NO853358L - Gravetann-anordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en gravetann-anording til bruk på en maskin for graving av grøfter eller furer i bakken. Slike tenner festes til en bjelke på maskinen ved hjelp av flere langstrakte armer. Armene som vanligvis benyttes for dette formål er hovedsakelig J-formet, og den øvre ende av armene er festet til bjelken mens de nedre ender har en plan anleggsflate som tennene holdes mot samt et par parallelle spor i sidene, på skrå i forhold til anleggsfla ten. Tennene som benyttes sammen med slike armer har en forover rettet, konisk tupp eller graveparti som rager fra et holdeparti med form som en oppned U. Holdepartiet på tannen har en plan, indre anleggsflate innrettet til å ligge mot anleggsflaten på armen samt et par innover ragende flenser langs sidene som innføres i sporene i det nedre parti av armen. Ved å drive tannen inn på armen holdes flensene på tannen i sporene, og den plane anleggsflaten på undersiden av holdepartiet til tannen trykkes mot anleggsflaten på armen, for derved å feste tannen til det nedre parti av armen.

Slike tenner benyttes i utstrakt grad, men konstruksjonen av tennene medfører flere problemer. For det første slites tup-pene eller gravepartiet til tennene forholdsvis hurtig. Etter som tannen og holdepartiet er i ett stykke, krever utskifting av tuppen nødvendigvis utskifting av hele tannen, slik at utskiftingen medfører høye omkostninger.

For det annet er den enhetlige konstruksjon vanskelig og kostbar å fremstille. Tannen bør smis i stedet for å støpes, for å oppnå den nødvendige styrke, og smiing av en slik tann, med kanaler som avgrenses av de innover ragende flenser, er en vanskelig og kostbar operasjon. Dessuten må tuppen og holdepartiet varmebehandles hver for seg for opp-nåelse av forskjellig grad av hardhet. Tuppen eller gravepartiet av tannen må være hard for å hindre slitasje, og slik at tuppen tåler de krefter den utsettes for under gravingen. Det bakre parti av tannen må være seigere, av hensyn til fastholdingen. Slik varmebehandling på et enhetlig element

øker omkostningene ved fremstillingen.

For det trejde, når tannen utsettes for hovedsakelig verti-kale krefter, vil en stor del av disse krefter opptas av flensene som rager inn i sporene på armen. Disse krefter medfører ofte avskjæring av flensene, slik at hele tannen ødelegges.

For det fjerde er de anleggsflater på armen og på undersiden av holdepartiet til tannen som trykkes mot hverandre plane, og også de vegger som har de parallelle sporene i armen er plane.

Dise plane flater er beregnet til å hindre sideveis bevegelse mellom tannen og armen, og unøyaktigheter medfører ofte dår-lig sammenføyning. Dette medfører at det kan bli nødvendig å skifte ut hele enheten, og det kan oppstå brist i tannen.

Kombinasjonen av de ovenfor nevnte ulemper medfører kort brukstid og store omkostninger til utskifting av tenner. Det er derfor ønskelig å komme frem til en gravetann-anordning som kan benyttes sammen med konvensjonelle armer, og som muliggjør utskifting av tuppen uten at det er nødvendig å skifte ut holdepartiet av tannen, slik at det oppnås en minskning av omkostningene ved fremstillingen, både når det gjelder senkesmiingen og varmebehandlingen, og dessuten er det ønskelig at tannen kan kompensere for unøyaktigheter i sporene i armen, slik at det allikevel oppnås god fastgjøring av tannen til armen på en slik måte at det ikke oppstår for store skjærkrefter.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en gravetann-anordning som medfører at dette oppnås.

Oppfinnelsen angår således en gravetann-anordning til bruk sammen med en konvensjonell arm av den type som har parallelle spor i sitt nedre parti, på skrå i forhold til en anleggs flate som tuppen til tannen holdes mot. Tannanordningen omfatter en utskiftbar, langstrakt tupp og et separat holdeelement for å feste tuppen mot anleggsflaten på armen. Tuppen omfatter et konisk, forover ragende graveparti, et skaft som rager bakover fra tuppen og omfatter en undre, plan anleggsflate og en øvre, buet anleggsflate, samt fremspring på sidene mellom endene og på den bakre ende. Holdeelementet har form som en oppned U, og omfatter en indre, buet anleggsflate, og er beregnet til å gripe rundt og ligge mot den øvre anleggsflate på skaftet til tuppen samt å innføres i sporene i sideveggene til armen. Når tuppen med holdeelementet føres inn på armen slik at holdeelementet føres inn i sporene, vil holdeelementet trykke den undre flaten på skaftet mot anleggsflaten på armen, idet disse flater passer sammen, og den øvre flate på armen vil trykkes mot den indre, buede anleggsflaten i holdeelementet, idet disse flater også passer sammen, mens fremspringene langs sidene av skaftet blir liggende på hver sin side av deler av armen, for å hindre innbyrdes sideveis bevegelse mellom tuppen og armen, slik at tuppen festes ubevegelig, men løsbart til armen.

Med oppfinnelsen er det kommet frem til en gravetann-anordning som kan benyttes sammen med konvensjonelle armer på maskiner.

Det er dessuten kommet frem til en gravtann-anordning som muliggjør at tuppen, når denne er skadet, kan skiftes ut uten at det er nødvendig å skifte ut holdeelementet.

Det er dessuten kommet frem til en gravetann-anordning som er av en enkel konstruksjon og er billig å fremstille.

Dessuten er det kommet frem til en gravetann-anordning som kan kompensere for unøyaktigheter i sporene og slitasje på anleggsflåtene på armen som anordningen festes til.

Det er dessuten kommet frem til en gravetann-anordning som har lang brukstid, idet det unngås store skjærkrefter under bruk.

Oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse av en utførelsesform, under henvisning til den vedføyde teg-ning . Fig. 1 viser i perspektiv en gravetann-anordning i henhold til oppfinnelsen, festet til en konvensjonell arm. Fig. 2 viser, sett fra siden, det nedre parti av armen og det ene sporet i anleggsflaten på armen. Fig. 3 viser, sett ovenfra, gravetann-anordningen i henhold til oppfinnelsen, med armen vist stiplet. Fig. 4 viser, sett fra siden, gravetann-anordningen i henhold til oppfinnelsen, med armen vist stiplet.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 i fig. 2.

Fig. 6 viser gravetann-anordningen sett mot en ende, med armen vist i snitt. Fig. 7 viser i perspektiv en tidligere kjent gravetann-anordning .

Gravetann-anordningen 10 i henhold til oppfinnelsen omfatter en tupp 12 og et holdeelement 14 beregnet til å festes til en senkesmidd arm 16 av stål. Armen 16 har konvensjonell ut-formning, og omfatter et øvre parti 18 som er festet til en bjelke 19 på en maskin (ikke vist), samt et nedre parti 20 som danner en vinkel med det øvre parti 18 og holder tannanordningen 10, slik som vist i fig. 1. Det nedre parti 20 av armen har en øvre, plan anleggsflate 22, og et par parallelle spor 24 er dannet i de innbyrdes motstående sidevegger 26. Sporene 24 danner en vinkel på omtrent 4° med anleggs flaten 22, slik at det er dannet et kileformet parti 25, slik som vist i fig. 2.

Tuppen 12 er laget av senkesmidd stål, og er gjennomherdet til en Brinell-hardhet på omtrent 500-514, slik at den skal motstå slitasje under gravingen. Tuppen 12 omfatter et fremre graveparti 27, som bakerst ender i et skaft 38. Det fremre graveparti 27 omfatter et forholdsvist tykt bakre parti 28 som via en buet flate 30 går over i en flate 32 som ender i en fremre egg 34. Flaten 30 danner en forholdsvis stor vinkel med flaten 32, slik at det er dannet et buet parti som bevirker at materialet som graves løs føres over holdelementet 14. En utsparing 36 er fortrinnsvis dannet i flaten 30, for å gjøre det lettere å fjerne tuppen fra formen ved fremstillingen. Det vil forstås at det kan benyttes forskjellige utformninger av flatene 32 og/eller 30 samt eggen 34, slik at tuppen kan gis forskjellige fasonger i det fremre graveparti, slik som f.eks. den konvensjonelle stjerneform, eller eggen kan være utstyrt med en bit av karbid (ikke vist), og begge disse løsninger er velkjente og benyttes for forskjellige typer graving.

Det tykke, bakre parti 28 på gravepartiet 27 til tuppen 12 ender bakerst i en vertikal vegg 37, fra hvilket et skaft 38 rager bakover. Skaftet 38 har en undre, langstrakt, plan anleggsflate 40 langs undersiden, en øvre, langstrakt anleggsflate 42, hvis øverste område rager parallelt med den undre anleggsflate 40, men er buet i tverretningen, et skrådd, bakre veggparti 44, et par ribber 45 langs sidene, ragende nedover nær anleggsflaten 40 foran veggen 36, samt et par ører 46 som rager langs sidene av skaftet og langs den bakre ende av dette, nedover fra veggen 44 nær den bakre ende av anleggsflaten 40.

Holdeelemenet 14 har form som en oppned U, og er senkesmidd av stål, samt gjennomherdet til en Brinell-hardhet på omtrent 444-461, slik at det har høyere seighet enn tuppen 12. Holde elementet 14 har en fremre ende 47 innrettet til å ligge mot veggen 37 på tuppen 12, en bakre ende 49, parallell med ben 48 som avgrenser en kanal 50 og som med sine nedre ender går over i innover rettede, parallelle flenser 52, samt en vegg 54 som forbinder benene 48. Flensene 52 danner nedover og bakover omtrent 4° med horisontalretningen, slik at kanalen 50 er kileformet, og den fremre ende 47 av holdeelementet er mindre enn den bakre ende 49. Vinkelen på 4° for flensene 52 tilsvarer vinkelen mellom sporene 24 og anleggsflaten 22 i det nedre parti av armen 16. Holdeelementet 14 har også en anleggsflate 60 som er buet i tverretningen og rager horison-talt i lengderetningen langs undersiden av veggen 54 til holdeelementet 14 ved den øvre ende av kanalen 50. Denne buede anleggsflate 60 er innrettet til å ligge mot og passe sammen med den buede anleggsfla ten 42 på skaftet 38 til tuppen 12. Under bruk innføres først skaftet 38 gjennom den fremre ende 47 av holdeelementet 14, gjennom kanalen 50. For at ørene 44 skal gå klar av benene 52, må tuppen 12 dreies 90°, slik at et av ørene 44 kan passerer gjennom åpningen 56 mellom flensene 52. Tuppen 12 dreies deretter 90° tilbake, slik at anleggsflåtene 42 og 60 på tuppen 12 og holdeelementet 14 innrettes etter hverandre. Holdeelementet 14 og tuppen 12 forskyves deretter inn på det nedre parti 20 av armen 16, slik at flensene 52 på holdeelementet 14 føres inn i de parallelle sporene 24 på armen 16, mens den undre, plane anleggsflaten 40 på skaftet 38 kommer til anlegg mot den øvre, plane anleggsflaten 22 på armen 16, mens ribbene 45 og ørene 44 kommer i kontakt med partier av de parallelle sideveggene 26 på armen 16 nær den øvre anleggsfla ten 22. Fra denne stil-ling drives tuppen og holdeelementet inn på armen ved slag enten mot den fremre eggen 34 eller den buede flaten 30 på det midtre parti 27 av tuppen, ved bruk av en passende hammer eller klubbe.

Tuppen festes således til armen ved kilevirkning, ved hjelp av skråretningen til sporene 24 i forhold til den øvre anleggsflaten 22 på armen og den tilsvarende skråretning til flensene 52 i holdeelementet 14 i forhold til anleggsflaten 60. Når tuppen 12 og holdeelementet 14 er drevet inn på armen 16 langs sporene 24 og anleggsflaten 22 bevirker vinkl-ene at den undre, plane anleggsflaten 40 på skaftet 38 trykkes mot den plane, øvre anleggsflaten 22 på armen 16 og at den buede, øvre anleggsflaten 42 på skaftet 38 trykkes mot den buede anleggsflaten 60 langs undersiden av veggen 54 til holdeelementet 14. Samtidig anbringes flensene 52 på holdeelementet 14 i sporene 24 i armen, slik at de indre vegg-partier 52' til flensene blir liggende mot de parallelle vegger 62 som danner bunnen i sporene 24. Ribbene 45 og ørene 44 på tuppen 12 ligger mot sidene 26 til armen, for å hindre enhver sideveis bevegelse av tuppen 12 i forhold til armen 16 og derved å hindre at benene 48 på holdeelementet drives fra hverandre når tuppen 12 utsettes for sidekrefter under graving. Det er følgelig tett anlegg både vertikalt og sideveis mellom tuppen 12, holdeelementet 14 og armen 16, slik at de krefter som oppstår mot tannanordningen 10 under graving er forholdsvist jevnt fordelt på tuppen og holdeelementet. For å fjerne tuppen 12 fra armen 16 for utskifting av tuppen er det bare nødvendig å slå med en passende hammer eller klubbe mot det øvre, bakre veggpartiet 64 på holdelementet, for å drive tuppen 12 og holdeelementet 14 løs fra armen 16. En ny tupp kan deretter festes på den måte som er beskrevet ovenfor .

Tilpasningen mellom de buede anleggsflåtene 42 og 60 på hen-holdsvis tuppen 12 og holdeelementet 14 muliggjør at tuppen og holdeelementet kan dreies noe i forhold til hverandre under fastgjøringen, for tilpasning til eventuelle unøayktig-heter med hensyn til parallelliteten til sporene 24 i armen 16 eller slitasje på den plane anleggsflaten på armen 16. I beskrivelsen ovenfor er skråretningene definert ved vinkelen til sporene 24 i forhold til anleggsflaten 22 på armen og ved skråretningen til flensene 52 på holdeelementet 14 i forhold til den indre, buede anleggsflaten 60. I en alternativ ut-førelsesform av oppfinnelsen kan et lignende festearrangement dannes ved at den nedre anleggsflaten 40 på skaftet 38 til tuppen 12 er noe skrådd nedover fra den bakre ende 47 til den fremre ende 49. Det kan derved benyttes kileform for skaftet 38 i stedet for i holdeelementet 14.

Claims (12)

1. Gravetann-anordning beregnet til å holdes av en arm mon-tert på graveutstyr, omfattende en tupp med et fremre graveparti og et bakre skaft, idet skaftet har en nedre, plan, langstrakt anleggsflate innrettet til å passe sammen med og å ligge mot et parti av armen, karakterisert ved at skaftet omfatter en buet anleggsflate og midler for å hindre sideveis bevegelse av tuppen i forhold til armen når den nedre, plane anleggsflate er bragt til anlegg mot armen, og at et holdeelement omfatter en buet, indre anleggsflate samt flenser innrettet til å bringes i kontakt med armen når holdeelementet er anbragt omkring skaftet til tuppen, mens den buede, indre anleggsflate bringes til anlegg mot den buede anleggsflaten på skaftet til tuppen, slik at når tuppen og holdeelementet drives inn på armen, kiles skaftet mellom armen og den buede, indre anleggsflaten i holdeelementet, slik at tuppen løsbart fastgjøres til holdeelementet og armen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene for å hindre innbyrdes sideveis bevegelse omfatter et par ribber langs sidene av skaftet, nær partier av den nedre, plane anleggsflate, ragende nedover fra denne, samt et par ører ved den bakre ende av skaftet, nær den nedre, plane anleggsflaten, ragende nedover fra denne, idet ribbene ogø rene er innrettet til å ligge mot og å rage rundt partier av armen.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at holdeelementet har form som en oppned U, og omfatter parallelle ben, som ved en ende går over i flensene, og med den annen ende går over i en vegg som forbinder benene, idet flensene rager innover fra benene og den buede, indre anleggsflate befinner seg på den nevnte vegg.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at holdeelementet omfatter en fremre og bakre ende, og at flensene rager fra den fremre ende til den bakre ende og er skrådd nedover under en vinkel på omtrent 4° fra den fremre til den bakre ende.

5. Gravetann-anordning beregnet til å festes til en konvensjonell arm på graveutstyr, idet armen er av den type som har et langstrakt, øvre parti som holdes av graveutstyret og et nedre parti som danner en vinkel med det øvre parti, og med parallelle, motstående sidevegger, karakterisert ved at en plan, skrå anleggsflate og et par parallelle spor er utformet på sideveggene, i avstand fra og under en vinkel med anleggsflaten, idet anordningen omfatter en tupp som har et fremre graveparti og et skaft som rager bakover fra dette, hvilket skaft har en langstrakt, buet, øvre anleggsflate, en langstrakt, plan, nedre anleggsflate, et par ribber langs sidene og et par ører langs sidene, hvilke ribber og ører rager nedover fra og nær den nedre anleggsflate og ørene befinner seg bak ribbene, et holdeelement med form som en oppned U, med parallelle ben som går over i innover ragende, langstrakte flenser, og en indre, buet anleggsflate anordnet mellom benene, idet holdeelementet er innrettet til å omgi skaftet til tuppen, slik at den buede anleggsflate på holdeelementet ligger mot og passer sammen med den buede anleggsflate på skaftet, og flensene danner en vinkel med den nedre anleggsflate på skaftet, slik at når holdeelementet er ført inn på tuppen og den nedre anleggsflate på tuppen er anbragt mot anleggsflaten på skaftet, mens flensene på holdeelementet er ført inn i sporene på armen og holdeelementet og tuppen er drevet inn på armen langs sporene, med ribbene og ørene ragende rundt og til anlegg mot deler av sideveggene til armen, er holdeelementet og tuppen lø sbart, men fast forbundet med armen.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at ørene befinner seg på den bakre ende av skaftet, og ribbene befinner seg foran og nær den fremre ende av skaftet.

7. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at det øverste parti av den øvre anleggsfla ten på skaftet rager parallelt med den plane, nedre anleggsflaten, og at holdeelementet har en fremre og bakre ende, idet flensene er skrådd nedover fra den fremre ende til den bakre ende av holdeelmentet.

8. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den langstrakte, plane, nedre anleggsflaten er skrådd nedovér fra ørene til det fremre gravepartiet til tuppen.

9. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at tuppen og klemelementet er gjennomherdet, idet klemelementet er gjennomherdet i mindre grad enn tuppen, slik at klemelementet er seigere enn tuppen.

10. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at tuppen er gjennomherdet til en Brinell-hardhet på omtrent 500-514, og at holdeelementet er gjennomherdet til en Brinell-hardet på omtrent 444-461.

11. Gravetann-anordning beregnet til å festes til en arm på graveutstyr ved hjelp av et holdeelement med form som en oppned U, idet armen er av den type som har en plan, skrå anleggsflate på sitt nedre parti, karakterisert ved at armen har parallelle spor i motstående sidevegger, med en vinkel i forhold til anleggsflaten, for avgrensning av kilepartier, og at holdeelementet har en indre, buet anleggsflate og flenser i avstand fra anleggsflaten, for innføring i sporene i armen, for å feste holdeelementet til armen, idet tuppen omfatter et fremre graveparti og et skaft som er utformet i ett med gravepartiet, ragende bakover fra dette, hvilket skaft har en langstrakt, plan, nedre anleggsflate beregnet til å ligge mot og passe sammen med anleggsflaten på armen, en langstrakt, buet, øvre anleggsflate beregnet til å ligge mot og passe sammen med den indre, buede anleggsflaten i holdeelementet, et par ribber langs sidene, nær partier av den nedre, plane anleggsfla ten, ragende nedover fra denne mellom endene av tuppen, samt et par ører anordnet ved den bakre ende av skaftet, nær den nedre, plane anleggsflaten, ragende nedover fra denne, idet ribbene ogø rene er beregnet til å ligge mot og rage omkring partier av armen når den nedre, plane anleggsflaten på tuppen er bragt til anlegg mot anleggsflaten på armen.

12. Anordning som angitt i krav 3, 5 eller 11, karakterisert ved at det fremre graveparti på tuppen har en oppover skrådd flate som ender ved skaftet til tuppen, slik at material som graves løs ledes av den nevte flate over holdeelementet.