NO861129L - Skumapplikator anvendt ved papirbehandling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører apparatur og fremgangsmåter anvendt ved behandling av papir, og nærmere bestemt skumapplikatorer anvendt for å påføre skumdannede behandlingspreparater på papirbaner i bevegelse, som f.eks. under papirfremstilling og etterbehandlingsoperasjoner.

Påføringen av skumdannede behandlingspreparater på substrater er oppnådd ved anvendelse av forskjellige teknikker. Skumapplikatorer som anvendes for å påføre skumdannede behandlingspreparater på et substrat er beskrevet i US-patent nr. 4.023.526. Dette patentet beskriver skumapplikatorer som kan velges fra et bredt område av dysekonfigurasjoner, som kan benyttes for å behandle et hvilket som helst porøst substrat så som tekstilstoff eller et uvevd materiale, papir, lær eller trefiner. Skumapplikatoren beskrevet i det ovenfor nevnte patentet gir påføring av behandlingsmiddel i et skumdannet preparat som muliggjør lavt fuktig - hetsopptak, dvs. redusert avsetning av væske, så som vann, på det behandlede substratet. Det nevnte patentet er hovedsakelig rettet mot, og alle de spesifikke utførelsene innbefatter, behandling av tekstilstoff.

Tekstilstoff er luftgjennomtrengelige i en relativt høy grad, denne egenskapen letter separasjonen av luft fra væske i en skumstrøm ved kontakt med tekstilstoffet. I motsetning til dette, er mange papirmaterialer så som ikke-sluttbehandlet skrivepapir, bokpapir, avispapir, foringspapp, kartongpapp, containerpapp og lignende, i det vesentlige ikke-porøse og har relativt lav permeabilitet. Slike papirtyper har også, sammenlignet med tekstiler, relativt lav absorpsjonsevne og svært lav absorpsjonshastighet for væsker. Den relativt lave absorpsjonsevnen og spesielt den lave hastigheten for væskeabsorpsjon, gir stor vanskeligheter med å oppnå egnede behandlingsmiddelfordelinger av skumdannede preparater, spesielt ved høye behandlingshastigheter som hastighetene som benyttes ved kommersielle papirfremstillings- og etterbehandlingsoperasjoner.

Det er oppdaget at skumapplikatorene som er beskrevet i det ovenfor nevnte patentet har begrenset evne tilå tilveiebringe uniform fordeling av skumdannet behandlingspreparat på i det vesentlige ikke-porøse papirbaner med høye bearbeidelseshastigheter.

Andre teknikker for påføring av skumdannede behandlingspreparater på papir er utviklet. US-patent nr. 4.081.318 beskriver påføringen av skumdannede behandlingspreparater på papirbaner ved føring gjennom silingsområdet for papirfremstillingsmaskiner ved å anvende sug for å trekke et skum på banen. Systemet som omtales i det ovenfor nevnte paptentet er utformet for å påføre skummet på papiret uten at dette bør føres eller komprimeres på noen måte ved direkte mekanisk kontakt. En annen skumapplikator av ikke-kontakttypen er beskrevet i US-patent nr. 4.348.251. US-patent nr. 4.158.076 beskriver en fremgangsmåte og apparatur for påføring av skumdannede behandlingspreparater på papirhane hvorved uniform fordeling av behandlingspreparat på papiret oppnås ved å anvende en skumpåføringssone som har en åpning i, eller før, det området hvor skummet kommer i kontakt med papiret.

Det foreligger derfor et behov for en skumapplikator og en fremgangsmåte for behandling av papir som gir uniform påføring av en lang rekke papirbehandlingsmidler ved anvendelse av flytende behandlingspreparater som kan variere over et vidt område av preparatviskositet, konsentrasjon av aktive stoffer og lignende, og som kan anvendes på en lang rekke papirbaner innbefattet ikke-porøst papir, som beveger seg ved relativt høye bearbeidelseshastigheter, som papirfremstilling og sluttbehandlingsoperasjoner.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skumapplikator og en fremgangsmåte for behandling av papir. Skumapplikatoren innbefatter i kombinasjon følgende komponenter. Skumapplikatoren har en basisdel. En øvre kant og en parallell nedre kant strekker seg begge i vinkel fra basisdelen. Et skumpåføringskammer strekker seg mellom de indre veggene for hver kant og er innesluttet ved hver ende ved hjelp av endevegger. En eller flere åpninger i basisdelen gir bevegelse av en uniform fordeling av skum inne i kammeret fra skumgenereringsinnretninger. Den øvre kanten har øvre indre og ytre kanter. Den nedre kanten har en øvre ytre kant og en kant mellom den øvre toppkanten og den indre veggen av den nedre applikatorkanten. En vinkel A dannes ved innerkanten og innerveggen av den øvre kanten. En vinkel B dannes ved den ytre kanten og innerveggen av den nedre applikatorkanten. En åpning strekker seg mellom den øvre innerkanten av øvre applikatorkant og kanten av den nedre applikator kanten og bevirker påføring av skummet på et substrat som står i kontakt med kantene og passerer forbi åpningen. Vinkel A er større enn 90°. Vinkel B er mindre enn 90°. Den øvre applikatorkanten strekker seg lengre fra basisdelen enn den nedre applikatorkanten.

Fremgangsmåten for behandling av papir innbefatter følgende viktige trinn. Et første trinn innbefatter (1) fremstilling av et hurtig-nedbrytende, hurtigfuktende skum med begrenset stabilitet av et flytende behandlingspreparat. Et andre trinn innbefatter (2) føring av skummet gjennom en eller flere åpninger i en basisdel av en skumapplikator slik at det tilveiebringes en uniform fordeling av skummet til et skumpåfør-ingskammer som strekker seg mellom innerveggene av en øvre applikatorkant og en parallell nedre kant som begge strekker seg i vinkel fra basisdelen. Kammeret er i hver ende lukket ved hjelp av endevegger. Et tredje trinn innbefatter (3) føring av en papirhane forbi og i kontakt med kantene langs en toppkant av den øvre applikatorkanten og langs en kant mellom en ytre toppkant og innerveggen av den nedre applikatorkanten. Papirhanen nærmer seg den øvre applikatorkanten under en øvre inngangs vink el C med vertikalplanet. Papirhanen forlater den øvre applikatorkanten under en øvre utløpsvinkel D med vertikalplanet og mot basisdelen. Papirhanen nærmerer seg den nedre applikatorkanten under en nedre innløpsvinkel E med den indre veggen av den nedre applikatorkanten. Papirhanen forlater den nedre applikatorkanten under en nedre utløpsvinkel F med tilnærmelsesretningen fra den nedre applikatorkanten. Vinkel C er større enn eller lik 0". Vinkel D er større enn 0°. Vinkel E er større enn 90°. Vinkel F er større enn eller lik 0°. Et fjerde trinn innbefatter (4) påføring av en kontrollert mengde av skummet på overflaten av papirhanen slik at det tilveiebringes en uniform fordeling av det flytende behandlingspreparatet på papirhanen. Fig. 1 er et skjematisk sideriss som viser en skumapplikator ifølge foreliggende oppfinnelse benyttet ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et skjematisk sideriss som viser de relative posisjonene av applikatorkantene og papiret så vel som vinkelrelasjonene innenfor og mellom konponentene.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en skumapplikator og en fremgangsmåte for behandling av papir som muliggjør uniform fordeling av behandlingspreparat på substrater, så som papirbaner under papirfremstilling med høy hastighet og sluttbehandlingsoperasjoner. Applikatoren og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved en lang rekke papirbehandlingsmidler og baner, innbefattet i det vesentlige ikke-porøse papirbaner, tilveiebringer en lav hastighet for væskeabsorpsjon og er effektive under typiske papirfremstillings og etterbehandlingsoperasjoner innbefattet papirbehandling med høy hastighet.

En illustrerende utførelse av skumapplikatoren ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i figurene. Det skal bemerkes at figurene ikke er tegnet i målestokk, men gir en skjematisk representasjon av utførelsene som letter diskusjonen og forståelse av foreliggende oppfinnelse.

Den dimensjonsmessige orienteringen som benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er, med mindre annet er angitt, slik at lengden måles langs retningen for papirbevegelse og på tvers av skumapplikatorkantene, bredden måles på tvers av papirhanen og langs skumapplikatorkantene og høyden måles i retning perpendikulært på papirlaget.

Med referanse til fig. 1 i tegningene, føres skumdannet behandlingspreparat fremstilt ved hjelp av en skumgenereringsinnretning som ikke er vist i tegningene, til en skumfordelingskammer 10. Den spesielle typen skumgenereringsinnretning er ikke kritisk, men kan være en hvilken som helst kommersielt tilgjengelig maskin, så som de velkjente aksielle, radielle eller statiske typene, som tilveiebringer uniforme skum. Formålet med skumfordelingskammeret 10 er å tilveiebringe en uniform fordeling av skum som har en tverrsnittsform, vanligvis innført som rund, til en i det vesentlige rektangulær form som har en bredde som er tilnærmet lik bredden av substratet som skal behandles. Den spesifikke utførelsen av skumfordelingskammeret er ikke kritisk så lenge som skumfordelingskammeret 10 fungerer slik at det tilveiebringer en uniform strøm av skum over hele bredden av skumstrømmen ved toppen av skumfordelingskammeret 10. Et representativt fordelingskammer som kan benyttes ved foreliggende oppfinnelse er beskrevet i US-patent nr. 4.237.818.

En eller flere åpninger 20 i en basisdel 30 tilveiebringer bevegelse av en uniform fordeling av skum inn i et skumtilførselskammer 40. Breddene langs åpningene 20 i basisdelen 30 og skumtilførselskammeret 40 er tilnærmet lik bredden av skumfordelingskammeret 10 ved basisdelen 30. Den spesielle høyden av åpningene 20 er ikke kritisk, men bør fortrinnsvis være så tynn som normal konstruksjonspraksis tillater. Formålet med basisdelen 30 som har en eller flere åpninger 20 er å utvikle et lite trykkfall mellom skumfordelingskammeret 10 og skumtilførselskammeret 40, derved fremmes uniform fordeling av skumstrømmen gjennom skum-tilførselskammeret 40.

Skumtilførselskammeret 40 sstrekker seg mellom en øvre kant 50 og en parallell nedre kant 60 som begge strekker seg i vinkel fra basisdelen 30. Skummet beveger seg gjennom skumtilførselskammeret 40 til åpningen 70 ved enden av skumtilførselskammeret lengst borte fra basisdelen 30, ved åpningen 70 kommer skummet i kontakt med substratet 80. Når skummet kommer i kontakt med det bevegede substratet ved åpningen 70, omvandles skummet til væske slik at det tilveiebringes en uniform fordeling av flytende behandlingspreparat på substratet.

I fig. 2 er det vist en forstørret skisse av skumapplikatoren i fig. 1. Skumpåføringskammeret 40 strekker seg mellom innerveggen 90 av den øvre kanten 50 og innerveggen 100 av den nedre kanten 60, og er lukket ved hver ende ved hjelp av endevegger som ikke er vist. En ytre endekant 110 og en indre endekant 120 definerer enden av øvre kant 50 lengst borte fra basisdelen 30. En ytre endekant 130 og en kant 140 mellom den ytre endekanten 130 og innerveggen 100 definerer enden av den nedre kanten 60 lengst borte fra basisdelen 30.

En vinkel A dannes ved skjæringen mellom den indre kanten 120 og den indre veggen 90 av den øvre kanten. En slippvinkel B dannes ved skjæringen mellom den ytre kanten 130 og den indre veggen 100 av den nedre kanten. Vinkel A er større enn 90°, fortrinnsvis fra ca. 91°til ca. 135°, og mest fortrinnsvis fra ca. 105°til ca. 125°. Vinkel B er mindre enn 90°, fortrinnsvis fra ca. 1°til ca. 70°, og mest fortrinnsvis ca. 45°. Som det fremgår av tegningene, strekker enden av den øvre kanten 50 seg lenger fra basisdelen 30 enn enden av den nedre kanten 60.

Kantene av den øvre applikatorkanten 50 og den nedre applikatorkanten 60 i kontakt med substratet kan ha en hvilken som helst valgt konfigurasjon så lenge de ovenfor nevnte orienteringene opprettholdes. Kantene kan være spisse, koniske, flate, skrånende, buede eller på annen måte krummede. I den utstrekning at innerveggen 60 eller innerkanten 120 for den øvre kanten, eller innerveggen 100 eller den ytre kanten 130 for den nedre applikatorkanten er krummede overflater, er vinklene A og B definert ved skjæringspunktene mellom linjer som strekker seg fra den flate delen av slike overflater. Dersom ingen flate deler finnes for slike overflater, er vinklene A og B definert ved skjæringspunktet mellom linjer som strekker seg fra midtpunktet av kurven som skjærer slike overflater til enden av overflaten lengst borte fra skjæringspunktet. Det er foretrukket at lengden av kanten 140 av den nedre applikatorkanten 60 enten er spiss eller har en tilsvarende smal konfigurasjon.

I fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse beveger papir sub st ratet 80 seg forbi skumapplikatoren, i en retning som i tegningen er vist fra høyre til venstre. Papiret 80 er i kontakt langs hele endebredden av den øvre applikatorkanten 50 som dekker skjæringspunktet mellom den ytre endekanten 110 og den indr endekanten 120. Papiret 80 er også i kontakt langs hele endebredden av den nedre applikatorkanten 60. Disse kontakt-flatene er tilstrekkelige til å danne en forsegling over åpningen 70 som strekker seg mellom øvre applikatorkant 50 og nedre applikatorkant 60. Denne forseglingen tilveiebringes ved en kombinasjon av tøyning av substratet og konfigurasjonen som er definert ved substratet som passerer forbi applikatorkantene 20 og 30.

En øvre inngangs vink el, vinkel C, hvor under substratet 80 nærmer seg øvre kant 50 (vist ved den prikkede horisontale linjen i fig. 2) er fra større enn eller lik 0°opp til mindre enn 90", fortrinnsvis større enn 0° til ca. 60°. og mest fortrinnsvis større enn fra ca. 15°til ca. 45°. En øvre utløpsvinkel, vinkel D, hvorunder substratet 80 forlater den øvre applikatorkanten 50, mot basisdelen 30 er mellom 0°og 90°, fortrinnsvis opp til ca. 50°, og mest fortrinnsvis fra ca. 1°til ca. 25°. En nedre inngangs vink el, vinkel E, hvorved substratet nærmer seg den nedre applikatorkanten 60 fra innerveggen 100 av den nedre kanten 60 er mellom 90°og 180°, fortrinnsvis opp til ca. 140°, og mest fortrinnsvis fra ca. 91°til ca. 115°. En nedre utløpsvinkel, vinkel F, hvorunder substratet 80 forlater den nedre kanten 60 målt fra tilnærmelsesretningen til den øvre applikatorkanten 60 (vist ved den prikkede forlengelsen i fig. 2) er fra større enn eller lik 0°opp til mindre enn 90°, fortrinnsvis opptil ca. 60°, og mest fortrinnsvis fra ca. 15°til ca. 45°. Summen av vinklene E og F er mindre enn 180°.

Som det fremgår av fig. 2, definerer den øvre inngangsvinkelen D i vinkelmål hvor langt den øvre kanten 50 strekker seg fra basisdelen 30 sammenlignet med den nedre applikatorkanten 60.

Den øvre kanten 50 har en slippvinkel G som er definert ved den grad hvori den indre endekanten 120 skråner bort fra horisontallinjen mot basisdelen 30. Som sådan er slippvinkelen G for den øvre kanten lik verdien av øvre kantvinkel A minut 90°. Slippvinkelen G for den øvre kanten er minst lik, fortrinnsvis større enn, og mest fortrinnsvis fra ca. 1°til 30°større enn den øvre utløpsvinkelen D.

Lengden av skumpåføringskammeret 40, vist ved x i fig. 2, som er avstanden substratet 80 beveger seg når det passerer over åpningen 70 er ikke kritisk, men kan være en hvilken som helst verdi større enn 0. Fortrinnsvis er x fra ca. 0,04 til ca. 5,1, og mest fortrinnsvis fra ca. 0,32 til ca. 1,91 cm. Lengden x av skumtilførselskammeret 40 påvirker trykket av skummet påført på substratet, dette avhenger også av skum-tettheten, skumpåføringshastigheten, og hastigheten hvormed papiret passerer forbi skumapplikatoren.

Høyden av kantene 50 og 60 over basisdelen 30 er ikkje kritisk, men bør være tilstrekkelig til å minimalisere ukontrollert tulbulens av skum inne i skumpåføringskammeret 40. Typisk varierer den gjennomsnittlige høyden av kantene 50 og 60 fra ca. 5 til ca. 40, fortrinnsvis fra ca. 6 til ca. 20 ganger lengden av skumtilførselskammeret 40.

Ved drift, som ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, utvikler det seg et positivt trykk over atmosfæretrykk inne i skumpåfør-ingskammeret 40. Dette trykket kan følges ved å anvende trykkfølingsinn-retninger, så som et manometer eller en trykkmåler, som er forbundet med skumtilførselskammeret 40. Omfanget av trykket er det trykket som er tilstrekkelig til å tilveiebringe avsetning av flytende behandlingspreparat på substratet i bevegelse. Omfanget av trykket vil variere avhengig av forskjellige faktorer innbefattet skumtetthet, hastighet for skumstrøm, hastighet for substratbevegelse, absorpsjonsevne av substratet og porøsiteten av substratet. Dette positive trykket, dvs. trykket større enn 0, vil generelt variere fra ca. 0,07 til ca. 68,95, fortrinnsvis fra ca. 0,69 til ca. 20,69, og mest fortrinnsvis fra ca. 2,07 til ca. 6,89 kPa.

Klassen av papirbaner som kan behandles ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter alle lagformige papirmaterialer, spesielt innbefattet papir fremstilt ved våtleggingspapirfremstillingsoperasjoner. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt velegnet på i det vesentlige ikke-porøst papir med relativt lav permeabilitet. Eksempler på papirbaner innbefatter ikke-porøst papir så som ubehandlet skrivepapir, bokpapir, avispapir, foringspapp, kartongpapp, containerpapp og lignende, så som porøst papir så som silkepapir, papir av filtreringstypen og lignende. Papirhanen kan ha et hvilket som helst nivå av fuktighetsinnhold fra tørt opp til tilnærmet metning.

Selv om foreliggende oppfinnelse er beskrevet med referanse til papirbehandling, vil omfanget av kravene også dekke i det vesentlige ekvi-valente, fiberformige lagmaterialer som på grunn av lag porøsitet, lav fuktbarhet og behandling med høy hastighet vil påvirkes i gunstig retning ved den uniforme fordelingen av behandlingsmiddel ved anvendelse av skumapplikatoren eller fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Flytende behandlingspreparater som benyttes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse består hovedsakelig av papirbehandlingsmiddel og flytende bærer. Preparatet vil vanligvis inneholde et skummemiddel. Papirbehandlingsmidlet er det aktive materialet som fordeles på papirhanen. Den flytende bæreren er generelt påkrevet som en bærer for å letter avsetningen av papirbehandlingsmidlet på papirhanen. Papirbehand lingsmidlet kan være tilveiebragt i den flytende bæreren på en hvilken som helst form, f.eks. ved dispersjon, emulgering, oppløseliggjørelse, eller en hvilken som helst annen kjent fremgangsmåte.

Papirbehandlingsmidlet som benyttes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter klassen av materialer som for fagmannen er kjent som nyttige når de påføres på papir. Typiske papirbehandlingsmidler innbefatter funksjonelle eller ytelsesforbedrende kjemiske additiver for papir, så som kjemikalier som forbedrer produktegenskapene eller prosessegenskapene. Eksempler på papirbehandlingsmidler innbefatter limhjelpemidler så som stivelser, kasein, animalsk lim, syntetiske harpikser innbefattet polyvinylalkohol og lignende materialer som kan tilføres til den oppslemmede massen eller på det dannede laget; binde-midler, innbefattet harpikser med styrke i tørr eller våt tilstand, så som polymerer og kopolymerer av akrylamid, akrylonitril, polyamid, polyamin, polyester, styren, etylen, akrylsyre, akrylestere og materialer så som kollofoniumharpiks, modifiserte gummier, glyoksal og lignende; farge-midler innbefattet fargestoffer så som klassen av direkte, reaktive og fluorescente fargestoffer og pigmenter så som titandioksyd eller lignende hvittemidler, eller organiske fargetyper som vanligvis benyttes til å farge papir; olje eller vannavstøtende midler; avskummere i den utstrekning skummemidlet ikke gjøres inoperativt; fyllstoffer; slimicider; latekser; metningsmidler; voksemulsjoner og lignende. Blandinger av mer enn ett papirbehandlingsmiddel kan benyttes.

Konsentrasjonene av papirbehandlingsmiddel er ikke kritisk så lenge som en effektiv mengde tilveiebringes på papirhanen slik at det dannes behandlet papir som har de ønskede egenskapene, basert på veletablert praksis innen området. Den spesielle konsentrasjonen av papirbehandlingsmiddel som ønskes vil variere avhengig av den spesielle typen papirbehandlingsmiddel, hastighet som skumpåføring, hastighet for papirbevegelse, papiregenskaper og lignende betraktninger, som be-stemmer mengden papirbehandlingsmiddel som ønskes på det behandlede papiret. Konsentrasjonen av papirbehandlingsmiddel i det flytende behandlingspreparatet er vanligvis fra ca. 1 vekt-% til ca. 70 vekt-%, fortrinnsvis fra ca. 2 vekt-% til ca. 50 vekt-%, og mest fortrinnsvis fra ca. 4 vekt-% til ca. 30 vekt-% papirbehandlingsmiddel i den flytende bæreren.

Den spesielle typen flytende bærer er ikke kritisk så lenge den utøver funksjonen med å assistere avsetningen av papirbehandlingsmiddel på papirhanen. Eksempler på flytende bærere innbefatter vann, organiske oppløsningsmidler og lignende materialer som er kompatible med papir, og fortrinnsvis med papir fremstillings- eller etterbehandlingsoperasjoner. Vann er den foretrukne flytende bæreren.

Det flytende behandlingspreparatet som benyttes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse vil vanligvis inneholde et skummemiddel i en mengde som effektivt tilveiebringer et skum som har den påkrevde strukturen. I noen tilfeller kan papirbehandlingsmidlet ha tilstrekkelig skumdannende egenskaper til å tilveiebringe den påkrevde skumstrukturen. I slike tilfeller er papirbehandlingsmidlet også skummemidlet slik at nærværet av tilsatt skummemiddel ikke er påkrevet. Den spesielle typen skummemiddel er ikke kritisk, men kan velges fra den klassen av skummemidler som er kjent for fagmannen som i stand til å danne det påkrevde skummet. Typisk er skummemidlene overflateaktive midler som vil virke slik at de tilveiebringer de påkrevde skumegenskapene.

Eksempler på skummemidler innbefatter (1) ikke-ioniske eller anioniske overflateaktive midler, så som; etylenoksydaddisjonsprodukter av langkjedede alkoholer eller langkjedede alkylfenoler, så som blandede Cn~Cj5lineære sekundære alkoholer som inneholder fra ca. 10 til 50, fortrinnsvis fra ca. 12 til 20, etylenoksyenheter, Cjq-C^ lineære primære alkoholer som inneholder fra ca. 10 til ca. 50, fortrinnsvis fra ca. 12 til 20, etylenoksyenheter, Cg-C^ alkylfenoler som inneholder fra ca. 10 til ca. 50, fortrinnsvis fra ca. 12 til ca. 20, etylenoksyenheter; fettsyre-alkanolamider, så som koksonøttfettsyremonoetanolamid; sulfosuccinat-estersalter, så som dinatrium-N-oktadecylsulfosuccinat, tetranatrium-N-(l,2-dikarboksyetyl)-N-oktadecylsulfosuccinat, diamylester av natriumsulforavsyre, diheksylester av natriumsulforavsyre, dioktylester av natriumsulforavsyre, og lignende; eller (2) kationiske eller amofotære overflateaktive midler, så som; distearylpyridiniumklorid, N-kokos-beta-aminopropionsyre (N-talg eller N-laurylderivater) eller natriumsaltene derav; stearyldimetylbenzylammoniumklorid; betainer eller tertiære alkylaminer gjort kvarternære med benzensulfonsyre; eller lignende. Slike skummemidler er velkjente og et hvilket som helst tilsvarende overflate - aktivt middel kan benyttes i tillegg til de ovenfor angitte. Blandinger av mer enn ett skummemiddel kan benyttes. Ved valg av skummemiddel for et spesielt skum bør det legges vekt på å anvende midler som ikke uønsket reagerer med de andre midlene som er tilstede eller som påvirker skumdannelses- eller behandlingsprosessen.

Ytterligere hjelpemidler kan eventuelt tilveiebringes i det flytende behandlingspreparatet i overensstemmelse med veletablerte fremgangsmåter innenfor fagområdet, innbefattet fuktemidler, skumstabilisatorer så som hydroksyetylcellulose elelr hydrolysert guargummi; varme sensibili-satorer; herdemidler; dispergeringsmidler; silingsmidler; antioksidanter; i den utstrekning slike hjelpemidler ikke på negativ måte påvirker de ønskede skumegenskapene eller påføringen av behandlingsmiddel på papirhanen. Konsentrasjonen av skummemiddel og hjelpestoffer som kan anvendes følger etablert praksis innenfor fagområdet.

Den spesielle rekkefølgen for tilsats av komponenter i behandlingspreparatet er ikke kritisk, men kan oppnås ved å blande en flytende bærer, papirbehandlingsmiddel, skummemiddel, og andre valgfrie additiver i en hvilken som helst ønsket rekkefølge, ved å følge etablert praksis på området.

Skummet som anvendes ved foreliggende oppfinnelse inneholder gass og flytende behandlingspreparat. Gassen er påkrevet som dampkomponent i . skummet. Gassen kan være et hvilket som helst gassformig materiale som er i stand til å danne et skum med det flytende behandlingspreparatet. Typiske gassmaterialer innbefatter luft, nitrogen, oksygen, inertgasser eller lignende. Luft er den foretrukne gassen.

Det relative forholdet mellom flytende behandlingspreparat og gass er ikke kritisk utover den mengden som effektivt tilveiebringer den påkrevde, uniforme skumstrukturen i skumapplikatoren.

Foretrukne skum som kan tilveiebringes er hurtig-nedbrytende, lavtfuktende og har begrenset stabilitet. Slike skum er hurtig-nedbrytende og har begrenset stabilitet ved at skummet i det vesentlige øyeblikkelig ved kontakt med substratet omvandles til væske. Slike skum er lavtfuktende ved at relativt små mengder flytende bærer påføres på substratet. Slike skum har en uniform struktur ved at behandlingspreparatet, innbefatter papirbehandlingsmiddel, er jevnt fordelt gjennom skummet.

Skummet har fortrinnsvis en tetthet, boblestørrelse og halveringstid som beskrevet i US-patent nr. 4.099.913. Typisk kan tettheten av skummet variere mellom ca. 0,005 til ca. 0,8, fortrinnsvis 0,01 til ca. 0,6 g pr. cm<3>. Skummene har generelt en gjennomsnittlig boblestørrelse på mellom 0,05 til ca. 0,5, og fortrinnsvis 0,08 til ca. 0,5 mm i diameter. Skumhalv-eringstiden er generelt fra ca. 1 til ca. 60, fortrinnsvis fra ca. 3 til ca.

40 minutter.

Foretrukne skum som kan tilveiebringes er beskrevet i US-patent nr. 4.099.913.

Spesielt foretrukne skum er beskrevet i den samtidig inngitte US-søknad nr. 715.169 med tittelen "Foam Compositions Used in Paper Treatment".

Skummet fremstilles ved hjelp av skumgenereringsinnretninger som vil være kjente for fagmannen, som beskrevet tidligere. Skumgenereringsinnretninger består generelt av en mekanisk risteinnretning som er istand til å blande utmålte mengder gasser og flytende behandlingspreparat. Skummingen kontrolleres ved å regulere volumet gass som innføres i skumdannelsesapparaturen og rotasjonshastigheten for rotoren i skumdannelsesapparaturen. Rotasjonshastigheten er viktig ved at den tilveiebringer et skum som har den ønskede boblestørrelsen og halveringstiden. De relative tilførselshastighetene for flytende preparat og gass vil bestemme tettheten av skummet. Når det er dannet, passerer skummet til skumapplikatoren og påføres på papirsubstratet som beskrevet tidligere. Den temperaturen hvorved skummet fremstilles og påføres er ikke kritisk, men kan variere fra romtemperatur opptil 100"C eller mer i tilfeller hvor det flytende behandlingspreparatet oppvarmes før eller under påføringen på substratet.

Den hastigheten hvorved substratet passerer forbi skumapplikatordysen kan variere over et vidt område, innbefattet de områdene som er typiske ved papirfremstillings- og etterbehandlingsoperasjoner. Typisk tilføres substratet med en hastighet på minst ca. 61, fortrinnsvis fra ca. 122 til 1829, og mest fortrinnsvis fra ca. 152 til ca. 1067 meter pr minutter.

Temperaturbetingelsene hvorved det flytende behandlingspreparatet fremstilles og påføres på papirhanen er ikke kritiske, men følger etablert praksis på området. Typisk kan temperaturen variere fra romtemperatur opp til 100"C eller mer i tilfeller hvor papirbehandlingsmidlet oppvarmes før og/eller under påføringen.

En eller flere skumapplikatorer og ett eller flere påføringstrinn kan anvendes. Skum kan påføres på den ene eller begge sidene av papirhanen. Ved flere eller tosidige påføringer, kan hver skumapplikator tilføres det samme eller forskjellige skumbehandlingspreparater fremstilt i en eller flere skumgenereringsinnretninger. I flere eller tosidige påfør-inger kan mengden og sammensetningen av det påførte skummet være lik eller forskjellig i de forskjellige påføringene. Flere skumpåføringstrinn kan følge direkte etter hverandre eller være separert ved andre prosesstrinn, som kan benyttes ved papirfremstillingsoperasjoner.

Substratet som passerer forbi skumapplikatoren kan assisteres ved hjelp av egnede føringsinnretninger slik at den påkrevde kontakten langs applikatorkantene oppstår. Føringsinnretninger kan være tilveiebragt enten før, etter, eller på begge sider av skumapplikatoren. Typiske føringsinn-retninger innbefatter papirruller, klemmer, staver, eller lignende inn-retninger som effektivt assisterer substratet slik at det kommer i kontakt med kantene langs hele bredden av substratet. En foretrukket føringsinnretning er en vakuumdrevet holdeinnretning, som fortrinnsvis er plassert like før den øvre kanten, beskrevet i den samtidig inngitte US-patentsøknad nr. 715.170 med tittelen "Vacuum Guide Used in Flexible Sheet Material Treatment".

Fluidapplikatoren og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes fortrinnsvis ved kontinuerlige behandlingsope rasjoner som er typiske for papir fremstilling og etterbehandling.

I en typisk utførelse skumdannes en utmålt mengde flytende behandlingspreparat med en utmålt mengde gass i en kommersielt tilgjengelig skumgenereringsinnretning. Skummet føres, ved hjelp av egnede tran-sportinnretninger, til et skumfordelingskammer av en skumapplikator. Skummet føres gjennom en eller flere åpninger i basisdelen av skumapplikatoren slik at det tilveiebringes et positivt trykk og uniform fordeling av skum i et skumtilførselskammer som strekker seg mellom innerveggene av en øvre applikatorkant og en parallell nedre applikatorkant som strekker seg i vinkel fra basisdelen av skumapplikatoren. Den øvre kanten har en indre endekant som skjærer den indre veggen under en vinkel større enn eller lik 90°. Den nedre applikatorkanten har en ytre endrekant som skjærer den indre veggen ved en nedre slippvinkel som er mindre enn 90°. En papirhane føres forbi skumapplikatoren, vanligvis assistert ved hjelp av føringsinnretninger, slik at det tilveiebringes kontakt mellom papiret langs hele bredden av en toppkant av den øvre applikatorkanten og langs hele bredden av en kant mellom en ytre toppkant og den indre veggen av den nedre kanten. Papirhanen nærmer seg den øvre applikatorkanten ved en øvre inngangs vink el på 0 eller flere grader med horisontalplanet og forlater den øvre applikatorkanten ved en positiv øvre utløpsvinkel i retning mot basisdelen. Papirhanen nærmer seg den nedre applikatorkanten under en nedre inngangsvinkel som er større enn 90°fra den indre veggen av den nedre applikatorkanten, og forlater den nedre kanten under en nedre utløpsvinkel som utgjør 0 eller flere grader fra tilnærmelsesretningen til den nedre applikatorkanten. En kontrollert mengde av skummet påføres på overflaten av papirhanen som passerer forbi åpningen av skumtilførselskammeret slik at det tilveiebringes en uniform fordeling av behandlingspreparat på papirhanen.

De følgende eksemplene illustrerer noen utførelser av foreliggende oppfinnelse, men er ikke ment å begrense dens omfang.

Betegnelsene som er anvendt i eksemplene har følgende betydninger:

Med mindre annet er angitt, ble følgende generelle fremgangsmåte anvendt i eksemplene. Flytende behandlingspreparat ble fremstilt ved blanding, i angitte mengder, av de angitte komponentene innbefattet papirbehandlingsmiddel eller midler, skummemiddel, tracer og vann. Traceren var et fargestoff som ble anvendt for å muliggjøre visuell inspeksjon av det behandlede papiret for å bestemme uniformiteten i påføringen av behandlingspreparat. Utmålte mengder av det flytende behandlingspreparatet og luft ble tilført til en kommersielt tilgjengelig skumdannelsesapparatur, "Model No. 8MHA Oakes Mixer" for å generere et skum som hadde den angitte tettheten. Skummet ble ført til et skumfordelingskammer i en skumpåføringsdyse som hadde strukturen angitt i eksemplene. Den angitte papirhanen ble tilført med den angitte papirhastigheten til skumapplikatoren slik at papiret sto i kontakt med hele bredden av endekant ene av applikatorkantene. Papiret passert over den øvre kanten under en angitt øvre inngangsvinkel C og øvre utløps-vinkel D, og passerte over den nedre kanten ved den angitte nedre inngangsvinkelen E og nedre utgangsvinkelen F som definert ovenfor. Med mindre annet er angitt ble det flytende behandlingspreparatet fremstilt og påført ved romtemperatur. Den påførte mengden flytende behandlingspreparat, som våt beleggingsvekt, og papirbehandlingsmiddel, som tørr beleggingsvekt, er også angitt. Det behandlede papiret ble deretter utvunnet og ble samlet på en rull.

Alle viskositeter ble bestemt ved å anvende et Brookfield "Model RVF"-viskosimeter med den angitte spindelen og hastigheten ved å følge standard fremgangsmåte.

Kontrolleksempel A

I dette eksemplet ble det påført et flytende behandlingspreparat inneholdende kokt stivelse som papirbehandlingsmiddel på et papirlag ved å anvende fremgangsmåten angitt ovenfor under anvendelse av en skumapplikator beskrevet i US-patent nr. 4.023.526. Skumapplikatoren besto av et tilførselskammer og en dyse som hadde en bredde tilnærmet lik papirbredden. Skummet gikk inn i tilførselskammeret fra skumgenerer-ingsinnretningen gjennom et rør med diameter 1,27 cm. Tilførselskammeret var ca. 22,86 cm høyt og hadde en utløpsspalt til dysen med bredde 22,86 cm og lengde ca. 1,27 cm, dvs. målt i retningen for papirbevegelsen. Dysen hadde tilsvarende bredde og lengde og høyde ca. 3,81 cm. Dysen hadde flate kanter i kontakt med papirhanen fra ca. 1,27 til ca. 2,54 cm lange. Applikatorkantvinklene A og B var begge 90°.

Det følgende flytende behandlingspreparatet ble fremstilt ved å koke en vandig oppløsning inneholdende 20 vekt-% stivelse ved ca. 93°C i mer enn 30 minutter, etterfulgt av tilsats av skummemidlet og traceren. Preparatet ble deretter fortynnet til 10 vekt-% stivelse med lednings-vann.

Dette preparatet ble deretter skumdannet og tilført gjennom den tidligere omtalte skumapplikatoren til et kontinuerlig beveget lag av pergament - papir. Papiret hadde en vekt på ca. 89,6 g/m^ og var indre, men ikke ytre, limt. Påføringsbetingelsene som ble benyttet var som følger:

Visuell bedømmelse av det behandlede papiret viste utmerket uniformitet av dekklaget, bedømt ved tracer-fordelingen. Dette eksemplet demonstrerer at uniform fordeling av skumdannede behandlingspreparater tilveiebringes ved hjelp av skumapplikatorer ifølge tidligere kjent teknikk ved relativt lave hastigheter for substratet.

Kontrolleksempel B

I dette eksempler var den generelle fremgangsmåten, skumapplikatoren, det flytende behandlingspreparatet og papiret som i kontrolleksempel A, bortsett fra at stivelseskonsentrasjonen ble hevet til 20% slik at oppsto et preparat som hadde en Brookfield-viskositet på 180 eps. og papirhastigheten ble øket slik at følgende betingelser oppsto:

Selv om hele papirhanen ble behandlet, kunne distinkte små mønstre av dekkede og udekkede områder registreres ved hjelp av traceren. Dette eksemplet fremhever begrensningene ved behandling av papirbaner ved forhøyede prosesshastigheter ved anvendelse av skumapplikatorer som har kanter av lik høyde og som har lange, flate endekanter.

Kontrolleksempel C

I dette eksemplet ble kontrolleksempel B gjentatt bortsett fra at det blytende behandlingspreparatet ikke inneholdt stivelse. Uniformiteten av påføringen, bedømt ved fordelingen av tracer, var utmerket. Når dette eksemplet sammenlignes med det foregående kontrolleksempel B, fremgår det at nærværet av behandlingsmiddel, så som stivelse, i et skumpreparat påvirker uniformiteten av påføringen som kan oppnås ved behandling av papirbaner ved høy hastighet.

Kontrolleksempel D

I dette eksemplet ble det fremstilt et flytende behandlingspreparat av kokt stivelse som beskrevet i kontrolleksempel A med følgende bestanddeler:

De ovenfor omtalte generelle fremgangsmåtene ble benyttet under følgende driftsbetingelser:

Utformingen av skumapplikatoren var som i kontrolleksempel A bortsett fra at konfigurasjonen for applikatorkantene var endret slik at endekantene av applikatorkantene fikk redusert lengde til ca. 0,953 cm for den øvre kanten og til ca. 0,317 cm for den nedre kanten, og vinkelen E ble endret til 90°.

Som det fremgikk av fordelingen av traceren ble det oppnådd et belegg som totalt sett var uniformt på et makroskopisk nivå, men som ved nærmere inspeksjon viste "appelsinskall" eller mikro ikke-uniformiteter. Dette eksemplet demonstrerer innflytelsen av lengden og konfigurasjonen av applikatorkantflatene eller endekantene på uniformiteten for påfør-ingen.

Eksempel 1

I dette eksemplet ble det fremstilt et flytende behandlingspreparat av stivelse som i kontrolleksempel A med følgende bestanddeler:

Preparatet ble påført ved å anvende den samme fremgangsmåten og den samme typen papir som beskrevet i kontrolleksempel D bortsett fra at skumtemperaturen for påføringen var romtemperatur. Skumapplikatoren som ble benyttet tilsvarte innretningen i kontrolleksempel A med den modifikasjonen at den nedre kanten var utstyrt med en ende som hadde en skarp kant mellom den ytre toppkanten og den indre veggen av applikatorkanten og den nedre applikatorkanten var forkortet slik at papiret nærmet seg den nedre kanten under en nedre inngangs vink el E på 115°. De spesifikke driftsbetingelsene var som følger:

Som det fremgikk av fordelingen av traceren, var påføringen meget uniform og glatt. Dette eksemplet demonstrerer betydnignen av utførelsen av applikatorkanten og papirorienteringen for oppnåelsen av uniforme påføringer av skumpreparat ved behandling av papirbaner ved høye hastigheter.

Eksempler 2- 4, E-J

I dette eksemplet ble det gjennomført en serie forsøk ved anvendelse av en lang rekke applikatorkantkonfigurasjoner og ved å anvende papiret, driftsbetingelsene og skumapplikatoren angitt i kontrolleksempel A, ved å anvende følgende flytende behandlingspreparat:

a- i en mengde tilstrekkelig å utvikle en Brookfield-viskositet på ca. 50 eps.

Konfigurasjonene og innstillingene av skumapplikatorkantene ble variert og uniformiteten av påføringen ble observert som angitt i tabell I. I kontrolleksemplene E-J, falt en eller flere av kantkonfigurasjonsvinklene eller papirorienteringsvinklene utenfor området av driftsverdier, angitt ved en asterisk (<*>) i tabell I.

Disse eksemplene demonstrerer foretrukne utførelsesparametre for skumapplikatoren og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse som gir jevn, uniforme belegg på papir av skumbehandlingspreparater.

Eksempel 5

I dette eksemplet ble to skumapplikatorer som beskrevet i eksempel 1 plassert i en bærende ramme slik at uniforme påføringer av Flytende behandlingspreparat ble utført på begge sider av et bevegelig lag av indre limt papir med vekt ca. 89,6 g pr. m^.

Det flytende behandlingspreparatet som ble benyttet inneholdt:

Skummet fra en enkelt skumstrøm ble fordelt likt og tilført til to skumapplikatorer, en plassert på oversiden og en på undersiden av papiret. Driftsbetingelsene som ble benyttet var som følger:

Som det fremgikk av fordelingen av traceren, var det flytende preparatet fordelt jevnt på hver side eller overflate av papiret. Dette eksemplet viser at uniforme påføringer på begge sider av en papirhane kan oppnås i et enkelt påføringstrinn ved å anvende to skumapplikatorer ifølge foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 6

I dette eksemplet ble preparatet beskrevet i eksempel 5 påført på en side av papiret beskrevet i eksempel 5 som ble beveget ved en hurtig hastighet ved anvendelse av en enkelt skumapplikator under følgende betingelser:

Utmerket beleggingsuniformitet ble oppnådd som det fremgikk av fordelingen av traceren. Dette eksemplet viser at uniformitet av påfør-ingen ved svært høy papirbanehastighet kan oppnås.

Eksempel 7

I dette eksemplet ble fremgangsmåten og skumapplikatoren fra eksempel 6 benyttet for et lag av ikke-indre limt papir med lav vekt for å påføre flytende behandlingspreparat inneholdende:

Driftsbetingelsene som ble benyttet var:

Observasjon av traceren viste at påføringen var uniform og jevn over hele det behandlede papiret. Dette eksemplet demonstrerer at påføringer av lav vekt kan utføres på ulimt papir med lav vekt.

Eksempel 8

I dette eksemplet ble en varm stivelsesoppløsning påført på et foroppvarmet papirlag for å simulere typiske driftsbetingelser for liming av et papirlag på en papirmaskin.

Varmt vann ble sirkulert gjennom mantlene på en beholder for stivelsespreparat, skumgeneratoren og skumtilførselsrøret til skumapplikatoren. Temperaturfølingsinnretninger var plassert ved egnede posisjoner i skumstrømmen og blandinger av strøm og vann ble benyttet for å tilveiebringe den ønskede temperaturen for flytende behandlingspreparat og skum.

En rull av indre limt papir med vekt 89,6 g/m^ ble foroppvarmet i en "Despatch" varmluftsovn i et tilstrekkelig tidsrom til å utvikle en uniform temperatur på 71 ° C. Et flytende behandlingspreparat ble fremstilt ved normale kokefremgangsmåten med følgende bestanddeler:

Etter kokingen ble stivelsesoppløsningen holdt ved 77 'C. Oppløsningen ble skumdannet ved 77 °C i skumgeneratoren og tilført gjennom skumapplikatoren benyttet i eksempel 2 ved 77 "C til papirlaget som var foroppvarmet til 71 "C. Driftsbetingelsene som ble benyttet var:

Fordelingen av tracer, ble observert å gi jevnt og uniform påføring av preparatet over det behandlede papiret. Dette eksemplet demonstrerer at fremgangsmåten og skumapplikatoren ifølge foreliggende oppfinnelse har allsidig og praktisk nytte ved papirfremstillingsoperasjoner innbefattet typiske driftsbetingelser ved forhøyet temperatur.

Eksempel 9

I dette eksemplet ble det fremstilt et kokt stivelsespreparat på normal måte som beskrevet i eksempel 2 bortsett fra at det flytende behandlingspreparatet fikk vende tilbake til en høyere viskositet før påføringen. Det flytende behandlingspreparatet som ble benyttet inneholdt følgende bestanddeler:

Det skumdannede preparatet ble påført på et lag av indre limt papir med vekt ca. 89,6 g/m^ under følgende betingelser:

En uniform fordeling av behandlingspreparatet ble observert. Dette eksemplet, sammen med de foregående eksemplene, viser evnen av skumapplikatoren og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse til å tilveiebringe uniform fordeling av behandlingspreparater, i det vesentlige uavhengig av viskositeten av behandlingspreparatet.

Eksempel 11

I dette eksemplet ble det fremstilt et kokt stivelsespreparat som i kontrolleksempel A ved å anvende følgende bestanddeler:

Preparatet ble påført på indre limt papir med vekt 89,6 g/m^ ved å anvende den ovenfor omtalte generelle fremgangsmåten og en skumapplikator som beskrevet i eksempel 2 under følgende driftsbetingelser: Observasjon av traceren viste uniform påføring av behandlingspreparat over det behandlede papiret. Dette eksemplet demonstrerer sammen med de foregående eksemplene at forbedret påføring av behandlingspreparat oppnås relativt uavhengig av skumapplikatordysegap, dvs. lengden av skumpåføringskammeret eller åpningen, i retningen for substratbevegelse.

Claims (12)

1. Skumapplikator, karakterisert ved at den i kombinasjon innbefatter: (a) en basisdel; (b) en øvre kant og en parallell nedre kant som begge danner en vinkel med basisdelen; (c) et skumtilførselskammer som strekker seg mellom innerveggene av hver kant og ved hver ende er lukket ved hjelp av endevegger; (d) en eller flere åpninger i basisdelen for å tilveiebringe bevegelse av en uniform fordeling av skum inn i kammeret fra skumgenereringsinnretninger; (e) indre og ytre toppkanter av den øvre applikatorkanten; (f) en ytre toppkant av den nedre applikatorkanten; (g) en kant mellom den ytre toppkanten og den indre veggen av den nedre appliaktorkanten; (h) en slippvinkel A for den øvre applikatorkanten dannet ved den indre kanten og den indre veggen av den øvre applikatorkanten; (i) en slippvinkel for den nedre applikatorkanten som dannes av den ytre kanten og den indre veggen av den nedre applikatorkanten; (j) en åpning som strekker seg mellom den indre toppkanten av den øvre applikatorkanten og kanten av den nedre applikatorkanten slik at det bevirkes påføring av skummet på et substrat som passerer forbi åpningen; hvori (k) vinkel A er større enn eller lik 90° ;

(1) vinkel B er mindre enn 90° ; og (m) den øvre applikatorkanten strekker seg lengre fra basisdelen enn den nedre applikatorkanten.

2. Skumapplikator ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet er papir.

3. Skumapplikator ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkel A er fra 91° til 135° og vinkel B er fra ca. 1° til ca. 70° .

4. Skumapplikator ifølge krav 3, karakterisert ved at vinkel A er fra ca. 105° til ca. 120° og vinkel B er ca. 45° .

5. Skumapplikator ifølge krav 1, karakterisert ved at skumtilførselskammeret og åpningen har en bredde på fra ca. 0,040 til ca.

5,08 cm målt i bevegelsesretningen for papiret.

6. Skumapplikator ifølge krav 5, karakterisert ved at skumtilførselskammeret og åpningen har en bredde på ca. 0,25 til ca. 1,91 cm.

7. Fremgangsmåte for behandling av papir, karakterisert ved at den innbefatter:

(1) fremstilling av et hurtig-nedbrytende, hurtig-fuktende skum med begrenset stabilitet av et flytende behandlingspreparat;

(2) føring av skummet gjennom en eller flere åpninger av en basisdel av en skumapplikator slik at det tilveiebringes en uniform fordeling av skummet til et skumtilførselskammer som strekker seg mellom innervegger av en øvre applikatorkant og en parallell nedre applikatorkant som begge danner en vinkel med basisdelen, hvor kammeret er lukket i begge ender ved hjelp av endevegger;

(3) føring av en papirhane forbi og i kontakt med kantene langs en toppkant av den øvre applikatorkanten og langs en kant mellom en ytre toppkant og indre vegg av den nedre applikatorkanten; hvori papirhanen: (i) nærmer seg den øvre kanten under en øvre inngangs vink el C med horisontalplanet; (ii) forlater den øvre applikatorkanten under en øvre utløpsvinkel D med horisontalplanet mot basisdelen; (iii) nærmer seg den nedre applikatorkanten under en nedre inngangsvinkel E med innerveggen av den nedre applikatorkanten; og (iv) forlater den nedre applikatorkanten under en nedre utløpsvinkel F med tilnærmelsesretningen til den nedre applikatorkanten; hvori: vinkel C er større enn eller lik 0° ; vinkel D er større enn 0° ; vinkel E er større enn 90° ; vinkel F er større enn eller lik 0° ; og

(4) påføring av en kontrollert mengde av skummet på overflaten av papirhanen slik at det tilveiebringes en uniform fordeling av behandlingspreparatet på papirhanen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at vinkel C er fra ca. 1° til ca. 60° , vinkel D er fra ca. 1° til ca. 50° , vinkel E er fra ca. 91° til ca. 140° og vinkel F er fra ca. 1° til ca. 60° .

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at vinkel C er fra ca. 15° til ca. 45° , vinkel D er fra ca. 1° til ca. 25° , vinkel E er fra ca. 91° til ca. 115° og vinkel F er fra ca. 15° til ca.

45° .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at en papirføring er plassert straks før eller etter, eller på begge sider av, skumapplikatoren, hvor føringen letter tilveiebringelsen av kontakt mellom papiret og den øvre og nedre kanten av skumapplikatoren.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at papirføringen er en vakuumholdeinnretning.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at skummet har en tetthet på fra ca. 0,005 til ca. 0,8 g pr. cm^, en gjennomsnittlig boblestørrelse på fra ca. 0,05 til ca. 0,5 mm i diameter og en halveringstid for skummet på fra ca. 1 til ca. 60 minutter.