NO147992B - Pulverformet vaskemiddelblanding for automatiske vaskemaskiner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår pulverformede vaskemiddelblandinger som inneholder minst 60% såpe. Mer spesielt angår oppfinnelsen blandinger som kan brukes ved alle temperaturer i vaskemaskinen, nemlig automatiske vaskemaskiner som kan bruke både bløtt og hardt vann og som er tilpasset alle typer tekstilstoffer.

Vanlige såper er meget gode vaskemidler for stoffer og forskjellige typer klær når de brukes under passende betingelser, dvs. i bløtt vann eller i vann med lav hardhet. Såpe har videre andre gunstige egenskaper, slik som en total og rask bionedbrytbarhet, ingen toksisitet, god vannoppløselighet etc. Til tross for disse egenskaper, har såpe den ulempe at det ikké dannes skum i hardt vann. I slike tilfeller vil harde såper som dannes ved en reaksjon Ca<++>, Mg<++> og andre tunge ioner, en tendens til å felles ut i en form som ofte kalles "kalksåpe". Det er vanligvis nødvendig å bruke et overskudd av såpe for å få dannet skum, og de harde såpene vil ofte flokkulere og avsette seg på tekstilfibrene og på innersiden av vaskemaskinene som ofte kan tiltettes. Tek-stilfibrer som er blitt vasket under slike betingelser er ofte matte med delvis skjoldete farger, de er noe grove å ta på, og de kan ha en ubehagelig lukt og deres vannabsorbsjons-evne er svekket, noe som er en vesentlig ulempe i forbindelse med undertøy og håndklær.

Det har tidligere vært foreslått flere måter å unngå disse ulemper. Det er f.eks. mulig å erstatte såpen i vaskemiddel-blandingene, helt eller delvis, ved hjelp av syntetiske vaskemidler som ikke danner uoppløselige produkter med ioner i hardt vann. Syntetiske vaskemidler er også istand til å dispergere de harde såper som en gang er dannet og hindre en gjenavsetning på fibrene og i de indre deler av vaskemaskinene. For å oppnå slike resultater er det imidlertid nødvendig å bruke et relativt høyt innhold av syntetiske vaskemidler som nå er relativt kostbare, etter som de syntetiseres fra naturlige oljederivater. Videre vil slike vaskemidler ikke lett være såkalt bionedbrytbare og kan bidra til en vesentlig forurensning, noe som er tilfelle med den meget anvendte for-grenede dodecylbenzensulfonat. Som en konsekvens av dette foretrekker forbrukerne nå bionedbrytbare vaskemidler av naturlig opprinnelse.

I tillegg vil syntetiske vaskemidler vanligvis brukes i blanding med mineralsalter (byggere) som har den evne at man får en bufring av vaskebadet og sekvestering av de harde ionene. Det mest brukte saltet er natriumtripolyfosfat, som er meget effektivt, men som er en meget sterk forurensning i elver og sjøer.

En annen mulighet er å mykne vannet før det brukes og derved eliminere de problemer man får ved å bruke såpe i hardt vann. Denne mulighet er imidlertid vanligvis ikke særlig økonomisk for forbrukerne, ettersom den krever installering av et vann-bløtgjøringsapparat ett eller annet sted i vanntilførselen. Vann kan imidlertid myknes i selve vasken uten noen modi-fikasjon av de vaskemaskiner som nå er på markedet. Denne mykning kan utføres ved hjelp av additiver i vaskemiddelblandingen, dvs. passende sekvesteringsmidler for Ca, Mg og harde metallioner eller ved hjelp av såkalte dispergeringsmidler for harde såper. I et slikt myknet vannet vil de såper som brukes som hovedvaskemiddelbestanddel for automatiske vaskemaskiner, imidlertid vanligvis gi et meget stort skumvolum. Det har vært gjort en rekke undersøkelser omkring dette problem, f.eks. av en gruppe ved "Eastern Regional Laboratory", og i alt er det publisert 17 arbeider

i "Journal of the Amerivan Oil Chemists Society" fra 1972 til 1976. Det blir konkludert at dette skumproblemet antagelig ville hindre at det i maskiner i stor skala kan benyttes slike vaskemiddelblandinger som inneholder såpe og kalksåpe-dispergeringsmidler.

Andre undersøkelser har foreslått at man sammen med såpene bruken en synergistisk blanding som består av et amfotart vaskemiddel og en lineær polykarboksylsyre i saltform. Imidlertid vil slike synergistiske vaskemidler være meget 6

kostbare, og konsekvensen av bruken av slike syntetiske produkter, f.eks. fosfonokarboksylsyrer, på forurensnings-situasjonen og når det gjelder helseproblemer for de som bruker nevnte midler (hudproblemer), er dårlig undersøkt.

Blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder minst 60% såpe pr. 100 vektdeler av blandingen, har ingen av de ovennevnte ulemper. Midlene^har god dispergerende evne for

harde såper, god vaskeevne og utmerket kontroll med hensyn til skumdannelse i automatiske vaskemaskiner. Foreliggende blandinger tilfredsstiller også de gitte krav med hensyn til forurensning ettersom de inneholder meget lite syntetiske dispergeringsmidler, og de er billige fordi sammensetnings-forholdet mellom kostbare syntetiske komponenter og såpe

i er lavt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en pulverformet vaskemiddelblanding for automatiske vaskemaskiner

omfattende såpe, sytetiske anioniske forbindelser og ikke-

) ioniske forbindelser, samt vanlig benyttede vaskemiddeladdi-tiver, og denne blanding er kjennetegnet ved at den består av 60-85 vekt-% alkalimetall- eller ammonium-Cg-C2Q-fettsyre-såpe, 9-10 vekt-% av en blanding av overflateaktive midler

bestående av 20-30 vekt-% av et ikke-ionisk polyoksyalkylert fettsyreamid med 4-20 OE-enheter og 80-70 vekt-% av et a-sulfonert fettsyrederivat med den generelle formel:

hvor R er et rett C^-C2Q-fettsyreradikal, R' er et lavere-alkylradikal, nemlig metyl, etyl, propyl, butyl, R" og R'" er like eller forskjellige er H eller -CH-j-Ct^OH, og ME er et alkalimetallion eller et ammonium-, monoetanolamin-eller dietanolaminkation, samt vanlig benyttede vaskemiddel-<>> additiver.

Det er foretrukket at nevnte amid er et kokospolyoksylert monoetanolamid med 10 molekyler etylenoksyd (10 O.E.).

Det eksisterer allerede såpebaserte vaskemiddelblandinger

som inneholder som kalksåpedispergeringsmiddel både anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler. Således beskriver US-patent nr. 3.794.589 en vaskemiddelblanding som foruten fra 75 til 95 deler såpe, inneholder fra 5 til 15 deler av blandinger som kan inneholde høymolekylære alkoholer (ikke-ioniske overflateaktive midler) så som alkylpolyeteralko-holer, sorbitol, glycerylestere av høyere syrer og anioniske overflateaktive midler så som natriumalkylsulfater, lineære alkylarylsulfonater, alkylsulfonater, alkylarylpolyetersul-fater og -sulfonater. Slike anioniske overflateaktive midler lar seg derfor klart skille fra de a-sulfonerte fettsyrederivater som brukes i foreliggende oppfinnelse, og de gjør følgelig at foreliggende vaskemiddelblanding har helt andre egenskaper, noe som vil fremgå av de etterfølgende eksempler.

I britisk patent nr. 638.637 er det videre beskrevet vaskemiddelblandinger som også består av såpe, ikke-ioniske tensider så som fettsyreamider og anioniske syntetiske vaskemidler som innbefatter salter av høymolekylære monofettsyre-estere av lavmolekylære hydroksyalkylsulfonsyrer så som natriumsaltet av kokosolje, fettsyremonoester av 1,2-di-hydroksypropan-3-sulfonsyre, og oljesyreesteren av natriumsaltet av isetinoninsyre. Videre inngår høymolekylære fettsyreamider av lavmolekylære aminoalkylsulfonsyre (f.eks. kaliumsaltet av oljesyreamidet av N-metyltaurin), vannopp-løselige salter av høymolekylære alkoholestere av sulfokar-boksylsyre (f.eks. natriumsaltet av laurylalkoholesteren av sulfoeddiksyre), lavmolekylære sulfokarboksylsyreamider av alkylolaminestere av høymolekylære fettsyrer (f.eks. natriumsaltet av sulfoacetamidet av aminoetyllaurat), høyere alky-lerte benzensulfonsyre (f.eks. kaliumsaltet av sulfonsyre avledet av kondensasjonsproduktet av benzen og en klorert parafinfraksjon som i alt vesentlig inneholder 12 karbonatomer pr. molekyl), og etere av høymolekylære alkoholer og lavmolekylære hydroksyalkylsulf onsyre (f.eks. monolauryleteren av 1,2-dihydroksypropan-3-natriumsulfonat og monolauryleteren av natriumsaltet av isetinonsyre). Nevnte liste inneholder således ingen a-sulfonerte fettsyrederivater av den type som brukes som anioniske overflateaktive midler i foreliggende oppfinnelse.

Blandingen av overflateaktive midler som brukes i foreliggende vaskemiddel bør fortrinnsvis pr. vekt av det totale vaskemiddel inneholde 1,5-3% av de ikke-ioniske overflateaktive midler, mer foretrukket ca. 2% av denne type overflateaktive midler, og 8,5-7% av de anioniske overflateaktive midler, fortrinnsvis ca. 7,5% av sistnevnte forbindelse.

Alle vanlige fettsyresåper er egnet i foreliggende blandinger, men man bør fortrinnsvis bruke Na-, K- og NR^-salter av nevnte fettsyre hvor NR^ betyr ammonium med alkylgrupper (R) som har 10-20 C-atomer. Man kan bruke blandinger av forskjellige såper. Spesielt interessante såper er de som er avledet fra naturlige fettsyrer, nemlig av kokosolje, talgolje og palmeolje. Således vil kokosolje vanligvis inneholde en blanding av følgende fettsyrer (mettet cg_c^8 strukturer): Cg 8%, ClQ 7%, C12 48%, C14 17%, Clg 9%,

C^g 2%, og umettede syrer f.eks. oljesyre 1% og linolensyre 2%. Talgsåpe vil inneholde andre mengder av fettsyrer, og en typisk blanding vil være følgende: Stearinsyre 21,6%, oljesyre 40,5%, palmitinsyre 25,9%, myristinsyre 2,9% og laurinsyre 0,07%. Andre blandinger kan også brukes, f.eks.

de man finner i andre animalske tagltyper eller i smult. Fettsyrer fra kokosnøtter vil inneholde få umettede strukturer og kan lagres uten at man får en oksyderende dekomponering. Talgfettsyrer vil inneholde mye umettethet, og bør fortrinnsvis hydrogeneres for å forbedre lagringsevnen.

De ikke-ioniske overflateaktive midler som kan brukes i foreliggende blandinger er kondensasjonsproduktene av alkylen-oksyder, f.eks. etylenoksyd, med fettamider, f.eks. etanol-amider eller dietanolamider av fettsyrer. Slike polyetylen-oksyamider av fettsyrer med 8-20 C-atomer er foretrukne ikke-ioniske overflateaktive midler i foreliggende oppfinnelse. Slike fettsyrer er som nevnt ovenfor, avledet av palmeolje, talg og kokosolje (kopra). De benyttede produkter er som nevnt ovenfor amidene avledet fra fettsyrer av talg og kokos kondensert med 4-20 O.E. enheter. Slike polyalkylen-oksyamider er kommersielt tilgjengelige og må ikke forveksles med vanlige fettsyreamider av den type som brukes i vasKemiddelblandinger, f.eks. av den type som er beskrevet i britisk patent nr. 638.637 som har helt andre egenskaper.

De anioniske overflateaktive midler som brukes i foreliggende blanding er a-sulfonater av fettsyrederivater, så som estere og amidsulfonater med de ovenfor angitte formler. Disse a-sulfonater er avledet av fettsyrer eller blandinger derav.

De foretrukne syrer er stearinsyre og palmitinsyre. De foretrukne fettsyreblandinger er de som er avledet av hydrogenert talg- og palmeoljer.

Fremstillingen av a-sulfonatene av fettsyrene og deres estere kan utføres på vanlig måte slik som det er beskrevet i den tekniske litteratur. Således kan man sulfonere lineære estere av syrer og lavere alkoholer med gassformet SO.^ slik det er beskrevet i "The Journal of the American Oil Chemists Society" 52 (1975), sidene 323-329. Man kan også bruke opp-løsninger av SO^ i dioksan eller klorsulfonsyre (se A.J. Stirton, a-sulfo fatty acids and Derivatives, the Journal of the American Oil Chemists Society 39 (1962), sidene 490-496) .

Når det gjelder a-sulfonerte amider, så kan man f.eks. sulfonere fettsyrer ved de fremgangsmåter som brukes for estere (se f.eks. Journal of the American Oil Chemists Society 37

(1960), side 679) og så omdanne slike a-sulfonerte syrer til de tilsvarende amider via syreklorider og omsette disse med aminer, f.eks. etanolamin (se Journal of the American Oil Chemists Society 37 (1960), s. 295). Man kan også fremstille slike sulfonerte derivater ved å bruke som utgangsmateriale naturlige fettstoffer, f.eks. av den type som er avledet av talg, palmeolje etc.

Blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan dessuten inneholde minst ett alkalisk vaskemiddeladditiv som har en såkalt "byggende" funksjon, f.eks. natriumsilikat med et molforhold Si02/Na20 på fortrinnsvis ca. 1,6. Videre kan man bruke andre additiver som Na2C03, natriumcitrat, natriumsilisiumaluminat og natriumnitriltriacetat (NTA). Natriumtripolyfosfat er unødvendig og inngår ikke i foreliggende oppfinnelse på grunn av dens forurensende effekt i alle typer vannløp. Mengden av silikatet i vektprosent av blandingen kan gå opp i 15%, men er fortrinnsvis bare 7,5%.

Alt avhengig av den antatte bruk kan foreliggende blandinger også inneholde noen mengder av andre ingredienser. Således kan blandinger som spesielt er utformet for vasking av hvite stoffer, inneholde blekemidler så som et alkaliperborat i en mengde som kan gå opp i 2 3 vekt-%, fortrinnsvis ca. 20%.

I et fravær av perborat vil såpemengden fortrinnsvis ligge omkring 80%, f.eks. hvis blandingene er utformet for vasking av fargede eller syntetiske stoffer.

Videre kan andre midler også brukes i blandingene, f.eks. optiske lysmidler, lette luktstoffer, enzymer og antiav-setningsmidler så som karboksymetylcellulose. De foretrukne lysmidler er derivater av imidazolon, dibenzimidazol og benzoksazol. Som parfyme kan man bruke blandinger av de følgende luktholdige produkter, syntetisk bergamot (sitrus-bergamia), hydroksysitronellol, metyldihydrojasmonat, fenyl-etylalkohol, syntetisk jasminolje, vetiverylacetat etc. Mengden av slike additiver må ikke overstige 3 vekt-% av blandingene, fortrinnsvis 1,5-1,9 vekt-%. De angitte konsentrasjoner skal ikke anses som begrensende.

Ikke-ioniske tensider som brukes i foreliggende oppfinnelse er gode eller utmerkede dispergeringsmidler for harde såper, selv ved lave konsentrasjoner (et par vekt-% av såpen).

Det eksisterer flere fremgangsmåter for å måle den dispergerende evnen på vaskemidlene, f.eks. en spektrometrisk metode som måler uklarhet (Borstla), metoden til Borghetti-Bergmann (Journal of the American Oil Chemists Society 27 (1950), Harbig's metode og metoden ifølge Schoenfelt (Chem. Phys. Appl. Surface Active Subst. Prae. Int. Congr. 4th, 3 (1964). Den sistnevnte metode noe modifisert, ble brukt her for å be-dømme den dispergerende evnen til de overflateaktive midler som ble brukt i foreliggende oppfinnelse. Målingene ble ut-ført ved å bruke en oppløsning på 1 g i 1 liter av natriumoleat eller såpe i vann med en hardhet på 2 7°, dvs. med en ekvivalent på 270 ppm CaCO^, og variable konsentrasjoner av de overflateaktive midler. Tabell I viser suksessivt type av overflateaktivt middel, dens kjemiske struktur og antall etylenoksydenheter som er kondensert med nevnte overflateaktivt middel, prosent av det overflateaktive middel i forhold til totalmengden av såpe og prosent dispergering. Det fremgår av de ovennevnte resultater at mesteparten av de overflateaktive midler som ble undersøkt, var gode dispergeringsmidler for kalksåper. Det er interessant å merke seg at når alt annet var likt, så var den dispergerende evne noe bedre for natriumoleat enn for natriumsåpe. Man oppnår de beste resultater med polyetylenoksy-fettalkoholer, -fettamider og -nonylfenol. Den totale lengde av polyetylenoksy-kjeden synes ikke å påvirke den dispergerende evnen, ei heller finnes dette å være tillfelle med størrelsen på alkylside-gruppene i forbindelsene. De ovennevnte resultater viser at man får tilfredsstillende dispergerende virkning ved å bruke 2,5-4% i forhold til såpen av de ovennevnte vaskemidler, og at en slik konsentrasjon er tilstrekkelig for å få god dis-pergeringsevne i vann med en hardhet på 24° (franske grader).

De anioniske overflateaktive midler som ble brukt i foreliggende oppfinnelse, da spesielt a-sulfonatene av metyl og etylestrene av fettsyrer, ble prøvet på dispergerende aktivitet ved de samme betingelser som for de ikke-ioniske forbindelsene. Resultatene er angitt i tabell 2.

De anioniske overflateaktive midler er langt mindre aktive

som dispergeringsmidler for harde såper enn de ikke-ioniske overflateaktive midler som tidligere er angitt. For å få tilstrekkelig aktivitet, må de følgelig brukes i langt høyere konsentrasjoner (ca. 25% isteden for 3%). Man vil følgelig i de foreliggende blandinger i hovedsak bruke ikke-ioniske vaskemidler for å oppnå dispersjoner av kalksåpene.

Et nærvær av nevnte a-sulfonerte estere er imidlertid meget viktig i såpebaserte vaskemiddelblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse, fordi de gir slike sammensetninger utmerket vaskekapasitet, noe som fremgår av resultatene i tabell 3. Det er interessant å merke seg at for en gitt forbindelse, så vil den dispergerende evne Tor harde såper ikke være paral-lell med vaskeevnen. I motsetning til det man kunne vente, vil således ikke det ikke-ioniske polyetylenoksyforbindelser gi vaskepulverne høyere vaskeevne for skittent tøy hvis man ikke bruker mengder som er høyere (ca. 7,5%) enn det som er nødvendig for å få dispergering av de harde såpene (3%). Dette fremgår klart av resultatene i den etterfølgende tabell 3.

Vanligvis vil vaskeevnen for vaskepulverne uttrykkes som et mål av refleksjonsevnen (i % i forhold til en vilkårlig 100% verdi man tok for ren MgO), utført på vaskede standard bomullstøyprøver som på forhånd var skitnet med standard-midler ifølge EMPA standarder (Eidgenossische Material-prufung Anstalt i Sveits). EMPA standarder nr. 101 og 10 3 innbefatter følgende bomullsprøver.

Bleket bomull, ikke noe optisk lysmiddel

Bomull med EMPA standard flekker

Bomull med blod

Bomull med kakao

Bomull med blod/melk/blekk

Bomull farget med svovelsvart

Rå bomull

Bomull med rødvin

Etter vaskingen ble refleksjonsmålingene utført med et Elrepho-Zeiss kolorimeter (460 nm, referanse MgO = 100% refleksjon).

Vaskingen ble utført i en automatisk vaskemaskin på følgende måte: Forvask 60°C, vask 95°C (koking), ladning på 2 kg tørt tøy med naturlige flekker av forskjellige typer blandet med prøvene, ladningsforhold (vekt av prøver i forhold til vekt av ladningen), 1/14, badforhold (vekt av tilsatt tøy/vekt av vann), 1/6, vaskemiddelkonsentrasjon 5 g/l, vannhardhet justert til 25° (franske grader), vasketid på 80 minutter.

For bedømmelse av skumdannelsen brukte man Ross-Miles-metode ifølge kjente standarder STMD-1073-53 (1973), se f.eks. L. Chalmers "Domestic & Industrial Chemical Specialties", Leonard Hill, London (1966) . Denne skumbedømmelse var visuell og kvalitativ.

Forskjellige prøver slik disse er beskrevet ovenfor, ble ut-ført på- såpebaserte blandinger inneholdende: 1. En polyetylenoksyfettalkohol (uten anionisk overflateaktivt middel). 2. En blanding av a-sulfonerte fettsyremetylestere (uten ikke-ioniske overflateaktive midler). 3 og 4. Blandinger av anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler i variable mengder.

Blandingene er angitt i vekt-%. Resultatene er vist i

tabell 3.

Resultatene i tabell 3 viser at:

1. Den første bladingen uten noe anionisk overflateaktivt middel gir en relativt tilfredsstillende skumregulering, men inneholder et relativt høyt innhold av ikke-bionedbrytbare ikke-ioniske overflateaktive midler som ligger nær grensen for lavforurensende vaskemiddelblandinger. Hvis dette forhold avtar, vil også vaskeevnen avta. 2. Den andre blandingen uten noe ikke-ionisk overflateaktivt middel har god vaskeevne og inneholder et lett ned-brytbart anionisk overflateaktivt middel. Imidlertid vil blandingen gi for mye skum og det kan ikke brukes i mykt vann. 3. Den tredje blandingen som består av like mengder av ikke-ioniske og anioniske overflateaktive midler hører ikke til oppfinnelsen, og gir relativt uventet dårlig vaskeevne. 4. Den fjerde blandingen inneholder høyere konsentrasjoner av anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler enn det som brukes i foreliggende oppfinnelse. Vaskemiddelblandingen gir mye skum og gir dårlig vasking.

Det vil fremgå av de etterfølgende eksempler at i motsetning til dette, så vil blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse ikke ha noen av de ulemper som er nevnt ovenfor, fordi man har et passende valg av bestanddeler og konsentrasjoner. Blandingene har god vaskeevne samtidig som de holder skum-mengden under kontroll.

Blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er slik sammensatt at de kan brukes for fremstilling av vaskemidler enten som et pulver eller i form av flak ved en forstøvning på kjent måte. Således vil ingrediensene i foreliggende oppfinnelse kunne oppløses eller suspenderes i vann ved 75-80°C og den resulterende suspensjon eller grøt kan sprøytes inn i en strøm av varm luft inne i et tørketårn. Det ferdige pro-dukt i form av et tørt pulver som kan oppsamles i bunnen av tårnet, vil således være lett oppløselig i vann.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

En vaskemiddelblanding ble fremstilt ved å blande de

følgende ingredienser i de gitte vekt-% og blandingen ble så forstøvet i et tørketårn.

Denne blanding ble prøvet ved EMPA standarder som angitt ovenfor, og ga følgende resultater: EMPA prøve nr. 101 ved standardflekker, forvask 60°C, vask 95°C, refleksjon 59,1%. Skumkontroll var tilfredsstillende ved 40, 60 og 95°C, og i vann med en hardhet fra 0 til 25°. Graden av slit etter 25 vaskinger (60°/95°C), var et 8,4% tap av strekkfasthet, mens man under identiske betingelser og et kommersielt syntetisk vaskemiddel, ga et tap på 10,2% av styrken. Aske og organiske avsetninger etter 25 vaskinger var meget liten. Oppløselighet ved forskjellige temperaturer var god.

Eksempel 2

Som i eksempel 1 ble det fremstilt en vaskemiddelblanding på følgende måte:

Denne blanding ble bedømt i konsentrasjoner på 5 g/l ved å bruke EMPA nr. 10 3 standardprøver og sammenlignet med et velkjent kommersielt syntetisk vaskemiddel som også inneholder perborat og enzymer. Resultatene av refleksjonsprø-vene slik disse er angitt i tabell 4, er et middel av fire vaskeprøver. Temperaturer, forvask 60°C, vask 95°C. Vannhardhet 25°.

Resultatene i tabell 4 viser at foreliggende blanding vasker den minst like godt som en syntetisk vanlig vaskemiddelblanding, og denne egenskap kommer i tillegg til at foreliggende blanding er bionedbrytbar.

Ek semp el 3

En pulverisert blanding (A) for vasking i overensstemmelse med foreliggende ODfinnelse, ble fremstilt ved å forstøve følgende bestanddeler angitt i vekt-%:

For å skille egenskapene i' denne blanding (A) fra egenskapene i blandinger fremstilt på kjent måte, nemlig slik det er beskrevet i US-patent 3.79 4.5 89, som beskriver at man som anioniske overflateaktive midler bruker organiske sulfater og sulfonater, og blandingene fra britisk patent 638.337, som beskriver at man som ikke-ioniske overflateaktive midler bruker fettsyreamider med ingen polyoksylensidegrupper, ble det fremstilt kontrollblandinger (B), (C) og (D) på følgende måte:

For (B) og (C) ble blandingen av a-sulfonerte estere i blanding (A) erstattet med en identisk mengde (7%) av natrium-laurylsulfat (B), og henholdsvis natriumdodecylbenzensulfonat (C). Bortsett fra disse forskjellene var blandingene (B) og

(C) identiske med (A).

For (D) tok man igjen blandingen i (A) bortsett fra at man

erstattet amidet kondensert med 10 O.E. og brukte kokosdi-etanolamid uten en polyoksyalkylensidekjede.

Disse fire blandinger ble prøvet i forhold til hverandre med hensyn til refleksjon i EMPA standardstykker etter vasking ved de vanlige tre vasketemperaturer 40/45°C, 60°C og 9 5°C. Resultatene er vist i tabell 5.

Det fremgår av resultatene i tabell 5 at blandingen (A) praktisk talt har samme vaskeevne som blanding (B), (C)

og (D) som er fremstilt på tidligere kjent måte.

Det kan videre angis at blanding (B) som inneholdt laurylsul-fat ga for meget skum og ga ingen særlig god dispergering av kalksåpene. Videre ga bruken av et enkelt fett dietanol-

amid (D) istenden for et amid kondensert med polyoksyetylen-enheter, også dårligere resultater med hensyn til skumdannelse og vaskeevne.

Det skal bemerkes at kombinasjonen av benyttede a-sulfonerte fettsyreestere og et polyoksyetylert amid har spesielt fordel-aktige egenskaper for automatiske vaskemaskiner. I motsetning til tidligere kjente alkyl- og arylsulfonater, så vil de foreliggende a-sulfonerte estere gi vaskeblandingene en vaskeevne som er uavhengig av vannhardheten, utmerkede: vaskeegen-skaper selv ved lave konsentrasjoner, og god vaskekvalitet med hensyn til bomull og blandingsstoffer av bomull og poly-estere i et fullstendig fravær av polyfosfater, og meget god dispergerende evne og ingen skadelig effekt på huden.

Videre kan man bemerke at antiskummende egenskaper på de poly-oksyetylerte amider og dette er fordelaktig fremfor ikke-polyoksyalkylerte amider p.g.a. den mer gunstige hydrolipo-

filie balanse, idet den relativt lange hydrofile gruppe i disse forbindelser utgjøres av den polyoksyalkylerte kjeden.

Det silikat som brukes i foreliggende blanding er spesielt fordelaktig på grunn av sine egenskaper med hensyn til fukting, emulgering, deflokkuloring, anti-gjenavsetning, mykning og antioksydasjon, noe som motvirker en tiltagende harskhet av såpene.

Det skal også bemerkes at i blanding sånn som i (A) er det ikke nødvendig med perborater slik at disse kan utelates.

E ' < sempei 4

Blanding (A) i eksempel 3 sammenlignet med to kjente kommersielle vaskemiddelblandinger med betegnelsen LC1 og LC2. Resultatene av vaskeprøver utført som måling av refleksjonsevnen på EMPA prøver er angitt i tabell 6. Disse resultater viser at vaskeevnen for blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er noe mindre enn vaskeevnen for kommersielle blandinger med hensyn til bleking av flekker, men dette kompenseres ved bedre vaskevne på albuminøse flekker og ved at blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er såkalt bionedbrytbare.

Ekse mpel

Det ble fremstilt en rekke vaskemiddelblandinger av samme type som i eksempel 1 ved å bruke forskjellige andre fettsyreamider, nemlig laurylmonoetanolamid. 15 O.E., hydrogenert talgmonoetanolamid kondensert med 10 O.E. og kokos-fettsyreetanolamid med lZ ' oksyder av etylenenheter. Alle disse blandinger ga utmerkede resultater, nemlig ved høy-temperaturvasking av bomull.

Eksempel 6

En vaskemiddelblanding ble fremstilt av de følgende forbindelser :

Refleksjon etter vasking av EMPA nr. 101 standard var meget god (58%) . Vaskingen gikk uten problemer og skumvolumet var under god kontroll ved 40, 60 og 90°C med vann med for-skjellig hardhet.

Eksempel 7

Det ble fremstilt en blanding som angitt i eksempel 1, men man erstattet a-sulfonerte metylstearater av palmitinsyre og stearinsyre med andre anioniske overflateaktive midler, nemlig natrium-sulfonater av de tilsvarende etylestere, a-sulfonatene av talgavledede hydrogenerte fettsyreestere og de tilsvarende a-sulfonater av hydrogenert palmitinsyrefett-estere. Alle disse sammensetninger ga utmerkede vaske-resultater.

Eksempel 8

I alle blandinger fra eksemplene 1, 2 og 5 til 7, ble 16,8% av talgsåpen erstattet med en kokossåpe. Man fikk ingen forandring med hensyn til egenskapene. På lignende måte når 20% av Na-såpene ble erstattet med en tilsvarende ekvivalent K-såpe, så fikk man ingen noterbare forandringer.

Eksempel 9

En vaskemiddelblanding ble fremstilt på følgende måte:

Denne blanding ga samme resultat som for sammensetningen i eksempel 2.

Eksempel 10

En vaskemiddelblanding ble fremstilt ved hjelp av følgende ingredienser:

Denne blanding ga gode resultater, men skumvolumet var noe større enn vanlig.

Claims (2)

1. Pulverformet vaskemiddelblanding for automatiske vaskemaskiner omfattende såpe, syntetiske anioniske forbindelser og ikke-ioniske forbindelser, samt vanlig benyttede vaske-middeladditiver, karakterisert ved at blandingen består av 60-85 vekt-% alkalimetall- eller ammonium-Cg-C2Q_fettsyresåpe, 9-10 vekt-% av en blanding av overflateaktive midler bestående av 20-30 vekt-% av et ikke-ionisk polyoksyalkylert fettsyreamid med 4-20 OE-enheter og 80-70 vekt-% av et a-sulfonert fettsyrederivat med den generelle formel: hvor R er et rett C^-C^Q-fettsyreradikal, R' er et lavere-alkylradikal, nemlig metyl, etyl, propyl, butyl, R" og R'" er like eller forskjellige er H eller -CH^-CH^OH, og ME er et alkalimetallion eller et ammonium-, monoetanolamin-eller dietanolaminkation, samt vanlig benyttede vaskemiddel-additiver.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at amidet er et kokospolyoksyetylert monoetanolamid med 10 molekyler etylenoksyd (10 O.E.).