NO881261L - Vaskemiddelkomponent. - Google Patents

Abstract

Antismuss- og-antigjenavsetningslateks som kan anvendes ved. vasking i vann av tekstiler, bestående av enten kopolymerene vinylacetater-umettede karboksylsyrer eventuelt påpodet sulfonsyrepolyestere eller metakrylsyre-kopolymerer påpodet sulfonsyrepolyestere.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye latekser som anvendes som anti-smussmidler og anti-gjenavsetningsmidler ved vasking av tekstiler i vann.

Man vet at vaskemidler som er i handelen for vasking av syntetiske eller naturlige tekstiler, er blandinger av komplekser av forskjellige produkter hvori alle funksjonene er vel kjente, som f.eks. kompleksdannere for metaller, overflateaktive midler, anti-korrosjonsmidler, detergenter, anti-gjenavsetningsmidler, blekemidler eller anti-smussmidler.

Med antismussmidler menes midler som i det vesentlige skal bevirke at tekstilfibrenes affinitet til smuss, særlig fett-smuss, reduseres og at fjerning av dette således forenkles.

Med anti-gjenavsetningsmidler menes midler som i det vesentlige skal bevirke at man unngår avsetning av smuss på tekstilfibrene, særlig for å unngå gjenavsetning av smuss som er fjernet under vaskingen.

Det viktigste formål med den foreliggende oppfinnelse er nye midler med anti-gjenavsetningsegenskaper og spesielt effektiv fjerning av smuss til en relativt lav pris.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse vedrører vaskemiddelblandinger som anvender disse nye anti-smussmidler .

I den foreliggende beskrivelse gis uttrykket lateks den vanlige betydning, dvs. vandige dispersjoner av polymerer som danner heterogene systemer omfattende en flytende kontinuer-lig fase, vann og en en fast diskontinuerlig fase.

De alkali-oppløselige latekser i henhold til oppfinnelsen er latekser i form av dispersjoner ved en bestemt pH, særlig sur eller nøytral, og ved å øke pH vil de ovennevnte polymeri-serte partikler brytes ned, noe som således fører til vandige polymerløsninger. Sagt med andre ord, er lateksene som er i samsvar med rammen for den foreliggende oppfinnelse dem som ved økning av pH er egnet til å gjennomgå en forandring i deres konfigurasjon som funksjon av pH i vaskeløsningen.

De alkali-oppløselige latekser som anvendes er generelt vel kjente produkter. Deres fremstilling, fysikalske og kjemiske egenskaper er vel kjent for den fagkyndige på området.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å utvelge, innen de latekser som er beskrevet over, et område av lateksbland-inger som på den ene siden kan syntetiseres ved lav pris og som på den andre siden presenterer forbedrede anti-smuss-egenskaper og anti-gjenavsetningsegenskaper i forholdet til latekser som er beskrevet i den kjente teknikk.

Lateksene, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er alle vinyllatekser som enten er sammensatt av kopolymerer av vinylacetat og umettede karboksylsyrer som eventuelt er påpodet sulfonsyrepolyestere eller av kopolymerene metakrylsyre og karboksylsyre som er påpodet sulfonsyrepolyestere.

Som den første alkali-oppløselig lateks som passer innen rammen for den foreliggende oppfinnelse, kan nevnes latekser på basis av vinylestere. Spesielt, kan man anvende latekser på basis av vinylester, etylenumettede mono- eller dikarboksylsyrer og eventuelt, enten metakrylsyre-estere eller vann-oppløselige monomerer som akrylamid eller vinylsulfonat. Som eksempel på syre, kan spesielt nevnes maleinsyre, krotonsyre, metakrylsyre eller itakronsyre. Generelt er mengden syre minst 3% og foretrukket mellom 3 og 8%. Som vinylester, nevnes spesielt vinylacetat.

Den første type alkali-oppløselige latekser som er et formål for den foreliggende oppfinnelse utgjøres også av latekser på basis av vinylestere, som nevnt over, polymerisert i nærvær av polyestersulfonat.

Den andre type alkali-oppløselige latekser som et formål for den foreliggende oppfinnelse, utgjøres av metakrylsyre-estere og karboksylsyrer påpodet polyestersulfonat.

I dette tilfellet, kan man anvende latekser på basis av metakrylsyre-estere, etylenumettede mono- eller dikarboksylsyrer og eventuelt andre monomerer som styren eller butadien.

Som eksempel på metakrylsyre-estere, nevnes spesielt alkyl-metakrylatene, hvori alkylkjeden foretrukket inneholder 1 til 4 karbonatomer som metyl- eller etylmetakrylat.

Som eksempel på syrer, kan spesielt nevnes metakrylsyrer, itakonsyrer eller maleinsyrer. Prinsipielt, er mengden syre (vekt% monomer i produktet) minst 10% og generelt er mengden mellom 10 og 20%.

Mengden polyestersulfonat i forhold til monomerene er foretrukket mindre enn 10%. De anvendte sulfonerte polyestere som er enda mere foretrukket innenfor rammen for den foreliggende oppfinnelse, er dem som inneholder omtrent 60% ftalsyre eller ravsyre pr. 40% etylenoksyd. Ftalsyren er fordelt mellom dens isomerer på omtrent følgende måte: 80% tere-ftalsyre pr. 20% isoftalsyre, den sistnevnte er nesten helt sulf onert.

Lateksene som er et formål for den foreliggende oppfinnelse velges foretrukket blandt dem fra den første gruppen av alkali-oppløselige latekser og som har en sammensetning som tilsvarer følgende fordeling:

- 84 til 96% vinylacetat,

3 til 6% akrylsyre eller krotonsyre eller et av deres derivater, og

1 til 10% sulfonert polyester.

Foretrukket anvendes latekser hvis sammensetning er innenfor følgende grenser:

og spesielt latekser hvis syre er akrylsyre.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, under-kastes de ovennevnte produkter en delvis eller total hydrolyse av vinylacetatgruppene, dvs. en omdannelse av vinylacetat til vinylalkohol.

Detergentblandingene som inneholder ovennevnte lateks er også i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, og de inneholder foretrukket minst 0,1% lateks som beskrevet over og mere foretrukket 0,4%.

Detergentblandingene kan dessuten inneholde, som vaske-tilsetningsstoffer, pyrofosfater, metafosfater, tripolyfos-fater av alkalimetaller, zeolitter, overflateaktive midler, blekemidler, enzymer, optiske hvitmidler, parfymer, silikater osv.

Lateksen kan også være innlemmet i et skyllemiddel som således tillater tilsetning av lateksen til skyllebadet.

Selvfølgelig, alt som er beskrevet over i beskrivelsen ved-rørende naturen og egenskapene for den alkali-oppløselige lateksen gjelder her i forbindelse med blandingene, lateksene som inngår i blandingene med hensyn til deres konstitusjon er fullstendig identiske med det som er angitt.

Den foreliggend oppfinnelse vil nå beskrives nærmere ved hjelp av følgende eksempler.

Testene som anvendes i følgende eksempler har til formål å vurdere anti-smuss- og anti-gjenavsetningsegenskaper av et gitt tilsetningsmiddel.

Gjenavsetning av smuss er et gjentagende fenomen som viser seg ved en gråfarging av tøyet etter et betydelig antall vaskeomganger.

Eksemplene 1 - 4

For å måle anti-gjenavsetningsegenskapene, består den anvendte metode av at tøyprøvene vaskes en rekke ganger i nærvær av et tilsetningsmiddel som skal utprøves, og et tilsmusset tøystykke. Forsøksbetingelsene er som følgende:

DRIFTSBETINGELSER:

Fem påfølgende vaskeomganger gjennomføres i overensstemmelse med følgende betingelser:

vasketemperatur: 60°C

vaskevarighet : 20 minutter (7 min. for å oppnå temperaturen og 13 min. ved 60°). Bevegelses-hastigheten er 100 bevegelser/minutt fortynning : tilsett 250 ml kaldt hardt vann etter 5

minutters bevegelse,

3 skyllinger på 5 min. i nærvær av 500 ml kaldt hardt vann

- vannhardhet (33° fransk : 330 mg CaCO^/l)

tørking av stoffene ved to påfølgende gjennomganger på

f otograf i-glanseinnretning

refleksjonsmåling: fotometer GARDNER filter y, 4 lag

stoff.

STOFF

Bomull 405

Polyester-bomull (PE/C) 7406 ) fra TESTFABRIC

Polyester "Dacron 54" (PE) )

SMUSS:

- KREFELD WFK (Alderstrasse 44, Lieferschein)

EMPA (COTON Sain GALLEN EMPA, testlaboratorium av mate-rialene; Unterstrasse 11, Case postale, CH 9001, St. GALL)

APPARAT:

Tergotometer (H0B0KEN, N.J. United State testing Co., Inc)

(2 beholdere pr. prøve)

hver tergotometerbeholder inneholder:

. 4 bomullsprøver (10 x 12 cm)

. 4 prøver av PE/C (10 x 12 cm)

. 4 polyesterprøver (10 x 12 cm)

. 4 tilsmussede bomullsprøver KREFELD (10 x 12 cm) eller:

. 4 tilsmussede bomullsprøver KREFELD og

2 tilsmussede bomullsprøver EMPA (10 x 12 cm)

. 500 ml vaskeløsning (vaskemiddelkonsentrasjon er 6 g/l)

. badforhold 1/25

EVALUERING AV YTEEVNENE

Refleksjonsmålingen Ry gjennomføres ved hjelp av et fotometer GARDN.ER med filter y på 4 lag av stoff. Et tilsetningsmiddel er følgelig mere effektivt når reflektansen, av stoffet vasket fem ganger med dette tilstede, i overensstemmelse med testen beskrevet over, er høy og nærmer seg reflektansen av selve stoffet (R^. = 83%). Produktene som undersøkes er spesielt aktive på syntetiske fibrer, likeledes på blanding av fibrer. Reflektansmålingene som er vist i

tabellene er elativt enestående for polyesterstoff.

FORSØKSRESULTATER:

Man har studert innvirkningen av følgende parameter på anti-gjenavsetningseffektiviteten på produktene:

natur og mengde av syren,

mengden sulfonert polyester,

hydrolyse av acetatgrupper.

I tabellene gitt i det følgende, er mengden av bestanddelene vinylacetat, krotonsyre eller akrylsyre og sulfonert polyester uttrykt som vekt%. Yteevnene av de foretrukne tilsetningsmidler sammenlignes med dem for det vanlig anvendte tilsetningsmiddel F4M (celluloseeter DOW CHEMICAL).

Sammensetningen i vekt% av den anvendte vaskemiddelblanding er som følger:

EKSEMPEL 1

Yteevne av de forskjellige latekser av første type:

Man tilsetter ved post-tilsetning produktene som er gitt i tabell I, idet konsentrasjonen av vaskemiddelblandingen er. 6 g/l, inneholdende 0,42% tilsetningsmiddel. Hver stoffprøve vaskes fem ganger i nærvær av smuss.

Blindp-røven som er referanseprøve tilsvarer fem vaskinger av stoffet i nærvær av smuss og i fravær av tilsetningsmiddel.

EKSEMPEL 2:

Undersøkelse vedrørende konsentrasjonen i vaskemidlet:

I overensstemmelse med eks. 1, gjennomføres forskjellige tester ved modifisering av konsentrasjonen av tilsetningsmiddel i vaskeløsningen.

Tilsett ved post-tilsetning til forskjellige

konsentrasjoner.

Konsentrasjon av vaskemiddel 6 g/l.

- Smuss KREFELD

EKSEMPEL 3

Innvirkning av smuss:

Tilsett lateksen ved post-tilsetning til konstante

konsentrasjoner i løsningen = 25 ppm.

Konsentrasjon av vaskemiddel 6 g/l

- Smuss KREFELD + EMPA

Med blanding av smuss, øker celluloseeter gjenavsetning mens de foreliggende tilsetningsmidler forblir effektive.

EKSEMPEL 4

Innføring av tilsetningsmiddel 5 i en velling for forstøvning ("slurry").

I en "slurry", har alkalisk pH, ionestyrke og forhøyet temperatur en tilbøyelighet til å nedbryte, skjøre produkter, følgelig, testes et vaskemiddel som er oppnådd ved å gå ut fra en slurry inneholdende tilsetningsmidlet.

De vanlig anvendte bestanddeler i et vaskemiddel som TPP, ione-overflateaktive midler, natriumsilikat , natriumsulfat og vann blandes for å danne en velling som omfatter "slurryen". Denne svært alkaliske blanding tørkes deretter ved forstøv-ning for å oppnå et pulver. De ikke-ioniske overflateaktive midler, blekmidlene, enzymene og parfymene tilsettes deretter.

To slurryer fremstilles; tilsetningsmiddel 5 tilsettes til en av slurryene. For å simulere hydratisering av TPP og for-støvning holdes disse blandingene under omrøring i 1 time og 30 minutter ved 90°C. Ved disse pH og temperaturbetingel-ser, hydrolyseres tilsetningsmiddel 5 totalt; vinylacetatgruppene omformes til vinylalkohol. Tre vaskemiddelblandinger med samme totale sammensetning som tidligere, se vaskemiddelblandingen på side 7, fremstilles ved å gå ut fra slurryene og testes under forsøksbetingelser som er lik dem som er beskrevet i eks. 1.

Egeneskapene for de fremstilte vaskemiddelblandinger er som følger: vaskemiddelblanding x: fremstilt ved å gå ut fra den nevnte

slurry uten tilsetningsmiddel,

vaskemiddelblanding y: fremstilles ved å gå ut fra den nevnte slurry uten tilsetningsmiddel, tilsetningsmiddel nr. 5 innføres ved post-tilsetning i en mengde på 0,42% av vaskemiddelblandingen,

vaskemiddelblanding z: fremstilt ved å gå ut fra slurry "

inneholdende tilsetningsmiddel nr. 5, vekt% av tilsetningsmiddel nr. 5 i vaskemiddelblandingen er 0,42%.

Refleksjonsverdiene Ry av dacronstoff som oppnås med disse vaskemiddelblandingene er gitt i følgende tabell IV:

Resultatene som er oppnådd med tilsetningsmiddel 5 innført i slurryen er i samme størrelsesorden som dem som er oppnådd når dette tilsetningsmiddel innføres i vaskeløsningen. Produktet opprettholder disse anti-gjenavsetningsegenskaper når det innføres i en slurry.

Dette eksempel viser at etter hydrolyse, opprettholder poly-merene i henhold til oppfinnelsen deres aktivitet.

EKSEMPLENE 5 OG 6

For å måle anti-smussegenskapene, består den anvendte metode i å vaske stoffprøvene i nærvær av det tilsetningsmiddel som skal testes, ved å avsette smussflekkene på dette stoffet og vaske det på nytt. De oppnådde resultater uttrykker tiltrek-ningen hos de således utprøvde tekstiler overfor smuss. For-søksbetingelsene er de følgende.

Stoff: Bomull 405

Polyester bomull (PE/C) 7404 fra TESTFABRIK Polyester "Dacron 54" (PE)

Apparat: HANAU Linitest (2 beholdere pr. prøve)

Hver Linitest-beholder inneholder:

10 rustfrie stålkuler med 12 mm diameter,

4 bomullsrektangler (10 x 12 cm),

4 PE/C rektangler (10 x 12 cm) dvs. 20 g 4 polyesterrektangler (10 x 12 cm) stoff

300 ml vaskemiddelløsning

løsningsforhold: 1/15.

FØRSØKSBETINGELSER:

vasketemperatur: 60°C,

vaskevarighet : 40 minutter (25 minutter for å oppnå

temperaturen og 15 minutter ved 60°C) fortynning : tilsett 150 ml kaldt hardt vann etter 5

minutters bevegelse,

3 skyllinger på 5 minutter i nærvær av 400 ml kaldt hardt

vann,

. vannhardhet (33° TH) ,

tørking av stoffene ved hjelp av to påfølgende gjennomganger på fotografi-glanseinnretning, refleksjonsmåling: fotometer GARDNER-filter Y, 4 lag av

stoff.

SMUSS: Avfallsolje fra kjøretøy.

GJENNOMFØRING AV FORSØKET:

Betingelser: man gjennomfører en vaskesyklus i nærvær av et tilsetningsmiddel som skal undersøkes. Til setnings-midlet kan innføres enten i vaskeløsningen eller i løpet

av skyllingen.

Tilsmussing: ved hjelp av en byrette, avsettes 4 dråper rengjøringsolje midt på stoffprøven som er plassert på en "glassplate". Stoffprøvene tørkes deretter ved 60°C i 1

time. Man tilsmusser således halvparten av prøvene. Refleksjonsmåling av tilsmusset stoff (GARDNER-filter Y). Vasking: man vasker på samme måte som nevnt over, men i fravær av tilsetningsmiddel, hver linitest-beholder inneholder således to tilsmussede prøver og to ikke-tilsmussede prøver av hver stoffkvalitet.

Refleksjonen måles etter vasking (GARDNER, filter Y).

Refleksjonen av de tilsmussede stoff indikerer anti-smuss-virkning.

RESULTATER:

Resultatene som vedrører fjerning av smuss er uttrykt i form av verdien "refleksjonsforhold" R:

R : refleksjon av tilsmusset stoff, før vasking,

Rq: refleksjon av ikke-tilsmusset stoff, før vasking,

R^: refleksjon av tilsmusset stoff, etter vasking.

Jo større refleksjonsforholet R er, desto større er effek-tiviteten av tilsetningsmidlet som anti-smussmiddel.

EKSEMPEL 5

Dette eksemplet viser anvendelse av forskjellige latekser hvis'egenskaper er gitt i tabellene V og VI.

Under prøvene, tilsettes produktene til blandingen ved en pH slik at de forblir i form av suspensjon (tilsett ved tredje skylling), oppløseligheten av lateksen har bare innvirkning ved neste vasking (hvori pHøker).

Sammensetning av det anvendte vaskemiddel er som følger:

I løpet av hver gruppe av målinger sammenlignes produktene som undersøkes (1 til 3) med en prøve uten tilsetningsmiddel. De oppnådde resultater er vist i følgende tabell:

Disse resultater bekrefter anti-smussvirkningen for de forskjellige alkali-oppløselige latekser som er undersøkt.

. EKSEMPEL 6

Dette eksempel viser anvendelse av noen alkali-oppløselige latekser med forskjellige konsentrasjoner. Førsøksbetingel-sene er de samme som i eksempel 5. De oppnådde resultater er gitt i følgende tabell.

Disse resultatene bekrefter anti-smussvirkningen av de alkali-oppløselige latekser for en rekke konsentrasjoner i tilsetningsmidlet.

EKSEMPEL 7:

Testen som anvendes under følgende eksempler har til formål å vurdere anti-gjenavsetningsegenskapene av et gitt tilsetningsmiddel .

Den anvendte metode består i å vaske stoffprøven i nærvær av et tilsetningsmiddel som skal testes, og smuss er avsatt på bomullslapper. De oppnådde resultater gjengir de således kondisjonerte tekstilers affinitet for smuss. Forsøksbeting-elsene er som følger.

STOFF: Bomull 405

Polyester bomull (PE/C) 7404 fra TESTFABRIK Polyester "Dacron 54" (PE)

APPARAT: HANAU Linitest (2 beholdere pr. prøve)

(automatisert tergometer)

Hver Linitest-beholder inneholder:

10 kuler av rustfritt stål med 12 mm diameter,

4 rektangler av bomull (10 x 12 cm),

4 rektangler av PE/C (10 x 12 cm),

4 rektangler av polyester (10 x 12 cm),

300 ml vaskeløsning,

løsningsforhold: 1/15.

FORSØKSBETINGELSER:

vasketemperatur: 60°C,

vaskevarighet : 40 minutter (25 minutter for å oppnå

temperaturen og 15 minutter ved 60°C), fortynning : tilsett 150 ml kaldt hardt vann etter 5

minutters bevegelse,

3 skyllinger på 5 minutter i nærvær av 400 ml kaldt vann,

. vannhardhet : 33° TH,

tørking av stoffene ved hjelp av to påfølgende gjennomganger i fotografi glanseinnretning,

refleksjonsmåling: fotometer GARDNER-filter Y, 4 lag av stoff.

SMUSS: "Spangler" (sebum + partikler)

GJENNOMFØRING AV FORSØKET:

Betingelser: man gjennomfører en vaskesyklus i nærvær av et tilsetningsmiddel som skal undersøkes og av smuss som er impregnert på bomullslapper. Tilsetningsmidlet kan enten innføres i

vaskeløsningen eller under skylling.

Refkeksjonsmåiing av tilsmusset stoff (GARDNER, filter Y). Vasking: vaskingen gjennomføres på samme måte som over, men i fravær av tilsetningsmiddel. Hver Linitest-beholder inneholder således to tilsmussede prøver og to ikke-tilsmussede prøver av hver stoffkvalitet.

Refleksjonsmåiing etter vasking (GARDNER, filter-Y).

Refleksjonen av tilsmusset stoff indikerer anti-smuss virkningen.

RESULTETER:

Resultatene som vedrører anti-gjenavsetning av smuss er uttrykt i form av verdien av forskjellen delta R av refleksjonen før og etter vasking og av virkningen E.

Delta R : R - R- :

o 2

R2 : refleksjon av stoff, tilsmusset etter vasking, RQ: refleksjon av stoff, før vasking,

R1 : refleksjon av hvitt stoff som ikke er vasket.

Jo mindre refleksjonsforholdet delta R er, desto større er virkningen av tilsetningsmidlet som anti-gjenavsetnings-middel. Dette eksempel har til formål å bevise anti-gjenav-setningseffekten for en alkali-oppløselig lateks i nærvær av et vaskemiddel hvis vasketilsetningsstoff eller vaskehjelpe-stoff består av tri-polyfosfat (TPP) og zeolitt 4A.

Sammensetning av det anvendte vaskemiddel er som følger:

Dette eksempel viser anvendelse av forskjellige latekser ved en konsentrasjon på 100 ppm i en vaskemiddelsammensetning med en konsentrasjon på 6 g/l i løsning.

Claims (15)

1. Antismuss- og antigjenavsetningslateks som kan anvendes ved vasking av tekstiler i vann, bestående av vinylkopolymerer karakterisert ved at de består av enten kopolymerene vinylacetat og umettede karboksylsyrer som eventuelt er påpodet sulfonsyrepolyestere eller metakrylsyre-kopolymerer påpodet sulfonsyrepolyestere.

2. Lateks som angitt i krav 1, bestående av kopolymerene vinylacetat-karboksylsyrer, karakterisert ved at karboksylsyren velges blant maleinsyrer, krotonsyrer, metakrylsyrer eller itakonsyrer.

3. Lateks som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at mengden syre varierer mellom 3 og 8 %.

4. Lateks som angitt i krav 1 til 3, karakterisert ved at lateksene som består av kopolymerene vinylacetater-karboksylsyrer er påpodet maksimum 10 % polyestersulfonat.

5. Lateks som angitt i krav 1, karakterisert ved at polyestersulfonatet inneholder 60 % ftalsyre eller ravsyre pr. 40 % etylenoksyd.

6. Lateks som angitt i krav 1 - 5, karakterisert ved at de inneholder: - fra 84 til 96 vekt% vinylacetat, - fra 3 til 6 vekt% krotonsyre eller akrylsyre eller en av deres derivater, - fra 1 til 10 vekt% sulfonert polyester, foretrukket - fra 87 til 94 vekt% vinylacetat, - fra 4 til 5 vekt% krotonsyre eller akrylsyre, - fra 2 til 8 vekt% sulfonert polyester.

7. Lateks som angitt i krav 6, karakterisert ved at syren er akrylsyre.

8. Lateks som angitt i krav 6 og 7, karakterisert ved at man forsåper alle eller bare en del av acetatgruppene.

9. Lateks som angitt i krav 1, karakterisert ved at den består av metakryl-syreestere og karboksylsyrer valgt blant metakrylsyrer, itakonsyrer og maleinsyrer.

10. Lateks som angitt i krav 9, karakterisert ved at metakrylsyreesterne er esterne hvis alkylkjede inneholder 1 til 4 karbonatomer.

11. Lateks som angitt i krav 9, karakterisert ved at metakrylsyreesterne velges blant metylmetakrylat og etylmetakrylat.

12. Latest som angitt i krav 9 - 11, karakterisert ved at de er påpodet maksimum 10 % polyestersulfonat.

13. Lateks som angitt i krav 12, karakterisert ved at polyestersulfonatet inneholder 60 % ftalsyre eller ravsyre pr. 45 % etylenoksyd.

14. Detergentblanding, karakterisert ved at den inneholder minst 0,1 vekt% lateks som angitt i kravene 1 - 13.

15. Detergentblanding, karakterisert ved at den inneholder minst 0,2 % og foretrukket minst 0,4 % lateks som angitt i krav 6.