NO831014L - Materialhaandteringsanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører materialhåndterings-anordninger så som pumper eller motorer.

Membranpumper er tidligere foreslått, så som i tysk patent nr. 6243, britisk patent nr. 208 477, 562 409,

1 152 912 og 1 342 847, samt US patent nr. 2 794 400. Disse pumper omfatter et hus som har en indre flate og en fleksibel, fjærende membran som er montert i huset og son eir festet til dette slik at den danner et kammer med den indre flate. Pumpene er forsynt med første og andre por-:er nsoei m dbøsytna0r ingi safonorbrdinndineglesre , mied dekt amfmøelgreetnd, e sakmat lt edt eafnltekatlol rmerem, b: v:,a&n-som ruller, som i tur og orden kan bringes til anlegg moi: membranen på motsatt side av kammeret for å tvinge membranen mbt den innvendige flate for å danne en lukning som bevege]: seg henover kammeret. Lukningene beveger seg fra den første port til den andre port, idet én av lukningene avsluttes etter at den påfølgende lukning er etablert. Ulempen ved en slik konstruksjon er at det er nødvendig at membranen er jfjærende for å gjøre det mulig for membranen å innta den nødvendige form, og det foreligger en tendens for membranen til å bøye seg mot lavtrykkssiden av pumpen, slik at den "skvett" materiale som pumpes vil ha lite volum. Av denne grunn er pumper av denne type begrenset både med hensyn til størrelse og rotasjonshastighet.

i J I britisk patentsøknad nr. 8037370 er det foreslått I ;at I den fleksible membran skal være hovedsakelig uforlengbTar'i lengderetningen og at pumpens utformning skal være slik at mår deflektorene beveger seg i tur og orden langs sin bane ! :på 1overflaten av membranen, på motsatt side av kammeret,

'skal summen av avstanden, målt langs membranen mellom

'membranens klempunkter og deflektorene nærmest disse, og,

|når det passer, mellom nærliggende deflektorer, forbli |hovedsakelig konstant. Huset er utformet med en førte del som har en nedre klemflate og en andre del som har en øvre i

klemflate, hvilke klemflater er utformet for å gi korrekt. jform på pumpen, idet rotoren som bærer deflektorene er 'montert på nevnte førs.te._del av.huset. Da__.lengden_av_meiilbr.aaen

forblir hovedsakelig konstant uansett stillingen av defluk-■ trberduenseer, t fotrrhykink dreels lemr emsbtrraenkken e i segå -kionn llai pdse et fria ndrsoe nean v mhuedse :.

Diette gjør det mulig å kjøre pumpen med relativt høye hastigheter og trykk for lettere materialer, inklusive si.am. Pumpen er også i stand til å håndtere meget tunge materialer, så som mørtler og tillike betong på en utmerket måte.

j Ifølge oppfinnelsen foreslås det nå å montere deflektormidlene på den annen del av huset, dvs. den del som

har den innvendige flate mot hvilken membranen presses av deflektormidlene. Dette kan oppnås ved å anordne monterLngs-øitrer på sidene av den andre husdel, men dette kan skape støperiproblemer dersom den andre husdel skal" støpes og vil bevirke påfølgende maskineringsproblemer. Fortrinnsvis ar det derfor montert braketter på den andre del av huset, hj/ilke kan benyttes for lateral posisjonering av rotoren og dessuten gi muligheter for justering ,av den vertikale plasering av rotoren. En av de enkleste måter å utføre denne vertikale justering.på, ville være å benytte under--lagsskiver eller justeringsskruer under lagerblokkene som benyttes for å montere rotoren. Alternativt kan brakettene monteres dreibart ved den ene ende mens den andre ende gijøres hev- eller senkbar ved hjelp av forskjellige midler. Lagerblokkene eller andre lagre kan monteres på en hjelperamme som er dreibart montert ved den ene ende på den andre husdel, slik at hjelperammen og rotoren kan dreies mellom en første stilling hvor rotoren befinner seg i arbeids-i stilling, og en andre stilling hvor rotoren befinner seg jute av veien slik at hjelperammen fullstendig går klar av[membranen for således å lette utskiftning av membranen. INormalt ville det være tilveiebragt midler for solid fast-klemning av hjelperammen i nevnte første stilling.

i; En andre mulighet er å ha hjelperammen fjærende fast-holdt i den første stilling, f.eks. ved hjelp av fjærkraft,<!>for å gjøre det mulig for rotoranordningen å bevege seg noe lunna dersom membranen bringes til å bøye seg i for stor grad på grunn--av passering av faststoff er i kammeret. Den fjærende belastning av rotoren kan også benyttes til å ' rei gulere.pumpens utløpstrykk. _ . ]I

1 Den dreibare stilling av hjelperammen eller av den dreibart monterte brakett i pumpens arbeidsstilling kynns,.

gjøres, justerbar for å muliggjøre økning av deflektorenes trykk mot membranen for fylling av pumpen ved' oppstarting,

i

og deretter hengslet for å redusere trykket mot membranen når fluidet pumpes. Denne justering kan gjøres manuelt eller ved bruk av en aktivator, så som en hydraulisk aktivator.

! Med fordel kan de samvirkende klemflater på nevnte første og andre del av huset være slik utformet at i fulLstendig klemt stilling er flatene adskilt med hovedsakelig konstant avstand rundt hele periferien. Dette sikrer mer jevn klemeffekt når de to husdeler klemmer mot periferien ay membranen.

i

! i Det krumme parti av trauet, som hovedsakelig er et parti av en sirkel med sentrum i rotorens rotasjonssentr im, er fortrinnsvis forlenget i hver ende i.betydelig grad for Iåj sikre at to ruller er i kontakt med membranen samtidig i en betydelig periode. Dette kan i stor grad redusere mjengden av slipp av det materiale som pumpes forbi rulleae. Fortrinnsvis er klemboltene som holder de to deler av huset sammen ikke bare plasert langs husets sider (perpea-idikulært på rotorens rotasjonsakse), men også langs endeae. ! ! Sidekantene og/eller fremre og bakre kanter av ;membranen kan være forsynt med gjennomgående hull gjennom jhvilke lokaliseringselementer, så som de foran nevnte bolter, i strekker seg for å forhindre at disse kanter av membranea I trekkes inn når deflektorene passerer.

i For å redusere slitasjen på membranen når deflekto::ene har form av ruller, foreslås det videre ifølge et annet

aspekt av oppfinnelsen at et belte føres rundt rullene.

Dette kan innvendig være forsynt med tenner som samvirke:: 'med tenner på rullene. Beltet kan anordnes slik at det I ikke beveger seg i det hele tatt i forhold til membranen, jog kan tillike være fysisk festet til denne. Dersom det !ikke er noen relativ bevegelse mellom beltet og membranen

kan deflektorenes slitasje mot membranen reduseres betydelig.

Naturligvis vil det være tale om slitasje på selve beltet, i men dette kan lettere skiftes ut enn.membranen. '

I . Alternativt, eller i tillegg, kan membranen omfatteI

to eller flere lamellater. Ett lamellat vil danne den defor-i<--->--merbare vegg av kammeret, og mellom dette og deflektoren2

er det plasert et ytterligere lamellat eller -lamellater.

i Overflaten av lamellatet inntil nevnte første lamellat kan være forsynt med tenner eller innskjæringer som strekker seg hovedsakelig parallelt med aksen av rotoren som bærer deflektorene. Disse tenner e.ller hakk vil bøye seg åpne når deflektorene passerer over den motsatte flate for å redusere påkjenningen på membranen. Hakkene bør naturligvis ikke strekke seg så langt som den langsgående forsterkning i membranen, slik at sistnevntes forlengbarhet ikke affiseres.

Man foreslår ogs'å at en fornybar pute som tilsvarer formen av nevnte innvendige flate i huset, plaseres i huset for å danne en vegg i kammeret. En slik pute kan erstattes dersom den skulle bli slitt, og dette ville gi apparatet léngre levetid, spesielt når det benyttes for abrasive fluider. Puten kan være stiv, eller den kan være fjærende, ii hvilket tilfelle den normalt ville være fremstilt av gimmi eller lignende putemateriale som er limt eller på annen måte festet til en spesielt delvis ringformet plate som er bøyet slik at den før monteringen har litt større radius- enn radien av den innvendige flate i den andre del av huset. Platen kan være forsynt med én eller flere tapper eller én j eller flere muttere, og disse kan samvirke med én eller !flere muttere og én eller flere tapper slik at platen kai

festes til huset og herunder bøyes tilhusets form. Dette vil sikre at endene av puten fastholdes i retning bort frajkammeret og ikke vil søke å løfte seg bort fra pumpekammeret. jNår tappene eller mutrene strammes, vil de tette på samme

•måte som boltene som fester membranen.

Den fornybare pute behøver ikke nødvendigvis å ha noen I glatt flate som vender mot membranen, men kan f.eks. ha bølgende form, f.eks. sagtakkformede tenner som lett kan bøye seg i én retning under virkningen av rullene mot membranen, men meget vanskeligere i motsatt retning. Mykheten i den fornybare pute eller de sagtakkformede tenner, eller begge.deler, ville tillate. passas je_ av. _f as.te.-par±ikl.er_.o.pp til en viss størrelse gjennom pumpen uten å skade denne. I funksjon vil det foreligge et trykkdifferensial oyer membranen. Pa innløpssiden av pumpen vil således trykket over membranen, dvs. på den flate som vender bor: fira kammeret, være høyere enn det normale undertrykk ved innløpet, mens det vil være betydelig lavere enn trykket ved utløpet. Det forslås således ifølge et ytterligere a'spekt ved oppfinnelsen å tilveiebringe et trykktett hus over membranen og å sette dette under et trykk med en verdi som ligger mellom innløps- og utløpstrykket. Dersom innLøps-trykket betegnes b og utløpstrykket c, kan det vises at dersom et positivt trykk a opprettholdes i huset, slik at

(|idet alle trykk angis som absolutte trykk) , vil forskjeLlen i|trykk mellom årbeidssiden og hussiden være det samme både på innløpssiden og utløpssiden av pumpen. Dersom man videre antar at det enten foreligger perfekt tetning eller lik jlekkasje mellom membranen og pumpehuset når membranen bøyes av rullene, vil alle partier av membranen være utsatt for samme differensialtrykk (om enn med motsatt fortegn).

iI For å lette tetningen kan overflaten av den andre husdel som vender mot membranen være forsynt med hevede partier

som strekker seg langs sidepartiene av det område som i s!veipes av deflektorene.

I ! Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal denne ; beskrives nærmere under henvisning til de utførelseseksen-: p,ler som er vist på vedføyede tegninger.

j ' Fig. 1 er et sideriss av en utførelse av pumpen i ifølge oppfinnelsen, vist delvis i snitt langs linjen I-l ; på fig. 2.

Fig. 2 er et sideriss av pumpen på fig. 1, hvor halv-i delen er et snitt langs linjen II - II på fig. 1.

i! Fig. 3 er en perspektivisk skisse av membranen tatt i ut av pumpen og i uspent tilstand.

Fig. 4 er et forstørret snitt gjennom en trykkreguler-ende servoanordning.

i Fig. 5 er en forstørret skjematisk skisse av en modi-! fisert form av den nedre del av huset. _J

I Fig. 6 er et skjematisk riss i likhet med fig. 2 og

i

vjiser en modifisert form av pumpen med en fornybar pute L pumpekammeret. ■

Fig. 7 og 8 er sideriss, delvis i snitt-, av to ytterligere former av en pumpeanordning ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 er en perspektivisk skisse av en ytterligere modifisert konstruksjon. Fig. 10 er en skjematisk perspektivisk skisse av hjelperammen på fig. 9.

i Fig. 11A og 11B er skjematisk perspektiviske skisser av forsiden og baksiden av en ytterligere form for membran for bruk i utfØrelseseksempler på foreliggende oppfinnelse.

i Pumpen på tegningene omfatter en øvre, første husdel

lp i og en nedre, andre husdel 12 som er boltet til den første ved hjelp av tapper 13 og muttere 14. Den andre husdel L2 har et sentralt fordypet parti 15 som har en oppadvendenle innvendig flate 16 som går over i en første port 17, som kan ses klart på fig. 2, og en andre port 18 av tilsvare ide form på venstre side, slik det vil fremgå av figuren. Som det kan ses tydeligere av fig. 1, har den andre husdel 12 på hver side en hevet klemflate 19 som vender hovedsakelig oppad, dvs. i samme retning som flaten 16. Klemflåtene L9, sbm er krummet ved sentrum (se fig. 2) ender i en rett flate 20, idet hver ende strekker seg over portene 17 og 18. lI; istedet for klemflatene, eller i tillegg til disse, kan i den første husdel være forsynt med puter ved endene av j

i membranen for å bidra til tetningen. Ytterligere klemfl ater I 21, 22 er anordnet i rett vinkel til klemflatene 19 og 2D

i og strekker seg derimellom slik at det oppstår en hevet dem-I flate som utgjøres av delene 19, 20, 21, 22, som strekker seg i fullstendig rundt periferien av den innvendige flate 16 og i portene 17 og 18.

I : Den første husdel 10 har en nedre rundtgående klem-jflate som er stort sett komplementær til klemflatene 19, 20, !21, 22 på den andre husdel 12. Således omfatter den nedre<;>klemflate på husdelen et krummet klemparti 19a som er av-grenset på hver side av en rett klemflate 20a og endeklem-flater 21a, 22a. Krumningsradien av det kr umme parti 1 9.k hvii<s>sentrum faller sammen med det krummede parti 19, er

- mindre enn krumningsradien av flaten 19 tilsvarende tykkelsen av membranen i fullstendig fastklemt tilstand, slik det skal beskrives nedenfor. Effekten av dette er at membranen komprimeres hovedsakelig jevnt rundt hele sin periferi uansett det faktum av klemkraften i området av partiene _0, 20a, 21, 21a, 22, 22a skjer omtrent 45° på aksen av tappene

i

113, mens klemmingen i det sentrale parti skjer i rett vinkel til denne retning. Dette tar sikte på å sikre at kantene

ajv membranen ikke trekkes inn ved rullenes passasje, som skal beskrives nedenfor, hvilket bevirker pumpevirkningea. Meget tilfredsstillende resultater oppnås dersom tappene 13

i

!er anbragt hovedsakelig med jevn avstand langs membranens sider.

I

! Membranen 24 er et støpt element som har et sentralt fbrsenket parti 25, som har en naturlig fasong lik klemflatene og flaten 16, men partiet som tilsvarer flaten 15 er adskilt eller hevet opp fra dette. Membranen er vist i sin støpte og umonterte tilstand på fig. 3 og har et klemparti 26 langs hver side og et klemparti 27 langs hver eade, idet partiene 26 og 27 tilsammen strekker seg rundt hele jperiferien. Langsgående korrugeringer 28 strekker seg langs I hver side av det forsenkede parti og er adskilt innad fra;klempartiene 26. Membranen omfatter langsgående forsterkninger 29, f.eks. i form av uforlengbare fibre som gjør selve '.membranen hovedsakelig uforlengbar i lengderetningen. Like

'under den øvre flate av membranen er det anordnet en ytter-:ligere forsterkning 23 som kan omfatte ikke bare langsgående

elementer, men også tversgående elementer. I realiteten er det å foretrekke at forsterkningen forløper på skrå og i

strekker seg i membranens hele bredde. Dette tillater membranen å bøye seg, men ikke å forlenge seg i lengderetningen, i idet bøyningen i stor grad lettes av korrugeringene 28.

i

I I Den konkave flate av det sentrale parti 25 er støp; med i en radius som gir den banelengde som kreves når membranen deformeres av rullene.

På den andre husdel 12 er det på hver side montert to braketter 30, idet hver brakett er festet ved hjelp av to adskilte bolter 31, hvorav kun én er vist på hver figurJ

I Bri akettene består av vinkeljern og har en vertikal gren 32 I og en horisontal gren 33, idet boltene 31 passerer gjennom grenene 32. Hullene i disse grener kan være noe større enn boltene for å tillate en mindre vertikal og horisontal justering av brakettene. Til hver av de horisontale grener

i

33 er det ved hjelp av bolter 34 fastboltet lagerblokker 35.

.Disse lagerblokker kan om ønskelig være montert på mellom-legg for å gi ytterligere vertikal justeringsmulighet. De

to !lagerblokker danner lagre for en drivaksel 36, som er i forsynt med et kilespor 37. Til akselen 36 er det sveiset Jto radiale flenser 38 (hvorav kun én kan ses), idet hver 'flens 38 bærer en ringformet monteringsplate 39. Mellom

'platene 39 er det montert fire rulleaksler 44- med lik

vinkelavstand, hvilke rulleaksler er forsynt med lagre 2<.>'. for montering av fire ruller 42. Akselen 37, flensene 38, I platene 39 og rullene 42 utgjør en rotor som generelt er jbetegnet med henvisningstall 45.

! I Et deksel 4 6 er montert på den første husdel 10 og jholdes i stilling av tapper og muttere (ikke vist). Et smøre-jmiddelreservoar 47 er montert på toppen av huset 46 og har Jen veke 48 som strekker seg gjennom toppen av huset 46 s_.ik lat den kommer i kontakt med rullene 42 når rotoren 45'roterer. En alternativ måte å tilføre smøremiddel -tiljytterflaten av rullene er vist på fig. 2, hvor en impregnert ipute 4 9 er boltet til toppen av husdelen 10, hvilken putl kommer i kontakt med hullene 4 2 når rotoren 45 roterer.

Fig. 1 illustrerer et ytterligere arrangement for tilførsel av smøremiddel til ytterflaten av rullene 42, idet dette har form av en impregnert ring 50 som akselen 37 passerer gjennom. Ringen har en diameter som er slik at den kan komme i kontakt med ytterflaten av rullene 42 når disse befinner seg(Umiddelbart under akselen 37.<1>Utformningen av pumpen er valgt slik at den effekt:.vejlengde av de øvre flater av membranen forblir konstant.

Det vil si at summen av avstandene langs membranen mellom klemflatene 21 og 21a på én side av pumpen og den nærmeste rulle 42, og mellom denne rulle og neste rulle, når to ruller

er i kontakt med membranen, og mellom den neste rulle og dé andre klemf later 22, 22a, forblir..kQns.t,ant....jaans.e_tt._roJ:or_eni

,posisjon og uansett om en eller to ruller er i kontakt. ' ! i Dette betyr at membranen ikke behøver å forlenges i det

hele tatt under rullenes innvirkning, og det er av denne gru:ir

i

at det er mulig å ha forsterkninger i lengderetningen som forhindrer membranen i å strekker seg. Den andre forsterk-jning anordnet på skrå forhindrer for stor deformasjon, mc:n tillater nok til at membranen kan bøye seg under virkningen av rullene 42. Når rotoren 4 5 roterer, vil forsnevringen eller det avlukkede kammer, som dannes mellom membranen og flaten 16, beveges fra innløpsporten 17 til utløpsporten 18, og i og med at det foreligger i det minste tre ruller 42, jvil rommet som således dannes alltid være isolert fra i det iminste én av portene. Da summen av avstandene nevnt ovenfor jer konstant, kan positiv pumpevirkning skje på en tilfreds-jstillende måte. Det vil forstås at lukningen som dannes av jen rulle avsluttes etter at den påfølgende lukning startes.

I i i 1 På pumpehuset er det på egnet måte * montert et serv©-i [ arirangement, som er generelt betegnet med henvisningstali. 50 jpå fig. 1, 2 og 4. Som det spesielt kan ses av fig. 2 og 4, i omfatter servoanordningen 50 et sylindrisk hus med et aksialt Ubevegelig, avtrappet stempel 51 som danner et første kammer 152, et andre kammer 53 og et tredje kammer 54. Det førsle jkammer 52 er via en ledning 55 forbundet med pumpens innrøps-iport, og det andre kammer 53 er via en ledning 56 forbundet ,med pumpens utløpsport 18. Endelig er det tredje kammer 54 forbundet via en ledning 57 med huset 46 og dermed trykker i dette. Dersom innløpstrykket ved 17 angis med b, utløpstrykket méd c og hustrykket med a, vil, når pumpens innløpstrykk b reduseres og økes og/eller pumpens utløpstrykk reduseres og ;økes, dette bevirke en bevegelse av stempelet 51 hhv. ned og opp. Dersom differensialområdet mellom stempelstangen 53 og hovedpartiet av stempelet 51 representeres ved d og differensialområdet mellom midtpartiet 51 og det øvre parti 59 representeres også av d, og totalarealet av topplaten av partiet 59 representeres av 2d, vil det eksistere et forhold

b + c

hvor trykket i huset a vil være lik —^— • Dette sikrer j at differensialtrykket over membranen alltid vil være hovedsakelig det samme om enn med motsatt fortegn. __j

I Som det kan ses av fig. 2, strekker det krummede parti 1|6 seg noe, slik at det foreligger en betydelig overlapping.

De to brutte linjer 60 og 61, som er anordnet i rett vincel til hverandre, angir stillingen av to påfølgende ruller 12 når disse samtidig tvinger membranen til kontakt med flaten 1.6 på to steder. Som det vil ses, fortsetter flaten 16

til linjen 62 ved hver ende, for således å sikre en viss

grad av overlapping. Dette reduserer i stor grad mengden a<y>slipp som skjer ved at fluid som pumpes passerer under m.embranen på det sted hvor den klemmes mot flaten 16.

! Som det vil kunne ses av fig. 1, går trauet 16 over

i

iij flaten 19 ved hjelp av to krumme flater 64 og 65 som har en felles tangent 66. Denne tangent 66 er anordnet i en vinkel på 40° - 5°, og man har funnet at dette er den beste vinkel (på fig. 5, som beskrevet nedenfor er den tilsvarende vinkel fortrinnsvis 30°). Dersom vinkelen er for steil,

!vil det være en tendens til å bøye membranen over bunnhjørnet Jav trauet slik at det skjer større forandring av membranen fra dennes opprinnelige form til fullstendig deformert form, hvilket skaper meget store bøyespenninger, Dersom vinkelen jer for liten, betyr dette at pum<p>en trenger et meget bredere 'hus. Det vil også ses at bøyning av membranen kan forbedres i ved at det parti av membranen som utsettes for mest bøyningiog som er angitt med henvisningstall 67, gjøres betydelig I tynnere enn den øvrige del av membranen, slik at dette parti i således virker som et massivt hengsel.

Fig. 5 illustrerer et parti av den øvre flate av den jnedre eller andre del 12 av huset i modifisert utformnin<g>. Dét vil her ses at den nedre flate 7 0 krummer seg oppad ved171 til en rygg 72 med jevnt krummet tverrsnitt som strekker seg over klamflaten 74. Når membranen således er fastklemt, vil bolten som passerer gjennom hullene i membranen forhz.ndre de ytterste deler av membranen i å bevege seg, men effekten [ av ryggene bevirker en viss lateral strekking av membranen jslik at husdelen kan klemmes sammen. Dette vil redusere mulig heten for at langsgående buler danner seg sideveis på utsiidei av deflektorrullene og tilveiebringer en barriere mellom Iklemflaten og pumpekammeret for således å forbedre membranens 'tétningsegenskaper. 1

! . ; t På fig. 6 er det vist en modifisert form av pumpen. I Dei nne omfatter et hus 100 hvis innvendige form er noe..mpc;]lifi-sert og så å si utvidet. Det utvidede tverrsnitt 102 muiliggjør innføring av en pute angitt med henvisningstall

i

104. Denne pute består av en sentral, devis ringformet 'plate 105 som er omgitt av fjærende materiale, så som kunstig jgummi, idet innerflaten 106 av denne er hovedsakelig lik den ; koInvensjonelt utformede flate.16 (fig. 2).

Platen 105 er forsynt med én eller flere bolter 101 jsom rager gjennom hull (ikke vist) i huset 100 og muliggjør|fésting av platen ved hjelp av muttere 108. Formen av platen 105 er slik at den har større krumningsradius enn huset 100, slik at endene av det gummilignende putemateriale ;l04 som omgir platen 105, støter an mot flaten 102 i huse:t jfør det sentrale parti av puten. Når mutrene 108 strammes, ;vil platen bøye seg noe og derved sikre at endene ikke jløfter seg i bruk.

I ii Det vil forstås at dersom materialet er tilstrekkelig fjærende, vil puten ikke bare løse problemet med slitasje på huset 100, men også gjøre det mulig for pumpen å pumpe mindre, hårde materialer uten skade, idet disse materialer trykker sammen det gummilignende materiale. Om ønskelig kan toppflaten av puten 104 forsynes med sagtakkformede tenner som ikke bøyer seg i motsatt retning av rullenes bevegelsesretning, men bøyer seg i den forovergående retning for således å tillate pumping av fast materiale. På fig. 6 er stillingen av to av de fire deflektorruller mot membranen vist med heltrukken linje, mens stillingen av kun én av deflektorrullene er vist med brutt linje i en midlere rota-sjonsstilling for deflektoranordningen.

Fig. 7 viser en ytterligere konstruksjon av anordningen ifølge oppfinnelsen, hvor et belte 110 er ført rundt rullene 42. Beltet er forankret ved hjelp av en stropp 111 til

husdelen 10, slik at beltet selv ikke vil bevege seg. Beltet, kan være fritt eller være festet til membranen 24, f.eks. til det sentrale parti av membranen. Beltet kan være et enkelt belte eller det kan være et tannforsynt belte, i hI vilket tilfelle rullene 4 2 også vil være forsynt med sammIen-passende tenner. Et slikt belte vil hovedsakelig—f-je-r-ne-allr-J

i slitasje av membranen på grunn av deflektorrullene.

I Fig. 8 viser en ytterligere konstruksjon hvor det er vist en membran 124 som består av et øvre lamellat 125 og

et nedre lamellat 126. De to lamellater kan yære limt sam-

i

mén slik at de danner en lamellatstruktur, eller de kan være[adIskilt.Materialene i de to lamellater kan være valgt for !åi gi forskjellige effekter. Eksempelvis kan et øvre lamellat

bestå av hårdt materiale slik at det ikke slites av rulllne og kan også bare foreligge på det sentrale parti av bredden jsom rullene er i kontakt med, mens det nedre lamellat 12 5 Ida ville være laget av fleksibelt, men i lengderetningen iuforlengbart materiale. Egenskapene av overflaten eller jlaget i kontakt med fluidet kan velges slik at man benytter det optimale materiale ut fra fluidets mekaniske, kjemiske og termiske krav, mens materialet i kontakt med rullene kan I være konstruert for å gi nødvendig slitasjemotstand og I mekaniske egenskaper. Det kan også være anordnet midler2I lag som tjener både til å forbinde de andre lag med hverandre jog dessuten eventuelt gi membranen som helhet fleksibilitet i!j,rsfpotor tofrfsåeer nles di reups ulmlå eprefok.armhminedrret e esklalder e vpaå rgiarusnjon n av i dpaiasmseertrineg ne av avfaste

I 1 Dersom lamellatene ikke er limt sammen kan membranens jlevetid hva gjelder bøyning økes sammenlignet med et enkelt ; lag av samme totale tykkelse. Fig. 9 og 10 viser en ytterligere konstruksjon som hovedsakelig er lik den på fig. 1, 1 bortsett fra at lagerblokkene 135 er montert på en hjelpe-1 ramme 136 som er dreibart utført 137 på den nedre husdel 138. , Den andre ende av hjelperammen kan være låst ved hjelp av vingemuttere 139, som fortrinnsvis ligger an mot forsenk-ninger i hjelperammen for nøyaktig å sentrere hjelperammen i riktig låst tilstand. Fig. 9 illustrerer også muligheten : av å anordne en fjær 14 0, som kan brukes når vingemutrene j 13 9 slakkes, til å trekke hjelperammen nedad mot en fast stoppstilling som definerer den korrekte relative stilling

i for rotoren og membranen. Andre fjær arrangement er kan otjså

benyttes, men i den foretrukne utførelse kan hjelperammen i låses sikkert. Der hvor reflektorrulleanordningen er montert som jen

'dreibar anordning på den andre husdel, kan en ytterligere

. fordel oppnås. Pumpen kan benyttes til å starte strømningen ij et rør og deretter kan huset, sammen med deflektorrullene, svinges bort slik at strømningen kan fortsette etter sifong-prinsippet. Når det er ønskelig å stoppe strømmen, kan deflektoranordningen igjen svinges tilbake til arbeids-

i

stilling, hvilket vil virke som en stoppventil. Deretter kan strømningen igjen startes ved å betjene pumpen, og sifongvirkningen kan deretter benyttes ved å svinge anordningen bort, osv.

Fig. 11A og 11B viser en ytterligere form av membranen '25', som hovedsakelig er lik membranen på fig. 3 og kan be-1 i nyjttes i en stort sett lignende pumpekonstruksjon, men følgende forskjeller vil allikevel kunne ses. Langs lengdekantene

av membranen 24' er det anordnet to rekker gjennomgående hull 150, 151 med stort sett samme innbyrdes avstand. VLdere j er det langs fremre og bakre kant av membranen 24<1>anordnet lgjennomgående hull 152a, 152b, som fortrinnsvis er innrettet !i lengderetningen med det sentrale parti 25' av membranen, I slik at deres sentre ligger i forlengelsen av innerkantene

'av korrugeringene 28'. Disse gjennomgående hull kan same-!<i>virke med tapper eller bolter som strekker seg mellom klem-' ielementene for å forhindre at kantene, spesielt fremre og I bakre kant, trekkes inn når rullene passerer over membranen. I De gjennomgående hull kan være forsynt med en rundtgående

i I ] ribbe så som ved 153, for å bidra til tetningen.

Claims (1)

1. Materialhåndteringsanordning omfattende en hovedsakelig i lengderetningen uforlengbar membran, et hus som omfatter en første husdel som har en første rundtgående klemflate og en andre husdel som har en innvendig flate og én andre rundtgående klemflate som omgir nevnte innvendige I flate og som vender hovedsakelig i samme retning som nevnte jinnvendige flate, en membran som har et rundtgående klem-I parti som er klemt mellom nevnte første og andre rundtgåendeJ klemflater, hvilken membran danner et kammer med nevnte ' innvendige flate, førs.te og andre porter i forbindelse med I kåmmeret, i det minste tre adskilte deflektorinnretninger soim hver er betjenbar for etter tur å beveges i membranens lengderetning på overflaten av membranen på motsatt side av kammeret for å tvinge membranen mot nevnte innvendige flate, slik at det dannes en lukning eller forsnevring som i bruk i beveges henover kammeret fra den første til den andre port, I idet en slik lukning eller forsnevring opphører etter at den jpåfølgende lukning eller forsnevring dannes, idet utformr I ningen av anordningen er slik at summen av avstandene, målt i langs membranen, mellom klempunktene ved de i lengderetningen 'adskilte ender av membranen og den nærmeste def lektor innj-retning, og hvor det passer, mellom deflektorinnretningene i kontakt med membranen, forblir hovedsakelig konstant, ' karakterisert ved at deflektorinnretningene <1> (45) omfatter en anordning med adskilte deflektorer (42) som er roterbar i et lager (35), og at lageret (35) er montert I på den andre del (12) av huset.

2. Anordning ifølge krav 1, karakteriser-;

1 ved at braketter (30) er montert på den andre del (12) ay huset, og at lagrene (35) er montert på brakettene, idet I imidler (31) er anordnet for å muliggjøre justering avi :brakettene. j3;. Anordning ifølge krav 1, karakterisertj ved at lagrene (35) og def lektorinnretningene (45) er mon tert på en hjelperamme (136) som er dreibart montert på ■ - ---- - r den andre del (12) av huset og er bevegelig mellom en første stilling i hvilken def lektoranordningen befinner seg i arbeidsstilling med deflektorene (42) i kontakt med membranen (24), og en andre stilling ute av veien hvor deflektorens befinner seg borte fra membranen for å lette utskiftning av disse.

4,. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at midler (140) er anordnet for å belaste deflektoranordningen fjærende mot nevnte første stilling mot en I fast stopp-posisjon.

5'. Anordning ifølge et foregående krav, karak terisert ved at de rundtgående klemflater (19 22, 19a - 27a) på husets første og andre deler (10, 12) er slik utformet at i fullstendig klemt tilstand er klemflatene adskilt med hovedsakelig konstant avstand rundt hele periferien . i l j6 r Anordning ifølge et foregående krav, kara k-j terisert ved at deflektorinnretningene omfatter ;ruller (42) og at et belte (110) er ført rundt rullene. I

7. Materialhåndteringsanordning omfattende en hoved sakelig i lengderetningen uforlengbar membran, et hus som omfatter en første husdel som har en første rundtgående klemflate og en andre husdel som har en innvendig flate og en andre rundtgående klemflate som omgir nevnte innvendige flate og som vender hovedsakelig i samme retning som nevnte innvendige flate, en membran som har et rundtgående klemparti som er klemt mellom nevnte første og andre rundtgående <:> klemflater, hvilken membran danner et kammer med nevnte innvendige flate, første og andre porter i forbindelse med .kammeret, i det minste tre adskilte deflektorinnretninger som hver er betjenbar for etter tur å beveges i membranens lengderetning på overflaten av membranen på motsatt side av 1 kammeret for å tvinge membranen mot ne„yn^e_.ij>nvendi.ge_ _fljitej slik at det dannes en lukning eller forsnevring som i bruk . béveges henover kammeret fra den første til den andre port, idet en slik lukning eller forsnevring opphører etter at den påfølgende lukning eller forsnevring dannes, idet utformningen av anordningen er slik at summen av avstandene, målt langs membranen, mellom klempunktene ved de i lengderetningen adskilte ender av membranen og den nærmeste deflektorinn-retning, og hvor det passer, mellom deflektorinnretningene i kontakt med membranen, forblir hovedsakelig konstant, karakterisert ved at deflektorinnretningene omfatter ruller (42) og at et belte (110) er ført rundt rullene.

8;. Anordning ifølge- krav 6 eller 7, karakter :L-sj!e r t ved at membranen er fysisk festet til beltet.

9,1 Anordning ifølge et foregående krav, k a r a k t e r i-sii e r t ved at en utskiftbar pute (104),som passer ti.L j formen av den innvendige flate av den andre del av huset, leir plasert i huset og danner en vegg av kammeret. i , <j> lO. Materialhåndteringsanordning omfattende en hovedsakelig i lengderetningen uforlengbar membran, et hus som omfatter en første husdel som har en første rundtgående klemflate og en andre husdel som har en innvendig flate og en andre rundtgående klemflate som omgir nevnte innvendige' flate og som vender hovedsakelig i samme retning som nevnte innvendige flate, en membran som har et rundtgående klemj-parti som er klemt mellom nevnte første og andre rundtgående klemflater, hvilken membran danner et kammer med nevnte innvendige flate, første og andre porter i forbindelse med kammeret, i det minste tre adskilte deflektorinnretninger som hver er betjenbar for etter tur å beveges i membranens ,lengderetning på overflaten av membranen på motsatt side av kammeret for å tvinge membranen mot nevnte innvendige flate, • slik at det dannes en lukning eller forsnevring som i bruk beveges henover kammeret fra den første til den andre port, idet en slik lukning eller forsnevring opphører etter at den påfølgende lukning eller forsnevring dannes, idet^utf^ormj- . 'n <lainngg> es n maemv barnaonrednn, imngeeln lom er ksllemik puankt tesunme mven ed av de avi <stlaenn> d <g>d eneere, tmniin<lgten> adskilte ender av membranen og den nærmeste deflektorinn-rptning, og hvor det passer, mellom deflektorinnretningene i kontakt med membranen, forblir hovedsakelig konstant, karakterisert ved at en utskiftbar pute (104) sbm passer til formen av den innvendige flate av den and::e del av huset, er plasert i huset og danner en vegg av kammeret.

11. Anordning ifølge krav 9 eller 10, karakter i- i isie r t ved at nevnte utskiftbare pute omfatter en dei.vis !ringformet plate (105) som er slik utformet at den har .større krumningsradius enn den indre flate (102) av den andra| del (100) av huset, et- gummilignende materiale støpt rundt jplaten, og samvirkende gjengede midler (107, 108) som muj.ig- Igjør befestigelse av platen til huset og under befestigelsen i Umuliggjør bøyning av platen til den innvendige form av huset. i [ 12. Anordning ifølge et foregående krav, k a r a k t v. r 1-sle r t ved at den første del av huset er forsynt med et <!> trykktett deksel (46), og at midler (50, 59) er anordnet for; å!sette dekselet under et trykk som ligger mellom innløps-trykket og utløpstrykket for anordningen. i

13. Materialhåndteringsanordning omfattende en hovedsakelig i lengderetningen utforlengbar membran, et hus sem omfatter en første husdel som har en første rundtgående klemflate og en andre husdel som har en innvendig flate cg en andre rundtgående klemflate som omgir nevnte innvendige flate og som vender hovedsakelig i samme retning som nevnte innvendige flate, en membran som har et rundtgående klemH parti som er klemt mellom nevnte første og andre rundtgående klemflater, hvilken membran danner et kammer med nevnte innvendige flate, første og andre porter i forbindelse med kammeret, i det minste tre adskilte deflektorinnretningerj som hver er betjenbar for etter tur å beveges i membranenjs lengderetning .på overflaten av membranen på motsatt side av kammeret for å tvinge membranen mot nevnte innvendige flaSte, slik at det dannes en lukning eller f or snevringa__somijL_bjyjk ,béveges henover kammeret fra den første til den andre port, idet en slik lukning eller forsnevring opphører etter at den påfølgende lukning eller forsnevring dannes, idet utform-ningen av anordningen er slik at summen av avstandene, nuilt langs membranen, mellom klempunktene ved de i lengderetnin <g> e i adskilte ender av membranen og den nærmeste deflektorinnret-ning, og hvor det passer, mellom def lektorinnretningene :. kontakt med membranen, forblir hovedsakelig konstant, kjarakterisert ved at den første del av huset er ,forsynt med et trykktett deksel (46), og at midler (50, 59) er anordnet for å sette dekselet under et trykk som ligge.r i me;llom innløpstrykket og utløpstrykket for anordningen. jl4. Anordning ifølge-et foregående krav, k a r a k-jtje r i s e r t ved at membranen (124) er utformet av i jdét minste to lag (125, 126) av materiale, idet det lag som !vender mot den andre del av huset er utformet av et materiale forskjellig fra materialet i det eller de andre lag. jl5. Materialhåndteringsanordning omfattende en hoved-I sakelig i lengderetningen uforlengbar membran, et hus son !omfatter en første husdel som har en første rundtgående ;klemflate og en andre husdel som har en innvendig flate og len andre rundtgående klemflate som omgir nevnte innvendige 'flate og som vender hovedsakelig i samme retning som nevnte innvendige flate, en membran som har et rundtgående klenv-parti som er klemt mellom nevnte første og andre rundtgående klemflater, hvilken membran danner et kammer med nevnte innvendige flate, første og andre porter i forbindelse med kammeret, i det minste tre adskilte deflektorinnretninge::

1 som hver er betjenbar for etter tur å beveges i membranens lengderetning på overflaten av membranen på motsatt side av kammeret for å tvinge membranen mot nevnte innvendige flate, slik at det dannes en lukning eller forsnevring som i bruk: beveges henover kammeret fra den første til den andre port, idet en slik lukning eller forsnevring opphører etter at den påfølgende lukning eller forsnevring dannes, idet utform-Iningen av anordningen er slik at summen av avstandene, målt langs membranen, mellom klempunktene ved de i lengderetningen adskilte ender av membranen og den nærmeste deflektor-innretning, og hvor det passer, mellom deflektorinnretninger.e ij kontakt med membranen, forblir-hovedsakelig konstant, karakterisert ved at membranen- (124) er i utformet av i det minste to lag (125, 126) av materiale, idet det lag som vender mot den andre del av huset er utformet av et materiale som er forskjellig fra materialet r det eller de andre lag. 16. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at flaten av den andre del av huset i som vender mot membranen er forsynt med forhøyede partier j (72) som strekker seg langs sidepartier av det område som sveipes av deflektorerie. i I

17. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at sidekantene og/eller forkant og bakkant av membranen er forsynt med gjennomgående lokali,- , ! sieringshull gjennom hvilke lokaliseringselementer strekker i ! seg for å forhindre at disse kanter av membranen trekkes mn ; ved deflektorenes passering. <!> t i i j i