NO885498L - Kobling for sykkel. - Google Patents

Description

På en sykkel er det anordnet en pedalpåvirket bremseaktivering (8) som er skilt fra drivkjedet. Bremsaktiveringsanordningen (8) omfatter en forste enveiskobling (7) anordnet på pedal navet, for momentoverforing til bremsaktiveringsanorningen (8) ved bakoverrotasjon av pedal erne. Videre en andre enveiskobling (43; 64; 143) for momentoverforing til drivkhjulet ved framoverrotasjon av pedalerne, hvorpå en tredje enveiskobling er anordnet på drivhjulet som via en omstillingsmekanisme (30; 65; 130) når sykkelens drivhjul roterer bakover, deaktiver enten den nevnte forstå enveiskobling (7) eller den nevnte andre enveiskobli ngen (43; 64; 143). En slirkobling (35; 36; 67; 69; 135; 136) er anordnet for å tillate en stbrre rotasjonsfri het ved inngrep av nevnte tredje enveiskobling.

Foreliggende oppfinnelse er om en pedalpåvirket men fra drivhjulet uavhengig bremseaktiveringsanordning, som omfattes en forste enveiskobling på peldalnavet for momentoverforing till bremseaktiveringsanordningen ved bakoverrotasjon av pedalerne, samt en andre enveiskobling på drivhjulet for momentoverforing til drivhjulet ved framoverrotasjon av pedalerne.

Et problem, som tidigere kjente konstruksjoner av dette slag har vart beheftet med er at enveiskoblingene i pedalnavet og drivhjulsnavet begge har en slik retnings på inngrepet at når sykkelen beveget seg bakover, dvs bakoverrotasjon av drivhjulet hvor kjedet overforte bevegelsen til pedalnavet og videre til bremsaktiveringsanordningen, så aktivertes bremsen med påfolgende blokkering av hjulet.

Den foreliggende oppfinnelsen har till hensikt å automatiskt fri gjore bromsaktiveringsfunksjonen, ved bakoverrotasjon av drivhjulet.

Utforelseformer av oppfinnelsen beskrivs her, henvisning til bilegge.

Figurfortegnelse:

Fig 1 viser en sidevy av en sykkel omfattende pedalnavet, drivhjulet og

bremsanordningen.

Fig 2 visar ett snitt etter linjen A-A i figur 1 omfattende en

urkoblingsanordning i overenstemmelse med oppfinnelsen.

Fig 3 viser en delvis skåret vy av sykkelens pedal nav.

Fig 4 viser et snitt etter linjen D-D i figur 3 og illustrerer

bremsaktiveringsanordningen samt dess urkoblingsanordning.

Fig 5 viser en urkoblingsanordning i overenstemmelse med oppfinnelsen

inrbmmte i drivhjulets nav.

Fig 6 viser et snitt etter linjen A-A i figur 5.

Fig 7 viser et snitt etter linjen B-B i figur 5.

Fig 8 viser et i lengderetningen gjort snitt gjennom drivhjulsnavet i

overensstemmelse med en alternativ utfbrelseform av oppfinnelsen.

Fig 9 viser et snitt etter linjen E-E i figur 8.

Fig 10 viser et snitt etter linjen F-F i figur 8.

Fig 11 viser et i lengderetningen gjort snitt gjennom drivhjulsnavet i

overenstemmelse med en ytterligere utforelseform av oppfinnelsen.

Fig 12 viser et snitt etter linjen G-G i figur 11.

Sykkeln som vises i figur 1 omfatter foruten ramen og drivhjulet et pedal nav i hviklet er lagret en pedalaxel 2 utrustet med fast plasserte pedlarmar og som via en kjede ar kobled med sykkelns drivhjul. Vid pedalnavet er også anordnet en bremsaktiveringsanordning som via en wire 50 er kobled til en felgbrems 51.

Bremsaktiveringsanordningen vid pedalnavet innefatter en med pedalaxeln fast kobled hylse 1, en rotationskropp 3 anordnet utvendigt kring hylsen 1 og drivkobled med denne via friksjonsyter 10. Friksjonsyterne 10 er koniska og sammantrykkes av en brikkefjær 9 som virker mot pedal armen. Rotasjonskroppen 3 er utrustet med sperretenner 4 for å samvirke med et antall sperreklinker 7. De senare er svingbart lagrade på en ring 6, hvilken i sin tur er utformed med en radiellt utskytende aktiveringsarm 8. Se figur 4.

Vid framoverdrivning av sykkeln og framtoverrotasjon av pedalaxeln forblir sperreklinkerna 7 uvirksamme gjennom at svenges unna for rotasjonskroppens 3 tenner 4. Ved bakoverrotasjon av pedal erna kommer dog sperreklinkerna at aktivt og positivt gripe inn i tennerne 4 og da dra med seg ringen 6 bakover og overfore aktiveringsrbrsle på armen 8. Armen 8 er kobled med felgbremsen 51 gjennom wiren 50. Ved for hard bremsaktiveringskraft i pedalerne kommer en slirning mellom friksjonsyterne 10 at bli til skydd for anordningen.

Rundt ringen 6 er lagret en urkoblingshylse 11 som med en wire 14 er kobled med en aktivergsanordning ved drivhjulets nav. Ringen 11 er utrustet med en skåre 12 som er plassert mitt for sperreklinkerna 7 i uaktiveret leie. Ved aktivering av urkoblingsanordningen kommer imidlertid ringen 11 at viddes gjennom påvirken av wiren 14, så at skåren 12 ena kant 13 trykker ned sperreklinkerna 7 og uvirksamgjbr bremsaktiveringskobl i ngen. Detta hender ved bakoverrotasjon av drivhjulet og forhindrer at bremsanordningen, dvs felgbremsen 51 aktiveras og blokkerer sykkeln.

For å fremkalle ovan nevnte urkobling er drivhjulets nav utrustet med en utvendigt plassert enveiskobling i form av sperreklinker 21 anordnade mellom en på navet satt ring 20 og en aktiveringsring 23. Aktiveringsringen er kobled til en wireaktiverande arm 28 via en friksjonskoppling 25, 26. Ved bakoverrotasjon av drivhjulet kommer sperreklinkerna 21 å skape en fast forbindning mellom den faste hylsen 20 og aktiveringsringen 23 og da fore aktiveringsmekanismeet 28 bakover for at da med wiren 14 uvirksamgbre sperreklinkerna 7 i pedalnavet. For å muliggjbra en stbrre bakoverbevegelse av drivhjulet er friksjonskopplingen 25, 26 anordned for at tillate en slirning av aktiveringsmekanismet 28.

I overenstemmelse med den nevnte utfbreleformen av oppfinnelsen har sykkeln en med bakhjulet kobled enveiskobling, som via et aktiveringsmekanisme uvirksamgjbr sperreanordningen i pedalnavet for aktivering av felgbremsen. I figur 5, 6 og 7 vises en utfbrelseform av oppfinnelsen, der urkoblingsanordningen er inne i drivhjulets nav og anordnet for å uvirksamgjbra drivhjul navets enveiskobling gjennom hvilken drivkraften av sykkeln overfores fra kjedekranserne til hjulet. I den figur 5 viste utfbrelseformen av oppfinnelsen brukte i drivhjulets nav innefatter anordningen en fast lageraxel 29 inspent i sykkelns ram. Med drivhjulet er fast kobled en hylse 42 hvilken utvendigt via et kullager bærer en drivhylse 44, på hvilken et antall kjedekransar 40 av forskjellig stbrrelser er fast monterade. Drivhylsen 44, som alltså er roterbart lagrad på navhylsen 42, er anordnad at overfora drivkraft fra kjeden og kjedekransarna 40 til hjulet via et antall sperreklinker 43, som er anordnade at gjore en enveiskobling mellom drivhylsen 44 og navhylsen 42.

For at i overensstemmelse med oppfinnelsen framkalle et avbrudd i forbindelsen mellom hjulet og bremsaktiveringsanordningen i pedalnavet og gjennom det forhindre blokkering av sykkeln ved bakoverbevegelse er i overenstemmende denne utfbrelseform av oppfinnelsen mekanisme anordnade i hjul navet for deaktivering av sperreklinkerna 43. For denne hensikt er i navhylsen 42 lagred en urkoblingshylse 30, vilken via sperreklinker 32 og en tannring 33 lagrad på en fast hylse 34 er anordnad at ved bakoverbevegelse av hjulet fore sperreklinkerna 43 til uvirksamt leie. Sperreklinkerna 32 og tannringen 33 danner en tredje enveiskobling, hvilken har samme inngrepsretelse som såvel enveiskobli ngen i pedalnavet som enveiskobli ngen mellom drivhylsen 44 og navhylsen 42. Tandringen 33 er kopplad til den faste hylsen 34 via friksjonskoppling 35, 36 for muliggjbrande av slirning av tandringen 33 ved en lengre bakoverbevegelse. Såsom framgår av figur 6 uppviser urkoblingshylsen 30 skårer 30a i hvil ka sperreklinkan 43 inrbmmer ved normal drift av sykkeln. Ved bakoverrotasjon og sperrening av urkoblingshylsen 30 av klinkerne 32 kommer dog sperrehylsen 30 at tvinge sperreklinkens 43 ena ende ut fra skåren 30a og da fora sperreklinkens 43 andra ende ut fra inngrepet med drivhylse 44. Skårerne 30a har stbrre periferien utstrekning enn sperreklinken 43 og tillater et rotasjonsspel av hylsen 30 relativt sperreklinken 43. Dette spel har til hensikt at ge et oppehold av sperreklinkans 43 urkobling. En torisionsfjær 31 sikrer återgang av hylsen 30.

For at unngå at noen form av belastning li kvel påvirker sperreklinkah 43 og vanskliggor urkoblingen av denna gjennom urkoblingshylsen 30 uppviser drivhylsen 44 en koblingsring 39, hvilken er rotasjonskobled med den senere via et spel 46. Se figur 7. For at sikre at dette spel alltid tilbyr en fri gang av ringen 39 ved starten av bakoverbevegelsen av hjulet finns anordnad en fjær 47, som strever at vride hylsen 39 åt det hold der spelet til drivhylsen 44 sikres. Dette rotasjonsspel mellom ringen 39 og drivhylsen 44 tjener også til at hindre blokkering av sykkeln ved hard inbremsning. På grunn av elasticiteten av bremsoverforingsmekanismen fordras et rotasjonsspel for at unngå at drivsperreklinken 43 griper in innen bremsen har sleppt.

I de ovan nevnte utfbrelseformerna av oppfinnelsen beskrivs to alternativa plasseringer av en tredje enveiskobling for at fremkalle en deaktivering av noen av de bvriga enveiskoblingarna, dvs enveiskobli ngen i pedalnavet og enveiskobli ngen i drivhjulsnavet og der friksjonskoppllngsmekanisme er infbrt for at hindre blokkering ved en lengre bakoverbevegelse av sykkeln.

Oppfinnelsen er i eke begrensed til de ovan nevnte utfbrelseformerna uten kan fritt varieres innom ramen for patentkraven.

I figur 8, 9 og 10 vises en alternativ utfbrelseform av oppfinnelsen, der urkoblingsanordningen er inrbmmt i drivhjulets nav og anordnet at uvirksamgjbre drivhjulnavets enveiskobling gjennom hvilken drivkraften av sykkeln overfores fra kjedekranserne til hjulet. I den i figur 8 vi sede utfbrelseformen av oppfinnelsen brukt i drivhjulets nav innefatter anordningen en fast lageraxel 60 inspent i sykkelns ram. Med drivhjulet er fast kobled en navhylse 61, hvilken invendigt via et kullager bæres av en drivhylse 63a. Den sistnevnte er i sin tur lagred på axeln 60 gjennom to kullager samt bærer et antall kjedekransar 62 av forskjellig stbrrelser. Drivhylsen 63 er anordnad at overfora drivkraft fra kjeden og kjedekransarna 62 til hjulet via et antall sperreklinker 64, som er anordnade for å danne en enveiskobling mellom drivhylsen 63 og navhylsen 61.

For at i overensstemmelse med oppfinnelsen fremkalle et avbrudd i forbindelsen mellom bakhjulet og bremsaktiveringsanordningen i pedalnavet og der igennom hindre blokkering av sykkeln ved bakoverbevegelse er i overensstemmelse med denna utfbrelseform av oppfinnelsen mekanisme anordnat i bakhjul snåvet for deaktivering av sperreklinkerna 64. For denne hensikt er i navhylse 61 lagrad en tandad urkoblingshylse 65 hvilken via sperreklinker 66 og en klinkerhållarring 67 er anordnet at ved bakoverbevegelse av hjulet fore sperreklinkerna 64 til uvirksamt leie. Sperreklinkerna 66 og den tandade urkoblingshylsen 65 danner en tredje enveiskobling. Klinkerhållarringen 67 er lagret på en fast hylse 71 via en friksjonskoppling for muliggjorande av slirning ved en lengre bakoverbevegelse. Friksjonskopplingen utgbres av klinkerhållarringen 67, en på axel 60 fast inspent ring 69 samt en fjær 72 for sammanpressning av klinkerhållarringen 67 og ringen 69. Fjærn 72 uppstbttes av en hylse 68. Såsom framgår av figur 9 uppviser urkoblingshylsen 65 et vinkel pl an 65a av hvilken sperreklinkan 64 i eke påvirkes ved normal drift av sykkeln. Urkopplingshylsen 65 hålls i uvirksamt leie av en forspent fjær 75. Ved bakoverrotasjon og sperrening av urkoblingshylsen 65 av klinkerna 66 kommer dog sperrehylsen 65 at tvinge sperreklinkan 64 upp på vinkel planet 65a og der igjennom ut fra ingreppet med drivhylsen 63.

For at unngå at noen form av belastning enda påvirker sperreklinkerna 64 og vanskliggjbr urkoblingen av desse gjennom urkoblingshylsen 65 uppviser drivhylsen 63 en kopplingsring 70, hvilken er rotationskobled med den senere via et spel 73. Se figur 10. For at sikre at dette spel alltid tilbyr en fri gang av koblingsringen 70 ved starten av bakoverbevegelsenav hjulet finns anordnad en fjær 76 som strever at vri kopplingsringen 70 til det hold der spelet til drivhylsen 63 sikres. Dette rotasjonsspel mellom ringen 70 og drivhylsen 63 tjener også til at hindre blokkering av sykkeln ved hard inbremsning. På grunn av elasticiteten av bremsoverfbringsmekanismen fordras et rotasjonsspel for at unngå at drivsperreklinkan 64 griper in innen bremsen har sleppt.

I figur 11 og 12 vises en alternativ utfbrelseform av oppfinnelsen, der urkoblingsanordningen er inrbmmt i drivhjulets kjedekrans og anordnad til å uvirksamgjbra drivhjulnavets enveiskobling gjennom hvilken drivkraften av sykkeln overfores fra kjedekranserne til hjulet. I overenstemmelse med denne utfbrelseform av oppfinnelsen innefattar anordningen en fast lageraxel 129 inspent i sykkelns ram. Med drivhjulet er fast kobled en hylse 142, hvilken utvendigt via et kullager bærer en drivhylse 144, på hvilken et antall kjedekransar 140 av forskjellig stbrrelser er fast monterade. Drivhylsen, som alltså er roterbart lagrad på navhylsen 142, er anordnad at overfora drivkraft fra kjeden og kjedekransarna 140 til hjulet via et antall sperreklinker 143, som er anordnade at danne en enveiskobling mellomdrivhylsen 144 og navhylsen 142. For at i overensstemmelse med oppfinnelsen fremkalle et avbrudd i forbindelsen mellom bakhjulet og bremsaktiveringsanordningen i pedalnavet og der igjennom hindre blokkering av sykkeln ved bakoverbevegelse er i navhylse 142 lagrad en urkoblingshylse 130 hvilken via sperreklinker 132 og en tandring 133 satt på urkoblingshylsen 130 er anordnet at ved bakoverbevegelse av hjulet fora sperreklinkerna 143 til uvirksamt leie. Sperreklinkerna 132 og tandringen 133 danner en tredje enveiskobling. Ut fra kopplingshylsen 130 som er utrustet med snedplan er kopplad til en med motsvarende snedplan utrustet ring 150 for. fremkallende av en axialrorsle av urkoblingshylsen 130. Ringen 150 er inspent via en friksjonskoppling 135, 136 for muliggjbrande av slirning ved en lengre bakoverbevegelse.

Såsom fremgår av figur 12 uppviser urkoblingshylsen 130 et koniskt parti 130a av hvilket sperreklinkan 143 i eke påvirkes ved normal drift av sykkeln uten hålls i uvirksamt leie av en forspent trykkfjær 131. Ved bakoverrotasjon og aktivering av urkoblingshylsen 130 medel st klinkerna 132 kommer urkoblingshylsen at rotera samtidi gt som den forskytes axiellt gjennom påvirken av snedplanen mot ringen 150 med motsvarande snedplan. Drivklinkerne 143 fores der igjennom ut fra inngrepet med drivhylse 144.

I drivhjulsnavet i overenstemmende figur 11 inngår også en fjerde enveiskobling vars oppgi ft er at aktivera kopplingshylsen 130 ved bremsning for å hindre blokkering ved bremsning ved stillestående. Denna enveiskobling innefatter en hylse 148, i vilken er lagret en kopplingsring 139 hvilken bærer sperreklinker 155. Hylsen 148 uppviser skårer 146 hvilka medger et rotasjonsspel av koblingsringen 139. En fjær 147 tilser at dette spel forblir ved normal drift av sykkeln.

Claims (1)

1. Anordningen ved en sykkel utrustet med en pedalpåvirked, fra drivkjeden skilt bremsaktiveringsanordning (8), omfattende en forste, pedalnavet tilordnet enveiskobling (7) for momentoverforing til bremsaktiveringsanordningen (8) ved bakoverrotasjon av pedal erna, samt en andra, sykkelns drivhjul tilordnad enveiskobling (43; 64; 143) for momentoverforing til drivhjulet ved framåtrotation av pedal erna,

   kjennetegned av en tredje enveiskobling (32; 66; 132) tilordnad sykkelns drivanordning, omsti1lningsmekanisme (23; 30; 65; 130) kobled med nevnte tredje enveiskobling (21; 32; 66; 132) og anordnat å aktiveras av den sist nevnte ved bakoverrotasjon av sykkelns drivhjul,

   da nevnte omstillingsmekanisme (23; 30; 65; 130) er anordnat at ved aktivering av nevnte tredje enveiskobling (21;32; 66; 132) påvirke og hindre innkobling av alternativt nevnte forstå enveiskobling (7) eller nevnte andra enveiskobling (43; 64; 143).

   Anordning i overenstemmelse med patentkravet 1, k jennetegned av at nevnte omstållningsmekanisme (23; 30; 65; 130) er anordnat å påvirke og hindre innkobling av nevnte andra enveiskobling (43; 64; 143).

   Anordning i overenstemmelse med patentkravet 2, kjennetegned av at en slirkobling (35; 36; 67; 69; 135; 136) er tilordnad nevnte tredje enveiskobling i og for muliggjørende av ubegrensed bakoverrotasjon av sykkelns drivhjul.