NO811194L - Kjedevekslingsinnretning for sykkel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en kjedevekslingsinnretning for en sykkel eller lignende, innbefattende en kj.edebeveger-enhet, en bevegelig bæredel som bærer kjedebevegerenhéten, en fast bæredel som skal være festet til sykkelens ramme, føringsorgan anbragt på den faste bæredelen, idet den bevegelige bæredelen blir ført ved hjelp av føringsorganet for bevegelse langs en bevegelsesbane i forhold til den faste bæredelen. Et første f jær-organ er anbragt for forspenning av den bevegelige bæredelen mot en ende av dens bevegelsesbane. En spakmekanisme som innbefatter et hus og en spak er festet til en del av sykkelen. Spaken kan innta flere stillinger i forhold til huset. En endestilling for spakmekanismen tilsvarer den ene enden til bevegelsesbanen og er definert ved hjelp av en spakstoppinnretning. Transmisjons-middel strekker seg mellom spaken og den bevegelige bæredelen slik at den bevegelige bæredelen kan bli innstilt langs bevegelsesbanen ved hjelp av spaken mot det første fjærorganet. Transmisjonsmiddelet innbefatter en strekkdel, f. eks. kjernen til en Bowden-kabel og automatisk kompenseringsorgan for kompensering av en forandring av den virkelige lengden til transmisjonsmiddelet for således å gjeninnstille ved drift en forutbestemt innstilling av bevegerenheten når operasjonsenheten er i nevnte endeposisjon også når en forandring av den virksomme lengden av transmisjonsmiddelet har forekommet.

En' slik kjedevekslingsanordning er beskrevet i DE-OS 28 27 742. Ved denne kjente anordningen er der anordnet en ytterligere

fjær for kontinuerlig å holde transmisjonsinnretningen under spenning. Justerbarheten er basert på palmekanisme som tillater en kompensasjon av en forandring i den effektive lengden kun når forandringen av den effektive lengden har overskredet en viss minimumsverdi. Det er derfor ikke mulig å kontinuerlig å gjen-justere transmisjonsinnretningen for kompensering for også små forandringer i den effektive lengden.

Det er derfor et primært formål ved foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en automatisk kontinuerlig kompensasjon for forandringer i den effektive lengden til transmisjonsinnretningen.

Det er dessuten et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en relativt enkel konstruksjon som består av et lite antall komponenter for å forenkle sammensetningen av anordningen og monteringen av anordningen på sykkelen, og for å forenkle vedlikeholdet av anordningen også av ufaglærte personer.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse innbefatter kompenseringsinnretningen en første kompenseringsdel og en andre kompenseringsdel forbundet med en første del og en andre del av transmis jonsinnretningen henholdsvis, og dreibart anbragt i forhold til hverandre om en rotasjonsakse, et klem-rull-frihjul som er anordnet mellom første og andre kompenseringsdel for således å låse kompenseringsdelene i forhold til hverandre i en første relativ rotasjonsmessig retning for å tillate transmisjon av en trekkraft gjennom transmisjonsinnretningen og for å tillate relativ rotasjon av kompenseringsdelene i en andre rotasjons-retning for kompensering for en forandring av den effektive lengden til transmisjonsinnretningen. En første tilstøtende del er dessuten operasjonsmessig forbundet med en av kompenseringsdelene og en andre tilstøtende del er operasjonsmessig forbundet med en del av anordningen som er bevegelig i forhold til den ene kompenseringsdelen i løpet av bevegelsen av den bevegelige bæredelen langs bevegelsesbanen slik at de tilstø-tende delene som samvirker med hverandre når den bevegelige bæredelen nærmer seg ene enden av bevegelsesbanen, idet et slikt samvirke bevirker relativ rotering av kompenseringsdelene i den andre rotasjonsretningen når en forandring av den effektive lengden av transmisjonsinnretningen har forekommet.

Foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendbar ved kjedeveks-lingsanordninger hvor betjeningsdelen er bevegelig til forskjellige stillinger også når kjedebevegerenheten er blokkert av en ikke-roterende kjede, slik at transmisjonsinnretningen er frigjort fra fjærkraften til den første fjærinnretningen ved slik bevegelse av betjeningsorganet. I et slikt tilfelle kan det skje at kompenseringsdelene blir utilsiktet beveget i forhold til hverandre slik at justeringen av anordningen går tapt.

For å forhindre dette kan et andre fjærorgan bli anbragt for

å opprettholde kompenseringsdelene i en felles låst tilstand også når transmisjonsinnretningen er frigjort fra fjærkraften til det første fjærorganet. Kraften til det andre fjærorganet kan være mindre enn kraften til det første fjærorganet.

Kjedeveksleranordningen ifølge oppfinnelsen kan bli justert ved å gjøre en av de første og andre tilstøtende delene juster-bare, f. eks. i form av en innstillingsskrue. Ikke noe ytterligere justeringsorgan er nødvendig. En kan imidlertid anbringe endeutslagsorgan på deler av anordningen, som er beve-lige i forhold til hverandre i løpet av bevegelsesbanen til den bevegelige bæredelen, idet endeanslagsorganet kommer i samvirke kun etter at betjeningsorganet har nådd dets endestilling definert av spakestoppinnretningen, og når en forandring av den effektive lengden av transmisjonsinnretningen har forekommet, og kun etter at den første anslagsdelen og den andre anslagsdelen har kommet i samvirke. Disse endeanslagene forhind-rer den bevegelige bæredelen fra for stor bevegelse når transmis j onsinnretningen er blitt ødelagt eller blitt forlenget i for stor grad. Disse ytterligere endeanslagene er imidlertid ikke et hovedtrekk ved foreliggende oppfinnelse. Dessuten kan minst en del av endeanslaget bestå av et av de første eller andre anslagsdelene.

Det er ikke nødvendig at alle stillingene til justeringsspaken er definert av spesielle låseinnretninger. Det er imidlertid ønskelig at betjeningsspaken har en forutbestemt endestilling som korresponderer med enden av bevegelsesbanen. Denne forut-bestemte endestillingen kan bli definert ved hjelp av en enkel stoppinnretning.

De forskjellige trekkene som karakteriserer foreliggende oppfinnelse er nærmere definert i kravene. For bedre forståelse av oppfinnelsen og dens operative fordeler og spesielle hensik-ter oppnådd ved dens bruk, skal det bli beskrevet foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et sideriss av en sykkel med en kjedeveksel-anordning ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser skjematisk en første utførelsesform av kjede-vekslingsanordningen i en første stilling og betraktet i retning pilen II på fig. 1. Fig. 3 viser kjedevékslingsanordningen på fig. 2.i en andre stilling. Fig. 4 viser skjematisk en andre utførelsesform av kjede-vekslingsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse i en første stilling i retning av pilen II på fig. 1. Fig. 5 viser kjedevékslingsanordningen på fig. 4 i en andre

stilling.

Fig. 6 viser et konstruktivt eksempel på en spakmekanisme ifølge oppfinnelsen i samsvar med konstruksjonsprinsippene vist på fig. 4 og i en stilling som tilsvarer den på fig. 4 og sett i retning av pilen II på fig. 1. Fig. 7 viser spakmekanismen på fig. 6 i en stilling som tilsvarer den på fig. 5. Fig. 8 viser spakmekanismen på fig. 6 og 7 og sett i retning

av pilen VIII på fig. 7 med noen deler fjernet.

Fig. 9 viser en detalj av spakmekanismen på fig. 6-8, sett i samme retning som på fig. 6 i en første stilling tilsvarende den på fig. 4. Fig. 10 viser detaljen vist på fig. 9 i en andre stilling tilsvarende den på fig. 5. Fig. 11 viser en alternativ utførelsesform av detaljen vist på fig. 9 i samme stilling som på fig. 9.

Ved henvisningen til tegningene er like deler betegnet med like referansebetegnelser på alle figurene. Fig. 1 viser et avspor-ingssystem i samsvar med oppfinnelsen som er operativt tilknyttet den bakre akselen 10 til et sykkelhjul 11 vist med hjuleikene. Bakhjulet 11 er forbundet med et kjedehjulsystem 12 som innbefatter flere kjedehjul 12a-12c anordnet konsentrisk i forhold til bakhjulet og forbundet med dette for å muliggjøre.driving av hjulet ved forskjellige hastigheter. Systemet innbefatter en vanlig drivmekanisme innbefattende en sykkelpedal-opplagring 13 på hvilken er anordnet dreibart et drivkjedehjul 14 på ene siden av pedallageret.

En kjede 15 forløper fra kjedehjulet 14 mot kjedehjulene til kjedehjulsystemet 12. Kjedet 15 forløper over et strammehjul 16 og over et mellomkjedehjul eller hjul 17. Strammehjulet 16

og mellomhjulet 17 er dreibart anbragt på en to-armet stramme-arm 18 som er anordnet under påvirkning av en strammefjær 31. Strammearmen 18 er montert på et øre 20 og dreibart forbundet

med dette ved hjelp av en svivelakse 19.

Systemet ifølge oppfinnelsen innbefatter en bevegelig bæredel 21 som bærer ørene 20 og som er anbragt på et føringssystem 22 anordnet for å ligge i et plan som forløper perpendikulært på tegningsplanet på fig. 1 og bevegelig ført i planet perpendikulært på fig. 1. Føringssystemet 22 er båret av en fast bæredel 23 anordnet på rammen som er festet til bakakselen 10, og som i tillegg er festet til sykkelens ramme ved hjelp av en skrue 24.

En arm 25 som er festet til en fast bæredel 23 bærer og ligger

an mot en mantel 26 til en Bowden-wire 27 som virker på førings-systemet 22 ved et-punkt 29. Bbwden-wiren 27 går ut fra en justerbar spakemekanisme 30 og ved hjelp av wiren 27 kan.førings-systemet 22 bli påvirket fra spakemekanismen 30 på en slik måte at den bevegelige bæredelen 21 vil bli forskjøvet i en retning som er i det vesentlige perpendikulær på planet til tegningen på fig. 1. Som et resultat vil strammehjulet 16 og mellomhjulet 17

bli forskjøvet i en retning langs bakakselen 10 ved hjelp av den bevegelige bæredelen 21 . '

Forskyvningen av mellomhjulet 17 langs bakakselen 10 vil bevirke overføring av kjeden 15 mellom de enkelte mellomhjulene 12a-12c til kjedehjulsystemet 12. Kjeden 15 vil alltid forskyves på kjedehjulet som til enhver tid er anbragt i det vesentlige i et plan felles med planet-til mellomhjulet 17 og som forløper i hovedsaken parallelt med tegningsplanet på fig. 1.

Det skal bemerkes at delene 20, 19, 18, 17 og 16 kan bli ansett som en kjedebevegerenhet.

Spakemekanismen 30 innbefatter et hus 30a og et betjeningsorgan 30b. Betjeningsorganet 30b er dreibart rundt en akse 30c. Wiren 27 er forbundet med betjeningsorganet 30b. Betjeningsorganet 30b kan innstilles i flere stillinger 12a, 12b og 12c som korresponderer med forskjellige kjedehjul 12a, 12b, 12c henholdsvis. Når betjeningsorganet 30b, som kan være en spake, er i stillingen 12a ligger kjeden 15 over det minste kjedehjulet 12a og kjernen 28 til Bowden-wiren 27 er i dens slakkeste stilling. Når spaken 30b er i stillingen 12c, ligger kjeden 15 over det største kjedehjulet 12c og kjernen 28 til Bowden-wiren 27 er i dens mest stram-mede tilstand. Fjærorganet virker på føringssystemet 2 2' for således å forspenne føringssystemet 22 i en stilling hvor kjeden 15 ligger over det minste kjedehjulet. Bevegelsen av spaken 30b fra stillingen 12a til stillingen 12c blir utført mot disse fjærorganers virkning, som vil forøvrig bli beskrevet nærmere i forbindelse med beskrivelsen av fig. 2, 3, 4 og 5. Bevegelsen av spaken 30b fra stillingen 12a til stillingen 12c blir tilveiebragt eller medvirket ved hjelp av fjærorganene. I stillingen 12a og fortrinnsvis også i stillingene 12b og 12c er spaken 30b fast i forhold til huset 30a, f. eks. ved samvirke med en stift anbragt i spaken 30b med et hull i huset 30a ved stillingen 12a.

Fig. 2 og 3 viser den faste bæredelen 23 og den bevegelige bæredelen 21. Den bevegelige bæredelen 21 er forbundet med den faste

bæredelen 23 ved hjelp av henholdsvis første og andre leddarmer

3 2 og 34. Leddarmen 3 2 er forbundet med en første dreieforbindelse 32a med den faste bæredelen 23 og med en andre dreieforbindelse 32b med den bevegelige bæredelen 21. Den andre leddarmen 34 er forbundet ved hjelp av en tredje dreieforbindelse 34a med den faste bæredelen 23 og ved hjelp av en fjerde dreieforbindelse 34b med den bevegelige bæredelen 21. Dreieaksen til dreieforbindelsene„er perpendikulær på tegningsplanet.

Røret 26 til Bowden-wiren 27 er understøttet.av en rørbæredel

25 som er dreibart anbragt på den faste bæredelen 23, idet dreieaksen er perpendikulær på tegningsplanet. Dreieforbindelsen 34b er omgitt av en første torsjonsfjær 36. Den første torsjonsfjæren 36 har en første ende 36a som virker på den bevegelige bæredelen 21 og en andre ende 36b som virker på leddarmen 34.

Den første torsjonsfjæren 36 tenderer mot å redusere vinkelen definert av den bevegelige bæredelen 21 og leddarmen 34 mot stillingen på fig. 3 slik at under påvirkning av torsjonsfjæren 36 blir leddarmsystemet forspent mot stillingen som vist på fig. 3, hvis posisjon korresponderer med kjeden 15 som går over det minste mellomkjedehjulet 12a som vist på fig. 1.

Kjernen 28 til Bowden-wiren 27 er forbundet med en første kompenseringsdel i form av en arm 38. Armen 38 er anordnet dreibart om aksen til dreieforbindelsen 34b. En andre kompenseringsdel 40, også i form av en arm, er anbragt dreibar om aksen til dreiepunktet 34b. Et klemmerullfrihjul 42 er anbragt mellom armene 38 og 40. Denne frihjulsenheten 42 er vist ved hjelp av en ytre ringdel 42a fast på armen 38 og en indre ringdel 42b fast på armen

40. Mellom de indre og ytre ringdelene 42b og 42a henholdsvis er anbragt rulledeler 42c. Rullene kan være sylindriske eller kuleformede. Klemrullefrihjulet 42 er slik at armen 40 kan bli dreiet mot urviseren i forhold til armen 38, men kan. ikke bli dreiet med klokken i forhold til.armen 38. Armen 40 er utført med en stiv forlengelse 40a. Denne stive forlengelsen 40a samvirker med endedelen 36a til torsjonsfjæren 36, men samvirker ikke direkte med den bevegelige bæredelen 21.. Stillingen vist på fig. 2 korresponderer med påvirkningsdelen 30b som er anbragt i koblingsstillingen 12c. Leddsystemet 32, 34 blir forhindret fra å bli beveget til tilstanden på fig. 3 ved hjelp av kjernen 28, som virker på den bevegelige bæredelen 21 via frihjulet 42, armen 40 og forlengelsen 40a. Når førings-systemet som innbefatter leddarmene 32 og 34 skal bli overført til stillingen på fig. 3, blir spaken 30b bragt fra stillingen 12c til stillingen 12a. Dette betyr at lengden på kjernen 28 som strekker seg bak røret 26 og rørbæreren 25 blir forlenget som vist på fig. 3. Leddarmene 32, 34 kan derfor beveges fra stillingen på fig. 2 til still-ingen på fig. 3, under påvirkning av torsjonsfjæren 36. Når mellomkjedehjulene 12a til 12c dreies kan kjeden følge bevegelsen til mellomkjedehjulet 17 slik at kjeden blir overført fra kjedehjulet 12c til kjedehjulet 12a. Når kjédehjulene 12a til 12c ikke dreies når spaken 30b blir bragt fra stillingen 12c til stillingen T2å, er kjeden blokkert ved samvirke med kjedehjulet 12c. Følgelig kan leddarmen 32, 34 ikke bli umiddelbart beveget fra stillingen på fig. 2 til stillingen på fig. 3, men kjernen 28 til Bowden-wiren 27 er løs-net. Leddarmen 32, 34 kan imidlertid bevege:seg fra stillingen på fig. 2 til stillingen på fig. 3 når kjédehjulene 12a til 12c begynner å dreie slik at kjeden 15 kan komme ut av samvirke med kjedehjulet 12c. Følgelig kan man stadfeste at et forvalg av spakens.stilling 12a er mulig også dersom kjédehjulene 12a til 12c ikke dreies ved bevegelse av spaken 30b fra stillingen 12c til stillingen 12a.

Det skal nå antas at lengden på kjernen 28 til Bowden-wiren og også til røret 26 er helt riktig, og at etter at leddelene 32, 34 har blitt beveget til stillingen vist på fig. 3 blir mellomhjulet justert på linje med kjedehjulet 12a. Ved dette forhol-det blir stillingen til leddarmene 32 og 34 definert av kjernen 28 som fremdeles er under spenning på grunn av påvirkningen til torsjonsfjæren 36. Stillingen til spakemekanismen 30b definerer via Bowden-wiren 27 stillingen på fig. 3.

Det skal bemerkes at en anslagsdel 44 er festet til leddarmen 34. I forbindelse med fig. 3 skal bemerkes at ved stillingen på fig. 3 har anslagsdelen 44 nettopp kommet i samvirke med ar-mens 40 ende 40b.

Når man starter fra stillingen vist på fig. 3 skal føringssyste-met bli overført igjen til stillingen vist på fig. 2, idet spaken 30b blir beveget fra stillingen 12a til stillingen 12c. Leddarmene blir nå vippet fra stillingen vist på fig.. 3 til stillingen vist på fig. 2 ved hjelp av kjernen 28 mot virkningen av torsjonsfjæren 36 som motvirker en økning av vinkelen definert mellom leddarmen 34 og den bevegelige bæredelen 21. Når kjédehjulene 1.2a til 12c blir dreiet, kan leddarmene 32, 34 umiddelbart følge bevegelsen til spaken 30b fra stillingen 12a til stillingen 12c. Når kjeden 15 imidlertid er blokkert på grunn av at kjédehjulene 12a-12c står stille, kan ikke kjeden umiddelbart følge med, og leddarmene 32, 34 forblir fast i stillingen som vist på fig. 3. Men når kjernen 28 er trukket tilbake fra stillingen som vist på fig. 3 til stillingen som vist på fig. 2 blir armen 38 vippet mot urviseren og også armen 40 med dens forlengelse 40a blir vippet mot armen 38 på grunn av låsevirk-ningen til frihjulsenheten 42. Forlengelsen 40a løfter enden 36a til torsjonsfjæren 36 fra den bevegelige bærerdelen 21,

idet den indre spenningen til torsjonsfjæren 36 blir øket. Kun når kjédehjulene 12a-12c blir dreiet igjen, kan kjeden 15 beveges fra kjedehjulet 12a til kjedehjulet 12c. Det skal her bemerkes at et forvalg med ikke-roterende kjedehjul 12a til 12c også er mulig når kjeden 15 skal bli overført fra kjedehjulet 12a til kjedehjulet 12c.

Betrakter vi nå igjen stillingen på fig. 2, hvor man antar at Bowden-wirekjernen- 28 har blitt forlenget, f. eks. på grunn av langtidsbelastning som skriver seg fra torsjonsfjæren 36. Når spaken 30b under slike forhold blir beveget fra stillingen 12c til stillingen 12a definerer kjernen 28 etter at den har blitt festet i stillingen 12a til stilling for leddarmene 32, 34 som er noe forskjøvet til høyre sammenlignet med stillingen vist på fig. 3, hvis forskyvning tilsvarer forlengelsen av kjernen 28. Men før leddarmene 32, 34 når en. slik forskjøvet stilling definert av den.forlengede kjernen, samvirker anslaget 44 med enden 40b til armen 40 slik at armen 40 blir dreiet mot urviseren i forhold til armen 38 slik at vinkelen definert mellom armen 38

og armen 40 blir øket. Dreiingen av armen 40 mot urviseren blir tilveiebragt av det faktum at forlengelsen av 40a kun samvirker med fjæren 36 (og ikke-direkte samvirker med den bevegelige delen 21). Ved økning av vinkelen mellom armene 38 og 40 blir forlengelsen av kjernen 28 kompensert slik at etter påfølgende kobling fra stillingen på fig. 3 til stillingen på fig. 2 og tilbake fra stillingen på fig. 2 og til stillingen på fig. 3, er stillingen til leddarmene 32 , 34 slik at mellomhjulet 17 igjen er inn jus/tert på linje med det tilsvarende kjedehjulet 12a. Det skal bemerkes at også dersom en viss friksjon forekommer i frihjulsenheten når armen 40 blir dreiet mot urviseren i forhold til armen på ikke-låsende måte for frihjulsenheten, blir armen 38 forhindret fra å følge dreiingen av armen 40 mot urviseren på grunn av kjernens 28 stive del som forløper mellom rørbæredelen 25 og armen 38.

Det skal bemerkes at et ytterligere anslag 46 er anordnet på den bevegelige bæredelen 21. Dette ytterligere anslaget 46 vender også mot anslaget 44. Anslaget 46 er imidlertid dimensjonert på en slik måte at det kun kommer i samvirke med anslaget 44 etter den kompenserende bevegelsen til armen 40 i forhold til armen har blitt fullført. Anslaget 46 er ikke vesentlig for betjeningen av denne anordningen. Anslaget 46 er imidlertid ønskelig for således å definere en endestilling for leddarmene 32, 34, f. eks.

i tilfeller hvor kjernen 28 er gått av eller har blitt forlenget slik at den ikke kan brukes. Det skal bemerkes at kompenseringen som beskrevet med henvisning til fig. 2 og 3 også blir virksomme når røret 26 til Bowden-wiren 27 er sammenpresset eller når det forekommer andre variasjoner av "den effektive lengden" av transmis jonsinnretningen mellom betjeningssp.aken 30b og armen 40.

Utførelsesformen på fig. 4 og 5 er basert på en annen konstruksjon av føringssystemet. Konstruksjonen av føringssystemet er f. eks. beskrevet i US patent nr. 4 231 264. Analoge deler blir betegnet med samme henvisningsnummer som på fig. 2 og 3, men er blitt øket med 100. Man kan se den faste bæredelen 123 og den bevegelige bæredelen 121. De faste og bevegelige bæredelene har på-satt endedeler henholdsvis 123a og 121a. Endedelen 123a er forbundet med endedelen 121a ved hjelp av to leddarmer 132 og 134. Leddarmen 132 er.forbundet med endedelen 123a og med endedelen 121a ved hjelp av en første dreieforbindelse 132a og en andre dreieforbindelse 132b henholdsvis. Leddarmen 134 er forbundet med endedelen 123a og endedelen 121a ved hjelp av en tredje dreieforbindelse 134a og en fjerde dreieforbindelse 134b henholdsvis. Leddarmene 132, 134 krysser hverandre og er innbyrdes forbundet ved hjelp av en femte dreieforbindelse 148. Dreie-aksene til dreieforbindelsene er perpendikulære i forhold til tegningsplanet. Dreieforbindelsene 132a og 132b tillater i tillegg en dreiebevegelse av de respektive innbyrdes forbundne delene, en translasjonsbevegelse av de innbyrdes forbundne delene som vist ved hjelp av de i lengderetningen forløpende gaffelfor-mede delene.

En torsjonsfjær 136 omgir aksen til den femte dreieforbindelsen 148 og samvirker ved hjelp av dens første ende 136a med leddarmen 132 og ved hjelp av dens andre ende 136b med leddarmen 134. Virkningen av torsjonsfjæren 136 er slik at den påspenner leddarmen 132, 134 til stillingen som vist på fig. 5. Kjernen

128 til Bowden-wiren 127 er forbundet med en arm 138 som virker som en kompenseringsdel. Armen 138 er anbragt dreibart om aksen til dreiepunktet 148. Armen 140 er også anbragt dreibart om aksen til dreiepunktet 148. Armene 138, 140 er innbyrdes forbundet ved hjelp av et klemrullefrihjul 148. Denne frihjulsenheten innbefatter en ytre ringdel 142a, til hvilken armen 138 er festet, og en indre ringdel 142b, til hvilken armen 140 er festet. Videre innbefatter frihjulsenheten rulledeler 142c av vanlig konstruksjon som enten kan være sylindriske eller kuleformede. Konstruksjonen av frihjulsenheten er slik at armen 140 ikke kan bli dreiet i forhold til armen 138 mot urviseren, men kan bli dreiet i forhold til armen 138 med urviseren.

Armen 140 samvirker med både leddarmen 134 og torsjonsfjærens 136 ende 136b. Stillingen som vist på fig. 4 tilsvarer spakens 30b stilling 12c. Leddarmene 132, 134 blir holdt i denne stillingen ved hjelp av kjernen 128 til Bowden-wiren 127, idet frihjulsenheten er låst. I stillingen på fig. 4 er mellomhjulet 117 innjustert på linje med det største kjedehjulet 12c.

Når spaken 30b er frigjort fra stillingen 12c, blir leddarmene 132, 134 beveget til stillingen som vist på fig. 5, hvor mellomkjedehjulet 117 er på linje med det minste kjedehjulet 12a, idet denne bevegelsen blir fullført ved hjelp av torsjonsfjæren 136

og idet kjernen 128 blir trukket mot den forlengede stillingen vist på fig. 5. Stillingen på fig. 5 er definert av kjernen 28 hvis stilling igjen er definert av spaken 30b, som er anbragt i stillingen 12a. Når kjeden 15 er blokkert av den ikke-roterende kjedehjulsenheten 12, kan spaken 30b imidlertid bli bragt fra stillingen 12c til. stillingen 12a med løsning av kjernen 28 som følge i delen mellom rørbæredelen 125 og armen 138. Leddarmene 132, 134 kan imidlertid følge den løsnede kjernen 128 kun når kjedehjulsenheten 12 begynner å rotere igjen.

Som det fremgår av fig. 4 og 5, er en forbindelsesdel 150 dreibart anbragt i dreieforbindelsen 134b. Denne forbindelsesdelen innbefatter to armer 150a og 150b. Armen 150a er et anslag som samvirker med et ytterligere anslag 144. Den andre armen til forbindelsesdelen 150 er utført med en krok 150c ved dens frie ende. Denne kroken 150c samvirker med forlengelsen 140c til armen 140, idet forlengelsen 140c er stivt forbundet med armen 140.

Som det fremgår av fig. 5, har anslagene 150a og 144 kommet i samvirke i stillingen på fig. 5. På lignende måte er kroken 150c i samvirke med forlengelsen 140c.

Når føringssystemet skal bli bragt fra stillingen på fig. 5 tilbake til stillingen på fig. 4, blir spaken 30b beveget fra stillingen 12a til stillingen 12c. Når kjedeenheten 12 dreies, kan leddarmene 132, 134 umiddelbart følge kjernen 128 og armene 138, 140 som er låst i forhold til hverandre ved hjelp av frihjulsen heten 142. Når vekslingen av kjeden 15 fra kjedehjulet 12a til kjedehjulet 12c er blokkert på grunn av at kjedehjulenheten står stille, blir armen 138 og samtidig armen 140 vippet mot virkningen av torsjonsfjæren 136, idet torsjonsfjærens ende 136b blir hevet fra leddarmen 134 ved hjelp av armen 140/

Det skal bemerkes at forvalg av hastighet alltid er mulig også når kjedenjulsenheten 12 står stille.

Det blir nå antatt at føringssystemet på fig. 5 blir beveget til stillingen på fig. 4 og deretter tilbake fra stillingen på fig. 4 til stillingen på fig. 5. Det blir videre antatt at i løpet av denne bevegelsen blir kjernen 128 forlenget. Dette betyr at mellomkjedehjulet 117 blir beveget til en stilling forskjøvet til høyre i forhold til stillingen vist på fig. 5 før leddarmene 1 34 , 1 32 er anbragt i deres endestillinger ved hjelp av kjernen 128. Før mellomhjulet 117 beveges bak stillingen som vist på. fig. 5 samvirker anslaget 150a imidlertid med anslaget 144 slik at forbindelsesdelen 150 blir vippet med urviseren. Denne bevegelsen med urviseren blir overført til forlengelsen 140c og armen 140 slik at armen 140 blir beveget med urviseren i forhold til armen 138, idet denne bevegelsen med urviseren blir frembragt av frihjulsenheten 142. Armen 138

kan ikke følge en slik bevegelse med urviseren for armen 140

til og med om noe friksjon forekommer i frihjulsenheten i fri-gjøringsretningen på grunn av at armen 138 er understøttet av kjernens 128 stivhet. Når så leddarmen 132, 134 ankommer ved deres endestilling definert av den forlengede lengden for kjernen 128 har vinkelen mellom armen 138<p>g armen 140 blitt redu-sert, og denne reduksjonen av vinkelen fører til en kompensering av forlengelsen for kjernen 128. Som følge av dette, når systemet på fig. 5 igjen er bragt i stillingen på fig. 4 og deretter en gang til bragt"til stillingen på fig. 5, vil mellomkjedehjulet 117 igjen bli riktig anbragt i stillingen som vist på fig. 5 og være på linje med kjedehjulet 12a. Det skal bli be-merket at også med hensyn til denne utførelsesformen at kompen-sasjonen beskrevet ovenfor også forekommer når den effektive lengden til transmisjonsinnretningen mellom spaken 30b og armen

armen 140 blir forandret på annen måte, f. eks. ved sammentryk-ning av røret 26. Det skal også bemerkes at anslaget 144 er

et justerbart anslag som er definert, f. eks. ved hjelp av en innstillingsskrue.

Fig. 4 og 5 viser videre et anslag 146. Dette ytterligere anslaget 146 er ikke et nødvendig trekk ved foreliggende oppfinnelse. Det kommer i samvirke med anslagene 150a og/eller 144 kun når en forlengelse av kjernen 128 har forekommet, og anslaget 150a har allerede kommet i samvirke med anslaget 144.

Som nevnt ovenfor kan situasjonen oppstå at når koblingen på

fig. 4 til stillingen på fig. 5 at kjedeenheten 12 står stille og leddarmene 132, 134 ikke kan umiddelbart følge forlengelsen av kjernen 128. I et slikt tilfelle vil armen 138 bli fritt bevegelig mot urviseren mot armen 140 slik at riktig vinkel mellom armene 138 og 140 ville gå tapt. For å forhindre denne situasjonen er der anbragt en spenningsfjær 152 som påvirker armen 140 mot urviseren, slik at frihjulsenheten 142 alltid forblir låst i en slik situasjon. Utførelsesformen på fig. 6-10

er basert på konstruksjonsprinsippene ved foreliggende oppfinnelse som skjematisk vist på fig. 4 og 5. Analoge deler er betegnet med samme henvisningstall, imidlertid øket med 100.

Funksjonen av utførelsesformen ifølge fig. 6-10 er identisk

med utførelsesformen som vist og beskrevet i forbindelse med

fig. 4 og 5.

Fig. 6 viser i nærmere detalj frihjulsenheten 242. Denne frihjulsenheten 242 innbefatter en enkel rulledel 242c. Rulledelen 242c er anordnet mellom en sirkulær bane 242d til den indre rin-gen 242b og en skråstilt indre overflate 242e til den ytre rin-gen 242a. Det er videre anordnet et elastisk element 254 som bevirker at rulledelen 242c står i kontinuerlig samvirke med den sirkulære banen 242d og den skråstilte indre overflaten 242e. Fig. 6 korresponderer med stillingen på fig. 5. Fig. 7 korresponderer med posisjonen på fig. 5. Fig. 7 viser videre en dekkskive 256 som dekker frihjulsenheten og'er fastgjort med en mutter 258. Fig. 8 viser at den femte dreieforbindelsen 248 har en bolt 248a. På denne bolten 248a er der dreibart anordnet en ringformet flens 234f til leddarmen 234. På denne ringformede flensen 234f er der roterbart anordnet den indre ringdelen 24 2b forbundet med armen 240 og på den indre ringdelen 242b er der dreibart anbragt den ytre ringdelen 242a forbundet med armen 238. Fig. 8 viser videre torsjonsfjæren 252 som tilsvarer i sin funksjon spenningsf jæren 152 på fig. 4" og 5. Denne tors jonsf jæren 252 er anordnet i en fordypning av leddarmen 234 og er forbundet med sin ene ende med armen 240 og med sin andre ende med leddarmen 234. Fig. 9 viser en detalj på fig. 6. På denne fig. 9 er stillingen tilsvarende fig. 6 vist med hele linjer, mens en mellomliggende stilling er vist med stiplede linjer. Fig. 10 viser samme detalj som fig. 9, i stillingen på fig. 7, idet den stiplede linje på fig. 10 korresponderer med stillingen på fig. 9.

Konstruksjonen av forbindelsesdelen 250 på utførelsesformen på fig. 6 til 10 er noe forskjellig fra konstruksjonen av forbindelsesdelen på fig. 3 og 4, men funksjonen er den samme. •

Utførelsesformen på fig. 11 adskiller seg fra utførelsesformen på fig. 6 til 1.0 kun ved en annen konstruksjon av f orbindelses-delen 350. Denne forbindelsesdelen 350 ér formet som en glide-stift som er glidbart ført i en føringsblokk 360 fastgjort til leddarmen 334. Anslaget 350a er anbragt ved den ene enden til glidestiften 350, mens derimot den andre enden av glidestiften 350 samvirker med forlengelsen 340c til armen 340. Funksjonen til utførelsesformen på fig. 11 er også identisk med funksjonen til utførelsesformene på fig. 4 og 5. Fig. 11 viser med fullt uttrukne linjer en stilling som samsvarer med stillingen på fig; 4 og 9 og med strekpunktlinjer. en mellomliggende stilling.

Mens spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen har blitt beskrevet og vist for å vise anvendelsen av prinsippene ved oppfinnelsen, er det klart at oppfinnelsen kan bli utført på andre måter uten å avvike fra disse prinsippene.

Claims (13)

1. Kjedeveksleinnretning for en sykkel eller lignende, innbefattende en kjedebevegerenhet (17), en bevegelig bæredel (21) som understøtter kjedebevegerenheten (17), en fast bæredel (23) for feste med rammen til sykkelen, føringsinnret-ninger (32, 34) anbragt på den faste bæredelen (23), idet den bevegelige bæredelen (21) er ført ved hjelp av føringsinnret-ningene (32, 34) for bevegelse langs en bevegelsesbane, en første fjær (36) som forspenner den bevegelige bæredelen (21) mot ene enden av bevegelsesbanen (fig. 3), en justerbar spakmekanisme (30) som innbefatter et hus (30a) og en spake (30b) festet til en del av sykkelen idet spaken (30b) har flere stillinger (12a- 12c) i forhold til huset (30a), en endestilling (12a) for spaken (30b) som tilsvarer bevegelsesbanens ende og som er definert ved hjelp av en spakestoppeinnretning, transmis j onsinnretninger (27, 38, 40, 40a) som forløper mellom spaken (30b) og den bevegelige bæredelen (21) for å anbringe den bevegelige bæredelen (21) i en stilling langs bevegelsesbanen ved hjelp av spaken (30b) mot kraften til den første fjæren (36), idet transmisjonsinnretningene (27, 38, 40, 40a) innbefatter en trekkdel (28) og en automatisk kompenseringsinnretning for kompensering av en forandring av den effektive lengden til transmis jonsinnretningene for således å justere pånytt ved betjening en forutbestemt stilling av bevegelsesenheten (17) når spaken er i endestillingen (12a) og når en forandring av den effektive lengden av transmisjonsinnretningene (27, 38, 40, 40a) har forekommet, karakterisert ved at kompenseringsinnretningene har en første kompenseringsdel (38). og en andre kompenseringsdel (40) forbundet med en første del (28) (Og en andre del (40a) av transmisjonsinnretningene henholdsvis, og dreibart anordnet i forhold til hverandre om en rotasjonsakse (34b), en klemrullefrihjulsenhet (42) som er anbragt mellom den første og andre kompenseringsdelen (38, 40) for således å låse kompenseringsdelene (38, 40) i forhold til hverandre i en første relativ rotasjonsmessig retning for å bevirke transmisjon av en trekkraft over transmisjonsinnretningene (27, 38, 40, 40a) og for å tillate en relativ rotasjon av kompensasjonsdelene (38, 40) i en andre rotasjonsmessig retning for å kompensere for en forandring av den effektive lengden av transmisjonsinnretningene (27, 38, 40, 4.0a), og at et første anslag (40 b) er operas jonsmessig forbundet med et (40) av kompensasjonsdelene (38, 40) og et andre anslag (44) er operasjonsmessig forbundet med en del (34) av innretningen som er bevegelig i forhold til den ene kpmpensa-sjonsdelen (40) i løpet av bevegelsen av den bevegelige bæredelen (21) langs bevegelsesbanen slik.at anslagene (40b, 44) samvirker med hverandre når den bevegelige bæredelen (21) nærmer seg en bevegelsesbaneende, idet slik samvirke bevirker relativ dreiing av kompenseringsdelene (38, 40) for den andre rotasjonsmåten når en forandring av den effektive lengden av. transmis jonsinnretningene (27, 38, 40, 40a) har forekommet;.

2. Kjedeveksleinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at transmisjonsinnretningen (27, 38, 40, 40a) er en Bowden-kabel (27).

3. Kjedeveksleinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at kompenseringsinnretningene (38, 40) er anbragt tilliggende føringsinnretningene (32, 34).

4. Kjedeveksleinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at spaken (30b) er bevegelig til forskjellige stillinger (12a, 12b, 12c) også når kjedebevegeren (117) er blokkert av en ikke-dreiende kjede (15) og at transmisjonsinnretningene (128, 138, 140) er frigjorte fra fjærkraften til den første fjærinnretningen (136) idet ved slik bevegelse av spaken (30b) er en andre fjær (152) anordnet for å opprettholde kompenseringsdelene (138, 140) i låst stilling i forhold til hverandre, idet kraften av den andre fjæren (152) er mindre enn kraften av den første fjæren (136).

5. Kjedevekslingsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at endeanslag (44, 46) er anordnet på deler (34, 21) av innretningen, som er bevegelige i forhold til hverandre i løpet av bevegelsesbanen til den bevegelige bæredelen (21), idet endeanslagene (44, 46) kommer i felles samvirke kun etter at spaken (30b) har ankommet ved endestillingen (12a) definert av spakmekanismestoppeinnretningen og en forandring av den effektive lengden av transmisjonsinnretningene (27, 38, 40, 40a) har forekommet, men kun etter at det første anslaget (40b) og det andre anslaget (44) har kommet i felles samvirke.

6. Kj edeveksleinnretning ifølge krav 1, karakterisert v eld at føringsinnretningen har flere leddarmer (21, 23, 32, 34) som er bevegelig forbundet innbyrdes ved hjelp av dreieforbindelser (32a, 34a, 32b, 34b), idet rotasjonsaksen til kompensasjonsdelene (38, 40) faller sammen med aksen til en (34b) av dreieforbindelsene.

7. Kjedeveksleinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den første fjæren (36) har en torsjonsfjær som omgir den ene (34b) av dreieforbindelsene og som virker på leddarmene (21, 34) forbundet med den ene (34b) av dreieforbindelsene.

8. Kjedevekslingsinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at leddarmene (21, 23, 32, 34) har en førs-te leddarm (32) som er forbundet med den faste bæredelen (23) ved hjelp av en første dreieforbindelse (32a) og med den bevegelige bæredelen (21) ved hjelp av en andre dreieforbindelse (32b) og en andre leddarm (34) som er forbundet med den første bæredelen (23) ved hjelp av en tredje dreieforbindelse (34a) og med den bevegelige bæredelen (21) ved hjelp av en fjerde dreieforbindelse (34b), idet den første og andre leddarmen (32, 34) i det vesentlige ér parallelle.med hverandre.

9. Kjedevekslingsinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at leddarmene har en første leddarm (132) som er forbundet med en første dreieforbindelse (132a) med den faste bæredelen (123) og en andre dreieforbindelse (132b) med den bevegelige bæredelen (121) og en andre leddarm (134) som er forbundet med den faste bæredelen (123) ved hjelp av en tredje dreieforbindelse (134a) og med den bevegelige bæredelen (121) ved hjelp av en fjerde dreieforbindelse (134b), idet den første og andre leddarmen (132, 134) krysser hverandre og er innbyrdes forbundet i kryssingsområdet ved hjelp av en fjerde dreieforbindelse (148),to (132a, 132b) av den første, andre, tredje, fjerde og femte dreieforbindelsen som også tillater, translasjonsbevegelse av de respektive leddarmene (132, 134, 123a,.121a) forbundet ved hjelp av de to dreieforbindelsene (132a, 132b).

10. Kjedevekslingsinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at rotasjonsaksen til kompensasjonsdelene (138, 140) sammenfaller med aksen til den femte dreieforbindelsen. (148).

11'. K jedevekslingsinnretning ifølge krav 10, karakterisert ved at det første anslaget (150a) er under-støttet av en forbindelsesdel (150) som er dreibart anordnet på en (134b) av de første, andre, tredje og fjerde dreieforbindelsene og er anordnet med en forlengelse (150c) som samvirker med en (140) av kompenseringsdelene (138, 140).

12.. Kjedevekslingsinnretning ifølge krav 10, karakterisert ved at det første anslaget (350a) er anordnet på ene enden av en glidestang (350) som er glidbart anordnet på en (334) av første og andre leddarmene, og samvirker med en (340) av kompenseringsdelene ved hjelp av dens andre ende.

13. Kjedevekslingsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at en (40) av de første og andre kompenser ingsdelene (38, 40) som er forbundet med det første anslaget (40b) er forbundet med det ene (40a) av de første og andre delene av transmisjonsinnretningene (27, 38, 40, 40a) som forløper mot' den bevegelige delen (21).