NO861580L - Fremgangsmaate for fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer. - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer.

Info

Publication number
NO861580L
NO861580L NO861580A NO861580A NO861580L NO 861580 L NO861580 L NO 861580L NO 861580 A NO861580 A NO 861580A NO 861580 A NO861580 A NO 861580A NO 861580 L NO861580 L NO 861580L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antiadhesins
glycoproteins
glycolipids
antiadhesin
treatment
Prior art date
Application number
NO861580A
Other languages
English (en)
Inventor
Raymond Julien
Michele Mouricout
Original Assignee
Limousin Inst Bio
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Limousin Inst Bio filed Critical Limousin Inst Bio
Publication of NO861580L publication Critical patent/NO861580L/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/70Carbohydrates; Sugars; Derivatives thereof
    • A61K31/715Polysaccharides, i.e. having more than five saccharide radicals attached to each other by glycosidic linkages; Derivatives thereof, e.g. ethers, esters

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • General Preparation And Processing Of Foods (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)
  • Adhesives Or Adhesive Processes (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Plant Substances (AREA)
  • Compounds Of Unknown Constitution (AREA)
  • Coloring Foods And Improving Nutritive Qualities (AREA)
  • Steroid Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbedringer ved-rørende fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer, de således erholdte antiadhesiner og legemidler og næringsmidler inneholdende disse.
Det er nå ålment erkjent at en meget stor del av mikroorganismer og spesielt patogene mikroorganismer har den egenskap at de kan festes til overflaten av det omgivende medium (enhver type av fast substans, human, animal, plante-celler) . Infektiøse mikroorganismer adherer til målcellene i kraft av organiserte molekylære strukturer i form av cap-sider, ytre membraner og/eller pili, fimbriae, flagella eller lignende, som generelt angis som adhesiner.
I et utall tilfeller er et absolutt krav for infek-sjonsmekanismen en foregående adhesjon av mikroorganismen til det omgivende medium eller direkte til ett av de enkelte ganger spesifikke membranreseptorer, idet dette er en betin-gelse for hver bakteriell kolonisering. Arten av disse mikrobielle strukturer eller adhesiner, og den av reseptorene som er ansvarlig for adhesjonsfenomenet, er fremdeles ikke fullstendig belyst, et stort antall studier publisert av forskjellige forfattere har funnet ut at dette fenomen med økende hell (se spesielt arbeidet av G. Chabanon i "Revue de 1'Inst. Pasteur de Lyon", 1984, t. 18, s. 85 - 105; G.W. Jones i "Microbial Interactions" Series B, Vol. 3, s. 141 - 176
(1977); og A. Gunnarsson et al. i "Infection and Immunity",
Juli 1984, s. 41 - 46, etc). Resultatet av disse studier
er at adhesiner virker ved hjelp av enkelte ganger spesifikke interaksjoner som er etablert mellom enkelte av deres seter eller enkelte av deres strukturelle enheter og kjemiske grup-per tilstedeværende i naboomgivelsene av den ytre membran av målcellen eller strukturen og/eller på dets overflate.
Blant forskjellige midler som for tiden anvendes
for å bekjempe infektiøse midler anvendes i særdeleshet føl-gende to:
- vaksinasjon (preventiv virkning),
- antibioterapi (legende virkning).
I noen tid (cf. Sharon et al. i "Adhesion and Microorganism Pathogenicity" Ciba Foundation Symposium 80, s. 119 - 135; D.C. OLD i J.gen. Microbiol. 1972, 71, s. 149 - 157; og G.W. JONES er imidlertid en metode for å bekjempe infeksjon blitt anbefalt som består i inhibering av adhesjons-egenskaper av mikroorganismer. Denne inhibering ved konkur-rering innbefatter enkle sukkere av veldefinert struktur, slik som monosaccharider. De erholdte resultater, selv om disse er oppmuntrende, har ikke gitt en tilfredsstillende løsning på problemet.
I en grundig studie av fenomenet med bakteriell adhesjon, spesielt på dyr, har søkeren satt seg det mål å forbedre metoden for inhibering ved konkurrering og utvikle nye terapeutiske midler, antiadhesiner, som er i stand til å forhindre adhesjonen av patogene bakterier, idet man har satt seg det mål å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av antiadhesiner hvis virkning både er legende og forhind-rende: - legende når det infeksiøse middel allerede er nær eller i kontakt med målstrukturer eller cellen, idet det forårsaker dette å løsgjøres, - preventiv når risikoen for infeksjon er høy og administrering av antiadhesinene vil forhindre det patogene middel fra å nå målet.
Søkeren har funnet at de kjemiske interaksjoner involvert i fenomenet ved celleadhesjon passer inn i utallige modeller. Enkelte er spesifikke og basert på et fenomen med molekylær gjenkjennelse mellom et makromolekyl, som generelt er protein (lecitin eller lignende) og en membranreseptor; andre er ikke-spesifikke og medfører fenomener innbefattende ladning av hydrofob, elektrostatisk eller ionisk type eller hydrogenbindinger. Generelt er det sistnevnte fenomen ikke tilstrekkelig til å sikre en varig adhesjon, men de bidrar ofte til en stabilisering av de spesifikke interaksjoner.
I det sistnevnte tilfelle er de molekylære enheter som er aktive i reseptorene generelt av carbohydrat-karakter.
Målet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av substanser som kan betraktes ut fra et kjemisk synspunkt som strukturer som imiterer receptorene involvert i gjenkjennelsesfenomenet.
Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for fremstilling av inhibitorer av celleadhesjon,
eller antiadhesiner, hvori glycoproteiner og/eller glycopeptider, lipidstrukturer og/eller glycolipider inneholdt i eller som stammer fra forskjellige væskeformige eller faste organiske substrater enzymatisk og/eller kjemisk lyseres,
og hvor strukturene som er resistente overfor lyset, som er delvis eller fullstendig av osidisk karakter og hvis molekylvekt alltid er større enn 1000, oppsamles og steriliseres.
De således erholdte antiadhesiner, som kan podes
på forskjellige bærere om ønsket, motvirker adhesjonen av flere mikroorganismer og utgjør et foretrukket legemiddel for bekjempelse eller forhindring av infeksjon.
I en fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen behandles glycoproteiner og/eller glycolipider uten å ekstraheres fra det organiske substrat.
I en annen fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hydrolyseres glycoproteinene og/eller glycopeptidene og/eller glycolipidene etter at de er blitt ekstrahert fra det biologiske medium hvori de forelå.
I en metode for utførelse av denne utførelsesform ekstraheres glycoproteinene med: a) behandling i et organisk medium med ethanol i nærvær av Na caprylat, etterfulgt av
b) varmebehandling (60 - 70° C) og separering av
de utf elte glycoproteiner, og sluttelig c) proteolyse etterfulgt om hensiktsmessig, med hydrazinolyse.
Ved en annen metode for utførelse av denne utføre-lsesform ekstraheres glycolipidene ved virkningen av en blanding av løsningsmidler, og underkastes deretter hydrolyse.
Løsningsmidlene anvendt for å ekstrahere glucn-lipinene kan bestå av den binære blanding kloroform/ethanol eller den ternære blanding kloroform/ethanol/aceton.
Ifølge oppfinnelsen utføres hydrolysen som følger:
1) Når det gjelder glycoproteiner, ved hjelp av
et protease, og fortrinnsvis ved hjelp av termolysin i nærvær
av calsiumioner ved pH på mellom 5 og 7 og ved en temperatur under eller lik 80° C, etterfulgt av hydrazinolyse eller en analog kjemisk behandling som gjør det mulig å frigjøre antiadhesinbestanddelen; 2) når det gjelder glycolipider, ved mild alkalisk hydrolyse etterfulgt av acetolysis eller en analog behandling for å isolere oligosaccharidstrukturen.
I en fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter prosedyren rensing av oligosaccharidartene, og i særdeleshet, etter den enzymatis-ke hydrolyse, inaktivering av enzymet eller nøytralisering når det gjelder kjemisk lyse, hvoretter molekylærfiltrering gjør det mulig å oppsamle artene med en molekylvekt større enn 1000, hvoretter det foretas en sterilisering på en fil-termembran etter klaring av filtratet.
I en særlig fordelaktig utførelsesform konsentreres løsningen av antiadhesiner før sterilisering. Denne konsen-treringsprosess kan utføres ved hjelp av konvensjonelle midler slik som ultrafiltrering, utfelling, molekylekslusjons-kromatografi, ionebytterharpikser eller affinitetskromato-grafi.
Foreliggende oppfinnelse angår også adhesiner erholdt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvilke antiadhesiner delvis eller fullstendig er av oligosaccharid-karakter, omfattende minst tre enkle eller substituerte oser, hvor én av osene nødvendigvis må være galactose eller glucose, og hvor molekylvekten av antiadhesinet alltid er større enn 1000.
Disse molekyler utgjør glimrende adhesjonsinhibi-torerfog de kan administreres i et utall av farmasøytiske former og kan også blandes med næringsmidler. Disse molekyler kan ha meget variert konfigurasjon. I deres strukturer har de kjerne, eller et skjelett, og perifere, terminale og/eller antennære sekvenser. De utviser i det minste enkle eller substituerte gal eller gle. Fig. 1-3 viser enkelte av disse strukturer ved hjelp av ikke-begrensende eksempler. Således viser fig. 1 en glycanstruktur av oligomannosid-typen av animalsk opprinnelse,
- fig. 2 viser en glycanstruktur av oligomannosid-type av
vegetabilsk opprinnelse,
- fig. 3 og 4 viser den typiske struktur av glycaner inneholdende repeterende eller ikke-repeterende, substituerte eller usutstituerte N-acetyllactoseaminenheter, og - fig. 5-7 viser noen få eksempler på indre sekvenser av kjernen podet på bæreren: et glycopeptid av animalsk opprinnelse på protein eller peptidbærere (fig. 5)
et glycopeptid av vegetabilsk opprinnelse på protein eller peptidbærere (fig. 6), og
et antiadhesin podet på væskeformige bærere (fig. 7).
Følgende forkortelser anvendes i figurene:
I realiteten er alle organiske substrater egnet for fremstilling av antiadhesinene ifølge oppfinnelsen.
Således har søkeren anvendt:
av biologiske væsker: blodplasma,fosterblodplasma-erythrocyter, urin, lymfevæske, cerebrespinalvæske, amniotisk væske, synovial væske;
av sekreter av forskjellige humane og animalske arter: melk, colostrum, gastrisk mucin, saliva, mucus; plantesekreter;
fra kilder av procaryoter og eucaryoter, dvs. helcelle-ekstrakter av normale celler eller celler overført ved infeksjon: vira, fager, bakterier, fungi, gjær, alger, moser, lav, bregner, celler fra høyere dyr, celler fra høyere planter;
av forskjlelige ekstrakter: celleekstrakter fra embryo, kjertler og vev, hjerne og nervevev, øyne, thymus, thyroid, pancreas, lunger, nyrer, lever, milt, tarmer, ben, muskler og placenta.
Oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av den etterfølgende ytterligere beskrivelse, som henviser til eksempler for fremstilling av produktene ifølge oppfinnelsen, og også farmakologiske og kliniske forsøksrapporter som ved-rører aktiviteten av legemidlene ifølge oppfinnelsen.
De etterfølgende preparative eksempler såvel som testene for demonstrering av den inhiberende aktivitet av antiadhesinene, er gitt av illustrative grunner uten på noen måte å begrense oppfinnelsen.
PREPARATIVE EKSEMPLER
A. Andtiadhesiner fra blodplasma av forskjellige arter Eksempel 1
Blod oppsamlet med tilsatt antikoagulant ble sen-trifugert og separart i to faser: Plasma og cruor (suspen-sjon av erythrocyter). Plasmaet ble hydrolysert med et varmestabilt bakterielt protease, slik som thermolysin, som er i form av et lyofilisat inneholdende 25 % Na og Ca acetat bubbersalter (cf. Fransk patent 83 21033),
Etter inaktivering av enzymet ved varmebehandling (ved 75° C eller høyere) eller ved kjemisk utfelling, ble antiadhesinene med molekylvekt større enn 1000 oppsamlet og deretter klaret, ble befridd for lipider på en filterpresse ved hjelp av filterhjelpestoff, og ble sterilisert på en 0,22 y memb.ansikt. Antiadhesinene er eller kan erholdes ved bestemte kjemiske behandlinger, ved hydrasinolyse og/ eller ved hjelp av spesifike endoglycosidaser. Utbyttet av antiadhesin er ca. 5 % i forhold til proteinutgangsmaterialet.
Eksempel 2
Plastmaet ble behandlet med ethanol (8 %) og natriumcaprylat (4 x 10 3 M). Etter varmebehandling i 15 minutter ved 68° C ble de utfelte glycoproteiner separert fra albuminet ved filtrering på en filterpresse i nærvær av filterhjelpestoffer.
Den vaskede "kake" av glycoproteiner utgjør sub-stratet for proteolyse. Utbyttet av antiadhesiner er ca. 10 %.
Eksempel 3
Antiadhesinene erholdt ved hydrolyse i henhold
til Eksempel 1 og 2 ble konsentrert ved fysiokjemiske metoder: Ultrafiltrering, selektiv utfelling, molekylær ekstrusjonskromatografi, ionebyttekromatografi, affinitets-kromatografi. Denne sistnevnte teknikk ble anvendt for å separere de spesifikke individuelle arter.
B. Antiadhesiner fra erythrocytmembraner fra forskjellige arter
Eksempel 4
De røde celler erholdt ved sentrifugering av blod oppsamlet med tilsatt antikoagulant ble vasket og cellemem-branene ble bearbeidet ved en modifisert versjon av fremgangsmåten beskrevet av A. Faure, J. Debrieun og M. Caron (Red. Cell. Ghosts: a tool for purification of lectins in lectins, 1983, vol. 3, s. 661 - 665, publ. Walter de Gruyter, Berlin). Utbyttet av lyofiliserte membraner var ca. 4 g pr. liter blod.
Eksempel 5
Erythrocytmembranene erholdt i henhold til Eksempel 4 ble underkastet en proteolyttisk behandling lik den som er beskrevet i Eksempel 1, hvilket muliggjorde erholdelse av antiadhesinene båret av strukturer av protein-type.
Eksempel 6
Erythrocytmembranene erholdt i henhold til Eksempel 4 ble underkastet en prosess for ekstraksjon av glycolipidfraksjonene. Lipidfraksjonene ble erholdt ved innvirkning av en 2:1 blanding av kloroform og methanol og en andre ekstraksjon med en 1:9 blanding av de samme løs-ningsmidler eller med 2:1:30 ternær blanding av kloroform, ethanol og aceton. De erholdte ekstrakter ble underkastet en mild alkalisk hydrolyse, etterfulgt av en ytterligere oppdeling og fraksjonering ved kromatografi på silicagel. Elueringen ble utført med blandinger av methanol (x vol) og kloroform (y vol) slik at x/y økte fra 1:9 til 20:1.
Etter kjemisk hydrolyse eller en acetolys-behandling, muliggjorde kromatografiske metoder i henhold til en modifisert prosess beskrevet av A. Gunnarsson et al., i "Infection and Immunity", juli 1984, s. 41 - 46 å
isolere de individuelle oligosaccharidstrukturer med en molekylvekt alltid større enn 1000. Utbyttet var ca. 1 %. Alle erholdte fraksjoner inneholdt i det minste enkle eller substituerte gal og gle.
C. Antiadhesiner avledet fra biologiske væsker forskjellig fra blod
Eksempel 7
Etter konsentrering gjennomgikk utgangsmaterialene en proteolytisk behandling i henhold til Eksempel 1 eller en glycolipidekstraksjonsprosess i henhold til Eksempel 6. Utbyttet var av størrelsesorden 0,5 - 1 %.
D. Antiadhesiner erholdt fra pattedyrsekreter av forskjlelige animalske og/ eller humane arter
Eksempel 8
Colostrum eller melken gjennomgikk en protelytisk behandling og rensing i henhold til Eksempel 1 og/eller en behandling for ekstraksjon av lipidstrukturene i henhold til Eksempel 6.
E. Antiadhesiner erholdt fra mucus fra animalske arter, eksemplifisert ved intestinal mucus
Eksempel 9
Mucus fra duodenum, jejunum og ileum ble oppsamlet ved skrapning. Det suspenderte biologiske materiale ble befridd for forurensninger og cellebestanddeler ved sentrifugering ved 20 000 g. Etter dialyse utgjør løsningen av mucosale glucoproteiner, etter filtrering under sterile betingelser, subtratet for proteolysen i henhold til Eksempel 1.
F. Antiadhesiner avledet fra intestinale glycopeptider og glycolipider
Eksempel 10
Villi og epitel-cellene ble oppsamlet ved skrapning av duodenum, jejunum og ileum av det avlivede dyr og ble vasket ved sentrifugering. Etter homogenisering i en Potter homogenisator, eller delvis hydrolyse med trypsin
(15 minutter ved 37° C), ble lipidene ekstrahert med en
kloroform/methanol/vannblanding (4:8:3 v/v). Dette ga to fraksjoner: Lipider og glycolipider og lipid-frie celler.
Glycolipidekstraktene ble behandlet ved fremgangsmåten ifølge Eksempel 6. De lipid-fri epitele celler ble hydrolysert ved metoden beskrevet i Eksempel 1.
G. Antiadhesiner avledet fra plantesekreter
Eksempel 11
Sekretene suspendert i en vandig eller organisk buffret løsning, avhengig av det bestemte tilfelle, gjennom-aikk en proteolytisk behandling og rensing i henhold til Eksempel 1 og 3 og/eller en behandling i henhold til Eksempel 6.
H. Antiadhesiner avledet fra virus
Eksempel 12
Virus erholdt fra infiserte fluida eller celler ble renset ved densitetsgradient-ultrasentrifugering.
Glycoproteinene som bærer oligosaccharidstrukturene ble ekstrahert med butanol, etter behandling med membran-detergenter, ved en metode utledet fra metoden ifølge L.A. Hunt (Glycosidase analysis of large acidic-type glycopeptides from viral and cellular membrane glycoproteins, Biochem, J., 1983, 209, 659 - 667).
Antiadhesinene ble erholdt ved ensymatisk oppslut-ning og ble renset i henhold til Eksempel 1 og 3.
I. Antiadhesiner avledet fra fager
Eksempel 13
Fagene ble isolert fra forskjellig væskeformig gjødsel, gårdsgjødsel etc. ved metoden ifølge Smith and Huggins, 1982 (Successful treatment of experimental E. coli infections in mice using phage: its general superiority ever antibiotics, J. of General Bacteriology, 128, 307 - 318). Oligosaccharidene ble erholdt ved proteolysen ifølge eksempel 1.
J. Antiadhesiner erholdt fra bakterier
Eksempel 14
Bakteriene ble generelt dyrket ved 37° C i 24
timer på et medium egnet for utvikling av disse (eksempler er E. coli K88 på trypticase-soyamedium, E. coli K99 på
Minca's medium, lactobacilli på Rogosas medium etc.).
De bakterielle ekstrakter ble erholdt ved ultra-sonisk oppbrytning, hvoretter de ble konsentrert og underkastet hydrolyse i henhold til Eksempel 1 og 3 eller ekstraksjon av lipidstrukturene i henhold til Eksempel 6.
K. Antiadhesjiner fra fungi, gjær
Eksempel 15
Organismene ble isolert ved sentrifugering fra industrielle ekstrakter eller dyrkningsmedia anvendt for å mangfoldiggjøre disse. Ekstraktene ble underkastet proteolyse i henhold til Eksempel 1, 2, 3 eller 6.
1. Antiadhesiner avledet fra alger, moser, lav, bregner Eksempel 16
Plantene ble malt, glycoproteinene ble oppløst i en buffret løsning og underkastet hydrolyse i henhold til Eksempel 1, og antiadhesinene ble renset i henhold til Eksempel 3 eller 6.
M. Antiadhesiner ekstrahert fra høyere planter
Eksempel 17
Plantene, tilgjengelige i tørr eller våt, fullstendig malt tilstand og som er i stand til å fraksjoneres i to komponenter, dvs. protein og lipidkomponenter, ble underkastet de fremgangsmåter som er beskrevet i Eksempel 1, 3 eller 6, etter oppløsning eller suspendering om nødvendig.
N. Antiadhesiner isolert fra vev eller organer
Eksempel 18
Glycolipidene og glycopeptidene ble erholdt ved maling av hele organer slik som hjerne, nyre, lever, lunger etc. Glycolipidene ble ekstrahert i henhold til Eksempel 6. Glycopeptidene ble erholdt ved hydrolyse i henhold til Eksempel 1 eller 2. Disse kan separeres fra glycosamino-glycanene ved utfelling av sistnevnte med cetylpyridinium-klorid, og behandles deretter i henhold til Eksempel 3.
0. Antiadhesiner isolert fra egg
Eksempel 19
Egg-glycoproteinene (slik som ovomucoid, avidin, ovalbumin) oppsamlet etter selektiv utfelling av lysozymet og kromatografiske separasjoner, ble underkastet proteolyse i henhold til Eksempel 1, og antiadhesinene ble konsentrert og renset i henhold til Eksempel 3.
Demonstrasjon av den inhiberende aktivitet overfor bakteriell adhesjon
Følgende ble utført for å demonstrere aktiviteten av antiadhesinene ifølge oppfinnelsen: - in vitro forsøk på mål som de studerte mikroorganismer fester seg på, - in vivo forsøk på dyr bevisst infisert med patogene mikroorganismer,
- kliniske forsøk.
Den følgende prosedyre ble tilpasset for in vitro forsøkene: 1. Methodologi av aktivitetstesten på produktet som inhiberer adhesjon av mikroorganismen til målcellene
Adhesjon ble utført ved å bringe mikroorganismen
i kontakt med de fri eller immobiliserte mål ved hjelp av inhibering. Med parametrene for konsentrasjon, pH, ione-styrke, ionekarakter, temperatur og testvarighet definert, ble adhesjonsinhiberingstesten utført enten ved preinkubering av antiadhesinene ifølge oppfinnelsen med mikroorganismene, eller ved innføring av antiadhesinene i mediet inneholdende det mikrobielle middel og målstrukturen, fri eller immobilisert på en bærer.
Adhesjonen og antiadhesjonen ble observert og/eller kvantifisert: - visuelt mulig, avhengig av det angjeldende system, - ved optisk mikroskopi, enten ved direkte avles-ning etter (eller uten) beising, eller ved fasekontrast,
- ved spéktrofotometri,
- ved måling av radioaktiviteten eller fluorescens av mikroorganismene festet til målet.
Den sistnevnte metode gir en bedre kvantifisering av fenomenet.
2. Beskrivelse av en generell adhesjons- og anti-adhesjonstest basert på måling av radioaktiviteten av mikroorganismer bundet til målceller
Prinsipp
De undersøkte mikroorganismer ble dyrket og radio-aktivt merket ved innarbeidelse av forløpere inn i deres bestanddelmateriale.
Sluttkonsentrasjonen av mikroorganismen ble justert i henhold til testbetingelsene. Målestrukturene, dvs. cellene og/eller deres mucus, ble preparert ved de forskjellige teknikker som er beskrevet i litteraturen for erholdelse av celler. Det etterstrebede kvalitetskriterium er den studerte mikroorganismes adhesjonsevne.
Test
Testcellene og/eller deres mucus ble immobilisert på en egnet bærer som muliggjorde at radioaktive mikroorganismer kunne bringes i kontakt med disse, i nærvær eller fravær av antiadhesinene. Etter suksessiv vasking ble det biologiske materiale (målceller pluss adherende radioaktive bakterier) fjernet fra bæreren ved hjelp av en egnet behandling, og radioaktiviteten i mediet ble tellet ved væskescintillasjon.
I hvert forsøk uttrykker kontrollverdien 100 % adhesjon. Testen gjør det mulig å kvantifisere den biologiske aktivitet av antiadhesinene i forhold til deres enhets-masse.
3. Anvendelse av denne generelle test når det gjelder adhesjonen av E. coli K99 til målceller og/ eller deres mucus
E. coli K99 ble dyrket på et egnet medium inneholdende glucose og vitaminer, for eksempel Minca's medium (Guinée P.A.M., Jansen W.H., Agterberg CM., 1976), til hvilket en radioaktiv kjemisk forbindelse (aminosyre, pyrin eller pyrimidin nucleosid, natriumacetat etc.) var tilsatt, som er en forløper som er i stand til å inkorporeres i mikroorganismens bestanddelsmateriale.
Etter 18 timers dyrkning, ved 37° C hvis syntese av K99 pili skal finne sted, eller ved 18° C hvis den ikke skal finne sted, ble bakteriene oppsamlet, vasket og suspendert i en konvensjonell bufferløsning ved pH 7,2 (HEPES-Hanks, saltvannfosfatbuffer etc.).
Bakterieantallet ble funnet ved måling av den optiske densitet (OD) mellom 420 og 662 nm (OD er en lineær funksjon av antall kolonier, OD = f(C)), og konsentrasjonen ble justert til 10 8 - 10 9 bakterie/ml. Kontroller ble ut-ført med hensyn til nærvær av K99 pili ved seroagglutinasjon med anti-K99 antistoffer og med hensyn til levedyktigheten av bakteriecellene ved fortynning av en alikot og dyrkning på et egnet medium. - Fremstilling av målceller og/eller mucus og immobiliseringsteknikker (i henhold til CD. Laux et al., 1984) .
Mucus ble fremstilt ved skraping av tynntarmen av det avlivede dyr (mus, unge kaniner, smågris, lam, kalver etc.) og ble oppsamlet i en buffret løsning med pH 7,2. Sentrifugering ved 28 000 g i 15 minutter muliggjorde fullstendig fjerning av cellebestanddeler og materialer. Pro-teinkonsentrasjonen av hvert preparat ble sjekket og justert til minst 3,5 mg/ml.
Cellene ble fremstilt ved skraping av tynntarmen av dyret (mus med alder mellom 5 og 8 uker, én ukes gamle kaniner, smågris, lam, kalv under 5 dager) og ble oppsamlet i en bufferløsning som ble anvendt for konservering av cellene. Sentrifugering ved 1000 g fjernet vevbestanddeler,
og filtrering og sentrifugering ved 2000 g fjernet forurens-ningene. Cellene av tarm villi ble isolert ved trypsinering (0,1 % trypsin) eller dilacerering (Potter homogenisator nr. 18) og konsentrasjonen ble justert til mellom 10 6 - 10<8>celler/ml.
Cellen eller mucus-preparetet (0,25 ml) ble inn-ført i brønnene av~?vdyrkningsplater, ble inkubert over natten ved 4° C og ble vasket to ganger med en bufferløsning ved pH 7,2 fer å fjerne de ubundne proteiner eller celler.
Cellene av dyrearter (etablerte cellelinjer eller primærkulturer) ble dyrket i et celledyrkningsmedium i nærvær av 10 % kalvefosterserum, penicillin og streptomycin. De ble inkubert i 24 - 48 timer ved 37° C i en kontrollert atmos-fære, under dannelse av en sammenløpende monocellulært lag i brønnene av dyrkningsplatene. Ved bruk ble cellene vasket for å fjerne ethvert spor av virkningsmedium.
- Adhesjon og inhibering av adhesjon
Bakteriene (0,25 ml, dvs. minimum 50 000 dpm inkor-porert) og 50 yl buffer ble innført i brønnene og inkubert ved 37° C med de immobiliserte celler og/eller mucus.
Etter vasking med adherende bakterier løsgjort ved"virkningen av 0,5 ml 0,5 % SDS eller en hvilken som helst annen detergent eller gelatineringsmiddel, i 2 timer ved 37° C.
De tatte prøver (0,25 ml) ble deretter analysert ved måling av radioaktiviteten ved væskescintillasjon.
Ved testen for inhibering av adhesjon, ble legemidlet ifølge oppfinenlsen innført i det ovenfor beskrevne medium i 50 yl av bufferen som ledsaget bakteriene.
Angivelse av resultatene
Resultatene ble uttrykt som mengden av radioakti-vitet gjenvunnet fra brønnene under de ovenfor definerte betingelser og i forhold til kontrollverdiene, med hvilke 100 % adhesjon var bestemt.
En standard kurve for de erholdte resultater er vist på fig. 8a og 8b ved hjelp av eksempler som imidlertid ikke medfører noen begrensning. Inhiberingen er en lineær funksjon av logaritmen av legemiddelkonsentrasjonen. Enkle sukkere med en molekylvekt i størrelsesordenen 200, eller oligosaccharider med en molekylvekt i størrelsesordenen 400, dvs. med en molekylvekt på mindre enn 1000, har bare en svak inhiberende virkning, om noen over hodet.
4. Test for inhibering av mannose- resistens hemagglutinasjon
Dette er en annen modell for å studere adhesjonen av mikroorganismer til en målcelle,
a) Prinsipp
Bakteriene (10 7 - 10 9 bakterie/ml), i en konsentrasjon lik 10 hemagglutinasjonsenheter (én enhet svarer til den høyeste fortynning av bakteriesuspensjonen som er i stand til å agglutinere de rød celler av den valgte art i nærvær av mannose), ble suspendert i 25 pl buffret isotonisk løsning (pH 6,8 - 7,2) og ble inkubert i nærvær av 50 yl legemidler ifølge oppfinnelsen, eller fravær av dette, i 10 minutter ved 4 C eller ved romtemperatur. Erythrocytene,
i en konsentrasjon på 3 % (v/v) ble deretter tilsatt i et volum på 25 yl til det inkuberte medium. Resultatene ble avlest (visuelt eller ved mikroskop, turbiditetsmeter eller spektrofotometer) efter en kontakttid på 30 minutter,
b) Anvendelse på colibacilli
De anvendte systemer er beskrevet i Tabell 1.
c) Anvendelse på E. coli K9 9
Den inhiberende kapasitet til legemidlet, nemlig
den reciproke verdi av den minimale konsentrasjon som er i stand til å inhibere agglutinasjonen av rød saueceller ved E. coli K99, er proporsjonal med mengden av substansene ifølge oppfinnelsen (se fig. 9). 5. Test for adhesjon og aktivitet av anti- adhesinene utført på celler eller villi ved mikroskopisk observasjon Anvendelse på adhesjonen av E. coli K99 til kalve erythrocyter.
Villi eller celler erholdt ved den ovenfor beskrevne teknikk ble anvendt enten umiddelbart eller etter frysing ved -20° C i Hanks-medium eller et medium som er egnet for konservering av celler. I det tilfelle hvor fryste prepa-rater anvendes, fjernes additivene ved suksessiv vasking.
Bakteriene (10 7 - 10 11/ml) ble bragt i kontakt med cellepreparatet (IO<7>celle/ml) i 40 minutter ved 20° C eller 37° C, avhengig av systemet, i et pH-område på 5,5 - 8,5, i nærvær eller fravær av legemiddel ifølge oppfinnelsen.
Adhesjonen er positiv når mere enn 15 bakterier festes til celleoverflaten. Inhiberingen uttrykkes ved formelen:
Med 2 x IO<5>celler (200 yl) bragt i kotnakt med
2 x 10 bakterier (200 yl) i 40 minutter ved 37° C i nærvær av 0,25 mg av produkt ifølge oppfinnelsen, var den observerte inhibering 60 - 65 % i forhold til kontrollverdien.
Følgende prosedyre ble tilpasset in vivo-forsøkene: 1) Eksperimentell inokulering av unge mus med E.
coli K99
GruppeEr av mus fra samme rase (SWISS, OFl, CD etc.) som var yngre enn 48 timer, ble infisert oralt med
4 5 5 x 10 eller 10 E. coli K99. Forandringen i populasjon ble fulgt i 3 dager (D) etter en enkel oral administrering av legemidlet ifølge oppfinnelsen, 30 minutter etter infeksjon, eller uten behandling. Når det gjelder en LD^q„ infeksjon i 3 dager etter 4 5 inokulering (5 x 10 - 10 E. coli K99/individ) er beskyttel-sen av populasjonen vist i Tabell II: 2) Eksperimentell inokulering av nyfødte kalver med E. coli K99 Diaré ble reproduset ved den teknikk som er utledet fra hva som er beskrevet av H.W. Smith and S.S. Hall (1967). Kalvene som var yngre enn 8 timer gamle og frie for råmelk, ble infiset oralt med en lethal dose av 10 0 E. coli K99. Den ubehandlede kontrollgruppe døde i løpet av mindre enn 48 timer etter dehydrering. Testkalvene ble behandlet ved oral administrering av antiadhesinene ifølge oppfinnelsen.
Flere behandlingsmetoder viste seg å være effektive, etter administrering i 2 timer etter inokulering, eller så snart diaréen hadde startet. Alle de behandlede dyr ble restituert.
Den kliniske forbedring var hurtig og bedringen ble observert i løpet av mindre enn 48 timer. Effektiviteten av produktet viste seg ved en tilbakevending til det normale av de biokjemiske parametre slik som serum eller ekskresjons-ionogrammet, pH på feces og stansingen av vanntapet. Behandlede kalver holdt under observasjon i 90 dager viste ingen ytterligere gastroenteritisforstyrrelser og fortsatte å vokse normalt.
Antiadhesinaktiviteten ble vist ved å studere floraen som adherer til tarmveggen.
Bakteriemengder i duodenum, jejunum og ileum ble utført etter skraping av tarmveggen på kontrolldyr og behandlede dyr. For å gjøre dette og for å muliggjøre at den patogene flora kunne skilles fra enhver adherende coli-bakteriell intestinal flora som kan være tilstede, utviser inoculumet et antibioresistenskarakteristika. Resistensen overfor nalidixinsyre (Na£r) utgjør således markøren for E. coli K99-stammen.
I de behandlede kalver avtar den adherende E. coli K99 Na£r patogene flora med minst to logaritmiske enheter
i forhold til floraen i ubehandlede kontrollkalver. De erholdte resultater er vist i Tabell III.
3) Kliniske forsøk
Ifølge oppfinnelsen vil feltforsøk gjøre det mulig å fastslå en etiologisk diagnose av infektiøs diaré av colibacillar, viral eller parasittisk opprinnelse ved hjelp av en systematisk sjekk utført på avføring oppsamlet før terapi.
Effektiviteten av legemidlet ble sammenlignet med diagnosen. Kalver yngre enn 5 dager, som led av diaré og som var angrepet av positive K99 colibasiller, og de eldre kalver, ble leget i en høy prosent med antiadhesinene, som angitt ved resulttene i Tabell IV og V, erholdt i to forsøk og på 219 kalver.
Effektiviteten er større hvis antiadhesinene administreres tidlig og såsnart som de første symptoner på enterogastritis-forstyrrelsene kommer til syne. Det skal bemerkes at morsforing ikke ble stoppet.
Antiadhesinene er effektive med en curativ kapasitet under normale bruksbetingelser. 1 til 2 dagers administrering av legemidlet (1 til 10 x 60 mg) var den nødvendige periode for oppnåelse av effektiv behandling av diaré av colibacillær, viral eller parasitisk opprinnelse.
4) Uskadelighet av legemidlet
I laboratoriet ble ingen mortalitet observert som et resultatinntak av legemidlet ifølge oppfinnelsen, enten av unge mus eller av kalver som mottok 120 mg pr. dag i 90 dager. Veksten av dyrene ble ikke påvirket. Ingen bi-virkninger ble observert etter forsøket. Dette legemiddel av biologisk opprinnelse som tilhører kategorien av anti-adhesiner, er fullstendig uskadelig når det administreres enten oralt eller intraperitonealt.
Forsøket ble utført på 219 kalver som led av diaré. De eneste dyr som ble observert som leget, var de som mottok antiadhesinene beskrevet ifølge oppfinnelsen, med unntak av en hvilken som helst annen behandling eller komplementær behandling som ble betraktet å være nødvendig av veterinæren eller oppdretteren.
Dosering ved behandlingen: Antiadhesinene ble administrert som forlangt av oppdretteren, ofte etter at han hadde observert uthalt diaré, hvilket forklarer den langvarige administrering når det gjelder enkelte dyr.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer, eller anti-adhesiner, karakterisert ved at glycoproteiner og/eller glycopeptider, lipidstrukturer og/eller glycolipider inneholdt i eller stammende fra forskjellige væskeformige eller faste organiske substrater illustreres enzymatisk og/eller kjemisk, og at strukturene som er resistente overfor lyse, som er delvis eller fullstendig av osidisk karakter og hvis molekylvekt alltid er større enn 1000, oppsamles og steriliseres.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at glycoproteinene og/eller glycolipidene behandles uten å ekstraheres fra det organiske substrat.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at glycoproteinene og/eller glycolipidene lyseres etter at de er blitt ekstrahert fra det biologiske medium hvori de var tilstede.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at plasmaglycoproteinene ekstraheres ved: a) behandling i et organisk medium med ethanol i nærvær av natriumcaprylat etterfulgt av b) varmebehandling (60 - 70° C) og separering av utfelte glycoproteiner, og c) virkningen av proteolyse og ytterligere kjemisk behandling som gjør det mulig å oppnå antiadhesinstrukturen med en molekylvekt større enn 1000.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 3, karakterisert ved at glycolipidene ekstraheres ved virkningen av en blanding av organiske løsningsmidler, og underkastes deretter kjemisk lyse som gjør det mulig å oppnå antiadhesinene.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at lysen utføres:
1) når det gjelder glycoproteiner, ved hjelp av et protease og fortrinnsvis ved hjelp av termolysin i nærvær av kalsiumioner ved en pH mellom 5 og 7 og ved en temperatur under eller lik 80° C, etterfulgt av hydrazinolyse eller en analog kjemisk behandling som gjør det mulig å frigi antiadhesinbestanddelen;
2) når det gjelder glycolipider, ved mild alkalisk hydrolyse etterfulgt av acetolyse eller en analog behandling som gjør det mulig å frigjøre antiadhesinbestanddelen.
7. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at antiadhesinene renses ved en hvilken som helst metode for separering og konsentreres og steriliseres.
8. Antiadhesin erholdt ifølge hvilken som helst av kravene 1-7, som er av oligosaccharidtype med en molekylvekt større enn 1000 og omfatter minst tre enkle eller substituerte oser, hvor én av osene nødvendigvis må være galactose eller glucose.
9. Antiadhesin ifølge krav 8, karakterisert ved at den er podet på et protein eller en lipid bærer.
10. Næringsmiddel og f6radditiv inneholdende antiadhesinene ifølge krav 8 og/eller 9.
NO861580A 1985-04-23 1986-04-22 Fremgangsmaate for fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer. NO861580L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR8506124A FR2580503B1 (fr) 1985-04-23 1985-04-23 Perfectionnements apportes a la preparation des inhibiteurs de l'adhesion cellulaire, anti-adhesines ainsi obtenues et medicaments et aliments les contenant

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO861580L true NO861580L (no) 1986-10-24

Family

ID=9318544

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO861580A NO861580L (no) 1985-04-23 1986-04-22 Fremgangsmaate for fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer.

Country Status (11)

Country Link
EP (1) EP0201390B1 (no)
JP (1) JPS61251623A (no)
AT (1) ATE54255T1 (no)
AU (1) AU594331B2 (no)
DE (1) DE3672387D1 (no)
DK (1) DK184886A (no)
ES (1) ES8704349A1 (no)
FR (1) FR2580503B1 (no)
IL (1) IL78522A (no)
NO (1) NO861580L (no)
NZ (1) NZ215908A (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0380084A3 (en) * 1989-01-27 1991-03-13 The Biomembrane Institute Method for the inhibition of cell-cell and cell substratum interactions by the blocking of carbohydrate-carbohydrate interactions
US6362003B1 (en) 1992-02-24 2002-03-26 Coulter Corporation Hematological reference control composition containing leukocyte analogs, methods of making, and uses thereof
KR20180020982A (ko) 2015-06-26 2018-02-28 훼링 비.브이. 정제 방법 및/또는 바이러스 불활화 처리 방법

Also Published As

Publication number Publication date
DK184886D0 (da) 1986-04-22
FR2580503A1 (fr) 1986-10-24
EP0201390B1 (fr) 1990-07-04
DK184886A (da) 1986-10-24
DE3672387D1 (de) 1990-08-09
AU5618786A (en) 1986-10-30
ES8704349A1 (es) 1987-04-01
AU594331B2 (en) 1990-03-08
EP0201390A1 (fr) 1986-11-12
IL78522A0 (en) 1986-08-31
ATE54255T1 (de) 1990-07-15
FR2580503B1 (fr) 1988-02-19
IL78522A (en) 1991-07-18
NZ215908A (en) 1988-08-30
ES554299A0 (es) 1987-04-01
JPS61251623A (ja) 1986-11-08

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Hirsch Phagocytin: a bactericidal substance from polymorphonuclear leucocytes
Ordal et al. Pathogenic myxobacteria
Rigney et al. Pathogenicity of Aeromonas hydrophila in red leg disease in frogs
Allen et al. A study of the attachment phase of phagocytosis by murine macrophages
Kibenge et al. Experimental reovirus infection in chickens: Observations on early viraemia and virus distribution in bone marrow, liver and enteric tissues
Surendra et al. Antimicrobial activity of crude venom extracts in honeybees (Apis cerana, Apis dorsata, Apis florea) tested against selected pathogens
JPS58174327A (ja) 治療および診断用組成物
Bhuvaneswari et al. Antibacterial activity of spirulina (Arthospira platensis geitler) against bacterial pathogens in Aquaculture
Nozawa et al. Inhibiton by glucocorticoids and choleragen of the conditional growth of poorly adherent mononuclear phagocytes of newborn hamster liver and lung (Hormonal control of macrophage growth)
Smorodintsev Basic mechanisms of nonspecific resistance to viruses in animals and man
NO861580L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av celleadhesjonsinhibitorer.
PL156487B1 (pl) Sposób prowadzenia hodowli Treponema hyodysenteriae PL PL PL
Smith et al. A staphylococcal proteoglycan‐releasing factor
Mojica et al. Biological properties of lectin from sea cucumber (Holothuria scabra Jäger)
Shieh et al. Blood changes in brook trout induced by infection with Aeromonas salmonicida
Feinberg A method for the bulk growth of a parasitic protozoan
US5846789A (en) Process for preparing nontoxic lipopolysaccharides from acidiphilium species
CN108653729A (zh) 一种***泡沫剂及其应用
CN115992116B (zh) 一种多功能奶牛溶菌酶及其制备方法和应用
RU2738671C1 (ru) Способ получения и очистки биологически активного вещества, продуцируемого бифидобактериями
RU2146935C1 (ru) Сухой иммунопробиотический препарат для птицеводства
Bayne Gastropod cells in vitro
RU2164940C2 (ru) Способ выделения аксенических культур микроводорослей
Zagumennov et al. Dynamics of immunological parameters of blood serum of calves in the treatment of keratoconjunctivitis using the drug ligfol.
Sinkovics Occurrence and filterability of protoplast-like elements in aged bacterial cultures