NO880250L - Poroest lagsilikat/natriumsulfat-agglomerat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et forstøvningstørket lagsilikat/natriumsulfat-aggloraerat som er egnet som bestanddel av faste, risledyktige vaske- og rengjøringsmidler og p.g.a. sin porøsitet er i stand til å oppta ekstra flytende bestanddeler av vaske- og rengjøringsmidler.

Mange bestanddeler av faste, risledyktige vaske- og rengjø-ringsmidler er ikke egnet for den i vaskemiddelfremstil-lingsteknikken mest utbredte forstøvningstørking av de forskjellige grunner. Oksygenavgivende forbindelser tenderer under de ved forstøvningstørkende, herskende høye temperatu-rer til for tidlig spalting. Andre bestanddeler, som eksempelvis enzymtilberedninger, taper deres aktivitet under forstøvningstørkingens betingelser. Ytterligere andre, eksempelvis ikke-ioniske tensider, fjernes med fordampende vann under forstøvningstørkingen fra vaskemiddelblandingen og går således tapt for det tørre vaskemiddel. Det samme gjelder for luktstoffer. Av denne grunn, forstøvningstørkes vanligvis de bestanddeler som man uten komplikasjoner kan underkaste forstøvningstørkingen og til dette primæreprodukt setter man i et ytterligere vaskemiddelfremstillingstrinn, eventuelt slike vaskemlddelbestanddeler, som man av ovennevnte grunner ikke kan underkaste forstøvningstørking. Ofte betyr derved imidlertid innarbeidelsen av i større mengder av vaskemlddelbestanddeler forekommende flytende ikke-ioniske tensider i et sterkt tørket risledyktig produkt et problem. Til Jevnheten av fordelingen av disse flytende komponenter som i større mengder settes til det forstøvningstørkede primærprodukt høye krav.

I det eldre europeiske søknad nr. 86/109717.8 er det omtalt lagsilikater med smektitaktig krystallstruktur, imidlertid en forholdsvis tydelig nedsatt svelleevne i vann. Ved disse sjiktsilikater dreier det seg om syntetiske, findelte, vannuoppløslige sjiktsilikater med smektitiignende krystallfase, imidlertid anvendes økt innhold av bundet alkali og silikat og et sammenlignet til rene sjiktsilikater av denne type tydelig redusert svelleevne i vandig suspensjon med oksydsummeformelen

hvori M betyr natrium eller blanding av natrium og litium med den forholdsregel at molforholdet mellom natrium og litium minst utgjør 2 og hvori videre parameterene a, b, c og n resp. betyr i tall ifølgende områder>

a = 0,05 til 0,4

b = 0 til 0,3

c = 1,2 til 2,0

n = 0,3 til 3,0

Derved betyr i denne oksydsummeformel vanninnholdet n HgO for det i krystallfasen bundne vann. Disse findelte leirmineraler er å oppfatte som sjiktsilikater med strukturtrekk av glimmeraktige sjiktsilikater, riktignok med en feilordning med hensyn til sammenknytning av naboplasserte sjikt.

En strukturformel, slik den angis vanligvis for leirmineraler i idealisert form, lar seg for sjiktsilikatene ifølge oppfinnelsen bare oppstille under ekstra antagelser. Den kjemiske sammensetning av de nye forbindelser har riktignok mere Na20 og SiC>2 enn de tilhørende smektiter Saponit resp. Hektorit. Det er å anta at disse sjiktsilikater, ved siden av det for glimmeraktige forbindelser av denne type typiske sjiktforbindelse inneholder bygningsenheter av innlagrede natriumsilikater. Krystalliseringen av sjiktsilikatene kan formontlig forstås p.g.a. struktur- og synteseaspekter som blandingskrystalldannelse, hvor natriumpolysilikat innleires i smektit. På røntgenbøyediagrammer kan det utledes at en slik innlagring ikke foregår regelmessig, men i krystallitene fører til feilordninger. En krystallografisk karakterisering ved gitterkonstanter som beskriver en elementærcelle er således ikke mulig. Som syntetiske smektiter i nevnte forstand, kommer det p.g.a. den valgte kjemiske sammensetning på tale Saponit- og Hektoritlignende faser. Blandingskrys-tallsystemet skulle derfor kunne beskrives med strukturfor-melen

idet første formeldel karakteriserer smektltet og andre natriumpolysilikatet. Begge komponenter danner en fase, hvori smektit er strukturbestemmende.

De variable kan derfor anta følgende tallverdier:

x =0 til 0,3 fortrinnsvis: 0 til 0,1

y =0 til 0,5 0 til 0,4

x+y = 0,1 til 0,5 0,2 til 0,4

z =1 til 22 1 til 14

m = 0,1 til 0,5 0,1 til 0,3

n =0til 8 2 til 6

Den fra de rene smektiter tydelig avvikende sammensetning av de syntetiske sjiktsilikater ifølge oppfinnelsen og den dermed i forbindelse stående feilordning i krystallsammenset-ningen fører til endringer i en rekke av for sjiktsilikater i og for seg typiske- egenskaper, spesielt med hensyn til svelleevne og dermed geldannelsesegenskaper, men også utvekslingsevner.

Disse sjiktsilikater utøver i vanligvis sammensatte vaskemidler en inkrustasjonsinhiberende virkning. Anderledes enn sjiktsilikater av smektittypen, har disse syntetiske sjiktsilikater ingen eller ingen utpreget mykgjøringsevne.. P.g.a. dets inkrustasjonsinhiberende virkning er dette syntetiske sjiktsilikat, dets fremstilling beskrives f den nevnte eldre europeiske søknad, en verdifull bestanddel av moderne vaske- og rengjøringsmidler. Dette gjelder desto mer, av såvel de mykningsgjørende smektittoner som også de som fosfatsubstitut omtalte alkalialumosilikater av Zeolit-A-type er vannuoppløslige vaskemlddelbestanddeler, som under bestemte betingelser kunne føre til vevnadinkrustasjoner. Slike vevnadinkrustasjoner kan virksomt undertrykkes med de i den eldre europeiske søknad omtalte syntetiske sjiktsilikater. De syntetiske sjiktsilikater fremkommer ved deres fremstilling ifølge den i den nevnte eldre europeiske patentsøknad omtalte fremgangsmåte som den vandige suspensjon av en blanding av sjiktsilikat og natriumsulfat. Man kan riktignok adskille natriumsulfat ved utvasking av det frafiltrerte sjiktsilikat fra sjiktsilikatet, da imidlertid natriumsulfat selv er en i de fleste vaskemidler tilstedevær-ende vaskemiddelbestanddel, er det hensiktsmessig, sammen å videreforarbeide sjiktsilikat/natriumsulfatblandingen ved fremstillingen av vaske- og rengjøringsmidler. Videreforar-beidelsen av natriumsulfatholdige sjiktsilikater sammen med de fleste øvrige vaskemlddelbestanddeler er allerede omtalt i den nevnte eldre europeiske patentsøknad, åpenbarelsesinnhol-det av denne europeiske patentsøknad er derfor uttrykkelig også bestanddel av åpenbaringen i hht. foreliggende søknad.

Ikke kjent er tidligere forarbeidelsen av blandingen av natriumsulfat og syntetisk sjiktsilikat til sjiktsilikat/- natriumsulfatagglomerater samt eventuelt deres videreforar-beidelse til risledyktige vaske- og rengjøringsmidler. Den oppgave som løses med foreliggende oppfinnelse består derfor i tilveiebringelse av sjiktsilikat/natriumsulfat-agglomerat, hvor sjiktsilikatet er det ovennevnte syntetiske sjiktsilikat. Oppgavens løsning består i tilveiebringelse av et porøst sjiktsilikat/natriumsulfat-agglomerat, hvor sjiktsilikatet er et syntetisk sjiktsilikat med smektitlignende krystallfase, imidlertid økt innhold av bundet alkali og silikat og med overfor rene smektiter tydelig redusert svelleevne i vandig suspensjon og med oksydsummeformel I- hvori M betyr natrium, eventuelt sammen med litium med den forholdsregel, at molforholdet Na/Li minst utgjør 2 og hvori a = 0,05 til 0,4, b = 0 til 0,3, c = 1,2 til 2,0, n = 0,3 til 3,0, og derved n betyr det i krystallfasen bunnede vann.

Forholdet mellom syntetisk sjiktsilikat og natriumsulfat i agglomeratet ifølge oppfinnelsen erikke kritisk, imidlertid fås agglomeratet med spesielt verdifulle egenskaper, når vektsforholdet mellom sjiktsilikat og natriumsulfat ligger i området på 3:1 til 1:3. Ifølge en spesielt foretrukket utførelsesform inneholder agglomeratet ifølge oppfinnelsen i tillegg til det i krystallfasen bunnede vann, som som angitt ovenfor er inneholdt til 0,3 til 3 mol i sj iktsi 1 ikatet med oksydsummeformel I, 0,5 til 15 vekt-# vann, referert til agglomeratets samlede vekt.

Fra tysk søknad DE 35 41 410 A 1 er det kjent et agglomerat av et sjiktsilikat og natriumsulfat. Ved sjiktsilikatet i denne patentsøknad dreier det seg Imidlertid på annen måte enn ved sjiktsilikatet i hht. foreliggende oppfinnelse, om et naturlig forekommende tekstilmykningsgjørende Bentonit, slik det er kjent som mykningsgjørende vaskemiddelbestanddel, eksempelvis fra DE 23 34 899 A 1. Også agglomeratet av det tekstilmykningsgjørende sjiktsilikat og natriumsulfat omtales som vaskemiddelkomponenter. Det har imidlertid vist seg, at overraskende har agglomeratet I hht. foreliggende oppfinnelse, en vesentlig høyere opptaksevne for væske enn agglomeratet 1 hht. DE 35 41 410 Al. En ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er derfor et agglomerat som i porene inneholder adsorbert en ekstra væskekomponent i slike mengder, at agglomeratet danner et produkt som føler seg tørt og risledyktig. Den ekstra væskekomponent er hensiktsmessig ikke ytterligere vann, men en ved værelsestemperatur flytende eller i en væske oppløst eller dispergert, eller' ved oppvarming flytendegjort vaskemiddel- eller rengjøringsmid-delbestanddel, spesielt et ikke-ioniske tensid. Agglomeratet ifølge oppfinnelsen opptar eksempelvis 35 vekt-$ eller mer av flytende ikke-lonisk tensld, Idet det dessuten alltid dreier seg om et meget tørt følende risledyktig agglomerat. Sammenligning hertil er agglomeratet av natriumsulfat og sjiktsilikat av smektittypen, som har opptatt 10 vekt-# ikke-ioniske tensid ikke mere risledyktig og føles fuktig. Et agglomerat med en ekstra væskekomponent er derfor en ytterligere foretrukket gjenstand for foreliggende oppfinnelse, spesielt når agglomeratet inneholder adsorbert 2 til 50 vekt-% referert til blandingen av sjiktsilikat og natriumsulfat ekstra væskekomponenter.

Agglomeratet ifølge oppfinnelsen lar seg fremstille ved en hver kjent teknikk til fremstilling av agglomerater, eksempelvis ved granulering, ved tabletter ing, ved kompakte-ring og spesielt ved forstøvningstørking. Til fremstilling forstøver en homogenisert suspensjon, slik man får den i hht. den eldre europeiske søknad nr. 86/109770.8, i et forstøv-ningstårn under tørking inntil et vanninnhold på 0,5 til 15 vekt-#, idet man får et produkt ifølge oppfinnelsen som kan anvendes som sådan, eller etter adsorbsjon av en eller flere flytende vaskemiddelkomponenter som vaskemiddelbestanddel. Anvendelsen av et slikt agglomerat som bestanddel av faste, risledyktige vaskemidler eller rengjøringsmidler, omfattes likeledes av oppfinnelsen som vaskemidler med et innhold av slike sjiktsilikat/nåtriumsulfatagglomerater. Foruten som meget opptaksdyktig bærematerial for flytende rengjøringsmid-del- og vaskemlddelbestanddeler, kan granulatene ifølge oppfinnelsen eksempelvis også anvendes som bærer for tekstilmykningsmidler, for eventuelt ekstra ordforbedrende bærer for gjødninger eller skadedyrsbekjempelsesmidler eller som abrasivstoffer.

Vaskemidlene ifølge oppfinnelsen inneholder foruten de allerede nevnte agglomerater ifølge oppfinnelsen vanlige tensider, vanlige byggestoffer, samt ytterligere i vaskemidler vanlige bestanddeler.

Vanlige tensider innen rammen av foreliggende oppfinnelse har i molekylet minst en hydrofob organisk rest og en vannoppløs-liggjørende anionisk, switterionisk eller ikke-ionisk gruppe. Ved den hydrofobe rest dreier det seg for det meste om en alifatisk hydrokarbonrest med 8 til 26, fortrinnsvis 10 til 22 og spesielt 12 til 18 karbonatomer eller om en alkylaroma-tisk rest med 6 til 18, fortrinnsvis 8 til 16 alifatiske karbonatomer.

Som anioniske tensider er f.eks. såper av naturlige eller syntetiske, fortrinnsvis mettede fettsyrer, eventuelt også av harpiks- eller naftensyrer brukbare. Egnede syntetiske, anioniske tensider er slike av typen sulfonater, sulfater og de syntetiske karboksylater.

Som tensider av sulfonattypen kommer det i betraktning alkylbenzensulfonater (Cg- til C-^-alkyl), olefinsulfonater, dvs. blandinger av alken- og hydroksyalkansulfonater samt disulfonater, som man eksempelvis får dem av C^-"til C^g-monoolefiner med ende- eller innvendig plassert dobbeltbin-ding, ved sulfonering med gassformet svoveltrioksyd og etterfølgende alkalisk eller sur hydrolyse av sulfonerings-produktene. Egnet er også alkansulfonatene som er oppnådd av C±2~"til C^g-alkaner ved sulfoklorering eller sulfoksydasjon og etterfølgende hydrolyse resp. nøytralisasjon resp. ved bisulfitaddisjon til olefiner, samt estere av alfa-sulfofett-syrer, f.eks. alfa-sulfonert metyl- eller etylester av de hydrogenerte kokkos-, palmekjerne- eller talgfettsyrer.

Egnede tensider av sulfattypen er svovelsyremonoestere av primære alkoholer av naturlig og syntetisk opprinnelse, dvs. av fettalkoholer som f.eks. kokkosfettalkoholer, talgfettalkoholer, oleylalkohol, lauryl-, myristyl-, palmityl- eller stearylalkohol, eller C^q- til C2o-oksoalkoholer, og de sekundære alkoholer av denne kjedelengde. Også svovel-syremonoesterene av de med 1 til 6 mol etylenoksyd etoksylerte alifatiske primære alkoholer resp. etoksylerte sekundære alkoholer resp. alkylfenoler er egnet. Videre egner det seg sulfaterte fettsyrealkoholamlder og sulfaterte fettsyremonoglycerider.

Ytterligere egnede anioniske tensider er fettsyreesterene resp. -amidene av hydroksy- eller aminokarboksylsyre resp.-sulfonsyrer, som f.eks. fettsyresarkosidene , -glykolatene,-laktatene, -tauridene eller -isotionatene.

De anioniske tensider kan foreligge i form av deres natrium-, kalium- og ammoniumsalter, samt som oppløslige salter av organiske baser, som mono-, di- eller trietanolamin.

Som ikke-ioniske tensider er det anvendbart tillelringspro-dukter av 1 til 40, fortrinnsvis 2 til 20 mol etylenoksyd til 1 mol av en forbindelse med i det vesentlige 10 til 20 karbonatomer fra gruppen av alkoholene, alkylfenolene, fettsyrene, fettaminene, fettsyreamidene eller alkansul-fonamidene. Spesielt viktig er tilleiringsprodukter av 8 til 80 mol etylenoksyd til primære alkoholer som f.eks. kokkos-eller talgfettalkoholer, til oleylalkohol, til oksoalkoholer eller til sekundære alkoholer med 8 til 18, fortrinnsvis 12 til 18 karbonatomer, samt til mono- eller di-alkylfenoler med 6 til 14 karbonatomer i alkylresten.

Ved siden av disse vannoppløslige nonioniks er det imidlertid også ikke, resp. ikke helt fullstendig vannoppløslIge polyglykoletere med 2 til 7 etylenglykoleterrester i molekylet av interesse, spesielt, når de anvendes sammen med vannoppløslige ikke-ioniske eller anioniske tensider.

Videre er det som ikke-ioniske tensider brukbare i vannopp-løslige,2° til 250 etylenglykoletergrupper og 10 til 100 propylenetergruppeholdige tilleiringsprodukter av etylenoksyd til polypropylenoksyd,. alkylendiamin, polypropylenglykol og til alkylenpolypropylenglykol med 1 til 10 karbonatomer i alkylkjeden, hvori polypropylenglykolkjeden bevirker som hydrofob rest. Også ikke-ioniske tensider av typen aminook-syder eller sulfoksyder er anvendbare, eksempelvis forbindelsene N-kokkosalkyl-N,N-dimetylaminoksyd, N-heksadecyl-N, N-bis(2,3-dihydroksypropyl)-amlnoksyd, N-talgalkyl-N,N-dihydroksyetylaminoksyd.

Ved de swltterionlske tensider dreier det seg fortrinnsvis om derivater av alifatiske, kvaternære ammoniumforbindelser, hvori en av de alifatiske rester består av en C3- til C^g-rest og ytterligere inneholder en anionisk, vannoppløslig-gjørende karboksy-, sulfo- eller sulfatogruppe. Typiske representanter av slike overflateaktive betainer er eksempelvis forbindelsene 3-(N-heksadecyl-N,N-dimetylammonio )-propansulfonat, 3-(N-talgalkyl-N,N-dimetylammonio )-2-hydroksypropansulfonat, 3-(N-heksadecyl-N,N- bs(2-hydroksy-etyl)-ammonio )-2-hydroksypropylsulfat, 3-(N-kokosalkyl-N,N-bis(2,3-dihydroksypropyl)-ammonio)-propansulfonat, N-tetradecyl-N,N-dimetyl-ammonioacetat, N-heksadecykl-N,N-bis(2,3-dihydroksypropyl)ammonioacetat.

Skummeevnen av tensidene lar seg øke eller nedsette ved kombinasjon av egnede tensidtyper, en nedsettelse lar seg likeledes oppnå ved tilsetninger av ikke-tensidlignende organiske stoffer. En nedsatt skummeevne som er ønskelig ved arbeider i maskiner oppnår man ofte ved kombinasjon av forskjellige tensidtyper, f.eks. av sulfater og/eller sulfonater med ikke-ioniske tensider og/eller med såper. Med såper øker skumningsdempningen med metningsgraden og antallet av karbonatomer av fettsyreresten. Såper av mettede ^ 2Q- 2i~ fettsyre egner seg derfor spesielt som skumdempere.

Ved de ikke-tensidaktige skuminhibitorer dreier det seg vanligvis om vannuoppløslige, for det meste alifatiske Cg-til C22_hydrokarbonrestholdige forbindelser. Egnede ikke-tensidaktige skuminhibitorer er f.eks. N-alkylaminotriazin-ene, dvs. omsetningsprodukter av lmol cyanurklorid med 2 til 3 mol av et mono- eller dialkylamin med i det vesentlige 8 til 18 karbonatomer i alkylresten. Egnet er også propok-sylerte og/eller butoksylerte aminotriaziner, f.eks. omsetningsproduktene av 1 mol melamin med 5 til 10 mol propylenoksyd og i tillegg 10 til 50 mol butylenoksyd, samt de alifatiske C^g- til C^-ketonene, som f.eks. stearon, fettketonene av herdet tranfettsyre eller talgfettsyre samt videre paraffin og halogenparaffinene med smeltepunkter under 100°C og silikonoljeemulsjoner på basis av polymere silisium-organiske forbindelser.

Som vanlige strukturstoffer eller byggestoffer egner det seg organiske og uorganiske, svakt sure, nøytralt eller alkalisk reagerende salter, spesielt alkalisalter som er i stand til å utfelle kalsiumioner eller å binde dem komplekst. Av de uorganiske salter er de vannoppløslige alkalimeta- eller alkalipolyfosfåter, spesielt pentanatriumtrifosfat, ved siden av alkaliorto- og alkalipyrofosfater av spesiell betydning. Disse fosfater kan helt eller delvis erstattes med organiske kompleksdannere for kalsiumioner. Hertil hører forbindelser av typen aminopolykarboksylsyrer, som eksempelvis nitrilotri-eddiksyre (NTA), etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), dietylen-triaminpentaeddiksyre samt høyrere homologe. Egnede fosforholdige organiske kompleksdannere er de vannoppløslige salter av alkanpolyfosfonsyrene, amino- og hydroksyalkan-polyfosfonsyrene og fosfonopolykarboksylsyrene, som f.eks. metandifosfonsyre, dimetylaminometan-1,1-difosfonsyre, aminotrimetylentrifosfonsyre, 1-hydroksyetan-l,1-difosfon-syre, 1-fosfonoetan-l,3-dikarboksylsyre, 2-fosfonobutan-1,2,4-trikarboksylsyre.

Blant de organiske byggestoffer er det av spesiell betydning de nitrogen- og fosforfrie, med kalsiumioner komplekssalt-dannende karboksylsyrer, hvortil det hører karboksylgruppe-holdige polymerisater. Egnet er f.eks. sitronsyre, vinsyre, benzenheksakarboksylsyre og tetrahydrofurantetrakarboksyl-syre. Også etergruppeholdige polykarboksylsyrer er egnet som 2,2'-oksydiravsyre samt med glykolsyre delvis eller fullsten dig foretret, flerverdige alkoholer eller hydroksykarboksyl-syrer, eksempelvis biskarboksymetyletylenglykol, karboksy-metyloksyravsyre, karboksymetyltartronsyre og karboksymety-lerte resp. oksyderte polysakkarider. Videre egner det seg polymere karboksylsyrer med en molekylvekt mellom 350 og 1 500 000 i form av vannoppløslige salter, spesielt foretruk-kede polymere polykarboksylater har en molekylvekt i området på 500 til 175 000 og spesielt i området på 10 000 til 100 000. Til disse forbindelser hører eksempelvis polyacryl-syre, polyalfathydroksyacrylsyre, polymaleinsyre samt kopolymerisatene av de tilsvarende monomere karboksylsyrer med hverandre eller med etylenisk umettede forbindelser som vinylmetyleter. Det er videre de vannoppløslige salter av polyglyoksylsyren. Som vannoppløslige uorganiske byggestoffer egner et seg de i DE-OS 24 12 837 som fosfaterstatninger for vaske- og rengjøringsmidler, nærmere omtalte findelte, syntetiske, bundne vannholdige nariumalumosilikater av Zeolith-A-typen.

De kationutvekslende natriumalumosi1ikater kommer til anvendelse i den vanlige hydratiserte, finkrystallinske form, dvs. de har praktisk talt ikke partikler større enn 30 mikron og består fortrinnsvis til minst 80$ av partikler av en størrelse mindre enn 10 mikron. Deres kalsiumbindeevne, som bestemmes etter angivelsen i DE-OS 24 12 837, ligger i området på 100-200 mg CaO/g. Egnet er spesielt Zeolithen NaA, videre også Zeolithen NaX og blandinger av NaA og NaX.

Egnede uorganiske, ikkekompleksdannende salter er de, som er betegnet som "vaskealkalier", alkalisaltene av bikarbonater, karbonater, borater, sulfater og silikater. Av alkalisilika-tene er natriumsilikatene spesielt foretrukket, hvori forholdet Na20:Si02ligger mellom 1:1 og 1:3,5.

Ytterligere byggestoffer, som anvendes p.g.a. deres hydro-trope egenskaper for det meste i flytende midler er saltene av de ikkekapillaraktive 2 "til 9 karbonatomholdige sulfon- syrer, karboksylsyrer og sulfokarboksylsyrer, eksempelvis alkalisaltene av alkan-, benzen-, toluen-, xylen- eller kumolsulfonsyrer, av sulfobenzosyrene, sulfoftalsyrene, sulfoeddlksyrene, sulforavsyrene, samt saltene av eddiksyre eller melkesyren. Som oppløsningsformidlere er det også egnet acetamid og urinstoff.

Som ytterligere komponenter kan vaske- og rengjøringsmidlene ifølge oppfinnelsen inneholde smussbærer, som holder den for fibrene utløste smuss suspendert i badet og således hindrer grådannelse. Hertil er det egnet vannoppløslige kolloider for det meste av organisk natur, som eksempelvis de vannopp-løslige salter av polymere karboksylsyrer, lim, gelatin, salter av eterkarboksylsyrer eller etersulfonsyrer og stivelse eller av cellulose eller salter av sure svovel-syreestere, av cellulosen eller av stivelse. Også vannopp-løslige sure gruppeholdige polyamider er egnet for dette formål. Videre lar det seg anvende oppløslige stivelses-preparater og andre enn de ovennevnte stivelsesprodukter, som f.eks. avbyggede stivelser, aldehydstivelser osv. Også polyvinylpyrrolidon er brukbare. I mange tilfeller under-trykker en tilsetning av polyvinylpyrrolidon den uønskede overføring av fargestoffer som er blitt utløst av sterkt fargede tekstiler, til mindre sterkt eller ufargede tekstiler.

Blant de som blekemidler tjenede vann H2O2leverende forbindelser har natriumperborat-tetrahydratet (naB02'^ 2°2'3 H2O) og -monohydratet (NaB02'H202) spesiell betydning. Det er imidlertid også anvendbart andre H2O2leverende borater, f.eks. perboraksen ^26407•4H2O2. Disse forbindelser kan delvis eller' fullstendig erstattes med andre aktivoksygen-bærere , spesielt peroksypyrofosfater, citratperhydrater , urinstoff/H2O2- eller melamin/H202forbindelser samt med H2O2leverende persure salter, som f.eks. karoater (KHSO5), perbenzoater eller peroksyftalater.

Da vaskemidlene ifølge oppfinnelsen spesielt er foreskrevet til vasking ved lave vasketemperaturer, innarbeider man fortrinnsvis aktivatorholdige blekekomponenter i vaskemidlet. Som aktivatorer for i vann H2O2leverende perforbindelser tjener den bestemte, organiske persyredannende N-acyl- resp. O-acylforbindelser. Brukbare forbindelser er bl.a. N-diacylerte og N,N<*->tetraacylterte aminer, som f.eks. N,N,N',N'-tetraacetylmetylendiamin resp. -etylendiamin eller tetraacetylglykoluril.

Vaskemidlene kan i tillegg inneholde optiske lysgjørere, eksempelvis for bomull eller polyamidfibre.

Eksempler

Eksempel 1

616 g magnesiumsulfatheptahydrat ble oppløst 12 1 avionisert vann og under kraftig omrøring omsatt med 755 g av en natriumsilikatoppløsning som inneholdt 27 g S102og 8 g Na20 i 100 g. Det dannet seg en findelt suspensjon. Til denne suspensjon ble det under ytterligere omrøring satt en oppløsning av 404 g av en 50$-ig natronlut, 1,5 1 avionisert vann og 20,2 g hydrargillit, som inneholdt 63$ AI2O3.

Suspensjonen ble deretter oppvarmet i en rørautoklav i løpet av 20 minutter til 190° C og omrørt i 4 timer ved denne temperatur. Etter avkjøling til 100°C ble rørautoklaven tømt og det dannede sjiktsilikat frafiltert fra moderluten. Filterkaken ble vasket med avionisert vann på filteret så lenge inntil det i vaskevannet ikke mere kunne påvises sulfat. Deretter ble filterkaken tørket i luftsirkulasjons-tørkeskap ved ca. 100°C.

Analysen av produktet 1 ifølge oppfinnelsen ga følgende sammensetning (i vekt-$): MgO: 22,8$, Na20: 5,7$, A1203: 3, 2%, Si02: 46,8$, H20: 21,2$.

Røntgenbøyningsdiagrammet av sjiktsiliktat viste brede reflekser med maksima ved d (Å): 13,4, 4,5, 2,57 og 1,535.

Fra en sjiktsilikatsuspensjon, inneholdende 10,6 vekt-$ av ovennevnte sjiktsilikat, 13,2 vekt-$ Na-sulfat, resten vann, ble det ved forstøvningstørking i et forstøvningstårn fremstilt et lyst hvitt kornet produkt med et restvanninnhold på 8,6 vekt-$, som inneholdt en hovedsiktdel på 67 vekt-$ på en 0,2 mm sikt. Litervekten utgjorde 506 g. Etter besprøyt-ning av dette kornede produkt med 35 vekt-$ av et ikkeionisk tensid, bestående av en blanding av 80 deler Ci2/ig-fett-alkohol + 5 mol etylenoksyd og 20 deler Ci2/i4-fettalkohol + 3 mol etylenoksyd, får man et produkt som føles meget tørket og var godt risledyktig.

Eksempel 2

En annen sjiktsilikatblanding enn i eksempel 1, som inneholdt 13,3 vekt-$ sjiktsilikat av den ovenfor angitte type, 14,2 vekt-$ natriumsulfat, resten vann, forstøvet man på samme måte som omtalt i eksempel 1. Man fikk et lyst hvitt kornet produkt med et restvanninnhold på 7,0 vekt-$ og en hovedsiktdel på 81 vekt-$ på en 0,2 mm sikt. Litervekten utgjorde 421 g. Etter besprøytning av dette produkt med 35 vekt-$ av det ikkeioniske tensid fra eksempel 1, igjen referert til forstøvningsproduktets vekt, får man et produkt som likeledes føles meget tørket og er godt risledyktig.

For forstøvningsproduktene fra eksemplene 1 og 2 gjelder da de på den ene side var godt trykkfaste, på den annen side imidlertid lett faller sammen i vann til en findelt suspensjon .

Sammenligningseksempel

Man frembragte som tidligere omtalt fra en Bentonitsuspensjon med 13,3 vekt-$ Bentonit ("DIS THIX EXTRA", firma Schwegman), 14,2 vekt-$ natriumsulfat, resten vann, en mørk hvit, kornet forstøvningsprodukt. Ved en^litervekt på 420 g hadde det en hovedsiktdel på 93 vekt-$ på en 0,2 mm sikt. Restvanninnhol-det utgjorde 9,9 vekt-$. Mens dette forstøvningsprodukt var godt risledyktig, klumpet et med bare 10 vekt-$ av den tidligere omtalte ikkeioniske tensid, igjen referert til forstøvningsprodukts vekt, sprøytet produkt til en av grove, fuktige partikler bestående masse, som ikke mer var risledyktig.

Claims (8)

1. Porøs sj iktsilikat/natriumsulfat-agglomerat, karakterisert ved at det som sjiktsilikat inneholder et syntetisk sjiktsilikat med smektitiignende krystallfase, imidlertid øket innhold av bundet alkali og silikat og i forhold til rene smektiter tydelige redusert svelleevne I vandig suspensjon og oksydsummeformel I

hvori M betyr natrium, eventuelt sammen med litium med den forholdsregel at molforholdet Na/Li minst utgjør 2 og hvori a = 0,05 til 0,4, b = 0 til 0,3, c = 1,2 til 2,0, n = 0,3 til 3,0 og derved n betyr det i krystallfasen bunnede vann.

2. Agglomerat ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder sjiktsilikat og natriumsulfat i forhold 3:1 til 1:3.

3. Agglomerat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i tillegg til det i krystallfasen bunnede vann inneholder 0,5 til 15 vekt-$ vann.

4 . Agglomerat ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det inneholder adsorbert en' ekstra væskekomponent i porene i slike mengder, at det fremkommer et risledyktig agglomerat som føles meget tørt.

5 . Agglomerat ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at en ekstra vaskekompo-nent er en ved værelsestemperatur flytende eller i en væske oppløst eller dlspergert eller ved oppvarming flytendegjort vaskemiddel- eller rengjøringsmiddelbestanddel, spesielt et ikkeioniske tensid.

6. Agglomerat ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det inneholder adsorbert 2 til 50 vekt-$, referert til blandingen av sjiktsilikat og natriumsulfat, ekstra væskekomponenter.

7. Anvendelse av et agglomerat ifølge et av kravene 1 til 6 som bestanddel av faste, risledyktige vaskemidler eller rengjø-ringsmidler .

8. Vaskemidler med et innhold av agglomerater av sjiktsilikat og natriumsulfat, karakterisert ved at det inneholder agglomerater ifølge et av kravene 1 til 6.