mens fortrengningsvæsken drives ut.: nedentil på trykkarene. "

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15,karakterisert vedat arbeidstemperaturen på den naturlige hydrokarbon-' gassblanding ligger over dens kritiske temperatur, og at arbeidstrykket ligger over duggpunkt-krikondentermtrykkene, at fortrengningsvæsken er nafta, og at spylegassen er en hydrokarbonblanding som er lettere enn den naturlige hydrokarbongassblanding.

17. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 15 eller 16,karakterisert vedat fortrengningsvæsken pumpes fra hvert av trykkarene etter tur og trekker spylevæske inn etter seg.

18. Anordning til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den omfatter en rekke trykkar (10a til 10n, 10a' til 10n<*>eller 120a til 120n) anbragt i batterier (lia til lin, Ila' til lin' eller 121a til 121n) der hvert trykkar har løp (12a til 12n, 12a' til 12n' eller 122a til 122n) i forbindelse med området nedentil på trykkarene og løp (13a til 13n, 13a' til 13n' eller 123a til 123n) med forbindelser til områder oventil på trykkarene, innretninger '(15a,til 15n, 15a' til 15n' og 87a til 87n eller 126a til 126n) for separat regulering av fluidumstrømmer gjennom hvert av de nevnte løp, første samlerør (17 a til 17n, 17a' til 17n' eller 124a til 124n) og ytterligere samlerør (l8a til l8n, l8a' til l8n' eller 125a til 125n), i hvert batteri for forbindelse mellom løpene for samtlige trykkar i batteriet og et hovedsamlesystem omfattende en første hovedsamler (20 og 22, 20', 22' og 70 eller 131 og 133) som forbinder alle grener i det ene av de samlerør (17a til 17n, 17a' til 17n' eller 124a til 124n) og en ytterligere hovedsamler (25, 25', 72 og 74 eller 128 og 135) som forbinder samtlige grener i det annet av de to samlerør (l8a til l8n, 18a' til l8n' eller 125a til 125n).

19. Anordning som angitt i krav 18,karakterisertved at hvert trykkar (10a til 10n) er en langstrakt flaske som står hovedsakelig vertikal og med løpene (12a til 12n og 13a til 13n) stikkende inn i hver flaske ved dennes øvre ende.

20 Anordning som angitt i krav 18 eller 19,karakterisert vedat de strømningsregulerende innretninger er sammensnevringer (15a til 15n) i minst ett av løpene til karene, hvilke sammensnevringer varierer i størrelse fra kar til kar, hovedsakelig i overensstemmelse med de respektive kars kapasitet eller volum.

21. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 18-20,karakterisert vedat trykkarene er anbragt i lasterommet i et skip for transport av den nevnte hydrokarbonblanding.

22. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 18-21,karakterisert vedat hovedsamlersystemet omfatter en første hovedsamler (20 eller 21') som forbinder alle de førstnevnte samlerør (17a til 17n eller 17a' til 17n') og ventiler (21a til 21n eller 21a' til 21n') i de respektive forbindelser, en ytterligere hovedsamler (22 eller 22') som forbinder samtlige av de førstnevnte samlerør med ytterligere ventiler (23a til 23n eller 23a' til 23n') i de respektive'forbindelser og en tredje hovedsamler (25 eller 25') som forbinder samtlige av de øvrige samlerør (l8a til l8n eller l8a' til l8n') med et tredje sett ventiler (26a til 26n eller 26a' til 26n') i de respektive forbindelser..

23. Anordning som angitt i krav 22,karakterisertved at den er utstyrt med ytterligere fyllemuligheter omfattende en første omledning (48 eller 48') mellom den annen og tredje hovedsamler og en omledningsventil (49 eller 49') i ledningen, samt en ytterligere omledning (51 eller 51') mellom den annen og tredje hovedsamler, innbefattende en varmeutveksler (52 eller 52') og en trykkreguleringsventil (53> 54 eller 53'»54<T>)•

24. Anordning som angitt i krav 22,karakterisertved at den omfatter en fjerde hovedsamler (70) som forbinder samtlige av de førstnevnte samlerør med fjerde ventiler (71a til 71n) i de respektive forbindelser, idet en femte hovedsamler (72) forbinder alle de ytterligere samlere (73a til 73n) 1 de respektive forbindelser mellom disse og en sjette hovedsamler (74) forbinder alle de ytterligere samlere med sjette ventiler (75a til 75n) 1 de respektive forbindelser.

25. Anordning som angitt i krav 24,karakterisertved at den omfatter ytterligere tømmemuligheter bestående av en omledning (108) mellom det femte og sjette samlerør og en omledningsventil (109) i ledningen.

26. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 18-21,karakterisert vedat hovedsamleren omfatter en første samler (128) som forbinder'samtlige av de andre samlerør (125a til 125n) og ventiler (129a til 129n) i de respektive forbindelser, samt andre (131) og tredje (133) hovedsamlere som forbinder samtlige, av de første samlerør med de nevnte (132a til 132n) og de tredje Q34a til 134n) ventiler i de respektive forbindelser og en fjerde hovedsamler (135) som forbinder samtlige av de andre samlerør med fjerde ventiler (136a til 136n) i de respektive forbindelser.

27. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 22-26,karakterisert vedat den har detektoranordninger (27a til 27n og 28a til 28n, 28a' til 28n', 88a til 88n og 89a til 89n eller 130a til 130n eller 137a til 13711) som påvirkes av bevegelse av skilleflatene mellom de forskjellige fluider gjennom karene for styring av i det minste noen av ventilene.