NO832866L - Kabelklemme - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en!kabelfesteanordning

og nærmere bestemt en forbedret klemme for å feste endene av kabler som anvendes for å bundte tømmerstokker beregnet for transport, enten motorisert eller ved fløting.

Støpejernsklammer av denne type anvendes vanligvis for å

feste wirerep som er ført rundt bundter av tømmerstokker

"som transporteres over land til et sted hvorfra de losses i ! vannet for fløting til et sagbruk eller annet anlegg hvor tømmerstokkene behandles. Støpejernsklemmer som idag anvendes fastholder en ende av kabelen i denne, idet den andre enden av kabelen holdes løsgjørbart festet til klemmen ved å tre kabelenden gjennom en åpning som er dannet i klemmen og så fastkile kabelen i kontakt med klemmen. Imidlertid oppstår det problemer når den enden av kabelen som er løsgjørbart festet

_til klemmen får knekk, oppslisses eller på annen måte defor-meres, hvilket gjør det umulig å trekke kabelen ut fra den åpning som er dannet i klemmen. Klemmer av denne typen betegnes ofte som muffer. Kabelen må i slike tilfeller avkuttes, hvilket medfører en betydelig sløsing med hva som er stadig mer kostbart hjelpemidler. Dessuten er vanligvis den kabel som anvendes ca. 1,5 cm i diameter, hvilket krever bruken av relativt store kuttere som må være tilgjengelige på alle ar-beidsplasser, hvilket medfører en annen utlempe knyttet til bruken av de kjente klemmer av denne type.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny forbedret kabelfesteklemme for å unngå

eller redusere ulempene ved de kjente løsninger.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en kabelklemme for festing av en kabel, hvilken omfatter et legeme som har en langsgående forløpende åpning dannet gjennom dette, hvor åpningen har motstående første og andre konvergerende overflater, en kabelmottagningsspalte dannet mellom en ytre overflate av legemet og åpningen, et kileorgan som er inn-førbart i åpningen for å definere et kabelmottagende spor mellom kileorganet og den første konvergerende overflaten, idet kileorganet er glidbart langs den andre konvergerende overflaten, idet åpningen står i forbindelse med spalten og åpningen for å tillate innføring og fjerning av en del av kabelen til og fra sporet ved relativ bevegelse av klemmen, og kabelen sideveis relativt kabelen, og kabelmottaksorgan dannet i legemet for å forbinde kabelklemmen med en annen del av en kabel.

btførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i nærmere detalj og vil bedre fremgå i forbindelse med de etterfølgende tegninger.

Fig. 1 er et perspektivriss, sett forfra, av en kabelklemme.

Fig. 2 er et vertikalriss, delvis i snitt av baksiden av klemmen ifølge fig. 1. Fig. 3 er et perspektivriss av klemmen i fig. 1 for befestigelse av en kabel om en bunt av tømmeret.

Fig. 4 er perspektivriss av en modifisert kabelklemme.

Fig. 5 er perspektivriss av klemmen ifølge fig. 4 som fester kablene som er lagt om en tømmerfløte.

Selv om det i den hensikt å illustrere en eksempelvis utførelses-form av den foreliggende oppfinnelse, er vist til bruken av den her beskrevne kabelklemmeenhet i forbindelse med tømmerindustrien, vil man forstå at denne foreliggende klemmen kan finne anvendelse over et stort bruksområde som medfører bruk av kabler og behovet for løsgjørbart å feste disse på en rask og økonomisk måte.

I fig. 1 er vist en klemme 10 bestående av et legeme 15, en

kile 18, en første åpning 20, en spalte 24 og en andre åpning 28. Slik det fremgår av figuren, er en ende 35 av en kabel 38 løs-gjørbart festet i åpningen 20, slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor, idet den andre enden 36 av kabelen 38 er fast opptatt i åpningen 28.

Legemet 15 kan ha enhver hensiktsmessig form, selv om den avllange utformning som vist i fig. 1 har vist seg fordelaktig hvå angår støpning, materialbesparelser og enkel håndtering ved kabelfastspenning. Åpningen 20 kan også ha avlang utformning i tverrsnitt og defineres av første og andre konvergerende overflater som innbefatter en kabelinngrepsoverflate 22 og en motstående avsmålnende overflate 21. Overflaten 22 kan være parallell med legemets 15 lengdeakse, slik som vist. Man vil forstå at tverrsnibtsdiameteren for åpningen 20 øker i retningen motsatt den innkomne retning av kilen 18. ~

Kabelmottaksspalten 24 som er parallell med legemets 15 lengdeakse oppdeler åpningen 20 i en kilemottakskanal 30 og et kabel-mottaksbord eller kanal 31. Krumningsradiusen for hver av kanal-ene 30 og 31 er tilpasset for å overensstemme med de for hhv. den avsmålnende kileoverflaten 19 og for kabelen 38. Rent gene-relt anvendes en kabel med diameter lik 1,6 cm i forbindelse med tømmerindustrien slik at diameteren for kanalen 31 vanligvis utformes for en kabel med diameter 1,6 cm. Avhengig av kabeldimensjonen, velges kilens 18 bredde lik eller noe større

enn kabeldiameteren.

Slik som vist mottas kilen 18 glidbart i åpningen 20 med den avsmålnende overflaten 19 for kilen tilstøtende og glidbart i inngrep med den avsmålnende overflaten 21 hos åpningen 20. Kilens indre overflate 17 forblir stort sett parallell med legemets 15 lengdeakse og dermed med kabelinngrepsoverflaten 22 hos legemet ettersom kilen 18 beveges inn og ut av åpningen 20. Slik som vist kan kilens 18 indre overflate 17 omfatte et konkavt spor 16, hvis krumningsradius overensstemmer med den for den ytre overflaten av kabelen som skal fastklemmes mellom den indre overflaten 17 og overflatene 22. Dette øker selvfølge-lig klemmens grep på kabelen på grunn av den tilhørende økning av kabelgripeflatens areal.

Det er ønskelig glidbart å forbinde kilen 18 med legemet 15 slik at kilen ikke mistes eller faller ned og i tillegg forenkle manipuleringen av klemmen, slik det vil fremgå av det neden-I stående. I fig. 2 vil man se at dette gjennomføres ved å ! tilpasse et spor 40 som er dannet i kilens 18 indre oveijflate med en tapp e.l. 14 som er dannet på åpningens 20 indre overflate ved det sted som er vist. Sporet 40 er parallelt med kileoverflatens 19 avsmalning og avsluttes i kort avstand fra de motstående ender av kilen. Det vil derfor forstås at tappen 14 og sporet 40 samvirker med den kilemottagende kanalen 30, hvilket hindrer tverrforskyvninger av kilen 18, for å opprett-holde kilen 18 i glidbar kontakt med legemet 15 ved ytter-punktene for kilens innføring eller uttrekning, eller ved en hvilken som helst mellomliggende stilling. ~

Som tidligere nevnt, er legemet 15 utformet med en andre åpning 28 for å motta og fast danne inngrep med en motstående kabel-ende, slik som den betegnet med henvisningstallet 36. Festingen av kabelenden 36 til legemet 15 kan utføres på enhver egnet måte som vil være innlysende for fagmannen. Et fordelaktig middel for å utføre dette er som vist i tegningene hvor åpningen 28 er utvidet, slik som ved henvisningstallet 28a, for på sikker måte å motta en hylse 37 som er festet til kabelenden 36. Dersom det skulle oppstå behov for å løsgjøre kabelenden 36 fra legemet 15, vil man forstå at ved å påføre en skyvekraft på

den innkomne del av kabelen 36, vil hylsen 37 løsne fra åpningen 28a.

Ved bruk kan kilen 18 beveges i en frem- og tilbakegående glide-bevegelse for å utvide eller begrense adgangen til kabelmottakskanalen 31 via spalten 24. Ved å trekke kilen 18 tilbake, kan kabelenden 35 tres gjennom spalten 24, hvis diameter overstig-er den for kabelen, for derved å gi tilstrekkelig klaring, og i stilling i kanalen 31. Kilen 18 føres så innover relativt legemet 15 og inn i kabelgripestillingen som vist i fig. 1 og 3, hvorved spaltens 24 diameter effektivt begrenses til mindre enn den for kabelen, for å hindre enhver sideveis utad forskyvning av kabelen gjennom spalten.

En slagkraft som påføres enden 18a av kilen vil medføre at kabelen påføres en tilstrekkelig gripekraft til å motstå enhver med rimelighet forventet påkjenning som påføres denne. Slagkraften kan påføres f.eks. ved hjelp av en hammer og selvfølgelig eliminerer den glidbare forbindelsen melldm kilen og legemet ved hjelp av tappen 14 og sporet 40 behovet' for at den som betjener klemmen må innrette kilen i åpningen

og holde den på plass under påføringen av slagkraften.

For å løsne kabelen, påføres en slagkraft på enden 18b av kilen for å drive kilen til sin kabelløsgjøringsstilling som angitt med de strekprikkede linjer i fig. 1. Det vil forstås at lengden og høyden av kilen 18 velges til å sikre at enden 18b rager ut forbi den tilliggende tverrgående overflaten av legemet 15 når kilen 18 er i sin kabelgripestilling.

Videre vil det forstås at nærværet av knekk, bøyninger, flate partier eller andre deformasjoner på kabelen ikke vil nødvendig-gjøre at denne kuttes i den hensikt enten å innføre eller fjerne kabelen fra den nærværende klemme. Dette medfører selv-følgelig betydelige besparelser i form av reduserte kabelfor-bruk.

En annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 4, og er særlig tilpasset for å fløte sammen tømmer-bunter. Like henvisningstall anvendes for å angi like elementer. Når man skal fløte slike sammenbuntede tømmerstokker, må rep føres rundt tømmerflåtens omkrets og lengde, omtrent som en hyssing rundt en avisbunke. For dette formål kan en åpning 28' dannes for å føres på tvers gjennom legemet 28 istedet for i langsgående retning, slik det fremgår av fig. 2.

I fig. 5 er antydet bruken av denne modifiserte klemmen. Man vil se at den første kabelen 50 forløper i stokkenes langsgående retning og mottas og fastspennes i kabelmottakskanalen 31

for å sikre fastspenningen ved et hvilket som helst ønsket sted langs kabelens lengde. En andre kabel 51 som sirkler om flåtens omkrets passerer gjennom åpningen 28' slik at kablene 50 og 51 krysser omtrent i rett vinkel relativt hverandre. Det vil selvfølgelig forstås at den reelle krysningsvinkel vil kunne variere i avhengighet av uregelmessigheter hos flåtens form. Kablen 51 kan bevege seg fritt relativt klemmen og dette er i selvfølgelig akseptabelt i den hensikt å tillate et visst spil-!lerom for tømmerstokkenes innbyrdes relative rullebevegelse

under transport og håndtering. Kabelen 51 er imidlertid ikke! fri til å bevege seg i kabelens 50 langsgående retning, for derved å tilveiebringe et sikkert middel for å holde riktig avstand mellom naboliggende kabler 51.

Selvfølgelig kan hvis den langsgående kabelen 50 skal fjernes for oppløsning av flåten eller for andre formål, kilen 18 frigjøres og kabelen 50 fjernes via spalten 24 uten behov for å tre kabelen 50 ut av klemmene, slik tilfellet ville 'være for vanlige klemmer. Dette medfører selvfølgelig en betydelig driftsfordel.

De motstående ender av kablene 50 og 51 kan selvfølgelig sammen-festes ved hjelp av de klemmer som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1-3.

Videre vil man forstå at størrelsen, formen og konstruksjonen og den relativt korte lengden av åpningen 28' vil lette uttrek-ningen av kabelen 51 gjennom denne, selv om kabelen er krøllete, har knekk eller på annen måte er noe deformert. I dette hen-seende kan diameteren av åpningen 28' i betydelig grad over-skride den for kabelen 51. Dessuten vil den relativt korte lengden av åpningen 28' muliggjøre "bearbeidelse" av knekk eller bøy gjennom åpningen uten særlig vanskelighet.

En ring eller åpning 60 kan dannes på legemet 50, slik det klarest fremgår av fig. 4. Denne åpning kan anvendes til å hekte opp eller på annen måte lette håndteringen av tømmer-flåter eller kan for den saks skyld motta en ytterligere kabel for lignende formål.

For å gi ytterligere fleksibilitet, kan åpningen 28' være delvis definert av en hengslet port (ikke vist), slik at åpningen kan åpnes og lukkes for å lette innføringen og uttaket av kabelen 51.

Videre vil man forstå at selv om den foreliggende klemmen er j blitt beskrevet som egnet for å gripe de motsatte ender av én i enkelt kabel, kan klemmen også anvendes f .eks. til å forjbinde kabler med hverandre. Andre anvendelser og konstruksjons- I måter vil også være nærliggende for fagfolk uten å avvike fra den oppfinneriske idé som her er beskrevet.

Claims (8)

1. Kabelklemme for å feste en kabel, karakterisert ved et legeme som har en langsgående forløpende åpning dannet i dette, idet åpningen har motstående første og andre konvergerende overflater, en kabelmottaksspalte dannet mellom en ytre overflate( av legemet og åpningen, et kileorgan som kan innføres i åpningen for å definere et kabelmottaksspor mellom kileorganet og den første konvergerende overflaten, idet kileorganet er glidbart langs den andre konvergerende overflaten, idet åpningen står i forbindelse med nevnte spalte og nevnte åpning for å tillate innfør-ingen og fjerningen av en del av kabelen til og fra nevnte spor ved relativ bevegelse mellom klemmen og kabelen sideveis for nevnte/' kabel, og kabelmottaksorgan dannet i legemet for å forbinde nevnte kabelklemme med en annen del av en kabel.

2. Kabelklemme som angitt i krav 1, karakterisert ved at spalten strekker seg i langsgående retning sammen med åpningen.

3. Kabelklemme som angitt i krav 2, karakterisert ved at den første konvergerende overflaten er parallell med spalten og at den andre konvergerende overflaten av-smalner relativt denne, hvorved avstanden mellom nevnte første og andre konvergerende overflater øker i retningen motsatt den retning som nevnte kileorgan beveges for innføring i nevnte åpning.

4. Kabelklemme som angitt i krav 3, karakterisert ved at spalten og sporet som er definert mellom kileorganet og den første konvergerende overflaten er parallelle med legemets langsgående akse. I

5. Kabelklemme som angitt i krav 1, 2 eller 3, - karakterisert ved at kileorganet omfatter et konkavt spor som forlø per langs lengden av en overflate av dette anbragt motsatt nevnte første konvergerende overflate, idet nevnte konkave spor og nevnte konvergerende overflate definerer kabelmottakssporet.

6. Kabelklemme som angitt i krav 1, 2 eller 3,(karakterisert ved at kileorganet er glidbart forbundet med og holdes i legemet ved hjelp av samvirkende tapp og spormidler dannet på legemet og kileorganet.

7. Kabelklemme som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at kabelmottaksmidlene omfatter en andre åpning som forløper i langsgående retning gjennom nevnte legeme.

8. Kabelklemme som angitt i krav 1, 2 eller 3, .. karakterisert ved at nevnte kabelmottagende midler omfatter en andre åpning som forløper på tvers gjennom legemet.