NO834178L

NO834178L - Urinoppsamlingsinnretning for kvinner

Info

Publication number: NO834178L
Application number: NO834178A
Authority: NO
Inventors: Kenneth Hall; William H Beecher
Original assignee: Illinois Tool Works
Priority date: 1982-11-16
Filing date: 1983-11-15
Publication date: 1984-05-18
Also published as: IT8323711A0; GB8604563D0; IT1194457B; CA1231285A; GB8330295D0; FR2535966B1; SE8306106D0; FR2535966A1; AU2133983A; SE8306106L; GB8604562D0; GB2171314B; GB2130097B; DE3341600A1; GB2130097A; AU570223B2; SE459469B; GB2171315A; DK524683D0; GB2171315B

Description

Denne oppfinnelse vedrører et område av humane urinoppsamlingsinnretninger som er tilpasset til å holdes på plass uten-

for det kvinnelige kjønnsorgan; og mere spesielt vedrører denne oppfinnelse et område av urinoppsamlingsinnretninger som er spesielt tilpasset til å holdes lett på plass utenfor det kvinnelige kjønnsorgan. Innretningen er funnet å være effektiv når den brukes av en person som er i en opprettstående, sittende eller generelt liggende stilling.

Noen paraplegiske, kvadriplegiske, inkontinente og andre kvinnelige personer trenger ofte assistanse når de skal frigjøre urinblæren for urin. Den kvinnelige urinoppsamlingsinnretningsindustri produserer en rekke innretninger til å yte forskjellige grader av assistanse til slike personer. Et problem den kvinnelige urinoppsamlingsinnretningsindustri står overfor er produk-sjon av en innretning som er lett å bruke og som ikke lekker under bruk. Dette betyr hovedsakelig at innretningen ikke bare må være istand til å ble festet til det kvinnelige kjønnsorgan, ved hjelp av festeanordninger som finnes i handelen, og også holdes tettsittende på plass ved slike festeanordninger, men det betyr også at innretningen må gi en effektiv og ellers ikke-lekkende tilslutning når den anvendes mot det kvinnelige kjønns-organ (eller ytre overflate av kroppen). I tillegg må disse innretninger være ikke-bindende, ikke-klypende, ikke-irriterende, sepnstige, elastiske, sterile, aseptiske og hovedsagelig i noen grad glatte og myke å ta på.

Mange av de tidligere utførelser har ikke vært rettet mot lekkasjeproblemet forbundet med kroppstilpasningen av en spesiell urinoppsamlingsinnretning mot det kvinnelige organ; og derfor har mange av de tidligere utførelser av kvinnelige urinoppsamlingsinnretninger unngått å kreve en lekkasjefri urinoppsamlingsinnretning. Nøkkelen til den lekkasjefrie egenskap av en hvilken som helst kvinnelig urinoppsamlingsinnretning er måten en slik innretning kobles til det kvinnelige organ på.

Mange av vanskelighetene forbundet med en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning som skal lage en tett tilkobling til det kvinnelige organ vokser naturlig ut fra den spesielle utforming av de ytre kvinnelige kjønnsorganer som selvfølgelig omgir uretraåpningen. Referanse til figur 8 er gjort her for å illustrere koblingen av innretningen med generelt gjenkjente kvinnelige

kroppsoverflater.

Medisinske autoriteter lærer oss at de ytre kjønnsorganer hos kvinne er mons veneris, labia majora og minora, klitoris, meatus urinarius og vaginaåpningen; og definerer videre beteg-nelsen "vulva" eller "pudendum" til å inkludere alle disse deler. I tillegg er "vestibule" som brukt i forbindelse med det kvinnelige organ medisinsk definert til å være lokalisert i et triangulært formet, glatt område mellom klitoris og inngangen av vagina og begrenset på hver side av labia minora.

For det siste lærer medisinske autoriteter oss at meatus urinarius (også referert til som åpningen av uretra) ligger på en bakre (eller nedre) del av vestibulen, ca 2,5 cm under klitoris, nær grensen av vagina, og at meatus urinarius er omgitt av en fremstående forhøyelse av en mukøs membran (også referert til som mukosa).

Det er et mål ved den foreliggende oppfinnelse å gi en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning som kan lage en lekkasjefri tilkobling til det kvinnelige organ mens personen er i en stående, sittende eller generelt liggende stilling.

Følgende er et hovedmål med denne oppfinnelse å gi et system som er istand til å behandle inkontinens hos kvinner uten bruk av innvendig katetere, bleier etc. Dette oppnåes ved å gi en forbedret urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å bli tett koblet med det kvinnelige organ, idet en slik tilkobling blir forøket ved et vakuum eller en negativ trykktilstand.

Et mere spesifikt mål er at en svak vakuumtilstand for en slik forbedret innretning skal være i noen grad konstant og lett opprettholdbar i området hvor innretningen er i kontakt med og omgir det vestibulære vev.

Et mere spesifikt mål er å gi et system som inkluderer et avløpsrør av forutbestemt høyde og en ventil som er tilpasset til å gi en vakuumtilstand ved å opprettholde en væskesøyle som har en på forhånd valgt og forholdsvis uvariabel høyde.

Et videre mål er å gi en ventil som er generelt upåvirket under bruk av luft og andre gasser som går inn i ventilen via ventilutløpet.

Et beslektet mål er å gi en slik ventil som har et ventil-legeme som er tilpasset til å motta en hydrofob filtrerende avløpsventil som vil tillate luft og andre gasser å diffundere derigjennom.

Ennå et annet hovedmål av denne oppfinnelse er å gi en forbedret innretning, et ventil- og oppsamlings-system som når det brukes sammen, sammarbeider for å oppnå et særskilt brukbart resultat.

Følgelig er det et mere spesifikt mål først å gi en forbedret innretning som kan koble til tett tilslutning, idet en slik tilkobling blir forbedret ved forutbestemte vakuumforhold med spesielle vestibulære vev hos kvinnen og for det andre å gi en ny klaff som gir den forbedrete innretning med de forutbestemte ønskede vakuumforhold.

Mens et magfold av kjente ventilformer kan anvendes, er de foretrukne illustrerende utførelser av typen klaffeventiler som trenger et forutbestemt trykk for at innretningen skal virke, og som normalt er i lukket stilling. I en illustrerende utgave er det to filtrerende avløpsventiler som inkluderer et hydrofobt filter som tillater diffusjon av gass derigjennom men ikke væsker. I et foretrukket system som inkluderer et vertikalt rør på 20 cm mellom innretningen og anti-tilbakestrømsventilen, forekommer følgende trykk/vakuum-sekvens når den kvinnelige innretning er på plass. Under urinstrømmen er det et 5 til 10 cm vanntrykk (positivt) i den delen av systemet som er over ventilen. Når strømmen stopper, faller dette trykket øyeblikkelig til en negativ verdi, som resulterer i et vakuumnivå på 30 - 40 cm vann. Det hydrofobe oppstrøms-filteravløp i ventilen tillater da luft å gå inn i systemet inntil likevekt er nådd. I den beskrevne anordning er dette ca 8 - 10 cm vann med vakuum. Systemet forblir på dette nivå, og sikrer derved at det ikke

blir noen lekkasje mellom innretningen og det vestibulære vev inntil urinen igjen renner fritt gjennom innretningen og forårsaker en trykkøkning i systemet til en positiv verdi på 5 - 10

cm vann, og denne syklus blir gjentatt. Anvendelse av en annen filteravløpsventil på nedstrømssiden av ventilen tillater diffusjon av et hvilket som helst gasstrykk som bygger seg opp inne i oppsamlingsposen, og fjerner derved enhver skadelig virkning slike trykk kan ha på ventilen. Et overskuddstrykk som bygger seg opp inne i posen, kunne forårsake at ventilen forblir i en lukket stilling og derved forhindre tilførselen av tilleggsvæske inn i posen, eller alternativt utviklingen av et stort trykk eller væskesøyle på innsiden av ventilen som kunne resultere i

lekkasje rundt innretningen.

Disse og andre mål for den foreliggende oppfinnelse vil bli klare ved å lese den detaljerte beskrivelse og ved å referere til de medfølgende tegninger.

Kort utdrag av den foreliggende oppfinnelse.

I henhold til målene med den foreliggende oppfinnelse er

det her beskrevet en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til en tett utvendig tilkobling til det kvinnelige organ. Den kvinnelige urinoppsamlingsinnretning av den foreliggende oppfinnelse kan brukes til å samle urin fra en person på en semi-kontinuerlig eller enda en kontinuerlig måte. Videre kan den foreliggende oppfinnelse brukes av en kvinnelig person til å samle urin mens personen er i en opprett eller stående stilling, en generelt liggende stilling eller en sittende stilling.

Innretningen kobler seg tett når den holdes forsiktig på plass. Innretningen lager for det første en tett tilkobling mot den mukøse membran som omgir meatus urinarius, og lager for det andre en tett tilkobling mot vestibulum. For å lage en slik dobbeltartet tett tilkobling er innretningen utstyrt med et par forhøyete tilkoblingsoverflater. Et svakt trykk mot baksiden eller undersiden av innretningen lokalisert motsatt et urinmottagende rom forårsaker en av de to forhøyete tilkoblingsoverflater og en forhøyet del av innretningen til å samarbeide til å tvinge vev som omgir meatus urinarius til å springe markert fram inn i det urin-mottagende rom av innretningen, og derved ledes en strøm av urin som sendes fra uretraåpningen inn i dette rommet. Den tette tilkobling av innretningen blir i tillegg forbedret ved den generelle utvendige form og overflategeometri av de tilkoblende overflater, som er tilpasset til hovedsakelig å passe sammen med vinkelen og kroppsoverflåtene av vestibulum av det kvinnelige organ.

Mere nøyaktig kobles innretningen tett til vestibulum og isolerer uretraåpningen fra vaginaåpningen. Kroppslig tilkobling med vestibulum innbefatter en rekke tette tilkoblinger mellom labia minora, fremskytingen i gangen mellom vaginaåpningen og uretraåpningen og annet vev som er lokalisert nær klitoris,

men som ligger litt unna klitoris i retning av uretraåpningen.

I en annen utgave av oppfinnelsen, istedet for en ovoid eller eggformet, ytre utforming vedrører den andre utgave et par generelt elliptisk formete kammer som har en svakere hellning mellom motsatte ender av hovedaksen av innretningen. Dette er blitt bestemt gjennom empirisk anvendelse hos en rekke kvinnelige personer for å få en semi-universell utforming for voksne kvinnelige organer.

Den andre utgave av den forbedrete innretning blir også anvendt som del av et system hvor først innretningen blir anvendt ved å bruke et svakt trykk mot baksiden av innretningen enténr manuelt eller fortrinnsvis ved bruk av truser som har en åpning sentralt plassert i skrittet. Når man bruker en av de foretrukne utgaver av den forbedrete innretning, har det vært funnet ønske-lig, mellom urinbeholderen og avløpskanalen for den forbedrete innretning, å tilkoble anti-tilbakestrømsventiler. Når urinen renner fra innretningen gjennom forbindelsesrøret og ventilen inn i urinbeholderen, utvikles et vakuum ved tilkoblingsoverflåtene av innretningen, som er forårsaket av venturieffekten av urinstrømmen. Det oppnådde vakuumnivå er en funksjon av lengden av forbindelsesrøret, dets diameter og den relative høyde av innretningen i forhold til urinbeholderen og ventilen. Utviklingen av en slik vakuumtilstand for innretningen ved de kroppslige områdene for tilkobling med kvinnen forøker tilkob-lingen til de vestibulære vev.

Denne vakuumeffekt kan bli kumulativ i løpet av senere ut-tømninger av urin og kan nå et nivå som kan forårsake ubehag for bæreren. For å løse dette problem kan hver ventildel ut-styres med én eller flere avløpsventiler idet man anvender hydrofobe filtermetoder som sørger for at en ventil tillater det omgivne trykk å nå innsiden av systemet og å redusere vakuumnivået følt av brukeren.

Kortfattet er den andre utgave av den forbedrete innretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, en en-stykket, ytre kvinnelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å bli plassert mellom de labiale folder av brukeren, å være i kontakt med det vestibulære vev rundt meatus og å bli holdt forsiktig fast og stabilisert på mekaniske måter men forbedret ved en svak vakuum-tilstand. Innretningen innbefatter en generelt elliptisk og åpen kopp-formet del, og har et generelt sentralt stilt hull slik at urin kan strømme fritt gjennom delen og hullet i innretningen. Den øvre overflate av innretningen inkluderer en generelt elliptisk og innadrettet, nærkrummet, avspisset overflate og en kontinuerlig krummet kam som strekker seg oppover derfra. Deler av innretningens øvre overflate som ligger et stykke fra den koppaktige overflaten på motsatt side av den buete kant og den buete kant begrenser dobbelte øvre deler av en hule inne i delen. Slike dobbelte øvre deler danner et sammenhengende par av tilkoblingsoverflater som strekker seg kontinuerlig rundt den ytre omkrets av innretningen. Den indre overflate ligger lenger opp, borte fra rommet, relativt til den ytre overflate. Hengende ned fra en bakside av delen og sammenhengende med denne og kommuniserende med hullet og rommet er en stamme eller sylindrisk, fremstående kant. Utformingen av en slik stamme er tilpasset til å forhindre innblanding av væske-strøm gjennom åpningen ved å danne et tynnvegget kammer og en lavere tykkvegget del ved enden av kammeret motsatt innretningen og tilpasset til å bli forbundet til røret som fører til ventilen. Slike større avdelinger og fleksible tynnveggete kammere er tilpasset til å unngå sammenkrøllingsproblem og forhindre tilblanding av væskestrøm gjennom åpningen.

I tillegg til å være generelt elliptisk i form har den åpne kopp-formete delen en svakt hellende overflategeometri som tillater innretningen å bli tettsluttende sikret til det ovenfor beskrevne vestibulære vev uten overdrevne trykk og med slik tettsittende tilheftning å bli forøket ved en svak vakuumtilstand påført på innretningshulen.

Kort beskrivelse av tegningene.

Figur 1 er et oversiktsbilde som ser ned på en del av et

par tilkoblingsoverflater lokalisert rundt rommet ved den urin-mottagende ende av innretningen; Figur 2 er et annet oversiktsbilde av innretningen, som igjen ser ned på tilkoblingsoverflåtene som i figur 1 men med innretningen dreiet ca 180° rundt en sentral akse;

Figur 3 er sett ovenfra og ned på det urinmottagende rom

av innretningen, idet den illustrerer den overveiende egg-formete natur av tilkoblingsoverflåtene;

Figur 4 er et snitt sett fra siden av den kvinnelige innretning tatt langs linje 4 - 4 av figur 2, idet den illustrerer en anti-krøllende egenskap av en avløpskanal som er tilpasset til å tillate urin til å renne fritt ut av rommet, selv etter at avløps-kanalen er plassert borte fra den sentrale akse med så mye som 90°;

Figur 4A er et snitt fra siden av den kvinnelige innretning slik som figur 4 unntatt at avløpskanalen er bøyd og forskjøvet i en stilling som er 90° fra den vist i figur 4 for å illustrere mere klart effektiviteten av den anti-krøllende egenskap; Figur 4B er et snitt sett fra enden av innretningen vist i figur 4A når det blir dreid 90° langs dens avløpskanalakse for å illustrere den tilgjengelige åpning gjennom den anti-krøllende egenskap; Figur 5 er en oversiktsillustrasjon av innretningen funksjo-nelt forbundet med væske-reservoar og anvendt i forbindelse med en foretrukket form av en kroppslig sikkerhets- og oppsamlingsinnretning som fåes i handelen; Figur 6 er en overflateillustrasjon av den foretrukne form av den kroppslige sikkerhetsinnretning sett forfra; Figur 7 er en oversiktsillustrasjon av den foretrukne form av den kroppslige sikkerhetsinnretning sett bakfra idet sikker-hetsinnretningen kobler seg til det kvinnelige organ; Figur 8 er en illustrasjon av de ytre kvinnelige kjønns-organer som viser områder av frontal tilkobling av tilkoblings-overflatene av innretningen med det kvinnelige organ; Figur 9 er et vertikalt mediant snitt av det kvinnelige hofteområde som illustrerer omtrentlig orientering og kroppslig tilkobling av innretningen mens personen er enten i en opprettstående, en generelt liggende eller en sittende stilling. Figur 10 er et oversiktsbilde av en foretrukket utgave av den forbedrete kvinnelige urinoppsamlingsinnretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 11 viser et sidebilde av innretningen vist i figur 10; Figur 12 er et bilde av innretningen i figur 10 sett ovenfra;

Figur 13 viser et hevet sidesnitt tatt langs linjen 13-13

i figur 12 og som viser en måte for å feste oppsamlingsrøret til den kvinnelige innretning;

Figur 14 er et hevet sidesnitt av innretningen vist i figur 13 og illustrerer den anti-krøllende egenskap av den foreliggende oppfinnelse; Figur 15 er en annen omforming til den foreliggende oppfin- neise som viser anvendelsen av en tilføyet, støpt forbindelsesinnretning anvendbar til å feste avløpsrøret til den kvinnelige innretning; Figur 16 er en videre utgave av måter for å forbinde av-løpsrøret til den kvinnelige innretning; Figur 17 er ennå en annen utgave av videre måter for å forbinde uttømmingskanalen til det kvinnelige element; Figur 18 er et hevet sidebilde i delvis snitt av systemet som anvender den kvinnelige oppsamlingsinnretning av den foreliggende oppfinnelse; Figur 19 er et hevet sidebilde av en ventil- og filter-mekanisme anvendt i systemet vist i figur 18;

Figur 20 er et hevet sidesnitt tatt langs linje 20 - 20

av figur 19;

Figur 21 er et plant bilde av klaffeventilen anvendt i filterventilen vist i figur 20; Figur 22 er et hevet bilde av en annen form for ventil, i delvis snitt, av typen som kan brukes i systemet vist i figur 18; og Figur 23 er et avdekket sidesnitt tatt langs linje 23 - 23 av ventilen vist i figur 22.

På alle tegningene refererer like nummere til like deler.

Detaljert beskrivelse av den foretrukne utgave.

Idet vi nå går til figur 1, er innretning 10 vist i pers-pektiv og innbefatter en beholder 12 og en hul stamme 14. Beholderen 12 inneholder et rom 16. Rommet 16 har en inngangs-åpning 18 som i hovedsak er en vertikal utstrekning av rom 16.

Rom 16 er hovedsakelig radialt orientert om en sentral akse 10; og beholderen 12 har en generelt ovoid eller egg-formet ytre omkrets og et generelt elliptisk eller oval-lignende indre tverrsnitt, hvorav begge er orientert vinkelrett på sentralaksen 20.

Åpning 18 er utstyrt med to elliptiske tilkoblingsoverflater 22, 24 som er konvekse i tverrsnitt. Hver tilkoblingsoverflate stikker frem fra beholderen 12 på en sal-lignende måte langs retningen til den sentrale akse 20. Hver tilkoblingsoverflate sett fra siden, er utstyrt med to kanter plassert mellom to spisser (eller topper), og hver spiss er plassert nær til en

henholdsvis ende av hovedaksen av beholderen 12.

Den første (eller indre) kontinuerlige tilkoblingsoverflate 22 er utstyrt med en første eller frontalspiss 26 som er tilpasset til å koble seg tett til det kvinnelige organ ved et første punkt rett under klitoris. Et slikt første punkt er generelt lokalisert mellom klitoris og uretraåpningen og er vanligvis lokalisert nær til klitoris men et lite stykke fra klitoris i retning av uretraåpningen. Den indre tilkoblingsoverflate 22 er også utstyrt med en annen eller bakre spiss (eller "pukkel") 28 som er tilpasset til å koble seg tett med det kvinnelige organ på et annet punkt lokalisert mellom uretraåpningen og vaginaåpningen. Den indre tilkoblingsoverflate 22

er utstyrt med et første par av med mellomrom motsatt stilte side- eller forbindelseskammer 30, 32 som er tilpasset til å koble seg tett med undersiden eller indre overflater av de to labia minora langs et motsatt par av første elliptiske områder.

Den andre (eller ytre) tilkoblingsoverflate 24 er plassert hovedsakelig langs den ytre omkrets av den første tilkoblings-overf late 22. Overflatekonturene av den ytre tilkoblingsoverflate 24 går over i den første tilkoblingsoverflate 22 ved den første topp 26. Den andre tilkoblingsoverflate 24 er også utstyrt med et annet par av kammer 34, 36 som på lignende måte er tilpasset til å koble seg tett til de to labia minora langs et motsatt par av andre elliptiske eller ovale områder. Bortsett fra overgangen av overflate 24 i topp 26 er hvert henholdsvise andre, elliptiske eller ovale område plassert litt unna, både radialt og aksialt, dets nærliggende, første elliptiske område, som illustrert i figur 1 og 2.

Den ytre tilkoblingsoverflate 24 er utstyrt med en annen topp 38 som er tilpasset til å koble seg tett til det kvinnelige organ ved et tredje punkt lokalisert mellom det andre punkt og vaginaåpningen.

Overflategeometrien av beholder 12 er slik at den indre til-koblingsoverf late 22 generelt stikker ut og lenger bort fra hoveddelen av beholder 12 enn den ytre tilkoblingsoverflate 24 gjør. En slik fremskytning er sal-lignende og langs retningen av sentralaksen 20.

Overflatekonturene av den indre tilkoblingsoverflate 22 og den ytre tilkoblingsoverflate 24 er konvekst kurvet i en utad- gående retning, idet krumningen er rettet positivt bort fra rom 16. I tillegg går den indre tilkoblingsflate 22 gradvis over i rom 16, og gir derved åpning 18.

Den indre tilkoblingsoverflate 22 og den ytre tilkoblingsoverflate 24 har hver en vegg som er tilstrekkelig tykk til at den indre tilkoblingsoverflate 22 og den ytre tilkoblingsoverflate 24 hver opprettholder sin form og ikke deformeres når urinoppsamlingsinnretning 10 holdes på plass mot det kvinnelige organ ved svakt trykk hovedsakelig tilført langs en bakside eller underside av beholder 12 motsatt rom 16. De indre og ytre tilkob-lingsoverf later 22, 24 av innretning 10 tillater hver innretning 10 å gjøre en tett tilkobling med vevet som omgir meatus urinarius. Overflatekrumningen, sal-lignende konturer og elliptiske tverrsnitt av de to tilkoblingsoverflåtene av innretning 22, 24 og mere nøyaktig, den forhøyete "pukkel" eller topp 28 av den indre tilkoblingsoverflate 22 samarbeider med den ytre tilkob-lingsoverf late 24 til å skape en svak utbulning av kanal- (urin-kanal) fremspring inn i rom 16 av innretning 10 og forårsaker derved at urinstrømmen blir rettet inn i beholderrom 16.

De doble tilkoblingsoverflater tjener to hensikter. For

det første hvis en urinprøve skal brukes i analyse vil den ikke bli forurenset av vaginal uttømming ; og for det andre kan den normale menstruasjonssyklus besørges separat gjennom vanlig bruk av månedlige midler som fåes i handelen, uten å forstyrre hånd-teringen av avfallsvæske.

Figur 1, 2 og 3 illustrerer overflategeometrien av de indre og ytre tilkoblingsoverflater 22, 24 av innretning 10; og figur 8 og 9 illustrerer hvordan innretning 10 lager en tett tilkobling med det kvinnelige organ.

Den hule stamme 14 vist i figur 1, 2 og 4 er radialt orientert omkring den sentrale akse 20 og henger sammen med en del av baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16. Den hule stamme 14 kommuniserer med rom 16 og utstyrer rom 16 med et utløp 40. Idet man ser hovedsakelig ned langs sentralakse 10 og inn i rom 16, er den indre diameter av den hule stamme 14 vesentlig sirkulær. Den hule stamme 14 har en i noen grad konstant veggtykkelse og har en ytre diameter som minker tiltagende,

i liten grad, idet den beveger seg utover fra beholder 12.

Den hule kanal 14 har en tilstrekkelig veggtykkelse og er laget av et tilstrekkelig spenstig stoff slik at "krølling", som normalt ville forstyrre urinstrømmen ut av rom 16, ikke forekommer siden den hule stamme 14 er utstyrt med en "anti-krøllende" egenskap som inkluderer en hul overgangsdel 42 (som inkluderer utside-hjørne 42a, horisontal kant 42b og innside-hjørne 42c) og en hul krage 44, for å redusere sannsynligheten for krølling.

En avløpskanal (for rom 16) henger sammen med baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16 og inkluderer den hule stamme 14, den hule overgangsdel 42 og den hule krage 44. Som illustrert i figur 4 henger den hule stamme 14 sammen med de hule overgangsdeler 42a, b, og c; og de hule overgangsdeler 42 henger sammen med den hule krage 44 som også henger sammen med baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16.

Med den hensikt å beskrive avløpskanalen, minker den indre diameter av den hule stamme 14 gradvis, svakt, idet den beveger seg utover og bort fra hoveddelen av beholder 12, mens veggtyk-kelsen av den hule stamme 14 forblir konstant. Som en del av anti-krølleegenskapen av avløpskanalen har den hule stamme 14

en større veggtykkelse enn de hule overgangsdelene 42a, 42b, og 42c som selv har større veggtykkelse enn den hule krage 44.

Den hule natur av stamme 14, overgangsdel 42 og krage 44 tillater forbindelse mellom rom 16 og utløp 40. Den relativt tynnveggete hule krage eliminerer i alt vesentlig den skadelige virkningen forårsaket av krølling når avløpskanalen bøyes under bruk. Som det kan sees i figur 4a og 4b kan avløpskanalen bøyes opptil 90° bort fra den sentrale akse 20, og full strøm fra utløp 40 opprettholdes.

Den tiltagende reduserte tykkelse av de forskjellige elemen-ter som går aksialt oppover fra stamme 14 gjennom overgangsdel 42 inn i den hule krage 44, tillater en indre sammenklapping av krage 44 på én side av denne for å danne i det minste en elliptisk formet åpning, dvs en i noen grad forflatet ende mot stamme 14 hvor den er festet til overgangsdel 42 som åpner seg inn i det gjenværende indre av krage 44. Dette kan best sees på figur 4A og 4B og sikrer en åpen avløpskanal selv når stamme 14 er flyttet 90° bort fra sin normale stilling når pasienten beveger seg fra en stående eller liggende stilling til en sittende stilling.

Som den hule stamme 14 har den hule overgangsdel 42 og den hule krage 44 hver et vesentlig sirkulært tverrsnitt. Den ytre diameter av den hule krage 44 er betydelig større enn den ytre diameter av den hule overgangsdel 42, som selv er svakt større enn den ytre diameter av den hule stamme 14.

Når svakt trykk blir påført i en retning generelt parallelt til den sentrale akse 20 langs baksiden eller undersiden av beholder 12, samarbeider de indre og ytre tilkoblingsoverflater 22 og 24, og mere nøyaktig, pukkel 28 til å forårsake at de indre og ytre tilkoblingsoverflater 22, 24 effektivt isolerer, kobler seg til separat og forsyner rom 16 av beholder 12 med et par tette tilkoblinger med det kvinnelige organ. En tett tilkobling blir hovedsakelig laget rundt uretraåpningen. Disse dobbelte tilkoblingsoverflater 22, 24 sikrer ikke bare en tett tilkobling med minimum trykk, men stabiliserer også innretning 10 mot beve-gelse oppover og nedover eller sidelengs.

Innretning 10 blir fabrikert fra en passende bløt gummi, et gummilignende- eller plaststoff.

Innretning 10 kan holdes på plass mot det kvinnelige organ ved hvilket som helst av en rekke hjelpemidler som fåes i handelen, konstruert for å bringe innretningen inn i en tett tilkobling til kroppen. For eksempel kan innretning 10 holdes på plass med en stroppe- eller belteanordning. Den beskrevne utgave, illustrert i figur 5, viser nettop en slik anordning som innbefatter et belte 46, fire stropper 48, 50, 52 og 54, og en pute 56.

Beltet 46 blir tilpasset til å passe rundt hoften på personen og blir fabrikert fra passende elastisk materiale slik at det vil forbli på plass når det trekkes nedover under virkningen av stroppene. Det foretrukne belte er en type som fåes i handelen laget av stoff og strikk. Det foretrukne belte er utstyrt med en lukkeinnretning 47 ("VELCRO") som fåes i handelen, for å kunne tilpasses mange forskjellige hoftestørrelser.

De fire stropper 48, 50, 52 og 54 er også laget av et passende elastisk materiale slik at pute 56 forårsaker tilførselen av et svakt trykk mot baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16 når belte- og -stroppeanordningen bæres av en person som er i en stående, sittende eller ellers generelt liggende stilling. I den foretrukne utgave består hver stropp av en stoffdel og en elastisk del. Hver stoffdel blir festet til beltet 46 og hver elastiske del til pute 56 som illustrert i figur 5, 6 og 7. Denne tilfestningsmåte forårsaker at pute 56 former seg etter baksiden eller undersiden av beholder 1.2 motsatt rom 16, og fremkaller derved de ovenfor beskrevne tette tilkoblinger. I den foretrukne utgave er de nedre (eller ytre) stropper 48, 54 illustrert i figur 6 og 7, idet de går på hver side av rektum, og følger glutealfolden og deretter festes til beltet 46. I denne utgave er disse nedre stropper 48, 54 festet til beltet 46 enten ved hoftebenet eller ved spina iliaca ante-rior superior av bekkenbenet. Også illustrert i figur 6 og 7 er øvre (eller indre) stropper 50, 52 som er blitt festet nær hverandre til beltet 46 på steder nær til de henholdsvise nedre stropper 48, 54. I den foretrukne utgave, i tillegg til å være elastiske og derfor strekkbare, er disse indre og ytre stropper justerbare i lengde, i tillegg.

Pute 56 er laget av et passende bløtt og bøyelig materiale.

I den foretrukne utgave er siden av puten som er rettet mot det kvinnelige organ laget av et bløtt, filtlignende materiale; mens baksiden av puten, som er rettet bort fra det kvinnelige organ, er fiberforsterket. Den foretrukne pute er i noen grad diskos-lignende i form og større i tverrsnitt enn tverrsnittet av baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16, slik at et svakt trykk kan tilføres generelt over hele baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16. Stroppene 48, 50, 52 og 54 er valigvis festet til den ytre omkrets av pute 56 på en måte som tillater pute 56 å få overflatekontakt med baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16.

Pute 56 har et hull 58 lokalisert omtrent sentralt. I den foretrukne utgave, når innretning 10 blir bragt i tett kroppslig tilkobling med det kvinnelige organ, vil den hule krage 44 stikke fram utover gjennom hullet 58 og bort fra kroppen av personen. Idet den brukes i denne foretrukne utgave, blir innretning 10 forbundet ved hjelp av en passende forbindelsesinnretning 60 (slik som en union) til et rørstykke 62 som har passende diameter og passende spenstighet. Rørstykket 62 blir så forbundet med et væskereservoar 64, idet væskereservoar 64 har passende forbindelsesanordninger 66 og klemmeanordninger 68. I løpet av dagen kan væskereservoar 64 være en pose som bæres på benet, og om natten kan den være en avløpspose. En del av rørstykket 62 blir normalt festet med tape til låret av personen ovenfor kneet.

Idet delen av rørstykket 62 blir festet med tape til benet, motstår den hule stamme 14 krølling på baksiden eller undersiden av beholder 12 motsatt rom 16. Idet den hule stamme 14 blir bøyd bort fra den sentrale akse 20 blir først den hule krage 44, så den hule overføringsdel 42, så til slutt den hule stamme 14 deformert. Den relativt store, tynne, indre diameter av den hule krage 44 (i kontrast til diameteren av den hule stamme 14) tillater betydningsfull forflytning av avløpskanalen fra den sentrale akse 20, mens fri urinstrøm opprettholdes ut fra rom 16. Den hule stamme 14 kan bøyes omtrent 90° bort fra den sentrale akse 20; og urin som flyter inn i rom 16 vil fortsette å flyte ut av rom 16 gjennom utløp 40 inn i rør 62.

Hull 58 i pute 56 er såvidt større enn den hule krage 44 for å tillate en slik bøyning eller bevegelsesfrihet av avløps-kanalen eller rørstykket 62 uten å krølles sammen eller for-stoppes eller begge deler.

I denne utgave er fabrikasjon av innretningen gjort ved å bruke injeksjonsstøpemidler som fåes i handelen. Normalt lages gummi-, gummilignende- eller plastik-urinoppsamlingsinnretninger ved hjelp av en dyppeprosess; og det er veldig vanskelig å kontrollere veggtykkelser. I den foreliggende oppfinnelse kan kontrollen av veggtykkelser av kragen, den hule overføringsdel og den hule stamme bli kontrollert på en kritisk måte ved en injeksjonsstøpnings-fremgangsmåte som fåes i handelen. I den foretrukne utgave blir innretningen enten laget av en passende termoplastisk gummipolymer eller en elastomer av medisinsk karakter (slik som en væskesilikongummi).

Idet det igjen refereres til tegningene og figurene 10-14, vil nå en annen illustrativ, foretrukken utgave av den forbedrete innretning bli diskutert.

Innretning 130 er en ytre kvinnelig urinoppsamlinginnret-ning i ett stykke tilpasset til å bli plassert mellom de labiale folder av brukeren (hovedsakelig langs de indre overflater eller undersider av disse) og tilpasset til å være i kontakt med det vestubulære vev rundt meatus som definerer uretraåpningen. Innretning 130 inkluderer en hovedsakelig elliptisk og åpen kopp-formet del 132 med et avsmalnet øvre kammer 134 som i sin trange ende slutter i en sentralt plassert åpning 136 slik at urinen kan flyte gjennom del 132 og innretning 130. Den øvre overflategeometri av innretning 132 inkluderer en hovedsakelig elliptisk og innadrettet, nærkrummet, avspisset overflate 138 og en kontinuerlig buet kant 140 som strekker seg oppover derfra. Deler av den øvre overflate av innretning 130 som ligger borte fra den avspissete overflate 138 motsatt den buete kant 140 er betegnet som overflate 142, begrenser og danner et nærliggende par av tilkoblingsoverflater 140, 142. Den indre overflate 140 er plassert lenger opp, borte fra rom 134, relativt til den ytre overflate 142.

Hengende ned vinkelrett fra en bakside (referert til generelt ved referansenr. 144; se figur 11 og 13) av del 132 og sammenhengende med denne er en relativt tynnvegget, sylindrisk, fremstående kant eller rørformet del 146 som kommuniserer med åpningen 136 og utstyrer rom 134 med en avløpskanal. Kant 146 er orientert rundt akse 148 (se figur 13). Videre detaljer på

den sylindriske kant eller røret 146 vil bli fremsatt senere.

Tilkoblingsoverflåtene 140, 142 og del 132 er orientert

rundt en akse 150 som er parallell med akse 148 og som er plassert fra denne ved distansen D (figur 13). Som sett på innretning 130 ovenfra (figur 12) er projeksjonene av tilkoblingsoverflåtene 140, 142 hovedsakelig elliptiske. Innretning 130 sees å ha en hovedakse "A" som går gjennom aksene 148 og 150 og en mindre akse "B" som er orientert lateralt i forhold til akse 148 men vinkelrett i forhold til hovedakse "A" (figur 12). Begge disse akser "A" og "B" danner et plan som er vinkelrett på akse 148. Videre, idet det refereres til figur 11, vil det sees at den laterale projeksjon av innretning 130 også er hovedsakelig elliptisk langs ett annet plan som enten inneholder eller er parallelt med akse 148 med en semi-minor akse "C" orientert vertikalt, slik som akse 148 er det.

Hovedsakelig i planet dannet av aksene "A", "B" (figur 12) eller i et plan (ikke vist) hovedsakelig parallelt med dette som er vinkelrett plassert i forhold til akse 150 er et origo (vil-kårlig presentert i figur 12) for en første krumningsradius R1, som generelt beskriver den elliptiske, ytre, avgrensende kant av innretning 130. En annen krumningsradius R2 som har et annet origo lokalisert i en stilling generelt som beskrevet ovenfor for det første origo, beskriver generelt lokaliseringen av den avspissete overflate 138 som adskiller de tilstøtende tilkob-lingsoverf later 140, 142. Innen planet dannet av aksene "A",

"C" (figur 11) og fra et origopunkt lokalisert på akse 150, på utsiden av innretning 130 (figur 13) beskriver en tredje krumningsradius R3 den svakt skrånende overflategeometri (av innretning 130) ved inngangen til rom 134 hvor innretning 130 hovedsakelig lager tilkobling med vestibulum og de labiale folder hos kvinnen. Som sees best i figur 13 er endeoverflåtene av innretning 130 definert ved origopunkter som faller på akse "A" hvor radius R5 definerer den ytre geometri av enden av innretning 130 mens radius R4 definerer den avspissete overflate 1 38.

Vakuumtilslutning av den forbedrete innretning 130 med kvinnen kan hovedsakelig oppnåes når de følgende verdier opprettholdes. Idet det nå refererer til figur 11 og 12 spenner lengde 160 langs akse "A" fra ca. 4,01 til ca. 4,78 cm. Lengde 160 er fortrinnsvis ca. 4,39 cm. Bredde 162 tatt langs akse "B" spenner fra ca. 2,62 til ca. 3,12 cm. Bredde 162 er fortrinnsvis ca. 2,87 cm. Den nominelle projeksjonshøyde "C" spenner fra ca. 0,94 til ca. 1,19 cm. "C" er fortrinnsvis ca. 1,07 cm. For-skyvningsforholdet definert ved avstand "D" spenner fra ca. 0,178 til ca. 0,218 cm. "D" er fortrinnsvis ca. 0,198 cm. R1 spenner fra ca. 3,81 til ca. 4,57 cm. R1 er fortrinnsvis ca. 4,19 cm. R2 spenner fra ca. 2,48 til ca. 2,98 cm. R2 er fortrinnsvis ca. 2,73 cm. R3 spenner fra ca. 2,32 til ca. 2,83 cm. R3 er fortrinnsvis ca. 2,58 cm. R4 spenner fra ca. 1,00 til 1,22 cm. R4 er fortrinnsvis ca. 1,11 cm. R5 spenner fra ca. 1,143 til ca. 1,397 cm. R5 er fortrinnsvis ca. 1,27 cm. R6 spenner fra ca. 3,77 til ca. 4,61 cm. R6 er fortrinnsvis ca. 4,1 91 cm.

De nærliggende tilkoblingsoverflater 140, 142 som er kontinuerlige og gir dobbelt, nærliggende tilkoblingsoverflater rundt hele omkretsen av innretning 130, tillater innretning 130 å bli tett tilsluttet og lager kontinuerlig kontakt med kvinnen ved å koble seg til de indre deler av de labiale folder og det gjenværende av det ovenfor nevnte vestibulære vev.

Idet det nå refereres mere spesielt til den sylindriske, rørlignende kant 146 som sees best i figur 13 og 14, er kant 146 en tynnvegget del sorn har en veggtykkelse som spenner ca. 0,635 til ca. 0,889 cm og fortrinnsvis ca. 0,7874 cm i lengden av den tynnveggete del, som målt fra bakside 144 av del 132, idet den bare er litt større enn den indre diameter av kant 146. En tykkvegget forlengelse 152 inkluderer en sentral åpning 154 og et nedre, motstående hull 156 i stand til å motta en lenge på rør 158 som har et indre hull som er likt hullet av åpning 154 hvorved en fri, ubegrenset strøm inn i røret tillates. Rør 158 blir festet i det motstående hull 156 ved hjelp av passende metoder kjent i teknikken som klebe- eller varme-forsegling.

Som best kan sees på figur 14 resulterer avbøyning av kant 146

i en svak lukking av den indre diameter av denne ved en bøyning av en side og strekking av den andre side uten å lukke til hullet, og tillater derved en fri, uhindret passasje av urinen gjennom innsiden av kant 146, den fortykkede del 152 og rør 158 til en passende oppsamlingsinnretning. Denne anti-krølle-egenskap kan lett imøtekommes og fabrikeres innen en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning av typen som er beskrevet ovenfor.

Idet det nå refereres til figur 15 - 17, er det vist tilleggs-utgaver av forbindelsesdeler, og hvor like deler er betegnet ved like nummere med tillegg av suffiksene a, b og c. I figur 15 inkluderer den fleksible kant 146a en fortykket del 152a som har en sentralt plassert åpning 154a og en rørformet forbindelsesdel 170 med en forstørret kant 172 støpt inn i den fortykkede del 152a. Den rørformete forbindelsesdel 170 inkluderer ved dens frie, avdekkede ende en mengde trappelignende avsatser 174 av typen som er godt kjent i produksjonsteknikken for å utvide og gi et lukket mottak passasje til det indre av rør 158a som er blitt utvidet over det. Forbindelsesdel 170 har et sentralt hull, ikke vist, med samme diameter som hull 154a for å gi uhindret strøm av urin fra den kvinnelige innretning, ikke vist.

En annen utgave av forbindelsesdeler beskriver den tynnveggete kant 146b, i ufullstendig snitt, og hvori de terminale ender 176, i utgangspunktet ko-aksiale med denne, er bøyd innover for å danne en innadrettet kant 178 festet til rør 158b ved klebe-eller varme-forseglingsmetoder, vist i figur 16.

Figur 17 er enda en annen utgave hvor den tynnveggete kant 146c, vist i ufullstendig snitt, er utstyrt med en innadrettet kant 180 og en nedadrettet sylindrisk kant 182. Den innadrettede kant 180 har et sentralt hull tilpasset til å motta rør 158c, mens den nedadrettede kant 182 danner et kammer eller en lomme mellom seg selv og rør 158c for å motta en forseglende ring 184 av enten klebemiddel eller andre kjente O-ring-typer av tilkob-lings- og bevarings-mekanismer.

Anti-krølleegenskapen i hver av de siste tre utgaver vist

i figur 15, 16 og 17 fungerer alle på samme måte som den vist i figur 14, nemlig en tynnvegget kant avsluttet ved en tykkvegget, stiv del som vil orientere bøyingen og strekkingen i den tynnveggete del 146a, b og c uten å krølle eller helt å stenge av urinstrømmen gjennom denne.

Det refereres nå til figur 18 - 23 og spesielt figur 18 hvori systemet av den foreliggende oppfinnelse blir generelt beskrevet. innretning 130 er fortrinnsvis forbundet med et urinoppsamlingskar eller en urinoppsamlingspose 190 (figur 18). Urinoppsamleren 190 er vanligvis en lukket og i utgangspunktet flat plastiksekk eller pose av typen vel kjent i produksjonen. Innretning 130 kan i utgangspunktet bli sikret til det ønskede vestibulære vev av kvinnen som beskrevet ovenfor, ved å benytte en lettvint sikrende og sammentrykkende metode slik som et par truser 192 (idet bare skrittet er vist i snitt) som har en sentralt plassert åpning for å motta de nedadrettede, utstrakte delene 146 og 152. Fortrinnsvis tjener en minipute 194 som har et klebemiddellag 196 som sikring til trusene 194 til å stabili-sere oppsamlingsbeholderen 130 og for å holde den på det forutbestemte ønskede sted. Dette blir utfylt ved å påføre en svak vakuumtilstand på rom 134 av innretning 130. En kjent metode for å påføre en slik vakuumtilstand på rom 134 er ved å opprettholde et på forhånd valgt trykk av væske (slik som urin)uurider innretning 130. For å imøtekomme dette er anti-tilbakestrøms-ventilen av den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis forbundet mellom innretning 130 og beholder 190 for å kontrollere trykket av urin og vakuum. Den nye ventil 200 inkluderer en ventilstruktur 202 som begrenser et ventilinnløp 204 og et ventilutløp 206 og inneslutter en klaffetypeventil 208. En foretrukket form av klaffeventil 208 inkluderer en klaff 210 som er integrerende gjennom et halsstykke 212 med en cirkulær krage 214, se figur 20 og 21. Som det sees best i figur 20 inkluderer ventilinnløp 104 en ringformet, aksialt utstrakt, rundkantet krage 220 som tjener som et sete mot hvilket klaff 210 kan stille seg i et normat lukket forhold mens det på utsiden av denne er en annen krage 222 rettet aksialt og som slutter i samme plan som krage 220

og diametrisk utover fra denne en avsats 224. Ventilutløp 206 inkluderer et motstående hull som danner avsats 226 og en aksialt utstrakt kant 228. Ventilinnløp 203 og ventilutløp 206

med deres ko-aksiale anordning forårsaker at kant 222 og avsats 226 griper om krage 214 i en tett koblet forbindelse. En slik tilkobling kan oppnåes enten ved å binde den med et klebemiddel som fåes i handelen eller alternativt ved å varmeforsegle de to plastikdelene sammen. Ved å opprettholde den aksiale utstrekning av kantene 222 og 228, for å imøtekomme tykkelsen av klaffeventil 208, forekommer et normalt lukket, positivt sete mellom klaff 210 og den aksialt rettede kant 220, som tjener som sete for klaff 210. Idet urinen flyter nedover, blir et forutbestemt urintrykk etablert inne i rør 158 og virker mot klaff 210 og forårsaker at den, ved opprettelsen av et slikt trykk, bøyer seg til siden til en åpen stilling på en kjent måte.

Klaff 210 kobler seg til, dekker og binder seg tett til sete dannet ved kant 220 og opprettholder derved et utgangstrykk eller en urinsylinder (eller annen væske) i den rørformete del 230 av ventilinnløp 204 (væske ikke vist). Klaffetypeventil 208 er laget av et passende elastisk stoff som fåes i handelen, som tillater utgangstrykket eller væskesylinderen å anta en forutbestemt verdi. Den foretrukne klaffetypeventil er laget av en ca. 0,13 m tykk polyesterfilm. Halsstykket 212 og krage 214 samarbeider i å bøye klaff 210 mot sete 230 og derved forhindre slik væske i å flyte ut av rør 230 via klaffutgangen 206.

Idet væskesylinderen øker i høyde, øker vekten av væsken i rør 230 etter hvert til punktet hvor klaff 210 blir tvunget bort fra setet 220. Hvorpå høyden av væskesylinderen raskt minker i rør 230 og rør 158 idet væsken flyter forbi klaff 210. Meste-parten av denne væske flyter vanligvis øyeblikkelig ut av ventil-utløp 206, idet den fortrinnsvis fyller beholder 190 som er forbundet til den. Høyden av væsken i rør 230 blir raskt redusert til et punkt hvor klaff 210 igjen kan bære vekten av væske i rør 230. Hvorpå klaff 210 igjen beveger seg oppover mot setet 220 gjennom bøyevirkningen av halsstykket 212 og lukker seg til sete 220.

Det er imidlertid lagt merke til at urinpassasjen gjennom innretning 130 og rør 158 og ventil 200 gjennom en venturi-lignende virkning utvikler en utgangs-vakuum-tilstand som ved innretning 130 virker mot kroppen av kvinnen, og idet kvinnen tømmer tilleggsurin inn i rom 134 av den forbedrete innretning 130, kjennes (over tid) en markert følelse av økende ubehag ved det vestibulære vev bort til den forbedrete innretning 130 er blitt anbragt. Det er blitt observert, indirekte, at idet urin tømmes inn i rom 134 av den forbedrete innretning 130, trekker denne urinen med seg noe av luften og noen andre gasser som i utgangspunktet er tilstede i rom 134. Slik medtrekking tømmer rom 134 for en utgangsmengde eller kvantum av luft eller andre gasser og tjener til å øke, over en tidsperiode, vakuumfølelsen.

Mellom klaff 210 og den forbedrete innretning 130 inkluderer innløpsdel 204 av ventilstruktur 200 en første ventil 240 gjennom hvilken luft og andre gasser tillates å passere slik at en utgangs-vakuum-tilstand som virker mot rom 134 fra den forbedrete innretning 130, kan opprettholdes.

En slik ventil inkluderer et hydrofobt filter eller en membran 242 som dekker ventil 240 og tilleter innstrømning eller utstrømning av gasser men, på grunn av dens hydrofobe natur, hindrer passasje av væsker slik som iurin. Innen den rørformete del 230 er væskehøyden godt over ventil 240 og det er det hydrofobe filter 242 som forhindrer væske fra å lekke ut av den rør-formete del 230. Filtermembran 242 har en porestørrelse slik at de fleste gasser tillates å diffundere gjennom, men slik at urin eller andre væsker ikke tillates i merkbar eller vesentlig grad å diffundere gjennom. Når porestørrelsen varierer fra ca. 3 ym til ca. 15 ym (en foretrukken porestørrelse-variasjon), har man ikke merket noen diffusjon av urin.

Den illustrerte utgave av systemet som inkluderer den forbedrete innretning 130 med dens utløpskant 146, 152, er forbundet med et stykke av hul og bøyelig plastrør 158 av passende lengde og blir vanligvis brukt til å forbinde innretning 130 til ventil 200 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I de fleste innretninger foretrekkes en lengde på ca.20,22 cm for rør 158. I løpet av urinstrømmen er et vanntrykk (positivt) på 5 - 10 cm til stede i delen av systemet ovenfor ventilen. Når uttømming av urinstrøm stopper, faller dette trykk øyeblikkelig til en negativ verdi, som resulterer i et vakuumnivå på 30 - 40 cm vann. Det oppstrøms-hydrofobe filteravløp 240 i ventil 200 tillater da luft å gå inn i systemet inntil en semi-likevekts tilstand er nådd. I den beskrevne anordning er dette ca 8 - 10 cm av vann med vakuum. Systemet forblir på dette nivå, idet det sikrer tett tilkobling av innretning 130 med det vestibulære vev inntil urin igjen strømmer og forårsaker en trykkstigning i systemet til en positiv verdi på 5 - 10 cm vann, og denne syklus blir gjentatt. Likevekts-vakuumnivået bestemmes delvis av lengden av røret og vertikal avstand som innretningen er lokalisert ovenfor ventilen. Topp-forbindelsesdelen i ventilen (ovenfor oppstrømsavløpet) har generelt en innvendig diameter på fra ca. 0,44 cm til ca. 0,71 cm med en foretrukket optimum innvendig diameter på ca. 0,508 cm for å oppnå trykk/vakuum-sekvensen beskrevet ovenfor.

Det burde nevnes at idet kvinnen tømmer urin inn i rom 134 av den forbedrete innretning 130, og idet urin strømmer ned gjennom rør 158 og gjennom ventil 200, er det blitt observert at ørsmå bobler kan sees i urinsylinderen. Slike bobler viser seg først på væskesiden av den semi-permeable membran 242, er blitt sett å passere gjennom avløpsåpning 240 og innover i urinen i rørdelen 230 av ventil 200. Når ikke avløpsåpning 240 var til stede på rørdelen 230, ble slike bobler ikke observert.

Videre er det blitt observert at høyden av væskesøylen

i ventil 200 og rør 158 i tillegg til å bli påvirket ved bøye-virkningen av halsstykket 212 av klaffetypeventil 208, er et overflatespenningsfenomen av den spesielle væske. For eksempel når det anvendte rør 154. spesifikt er en utpresset latex som fåes i handelen og har en nominell indre diameter (I.D.) på 5/16 inch (nominelt ca. 0,794 cm), ble høyden av den kvinnelige urin i ventil 200 og rør 158 observert til å strekke seg til hovedsakelig ca. 7,62 til ca. 10,16 cm ovenfor avløpsinnløp 240. En slik spesiell type av rør som fåes i handelen, er holdt på en I.D.-toleranse på 1/64 inch (ca. 0,40 cm). Likevel for en nominell rør-I.D. på 3/8 inch (nominelt ca. 0,953 cm) ble det observert at inne i et slikt rør 158 og i rørdel 230 av ventil 200 ovenfor avløpsinnløp 240 kunne ingen slik høyde eller sylinder av urin opprettholdes. Urinsylinderen i rør 158 strakte seg oppover fra klaffe-type-ventil 208 bare opp til avløpsåpning 240. Videre, for en nominell rør-I.D. på 1/4 inch (nominelt ca. 0,635 cm) ble

det lagt merke til at boblene (observert i urinen) ikke kunne bevege seg oppover i rørdel 230 eller ventil 200. Forsøket med den nominelle 5/16 rør-I.D. ble gjentatt, og en rikelig mengde av såpeløsning som fåes i handelen ble tilsatt til urinsylinderen; og høyden av urin i rør 230 og rør 158 ble observert å være markert mindre enn det ovenfor anmerkte. For rør 158 er den foretrukne, nominelle I.D. 5/16 inch. Den foretrukne I.D. ved innløpsendedel 204 av ventil 200 er ca. 0,508 cm.

Rør 158 er fortrinnsvis gjennomskinnelig, mens ventil 200 fortrinnsvis er laget av en passende og klar plastik, og er fortrinnsvis gjennomsiktig.

En annen passende lengde på det bøyelige plastikrør 198 forbinder utløpsendedel 206 av ventil 200 med en passende inn-løpsforbindelse 188 på urinoppsamleren 190. Idet urin flyter nedover gjennom utgangsventildel 206 av ventil 200 og fyller oppsamleren 190, blir medtrukket luft og annen gass etter hvert skilt fra igjen, begynner å samle seg i oppsamleren 190 og flyt-ter seg etterhvert ut av oppsamleren 190 og opp i utløpsrør 198 hvor den kan forstyrre virkningen av klaffetypeventil 208.

Følgelig inkluderer utløpsdel 206 av ventil 200 fortrinnsvis en annen avløpsåpning 244 for å tillate gasser i utløpsrør 198 å passere gjennom veggen av ventilstruktur 200. Denne ventilavløpsåpning 244 inkluderer også og er dekket av en hydrofob filtermembran 246 som danner en væsketillukning på den. Den andre menbran 244 er fortrinnsvis av samme stoff og har den samme poredimensjon som den første membran 242. Det burde nevnes at begge disse membraner enten kan støpes inn under fabrikasjonen av innløpsdel 204 og utløpsdel 206 av ventil 200 eller alternativt kan lages som del av en tilukkingshette (ikke vist) som ville settes inn i ventilportene 240 og 244. Det vil verdsettes at det nedstrøms hydrofobe filteravløp 244 tillater luft å unn-slippe fra oppsamlings/benpose 190 og således tillate et høyere væskenivå før et tilbaketrykk som vil svekke en riktig virkning av systemet, utvikles, d.v.s. medtrukket luft som tjener til å virke mot klaff 210 og forårsake at den forblir i en lukket stilling, som resulterer i et uønsket væsketrykk inne i rør 158 og muligens lekkasje av væske fra oppsamlingsenhet 130.

Selv om det ikke er vist har det vært funnet at en ventil som har en enkel nedstrøms avløpsventil, d.v.s. avløpsventil 244 med en hydrofob filtermembran 246, vil virke på en tilstrekkelig måte til å trekke tilbake luft og andre gasser fra posen, og på grunn av påtrengningsnaturen av klaffeventil 208 vil tillate tilstrekkelig omgivende luft å gå inn i systemet for delvis å lette vakuumtilstanden der hvor innretning 130 er i kontakt med det vestibulære og labiale vev. En slik utgave ville være identisk med den som er beskrevet tidligere med ventil 200, men med utelukkelse av den øvre avløpsventil 240 og dens tilknyttede hydrofobe filter 242.

Den første utgave av ventil og filter (vist i figur 19 - 21) beskrevet ovenfor er bare ett eksempel på en "på-rekke"-ventil og -filter som kan brukes. En annen utgave av en slik filter-ventil kan sees i figur 22 og 23. Der hvor den første ventildel, nemlig innløpsdel 204 og utløpsdel 206 kan støpes i en enkel, fullstendig form med minimal sidevirkning for ventiler 240 og 244, trenger den andre utgave av figur 22 og 23 noe større utstyrsomkostninger på grunn av mengden av involverte deler. Denne utgave av ventil 300 inkluderer en hoveddel 302 som har

en innløpsende 304 utformet slik at den passer til det indre av rør 158, og en utløpsåpning 306 som går inn i et avbøyet eller vinkelformet sete 308. En klaffeventil 310 med en utforming helt identisk med den tidligere beskrevne ventil 208 inkluderer en klaff 312 som kobler seg til setet 308 og dekker- åpning 306, et hengsel 314 og en omsluttende del 316. En sideåpning 320 danner et kammer i del 302 som inkluderer sete 308, er dekket av en tildekningsdel 322 som har en krage 324 som brukes ved tilkobling av den perifere del 316 av ventil 310 for å opprettholde den i tett tilkobling med sete 308, men tillate bevegelsesfrihet av klaff 312 til å åpne seg og gi avløp gjennom åpning 306. Hoveddelen inkluderer en utløpsåpning 330, tilpasset til å

kunne kobles til avløpsrør 198 som forbinder seg med oppsamlings-del 190.

I denne utgave er det en avløpsutgang 332 på oppstrømssiden av ventil 310 som inkluderer en hette med åpning 334, i stand til å motta et hydrofobt filter 336 som har samme funksjon som filt-rene i den foregående utgave. På samme måte er en nedstrøms-avløpsventil 340 dekket av en ventilert hette 342 som bærer en lignende hydrofob filtermembran 344. Virkningsmekanismen av denne ventil er helt lik den første utgave når den brukes i

systemet vist i figur 18.

Det kan bli gjort klart at klaffe-typeventiler 200 og 300 bare er to utgaver av ventiler tilpasset til å tillate væske å flyte i bare én retning som krevet av den foreliggende oppfinnelse. Variasjoner i tillempinger av klaffeventiler av denne type er vel kjent i produksjonsteknikken, imidlertid er anvendelsen av en slik ventil som har en avløpsventil med et hydrofobt filter i omgivelsene vist her, ikke kjent å eksistere i den tidligere produksjonsteknikk. Et system av den beskrevne type gir en lettvirkende mekanisk måte for i utgangspunktet å binde seg til den vestibulære mukosa av den kvinnelige anatomi og forsikrer etter første urinuttømming kontinuerlig tilkobling med slike vestibulære og labiale vev ved opprettholdelsen av vakuumtilstanden. De skadelige virkninger av vakuumet blir hovedsakelig overvunnet av de hydrofobt filtrerende avløps-ventiler som reduserer ubehaget for pasienten men sikrer en tilstrekkelig vakuumtilstand for tilkoblingsformål. Systemet er billig å produsere og kan brukes om igjen gjennom generell renslighetspraksis og kjente teknikker. Den kvinnelige oppsamlingsinnretning kan være støpt ved innsprøytning av Kraton<0->materiale produsert av Shell Oil Company; polyetylen; såvel som andre innsprøytingsstøpbare, bløte, gummi-lignende materialer som er behagelige for det kvinnelige organ. Ventildelene kan være støpt ved innsprøyting av passende plastmaterialer av et bredt utvalg kjent på markedet og ufølsomme for urin.

Selv om spesielle størrelser har vært fremsatt som oppsamlingsinnretning som er anvendbar for den "normale, voksne kvinne", bør det anmerkes at mindre enheter kan brukes av små kvinner og at innretninger som har de samme forholdsmessige dimensjoner,

men som har en mindre lengde og bredde enn størrelsene som er fremsatt, holder på å utvikles for bruk av ikke-vdksne kvinner, det vil si tenåringer som lider av inkontinens.

Det som er blitt illustrert og beskrevet her er et nytt system og en forbedret kvinnelig urinoppsamlingsinnretning.

Mens ventilen og innretningen av den foreliggende oppfinnelse

er blitt illustrert og beskrevet med referanse til flere foretrukne utgaver, er den foretrukne oppfinnelse ikke overgitt til det. På motsatt side kan alternativer, forandringer eller omforminger bli synlige for de som er kyndige i produksjonsteknikken

gjennom å lese de foregående beskrivelser. Følgelig, må slike alternativer, forandringer og omforminger betraktes å danne en del av den foreliggende oppfinnelse så langt som de faller innen ånden og spillerommet av de medfølgende krav.

Claims

1. En en-stykket, ytre, kvinnelig urinoppsamlingsinnretning, tilpasset til å bli plassert mellom de labiale folder av brukeren og i kontakt med det vestibulære vev rundt meatus som begrenser uretraåpningen, idet nevnte innretning innbefatter en hovedsakelig ovoid og åpen, koppformet del som har et rom og et sentralt plassert hull gjennom nevnte del, idet den øvre omkrets av nevnte del har en konvekst krummet ytre overflate og en kontinuerlig, krummet kant som strekker seg oppover derifra og avgrenser de øvre deler av nevnte rom innen nevnte del, idet nevnte øvre omkrets og kant begrenser et nærliggende par av tilkoblingsoverflater, idet en indre av de nevnte, nærliggende overflater ligger plassert lenger opp i forhold til en ytre av de nevnte overflater, for tett og kontinuerlig kontakt og tilkobling med de labiale folder og nevnte vestibulære vev.

2.U rinoppsamlingsinnretningen ifølge krav 1 som inkluderer en avløpskanal sammenhengende med nevnte del på baksiden av denne, idet den strekker seg derifra og kommuniserer med nevnte åpning; og måter for å unngå at nevnte kanal folder seg.

3. En en-stykket, bløt og bøyelig innretning tilpasset til tett tilkobling med det kvinnelige organ ved vestibulært overflate-vev generelt langs labia minora, en del av nevnte vev som ligger nær clitoris og en annen del av nevnte vev som ligger nær åpningen av uréthra og som er forskjøvet mot åpningen av vagina, for mottak av urinuttømming fra et menneske, omfattende: en beholder med åpen munning som har en munning som definerer en sadel for å koble seg til kvinnen ved nevnte vestibulære vev, idet sadelen har minst to generelt tilstøtende overflater med generelt utadrettet konveks kurvatur, idet en innvendig av de nevnte tilstøtende overflater generelt er anbragt litt lengre oppad i forhold til en ytre av nevnte tilstøtende overflater, for å bevirke tilkobling med kvinnen langs nevnte vestibulære vev, idet beholderen inkluderer et utløp som vil tillate uttømming derfra, samt midler for å forhindre nevnte utløp i å lukke seg og interferere med tømmingen derfra.

4. En urinoppsamlingsinnretning tilpasset til ytre, tett tilkobling med et kvinnelig organ, som innbefatter (a) en beholder som har en åpning og inneholder et rom, idet nevnte rom er orientert radialt rundt en sentral akse, idet nevnte beholder har et elliptisk tverrsnitt orientert vinkelrett på nevnte sentralakse, idet nevnte åpning har to tilkoblingsoverflater, idet hver tilkoblingsoverflate stikker frem bort fra neVnte rom på en sal-lignende måte, idet hver tilkoblingsoverflate har to kammer plassert mellom to topper, idet hver topp er plassert nær en henholdsvis ende av hovedaksen av den nevnte beholder, idet første tilkoblingsoverflate har en første topp tilpasset til å koble seg tett til det kvinnelige organ ved det første punkt, idet det første punkt er lokalisert mellom klitoris og uretraåpningen og er nær klitoris,, men plassert et lite stykke fra klitoris i retning av uretraåpningen, idet nevnte tilkoblingsoverflate har en annen topp tilpasset til tett tilkobling med det kvinnelige organ på et annet punkt lokalisert mellom uretraåpningen og vaginaåpningen, idet nevnte første tilkoblingsoverflate har et par kammer tilpasset til tett tilkobling med de to labia minora langs et motstående par første elliptiske områder, idet hvert av de respektive, første elliptiske områder er lokalisert i nærheten av en av de to labia minora, idet den andre tilkoblingsoverflate er plassert langs den ytre periferi av nevnte, første tilkoblingsoverflate og går over i første tilkoblingsoverflate ved den nevnte første topp, idet den andre tilkoblingsoverflate har et annet par av kammer tilpasset til tett tilkobling med de to labia minora langs et motstående par andre, elliptiske områder, idet hvert av de henholdsvise andre elliptiske områder er plassert et lite stykke bort fra et nærliggende, første elliptisk område, og fra nevnte sentralakse, idet den andre tilkob-lingsoverf late har en tredje topp tilpasset til tett tilkobling med det kvinnelige organ ved et tredje punkt lokalisert mellom nevnte, andre punkt og vaginaåpningen, idet det nevnte, første tilkoblingsoverflate stikker frem lenger bort fra nevnte rom enn den nevnte, andre tilkoblingsoverflate, idet nevnte, første tilkoblingsoverflate og nevnte, andre tilkoblingsoverflate er konvekst krummet og idet krumningen er rettet utover og bort fra nevnte rom, idet første tilkoblingsoverflate og nevnte, andre tilkoblingsoverflate hver har en vegg som er tilstrekkelig tykk til at nevnte, første tilkoblingsoverflate og nevnte, andre tilkoblingsoverflate hver opprettholder deres henholdsvise form og ikke blir deformert når nevnte urinoppsamlingsinnretning holdes fast mot det kvinnelige organ ved et svakt trykk rettet langs en underside av nevnte beholder motsatt nevnte rom; og (b) en hul stamme som er sammenhengende med nevnte underside av nevnte beholder motsatt nevnte rom, idet den hule stamme kommuniserer med nevnte rom og forsyner nevnte rom med et utløp; hvorpå, når et svakt trykk blir påført langs nevnte underside av nevnte beholder motsatt nevnte rom, samarbeider nevnte første og nevnte andre tilkoblingsoverflater for effektivt å isolere vestibulum fra vaginaåpningen, hver for seg kobler seg rundt meatus urinarius; og forsyner nevnte rom av nevnte beholder med et par tette, tilkoblinger med det kvinnelige organ for det første rundt vestibulum av det kvinnelige organ og for det andre rundt meatus urinarius av det kvinnelige organ.

5. Urinoppsamlingsinnretningen i henhold til krav 4, hvor nevnte hule stamme er radialt orientert omkri-ng nevnte sentralakse.

6. Urinoppsamlingsinnretningen i henhold til krav 4 eller 5, hvor nevnte, hule stamme har et sikrulært tverrsnitt og en indre diameter som heller utover og bort fra nevnte underside av nevnte beholder motsatt nevnte rom.

7. I kombinasjon med (a) en urinoppsamlingsinnretning tilpasset til utvendig, tett tilkobling med et kvinnelig organ, idet nevnte innretning har en beholder som inneholder et rom, idet nevnte rom er radialt orientert rundt en sentral akse; (b) ikke-foldende avløpskanal som henger sammen med en bakside av nevnte beholder motsatt nevnte rom og innbefatter en hul stamme, en hul overgangsdel som henger sammen med denne og en hul krage .som' henger sammen med nevnte, hule overgangsdel, idet nevnte hule krage også henger sammen med nevnte underside av nevnte beholder motsatt nevnte rom, idet nevnte hule stamme kommuniserer med nevnte rom og forsyner nevnte rom med et utløp, idet nevnte hule stamme, nevnte hule overgangsdel, og nevnte hule krage hver står på linje langs retningen av nevnte sentralakse og hver har et sirkulært tverrsnitt, idet den indre diameter av nevnte hule krage er større enn den indre diameter av nevnte, hule overgangsdel, idet nevnte indre diameter av nevnte hule overgangsdel er større enn den indre diameter av nevnte hule stamme, idet nevnte indre diameter av nevnte hule stamme minker tiltagende idet den heller bort fra nevnte underside av nevnte beholder motsatt nevnte rom, idet nevnte hule stamme har en større veggtykkelse enn nevnte hule overgangsdel, idet nevnte hule overgangsdel har en større veggtykkelse enn nevnte hule krage; hvorpå, når nevnte hule stamme blir plassert bort fra nevnte sentralakse opp til en verdi på ca. 90°, vil nevnte krage sammen med nevnte overgangsdel vende seg langs en del av sine vegger med den hule stamme- åpning inn i nevnte krage, og kommunikasjon mellom nevnte rom og nevnte utløp blir opprettholdt.

8. En en-stykket, utvendig, kvinnelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å bli plassert mellom de labiale folder av brukeren, tilpasset til å være i kontakt med det vestibulære vev rundt mea-tui°Sefinerer uretraåpningen, og tilpasset til å bli holdt på plass ved hjelp av lettvinte mekaniske midler og assistert ved et kontrollert vakuum, idet nevnte innretning innbefatter: en elliptisk og åpen, kopp-formet del som har et sentralt plassert hull gjennom nevnte del, en øvre overflate av nevnte del som inkluderer en elliptisk og innadrettet, nærkrummet, avspisset overflate og en kontinuerlig krummet kant som strekker seg oppover derfra, idet overflatedeler av nevnte øvre overflate som er plassert bort fra nevnte avspissete overflate motsatt nevnte, krummete kant og overflatedeler av nevnte, krummete kant begrenser doble, øvre deler som danner et nærliggende par av tilkoblings-overf later idet den indre av de nevnte, nærliggende overflater er plassert lengre opp fra nevnte rom relativt til den ytre av de nærliggende overflater, idet passasjeveimidler inkluderer en hul avløpskanal som henger sammen med nevnte del på baksiden av denne, strekker seg derfra og kommuniserer med nevnte hull; og måter for å unngå at nevnte avløpskanal lukker seg og derved forstyrrer den naturlige strøm av urin fra nevnte del, for tett og kontinuerlig kontakt og tilkobling med de labiale folder og nevnte vestibulære vev.

9. En en-stykket, bløt og bøyelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å koble seg tett til det kvinnelige organ ved vestibulært overflatevev langs underfoldene av labia minora, nær klitoris og nær uretraåpningen, men plassert i retning mot vaginaåpningen, tilpasset til å motta urinuttømming fra en person og tilpasset til å holdes på plass ved et svakt vakuum, idet nevnte innretning innbefatter: en generelt ellipsoid beholder med åpen munning som inkluderer et hull gjennom nevnte innretning og nevnte beholder og en munning som kommuniserer med nevnte åpning for å koble seg til nevnte person ved nevnte vestibulære vev, idet nevnte munning inkluderer en generelt elliptisk og innadrettet, nær-krummet, avspisset overflate og <V> en <ei> Hont?nuerlig, krummet kant som strekker seg oppover derfra, idet overflatedeler av nevnte munning som er plassert bort fra nevnte, avspissete overflate motsatt nevnte, krummete kant, og idet overflatedeler av nevnte, krummete kant begrenser to nærliggende overflater med utadrettet, konveks krumning, som omgir nevnte munning, idet den indre av nevnte, nærliggende overflater er plassert lenger opp fra nevnte åpning relativt til den ytre av nevnte, nærliggende overflater; idet passasjeveimidler inkluderer en hul sylindrisk del som henger sammen med nevnte beholder på baksiden av denne, idet denne normalt strekker seg derfra og kommuniserer med nevnte åpning; og måter for å unngå at nevnte sylindriske del lukker seg og derved forstyrrer den naturlige urinstrøm fra nevnte beholder, for tett og kontinuerlig kontakt og tilkobling med nevnte vestibulære vev.

10. Et kvinnelig urinoppsamlingssystem som innbefatter^ en lukket urinoppsamlingsbeholder som har et beholderinnløp; en til-løpskontrollenhet som inkluderer et ventilhus som inneholder passasjeinnretninger for væskestrøm idet den har et ventilinnløp og et ventilutløp, og et middel for å kontrollere en forutbestemt urinstrøm mellom nevnte ventilinnløp og nevnte ventilutløp og gjennom nevnte ventilhus for å opprettholde en på forhånd valgt vakuumtilstand ved nevnte ventilinnløp, idet nevnte oppsamlingbeholder er i væskekommunikasjon med nevnte tilløpskontrollenhet via nevnte ventilutløp og gir den nevnte forutbestemte trykktil-^ stand; og en en-stykket, utvendig, kvinnelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å bli plassert mellom de labiale folder av brukeren, tilpasset til å være i kontakt med det vestibulære vev rundt meatus som definerer uretraåpningen og tilpasset til å bli holdt på plass ved et svakt vakuum, idet nevnte innretning inkluderer en generelt elliptisk og åpen, kopp-formet del som har en sentralt stilt åpning gjennom nevnte del, en øvre overflate av nevnte del som inkluderer en generelt elliptisk og innadrettet, nær-krummet, avspisset overflate og en kontinuerlig, krummet kantsom strekker seg oppover derfra, idet overflatedelene av nevnte, øvre overflate som er plassert bort fra nevnte, avspissete overflate motsatt nevnte, krummete kant som definerer doble, øvre deler av et rom innen nevnte del, idet nevnte, doble øvre deler danner et nærliggende par av tilkoblingsoverflater, idet den indre av de nevnte, nærliggende overflater er plassert lenger opp fra -nevnte rom relativt til den ytre av de nevnte, nærliggende overflater; idet passasjemåter inkluderer en "vesentlig hul avløpskanal som henger sammen med nevnte del på baksiden av denne, idet den strekker seg derfra og kommuniserer med nevnte hull, idet nevnte avløpskanal er forbundet med nevnte ventil-innløp, idet nevnte øvre overflate av nevnte del er i kontakt med og kobler seg til nevnte vestibulære vev, idet nevnte tilløps-kontrollenhet og nevnte urinoppsamlingsinnretning samarbeider for å gi nevnte tilløpskontrollenhet den nevnte, på forhånd valgte vakuumtilstand, idet nevnte urinoppsamlingbeholder derved er i væskekommunikasjon med nevnte innretning gjennom nevnte tilløpskontrollenhet; og middel for å unngå at nevnte avløpskanal lukker seg og derved forstyrrer den naturlige strøm av urin fra nevnte innretning, for tett og kontinuerlig kontakt og tilkobling med de labiale folder og det nevnte vestibulære vev, og for generell uavbrutt, urinoppsamling i nevnte oppsamlingbeholder.

11. Et kvinnelig urinoppsamlingssystem som innbefatter; en lukket urinoppsamlingsbeholder som har et beholderinnløp; en tilløpskontrollenhet som inkluderer et ventilhus som begrenser et ventilinnløp og et ventilutløp og omslutter et innløpskontroll-element;. middel for å opprettholde en forutbestemt urinstrøm mellom nevnte ventilinnløp og nevnte ventilutløp og gjennom nevnte tilløpskontrollelement og nevnte ventilhus; måter for å opprettholde forutbestemte grader av diffusjon av gass gjennom minst to forskjellige deler av nevnte ventilhus; idet innløpet til nevnte oppsamlingsbeholder er forbundet med nevnte ventilutløp; og en en-stykket, bløt og bøyelig urinoppsamlingsinnretning, tilpasset til å koble seg tett til det kvinnelige organ ved det vestibulære overflatevev langs underfoldene av labia minora, nær til klitoris, og nær til uretraåpningen, men plassert mot vaginaåpningen, tilpasset til å motta urinuttømming fra en person og tilpasset til å holdes på plass ved et svakt vakuum, idet nevnte innretning inkluderer en ellipsoidal beholder med åpen munning som inkluderer en åpning gjennom nevnte innretning og nevnte beholder og en munning som kommuniserer med nevnte beholder for å koble seg til nevnte person ved nevnte vestibulære vev idet nevnte munning inkluderer en elliptisk og innadrettet, nær-krummet, avspisset vesen ti ig overflate og en kontinuerlig, krummet kant som strekker seg derfra, idet overflatedeler av nevnte munning som er plassert bort fra nevnte, avspissete overflate motsatt nevnte krummete kant og overflatedeler av nevnte krummete kant begrenser to nærliggende overflater med utadrettet, konveks krumning som omgir nevnte munning, idet den indre av de nevnte, nærliggende overflater er plassert lengre opp fra nevnte hull relativt til den ytre av de nevnte, nærliggende overflater; idet passasjeinnretninger inkluderer enSnut^lylindrisk del som henger sammen med nevnte beholder på baksiden av denne, idet den strekker seg normalt derfra og kommuniserer med nevnte åpning, idet nevnte sylindriske del er forbundet med nevnte ventilinnløp, idet nevnte munning av nevnte beholder er i kontakt med og kobler seg til nevnte vestibulære vev, idet nevnte tilløpskontrollenhet og nevnte urinoppsamlingsinnretning samarbeider for å opprettholde nevnte, forutbestemte urinstrøm mellom nevnte ventilinnløp og nevnte ventil-utløp; og middel for å forhindre at nevnte sylindriske del lukker seg og derved forstyrrer den naturlige strøm av urin fra nevnte beholder, for tett og kontinuerlig kontakt og tilkobling med nevnte vestibulære vev for uavbrutt urinoppsamling i nevnte oppsamlingsbeholder og for opprettholdelse av nevnte forutbestemte grader av diffusjon av nevnte gass.

12. Urinoppsamlingssystemet av krav 11 hvor nevnte tilløps-kontrollelement er en til siden bøybar, tilkobbelbar ventilinn-retning som inkluderer en tilløpskontrolloverflate og et ventil-sete for på en kontrollerbar måte å opprettholde strøm av nevnte urin gjennom nevnte ventilhus.

13. Urinoppsamlingssystemet av krav 11 hvor nevnte tilløpskont-rollelement er et klaffetype-kontrollventil-element.

14. Urinoppsamlingssystemet av krav 13 hvor nevnte måte for å opprettholde en forutbestemt strøm av nevnte urin og nevnte middel for å opprettholde nevnte forutbestemte grad av diffusjon inkluderer minst én semipermeabel hydrofob membran henholdsvis båret langs nevnte deler av nevnte ventilhus, idet i det minste ned-strømsdelen av nevnte deler av nevnte hus inkluderer et henholdsvis avløpshull gjennom nevnte hus og minst én av de nevnte mem- bråner henholdsvis kobler seg med det slik at den nevnte urin ikke lekker derfra, idet minst én membran som har en poredimensjon slik at den nevnte urin ikke diffunderer gjennom, men slik at gass tillates å diffundere gjennom.

15. Urinoppsamlingssystemet av krav 14 hvor nevnte membraner har en poredimensjon på ca. 3 til 15 ym.

16. Urinoppsamlingssystemet av krav 14 hvor som nevnt minst ett ventilhull og hydrofob membran er to i antall og finnes i nevnte ventildel både på oppstrøms- og nedstrøms-siden av nevnte klaffe-ventil.