NO852476L - Beholder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedører bulk-beholdere, det vil si store sekker eller poser i hovedsak tilvirket av fleksibelt materiale og i stand til å holde et tonn eller mer av pulverformet eller granulerte materialer.

Slike beholdere blir vanligvis tilvirket av

vevet stoff, vanligvis polypropylen. Et varig problem i industrien har vært å tilvirke slike beholdere fullstendig vanntette, hvor det er erfart problemer særlig i sømområd-ene hvor vann kan trenge gjennom ikke bare mellom sammen-føyningsflåtene til stoffet, men også gjennom syhullene.

Med tanke på dette problem har det vært vanlig praksis i industrien å bruke et ugjennomtrengelig indre lag i den ytre omhylling av slike beholdere, hvor produktet som transporteres faktisk rommes i det indre lag. Lagene som tidligere er brukt har vanligvis vært i form av en sylindrisk lengde av polyetylen eller annet ugjennomtrengelig plastmateriale. I påfyllingsområdet av beholderen kan en ende av laget bringes gjennom en påfyllingsåpning i den ytre omhylling og kan sammenknyttes etter at beholderen er fylt. Ved utslippsenden av beholderen er laget avstengt og kan enten legges løst i den ytre omhylling eller plasseres i et forutbestemt forhold til en utløpstut fra den ytre omhylling.

Lagkonstruksjonene er løst tilpasset i den ytre omhylling og er tilbøyelig for forskyvning i omhyllingen, for slik å hindre korrekt oppfylling og/eller uttømming av innholdet i beholderen.

Oppfinnelsen søker å tilveiebringe en beholder

som unngår ulempene tidligere erfart med nevnte lag, og kan likevel fortsatt være fullstendig vanntett.

I samsvar med oppfinnelsen innbefatter en bulk-beholder en ytre omhylling formet av fleksibelt, vevet materiale som har en sømstruktur, og et ugjennomtrengelig indre lag av fleksibelt materiale i den ytre omhylling,

hvor laget har flikinnretninger som ligger utenfor volumet definert innenfor laget og sikret til sømstrukturen av den ytre omhylling for å lokalisere laget i den ytre omhylling.

Det vil sees at ved korrekt posisjonering av flikinnretningene på det indre lag, og at ved sikring av flikinnretningene til sømstrukturen i passende områder av søm-strukturen, kan laget holdes på sikker måte i den ønskede posisjon relativt til den ytre omhylling uten uønsket for-flytning av laget. Således kan oppfylling og tømming av beholderen utføres uten ukontrollert bevegelse av laget som kan påvirke operasjonene. Bruk av flikinnretninger som ligger utenfor volumet definert innenfor laget forsikrer at sikrin-gen .av 1 flikinnretningene i sømstrukturen kan utføres uten gjennomtrengning eller på annen måte ødeleggelse av integri-teten til lagmaterialet, for slik å opprettholde laget ugjennomtrengelig. Følgelig selv om fuktighet kan penetrere den ytre omhylling av beholderen, er den forhindret ved laget fra å nå innholdet i beholderen.

Den bestemte form og forhold av sømstrukturen og flikinnretningene vil konstrueres til å passe den bestemte ytre omhylling og belegget som utgjør beholderen. I det minste en søm av sømstrukturen kan ha en kontinuerlig flik sikret til denne langs i hovedsak hele lengden av sømmen, eller kan ha flikinnretninger sikret til denne ved i avstand anordnede punkter langs sømlengden. I det siste tilfelle kan flikinnretningene være en kontinuerlig flik sikret til sømmen ved i avstand anordnede intervaller, eller flikinnretningene kan innbefatte et flertall av i avstand anordnede individuelle fliker. I forbindelse med hvilken som helst beholder kan en kombinasjon av kontinuerlig sikrede flikinnretninger eller flikinnretninger sikret kun ved i avstand anordnede punkter brukes.

For mange beholdere vil den mest beleilige metode av å sikre flikinnretningene til sømstrukturen være ved sying. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til dette, og alternativt kan flikinnretningene sikres til søm-strukturen i det minste delvis ved stiv, mekanisk innfest-ning, f.eks. ved klemming, hefting, nagling eller hullforbindelser og/eller i det minste delvis ved adhesiver.

Utseende på sømstrukturen og følgelig plasseringen av flikene på det indre lag vil også variere i samsvar med forskjellige former og konstruksjoner av beholderen. I en foretrukket konstruksjon innbefatter sømstrukturen i det minste en søm som forløper mellom toppen og bunnen av den ytre omhylling, og flikinnretningene innbefatter i det minste en flik sikret til nevnte søm. Et antall forskjellige typer beholdere tilvirkes i en ytre omhylling av i hovedsak rektangulært tverrsnitt og sømstrukturen kan så hensiktsmessig innbefatte fire sømmer hver som forløper mellom toppen og bunnen av den ytre omhylling ved hjørneområdene til denne. Flikinnretningene kan så innbefatte i det minste fire fliker som hver forløper mellom toppen og bunnen av det indre lag ved respektive hjørneområder av dette, hvor hver søm har en respektiv av flikene sikret til seg. Sømmer som forløper mellom toppen og bunnen av den ytre omhylling kan være tilstede uansett om den ytre omhylling er oppbygd av adskilte materialplater sydd sammen for å forme det i hovedsak rektangulære tverrsnitt. Således kan i steden for bruk av separate plater de ytre omhyllinger til slike beholdere bygges av sirkulært vevet tøy og sømmene vil dermed ganske enkelt formes ved sylinjer som forbinder sammen to tykkelser av stoffet inntil en brettelinje.

Som et alternativ, eller i tillegg til en søm eller sømmer som forløper mellom toppen og bunnen til den ytre omhylling, kan sømstrukturen innbefatte i det minste en toppsøm som forløper i hovedsak parallelt til en toppvegg av den ytre omhylling, og/eller i det minste en bunnsøm som forløper i hovedsak parallelt til en bunnvegg av den ytre omhylling. I de to respektive tilfeller vil flikinnretningene innbefatte i det minste en toppflik sikret til toppsømmen og/eller i det minste en bunnflik sikres til bunnsømmen. Dette arrangement kan være av særlig anvende-lighet når sideveggene til den ytre omhylling av beholderen formes fra en enkelt lengde av rørformet, vevet tøy inn i hvilke separate topp-og bunnplater sikres ved sømmer. Topp-og bunnfliker kan så forløpe i hovedsak rundt hele periferien av toppen og bunnen av laget for å bli sikret inn i disse sømmer, hvor disse er de eneste fester mellom den ytre omhylling og det indre lag.

Flikstrukturen kan innbefatte i det minste en flik som er integrert med det indre lag og/eller i det minst en flik formet separat fra det indre lag og sikret til dette. De integrerte fliker kan hensiktsmessig formes ved å brette deler av det indre lag til å forme to mot hverandre stående lag og forbinder de to lagene sammen ved kontinuerlige sveiser i hovedsak parallell med brettelinjen, hvor fliken dermed defineres med området mellom sveisen og brettelinjen. Slike lag kan tilvirkes ved en kontinuerlig ekstruderingsprosess Etterfulgt av sveising etter behov for å gi en strimmel av sveiset lagmateriale, hvor lag av ønsket lengde så blir skåret fra strimmelen. Lengden av det skårede lag kan være større enn høyden til beholderen slik at ender av laget kan bringes gjennom påfyllings- og utslippsåpningene hhv. ved topp- og fcunnveggene av den ytre omhylling. Alternativt kan et lag produseres for slik å passe svært nøyaktig i den ytre omhylling og dermed være økonomisk i materialbruken ved tilforming av laget.

Oppfinnelsen vil bedre forstås fra den følgende beskrivelse av utførelser av beholdere i samsvar med denne gitt kun som eksempler, med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: figur 1 er en skjematisk perspektivskisse av en bulk-beholder, med en del bortskåret for å vise den indre Struktur;

figur 2 er en perspektivskisse av et lag brukt i beholdere ifølge figir 1;

figur 3 er et tverrsnitt langs linje III-III i figur 1;

0 figur 4 viser et emne anvendelig i tilvirkningen av alternative former av lagene;

figurene 5 og 6 viser alternative lag som kan tilvirkes fra emnet.i figur 4;

figur 7 er et snitt som samsvarer med figur 3,

fnen ved bruk av laget i figur 5;

figur 8 er et snitt i likhet med figur 1 av en alternativ utførelse av beholderen, og

figur 9 viser et lag anvendelig i utførelsen i figur 8.

Figur 1 viser en bulk-beholder som har en ytre omhylling av i hovedsak kvadratisk tverrsnitt, med øvre og nedre vegger 1 og 2, og fire sidevegger 3 til 6. Denne ytre omhylling kan formes på hvilke som helst av et antall forskjellige måter, men blir vanligvis formet ved å sy sammen deler av vevet polypropylenstoff. Beholderen har løftesløyfer 7 til 10 sikret til den ytre omhylling ved de øvre deler av hver av de fire sømmene 11 til 14 som for-løper mellom toppen og bunnen av beholderen og forbinder tilstøtende sidevegger. Det er mange andre måter i hvilke løftesløyfer kan tilføres ved den øvre del av en beholder, eller i hvilke beholderen kan bygges opp slik at løfting kan utføres ved et bånd eller en hette som forløper over toppen av beholderen og forbundet til to av sideveggene. Slike løftearrangementer er kjent, og oppfinnelsen er anvendelig for enhver beholder av denne generelle type uansett hvilke løftearrangement som brukes.

I den bestemte beholder vist i tegningene er toppen av beholderen forskynt med en innløpstut 15 sydd til toppveggen av den ytre omhylling rundt et hull skåret i den veggen. Beholderen er også formet med en utslippstut 16 likeledes sydd til bunnveggen av den ytre omhylling rundt et hull kuttet deri. Hensiktsmessig er det forskynt innretninger for å lukke og binde av tutene etter ønske.

Et ugjennomtrengelig indre lag 17 er innelukket

i den ytre omhylling av beholderen. Som vist er det indre lag fremstilt fra falsede fleksible polytenstoffer brettet til en form som har et i hovedsak firkantet tverrsnitt og passer svært likt de indre dimensjoner av den ytre omhylling. Det er også vesentlig at laget tilvirkes av falset materiale og enhver enkel boksstruktur av ugjennomtrengelig fleksibelt materiale kan brukes. Laget har øvre og nedre vegger 20 og 21 og sidevegger 22 til 25. En flik 26 til 29 er sikret til laget ved hver sammenføyning mellom tilstøtende sidevegger, hvor flikene ligger utenfor volumet definert i laget. Hver flik er formet av plastadhesivbånd

adherert til hver av de kryssende vegger og fremspringer signifikant forbi sammenføyningen mellom disse. I et alternativt arrangement kan fliken være en strimmel av plastmateriale, f.eks. polyten sveiset til de to kryssende vegger av laget. Figur 3 viser konstruksjonen av sømmen 11 hvor konstruksjonen av sømmene 12 til 14 er like. Den respektive flik 26 løper inn i sømmen av den ytre omhylling, som blir klemt mellom stofflagene av sideveggene 3 og 6 av den ytre omhylling og blir sikret til denne ved sying av sømmen 11. Således er det meste av høyden av det indre lag positivt sikret i den ønskede stilling ved å sikre flikene i de respektive vertikalt forløpende sømmer av den ytre struktur.

I tillegg innbefatter laget innløps- og utslipps-tuter 3 0 og 31 sveiset til den øvre og nedre vegg av laget rundt huller skåret i disse vegger. Den frie ende av hver slik tut er sydd eller på annen måte sikret til den frie ende av de korresponderende tuter 15, 16 av den ytre omhylling, og dette har virkningen av å holde den øvre og nedre vegg av laget i den ønskede stilling relativt til den øvre og nedre vegg av den ytre omhylling.

Ved bruk og før påfylling blir de sammensydde utløpstuter til laget og den ytre omhylling stukket inn i bunnen av den ytre omhylling for å lukke av basisen til beholderen... Et påfyllingsrør innsettes i innløpstuten til laget, og materialet som skal fraktes tilføres beholderen. Det vil straks sees at slik påfylling ikke hindres ved laget, siden laget allerede holdes i det vesentlige til formen av den ytre omhylling og kan ikke vesentlig for-flyttes fra den form. Etter påfylling, avstenges innløps-tuten til det indre lag på en hvilken som helst egnet måte, for eksempel ved å brette til en flat utforming og å

sveise motstående flater av det indre lag sammen. Innløps-tuten til den ytre omhylling avstenges også, og tutene

brettes til en svanehalsutforming som ligger på toppen av beholderen. Disse lukkeinnretninger, og det faktum at den ytre omhylling er fullstendig belagt ved det ugjennomtrenge-lige lag sikrer at innholdet er fullt ut beskyttet fra fuktighet. Fuktighet som kan penetreres i hullene mellom den ytre omhylling og flikene, vil forbli utenfor laget og ikke penetrere volumet definert deri. For å slippe ut innholdet frigjøres ganske enkelt uttømmingstutene og åpnes. Figur 4 viser et kontinuerlig emne 32 fra hvilke alternative former av det indre lag kan formes. Emnet er av et plastmateriale og kan være formet ved en kontinuerlig ekstruderingsprosess. Etter ekstrudering påføres fire langsgående svéiser kontinuerlig langs lengden av materialet slik at emnet opptar formen vist i figuren. Det vil sees at i denne form hver av de fire hjørneregioner av emnet utgjøres ved en del av det indre lag brettet til å forme to motstående lag 33,34, forbundet ved en brettelinje 35 hvor den tilknyttede sveis 36 forløper i hovedsak parallelt med brettelinjen. En flik 37, som forløper hele lengden av laget ved dette hjørne, blir således definert ved området mellom sveisen 36 og brettelinjen 35, og ligger utenfor volumet definert i laget. Det er et lignende arrangement ved hvert av de andre hjørnene til emnet. Det vil straks sees at.lag i enhver ønsket lengde kan kuttes fra emnet. Emnet kan også perforeres ved regelmessige intervaller langs sin lengde slik at lagene enkelt kan rives av, i steden for å kuttes fra dette. I en alternativ form kan laget ekstruderes i en i hovedsak flat, brettet og falset form, hvor fire sveiser er påført i hjørneområdene som omtalt. Igjen kan slike lag perforeres ved regelmessige intervaller og kan også sveises på tvers inntil hver av perforeringene slik at hvert individuelt lag avrevet fra emnet vil ha en åpen ende og en lukket ende. Figur 5 viser en form av et lag som kan tilvirkes ved å bruke emnet i figur 4. Elementet 38 av laget kuttes til ønsket lengde fra emnet i figur 4, og topp- og bunnveggene 39 og 40 av ugjennomtrengelig plastmateriale sveises til de øvre og nedre kanter av elementet som ved 41 og 42 hhv. Et hull kuttes i det sentrale område av både topp- og bunnveggene 39, 40 og innløps- og utløpstuter 43 og 44 sveises rundt disse hull. Den resulterende struktur er lik i form med den vist i figur 2, men flikene 37 er integrert med laget i steden for at separate materialdeler sikres til dette. Laget vist i figur 5 kan sikres til en ytre omhylling på en måte i likhet med den vist i figur 1, hvor hver flik 37 blir sydd inn i respektive sømmer av den ytre omhylling ved en sylinje som forløper hele lengden av fliken og danner sømmen. Slik sying indi-keres f.eks. ved linjene 45 i figur 5 og et tverrsnitt av en typisk sømkonstruksjon er vist i figur 7.

Emnet i figur 4 kan alternativt bli brukt for å danne et lag slik som vist i figur 6, som i kontrast til laget i figur 5 ikke er fullt ut skreddersydd til formen av den ytre omhylling. Således er hele laget i figur 6 formet ved en enkelt lengde kuttet fra emnet i figur 4,

med endene til emnet brettet innad og plissert eller samlet sammen for å forme de øvre og nedre seksjoner 46,47 av laget, hver med en respektiv tut. Flikene 37 av emnet forløper inn i de brettede topp- og bunnområder, men utøver ingen funksjon i disse områder. Snittene til flikene som forløper langs hjørnene av hovedelementet av laget, kan imidlertid brukes til å sikre laget i den ytre omhylling, f.eks. ved sylinjer 48 på en måte i hovedsak identisk med den omtalt med henvisning til figurene 5 og 7. I hver av lagutførelsene i figurene 2,5 og 6 så langt omtalt, har laget blitt sikret ved sying av flikene inn i sømmene til den ytre omhylling. Imidlertid er syingen ikke vesentlig, og alternative sikringsmetoder er mulige, f.eks. fliker som blir sikret i sømmene ved adhesiver. I et ytterligere alternativ vist i figur 6 og likeledes anvendelig til utfør-elsene i figurene 2 og 5, kan flikene til laget sikres i sømmene ved stive mekaniske fester ved egnede punkter, f.eks. punktene 49 og 50 i de øvre og nedre områder av hver flik. Det mekaniske feste brukt kan involvere f.eks. klipsbruk, hefting, nagling eller hullforbindelser, eller den metode som er best egnet for det bestemte materiale og beholderdimensjonene brukt.

Figur 8 viser en bulkbeholder som har en ytre omhylling av i hovedsak sirkulært tverrsnitt. En slik beholder kan hensiktsmessig ha den ytre omhylling formet fra en enkelt lengde 6 0 av rørformet, vevet stoff inn i hvilke det er sydd topp- og bunnvegger 61,62 som har respektive innløp- og utløpstuter 63,64 i likhet med de vist i figur 1. Toppveggen er forbundet til elementet ved en søm 65 som ligger i hovedsak i planet til toppveggen, mens bunnveggen forbindes til elementet ved sømmen 66 som ligger i hovedsak i planet til bunnveggen. Løftesløyfer 67 kan sikres etter behov til den ytre omhylling av beholderen.

Figur 9 viser et lag for en slik beholder, hvor laget har et rørformet element 71 lukket ved topp- og bunnveggene 72,73 sveiset eller på annen måte sikret til elementet.

Øvre og nedre fliker 74 og 75 er forskynt ved sam-menføyningen mellom det indre element og toppen og ved sammenføyningen mellom elementlaget og bunnen. Hver flik kan formes ved en forlengelse av enten en eller begge materialtykkelser mellom sveisen som forbinder dem sammen, eller kan være av et separat materialstykke adherert,

sveiset eller på annen måte sikret rundt krysningsområdet.

I hvert tilfelle vil fliken fremspringe forbi krysningen tilstrekkelig langt for at den kan heftes inn i de respektive topp eller bunnsømmer av den ytre omhylling,

for at laget skal sikres i stilling i omhyllingen.

Beholderen av denne form kan brukes på en måte

i likhet med den beholder i figur 1, og vil ha like for-deler.

I modifiserte former kan lagene i figurene 2, 5 eller 6 hver ha øvre og/eller nedre fliker i likhet med den i figur 9 i tillegg til hjørnesømflikene. I alle utfør-elser vist har fliken som er tilknyttet med en bestemt søm, vært i hovedsak samforløpende med den søm. Det skal imidlertid forstås at enhver slik kontinuerlig flik kan erstattes ved individuelle i avstand anordnede fliker lokalisert etter behov på laget.

Hver av beholderene omtalt så langt har vært forskynt med innløps- og utløpstuter på både den ytre omhylling og laget, men dette er ikke vesentlig. For eksempel kan en innløpstut på den ytre omhylling utelates hvorved en innløpstut på laget kan tilveiebringes gjennom en enkel åpning skåret i toppveggen av den ytre omhylling. Alternativt kan innløpstuter utelates fra både den ytre omhylling og det indre lag, hvor beholderen både blir fylt og tømt gjennom et enkelt tutarrangement ved basisen av beholderen, hvorved beholderen blir invertert under påfylling. I et ytterligere alternativ kan utløstuten utelates fra det indre lag, med eller uten en tømmetut tilstede på den ytre omhylling. Beholderen kan tømmes ved kun å kutte det indre lag, og hvis nødvendig også det ytre lag.

Ved tilvirkning av en beholder ifølge oppfinnelsen er laget fordelaktig forhåndsformet sammen med sine tuter og fliker. Flikene kan dermed bli sydd inn i sømmene til den ytre omhylling når denne blir heftet, hvor lite eller ingen tilleggstid trengs i sammenligning med tilvirkning av en konvensjonell lagvis beholder. Det kan sees at en fullstendig vanntett beholder vil være resultatet, og problemene med lagforskyvning under påfylling, transport og tømming unngås. Det er også funnet at laget kan tilvirkes fra et signifikant tynnere mål på plastmaterialet enn hva som har vært tilfelle med konvensjonelle lag, som dermed føres til ytterligere kostnadsbesparelser.

Claims (13)

1. Bulk-beholder, karakterisert ved at den innbefatter en ytre omhylling formet av fleksibelt, vevet materiale som har en sømstruktur, og et ugjennomtrengelig indre lag av fleksibelt materiale innenfor den ytre omhylling, hvor laget har flikinnretninger som ligger utenfor volumet definert innenfor laget og sikret til søm-strukturen av den ytre omhylling for å lokalisere laget innenfor den ytre omhylling.

2. Bulk-beholder ifølge krav 1, karkterisert ved at i det minste en søm av sømstrukturen har en kontinuerlig flik sikret til denne langs i hovedsak hele lengden av denne søm.

3. Bulk-beholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste en søm av søm-strukturen har flikinnretninger sikret til denne ved i avstand anordnede punkter langs lengden av denne sø m.

4. Bulk-beholder ifølge et eller flere av de fore-gående krav, karakterisert ved at sømstrukturen innbefatter i det minste en søm som forløper mellom toppen og bunnen av den ytre omhylling, og flikinnretningene innbefatter i det minste en flik sikret inn i nevnte søm.

5. Bulk-beholder ifølge krav 4, karakterisert ved at den ytre omhylling er av i hovedsak rektangulært tverrsnitt, hvor sømstrukturen innbefatter fire sømmer som hver forløper mellom toppen og bunnen av den ytre omhylling ved hjørneområdene til denne, og flikinnretningene innbefatter i det minste fire fliker som hver forløper mellom toppen og bunnen av det indre lag ved et respektivt hjørneområde av denne, hvor hver søm har en respektiv en av nevnte fliker sikret til seg.

6. Bulk-beholder ifølge krav 5, karakterisert ved at hver av de fire sømmer har en tilknyttet kontinuerlig flik sikret til seg ved sying langs i hovedsak hele lengden av den respektive søm.

7. Bulk-beholder ifølge et eller flere av de foregå-ende krav, karakterisert ved at søm-strukturen innbefatter i det minste en toppsøm som forløper i hovedsak parallelt til en toppvegg av den ytre omhylling, og hvor flikinnretningene innbefatter i det minste en toppflik sikret inn i nevnte fliksømmer.

8. Bulk-beholder ifølge krav 7, karakterisert ved at sømmen forløper rundt i hovedsak hele periferien av den ytre omhylling og forbinder toppveggen av den ytre omhylling til en sideveggstruktur av denne, og topp-fliken er i hovedsak samforløpende med toppsømmen.

9. Bulk-beholder ifølge et eller flere av de foregå-ende krav, karakterisert ved at sømstruk-turen innbefatter i det minste en bunnsøm som forløper i hovedsak parallelt til en bunnvegg av den ytre omhylling, og hvor flikinnretningene innbefatter i det minste en bunnflik sikret inn i nevnte bunnsøm.

10. Bulk-beholder ifølge krav 9, karakterisert ved at bunnsømmen forløper rundt i hovedsak hele periferien av den ytre omhylling og forbinder bunnveggen av den ytre omhylling til en sideveggstruktur av denne og bunnfliken er i hovedsak samforløpende med bunn-sømmen .

11. Bulk-beholder ifølge et eller flere av de fore-gående krav, karakterisert ved at flikstrukturen innbefatter i det minst en flik som er integrert med det indre lag.

12. Bulk-beholder ifølge krav 11, karakterisert ved at det indre lag er av plastmateriale og at flikstrukturen innbefatter i det minste en flik formet ved å brette en del av det indre lag for å forme to motstående lag og å forbinde de to lag sammen ved en kontinuerlig sveis i hovedsak parallell med brettelinjen, hvor fliken dermed defineres ved området mellom sveisen og brettelinjen.

13. Bulk-beholder ifølge et eller flere av kravene 1-10, karakterisert ved at flikstrukturen innbefatter i det minste en flik formet separat fra det indre lag og sikret til det indre lag.