NO851863L - Fremgangsmaate ved varmpressvesing. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å utføre varmpressveising på enkeltgjenstander som er blitt fremstilt fra tynt materiale, eller på flere flater på jevn måte, hvorved den sammenhengende forbindelse mellom gjenstandene oppnås ved hjelp av et hjelpemateriale som deformerer flatedelene som skal forbindes med hverandre og som tilhører to eller flere gjenstander, ved mekanisk materialformning, og dessuten ved hjelp av hjelpematerialets deformerende virkning som utøves mot konstruksjonsdelene.

Fremgangsmåten kan gunstig anvendes for å oppnå en metallisk binding av eget materiale i forbindelse med varme-utvekslende gjenstander av forskjellig art, geometri og oppbygning.

Fremgangsmåter er kjente i løpet av hvilke bestand-delene som skal monteres neddykkes i et smeltet metallbad, efter at gjenstandens overflate er blitt preparert, for å sikre den metalliske binding og slik at det på flatene kan utformes et jevnt metallovertrekk,mens metallet som anvendes for overtrekket, forbinder gjenstandene metallisk med hverandre. Disse metallbad består av tungmetaller med lavt smelte-punkt eller av legeringer av disse. Disse er imidlertid kostbare, og anvendelsen av disse er energikrevende (f .eks. Sn-, Sn + Pb- eller Zn-bad).

Ifølge andre løsninger blir gjenstandene som skal bygges sammen, på forhånd helt eller delvis overtrukket med de ovennevnte tungmetaller eller med hvilke som helst av deres legeringer-, hvorefter de hullfritt sammenbygde gjenstander blir overtrukket med et flussmiddel og ved hjelp av en gassflamme eller i en ovn oppvarmes til overtrekkesmetallets smelte-temperatur, hvorved metallovertrekket som befinner seg på gjenstandenes overflate, blir smeltet sammen. Denne løsning er som følge av unøyaktigheter ved monteringen ikke på noen måte pålitelig, og dessuten er behovet for tungmetall meget stort. I den forbindelse kan det vises til de ungarske patentskrifter 154673, 157652 og 161650 (Fig. 11, 12 og 15) såvel som til den ungarske patentsøknad HU-FE 9 75.

Fremgangsmåter er også kjente i løpet av hvilke gjenstandene som skal forbindes med hverandre, blir forbundet med hverandre ved anvendelse av elektrisk lysbuesveising, under beskyttende gass, punkt- eller ultralydsveising henholdsvis flamme- eller plasmasveising. Disse fremgangsmåter krever ganske mange midler og produktiviteten er lav, og som følge av de kjente vanskeligheter ved sveising og lodding kan disse fremgangsmåter overhodet ikke anvendes for lettmetaller.

En slik løsning er beskrevet i britisk patent 1245580.

Ifølge andre løsninger blir vanskeligheten overvunnet ved at gjenstandene blir klebet sammen ved anvendelse av forskjellige syntetiske materialer, men på denne måte kan ingen fast forbindelse oppnås, og dessuten må overflaten prepareres på forholdsvis komplisert måte for å kunne ut-føre arbeidsprosessen. Klebematerialets struktur avviker fra metallets struktur, og produktet kan derfor anvendes hverken for termisk eller elektrisk ledning. Det er ikke mulig å oppnå en anvendelse under konstant varmeholding fordi klebe-materialet blir avbygget under innvirkning av varme eller blir utmattet på grunn av spenningen som forårsakes av dilatasjonsforskjellen osv. En slik løsning er delvis beskrevet i ungarsk patentsøknad 2415/80 .

Fremgangsmåter er også kjente hvor konstruksjonsdelene samtidig med fremstillingen festes til overflaten av de til-liggende gjenstander ved hjelp av elektrisk punkt- eller ultralydsveising. Selv om disse løsninger hva gjelder produktiviteten representerer et visst fremskritt sammenlignet med de ovennevnte løsninger, kan imidlertid de øvrige teknologiske ulemper ikke unngås. En slik løsning er foreslått f.eks. i ungarsk patent 175919.

Ifølge andre kjente løsninger foreligger i forbindelse med varmeutvekslingskonstruksjoner bare en metallisk, mekanisk binding mellom konstruksjonselementet for transport av kjølemidlet og de varmeutstrålende ribber. Som følge av at berøringen ikke er sammenhengende, oppstår en varme-bro i forbindelse med flatene som skal bringes i kontakt med hverandre, hvorved varmegjennomslippingen blir util-fredsstillende. Som følge av konstruksjonselementenes forskjellige dilatasjon såvel som av rystelser under bruk fjerner kontaktflatene seg fra hverandre, og den termiske virkningsgrad blir dårligere. En slik løsning er beskrevet i patentsøknad AO-308.

Det er dessuten blitt foreslått å forbinde konstruksjonsdelene med hverandre ved hjelp av varmpressveising av

eget materiale samtidig med fremstillingen av gjenstandene. Anvendelsesmuligheten for disse løsninger er begrenset av materialtykkelsen fordi disse løsninger ikke på noen måte kan anvendes i forbindelse med konstruksjoner av tynt materiale fordi materialformningsprosenten (30%) som er nødvendig ved utførelsen av pressveising av et tynt materiale, bare kan sikres ved anvendelse av en meget stor pressekraft eller ved anvendelse av en høy arbeidstemperatur. Disse to teknologiske betingelser går ut over materialstrukturen, fastheten eller densiteten etc. for den enhet som skal fremstilles .

Alle de nevnte løsninger medfører en meget høy på-kjenning på produksjonsmidlene hva gjelder fastheten og den termiske belastning, og dimensjonene for disse gjenstander tillater derfor ikke for eksempel å utruste varmevekslere med en tett og høy ribbe selv om begge geometriske krav danner basis for en tidsmessig konstruksjon og produksjon ut fra en luft- og varmeteknikkmessig vurdering.

Det kan generelt fastslås at de hittil kjente løs-ninger som følge av materialets formbarhet krever stadig tykkere materialer enn hva konstruksjonsmaterialets fysikal-ske egenskaper ville ha tilsagt. Av denne grunn ble inn-retningene fremstilt med et større materialforbruk og ved høyere omkostninger og høyere egenvekt enn hva material-karakteristikkene ville ha tillatt ved anvendelse av en egnet ferdigfremstillingsteknikk.

Som følge av de høye påkjenninger som oppstår ved anvendelse av de hittidige løsninger hva gjelder fasthet og termisk belastning, har ferdigproduksjonsanleggene ikke på noen måte gjort det mulig å fremstille kompakte varmevekslere med metalliske forbindelser av eget materiale.

På denne måte har utelukkende elementære varmevekslerenheter med samme mothold på begge sider kunnet fremstilles.

Disse løsninger er beskrevet for eksempel i britisk

patent 1273141 og i ungarsk patent 175919.

Løsningen ifølge oppfinnelsen representerer et teknisk fremskritt sammenlignet med teknikkens stand og utgjøres av en fremgangsmåte som er basert på en ny oppfinnerisk erkjennelse og som eliminerer manglene ved de eksisterende løsninger og er betydelig mer pålitelig:

- en høyere produktivitet oppnås,

- den dannede binding har høyere fasthet, og levealderen vil være lengre, - varmestrømmessig oppnås en gunstigere sammenhengende forbindelse, - en forbindelse som er bestandig overfor ekstreme påkjenninger og svingninger tilveiebringes.

Den foreliggende oppfinnelse beror på de følgende erkjennelser: - to tynne (0,1-0,3 mm tykke) blikk kan ved hjelp av press-sveising sammensveises ved at et hjelpemateriale hvis tykkelse overskrider blikktykkelsen med en størrelsesorden, f.eks. 0 , legges på stedet som er bestemt for forbindelsen, hvorefter gjenstandene oppvarmes til pressveisetemperaturen. 1 det neste arbeidstrinn blir blikkene som ligger overfor

hverandre, presset sammen med en kraft F, og hjelpematerialet deformeres i en retning som står loddrett på kraftens F virkningslinje, mens de to blikk blir sveiset

sammen på den deformerte flate.

- I forbindelse med lettmetaller hindrer det kontinuerlig nydannede, elastiske oxydskikt på overflaten at varmpress-sveising kan utføres. I et materiale med tynt tverrsnitt er det allerede ganske vanskelig å oppnå en deformasjon slik at oxydskiktet vil bli brutt istykker. Den oppfinneriske erkjennelse beror på at hjelpematerialet som deformeres, hefter til flatedelen som skal sveises og at hjelpematerialet i løpet av dets ytterligere deformasjon river overflateoxydskiktet med seg, og på denne måte kan kontakten tilveiebringes på en metallren overflate og den metallurgiske forbindelse oppnås.

En av betingelsene for å kunne utføre pressveisingen utgjøres av den høykvalitetsmessige materialdeformasjon hvis

størrelse utgjør 30-50% av tverrsnittet.

Den foreliggende oppfinnelse beror på den erkjennelse at det deformerende hjelpemateriale som er anordnet mellom de to flater som skal sveises, under innvirkning av kraften F blir trykket inn i overflaten til materialene som skal sveises sammen, hvorefter kraften F deformerer hjelpematerialet ytterligere. I løpet av dette blir hjelpematerialet utflatet, og de glidende små materialdeler river med seg krystallittene i overflatene som skal sammensveises.

De små deler av materialet som deformeres, blir bygget inn

i mikrodelene som dannes i krystallgitteret, og derved blir den sammenhengende forbindelse oppnådd.

Utførelsen av pressveisingen henholdsvis oppnåelsen

av forbindelsen er avhengig av temperaturen, tiden og presse-kraften. Når tid og temperatur utgjør på forhånd gitte arbeidsparametre, blir utformningen av bindingen påvirket av den spesifikt anvendte pressekraft. Den oppfinneriske erkjennelse beror på at enhetspressekraften gir en slik deformerende, spesifikt sterk, aktiv pressekraft at virk-ningen bare må tas hensyn til hva gjelder tverrsnittet for hjelpematerialet som skal deformeres, men dette representerer bare en brøkdel av det arbeide som vil måtte utføres dersom blikkoverflåtene som skal sammensveises, var blitt sammen-presset.

Det er en ytterligere oppfinnerisk erkjennelse at når hjelpematerialet som deformeres er utformet som en varmeen-het med elektrisk motstand, vil denne foruten egenopp-varmingen også på grunn av sin utstrålte varme oppvarme over-flatedelene som skal sammensveises og som befinner seg i nærheten. Når pressveisingen utføres, vil det varmeste hjelpemateriale som deformeres, også føre til en betydelig deformasjon ved påføring av en mindre pressekraft F, mens hjelpematerialets små deler stadig vil bli mer aktive i krystallgitteret for overflatene som skal sammensveises.

Det er en ytterligere oppfinnerisk erkjennelse at når løsningen ifølge oppfinnelsen anvendes i forbindelse med lettmetaller, er lettmetallets elektriske motstand propor-sjonal med temperaturen, og på denne måte vil lettmetall-hjelpematerialet som skal deformeres, oppvarme seg selv ved

en på forhånd bestemt elektrisk ytelse.

Det er likeledes blitt erkjent ifølge oppfinnelsen

at et hjelpetverrsnitt som vil bli deformert, kan utformes i løpet av forprepareringen på minst den ene av overflate-delene som skal sveises sammen. Dette hjelpetverrsnitt deformeres i løpet av varmpressveisingen og danner en sammenhengende forbindelse med gjenstanden som danner motstykket.

Det er en ytterligere oppfinnerisk erkjennelse at

i forbindelse med trykkfaste beholdere kan faste, tette og homogene forbindelser oppnås ved utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte, hvilket representerer et betydelig teknisk fremskritt i forbindelse med lettmetaller.

Ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte kan gjenstander med vesentlig avvikende materialtykkelse forbindes med hverandre. Således kan for eksempel ved produksjon av varmevekslere en ribbe eller en lamell av et tynt blikk sveises til ledningene med tykkere vegg som bedre kan tåle trykket og korrosjonsangrep.

Dersom trykket og korrosjonsbestandigheten tillater dette, kan en tynnvegget profil anvendes for mediagjennom-strømningen fordi hjelpematerialet som deformeres, vil bli sveiset inn i den tynne profilvegg i løpet av varmepress-sveisingen, hvorved veggen blir forsterket og ikke svekket på grunn av sveisingen.

Ifølge målinger er varmemotstandene som følger:

- for mekaniske forbindelser og et Al/Al-arbeidsmateriale

er varmemotstanden 0,05 kW/m^°C,

- for et bløtloddet arbeidsmateriale er varmemotstanden 0,025 kW/m<2>°C, - for et deformerende aluminiumshjelpemateriale er varmemotstanden for den sammenhengende forbindelse 0,01 kW/m °C.

Et ytterligere karakteristisk trekk ved løsningen ifølge oppfinnelsen består i at varmeoverføringsevnen til forbindelsene som under anvendelse av de deformerende hjelpe-materialer som strekkevis er anordnet på overflatene som berører hverandre, er blitt dannet ved varmpressveising, langt overtreffer varmeoverføringsevnen for de hittil kjente og anvendte forbindelsesmåter. På denne måte fås varme vekslere med utmerket kapasitet og god virkningsgrad på rammeverket.

En ytterligere erkjennelse ifølge oppfinnelsen er at når et deformerende hjelpemateriale anvendes ved utførelsen av varmpressveiseprosessen, krever prosessen intet flussmiddel eller dekkmateriale.Forbindelsene som ved varmpressveising dannes av det egne materiale, gir korrosjons-bestandige innretninger med lang levealder uten en eventuell etterbehandling.

Forbindelsene som dannes av det egne materiale og

et deformerende hjelpemateriale, oppviser en fasthet som er identisk med grunnmaterialets fasthet, og de er bestandige overfor svingninger og gjentatte varmebelastninger og er uømfintlige overfor utmatting.

Den foreliggende fremgangsmåte er nedenfor nærmere for-klart under henvisning til de vedføyede tegninger. Da.:-anvendelsen av den foreliggende fremgangsmåte spesielt er aktuell ved fremstilling av varmevekslere, er de enkelte utførelseseksempler hentet fra dette tekniske område. Av figurene viser

Figur 1 enkelte detaljer av blikket som er blitt preparert for varmpressveisingen, i snitt, Figur. 2 et snitt gjennom blikket som er blitt forbundet ved hjelp av varmpressveising, Figur 3 en del av en rørende med støpsel som er blitt preparert for varmpressveisingen, i snitt, Figur 4 en del av rørenden og støpslet.i en allerede sveiset tilstand, i snitt, Figur 5 en del av en for varmpressveisingen preparert flat, mediumledende profil for en varmeveksler med innvendige ribber og med et sylindrisk, selvoppvarmende, deformerende hjelpemateriale, i snitt, Figur 6 et snitt gjennom de sammensveisede komponenter ifølge

Figur 5,

Figur 7 en del av en varmeveksler som er blitt preparert for sveiseprosessen, med den flate, mediumledende profil såvel som med deformasjonsribbene som er blitt utformet på den flate overflate, i snitt, Figur 8 et snitt gjennom de sammensveisede komponenter ifølge Figur 7, Figur 9 en del av en varmeveksler med et sylindrisk eller ovalt rør og gjort klar for varmpressveising av et lamell-skjørt under anvendelse av et deformerende hjelpemateriale, i snitt, Figur 10 en del av utførelsesformen ifølge Figur 9 i sammensveiset tilstand, i snitt, Figur 11 en del av et sylindrisk eller ovalt rør med spiralformige eller dorlignende ribber og med deformerende hjelpemateriale, klargjort for varmpressveising, i snitt, og Figur 12 en del av utførelsesformen ifølge Figur 11 i sammensveiset tilstand, i snitt.

Blikkene 1 som er vist på Figur 1 oppviser en metallren overflate med det mellom disse liggende hjelpemateriale. 2 for utførelse av deformasjonen og hvis diameter er større enn blikktykkelsen og hvis materialkvalitet overensstemmer med materialkvaliteten for blikkene 1. En varmeutstrålings-innretning Q tjener til forhåndsoppvarming før varmpress-sveisingen.

Figur 2 viser det på forhånd oppvarmede blikk 1 efter varmpressveisingen som har funnet sted efter innvirkning av kraften F. Den sammenhengende forbindelse 3 kan også lett ses, og denne er dannet av det deformerende hjelpemateriale 2, og nærmere bestemt ved at hjelpematerialet i løpet av utflatningen er blitt metallurgisk bygget inn i materialstrukturen som foreligger i nærheten av blikkets 1 overflate.

Den løsning som er vist på Figurene 1 og 2 kan med fordel anvendes for å binde blikk sammen, for sveising av rørveggen og vannkammeret i forbindelse med vann- og olje-kjølere for motorkjøretøy, for tilkobling av elektriske lederskinner eller for å forbinde vanskelig sveisbare lett-metallblikk med hverandre.

Figur 3 viser det deformerende hjelpemateriale som tilpasser seg til en rørendes 4 åpning 2 eller til en profilende, et kjegleformig støpsel 5 som tilpasser seg til grunnrisset for åpningen som skal lukkes, og en varmestråle-innretning Q for forhåndsoppvarming av delene som skal sammensveises. Den nedre del av støpslet 5 som tjener til stengningen, er mindre mens den øvre del er større enn tverrsnittet for åpningen som skal stenges.

Ifølge den utførelsesform som er vist på Figur 4 har varmpressveisingen funnet sted efter innvirkning av en kraft F, hvorved det kjegleformige stengestøpsel 5 er blitt kjegleformig formet på rørets 4 eller profilens ende. Mellom de to kjegleformige flater er en koherent forbindelse 3 av det deformerende hjelpemateriale 2 blitt dannet og bygget inn i materialstrukturen for de sammensveisede flater.

Den løsning som er vist på Figurene 3 og 4 kan an-

vendes for å stenge rør- eller profilender eller for å danne rørtilkoblinger eller rørinnsnevringer, spesielt for arbeidsmaterialer bestående av aluminium eller legeringer derav.

På Figur 6 er en foldet eller med underlag for-

synt ribbe 6, en flatsidet, mediumtransporterende profil 7

som med fordel er forsynt med en innvendig ribbe, et deformerende hjelpemateriale 2 og en varmestrålingsinn-

retning Q vist.

Når tråden av det deformerende hjelpemateriale 2 til-kobles til en elektrisk forsyningsenhet, kan hjelpematerialet anvendes som et elektrisk motstandsoppvarmingslegeme som kan oppvarmes til temperaturen for varmdeformasjon. Straks det deformerende hjelpemateriale 2 henholdsvis varmen som dette utstråler, har oppvarmet til den nødvendige temperatur overflatene til ribben 6 og profilen 7 som. befinner seg innen hjelpematerialets område, blir den elektriske forsyningsenhet koblet ut, og varmpressveisingen kan utføres. For å kunne oppnå en bedre virkningsgrad for oppvarmingen synes det gunstig å innføre enheten som skal sammensveises, i en trekk-fri, varmeisolerende beholder under oppvarmingsperioden.

En mulig løsning er å oppvarme den monterte enhet til varm-pressveisetemperaturen i en ovn som er egnet for varmetilførselen.

Av Figur 6 fremgår varmpressveisingen som er

blitt oppnådd under innvirkning av kraften F. Den sammen-

hengende forbindelse 3 er blitt dannet av det deformerende hjelpemateriale 2 som er bygget inn i materialstrukturen til ribbens 6 og profilens flater som befinner seg i berøring med hverandre.

Figur 7 viser en profil 8 som er forsynt med en

foldet ribbe 6 eller med en ribbe 6 som er forsynt med et underlag, idet profilen 8 har en deformasjonsribbe på

sin flate utvendige side og på sin innvendige side en ribbe som tjener som avstandsstykke og forbedrer varmeovergangen. Den beskrevne profil tjener for transport av mediumet. En varmestrålingsinnretning er betegnet med Q og anvendes for forhåndsoppvarmingen før pressveisingen.

I henhold til den foreliggende fremgangsmåte kan også en varmepatron som tjener som holdeinnretning være anordnet inne i profilen 8, mens klingen som fatter om ribben 6, kan overføre varme til ribbens underlag. Varmpressveisingen kan utføres slik at den varme klinge som trykker ribbens 6 underlag på dens sted, presser underlaget mot profilens 8 ytre ribber med en slik kraft at de ytre ribber blir deformert inntil varmpressveisingen er blitt tilveiebragt.

Av Figur 8 fremgår varmpressveisingen som er blitt tilveiebragt under innvirkning av kraften F, og den sammenhengende forbindelse 3 som .er blitt dannet av de deformerende hjelperibber som er bygget inn i materialstrukturen for overflaten til ribbens 6 underlag _ som befinner seg i be-røring med profilen 8.

De løsninger som er vist på Figurene 5-8 kan i overens-stemmelse med en rekkevis utførelsesform som er vanlig innen dette angjeldende tekniske område, være anordnet ved siden av hverandre og efter hverandre. Profilene 7 og 8 kan være utformet med de samme eller med delte gjenger, de kan være delt i ribbenes 6 breddedimensjon eller de kan være utformet som en helhet.

Dersom de innvendige ribber mellom profilenes 7 og 8 parallelle sider - er utformet som ombindende ribber, kan disse også dersom de har en liten veggtykkelse, anvendes for videretransport av en mediumstrøm med høyt innvendig

trykk.

Anvendelsesmulighetene for den foreliggende fremgangsmåte er for fremstilling av varmevekslere for væske/ luft eller gass/luft, f.eks. i forbindelse med radiatorer for motordrevne kjøretøyer, luftklimatiseringsanlegg, til-bakekjølere eller kondensatorer etc.

Figur 9 viser et sylindrisk eller ovalt rør 10 og

et deformerende hjelpematerialskikt 11 som befinner seg på røret og som er blitt påført på dette ved kalddeformasjon eller ved en flammeneddykkingsprosess. Videre viser

Figur 9 en lamelldel 9, en del av et lamellskjørt 9a og en varmestrålingsinnretning Q.

Varmpressveisingen utføres ved at hjelpematerialskiktet 11 på røret 10 blir oppvarmet til sveiseprosessens arbeidstemperatur, hvorefter lamellene 9 med de løse lamell-skjørt 9a blir skjøvet på kappen som er blitt dannet av hjelpematerialskiktet 11, og i løpet av denne tid blir også skjørtet 9a oppvarmet på grunn av den tilførte varme. I

den siste korte fase av påskyvningen blir skjørtet 9a under innvirkning av en kraft som utløser deformasjonen, presset på det deformerende hjelpematerialskikt 11. Det på denne måte deformerte hjelpemateriale befrir skjørtets 9a innvendige overflate for oxyder og bygger seg sammenhengende inn i skjørtets materiale.

På Figur 10 er varmpressveisingen som oppnås ved innvirkning av kraften F vist, og dessuten den sammenhengende forbindelse 3 som er blitt dannet av det deformerende hjelpematerialskikt, det sylindriske eller ovale rør 10, lamellen 9 og lamellskjørtet 9a.

De utførelsesformer som er vist på Figurene 9-10 kan anvendes i form av flere rør med dimensjoner som er vanlige innen den angjeldende teknikk, i industriklimaanlegg eller komfortklimaanlegg, som luftkjølere, luftoppvarmere eller kondensatorer osv.

På Figur 11 er de samme komponenter vist, dvs. det sylindriske eller ovale rør 10, den spiralformige eller dorformige ribbe 12, det deformerende hjelpemateriale 2 og varmestråleinnretningen Q.

Først blir røret 10 oppvarmet til varmpressveise-temperaturen ved hjelp av varmestrålingsinnretningen Q.

Det deformerende hjelpemateriale 2 blir ved tilførsel av elektrisitet fra en elektrisk forsyningsenhet oppvarmet som elektrisk motstand på den måte som er beskrevet i forbindelse med Figur 5. Når spiralribber 12 vikles opp eller når den dorformige ribbe påsettes, utfører røret 10 en dreiebevegelse og fører også det deformerende hjelpemateriale 2 og trådene med seg sammen med ribbene 12. Samtidig med dette arbeidstrinn blir hjelpematerialet 2 under innvirkning av en mekanisk kraft deformert kontinuerlig til ribbens 12 fot.

Figur 12 viser igjen varmpressveisingen som oppnås under innvirkning av kraften F og ved hjelp av det deformerende hjelpemateriale 2. Videre viser Figur 12 at hjelpematerialet 2 er sammenhengende innleiret i materialstrukturen for de flater av røret 10 og ribben 12 som be-rører hverandre.

De sammenhengende forbundne ribberør ifølge Fig. 11 og 12 kan fremstilles med dimensjoner som er vanlige innen dette tekniske område. De kan anvendes som konveksjons-varmevekslere i anlegg som er utsatt for høye temperatur-svingninger, og spesielt da utført i stål, og videre kan de anvendes som avgassrør i kjeler eller som gassvarme-regeneratorer i gassturbiner osv. Det fremgår tydelig av Figurene 1-12 at den foreliggende fremgangsmåte kan finne utstrakt anvendelse og innenfor et vidt dimensjonsområde. Den foreliggende fremgangsmåte kan utføres med den tids-messige anvendelse av. aluminium og legeringer derav eller stål og legeringer derav under oppnåelse av tekniske fremskritt sammenlignet med de kjente løsninger.

Den foreliggende fremgangsmåte kan videre tilpasses til andre geometriske utførelsesformer og til andre an-vendelsesområder.

Claims (8)

1.Fremgangsmåte for ved varmpressveising å danne en forbindelse individuelt eller samtidig og kontinuerlig eller diskontinuerlig på flere overflatedeler,karakterisert vedat konstruksjons-elementers (1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12) overflatedeler som står i berøring med hverandre, oppvarmes til varmpress-sveisetemperaturen idet en sammenhengende forbindelse (3) på overflatene som ligger an mot hverandre, frembringes ved at det mellom overflatene anvendes et hjelpemateriale (2, 11) som bringes til å deformere ved plastisk deformasjon med en deformasjonsgrad på over 30% under anvendelse av den kraft (F) som dannes av flatene som skal sammensveises, mens deler av hjelpematerialet (2, 11) som befinner seg i bevegelse,ødelegger konstruksjonselementenes (1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12) krystallgitter og det deformerende hjelpemateriale blir sammenhengende innleiret i krystallstrukturen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det deformerende hjelpemateriale (2) anvendes i form av et selvoppvarmende legeme som virker som elektrisk motstand.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det deformerende hjelpemateriale anvendes i en utførelsesform (8) som er materialet for det ene konstruksjonselement.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det deformerende hjelpemateriale anvendes i form av en rørkappe (11).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3,karakterisert vedat aluminium eller dets legeringer anvendes som arbeidsmateriale.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat stål eller legeringer derav anvendes som arbeidsmateriale.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4,karakterisert vedat det anvendes et konstruksjonsmateriale av forskjellig kvalitet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7,karakterisert vedat den anvendes for å frembringe en sammenhengende forbindelse mellom varme-vekslerelementer som befinner seg i berøring med hverandre.