NO116158B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av gjær med øket tørrst of finnhold, eller av liknende vegetabilsk cellemateriale med øket tørrstoffinnhold, på sugefiltre.

Oppfinnelsen angår fremstilling av

gjær med øket tørrstøff innhold på sugefiltre. Oppfinnelsen angår videre fremstilling av liknende vegetabilsk cellemateriale, slik som soppmycel, alger eller liknende med øket tørrstdffinnhold på sugefiltre. Som regel foregår avvanningen av

gjærsuspensj onene (gjærfløte) i gjærindustrien ved avpresning av gjær på filterpresser under høyt trykk (3—12 atm. over-trykk) for med sikkerhet å oppnå et til-strekkelig tørt og derfor sikkert salgspro-dukt. Denne arbeidsmåte har den ulempe

at den bare kan utføres diskontinuerlig og

at den avvannede gjær som fåes fra filter-pressene i de fleste tilfellene er for tørr

til å tillate en sikker formning, således at.

det er nødvendig med et videre arbeids-trinn, nemlig en fornyet fuktning med vann

for formningen. Videre er det ved avpresning av gjæren på filterpresser vanskelig

i løpende drift hurtig og sikkert å oppnå

en jevn og nøyaktig innstilling av innholdet av tørrstoff i den avpressede og av

plastisiteten for den avpressede gjær. Til

tross for disse ulemper ved avvanning i

filterpresser, har avvanning av gjær på

sugefiltre, særlig på dreiefiltre, som tillater en kontinuerlig arbeidsmåte og gir et

jevnt produkt og trenger lite betjenings-personale, bare kunnet trenge inn i tek-nikken i liten ;målestokk. Ved de langt lavere, under 1 atm. liggende trykk, som kan

oppnås pa sugefiltre, får man en gjær med

for høyt vanninnhold (i gjennomsnitt 27,5

pst. tørrstoffinnhold), således at en slik

gjær bare kan selges under de gunstigste

klimatiske betingelser. Den ifølge denne arbeidsmåte fremstilte gjær tørker fort og får derved et dårlig utseende. Gjæren opp-viser en sterk svette vanndannelse som gjør at innpakningspapirene og innpaknings-kartongene blir myke og skrukkete.

Ifølge en annen kjent fremgangsmåte oppnås en økning av tørrstoffinnholdet i gjæren på den måte at gjærfløten før fil-treringen tilsettes osmotisk virksomme stoffer, slik som f. eks. sukker, koksalt, natriumsulfat, kalsiumklorid eller liknende. Ved tilsetning av de osjmotiske virksomme stoffer økes det osmotiske trykk for det gjærvann som omgir gjærcellene, hvorved cellevann trer ut av gjærcellene så lenge inntil det i det indre av cellene og i gjærvannet som er tilsatt osmotisk virksomme stoffer og som omgir gjærcellene har det samme osmotiske trykk. Gjærcellene i de på denne måte fremstilte gjærsuspensj oner, hvor gjærcellene foreligger med forminsket cellevanninnhold, skilles deretter på kjent måte fra hovedmengden av det gjærvann som omgir gjærcellene. Den således erholdte gjær med øket tørr-stoffinnhold inneholder imidlertid foruten gjærcellene også den samme vannmengde som en gjær som ikke er behandlet på den beskrevne måte med osmotisk virksomme stoffer. Vaknet som omgir cellene er avhengig utelukkende av trykkbetingelsene henholdsvis trykkforskjellene som hersker ved avpresning henholdsvis avsugning av gjærvannet. Da de verdier som er karak-teristiske for gjæren, slik som tørrhets-grad, grep og plastisitet, utelukkende er avhengig av den vannmengde som omgir gjærcellene, oppnås ved denne fremgangsmåte likeså ugunstige plastisitets- og tørr-hetsegenskaper som ved de vanlige skille-metoder hvor det ikke foretas noen for-behandling som beror på osmotiske virk-ninger. Den således fremstilte gjær har imidlertid likeoverfor den ikke-forbehandlede gjær den ulempe at det i det vann som omgir de avpressede gjærceller inne-holdes osmotisk virksomme stoffer, hvorved en slik gjær bare er begrenset an-vendelig.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tillater å fremstille ved hjelp av avvanning av en gjærsuspensj on på sugefiltre av enhver art, altså på kontinuerlig arbeidsmåte, en gjær som er fri for de ovenfor nevnte ulemper og utmerker seg ved et øket innhold av tørrsubstans samt ved en forbedret (forminsket) plastisitet. Samtidig lykkes det ifølge oppfinnelsen å oppnå en gjær med forbedret holdbarhet og høyere virkning (driv) enn hittil. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan ut-føres på alle sugefilterapparater, således f. eks. på vakuumbåndfiltre, båndcellefiltre og liknende. Mest egnet for utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har imidlertid vakuumtrommelfiltre og særlig de av Rosenquist utviklede dreiesugefiltre og liknende vakuumtrommelfilre vist seg å være.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen beror på følgende: For egenskapene av den gjær som skilles ut fra en suspensjon (gjærfløte) er fremfor alt ekstracellularvannet, intracellularvannet og summen av disse, totalvanninnholdet, utslagsgivende. Med ekstracellularvann skal herved for-stås den del av vannet som befinner seg utenfor gjærcellene. Ved gjærfløte er dette det vann, henholdsvis den fortynnede vørter, i hvilket cellene svømmer. I den på filteret avpressede, avsugede og deretter formede gjær, er det den del av vannet som befinner seg i de trange kapillarer som dannes a<y> de mer eller mindre tett sammenliggende celler. Gjærens «grep» er avhengig av mengden av ekstracellularvann. Mengden av ekstracellularvann be-stemmer dessuten om gjæren henholdsvis den derav fremstilte gjærblokk føles fuk-tig, klebrig, tørr, glatt eller fløyelsaktig. Videre er også gjærens plastisitet avhengig av mengden av ekstracellularvann.

Intracellularvannet er den del av vannet som befinner seg inni gjærcellene. Mengden av intracellularvann kan for-andres ved at man påvirker gjærcellene

ved osmotisk virksomme oppløsninger.

Bringer man gjærcellene inn i en oppløs-ning hvis osmotiske trykk er større enn det osmotiske trykk i cellesaften, går vannet henholdsvis væsken fra det indre i cellene ut i oppløsningen hvori cellene er suspendert (såkalt «Cytorrhyse» eller cel-lekontraksjon, sml. S. Windisch og C. En-ders i «Die Brauwelt» 1946, sidene 151— 220). Tørrstoff innholdet i de cytorrhyserte celler stiger. Erstatter man nu oppløsnin-gen som har et høyere osmotisk trykk enn

det osmotiske trykk i cellesaften tilsvarer,

med. en slik oppløsning" hvis osmotisk trykk er mindre enn det osmotiske trykk for cellesaften, f. eks. med vann, trer vann fra oppløsningen igjen inn i det indre av

cellene. Både den osmotisk betingede varin-uttredelse fra gjærcellene og vanntilbake-gangen inn i gjærcellene er forløp som er

tidsavhengig, dvs. til dette forløp er det

nødvendig med en bestemt tid. Mens mengden av ekstracellularvann er av betydning for grepet og plastisiteten av den formede gjær, har mengden av intracellularvann ingen vesentlig innvirkning på disse egen-skaper. Således ble det fastslått at formet gjær av sterkt cytorrhyserte celler som man kan få ved tilsetning av osmotisk virksomme stoffer til gjærfløten, ved ofte meget høyt tørrstoff innhold (33 pst. gjær-tørrstoff og derover) føles like våt som en gjærblokk som består av mindre eller ikke cytorrhyserte celler, skjønt disse siste bare inneholder ca. 27,5 pst. gjærtørrstoff, idet det var gått ut fra samme gjærfløte og det var blitt anvendt det samme trykk. I begge tilfelle er nemlig det for gjærens grep og plastisitet utslagsgivende innhold av ekstracellularvann i gjærblokken (som bare avhenger av den trykkdifferanse som kommer til anvendelse ved filterforløpet) likt og bare intracellularvanninnholdet er meget forskjellig. Ved de cytorrhyserte celler er intracellularvanninnholdet vesentlig mindre enn ved de ikke cytorrhyserte celler. TotalvanninnhoMet, dvs, summen av ekstra-, og intracellularvann, er således — ved like frasugningsbetingelser — når det dreier seg om gjærblokker som inneholder cytorrhyserte celler, tilsvarende mindre enn når det dreier seg om gjærblokker som ikke inneholder cytorrhvsert gjær. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelse til fremstilling av gjær med øket tørrstoff-innhold, eller av . liknende vegetabilsk cellemateriale med øket tørrstoffinnhold, på sugefiltre, fortrinsvis vakuumtrommelfiltre i kontinuerlig arbeidsforløp, består i at man tilsetter den vandige suspensjon

av cellemassen, f. eks. gjærfløten, osmotisk virksomme stoffer som bevirker en ut-treden av intracellularvann fra cellene, at man bringer suspensjonen av de på denne måte cytorrhyserte celler på sugefiltre og på dette i det dannede sjikt av cellematerialet fortrenger det vandige ekstra-cellularvann som inneholder osmotisk virksomme stoffer, og hvis mengde er avhengig av den trykkdifferanse som er anvendt på sugefiltret, med en væske med lavere osmotisk trykk, fortrinsvis vann, idet fortrengningen av ekstracellularvannet som inneholder osmotisk virksomme stoffer styres således at fortrengningen er avsluttet før gjenopptagelse av vann i form av intracellularvann gjennom cellene er fullstendig og at det for de osmotisk virksomme stoffer befridde sjikt av cellemateriale underkastes videre innvirkning av trykkdifferansen på sugefilteret, hvorved det inntrer en reduksjon av ekstracellularvanninnholdet til under den ved trykkdifferansen betingede verdi, ved at cellene opptar ekstracellularvann som trenger inn i disse som intracellularvann. Etter vas-king og ny innstilling av ekstracellularvanninnholdet i gjærsjiktet får man altså en økning av intracellularvanninnholdet i cellene på bekostning av ekstracellularvannet som befinner seg mellom cellene.

Mens hittil mengden av ekstracellularvann for et på et sugefilter avsuget gjærsjikt og dermed dets grep og dets plastisitet i det vesentlige ble påvirket ved den ved filterforløpet anvendte trykkdifferanse, lykkes det ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av etter hverandre forløpende bevisst styrte osmotiske prosesser å regulere innholdet av intracellular- og ekstracelullarvann i gjæren på filteret.

Som eksempel beskrives i det følgende utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på avvanning av en gjærsuspen-sjon.

For utførelse av fremgangsmåten tilsetter man først gjærfløten et osmotisk høyvirksdmt stoff, slik som koksalt, således at det osmotiske trykk for ekstracellularvannet blir større enn det osmotiske trykk for cellesaften i gjærcellene. På grunn av forskjellen i osmotisk trykk foregår væskeuttredning fra gjærcellene. Man overlater suspensjonen til seg selv inntil vannuttredningen tilsvarende den osmotiske trykkdifferanse er praktisk talt fullstendig, hvilket er tilfelle etter noen minutter. Den således forbehandlede gjær-fløte bringer man nå på filteranordningen, et vakuumdreiefilter eller liknende, på hvilket det dannes et gjærsjikt med et helt bestemt innhold av ekstracellularvann avhengig av betingelsene, og et helt bestemt grep som er avhengig av ekstracellularvanninnholdet. Kapillarrommene fra dette gjærsjiktet er fylt med osmotisk høy-virkningsfullt ekstracellularvann, hvis mengder tilsvarer den på dreiefilteret anvendte trykkdifferanse. Nå vasker man dette gjærsjiktet kortest mulig tid med vann, fortrinsvis ledningsvann, hvis osmotiske trykk er lavere enn det osmotiske trykk for cellesaften i gjærcellene. Ved denne utvaskning fortrenges den osmotisk høyvirksomme væske som befinner seg i gjærsjiktets, kapillarer av en osmotisk mindre virksom væske, hvorved gjeninntredning av vann i gjærcellene straks begynner og denne varer så lenge inntil det ved opptak av vann fra utvaskningsmidlet har inndelt seg en blandingstilstand mellom ekstracellularvann og intracellularvann i gjærcellene. Både den første pro-sess (fortrengning av den osmotisk høy-virksomme oppløsning ved utvaskning) og den andre (gjeninntredning av vann i cellene) trenger en ganske bestemt tid.

Ifølge oppfinnelsen kommer det nå an på å styre fortrengningsforløpet således at det er avsluttet før gjærcellene fullstendig har opptatt vann igjen. Vannopptagelsen begynner straks cellene kommer i berøring med det vaskevannet som anvendes til fortrengning av det koksaltholdige vann. Dette kan oppnås ved regulering av intensi-teten av vaskningen i avhengighet av sjikttykkelsen på for den gjær som har avsatt seg på filteret, og ved bestemmelsen av innvirkningstiden på grunnlag av forsøk. Etter bevegelse av filteret med gjærsjiktet fra utvaskningssonen — ved anvendelse av et trommel — henholdsvis dreiefilter etter dreiningen av trommelen ut fra utvaskningssonen — suges ekstracellularvannet fra delvis på grunn av trykkdifferensen, som er avhengig av vakuumet, og delvis oppsuges det av gjærcellene, således at mengden av ekstracellularvan forminskes videre ved at det opptas som intracellularvann av gjærcellene, uten at det dog opptas så meget vann av gjærcellene intra-cellulært som gjæren ville inneholde uten behandling med de osmotiske midler under samme betingelser. Innenfor rammen av denne arbeidesmåte er det av vesentlig betydning at fortrengningen av det ekstracellularvann som inneholder de osmotisk virksomme stoffer utføres med en væske med lavere osmotisk trykk, slik som vann, i kortere tid enn det ville ta for fullstendig gjenopptagelse av vann av gjærcellene. Den tid som skal anvendes for fortrengning av ekstracellularvannet som inneholder de osmotisk virksomme stoffer, utmåles i sekunder og utgjør, alt etter tyk-kelsén av gjærsjiktet, i mange tilfelle ba-re 0,5 til 1,5 sekunder. Utvaskningen foregår fordelaktig bare på en forholdsvis smal sone! av filterflaten (henholdsvis trommel-omfånget). Hvis gjenopptagelsen av vannet ved tilbakecytorrhyse skulle være avsluttet ennå under fortrengningsforløpet, altså under utvaskningen av gjærsjiktet, ved 'at tiden for utvaskningen varte så lenge som gjærcellene trenger til fullstendig I tilbakecytorrhyse, ville gjærcellene etterpå ikke kunne oppsuge ekstracellularvann og sluttproduktet ville i dette tilfelle oppv,ise den mengde ekstracellularvann somjville tilsvare trykkdifferensen på filteret, således at det tilstrebede resultat for-en fbrminskning av ekstracellular- og to-talvånninnholdet ikke ville oppnås. Ved framgangsmåten ifølge oppfinnelsen opp-suger imidlertid gjæren en del av det ekstracellularvann som tilsvarer trykkdifferensen, og derved fåes det en forbedring av grepet og plastisiteten. Ved den konti-nuerlige arbeidsmåte ifølge oppfinnelsen får man således på sugefiltre en gjær, som i enhver henseende tilsvarer den gjærkva-litet* som man oppnår ved anvendelse av de hittil i gjærindustrien vanlige filterpresser. Dessuten kan man ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstille gjær med et tørrstoff innhold pe 29 til 33 pst. og selv ennå høyere innhole av tørrstoff, f. eks. 37,5 pst. og derover således er et høyere innhold av tørrstof: oppnåelig enn det som fåes ved gjær son-er presset på filterpresser ved høyt trykk Ved utmålingen av tilsetningen av osmotisk virkende stoffer og ved regulering a^ vaskebehandlingen fåes det altså mulighe for innen vide grenser planmessig å inn stille grep, plastisitet og tørrstoffinnholi i gjæren på ønsket verdi.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsei er i første rekke bestemt til-utvinning a-gjær av deres vandige suspensjoner, særlij pressgjær. Denne fremgangsmåte kai imidlertid også anvendes til utskillelse a andre gjær, slik som ølgjær, fettgiær elle til utvinning av andre vegetabilske celle materialer av vandige suspensjoner, f. ek;

til utskillelse av soppmycel, alger osv.

Som osmotisk virksomt stoff komme på grunn av den lave pris fremfor alt kok salt i betraktning. Det kan imidlertid an vendes også andre osmotisk virkende elektrolytter, slik som f. eks. glaubersalt, eller også ikke-elektrolytter, slik som alkoholer, innenfor rammen for oppfinnelsen til å oppnå cytorrhyse av cellene.

Utførelseseksempel.

For fraskillelse av gjær fra gjærfløte som er behandlet som beskrevet nedenfor, ble det anvendt et vakuumtrommelfilter av kjent art, slik som det er skjematisk vist på tegningen i figur 1. Filteret består av en dobbeltvegget trommel 1, hvis ytre vegg er perforert og som er belagt med en filterduk 2. Trqmmelen beveges ved hjelp av en hulaksel 3 som er forbundet med trommelveggen ved hjelp av hule eker 4. Vakuumet oppnås ved hjelp av vakuum-pumpen 5, som er forbundet med hulakse-len ved hjelp av sugeledningen 6. Den nedre del av trommelen føres ved sin dreining gjennom et kar 7 som tilføres gjær-fløte gjennom en trykkledning 8 fra lagertanken. Avstrykeren 9 regulerer sjikttykkelsen på det gjærsjikt som dannes på trommelen, og avskraperkniven 10 fjerner den behandlede gjær. Gjærsjiktet er be-tegnet med 11. Det er videre anordnet sprøytedyser 12 og 13, som tillater at det friskt dannede gjærsjikt kan bésprøytes på en begrenset del av trammelomfanget med vann i regulert mengde. Filtertrommelens

diameter ved den i praksis utførte arbeidsmåte utgjorde 2000 mm, bredden på filtertrommelen var 1250 mm, og den totale filterflate var 7,23 m<2.> Den virksomme trykkdifferense var 710 mm Hg (ca. 0,9 atm.).

100 hl gjærfløte (1 hl gjærfløte inneholder ca. 18 kg gjærtørrstoff) tilsettes i <1> lagertanken ved løpende røreverk 5 hl kok-saltoppløsning, som inneholdt 78,8 kg NaCl (100 hl gjærfløte + 5 hl koksaltopp-l løsning — 105 hl væske. Derav 0,75 pst. =

78,8 kg NaCl). Denne salttilsetning tilsvarer 0,75 kg NaCl pr. hektoliter gjærfløte.

Vannuttrekningen fra cellene inntrer raskt ved cytorrhyse og er avsluttet i løpet av <1> få minutter, således at gjærfløten allerede v ca. 5 minutter etter tilsetningen av kok-& saltoppløsningen kontinuerlig kan tilføres a karet 7 på trommelfilteret. Man kan imid-v lertid lagre den således behandlede gjær-r fløte også i noen dager, f. eks. 3 til 4 da-- ger. Tilføringen av gjærfløten til karet på <3-> filteret foregår hensiktsmessig ved 14 til

16° C. På filtertrommelen, som dreier seg :r med et omdreiningstall på 8 omdreinin-ger i minuttet, daner det seg et gjærsjikt

.- i avsnitt A på filtertrommelen. Ved hjelp

av avstrykeren 9 er sjikttykkelsen innstil-let på omkring 0,3 mm. Dette gjærsjikt består først av fullstendig cytorrhyserte gjærceller og av koksaltholdig ekstracellularvann. Skjønt en prøve av dette gjærsjikt viser et lite total-vanninnhold, altså et høyt tørrstoffinnhold (ifølge eksemplet utgjør tørrstoff innholdet 30,5 pst.), føles det fullstendig vått, da dets ekstracellular-vanninnhold tilsvarer den på dreiefilteret virksomme trykkdifferense (i eksemplet ca. 0,9 atm.) mens intracellularvanninnholdet er lavt. Ved dreining av trommelen kommer gjærsjiktet fortløpende inn i området for avsnitt B på trommelen, i hvilket område det oversprøytes med vann fra dysene 12 og 13. Den oversprøytede flate utgjør 0,77 m- (dvs. 11 pst. av den totale filterflate), og den tilførte vannmengde 480 1 pr. time eller 0,5 1 pr. 1 kg gjær med et tørrstoffinnhold på 29,7 pst. Den tid, i hvil-ken gjærsjiktet oversprøytes med vann i avsnitt B, utgjør 0,8 til 1 sekund. Under påsprøytningen med vann inntrer en tilbakecytorrhyse, altså en gjenopptagelse av vann av cellene sdm er forstyrret i sin osmotiske likevekt, hvorved også en del av det påsprøytede vann opptas av gjærcellene. Gjeninntredning av vann er dog ennå ikke avsluttet, når det nå saltfrie gjærsjikt ved dreining av filtertrommelen kommer inn i avsnittet C, på hvilket det under den videre omdreining av trommelen forblir ennå 3,2 sekunder og deretter strykes av avstrykerkniven 10 og tilføres formingsmaskinen. I avsnitt C finner det sted en vannuttrekning fra kapillarrommene i filterkaken inntil mengden ekstracellularvann pånytt tilsvarer den hersken-de trykkdifferanse. Fra dette tidspunkt av endrer ikke lenger totalvanninnholdet i gjærsjiktet seg, dvs. heller ikke tørrstoff-innholdet (i det anførte eksemplet utgjør det 29,7 pst.), dog finner det nå sted en forskyvning av vann innenfor gjærsjiktet, idet det på grunn av den videreforløpende tilbakecytorrhyse, finner sted et videre vannopptak av gjærcellene og dermed økes intracellularvanninnholdet i gjærcellene, mens ekstracellularvanninnholdet i gjærsjiktet og den derav avhengige plastisitet senkes. Også i den gjær som er blitt tatt av fra trorrmielfilteret av avstrykerkniven gjør fremdeles oppsugningsef fekten av ekstracellularvannet seg gjeldende. Når man tar av gjær umiddelbart ved kniven på trommelfilteret og knar denne i hån-den, merker man tydelig «tørkning» av gjæren, forbundet med en tilsvarende plas-tisitetssenkning, hvilket kan tilbakeføres

på den viderevirkende oppsugningseffekt ved opptagelse av ekstracellularvann av gjærcellene og den tilsvarende økning av intracellularvanninnholdet. Tar man en prøve 5 minutter etter at gjæren er fjer-net fra filteret ved avstrykerkniven 10, viser den således behandlede gjær et innhold av tørrstoff på 29,7 pst. og en plastisitet på 3,10 mm innsykningsdybde for et prøvelegeme etter 2 minutter. For å komme til en riktig bedømmelse av den ved anvendelse av fremgangsmåten oppnåe-lige forbedring av gjærkvaliteten, særlig med henblikk på dens tørrstofføkning og plastisitet, ble den samme gjærfløte, dog uten salttilsetning, behandlet på det samme trommelfilter under de samme betingelser. Den således erholdte gjær hadde et innhold av tørrstoff på bare 27,8 pst. Plastisiteten for denne gjærprøve er ved anvendelse av den samme målemetode 6,69 mm innsykningdybde. Dermed utgjør den ifølge foreliggende eksempel oppnådde tørrstoffsøkning 1,9 pst. og plastisitets-synkningen 3,59 mm.

Den vel salttilsetning med etterføl-gende utvaskning fremstilte gjær føles ve-vesentlig tørrere enn den gjær som er framstilt av ubehandlet gjærfløte, hvilket kan tilbakeføres på tørrstofføkningen forbundet med den ved fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen betingede senkning i ekstracellularvann.

Økningen av tørrstoffinnhold i gjæren som ble angitt ovenfor, er et sammen-likningstall som fåes når man behandler en og samme gjærfløte en gang uten tilsetning av koksalt (kontrollforsøk) og en annen gang under tilstening av koksalt under eller like betingelser, altså i begge tilfelle under tilførelse av den samme vannmengde i avsnitt B på trommelfilteret. Denne økning av tørrstoffinnhdldet, som ifølge eksemplet ved tilsetning av 0,75 kg koksalt pr. hektoliter utgjør for en bestemt gjærfløte 1,9 pst., er avhengig av mengden av koksalt som er tilsatt (eller det ellers osmotisk virksomme stoff). På tegningen fig. 2, viser den fullt opptrukne kurve hvorledes økningen i tørrstoffinn-holdet er avhengig av mengden koksalt som' er tilsatt gjærfløten. På abscissen, er i diagrammet avsatt den koksaltmengde i kg NaCl pr. hektoliter gjærfløte som ble tilsatt gjærfløten og på ordinaten er avsatt den prosentvise økning av tørrstoffinn-holdet i den fra filteret fjernede gjær. Man ser av dette at økningen av det prosentvise tørrstoffinnhold i den erholdte gjær inntil et innhold på ca. 0,6 kg NaCl pr.

hektoliter gjærfløte er direkte proporsjo-nalt med den anvendte koksaltmengde.

Man kan dermed ved fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen innenfor et vidt område

innstille tørrstoff innholdet i gjæren ved

hjelp av tilsetningen av koksalt på en

ønsket verdi.

Den stiplede kurve i fig. 2 viser av-hengigheten av plastisiteten for en formet

gjær, likeledes i avhengighet av koksalttil-setningen fra gjærfløten, idet den på abscissen er angitt mengden av koksalt i kg

NaCl pr. hektoliter gjærfløte, og på ordinaten er angitt et mål for plastisiteten. De

for plastisiteten angitte verdier ble målt

med en i og for seg kjent plastisitetsmå-ler ved bestemmelse av innsynkningsdyb-den for en prøvevekt på 162,6 g etter 2

minutter i de under alltid like betingelser fremstilte gjærblokker. Den stiplede

kurve viser at senkningen (forbedringen)

av plastisiteten er direkte proporsjonal

med den mengde koksalt som er tilsatt

gjærfløten, inntil ca. 0,8 kg NaCl pr. hektoliter, således at en økning av tørrstoffinn-holdet allid tilsvarer også en ønsket senkning i plastisiteten. Forsøk med gjærfløte

av forskjellig produksjon har videre vist

at de verdier som ligger til grunn for begge

kurver divergerer lite og således gjelder

de fremstilte avhengigheter for gjærfløte

i sin alminnelighet.

Claims (4)

1. Framgangsmåte til framstilling av

gjær med øket tørrstoffinnhold, eller av liknende vegetabilsk cellemateriale med øket tørrstoffinnhold, på sugefiltre, fortrinsvis vakuumtrommelfiltre, i kontinuerlig arbeidsgang, karakterisert ved at man tilsetter de vandige suspensjoner av cellemassen, f. eks. gjærfløten, osmotisk virksomme stoffer, som bevirker en uttred-ning av intracellularvann fra cellene, at man bringer suspensjonen av de på denne måte cytorrhyserte celler på sugefilteret og på dette i det dannede sjikt av cellematerialet fortrenger det vandige ekstracellularvann som inneholder de osmotisk virksomme stoffer, og hvis mengde er avhengig av den trykkdifferanse som er anvendt på sugefiltret, med en væske med lavere osmotisk trykk, fortrinnsvis vann, idet fortrengningen av det ekstracellularvann som inneholder de osmotisk virksomme stoffer, styres med hensyn på tid således at fortrengningen er avsluttet før gjenopptagelsen av vann i form av intracellularvann i cellene er fullstendig, og at sjiktet av cellematerialet som er befridd for de osmotisk virksomme stoffer, underkastes videre innvirkning av trykkdifferansen på sugefilteret, idet det ved opp-tagelsen av ekstracellularvann av cellene inntrer en senkning av ekstracellularvanninnholdet under den verdi som er betinget av den trykkdifferanse som hersker på filteret.

2. Framgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man tilsetter gjærflø-ten koksalt og vasker ut det koksaltholdige gjærsjikt med vann umiddelbart etter at det er dannet på et vakuumtrommelfilter, på et begrenset avsnitt av dette, idet utvaskningen av gjæren utføres på kortest mulig tid.

3. Framgangsmåte ifølge en av på-standene 1 og 2, karakterisert ved at gjærens tørrstoffinnhold og plastisitet regu-leres ved mengden av de osmotisk virksomme stoffer, fortrinsvis koksalttilset-ningen til gjærfløten.

4. Framgangsmåte ifølge en av på-standene 1—3, karakterisert ved at gjær-fløten tilsettes mellcm 0,1 kg og 1,0 kg koksalt pr. hektoliter gjærfløte, fortrinnsvis ca. 0,3 til 0,6 kg koksalt pr. hektoliter.