NO117993B - - Google Patents

Description

Lynlyslampe.

Oppfinnelsen angår en lynlyslampe hvor strømtilførselstråder som er ført ut gjennom smeltekanten mellom kolbehalsen og utpumpningsrøret, er fastklemt mot kolbehalsen ved hjelp av en nær kolben liggende flat ring av isolasjonsmateriale idet lampefoten er flattrykket på to overfor hverandre beliggende sider som er tilnærmet 90° dreiet i forhold til uttredelses-stedene for strømtilførselstrådene.

Som kjent må en engang brukt lampe ved fotografering ved hjelp av lynlyslamper utskiftes med en ny. Fotografen som bruker denne lampe må alltid ha flere lamper med seg. Det er altså fordelaktig at denne lampe krever et såvidt mulig lite rom og har en minst mulig vekt. Utviklin-gen av lynlyslampene i de siste år har allerede ført til at lampene lages med vesentlig mindre kolber enn tidligere. I denne sammenheng er allerede foreslått å for-syne slike lamper med en dvergsokkel som er vesentlig billigere enn det før brukte bærestativ. Hittil var det alminnelig å feste på lampehalsen en ikke utløsbar lampesokkel som altså etter at lampen engang hadde vært brukt, måtte kastes bort sammen med den brukte lampen.

I og med at lampen utstyres med en løsbar holder, blir disse ulemper fjernet. grunn av den gjensidige tilpasning av formen for ytteromkretsen av lampehalsen og lampeholderens innføringsåpning blir innføring av den sokkelløse lampe i lampeholderen realisert slik at fotografen når han om nødvendig dreier lampen noe om sin akse, rent følelsesmessig kan føre den i den riktige stilling i holderen, hvorunder samtid de elastiske strømtilførselsorganer blir spent i lampeholderen. Når lampen engang er innført i holderen, vil strømtilfør-selsorganene holde dem i denne stilling. Hvis lampen er blitt tent, så kan den fjernes ved en enkel trekkbevegelse ut av holderen, og en ny lampe kan innsettes i holderen. Dette befordrer i høy grad en hur-tig utskiftning av lampene. Dette er en særlig egenskap ved kombinasjonen som er av stor betydning for fotograferingen.

De ovenfor nevnte forholdsregler til-veiebringer en lynlyslampe hvis fremstilling ikke bare er enkel, men hvis hånd-tering er ytterst bekvem for brukeren.

Som følge av den kjensgjerning at strømtilførselstrådene ifølge oppfinnelsen ligger på lampefotens største omkrets, kan den klemmes mot lampehalsen ved hjelp av en enkelt ring med ubrutt sirkelrund indre omkrets. Denne ring selv kan igjen benyttes som anslag ved innføring av en lampe i holderen. Anbringelsen av strøm-tilførselsorganene på et større tverrsnitt enn styreflatene har ikke bare den fordel at søkningen etter den riktige innførings-stilling i holderen lettes, men også at der ved lampens inntrykning i holderen, til-veiebringes en første berøring mellom lampen og holderen ved hjelp av strømover-føringsorganene.

Derved blir disse organer samtidig ren-gjort. Styreflåtenes form kan være ytterst enkel, avflatede eller helt flate styreflater har vist seg utmerket egnede.

Lynlyslampene har i alminnelighet på yttersiden av kolben et gjennomsiktig lakk - lag som tjener til å holde kolbebitene sammen i tilfelle av en ikke ønsket knusing av lampen ved tenningen av den. Det er alminnelig først å anbringe dette gjennom-siktige lakklag når lampen er helt ferdig og altså lampesokkelen er festet til kolben. Ved lampen i henhold til oppfinnelsen kan man da lampesokkelen mangler benytte en en annen rekkefølge for arbeidstrinnene. Før innsmeltningen av dvergsokkelen kan lakklaget anbringes, hvilket fortrinnsvis skjer som første arbeidstrinn. Derpå blir det aktinisk brennende materiale innført i den med et lakklag forsynte kolbe og sta-tivet opphengt i kolben og ringen av isolerende materiale skjøvet på kolbehalsen. Derpå blir det lille utpumpningsrør på kolbehalsen smeltet igjen. På grunn av denne bearbeidelse blir lakken på kolben og i den umiddelbare nærhet av igjen-smeltningsstedet til en viss grad klebrig slik at den får klebeegenskaper. Som følge herav blir ringen av isolerende materiale automatisk fastklebet til kolbehalsen, og man får samtidig hermed en utmerket be-festigelse for strømtilførselsledningene til kolbehalsen.

Ved hjelp av figurene vil oppfinnelsen bli nærmere forklart. Fig. 1 og 2 viser i forstørret målestokk to sideriss av lampen i henhold til oppfin-neslen. Disse. sideriss er innbyrdes dreiet en vinkel på 90°. Fig. 3 viser et oppriss av lampen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser likeledes i forstørret målestokk et oppriss av lampeholderen sett fra lampeinnføringssiden. Fig. 5 er en skjematisk skisse av lampen og av lampeholderen i en stilling hvor lampen kan innføres ved aksial forskyv-ning i lampeholderen. Fig. 6 viser et skjematisk snitt gjennom en reflektor med en fast i denne festet lampeholder og med en lampeutstøt-ningsanordning.

Lampen på fig. 1, 2 og 3 har en kolbe 1 hvori befinner seg to glødelamper 2 som støttes av en dvergsokkel. Denne dvergsokkel består av poltrådene 3 og 4 og per-len 5. Videre omfatter kolben 1 det aktinisk forbrennende materiale 6 som ikke bare kan ha den viste trådform, men også kan ha form av strimler eller folier. På kolbehalsen 7 er i tilsmeltningsplanet A—A anbrakt et lite utpumpningsrør hvorav teg-ningen bare viser den tilsmeltede ende 8.

Ved fremstilling av en slik lampe blir det i kolben 1, før utpumpningsrøret og dvergstativet er anbrakt, innført en viss mengde med aktinisk brennende materiale 6. Derpå blir dvergsokkelen over tilmat-ningsranden hengt opp i kolben på en slik måte at de bøyede poltråder 9 og 10 med sine krumninger ligger på randen A—A. Derpå blir ringen 11 skjøvet på kolbehalsen 7. Ringen består av isolerende materiale f. eks. av bølgepapp. Før det aktiniske materiale bringes inn, er yttersiden av kolben 1 dessuten overtrukket med et gjennomsiktig lakklag. Når alle disse forholdsregler er truffet, blir utpumpningsrøret 8 brakt i tilsmeltningsplanet A—A og smeltet fast. Kolben blir nå utpumpet og derpå blir surstoff innført i kolben. Deretter blir utpumpningsrøret tilsmeltet og lampen er ferdig til bruk. Ved opphetning av kolben 1 ved tilsmeltning av utpumpningsrøret 8 i tilsmeltningsplanet A—A, blir det gjen-nomsiktige lakklag til en viss grad klebrig. Ved den derpå følgende avkjøling av kolben blir lakklaget hårdere og tjener derved som klebemiddel for ringen 11 på kolben. Som man spesielt ser av fig. 3 er diameteren d av den indre omkrets 12 av ringen 11 dimensjonert slik at ringen 11 tett omslutter den del av kolbehalsen 7 som har den største dimensjon (e). Følgelig blir de bøyede ender 9 og 10 av poltrådene trykket fast mot yttersiden av kolbehalsen ved hjelp av ringen.

Som man særlig ser på fig. 3 har omkretsen av kolbehalsen 7 en fra sirkelfor-men avvikende form. Omkretsen er sam-mensatt av de flate deler B—C og D—E som ligger overfor hverandre, og de mellomlig-gende noe krummede deler C—D og E—B. På delene C—D og E—B ligger de bøyede ender 9 og 10 av poltrådene 3 og 4. Avstanden mellom flatene B—C og D—E er betegnet med f. Avstanden mellom de krummede flater C—D og E—B tilsvarer tilnærmet diameteren e av ringens 11 omkrets. Denne form av kolbehalsen tjener til automatisk å bringe lampen, når den føres inn i lampeholderen 13, i riktig stilling i forhold til de noe krummede elastiske plate-formede kontakter 14 og 15. Holderkappen 16 av metall omfatter et legeme 17 av isolerende materiale som har en slik hulning at det i den ikke bare er rom til kontak-tene 14 og 15 men også et rom 18 hvori kolbehalsen 7 kan gå inn. Herved kommer de elektriske, fjærende kontakter 14 og 15 til anlegg mot de bøyde ender av strøm-tilførselstrådene 9 og 10 og de flate be-grensninger B—C og D—E er tilpasset flatene F—G og H—J i hulningen 18. Ved den viste utførelsesform er det altså bare mulig med to om 180° innbyrdes forskjøvede stil-linger for lampehalsen 7 i lampeholderen 13. De elastiske kontakter 14 og 15 sørger videre for at lampen blir fastholdt slik i holderen 13 at den under normale forhold sitter fast i den og ved en eneste trekkbevegelse kan fjernes fra holderen. Dessuten har den elastiske utførelsesform for kon-taktene 14 og 15 den fordel at de ved inn-føring av lampen på lampekontaktene, dvs. på de på kolbehalsen 7 hvilende trådender 9 og 10, utøver en skrapevirkning slik at eventuelt smuss, oksydlag og liknende blir fjernet.

Dette fremgår av den skjematiske skisse på fig. 5, idet de flate deler av kolbehalsen hvorav den øvre del er betegnet med 19 på fig. 5, samvirker med de flate deler 20 og 21 i innføringsåpningen for lampeholderen 13. Herunder kommer altså de bøyede strømtilførselstrådender 9 og 10 automatisk i berøring med de elastiske holdekontakter 14 og 15. Det sees spesielt av fig. 5 at pappringen 11 dessuten tjener til å fastlegge den avstand hvorover kolbehalsen 7 kan beveges i holderen 13. Dertil kommer at det ved denne utførelsesform velges ytterdiameteren g av ringen 11 (se fig. 3) i overensstemmelse med ytterdiameteren h (se fig. 4) av metallknappen 16 for lampeholderen 13.

Ved den på fig. 4 og 5 viste utførelses-form er lampeholderen 13 forsynt med be-festigelsesstifter 22 og 23. Da denne lampeholder er utført slik at den ene holderkon-takten 14 står i elektrisk ledende forbin-delse med kappen 16, og den annen holder-kontakt 15 er forbundet med bunnkontak-ten 24 som er elektrisk isolert fra kappen 16 ved et isolerende legeme 25, kan holderen 13 anbringes i en bajonettfatning som er vanlig for lynlyslamper.

Ved den på fig. 6 viste utførelsesform for lampeholderen er holderen forbundet fast med en reflektor 31. Denne reflektor 31 har nær sin spiss en utsparing 32. På dette sted er det på reflektoren festet en bakoverrakende hylse 33. Denne hylse 33 som ved hjelp av et ikke vist isolerende legeme bærer holderkontaktene 34 og 35 og videre er forsynt med styreflater som tilsvarer styreflåtene 20 og 21 på fig. 5, tjener altså som lampeholder. Ved denne utførel-sesform er ved hjelp av de med strekede linjer viste elektriske ledninger 36 og 37 holderkontaktene 34 og 35 tilkoplet en ikke vist strømkilde over en ikke vist bryter. Omkring bøssingen 33 er dessuten festet en av platemateriale bestående ring 38 som over ansatsen 39 bærer lagerhylsen 40. I denne lagerhylse 40 er en stift 41 anbrakt forskyvbar i lengderetningen. Denne stift 41 bærer på sin høyre ende en som utstø-telsesorgan tjenende bredere del 42 og på den venstre ende en trykk-knapp 43. Videre er lampeholderen 33 på baksiden forsynt med en slik åpning 47 at utstøtningsorga-net 42 kan gli gjennom denne åpning. Reflektoren 31 har videre et håndtak 48 på baksiden.

Hvis denne reflektor holdes fast f. eks. med høyre hånd i håndtaket 48 og hvis ut-støtningsorganet 42 befinner seg i den viste stilling, så kan en lynlyslampe 49 føres inn gjennom åpningen 32 i holderen 33 på den på fig. 5 viste måte. Herunder begrenser den på lampeholderen anbrakte ring 50 av isolerende materiale igjen den avstand hvorover lampeholderen 51 kan føres inn i holderen 33. Hvis lampen har vært tent så kan den fjernes ved at tommelen på høyre hånd trykkes mot trykk-knappen 43, idet delen 42 kommer i berøring med spissen 44 for det tilsmeltede utpumpnings-rør 45 og ved videre bevegelse av denne knapp blir lampen støtt ut av holderen. Ved innføringen av en ny lampe trykker lampen trykk-knappen igjen i den viste stilling.

Claims (2)

1. Lynlyslampe, hvor de utenfor lampe-legemet beliggende deler av strømtilfør-selstrådene er fastklemt mot lampefoten ved hjelp av en flat ring av isolasjonsmateriale, idet lampefoten er flattrykt på to overfor hverandre beliggende sider som er tilnærmet 90° dreiet i forhold til uttredel-sesstedene for strømtilførselstrådene, karakterisert ved at ringen har en ubrutt sirkelrund indre omkrets som er tilpasset den videste del av lampefottverrsnittet.

2. Lynlyslampe ifølge påstand 1, karakterisert ved at ringen er festet til kolben ved hjelp av et gjennomsiktig lakklag som i det minste dekker lampens kolbedel på utsiden.