NO863757L - Fremgangsmaate for emballering av gjenstander. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for emballering av næringsmiddelprodukter og ferdigmatbrett som tillater å sikre en lang oppbevaring ved vanlig temperatur bestående i at: - næringsmiddelproduktet eventuelt i form av ferdigmat anbringes i en beholder hvor kantene er belagt på siden for å lime et lag av termoplastmaterial på basis av en eventuelt strukket film

på kantene av beholderen og/eller lokket påføres en blanding som kan omdannes til en elastomer skjøt som kleber til termoplastrnaterial

lokket bringes på plass på beholderen og tillukkingen gjennomføres under innvirkning av et svakt trykk som bringer silikonskjøten til å klebe til lokket og beholderen, og det særegne ved fremgangsmåten er at man som skjøtblanding anvender en silikonblanding som kleber til termoplastmateria1.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkrav-ene .

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for emballering av næringsmidler og ferdigmat ved tett forsegling av en beholder som inneholder næringsmidlet eller ferdigmaten med et lokk, ved hjelp av en skjøt som kleber fast til beholderen og lokket. Denne operasjon betegnes i det følgende ved ut-trykket tillukking.

Man kjenner tidligere forseglede emballasjer for næringsmidler eller ferdigmat oppnådd ved forsegling av et lokk på kantene av en beholder hvor kantene er av aluminium eller glass, eller også dekket av et eventuelt termoforseglbart termoplastlag. Forseglingen kan alt etter arten av de mate-rialer som skal forsegles skje ved ultralyd-behandling, termisk behandling særlig i tilfellet hvor materialene har evne til termoforsegling, eller også ved avsetning av en skjøt som tett og klebende forener kantene av beholderen og lokket.

Oppfinnelsen vedrører mer presist det område hvor kantene av beholderen som skal tillukkes er belagt med en termoplastfilm, idet forseglingen sikres ved hjelp av en tett skjøt. Man vet at på området med emballering av næringsmidler skal skjøten samtidig tilfredsstille tallrike krav som:

- lett anvendelse

- mulighet for anvendelse på maskiner med høy hastighet næringsmiddelkarakter for forseglingsskjøten tetthet mot gass og væsker såvel som overfor bakterier for

en emballasje for lang oppbevaring

elastomer karakter av skjøtene, særlig med en lav elas-tisitetsmodul .

I den tyske patentansøkning 3 009 007 er det således beskrevet en fremgangsmåte for tillukking hvor man anvender et kaldklebemiddel avsatt på kantene av beholderen som skal forsegles og som bringes i kontakt og sammenpresses med et lokk som også rundt sin omkrets er påført et kaldklebemiddel for skjøten. Klebemidlet utgjøres av en polymer harpiks avsatt i form av en vandig dispersjon.

I US patentskrift 4 032 492 er det beskrevet en varmsmelte-blanding som tillater å klebe et lokk på kantene av en beholder for næringsmidler. Varmsmeltelimet utgjøres av en blanding av parafin, elastomer kopolymer, hydrokarbonolje, termoplastharpiks inneholdende vinylaromatisk enheter og en liten mengde silikonolje. Anvendelse av denne blanding tillater at skjøten får gode egenskaper med tetthet, klebing, kjemisk motstandsevne og evne til deformasjon.

En ytterligere vanskelighet opptrer på området med anvendelse av beholdere oppnådd direkte ved tilforming av deformerbare plastbaner som lett kan omdannes til beholdere med bunn, tilpassede sider og kanter og med en viss stivhet (motstand mot deformasjon). Man iakttar generelt ved å undersøke beholderen nærværet av fine folder i de deler som forener tilstøtende tilpassede sider over bunnen. Disse folder som danner fine spor finnes likeledes på de deler av kantene som forener de forskjellige kanter som bæres av sidene av beholderen, i form av stort sett rette linjer. Nærværet av disse folder utgjør en kilde for vanskeligheter idet det etter tillukkingen ikke er lett å sikre en tetthet av beholderen ved stedet for de fine spor, på grunn av den manglende planhet på disse steder av kantene som skal motta forseglingsskjøten.

Oppfinnelsen vedrører nettopp dette formål idet den tilveie-bringer en fremgangsmåte som avhjelper denne ulempe.

De silikonblandinger som kan anvendes er generelt herdbare organopolysiloksan-blandinger i form av elastomere eller harpiksmaterialer enten med vanlig temperatur eller ved høy-ere temperaturer (opptil 200°C). Disse blandinger kleber til termoplastmaterialer (polyolefiner, polyestere....) enten ved deres egen art (autoklebekarakter) eller ved forhåndspå-føring av en grunning på belegget som skal forsegles.

A - Enkomponent- organopolysiloksan- blandinger

Disse blandinger kan være av enkomponent-typen, dvs. at de er stabile ved lagring i fravær av fuktighet og herder i nærvær av denne. Herdingen påskyndes ved tilsetning av et middel som tilfører vann eller frigir vann, f .eks. ved reaksjoner med forbindelser tilstede i selve blandingen. Man kan således tilsette alkalimetallhydroksyder eller hydratiserte fosfater (franske patentskrifter 2 540 128 og 2 540 129). De forskjellige organopolysiloksan-blandinger som anvendes og de forskjellige mulige bestanddeler er beskrevet i tallrike patentskrifter og særlig i franske patentskrifter 2 393 831 og 2 405 985...

B - Tokomponent- organopolysiloksan- blandinger

Bl - Tokomponent- organopolysiloksan- blandinger som herdes ved polyaddisjon ( hydrosilylering)

Det dreier seg således om blandinger som herdes ved polyaddisjon, dvs. ved reaksjon mellom hydrogensilyl-grupper med silylgrupper som bærer etylenumettethet. For at disse blandinger skal være selvklebende er det nødvendig at de inneholder klebende organosilisiumformidler som er vel kjent på området som f.eks. silaner som bærer grupper knyttet til silisiumatornet av etylen-, alkoksyl-, akryloksylalkyl-, metakryloksyl-, alkyl-typen (se f.eks. fransk patentskrift 2 474 519 og US patentskrift 4 196 273). Blandingene inneholder likeledes en katalysator for hydrosilylering-reaksjoner (platina, platinaderivat eller platina kompleks) .

Mer detaljert kan organopolysiloksan-blandingen består av følgende: (1) idet minste et organopolysiloksan som pr. molekyl inneholder minst et vinylradikal, idet de andre radikaler er enverdige eller toverdige organiske radikaler som ikke utøver noen ugunstig innvirkning på den katalytiske aktivitet. (2) idet minste et organohydrogenpolysiloksan inneholdende minst 3 hydrogenatomer knyttet til silisium pr. molekyl, idet de andre radikaler er organiske enverdige eller toverdige radikaler, foretrukket uten alifatisk umettethet og som ikke utøver noen ugunstig innvirkning på den katalytiske aktivitet . (3) en katalysator som er et kompleks av et metall i pla-tinagruppen i tilstrekkelig mengde for å få (1) og (2) til å reagere.

De andre radikaler som bæres av silisiumatomene i polysilok- sanene kan velges blant alle for dette området og foretrukket kan disse radikaler være alkylradikaler med 1 til 3 karbonatomer (metyl, etyl, n-propyl) eller fenylradikalet.

Eventuelt kan blandingen omfatte fyllstoffer som tillater forbedring av de mekaniske egenskaper og/eller gassugjennom-trengeligheten, forskjellige bestanddeler (anti soppmidler, baktericider) såvel som et inhiberende middel som f.eks. kan velges blant alle de forbindelser som er kjent for dette formål og særlig forbindelser som myrcen eller dets derivater, acetyleniske -klorketoner, acetyleniske tertiære alko-holer og triorganosilylmaleinater.

B2 - Tokomponent- blandinger som herdes ved polykondense-r ing

Polysiloksanblandingene kan både være tokomponent-blandinger som herdes ved polykondensering ved vanlig temperatur eller hvor kondenseringen påskyndes ved oppvarming. Disse blandinger omfatter generelt: a) et c< dihydroksylert polydiorganosiloksan med viskositet fra 500 mPa.s ved 25°C til 500.000 mPa.s og som hovedsakelig utgjøres av diorganosiloksyenheter Ql^^io] som kan omfatte en mengde på høyst 1% av andre grupper som vanligvis er tilstede som forurensninger som f.eks. RSiO^^'

(R-^SiO^^ oc3 S^- ®4/ 2 nvor:'- R ^an velges blant radikaler kjent på området, som f.eks. alkylradikaler med 1 ti 13 karbonatomer (metyl, etyl, n-propyl) vinylradikalet, fenyl-radika let, trifluorpropyl-radikalet.

Fordelaktig er minst 60% av de totale radikaler R metyl-radikaler og høyst 1% er vinylradikaler. b) et fornetningsmiddel R^ a~SiYa hvori R har den ovennevnte betydning, a er et tall 3 eller 4, Y er en hydrolyser-bar eller kondenserbar gruppe.

Som eksempel på fornetningsmidler anvender man fordelaktig polyalkoksysilaner og spesielt med formel:

De ovennevnte fornetningsmidler kan helt eller delvis erstattes med polyalkoksypolysiloksaner hvor hvert molekyl omfatter minst 2 og foretrukket 3 hydrolyserbare grupper, idet de andre valenser av silisium er mettet med siloksan-bindinger SiO- og SiR. Som eksempler på polymere fornetningsmidler kan nevnes etylpolysilikat.

c) en katalysator valgt blant:

Cl) salter av tinn, jern, karboksylsyrer som 2-etyl-heksanoat, stearat, oleat, tinn-naftenat, jern-naftenat C.2) organotinnsalter av karboksylsyrer som di(n-butyl) tinn-diacetat og di(n-butyl) tinn-dilaurat, di(n-oktyl) tinn-diacetat og di(n-oktyl) tinn-dilaurat, dimetyl-tinn-di-2. heksanoat, di{n-butyl) tinn-diversatate, di(n-oktyl) tinn-sukssinat og di(n-oktyl) tinn-maleinat .

C.3) tinngelater med formel:

hvori:

Radikalene R^og R2er like eller forskjellige ^ 2.~(" 12 a lkylradika ler , ci_c^2a lk°ksyra<3ika ler « C1_C12a^ e~nylradikaler, c±~ ci2 acYlra<3ikal, ci_C6acyloksy-

radikaler, C^-Cg eventuelt halogenerte cykloalkylradika-

ler, et mono-nukleært arylradikal som eventuelt er halogenert, et mono-nukleært arylalkylradika1 med C^-C^alkyl-radikal, idet R^og R£ er forskjellige fra hydrogenatom-

et .

R^og R,- er like eller forskjellige og velges blant hydrogenatomer, et radikal som ikke inneholder mer enn høyst omtrent 8 karbonatomer valgt blant alkyl-halogenalkyl, cyanatalkyl, alkoksy, halogenalkoksy, cyanalkoksy, mono-nukleært aryl som eventuelt er halogenert og mono-nukleært arylalkyl som eventuelt er halogenert med C^-C^ alkyldel.

R^velges blant hydrogenatom, et radikal som ikke inneholder mer enn omtrent 8 karbonatomer valgt blant alkyl, halogenalkyl og aryl eller R^kan også sammen med R^

danne et cyklisk hydrokarbonradika1 inneholdende høyst 12 karbonatomer og som eventuelt er substituert med klorradikal-er, nitroradikaler og cyanradikaler.

Tinngelatene er kjente produkter og deres fremstilling er f.eks. beskrevet i US patentskrift 3 055 845.

Blandingene inneholder foretrukket ytterligere et middel som begunstiger klebingen som et mono- eller poly-aminoalkyl-alkoksysilan som f.eks. forbindelser med formel:

Når blandingene inneholder det klebefremmende middel kan de tilsettes en organopolysiloksanharpiks valgt foretrukket blant slike med enheter R^SiO^^°9S^ °4/ 2' slike

blandinger er f.eks. beskrevet i fransk 2 228 814.

B3 - Organopolysiloksan-blandinger som kleber ved enkel kontakt

Disse blandinger inneholder reaksjonsproduktet mellom et cC,JU) dihydroksylert diorganopolysiloksan og en harpiks som utgjør-es av enheter (CH^ )-^SiO^^ 0(3 ^"""^4/2"Slike bland-

inger er beskrevet f.eks. i fransk patentskrift 2 128 941, belgisk patentskrift 888 096 og US patentskrift 4 309 520. Dette er klebemidler som har en utmerket bestandighet overfor aldring og varme.

Oppfinnelsen tillater særlig tett emballering av ferdigmat i beholdere som kalles "bakker" omfattende en bunn, flere til-støtende tilskårne sider tilpasset i forhold til bunnen og som utgjør et kontinuerlig belte omkring bunnen. Bakkene omfatter likeledes en kontinuerlig kant stort sett parallell med bunnen og tillater en kontinuerlig sammenføyning med lokket .

Oppfinnelsen tillater anvendelse av de nevnte bakker som eventuelt på enkelte av sine overflater og særlig i hjørnene har kanter som ikke er fullstendig plane og kanter som kan ha uregelmessige overflater som f.eks. små folder og fine riss.

Bakkene er kjent i seg selv idet deres art, antall sider og materialet som de er tildannet av ikke er kritiske, på den betingelse som er nevnt om at de forseglbare kanter på den side som skal forsegles er dekket med en amorf, mono-aksialt eller bi-aksialt strukket termoplastfilm.

Fordelaktig er bakkene dekket på innsiden og på kantene med det samme termoplastbelegg. Utsiden av bakkene utgjøres av et material som blir stivt etter å være bragt i form av en beholder. Fordelaktig er dette material som danner den ut-vendige vegg papp eller et hvilket som helst ekvivalent mate rial som hovedsakelig bibeholder sin form etter tinndannelse av beholderen. Anvendelse av kartong e.l. material frembyr blant annet en fordel at man kan trykke forskjellige inskrip-sjoner og/eller tegninger.

Innenfor oppfinnelsens ramme kan man anvende bakker oppnådd fra emballasje-komposittark bestående av en plastfilm som er forenet med et material som sikrer stivheten av beholderen etter dens tildannelse. Foretrukket anvendes et komposittark som utgjøres av en termoplastfilm som er limt til en kartong. Beholderen fremstilles ved hjelp av konvensjonelle metoder og særlig ved blåseforming eller dyptrekking, tilkutting og liming. Foretrukket består termoplastfilmen som skal ha nær-ingsmiddelkvalitet under de termiske behandlinger som den underkastes, av en polyolefinbasis (polyetylen, polypropylen), polyestere (polyetylenglykolterefta lat, tetramety-lenglykolterefta lat) .

Fordelaktig anvendes en film av polyetylenglykoltereftalat som sikrer en utmerket motstand ved termiske behandlinger som emballasjen underkastes. Det siste sikrer særlig unngåelse av enhver fare for ødeleggelse av næringsmidlene eller ferdigmaten ved nedbrytningsprodukter fra termoplastmate-rialet, ved tilberedning av næringsmidlene eller ved deres fornyede oppvarming. Disse termiske operasjoner kan gjennom-føres i emballasjen etter lukking eller åpning eller også ved fornyet oppvarming av bakken.

Ved en variant av oppfinnelsen kan man erstatte termoplast-belegget som bæres av beholderen (eller av kantene av beholderen) med et komposittbelegg som utgjøres av en film som på en av sine sideflater har et termoplastlag og omfattende andre vanlig anvendte lag innen sammensatte filmer for emballering (ett eller flere lag, ett eller barrierelag f.eks. overfor gass, på basis av etylenvinylacetatpolymer, metall-lag, klebelag). Fordelaktig anvendes en metallisert film f.eks. av metallisert polypropylen eller polyester. Foretrukket anvendes en aluminium-metallisert film av polyetylenglykoltereftalat på grunn av de gode egenskaper av metalliserte polyesterfilmer. Hvis man ønsker å sikre en meget god barriere overfor oksygen eller vanndamp kan den metalliserte film bestå av en samling av to metalliserte termoplastfilmer limt mot hverandre.

Med hensyn til lokket utgjøres dette generelt av et enkelt eller sammensatt plastark av analog art med det som bærer beholderkantene på forseglingssiden. Lokket kan således være en enkel eller sammensatt termoplastfilm med et lag som tidligere beskrevet, egnet til å bli tettende forseglet med en silikonskjøt som tidligere beskrevet. Lokket kan i det enkelte tilfelle være et plastark limt til en kartong eller også et metall-lag som et aluminiumlag eller endelig et komposittark inneholdende et aluminiumark.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen består i at man umiddelbart før forseglingen på kantene av beholderen og/eller kantene av lokket avsetter en tynn film av den tidligere beskrevne silikonblanding. Forseglingen sikres ved å bringe lokket og beholderen i kontakt med hverandre under ut-øvelse av et svakt trykk og eventuelt en kort oppvarming i en kort periode.

Kokingen av næringsmidlene kan gjennomføres før tillukkingen eller etter denne ved hjelp av en hvilken som helst kjent prosess som f.eks. autoklavbehandling.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er særlig interes-sant idet den tillater oppbevaring av matbakkene som inne-holdes i det indre av beholderen.

Tettheten som oppnås synes å være tilfredsstillende overfor væsker, gass og bakterier.

Oppfinnelsen er illustert ved hjelp av fig. 1 og 2 som viser forseglingen gjennomført med en bakke av trapezoidal form og hvor kantene ikke er fullstendig plane (nærvær av fine riss i hjørnene). Fig. 1 viser et snitt gjennom embaliasjebeholderen forseglet med sitt lokk (vist i symmetriplanet av emballasjen). Fig. 2 viser et perspektivriss av en bakke for fremstilling av den emballasje som anvendes ved oppfinnelsen. Fig. 1 og 2 er ikke tegnet i noen bestemt målestokk.

I fig. 1 bemerker man kartongen 1, polyesterfilmen 2, sili-konsk jøten 3 og lokket 4.

Fig. 2 tillater iakttagelse av nærværet av små riss 5 i hjørnene av beholderkanten.

Bakken som anvendes har en rektangulær bunn med stort sett regelmessige hjørner og for dimensjon 12 x 13 cm er dybden 4,5 cm. Kantene er hovedsakelig horisontale og har en bredde på 0,5 cm. De omskriver i det samme plan en rektangulær basis med hjørner anordnet stort sett for dimensjoner 15 x 17 cm.

Eksempel 1

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen realiseres med bakker som beskrevet i fig. 1 og 2. Lokket består av det samme material som i bakken. Det dreier seg om et aluminium-metallisert polyetylenglykoltereftalat limt til kartong.

På kantene av bakken med dimensjoner som angitt påføres ved hjelp av en automatisk maskin en strime med omtrent 0,5 cm bredde tilsvarende omtrent 3 g pr. lineær meter skjøt av en silikonblanding oppnådd ved blanding av:

En ferdigrett (kylling med ris) anbringes i bakken og man ut-øver deretter et svakt trykk med lokket på bakken hvoretter emballasjen innføres i en ovn ved 150°C (varighet 20 sek.).

Man iakttar en utmerket konservering av ferdigretten i emballasjen i en tid av 9 måneder ved vanlig temperatur.

Eksempel 2

Eksempel 1 gjentas bortsett fra at forbehandlingen ved hjelp av en grunning ikke gjennomføres, men ved at man i blandingen innfører 5 deler metakroyloksypropyltrimetoksysilan. Resultatene ved forseglingen og konserveringen identiske med resultatene i eksempel 1.

Eksempel 3

Forseglingen av bakkene gjennomføres under anvendelse av organopolysiloksanblandingen tildannet ved blanding av: 100 deler av encC,^dihydroksypolydimetylpolysiloksanolje

med viskositet 2500 mPa.s ved 25°C

50 deler av en 60% oppløsning av en harpiks dannet av enheter (CH^J^SiOg 5 og Si02 fordelt i molarforhold-

et 0,6 og med 2,5% OH-radikaler

- 40 deler malt kvarts med midlere partikkelstørrelse 5 mikrometer

5,5 deler av et silan med formel:

(CH30)3Si-(CH2)3NHCH2NH2

11 deler av et etylsilikat med 40% silisiumoksyd

Resultatene ved forseglingen og konserveringen er analoge med resultatene beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 4

Man tilsetter 10 g perkarbonat av O-O-tert.butyl og O-iso-propyl til en blanding inneholdende:

Blandingen oppvarmes under redusert trykk for etter fjernelse av den største del av toluenet å oppnå en temperatur i blandingen på 150°c og et trykk på 15 mm kvikksølv. Disse be- handlingsbetingelser opprettholdes i en periode på 1 time. Man oppnår da en klebrig limsubstans som er viskøs i varm tilstand og hard og klebrig i kald tilstand. Substansen kan fortynnes i alle forhold i vanlige løsningsmidler.

Denne klebesubstans anvendes som forseglingsblanding for bakkene etter fremstilling av en 60% oppløsning i cykloheksan. Etter påsmøring, tørking i vanlig luft og pressing oppnås emballsjer med resultater for forsegling og konservering som er identiske med resultatene i de foregående eksempler.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for emballering av næringsmidler og ferdige matretter under sikring av en lang konservering ved vanlig temperatur bestående i følgende trekk: næringsmidlene som eventuelt er tilberedt anbringes i en beholder hvor kantene på den side som skal limes er forsynt med et lag av termoplastmaterial på basis av en eventuelt strukket film på kantene av beholderen og/eller lokket avsettes en blanding som kan omdannes til en elastomer skjøt som kleber til termoplastmaterial - lokket anbringes på plass over beholderen og tillukkingen gjennomføres ved innvirkning av et svakt trykk som bringer silikonskjøten til å klebe til lokket og beholderen, karakterisert ved at man som skjø tblanding anvender en silikonblanding som kleber til termoplastmaterialer.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man som silikonblanding anvender en enkomponent-organopolysiloksanblanding aksellerert med et middel som tilfører eller frigir vann.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man som silikonblanding anvender en tokomponent-organopolysiloksanblandig som fornettes ved polyaddisjonsreaksjon (hydrosilering) og omfattende et organopolysiloksan som bærer umettede grupper og et organohydrogenpolysiloksan.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man som silikonbland ing anvender en organopolysiloksanblanding som herdes ved polykondensering og som inneholder et ijjC, dihydroksylert polydiorganopolysiloksan og et fornetningsmiddel som bærer alkoksylgrupper og en katalysator.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man som silikonblanding anvender en kontaktklebende organopolysiloksanblanding.

6. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at man som beholder anvender en bakke omfattende en bunn, flere tilstøtende sider tilkuttet i forhold til bunnen og som danner et kontinuerlig belte og en kontinuerlig kant hovedsakelig parallell med bunnen, idet kanten eventuelt særlig i hjørnene har små over-fla te-uregelmessigheter.

7. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at beholderen er en bakke som på innsiden og kantene består av et termoplastbelegg mens utsiden av bakken utgjøres av kartong.

8. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at beholder utgjøres på innsiden og på kantene av et metallisert termoplastbelegg som med sin metalliserte side er limt på en kartong.

9. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at beholderen tildannes ved trekking av en termoplastmaterialbane, foretrukket av polyester, som eventuelt er metallisert og limt på en kartong.