NO822625L - Formet engangsinnsats og holder for denne. - Google Patents

Description

Formet engangsinnsats og holder for denne

Foreliggende oppfinnelse er en kopp, dannet av en formet engangsinnsats, fortrinnsvis kopp-formet, og en holder for denne, hvor -øvre parti av innsatsen er utformet med en nedadragende krage som er tilpasset for å omslutte og beskytte holderens overkant.

Kopper med engangs-innsatser, f.eks. til bruk for drikker,

er kjent i en rekke forskjellige former. De kjente innsatser er konstruert av et stivt materiale, som regel plast og van-ligvis polystyren, med jevn materialtykkelse. Eksempler på slike innsatser er angitt i de svenske patenter nr. 224 840

og 302 254. I en annen kjent konstruksjon, beskrevet i svensk patent nr. 337 455, har holderen et i det vesentlige stivt skall og en innsats skyves ned i skallet. Innsatsen er utformet med en nedadragende, utvendig krage, som sammen med innsatsens vegg begrenser et ringformet V-spor som opptar øvre kant av skallet. Innsatsen henger fra skallets overkant, og henger fritt ned fra det V-formede spor i skallets indre.

En av ulempene ved denne kjente innsats er at dens V-spor-opphengning over skallets overkant fører til tett omslutning slik at innsatsen er vanskelig å fjerne.

En annen vanskelighet ved denne øvre V-spor støttekonstruk-sjon oppstår■som følge av at innsatser av denne type normalt handelsføres i stapler. Hvis en innsats skal fjernes fra stapelen for å settes inn i en holder, tenderer stapelinn-satsene til å bli klemt sammen i V-krage partiene som er staplet i hverandre, slik at flere innsatser kan følges ad. Dette kan vanskeliggjøre uttagning og kan føre til at stapelen må manipuleres for hånd.' På denne måten tenderer innsatsene til å bli skitne, hvilket er uhygienisk.

I en annen kjent konstruksjon har en innsats holdelepper i

det forholdsvis tykke basisparti av innsatsen med, det.formål å plassere innsatsen riktig i et skall. Innsatsbasis blir da presset tett inn i beholderbasis. Også her oppstår samme.

vanskeligheter når innsatsen skal fjernes fra beholderen.

De kjente innsatser tenderer til å være forholdsvis tykke, slik at de blir stive, og de er forholdsvis kostbare når det gjelder material- og produksjonsomkostninger.

Foreliggende oppfinnelse er en bedret engangsinnsats og en holder for denne, som er hensiktsmessige for masseproduksjon, hvilket gir betydelige besparelser i material- og produksjonsomkostninger, som er hygieniske i bruk og som samvirker for dannelse av en solid drikkekopp eller annen beholdertype.

Mer spesielt har en engangsinnsats i ett stykke ifølge oppfinnelsen en forholdsvis tynnvegget bunn og en sidevegg med et. tynnvegget nedre parti og et forholdsvis stivt øvre parti. En stiv, nedadragende krage er forbundet med overkanten av sideveggens stive, øvre parti for dannelse av en sanitær leppe for drikking eller helling, som anbringes eller ligger over holderens overkant. Ett eller flere ringformede fremspring i avstand fra innsatsens overkant er anordnet enten på den stive øvre krage eller det stive øvre parti av sideveggen og rager i retning av holderen, dvs rager utover når de er dannet på det stive øvre parti av sideveggen og inno-ver når de er utformet på den nedadrettede krage.- Fremspringet eller fremspringene går i inngrep med øvre holderdel for å plassere innsatsen i forhold til holderen. Innsatsens bunnvegg, som er langt tynnere enn det stive øvre sidevegg-parti og kragen, hviler fortrinnsvis på holderens bunn for å avstøttes av denne. Fremspringet forløper i ringform for å få inngrep med sideveggen av holderen rundt en utadvendt, ringformet anleggsflaté på holderen.

I et utførelseseksempel av oppfinnelsen avviker innsatsfrem-springets diameter noe fra diameteren av holderens sidevegg i tilsvarende anleggsflaté, slik at det dannes et radialt overflatetrykk som i sin tur fremkaller aksial tilbakehal-ding . Et slikt fremspring virker også som anslag for stap-. ling av et flertall innsatser og forløper kontinuerlig rundt innsatsens øvre del, enten på den nedadragende krage eller den stiveøvre sidevegg.

I et annet utførelseseksempél av oppfinnelsen er det ringformede fremspring tilpasset for samvirke med en ringformet fordypning, utformet i holderens sidevegg. Innsatsfremsprin-get og holdersideveggen som er utformet slik har samvirkende inngrepsflater for opprettelse av aksial tilbakeholding av innsatsen.

I en form av dette utførelseseksempél har øvre del av holderens sidevegg en kontinuerlig, ringformet fordypning som er tilpasset for å oppta fremspringet på innsatsen.Fordypningen er enten utformet på innsiden eller utsiden av holderens sidevegg, avhengig av om fremspringet befinner seg på innsatsens sidevegg eller på kragen.

I en modifisert utførelsesform av utførelseseksemplet har den ringformede fordypning på holderen en øvre diameter D-^som øker mot en maksimal diameter Xi^ i fordypningens dypeste parti, og en i det vesentlige horisontal nedre skulder med en.innvendig diamter D^, hvor diameteren D., er mindre enn diameteren D^. I dette utførelseseksempél kan innsatsen presses ned i holderen og vil så vidt passe gjennom holdersideveggen med diameteren til fordypningen. Når det befinner seg i fordypningen, passer fremspringet tett i det parti som har diameteren men hindres fra forskyvning lengre inn i holderen av skulderpartiet som har den forholdsvis ringe diameter D^, som er for liten til at fremspringet kan skyves igjennom.

For at oppfinnelsen skal bli .lettere å forstå, vises til et-terfølgende, detaljerte beskrivelse av de foretrukne utfø-relseseksempler, sett i sammenheng med vedlagte tegning. Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt, av en kopp med en engangsinnsats ifølge oppfinnelsen. Fig. 2, 2A og 3 er lengdesnitt, i større målestokk av et par ti av ytterligere tre utførelseséksempler av innsatser og en

. holder for dem ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 er et snitt gjennom et parti av tre innsatser som er staplet i hverandre. Fig. 5 er et snitt i større målestokk av øvre parti av et annet utførelseseksempél av en holder ifølge oppfinnelsen. Fig. 6, 6A, 7, 8, 9 og 10 er lengdesnitt i større målestokk av et parti av alternative utførelseséksempler av innsatser, og holdere ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 er en gjengivelse i perspektiv av et flertall staplede innsatser og illustrerer avtagning av en av innsatsene fra stapelen ved hjelp av holderen. Fig. 12 er en gjengivelse i perspektiv av en annen holder-type.og en innsats tilpasset til denne.ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 er et lengdesnitt av en annen innsatstype ifølge oppfinnelsen.

I figurene representerer like henvisningstall tilsvarende elementer av de forskjellige utførelseséksempler av holdere og innsatser ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 har en kopp 1 en i det vesentlige stiv, koppformet beholder eller holder 2 med i det vesentlige sirkulært tverrsnitt. Holderen 2 har en i det vesentlige vertikal sidevegg 3 og en bunn 4 med en midtåpning 5. En ringformet bunnflens

6 virker som basis av holderen 2.

En kopp-formet, tynnvegget engangsinnsats 7 er anbrakt i den kopp-formede holder 2. Innsatsen 7 har en i. det vesentlige vertikal sidevegg 8 som er forbundet med en bunnvegg 9. Innsatsens 7 sidevegg 8 er forholdsvis tynnvegget i nærheten av bunnveggén 9 og har tiltagende tykkelse mot en avrundet overkant 10. Det stive øvre parti av sideveggen 8 ér via den avrundede kanten 10 forbundet med en stiv, i det vesentlige vertikalt nedadragende krage 11. Vinkelen mellom sideveggen 8 og kragen 11 er generelt mellom 12° og 24°, fortrinnsvis mellom 16° og 20°. Innsatsen 7 er fremstilt i ett stykke, f. eks. ved varmforming som angitt i svensk patent nr 77 08 234-5 for å få det stive øvre parti 12 (som omfatter både kragen 11 og det stive øvre parti av sideveggen 8 for innsatsen). Innsatsens sidevegg 8 blir stadig tynnere mot bunnveggen 9 og har således langt mindre.materialtykkelse enn innsatsens øvre parti 12.

Holderen.2 og innsatsen 7 danner en enhet som kan brukes som kopp eller krus, f.eks. til varme drikker. Kragen 11 virker som.beskyttelse mot direkte kontakt med selve holderveggen 3. På denne måten kan innsatsen 7 kastes etter bruk og en ny innsats 7 kan innpasses i holderen 2 uten at det er nødvendig å vaske holderen.

Innsatsens stive øvre parti 12 er også utformet med et kontinuerlig, ringformet fremspring 13, som strekker seg mot holderveggen 3 nær holderens overkant. I det utførelseseksempél som er vist i fig. 1 er fremspringet 13 utformet på øvre parti av innsatsens sidevegg 8 for å få inngrep' med innsiden av holderens sidevegg 3, slik at innsatsen 7 blir fiksert i si-deretning i øvre parti av holderen 2. Fremspringet 13 vil i tillegg sørge for at innsatsens bunnvegg 9 anbringes i anlegg mot holderens bunnvegg.

I det utførelseseksempél som er vist i fig. 2 er holderen 2' utformet med en kontinuerlig fordypning 15' i øvre holderparti som forløper fra holderens overkant 14 til en skulder som er tilpasset for å oppta fremspringet 13a på innsatsen. Avstanden, mellom fremspringet 13a og overkanten av innsatsen 7a er større enn avstanden mellom fordypningens 15' skulder og holderens 2' overkant 14. Følgelig kan innsatsen 7a lettere fjernes fra holderen 2', fordi innsatsens overkant 10 ikke pakker seg rundt og omslutter holderens 2' overkant 14. Fig. 2A viser en modifisert form av utførelseseksemplet i fig. 2. Innsatsen 7b har et fremspring 13b, og avstanden mellom fremspringet 13b og innsatsens overkant 10 er større enn avstanden mellom fordypningens 15' skulder og overkanten 14 av holderveggen 3<1>. I dette utførelseseksempél er innsatsens 7b overkant 10 anordnet i avstand fra holderveggens 3' overkant 14, slik at kragen 11 er anbrakt ovenfor, men ikke ligger over holderens overkant 14 (som i fig. 2 eller i fig. 3, som er omtalt nedenfor). Kragen 11 og overkanten 10 beskytter ik-ke desto mindre brukeren mot uønsket kontakt med holderen, ettersom kragen 11 har tilstrekkelig avstand utad (i radial retning) fra holderens overkant 14.

Fig. 3 illustrerer et annet utførelseseksempél av en innsats 7c med ét fremspring 13c. Avstanden mellom fremspringet 13c og innsatsens 7c overkant 10 samsvarer med avstanden mellom fordypningens 15' skulder og holderens 2' overkant 14. Dermed skapes vedre sikring av innsatsens 7c øvre parti rundt holderens 2' topp.

Ved innsatser med ét fremspring, f.eks. innsats 7b med fremspringet 13b, kan innsatsene, som vist i fig. 4, staples og fremspringet 13b kan brukes som staplingsanslag. Dette letter fjernelse av en innsats av gangen fra pakningen uten fast-klemming, slik at det som vist i fig. 11 er mulig å feste en innsats av gangen til en holder uten at det blir nødvendig å manipulere hele stapelen.

Fig. 5 illustrerer en annen konstruksjon av en holder 2", hvor holderens 2" sidevegg har en i det vesentlige V-formet, ringformet fordypning 15", som strekker seg rundt holderens 2" øvré parti. Umiddelbart ovenfor den faktiske fordypning 15" har holderen 2", som vist, en innvendig sideveggdiaméter D^, som er noe mindre enn diameteren som.svarer til fordypningens 15" maksimale dybde. Ved hensiktsmessig dimensjonering, av diametrene og D^ for samvirke med et fremspring 13 på engangsinnsatsen 7, vil fremspringet 13 ettergivende passere over øvre del av fordypningen 15" og inn i selve fordypningen

15". Ettersom fremspringet 13 er noe ettergivende, forblir innsatsen 7 i sin inngrepsstilling i fordypningen 15" når den utsettes for svake radialkrefter; Men innsatsen kan lett fjernes ved å trekkes ut av sin fikserte stilling i holderen 2" ved bruk av fingrene. Fremspringets 13 deformasjons-energi overvinnes således lett, slik at innsatsen 7 kan fjernes og en ny innsats kan innføres i stedet.

Ved innføring og uttagning vil fremspringet 13 av innsatsen 7 gå i inngrep med veggflaten ved - diameteren og tre inn i det gradvis hellende spor 15". I innførings- og uttagnings-retning. skjer diameterendringen i fordypningen 15" således gradvis for å lette innføring og uttagning. Men bunnpartiet av sporet 15" har formen av en skulder med en vertikal v-lagerflate 16. Skulderen har en innvendig diameter som er mindre enn diameteren D-^. Som følge av både det faktum at la-gerflaten 16 er i det vesentlige horisontal og det faktum at skulderdiameteren D 3 er forholdsvis liten, kan innsatsen ik-ke presses ned forbi den nødvendige tilbakeholdsstilling, dvs hvor fremspringet 13 hviler på den vertikale lagerflate 16.

En varm-formet innsats 7 med ovennevnte stive øvre parti og tynnveggede sidevegger og burinvegger har den egenskap at den er selvbærende når den er fylt med væske og vil bibeholde sin . form selv uten holderen. Vekten av væsken i innsatsen vil med andre ord presse mot de tynne sidevegger og bunnveggen for å avstøtte det stive øvre parti fra bunnen og indre innsatsen i , å bryte sammen. Følgelig er det unødig at engangsinnsatsen konstrueres slik at dens overkant 10 hviler på holderens 2 overkant 14, dvs slik at de tynnveggede partier henger fra kanten 14.

I et alternativt utførelseseksempél som er vist i fig. 6 oppnås fremspringets innsatsholdende funksjon uten samvirkende, spor eller fordypning 15 i holderen 2. Diameteren av innsatsen 7d ved overflaten av fremspringet 13d, som støter mot holderen 2, er noe større enn holderens diameter i tilsvarende anleggsflaté. Det radiale flatetrykk som dermed fremkalles mellom fremspringet 13d og beholderveggen skaper den nødven- dige aksiale tilbakeholdskraft for innsatsen 7d. Kragen 11 kan valgfritt være anordnet for inngrep med holderens sidevegg når den plasseres av fremspringet 13-som vist i fig. 6.

Fremspringet 13d i utførelseseksemplet i fig. 6 er anordnet på det stive øvre veggparti av innsatsen 7d og samvirker dermed med innsiden av holderens sidevegg. Alternativt kan fremspringet anordnes' på den nedadragende krage 11 av innsatsen for inngrep med utsiden av holderveggen. Fig. 6A illustrerer en. modifikasjon av. innsatsen 7b, som er vist i fig. 2A. Fig. 6A-innsatsen kan brukes på en holder 2 av den type som er vist i fig. 1 og 6, slik at tilbakeholds-virkningen oppnås uten bruk av. en innvendig fordypning eller et spor i holderen 2. I tillegg til den holdevirkning som oppnås ved fremspringet 15e, er en utadragende skulder 17 anordnet i innsatsens 7e øvre stive vegg, ovenfor fremspringet 13e, på en slik måte at innsatsen hviler på beholderens overkant 14. Denne variant har den fordel at holderen 3 for et bestemt volum kan gjøres betydelig lavere enn de 'øvrige utfø-relsesformer ifølge oppfinnelsen. Dette er viktig ut fra et materialhensyn og dermed økonomisk, men det er også viktig med henblikk på det forhold at de. lavere holdere krever betydelig mindre plass når de er staplet. Fig. 7 illustrerer et utførelseseksempél hvor en innsats 7f har et fremspring 13f på kragen 11. Holderen 2"' er utformet med en tilsvarende fordypning 15"' på utsiden av holderens sidevegg for opptagelse av fremspringet 13f. I tillegg kan kragen 11 utformes slik at fremspringet 13f utøver et innad-rettet radialtrykk mot holderens 2"' sidevegg.

I den utførelsesform som er vist i fig. 8 er' innsatsen 7g ut-styrt med et ringformet fremspring 13g på det stive øvre parti av innsatsens sidevegg, som samvirker med et spor 15<1>V i en holders 2<1>V indre sidevegg. I dette utførelseseksempél er verken øvre parti av innsatsen 7g eller kragen' 11 i inngrep med øvre parti av holderen 2<1>V.

I utførelseseksemplet ifølge fig. 9 er innsatsene 7h, 7f ut-styrt med to ringformede fremspring 13h, 13h', 13f, 13f , hvorav de øvre er beregnet for samvirke med et spor 15v på innerveggen av en holder 2V, som vist i fig. 10. Når innsatsene er staplet i hverandre vil øvre fremspring 13h være i anlegg mot overkanten av innsatsen nedenfor.

Dette utførelseseksempél av innsatsen kan også benyttes i kombinasjon med en modifisert holder 2V1, som vist med stiplede streker i fig. 9. I denne alternative utførelsesform brukes et av de ringformede fremspring for stapling og det andre brukes til inngrep med et spor eller en skulder nær øvre kant av innsatsen.

I fig. 11 ses et flertall innsatser 7 staplet i hverandre. Som omtalt nedenfor, vil den tilbakeholdende effekt som iføl-ge oppfinnelsen fremkalles mellom holderen 2 og innsatsen 1 lette plasseringen av en innsats i en holder og fjernelsen fra stapelen.

For håndtering, lagring og transport blir slike innsatser fordelt i en pakning, hvor et flertall innsatser hviler i hverandre. Kjente innsatser kan undertiden være vanskelige å fjerne fra slike pakninger, fordi kragene på naboinnsatser kiler seg fast i hverandre. Vanskelighetene ved å atskille de staplede innsatsene gjør det nødvendig å ta tak i dem for å trekke dem fra hverandre, slik at kragepartiene lett blir forurenset når innsatsen blir innført i holderen. Dette er særlig uhygienisk, fordi, disse partier siden kommer i direkte kontakt med brukerens munn.

Ved foreliggende oppfinnelse blir innsatsene derimot ikke pakket så tett at det dannes en fastkilingseffekt mellom etter hverandre følgende innsatser i stapelen, ettersom fremspringene 13 - 13g virker som staplingsanslag.. Som vist i fig. 11, kan en holder således snus opp-ned og trykkes lett ned over øverste innsats 7 i den omvendte stapelen, og innsatsen vil gå i inngrep med holderen for fjernelse. Øverste, innsats i stapelen blir dermed løftet fritt i sin tilbakehold- te stilling i holderen, mens de gjenværende innsatser i stapelen forblir uforstyrret uten at det er nødvendig å ta tak

i de gjenværende innsatser for å sikre dem på plass.

Fremgangsmåten for å sikre innsatsen i holderen ved makt er viktig når innsatsene anbringes i en holder. Det er således mulig å tippe holderen med innsatsen eller snu den opp-ned uten at innsatsen faller ut. Normalt kreves imidlertid ingen sikringsvirkning når drikken er konsumert, f.eks. kaffe. Det har nå vist seg mulig å nøytralisere sikringseffekten på en enkel måte når det brukes innsatser og holdere for varme drikker. Hvis det anvendte plastmateriale har slike egenskaper at det krymper etter å ha blitt gjenoppvarmet f.eks. til ikke mindre enn 50°Cbg dersom diameteren av fremspringet 13 i fig. 2, 6A, 3 og 4 er hensiktsmessig valgt i forhold til diameteren av øvre, sikrende holderparti, kan diameteren av fremspringet 13 reduseres når materialet krymper etter å ha blitt oppvarmet av den hete drikk, slik at sikringseffekten nøytraliseres. Det er med andre ord ifølge dette utførelses-eksempél av oppfinnelsen mulig å sikre innsatsen i holderen, inntil den varme drikk er konsumert. Materialets krymping skjer øyeblikkelig, slik at holderen er løst fra sikringen når drikken er drukket opp. Det er da bare nødvendig å snu holderen opp-ned, f.eks..over en søppelpose, og dermed brin-ges innsatsen til å falle, ut av holderen av sin egen vekt.

Et hensiktsmessig materiale for oppnåelse av denne.effekt er f.eks. kald-strukket polypropylen.' Også andre plastmaterialer med lignende egenskaper kan selvsagt tas i bruk.

De ovennevnte utførelseséksempler illustrerer en holder og

en innsats som er i det. vesentlige kopp-formet. Som vist i fig. 12, kan holderen eller beholderen 17" ha andre former, hvor en samvirkende innsats 18 opptas. I ethvert tilfelle er innsatsen 18 dog utformet med sidevegg(er) med et forholdsvis stivt øvre parti og en nedadrettet. krage fra overkanten av det stive øvre parti av innsatsen 18. Et tilbakeholdende fremspring 19 er enten anordnet i det stive øvre parti av

innsatsen 18 eller på den nedadragende kragen, i ethvert tilfelle slik at det rager mot og går i inngrep med beholderens 17 sidevegger.

Det vil være innlysende at det kan oppnås betydelige besparelser når det gjelder material- og produksjonsomkostninger for innsatsen og den samvirkende holder ifølge oppfinnelsen. Ek-sempelvis kan en engangsinnsats ifølge oppfinnelsen fremstil-les av et plastmateriale med opprinnelig tykkelse på 0,12 mm. En innsats av denne type , hensiktsmessig for en kaffekopp-holder har en total vekt på ca. 1,0 g. Tilsvarende innsatser for samme væskevolumkapasitet, som er laget konvensjonelt av polystyrenmateriale med jevn tykkelse, har en vekt på ca. 4,2 g. Innsatsene som er foreslått ifølge oppfinnelsen kan lett staples i hverandre og kan også lett fjernes fra stapelen til tross for at de har svært tynne bunn- og sidevegger. Ettersom innsatsens øvre parti har anlegg mot fremspringet som er an-, ordnet ifølge oppfinnelsen og innsatsens tynne basis er i anlegg mot beholderbunnen, tilveiebringes en stabil og varme-motstandig drikkebeholder med en meget lett og tynnvegget engangsinnsats.

I de ovennevnte eksempler hadde innsatsen en vekt på 1,0 g og var fremstilt av en polypropylenfilm med opprinnelig tykkelse på 0,12 mm. Engangsinnsatsen hadde et volum på 2,0 dl. I et annet eksempel ble en innsats med samme form og volum fremstilt av polypropylen med opprinnelig tykkelse på 0,25 mm. Den tynne bunn hadde en tykkelse på 0,06 mm og innsatsens vekt var 1,5 g.

Fig. 13 viser et snitt av anordningen av veggmateriale i en innsats fremstilt ifølge oppfinnelsen. Snittområdet gjennom et parti av en tilsvarende innsats, som f.eks. svarer til innsatsen i fig.. 8, er antydet med stiplede streker i fig. 13. Breddeskalaen er forstørret, slik at forskjellene i veggtykkelse trer klart frem. En konvensjonelt utformet innsats med samme veggtykkelse over det hele ville få indre, stiplede om-riss ifølge fig. 13.. Teoretiske beregninger viser at vektfor- skjellene avhengig av forskjellen i materialfordeling ved de omtalte,- koppformede produkter ville bety at en innsats iføl-ge oppfinnelsen ville ha omtrent halve vekten av en innsats med jevn veggtykkelse.

I praksis er vektforskjellen enda større. Dette skyldes det forhold at det er umulig å oppnå jevn veggtykkelse ved tradi-sjonell vakuumforming. For å fordele materialet så jevnt som mulig, blir materialet først mekanisk formet i formen med en senke og deretter formet med vakuum. Slik oppnås en til en viss grad ujevn materialfordeling med tykkere.og tynnere partier. Ettersom kravet til en tradisjonelt utformet innsats er at den skal være stiv over det hele, er det nødvendig å kontrollere under fremstillingen at det tynneste parti har tilstrekkelig tykkelse til å gi god stivhet. Dette betyr at de gjenstående partier av innsatsen som følge av de ovennevnte uensartetheter vil bli overdimensjonert, hvilket medfører at nettovekten av en tradisjonelt utformet innsats i de fles-te tilfelle er opp til tre ganger vekten av en innsats som er utformet ifølge oppfinnelsen.

Tabellen nedenfor viser en sammenligning mellom forskjellige innsatser for varme drikker, innsamlet på markedet og sammen-lignet med.koppformede kopper med en form som svarer til fig.

1 ifølge oppfinnelsen, hvor H betyr en innsats som f.eks. sva-' rer til innsatsen i fig. 2, 3 og 8, mens B svarer til innsatsen som er vist i fig. 6A.

Av ovenstående tabell fremgår at de. relevante, tradisjonelt"utformede kopper 1-4 har en veggtykkelse i nedre parti mellom 0,18 og 0,23. Dette synes å være den laveste tykkelse som er nødvendig for oppnåelse av tilstrekkelig stivhet for den type kopp og materiale det her gjelder. De øvrige partier av disse koppene er tykkere. I koppene av type H og B er veggtykkelsen i øvre parti 0,20, som gir tilstrekkelig stivhet som nevnt ovenfor.

I de ovenstående eksempler er koppene blitt fremstilt av en polypropylenfilm. Dette materiale har vist seg å være det mest hensiktsmessige av forskjellige grunner. En grunn er at polypropylenet gir passende fleksibilitet når det gjelder måten å sikre innsatsen i holderen på, hvor en viss fleksibilitet er ønskelig. Dessuten er propylen meget hensiktsmessig for eksempel for varme drikker, idet det ikke gir miljømes-sig risiko.

Det ovenstående representerer en beskrivelse av de foretrukne utførelseséksempler av oppfinnelsen. Modifikasjoner og variasjoner av de omtalte innsatskonstruksjoner og av de samvirkende holdere vil være innlysende for fagfolk uten at man forla-ter den omtalte oppfinnelseside. Mens fig. 12 representerer en modifisert form som innsatsen og holderen kan ha, kan.oppfinnelsens prinsipp f. eks. tillempes ved produksjon av kar for andre og avvikende anvendelser, f.eks. matproduksjons- og lagringskar, avfallsbeholdere, beholdere for medisinske eller dentale formål og matbeholdere for ferdiglagede matretter. Alle slike modifikasjoner og variasjoner er ment å ligge innen-for oppfinnelsens ramme slik denne er angitt i de følgende krav.

Claims (22)

1. Formet engangsinnsats som skal innpasses i en holder, hvor holderen har bunn- og sideveggpartier for å begrense et opptagende rom for innsatsen, som har et forholdsvis stivt øvre parti med en nedadragende krage anordnet for å ligge over holderens overkant, karakterisert ved at innsatsen (7) nær sin øvre ende er forsynt med minst ett fremspring (13), som strekker seg mot holderen (2) og er anordnet for å sikre innsatsen i forhold til holderen både vertikalt og horisontalt, og at innsatsens (7) veggtykkelse gradvis avtar ned mot.dens bunn (9) og nevnte bunn (9) er anordnet for å hvile på bunnflaten (4) av holderen (2) .

2. Innsats som angitt i krav 1, karakteri-' sert ved at Tiolderens overkant (14) går i inngrep med innsatsens øvre kant (10) for å avstø tte innsatsen (7) sammen med fremspringet (13) .

3. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at holderen (2) har en fordypning (15), som forløper rundt et øvre parti av holderens sidevegg (3) for samvirke med fremspringet (13), og at fremspringet griper inn i fordypningen for å sikre innsatsen (7) i holderen.

4. Innsats som angitt i krav 3, karakterisert ved at fordypningen (15) strekker seg fra holde-, rens overkant (14) mot holderens bunnparti (4).

5. Innsats som angitt i krav 3, karakterisert ved at fordypningen (15) har avstand fra holderens overkant (14).

6. Innsats som angitt i krav 5, karakterisert ved at fordypningen.(15) er utformet med slikt tverrsnitt at den har en dybde som gradvis, øker i retning av holderens bunnparti (4) og ender i en nedre, i det vesentlige horisontal skulder for inngrep med fremspringet (13).-

7. Innsats som angitt i krav 6, karakterisert ved at innsatsen (7) er kopp-formet og at fremspringet (13) forløper i ring rundt det stive øvre parti (12).

8. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at kragen (11) har avstand ovenfor og radialt utenfor holderens overkant (14). .

9. Innsats som angitt i krav 8, karakterisert ved at innsatsen (7b) har et utadragende parti mellom fremspringet (13b) og innsatsens overkant (10) for inngrep med holderens overkant (14) slik at kragen avstøttes (fig. 2A).

10. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at innsatsen (7) kan staples i en annen innsats og at fremspringet (13) danner et anslag for å hind-re inngrep av krager (11) for naboinnsatser i en stapel.

11. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at fremspringet (13f) er anordnet på kragen (11) (fig. 7).

12. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at fremspringet (13) er anordnet på det stive øvre parti.

13. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at kragen (11) og det stive øvre parti (12) er anordnet i en relativ vinkel mellom .12° og 24°.

14. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at kragen (11) og det stive øvre parti (12) er anordnet i en relativ vinkel mellom 16° og 20°.

15. Innsats som angitt i krav 1, karakterisert ved at fremspringet (13) forløper i ringform rundt det stive øvre parti og at innsatsen (7) er utformet av et plastmateriale hvor det stive øvre parti (.12) krymper et ter å ha blitt oppvarmet.

16. Holder, tilpasset for å oppta og avstøtte en formet engangsinnsats, karakterisert ved et bunnparti (4) og en sidevegg (3) for å begrense et opptagende rom for en innsats, hvor holderens sidevegg har en innerflate og en ytterflate og en fordypning (15) som forløper i ringform rundt et øvre parti av holderens sidevegg i en av innerflaten og ytterflaten og er tilpasset for å oppta et fremspring på en innsatskrage for sikring av innsatsen på plass i holderen.

17. Holder som angitt i krav 16, karakterisert ved at fordypningen (15) forløper fra holderens overkant (14) mot holderens bunnparti (4).

18. Holder som angitt i krav 16, karakterisert ved at fordypningen (15) har avstand fra holderens overkant (14) .

19. Holder som angitt i krav 16, karakterisert ved at fordypningen (15) i tverrsnitt er utformet slik at den har én dybde som gradvisø ker i retning av holderens bunnparti (4) og at den ender i en nedre, i det vesentlige horisontal skulder.

20. Holder som angitt i krav 16, karakterisert ved at fordypningen befinner seg i innerflaten.

21. Holder som angitt i krav 16, karakterisert ved at fordypningen (15) befinner seg i.ytterflaten.

22. Holder som angitt i krav 16, karakterisert ved at holderen (2) er kopp-formet.