NO850503L - Fremgangsmaate til optisk-elektronisk oevingsskyting. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for øvingsskyting med håndskytevåpen, såsom pistoler og geværer.

Ved øvingsskyting, spesielt sportskyting, er den såkalte tørrtrening av ytterst stor . betydning. Viktigheten av tørr-treningen, dvs. trening med våpen uten egentlig skyting, under-strekes ytterligere ved at den kan gjennomføres farefritt, f.eks. i vanlige innendørs lokaler. Vanskeligheten for tiden består nærmes i å kunne motivere skytterne til å foreta sikte- og av-fyringsøvelser nøyaktig og i tilstrekkelig omfatning uten pat-roner. En annen ulempe er at det ikke finnes kjente, effektive metoder for umiddelbar kontrollering av tørrtreningsresultatet, bortsett fra en fremgangsmåte som er beskrevet i finsk patent-søknad 831183.

Fremgangsmåten som er beskrevet i ovennevnte patentsøknad, er imidlertid tenkt som en mangesidig analysemetode for anvendel-se ved trening av skyttere, og en viktig anvendelsesform for en anordning som er basert på fremgangsmåten, er bruk av anordningen under virkelig skyting. Det kanskje viktigste og verdifulleste måleresultat ved fremgangsmåten som er beskrevet i finsk patent-søknad 831183, er den kontinuerlige kontroll av siktepunktet under sikting og avfyring. Gjennomførelsen av denne idé vil i praksis lede til en relativt dyr anordning som vanligvis ikke vil være mulig å anskaffe for å brukes som personlig eiendom.

Tidligere kjente løsninger for utnyttelse av lys under øvingsskyting er kjent, blant annet fra den ovennevnte, finske patentsøknad og fra norsk patentsøknad 770997 (utlegningsskrift 144.118). De største ulemper ved de kjente løsninger kan sammen-fattes i at fremgangsmåten eller anordningen ikke er egnet for bruk ved vanlige våpen, uten spesielle forholdsregler, eller overhode ikke (eksempelvis separate laservåpen), og at fremgangsmåten er så vidt mangesidig og komplisert at anordningen for utøvelse av fremgangsmåten i praksis, blir for kostbar til å kunne eies og brukes av skytteren privat.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan en enkel sender-mottakeranordning fastgjøres til det våpen som ønskes brukt under trening. Hver skytter kan således trene, f.eks. med det våpen som anvendes i konkurranser. Da det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utelukkende observeres hvorvidt skuddet med optisk stråling har passert innenfor eller utenfor et begrenset område av ønsket størrelse og form, kan skyteskiven være enkel. Begrensningen av den optiske skive oppnås ved at skiven (eller skiven med omgivende parti) dannes av flater som optisk reflekterer og/eller sprer lys på ulike måter. I det enkleste tilfelle kan den optiske målskive bestå f.eks. av et rundt, reflekterende feste på en vanlig bakgrunnsflate (f.eks. en vegg) mens den optiske stråling som skal sendes, består av en lyspuls av liten divergens og diameter, hvorved festets størrelse i praksis er helt bestemmende for vanskelighetsgraden ved å treffe (dvs. verdien for treffromvinkelen).

Det kan benyttes en separat målskive, noe som åpenbart vil være det mest effektive alternativ fra et treningssynspunkt. Det kan således velges en målskive som mest mulig motsvarer en virkelig situasjon, og ved å endre størrelsen av den optiske målskive, kan treffernes vanskelighetsgrad reguleres. Skytetørrtreningen kan således lett foregå på forskjellig hold, samtidig som det derved er kjent hvilket resultat størrelsen av den anvendte, optiske målskive vil motsvare i en virkelig situasjon.

En treningsform som benyttes av skyttere, er registrering av skudd som passerer utenfor en sirkel av viss størrelse. Det fjernes derved fra målskiven eksempelvis et felt som motsvarer treffpoengene 10 og 9, slik at bare dårligere resultater enn disse blir registrert. Tilsvarende tørrtrening kan lett simuleres ved hjelp av en anordning ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Den beskrevne oppfinnelse er særlig egnet for å anvendes av skiskyttere under skytetrening, da det også i virkeligheten bare er trefferne som registreres. Med den nåværende teknikk har dessuten en anordning ifølge oppfinnelsen en effektiv funksjons-avstand ("skyteavstand") av flere hundre meter, slik at skyte-avstanden også kan velges i overensstemmelse med virkeligheten.

Signaliseringen av treffere eller bomskudd foregår enklest ved hjelp av lyd- eller lystegn. Dersom treffere/skudd ønskes registrert og lagret i minnet i et lengre tidsrom, kan anordningen tilkoples separate regneverk og fremviseranordninger. Av-fyringsøyeblikket kan spores ved hjelp av en føler som er for-bundet med våpenets avtrekker, eller på grunnlag av den energipuls som fremkalles ved avtrekking av det spente våpen (hvorved giveren kan befinne seg i samme hylster som sender-mottakeranordningen).

De ovennevnte egenskaper er oppnådd ved den foreliggende

oppfinnelse som i hovedsak er kjennetegnet som angitt i krav 1.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende

under henvisning til den medfølgende tegning, hvori:

Fig. 1 viser et riss av en treningsanordning for utøvelse

av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et blokkdiagram av anordningen.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av senderens elektroniske

system.

Fig. 4 viser et blokkdiagram av mottakerens elektroniske

system.

Som vist i fig. 1, er det til en vanlig pistol 1 fastgjort en sender-mottakeranordning 3 ved hjelp av en magnet og en styre-dor 2. Sender-mottakeranordningens deler er vist mer detaljert i fig. 2-4.

Foruten delene 2 og 3 som fastgjøres til våpenet, innbefatter anordningen en målskive 5 samt en optisk reflektorskive 6 for den optiske lysstråle. Når det spente, uladete våpen avfyres, vil en lasersender i delen 3 sende en tynn "optisk kule" mot reflektorskiven 6. Sender-mottakeren 3, målskivene 5 og 6 samt sikteinnretningen 4 justeres slik, at når det siktes på målskiven 5 vil den smale lysstråle som utsendes av laseren, treffe reflektorskiven 6. Skiven 6 kan eksempelvis være tilvirket av billig, reflekterende film hvis typiske refleksjonsvirkning er 100-1000 ganger, jevnført med vanlige bakgrunnsflater (tre, papir, betong osv.). Ved hjelp av mottakeren i delen 3 er det således lett å observere når strålen treffer reflektoren 6. Reflektorens stør-relse er selvsagt bestemmende for vanskeligheten med å oppnå treffere med anordningen.

Det fremgår av fig. 2 hvordan senderen 7 og mottakeren 8 er innmontert i delen^ 3. Både i senderen og i mottakeren er det anordnet en enkel optikk 9 som bevirker at laseres lys kollimeres og det reflekterte lys fokuseres til mottakeren. I delen 3 er det videre anordnet en strømkilde 10 (akkumulator eller batteri) for effektoverføringen.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av senderens elektroniske system. Lyden som oppstår i våpenets stamme ved avfyring av det uladde og spente våpen, avføles ved hjelp av en piezo-giver 11. Signalet fra giveren forsterkes i en forsterker 12 som fra den monostabile multivibrator 13 avgir en puls av passende lengde til forsterkeren 14. Forsterkeren 14 styrer i sin tur en laserdiode 15, hvorved det fra senderen avgis en lyspuls motsvarende av-fyringen .

Et tilsvarende blokkdiagram av mottakerens elektroniske system er vist i fig. 4. Hvis den smale lyspuls fra laseren 15 treffer reflektorskiven 6, registreres det reflekterte lys av den lysfølsomme diode 16. Signalet fra dioden forsterkes i forsterkeren 17 og filtreres i filteret 18. Hvis den er tilstrekkelig sterk, vil pulsen fra filteret 18 utløse den monostabile multivibrator 19. En oscillator 20 vil under tidsrommet for pulsen fra den monostabile multivibrator 19 svinge og derved styre en piezo-summer 21. Summeren 21 avgir således et lyssignal for hvert skudd som treffer målet. Summeren kan lett erstattes av en signallampe, eksempelvis en LED.

Størrelsen og formen av målskiven 5 (fig. 1) velges slik at skiven, ved sikting på den anvendte treningsavstand, har samme utseende som ved virkelig skyting. Hvis skytteren ikke vil endre sikteinnretningens 4 stilling under tørrtreningen, kan innsik-tingsjusteringen om nødvendig gjennomføres med en regulerbar fastsetting av sender-mottakeranordningen 3 og/eller ved endring av skivenes 5 og 6 innbyrdes stilling.

For eliminering av forstyrrelsesvirkninger kan registre-ringen ved mottakeren ifølge fig. 4 med fordel være koplet slik at den bare er aktiv i et kort tidsrom under den utsendte lyspuls. Synkroniseringen kan gjennomføres på enkel måte, f.eks. ved at opplysningen om sending fra den monostabile multivibrator 13 ifølge fig. 3 overføres til kontrollinngangen på den monostabile multivibrator ifølge fig. 4.

Når våpenets hane slår mot knallperlen i patronen, vil det ta litt tid innen det utskutte prosjektil forlater våpenets ild-rørsmunning. Først etter dette tidsrom vil våpenets bevegelser ikke kunne påvirke prosjektilbanen. Det angjeldende tidsrom kan tas i betraktning ved treningsanordningens sender ifølge fig. 3, ved at utløsningen av laseren 15 forsinkes eksempelvis med en monostabil multivibrator. Størstedelen av den såkalte ildrørs-tiden vil i praksis likevel sammenfalle med avtrekker- og hane-mekanismens bevegelse (typeverdi 2-5 ms), hvilket automatisk tas i betraktning ved bruk av piezo-giveren 11 ifølge fig. 3, for avføling av skuddet. Stammelydens hastighet (ca. 5000 m/s) er så høy, at den ikke har praktisk betydning.

Det vil være åpenbart for den fagkyndige at oppfinnelsens ulike utførelsesformer ikke er begrenset utelukkende til det ovenstående eksempel, men kan variere innenfor rammen av de etterfølgende krav.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for øvelsesskyting med håndskytevåpen, såsom pistoler og geværer,karakterisert vedat det, ved hjelp av en sender-mottakeranordning (3) som fast-gjøres til konvensjonelle våpen (1), sendes en optisk stråle mot en flate (6) med optiske refleksjons- og/eller spredningsegenskaper som atskiller seg fra omgivelsen og utgjør målet, hvorved det i mottakeren (8) og på grunnlag av returstrålen observeres hvorvidt strålen treffer eller bommer.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den optiske stråle som er mottatt fra senderen (7), har minst mulig divergens og diameter, og at den optiske målskive (6) av ønsket størrelse reflekterer og/eller spreder stråling bedre enn omgivelsen, slik at vanskeligheten ved å treffe, dvs. treffromvinkelens størrelse, kan varieres ved variering av reflektor/spredningsflatens størrelse.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den optiske stråle som mottas fra senderen (7) har minst mulig divergens og diameter, og at den optiske målskive (6) av ønsket størrelse reflekterer og/eller spreder stråling dårligere enn den nærmeste omgivelse, hvorved mottakeren vil observere■trefferne i området rundt det ønskete felt ved at strålingen reflekteres/spredes dårligere i sonen for det omgivende område.

4. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-3,karakterisert vedat sender-mottakeranordningen (3) fastgjøres til våpenets ildrørsmunning enten ved hjelp av en magnet og en sentrerings- og festedor (2) som strekker seg i hvert fall delvis inn i ildrøret, eller bare ved hjelp av en sentrerings- og festedor som også innbefatter en låseanordning.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4,karakterisert vedat giveren (11) i sender-mottakeranordningen (3) registrerer den energipuls, stammelyd eller liknende som oppstår ved avfyring av det spente våpen (1) og som danner grunnlag for bestemmelse av tidspunktet for sender- mottakeranordningens (3) registrering av treffpunktet.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-5,karakterisert vedat skytteren, gjennom et lys- eller lydsignal (21), får opplysning om hvorvidt den optiske stråle har truffet eller bommet på målet (6).

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-6,karakterisert vedat det, til sender-mottakeranordningen (3), er tilkoplet egnete, separate eller i anordningen integrer-ende regneverk og fremviserinnretninger, for telling og ut-skriving av de løsnete skudd og antallet treffere eller bommer.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-3 eller 5-7,karakterisert vedat sender-mottakeranordningen (3) er fastgjort til våpenet (1) ved hjelp av en feste-innretning som kan justeres i side- og høyderetning.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-8,karakterisert vedat sender-mottakeranordningen (3) sender en kort lyspuls som er slik forsinket etter våpenets (1) avfyringstidspunkt, at lyspulsens avgangs- og sporingstidspunkt stort sett motsvarer det antatte prosjektils avgangstidspunkt fra det angjeldende våpens ildrør.