NO158848B - Urinoppsamlingsinnretning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et område av humane urinoppsamlingsinnretninger som er tilpasset til å holdes på plass utenfor det kvinnelige kjønnsorgan; og mere spesielt vedrører denne oppfinnelse et område av urinoppsamlingsinnretninger som er spesielt tilpasset til å holdes lett på plass utenfor det kvinnelige kjønnsorgan. Innretningen er funnet å være effektiv når den brukes av en person som er i en opprettstående, sittende eller generelt liggende stilling.

Noen paraplegiske, kvadriplegiske, inkontinente og andre kvinnelige personer trenger ofte assistanse når de skal frigjøre urinblæren for urin. Den kvinnelige urinoppsamlingsinnretningsindustri produserer en rekke innretninger til å yte forskjellige grader av assistanse til slike personer. Et problem den kvinnelige urinoppsamlingsinnretningsindustri står overfor er produk-sjon av en innretning som er lett å bruke og som ikke lekker under bruk. Dette betyr hovedsakelig at innretningen ikke bare må være istand til å ble festet til det kvinnelige kjønnsorgan, ved hjelp av festeanordninger som finnes i handelen, og også holdes tettsittende på plass ved slike festeanordninger, men det betyr også at innretningen må gi en effektiv og ellers ikke-lekkende tilslutning når den anvendes mot det kvinnelige kjønns-organ (eller ytre overflate av kroppen). I tillegg må disse innretninger være ikke-bindende, ikke-klypende, ikke-irriterende, spenstige, elastiske, sterile, aseptiske og hovedsagelig i noen grad glatte og myke å ta på.

Mange av de tidligere utførelser har ikke vært rettet mot lekkasjeproblemet forbundet med kroppstilpasningen av en spesiell urinoppsamlingsinnretning mot det kvinnelige organ; og derfor har mange av de tidligere utførelser av kvinnelige urinoppsamlingsinnretninger unngått å kreve en lekkasjefri urinoppsamlingsinnretning. Nøkkelen til den.lekkasjefrie egenskap av en hvilken som helst kvinnelig urinoppsamlingsinnretning er måten en slik innretning kobles til det kvinnelige organ på.

Mange av vanskelighetene forbundet med en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning som skal lage en tett tilkobling til det kvinnelige organ vokser naturlig ut fra den spesielle utforming av de ytre kvinnelige kjønnsorganer som selvfølgelig omgir uretraåpningen.

Medisinske autoriteter lærer oss at de ytre kjønnsorganer hos kvinne er mons veneris, labia majora og minora, klitoris, meatus urinarius og vaginaåpningen; og definerer videre beteg-nelsen "vulva" eller "pudendum" til å inkludere alle disse deler. I tillegg er "vestibule" som brukt i forbindelse med det kvinnelige organ medisinsk definert til å være lokalisert i et triangulært formet, glatt område mellom klitoris og inn-gangen av vagina og begrenset på hver side av labia minora.

For det siste lærer medisinske autoriteter oss at meatus urinarius (også referert til som åpningen av uretra) ligger på en bakre (eller nedre) del av vestibulen, ca 2,5 cm under klitoris, nær grensen av vagina, og at meatus urinarius er omgitt av en fremstående forhøyelse av en mukøs membran (også referert til som mukosa).

Det er et mål ved den foreliggende oppfinnelse å gi en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning som kan lage en lekkasjefri tilkobling til det kvinnelige organ mens personen er i en stående, sittende eller generelt liggende stilling.

Følgende er et hovedmål med denne oppfinnelse å gi et system som er istand til å behandle inkontinens hos kvinner uten bruk

av innvendig katetere, bleier etc. Dette oppnåes ved å gi en forbedret urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å bli tett koblet med det kvinnelige organ, idet tettheten blir for-

bedret ved et vakuum eller en negativ trykktilstand.

Et mere spesifikt mål er at en svak vakuumtilstand for en slik forbedret innretning skal være i noen grad konstant og lett opprettholdbar i området hvor innretningen er i kontakt med og omgir det vestibulære vev.

Et mere spesifikt mål er å gi et system som inkluderer et avløpsrør av forutbestemt høyde og en ventil som er tilpasset til å gi en vakuumtilstand ved å opprettholde en væskesøyle som har en på forhånd valgt og forholdsvis uvariabel høyde.

Et videre mål er å gi en ventil som er generelt upåvirket under bruk, av luft og andre gasser som går inn i ventilen via ventilutløpet.

Et beslektet mål er å kombinere en slik ventil med et hydrofobt filtrerende avløp som vil tillate luft og andre gasser å diffundere derigjennom.

Enda et annet hovedmål med oppfinnelsen er å gi en forbedret innretning, et ventil- og oppsamlings-system som, når det brukes sammen, samarbeider for å oppnå et særskilt brukbart resultat.

Følgelig er det et mere spesifikt mål først å gi en forbedret innretning som kan koble til tett tilslutning, som blir forbedret ved forutbestemte vakuumforhold i forbindelse med spesielle vestibulære vev hos kvinnen.

Oppfinnelsen fremgår forøvrig av de medfølgende krav.

Mens et mangfold av kjente ventilformer kan anvendes, er de foretrukne illustrerende utførelser av typen klaffeventiler som trenger et forutbestemt trykk for at innretningen skal virke, og som normalt er i lukket stilling. I en illustrerende utgave er det to filtrerende avløpsventiler som inkluderer et hydrofobt filter som tillater diffusjon av gass derigjennom men ikke væsker. I et foretrukket system som inkluderer et vertikalt rør på 20 cm mellom innretningen og anti-tilbakestrømsventilen, forekommer følgende trykk/vakuum-sekvens når den kvinnelige innretning er på plass. Under urinstrømmen er det et 5 til 10 cm vanntrykk (positivt) i den delen av systemet som er over ventilen. Når strømmen stopper, faller dette trykket øyeblikkelig til en negativ verdi, som resulterer i et vakuumnivå på 30 - 40 cm vann. Det hydrofobe oppstrøms-filteravløp i ventilen tillater da luft å gå inn i systemet inntil likevekt er nådd. I den beskrevne anordning er dette ca 8 - 10 cm vann med vakuum. Systemet forblir på dette nivå, og sikrer derved .at det ikke

blir noen lekkasje mellom innretningen og det vestibulære vev inntil urinen igjen renner fritt gjennom innretningen og forårsaker en trykkøkning i systemet til en positiv verdi på 5 - 10

cm vann, og denne syklus blir gjentatt. Anvendelse av en annen filteravløpsventil på nedstrømssiden av ventilen tillater diffusjon av et hvilket som helst gasstrykk som bygger seg opp inne i oppsamlingsposen, og fjerner derved enhver skadelig virkning slike trykk kan ha på ventilen. Et overskuddstrykk som bygger seg opp inne i posen, kunne forårsake at ventilen forblir i en lukket stilling og derved forhindre tilførselen av tilleggsvæske inn i posen, eller alternativt utviklingen av et stort trykk eller væskesøyle på innsiden av ventilen som kunne resultere i

lekkasje rundt innretningen.

Disse og andre mål for den foreliggende oppfinnelse vil bli klare ved å lese den detaljerte beskrivelse og ved å referere til de medfølgende tegninger.

Kort utdrag av den foreliggende oppfinnelse.

I henhold til målene med den foreliggende oppfinnelse er

det her beskrevet en kvinnelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til en tett utvendig tilkobling til det kvinnelige organ. Den kvinnelige urinoppsamlingsinnretning av den foreliggende oppfinnelse kan brukes til å samle urin fra en person semi-kontinuerlig eller til og med kontinuerlig. Videre kan systemet i henhold til oppfinnelsen brukes av en kvinnelig person til å samle urin mens personen er i en opprett eller stående stilling, en generelt liggende stilling eller en sittende stilling.

Innretningen kobler seg tett når den holdes forsiktig på plass. Innretningen lager for det første en tett tilkobling mot den mukøse membran som omgir meatus urinarius, og lager for det andre en tett tilkobling mot vestibulum. For å lage en slik dobbeltartet tett tilkobling er innretningen utstyrt med et par forhøyete tilkoblingsoverflater. Et svakt trykk mot baksiden eller undersiden av innretningen lokalisert motsatt et urinmot-tagende rom forårsaker en av de to forhøyete tilkoblingsoverflater og en forhøyet del av innretningen til å samarbeide til å tvinge vev som omgir meatus urinarius til å springe markert fram inn i det urin-mottagende rom av innretningen, og derved ledes en strøm av urin som sendes fra uretraåpningen inn i dette rommet. Den tette tilkobling av innretningen blir i tillegg forbedret ved den generelle utvendige form og overflategeometri av de tilkoblende overflater, som er tilpasset til hovedsakelig å passe sammen med vinkelen og kroppsoverflåtene av vestibulum

av det kvinnelige organ.

Mere nøyaktig kobles innretningen tett til vestibulum og isolerer uretraåpningen fra vaginaåpningen. Kroppslig tilkobling med vestibulum innbefatter en rekke tette tilkoblinger mellom labia minora, fremskytingen i gangen mellom vaginaåpningen og uretraåpningen og annet vev som er lokalisert nær klitoris,

men som ligger litt unna klitoris i retning av uretraåpningen.

I en annen utgave av oppfinnelsen, istedet for en ovoid eller eggformet, ytre utforming vedrører den andre utgave et par generelt elliptisk formete kammer som har en svakere hellning mellom motsatte ender av hovedaksen av innretningen. Dette er blitt bestemt gjennom empirisk anvendelse hos en rekke kvinnelige personer for å få en semi-universell utforming for voksne kvinnelige organer.

Den andre utgave av den forbedrete innretning blir også anvendt som del av et system hvor først innretningen blir anvendt ved å bruke et svakt trykk mot baksiden av innretningen entén: manuelt eller fortrinnsvis ved bruk av truser som har en åpning sentralt plassert i skrittet. Når man bruker en av de foretrukne utgaver av den forbedrete innretning, har det vært funnet ønske-lig, mellom urinbeholderen og avløpskanalen for den forbedrete innretning, å tilkoble anti-tilbakestrømsventiler. Når urinen renner fra innretningen gjennom forbindelsesrøret og ventilen inn i urinbeholderen, utvikles et vakuum ved tilkoblingsover-flåtene av innretningen, som er forårsaket av venturieffekten av urinstrømmen. Det oppnådde vakuumnivå er en funksjon av lengden av forbindelsesrøret, dets diameter og den relative høyde av innretningen i forhold til urinbeholderen og ventilen. Utviklingen av en slik vakuumtilstand for innretningen ved de kroppslige områdene for tilkobling med kvinnen forøker tilkob-lingen til de vestibulære vev.

Denne vakuumeffekt kan bli kumulativ i løpet av senere ut-tømninger av urin og kan nå et nivå som kan forårsake ubehag for bæreren. For å løse dette problem kan hver ventildel ut-styres med én eller flere avløpsventiler idet man anvender hydrofobe filtermetoder som sørger for at en ventil tillater det omgivne trykk å nå innsiden av systemet og å redusere vakuumnivået følt av brukeren.

Kortfattet er den andre utgave av den forbedrete innretning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, en en-stykket, ytre kvinnelig urinoppsamlingsinnretning tilpasset til å bli plassert mellom de labiale folder av brukeren, å være i kontakt med det vestibulære vev rundt meatus og å bli holdt forsiktig fast og stabilisert på mekaniske måter men forbedret ved en svak vakuum-tilstand. Innretningen innbefatter en generelt elliptisk og åpen kopp-formet del, og har et generelt sentralt stilt hull slik at urin kan strømme fritt gjennom delen og hullet i innretningen. Den øvre overflate av innretningen inkluderer en generelt elliptisk og innadrettet, nærkrummet, avspisset overflate og en kontinuerlig krummet kam som strekker seg oppover derfra. Deler av innretningens øvre overflate som ligger et stykke fra den koppaktige overflaten på motsatt side av den buete kant og den buete kant begrenser dobbelte øvre deler av en hule inne i delen. Slike dobbelte øvre deler danner et sammenhengende par av tilkoblingsoverflater som strekker seg kontinuerlig rundt den ytre omkrets av innretningen. Den indre overflate ligger lenger opp, borte fra rommet, relativt til den ytre overflate. Hengende ned fra en bakside av delen og sammenhengende med denne og kommuniserende med hullet og rommet er en stamme eller sylindrisk, fremstående kant. Utformingen av en slik stamme er tilpasset til å forhindre lukking av væske-

strøm gjennom åpningen ved å danne et tynnvegget kammer og en lavere tykkvegget del ved enden av kammeret motsatt innretningen og tilpasset til å bli forbundet til røret som fører til ventilen. Slike større avdelinger og fleksible tynnveggete kammere er tilpasset til å unngå sammenkrøllingsproblem og forhindre lukking av væskestrøm gjennom åpningen.

I tillegg til å være generelt elliptisk i form har den åpne kopp-formete delen en svakt hellende overflategeometri som tillater innretningen å bli tettsluttende sikret til det ovenfor beskrevne vestibulære vev uten overdrevne trykk og med slik tettsittende tilheftning å bli forøket ved en svak vakuumtilstand påført på innretningshulen.

Kort beskrivelse av tegningene.

Figur 1 viser en urinoppsamlingsinnretning hvor det anvendes en tilføyet, støpt forbindelsesinnretning anvendbar til å feste avløpsrøret til den kvinnelige innretning. Figur 2 er en videre utgave av måter for å forbinde avløps-røret til den kvinnelige innretning; Figur 3 er ennå en annen utgave av videre måter for å forbinde uttømmingskanalen til det kvinnelige element; Figur 4 er et oppriss delvis i snitt av systemet med den kvinnelige oppsamlingsinnretning i henhold til oppfinnelsen; Figur 5 er et oppriss av en ventil- og filtermekanisme anvendt i systemet vist i figur 4; Figur 6 er et oppriss i snitt tatt langs linje 20 - 20 i figur 5; Figur 7 er et planriss av klaffeventilen anvendt i filterventilen vist i figur 6; Figur 8 er et opriss av en annen form for ventil, delvis i snitt, av den type som kan brukes i systemet vist i figur 4; og Figur 9 er et avdekket sidesnitt tatt langs linje 23 - 23 av ventilen vist i figur 8.

På alle tegningene refererer like numre til like deler.

Idet det nå refereres til figur 1-3, er det vist tilleggsutgaver av forbindelsesdeler, og hvor like deler er betegnet ved like numre med tillegg av suffiksene a, b og c. I figur 1 inkluderer det fleksible rør 146a en fortykket del 152a som har en sentralt plassert åpning 154a og en rørformet forbindelsesdel 170 med en flens 172 støpt inn i den fortykkede del 152a. Den rørformede forbindelsesdel 170 inkluderer ved dens frie, avdekkede ende en mengde trappelignende avsatser 174 av typen som er godt kjent i produksjonsteknikken for å utvide og gi et lukket mottak passasje til det indre av slange 158a som er blitt utvidet over det. Forbindelsesdel 170 har et sentralt hull, ikke vist, med samme diameter som hull 154a for å gi uhindret strøm av urin fra den kvinnelige innretning, ikke vist.

En annen utgave av forbindelsesdeler beskriver det tynnveggede rør 146b, i ufullstendig snitt, og hvor enden 176,

i utgangspunktet ko-aksial med dette, er bøyd innover for å danne en innadrettet kant 178 festet til rør 158b ved klebe-eller varme-forseglingsmetoder, vist i figur 16.

Figur 3 er enda en annen utgave hvor det tynnveggede rør 146c, vist i ufullstendig snitt, er utstyrt med en innadrettet kant 180 og en nedadrettet sylindrisk kant 182. Den innadrettede kant 180 har et sentralt hull tilpasset til å motta rør 158c, mens den nedadrettede kant 182 danner et kammer eller en lomme mellom seg selv og rør 158c for å motta en forseglende ring 184 av enten klebemiddel eller andre kjente O-ring-typer av tilkoblings- og bevarings-mekanismer.

Anti-knekke-egenskapen i hver av de viste tre utgaver i figurene 1-3 fungerer alle ved hjelp av et tynnvegget rør avsluttet ved en tykkvegget, stiv del som vil orientere bøyingen av den tynnveggede del 146a, b og c uten å danne en knekk som stenger av urinstrømmen gjennom denne.

Det refereres nå til figur 4-9 og spesielt figur 4 hvor systemet i henhold til oppfinnelsen blir generelt beskrevet. Innretning 130 er fortrinnsvis forbundet med et urinoppsamlings-kar eller en urinoppsamlingspose 190 (figur 4). Urinoppsamleren 190 er vanligvis en lukket og i utgangspunktet flat plastsekk eller pose av typen vel kjent i produksjonen. Innretning 130 kan i utgangspunktet bli sikret til det ønskede vestibulære vev av kvinnen som beskrevet ovenfor, ved å benytte en lettvint sikrende og sammentrykkende metode slik som et par truser 192 (idet bare skrittet er vist i snitt) som har en sentralt plassert åpning for å motta de nedadrettede, utstrakte delene 146 og 152. Fortrinnsvis tjener en minipute 194 som har et klebemiddellag 196 som sikring til trusene 194 til å stabilisere oppsamlingsbeholderen 130 og for å holde den på det forutbestemte ønskede sted. Dette blir utfylt ved å påføre en svak vakuum-tilstand på rom 134 av innretning 130. En kjent metode for å påføre en slik vakuumtilstand på rom 134 er ved å opprettholde et på forhånd valgt trykk av væske (slik som urin) under innretning 130. For å imøtekomme dette er anti-tilbaketrøms-ventilen fortrinnsvis forbundet mellom innretning 130 og beholder 190 for å kontrollere trykket av urin og vakuum. Den nye ventil 200 inkluderer en ventilstruktur 202 som begrenser et ventilinnløp 204 og et ventilutløp 206 og inneslutter en klaffetypeventil 208. En foretrukket form av klaffeventil 208 inkluderer en klaff 210 som er integrerende gjennom et halsstykke 212 med en cirkulær krage 214, se figur 6 og 7. Som det sees best i figur 6 inkluderer ventilinnløp 104 en ringformet, aksialt utstrakt, rundkantet krage 220 som tjener som et sete mot hvilket klaff 210 kan stille seg i et normat lukket forhold mens det på utsiden av denne er en annen krage 222 rettet aksialt og som slutter i samme plan som krage 220

og diametrisk utover fra denne en avsats 224. Ventilutløp 206 inkluderer et motstående hull som danner avsats 226 og en aksialt utstrakt kant 228. Ventilinnløp 203 og ventilutløp 206

med deres ko-aksiale anordning forårsaker at kant 222 og avsats 226 griper om krage 214 i en tett koblet forbindelse. En slik tilkobling kan oppnåes enten ved å binde den med et klebemiddel som fåes i handelen eller alternativt ved å varmeforsegle de to plastikdelene sammen. Ved å opprettholde den aksiale utstrek-ning av kantene 222 og 228, for å imøtekomme tykkelsen av klaffeventil 208, forekommer et normalt lukket, positivt sete mellom klaff 210 og den aksialt rettede kant 220, som tjener som sete for klaff 210. Idet urinen flyter nedover, blir et forutbestemt urintrykk etablert inne i rør 158 og virker mot klaff 210 og forårsaker at den, ved opprettelsen av et slikt trykk, bøyer seg til siden til en åpen stilling på en kjent måte.

Klaff 210 kobler seg til, dekker og binder seg tett til sete dannet ved kant 220 og opprettholder derved et utgangstrykk eller en urinsylinder (eller annen væske) i den rørformete del 230 av ventilinnløp 204 (væske ikke vist). Klaffetypeventil 208 er laget av et passende elastisk stoff som fåes i handelen, som tillater utgangstrykket eller væskesylinderen å anta en forutbestemt verdi. Den foretrukne klaffetypeventil er laget av en ca. 0,13 m tykk polyesterfilm. Halsstykket 212 og krage 214 samarbeider i å bøye klaff 210 mot sete 230 og derved forhindre slik væske i å flyte ut av rør 230 via klaffutgangen 206.

Idet væskesylinderen øker i høyde, øker vekten av væsken i rør 230 etter hvert til punktet hvor klaff 210 blir tvunget bort fra setet 220. Hvorpå høyden av væskesylinderen raskt minker i rør 230 og rør 158 idet væsken flyter forbi klaff 210. Meste-parten av denne væske flyter vanligvis øyeblikkelig ut av ventil-utløp 206, idet den fortrinnsvis fyller beholder 190 som er forbundet til den. Høyden av væsken i rør 230 blir raskt redusert til et punkt hvor klaff 210 igjen kan bære vekten av væske i rør 230. Hvorpå klaff 210 igjen beveger seg oppover mot setet 220 gjennom bøyevirkningen av halsstykket 212 og lukker seg til sete 220.

Det er imidlertid lagt merke til at urinpassasjen gjennom innretning 130 og rør 158 og ventil 200 gjennom en venturi-lignende virkning utvikler en utgangs-vakuum-tilstand som ved innretning 130 virker mot kroppen av kvinnen, og idet kvinnen tømmer tilleggsurin inn i rom 134 av den forbedrete innretning 130, kjennes (over tid) en markert følelse av økende ubehag ved det vestibulære vev bort til den forbedrete innretning 130 er blitt anbragt. Det er blitt observert, indirekte, at idet urin tømmes inn i rom 134 av den forbedrete innretning 130, trekker denne urinen med seg noe av luften og noen andre gasser som i utgangspunktet er tilstede i rom 134. Slik medtrekking tømmer rom 134 for en utgangsmengde eller kvantum av luft eller andre gasser og tjener til å øke, over en tidsperiode, vakuumfølelsen.

Mellom klaff 210 og den forbedrete innretning 130 inklude-

rer innløpsdel 204 av ventilstruktur 200 en første ventil 240 gjennom hvilken luft og andre gasser tillates å passere slik at den opprinnelige vakuum-tilstand som virker mot rom 134 fra den forbedrete innretning 130, kan opprettholdes.

En slik ventil inkluderer et hydrofobt filter eller en

membran 242 som dekker ventil 240 og tillater innstrømning eller utstrømning av gasser men, på grunn av dens hydrofobe natur, hindrer passasje av væsker slik som urin. Innen den rørformete del 230 er væskehøyden godt over ventil 240 og det er det hydrofobe filter 242 som forhindrer væske fra å lekke ut av den rør-formete del 230. Filtermembran 242 har en porestørrelse slik at de fleste gasser tillates å diffundere gjennom, men slik at urin eller andre væsker ikke tillates i merkbar eller vesentlig grad å diffundere gjennom. Når porestørrelsen varierer fra ca. 3 ym ti/l ca. 15 um (en foretrukken porestørrelse-variasjon), har man ikke merket noen diffusjon av urin.

Den illustrerte utgave av systemet som inkluderer den forbedrete innretning 130 med dens utløpskant 146, 152, er forbundet med et stykke av hul og bøyelig plastrør 158 av passende lengde og blir vanligvis brukt til å forbinde innretning 130 til ventil 200 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I de fleste innretninger foretrekkes en lengde på ca.20,22 cm for rør 158. I løpet av urinstrømmen er et vanntrykk (positivt) på 5 - 10 cm til stede i delen av systemet ovenfor ventilen. Når uttømming av urinstrøm stopper, faller dette trykk øyeblikkelig til en negativ verdi, som resulterer i et vakuumnivå på 30 - 40 cm vann. Det oppstrøms-hydrofobe filteravløp 240 i ventil 200 tillater da luft å gå inn i systemet inntil en semi-likevekts-tilstand er nådd. I den beskrevne anordning er dette ca 8 - 10 cm av vann med vakuum. Systemet forblir på dette nivå, idet det sikrer tett tilkobling av innretning 130 med det vestibulære vev inntil urin igjen strømmer og forårsaker en trykkstigning i systemet til en positiv verdi på 5 - 10 cm vann, og denne syklus blir gjentatt. Likevekts-vakuumnivået bestemmes delvis av lengden av røret og vertikal avstand som innretningen er lokalisert ovenfor ventilen. Topp-forbindelsesdelen i ventilen (ovenfor oppstrømsavløpet) har generelt en innvendig diameter på fra 0,44 cm til 0,71 cm med en foretrukket optimum innvendig diameter på ca. 0,508 cm for å oppnå trykk/vakuum-sekvensen beskrevet ovenfor.

Det burde nevnes at idet kvinnen tømmer urin inn i rom 134 av den forbedrete innretning 130, og idet urin strømmer ned gjennom rør 158 og gjennom ventil 200, er det blitt observert at ørsmå bobler kan sees i urinsylinderen. Slike bobler viser seg først på væskesiden av den semi-permeable membran 242, er blitt sett å passere gjennom avløpsåpning 240 og innover i urinen i rørdelen 230 av ventil 200. Når ikke avløpsåpning 240 var til stede på rørdelen 230, ble slike bobler ikke observert.

Videre er det blitt observert at høyden av væskesøylen i ventil 200 og rør 158 i tillegg til å bli påvirket ved bøye-virkningen av halsstykket 212 av klaffetypeventil 208, er et overflatespenningsfenomen av den spesielle væske. For eksempel når det anvendte rør 154 spesifikt er en utpresset latex som fåes i handelen og har en nominell indre diameter (I.D.) på 5/16 inch (nominelt ca. 0,794 cm), ble høyden av den kvinnelige urin i ventil 200 og rør 158 observert til å strekke seg til hovedsakelig ca. 7,62 til ca. 10,16 cm ovenfor avløpsinnløp 240. En slik spesiell type av rør som fåes i handelen, er holdt på en I.D.-toleranse på 1/64 inch (ca. 0,40 mm). Likevel, for en nominell rør-I.D. på 3/8 inch (nominelt ca. 0,953 cm) ble det observert at inne i et slikt rør 158 og i rørdel 230 av ventil 200 ovenfor avløpsinnløp 240 kunne ingen slik høyde eller sylinder av urin opprettholdes. Urinsylinderen i rør 158 strakte seg oppover fra klaffe-type-ventil 208 bare opp til avløpsåpning 240. Videre, for en nominell rør-I.D. på 1/4 inch (nominelt ca. 0,635 cm) ble det lagt merke til at boblene (observert i urinen) ikke kunne bevege seg oppover i rørdel 230 eller ventil 200. Forsøket med den nominelle 5/16 rør-I.D. ble gjentatt, og en rikelig mengde av såpeløsning som fåes i handelen ble tilsatt til urinsylinderen; og høyden av urin i rør 230 og rør 158 ble observert å være markert mindre enn det ovenfor anmerkte. For rør 158 er den foretrukne, nominelle I.D. ca. 0,794 cm. Den foretrukne I.D. ved innløpsendedel 204 av ventil 200 er ca. 0,508 cm.

Rør 158 er fortrinnsvis gjennomskinnelig, mens ventil 200 fortrinnsvis er laget av en passende og klar plastik, og er fortrinnsvis gjennomsiktig.

En annen passende lengde på det bøyelige plastrør 198 forbinder utløpsendedel 206 av ventil 200 med en passende inn-løpsforbindelse 188 på urinoppsamleren 190. Idet urin flyter nedover gjennom utgangsventildel 206 av ventil 200 og fyller oppsamleren 190, blir medtrukket luft og annen gass etter hvert skilt fra igjen, begynner å samle seg i oppsamleren 190 og flyt-ter seg etterhvert ut av oppsamleren 190 og opp i utløpsrør 198 hvor den kan forstyrre virkningen av klaffetypeventil 208. Følgelig inkluderer utløpsdel 206 av ventil 200 fortrinnsvis en annen avløpsåpning 244 for å tillate gasser i utløpsrør 198 å passere gjennom veggen av ventilstruktur 200. Denne ventilavløpsåpning 244 inkluderer også og er dekket av en hydrofob filtermembran 246 som= danner en væsketillukning på den. Den andre membran 246 er fortrinnsvis av samme stoff og har den samme poredimensjon som den første membran 242. Det burde nevnes at begge disse membraner enten kan støpes inn under fabrikasjonen av innløpsdel 204 og utløpsdel 206 av ventil 200 eller alternativt kan lages som del av en tilukkingshette (ikke vist) som ville settes inn i ventilportene 240 og 244. Det vil verdsettes at det nedstrøms hydrofobe filteravløp 244 tillater luft å unn-slippe fra oppsamlings/benpose 190 og således tillate et høyere væskenivå før et tilbaketrykk som vil svekke en riktig virkning av systemet, utvikles, d.v.s. medtrukket luft som tjener til å virke mot klaff 210 og forårsake at den forblir i en lukket stilling, som resulterer i et uønsket væsketrykk inne i rør 158 og muligens lekkasje av væske fra oppsamlingsenhet 130.

Selv om det ikke er vist har det vært funnet at en ventil som har en enkel nedstrøms-avløpsventil, d.v.s. avløpsventil 244 med en hydrofob filtermembran 246, vil virke på en tilstrekkelig måte til å trekke tilbake luft og andre gasser fra posen, og på grunn av påtrengningsnaturen av klaffeventil 208 vil tillate tilstrekkelig omgivende luft å gå inn i systemet for delvis å lette vakuumtilstanden der hvor innretning 130 er i kontakt med det vestibulære og labiale vev. En slik utgave ville være identisk med den som er beskrevet tidligere med ventil 200, men med utelukkelse av den øvre avløpsventil 240 og dens tilknyttede hydrofobe filter 242.

Den første utgave av ventil og filter (vist i figur 5-7) beskrevet ovenfor er bare ett eksempel på en "på-rekke"-ventil og -filter som kan brukes. En annen utgave av en slik filter-ventil kan sees i figur S og 9. Der hvor den første ventildel, nemlig innløpsdel 204 og utløpsdel 206 kan støpes i en enkel, fullstendig form med minimal sidevirkning for ventiler 240 og 244, trenger den andre utgave av figur 8 og 9 noe større utstyrsomkostninger på grunn av mengden av involverte deler. Denne utgave av ventil 300 inkluderer en hoveddel 302 som har

en innløpsende 304 utformet slik at den passer til det indre av rør 158, og en utløpsåpning 306 som går inn i et avbøyet eller vinkelformet sete 308. En klaffeventil 310 med en utforming helt identisk med den tidligere beskrevne ventil 208 inkluderer en klaff 312 som kobler seg til setet 308 og dekk«r åpning 306, et hengsel 314 og en omsluttende del 316. En sideåpning 320 danner et kammer i del 302 som inkluderer sete 308, er dekket av en tildekningsdel 322 som har en krage 324 som brukes ved tilkobling av den perifere del 316 av ventil 310 for å opprettholde den i tett tilkobling med sete 308, men tillate bevegelsesfrihet av klaff 312 til å åpne seg og gi avløp gjennom åpning 306. Hoveddelen inkluderer en utløpsåpning 330, tilpasset til å

kunne kobles til avløpsrør 198 som forbinder seg med oppsamlings-del 190.

I denne utgave er det en avløpsutgang 332 på op<p>strømssiden av ventil 310 som inkluderer en hette med åpning 334, i stand til å motta et hydrofobt filter 336 som har samme funksjon som filt-rene i den foregående utgave. På samme måte er en nedstrøms-avløpsventil 340 dekket av en ventilert hette 342 som bærer en lignende hydrofob filtermembran 344. Virkningsmekanismen av denne ventil er helt lik den første utgave når den brukes i

systemet vist i figur 4.

Det kan bli gjort klart at klaffe-typeventiler 200 og 300 bare er to utgaver av ventiler tilpasset til å tillate væske å flyte i bare én retning som krevet av den foreliggende oppfinnelse. Variasjoner i tillempinger av klaffeventiler av denne type er vel kjent i produksjonsteknikken, imidlertid er anven-delsen av en slik ventil som har en avløpsventil med et hydrofobt filter i omgivelsene vist her, ikke kjent å eksistere i den tidligere produksjonsteknikk. Et system av den beskrevne type gir en lettvirkende mekanisk måte for i utgangspunktet å binde seg til den vestibulære mukosa av den kvinnelige anatomi og forsikrer etter første urinuttømming kontinuerlig tilkobling med slike vestibulære og labiale vev ved opprettholdelsen av vakuumtilstanden. De skadelige virkninger av vakuumet blir hovedsakelig overvunnet av de hydrofobt filtrerende avløps-ventiler som reduserer ubehaget for pasienten men sikrer en tilstrekkelig vakuumtilstand for tilkoblingsformål. Systemet er billig å produsere og kan brukes om igjen gjennom generell renslighetspraksis og kjente teknikker. Den kvinnelige oppsamlingsinnretning kan være støpt ved innsprøytning av Kraton<®->materiale; polyetylen; såvel som

andre innsprøytingsstøpbare, bløte, gummi-lignende materialer som er behagelige for det kvinnelige organ. Ventildelene kan være støpt ved innsprøyting av passende plastmaterialer av et bredt utvalg kjent på markedet og ufølsomme for urin.

Selv om spesielle størrelser har vært fremsatt som oppsamlingsinnretning som er anvendbar for den "normale, voksne kvinne", bør det anmerkes at mindre enheter kan brukes av små kvinner og at innretninger som har de samme forholdsmessige dimensjoner,

men som har en mindre lengde og bredde enn størrelsene som er fremsatt, er under utvikling for bruk av ikke-voksne kvinner,

det vil si tenåringer som lider av inkontinens.

Claims (3)

1. Ytre urinoppsamlingssystem, omfattende en øvre del som har hjelpemiddel for å bevirke tilkobling av et overflatevev hos en inkontinent kvinnelig pasient, et nedre kar for å motta og lagre urin, en rørformig strømningspassasje som forbinder nevnte øvre del med nevnte nedre kar, karakterisert ved en ventilinnretning i nevnte passasje for å begrense strøm av fluider mot nevnte øvre del, og to luftehull, det ene luftehull nedstrøms for ventilinnretningen for å tillate utslipping av luft fra nevnte kar, og et annet luftehull oppstrøms for nevnte ventilinnretning for å redusere vakuumet i nevnte passasje hvorved luftehullene er utstyrt med hydrofobe luftfiltre som hindrer utløp av væske.

2. Urinoppsamlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventilinnretningen er et ventilelement av klafftype.

3. Urinoppsamlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte filtre har en poredimensjon på 3-15 fim.