NO791742L

NO791742L - Fremgangsmaate og anordning for databehandling

Info

Publication number: NO791742L
Application number: NO791742A
Authority: NO
Inventors: Louis Michael Galie; Edward Lewis Glaser; Paul Eldred Pitt
Original assignee: System Dev Corp
Priority date: 1978-05-31
Filing date: 1979-05-28
Publication date: 1979-12-03
Also published as: GB1588827A; ES8103405A1; BE876591A; IL57205A0; DE2838106A1; LU81335A1; PL215977A1; NL7904267A; SE7904315L; JPS54157456A; US4290115A; IT7968169A0; CA1110771A; AU529460B2; YU126279A; AU4751779A; FI791459A; CH649164A5; IL57205A; DD144136A5

Description

Foreliggende oppfinnelse angår digital databehandling og

nærmere bestemt fremgangsmåte og anordning som utnytter data-behandl ing smi dl er for å bestemme tilpasningsgraden mellom to datarekker.

Det er kjent å benytte databehandlingsmetoder og -anordninger

for å behandle datarekker. Det er også kjent fremgangsmåter og utstyr av denne type som soker for tilpasning mellom en forste datarekke, som i det fblgende vil bli kalt sokerrekker og en lagret basisrekke.

En fremgangsmåte og anordning av den sistnevnte type er omtalt

i US patentskrift nr. 4.068.298. Dette patentskrift angir en fremgangsmåte og en anordning som benytter begreper kalt "piping" og "klarhet" (brightness) for å finne frem til de entrier i en lagret databasis som har en forut bestemt tilpasningsgrad, hvilket vil si "klarhet", i forhold til en sokerrekke.

Eventtider eller tidssignaler anvendes for å representere rekkefolgen av de eventer og entrier (sammensatt av eventer) som danner databasen. Ved anvendelse av tidssignaler, bestemmer den anvendte fremgangsmåte og anordning de lagrede databasis-entrier som har en forut bestemt tilpasningsgrad med sporrerekke. Antallet posisjonsforskyvninger mellom en event i sporrerekke og en tilsvarende (hvilket vil si lik) event i databasisrekken anvendes for å bestemme den forut bestemte tilpasningsgrad.

Som en folge av dette vil noyaktig og tilnærmet uttak av data

fra den lagrede databasis være lettere, mer effektiv og hurtigere.

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for anvendelse av databehandlingsutstyr som omfatter et antall datalagre og et tilordnet midlertidig lager for hvert sådant datalager, idet fremgangsmåten går ut på bestemme en bestemt kriteriumverdi og en tilordnet posisjonsverdi for tilpasningsgraden mellom den. foreliggende sammenstilling av et antall eventtyper i en sokerrekke og et antall eventtyper i en lagret databasisentri, hvorunder fremgangsmåten benytter seg av en forut dannet rekke av dataverdier, hvori hver dataverdi representerer antallet eventposisjoner mellom opptreden av en viss eventtype i sokerrekker og en opptreden av en tilsvarende eventtype i den lagrede databasis, mens en gruppe av en eller flere dataverdier anordnes for hver av et antall forskjellige eventtyper i sokerrekker, idet de forskjellige grupper er lagret i hvert sitt datalager meddataverdiene i disse lagre anordnet i monoton rekkefolge fra en forste ende, og fremgangsmåten omfatten folgende prosesstrinn: a) en dataverdi utpekes i hver av et antall datalagre som en forste dataverdi, b) det påvises minst en av de utpekte forste dataverdier som har en forut bestemt storrelse i forhold til de ovrige

utpekte forste dataverdier,

c) den påviste minst ene dataverdi lagres i det midlertidige datalager som tilsvarer det datalager hvori vedkommende påviste

dataverdi er lagret,

d) for hver av de enkelte datalagre dannes en forste avstandsverdi som representerer den algebraiske differens mellom

den påviste dataverdi og den utpekte dataverdi i vedkommende datalager,

e) for hvert enkelt datalager dannes en annen avstandsverdi som representerer den algebraiske differens mellom den påviste

dataverdi og en dataverdi i det midlertidige lager som tilsvarer vedkommende enkelte datalager,

f) for hver av de enkelte datalagre velges en avstandsverdi fra de tilsvarende forste og andre avstandsverdier, på sådan

måte at den utvalgte avstandsverdi har en forut bestemt storrelse i forhold til de ovrige avstandsverdier,

g) for en påvist dataverdi dannes en avstandssum-verdi som representerer summen av de absolutte verdier av de utvalgte

avstandsverdier dannet ut i fra denne verdi,

h) iidet dataverdilager som inneholder den påviste minst en dataverdi utepekes en ny dataverdi og prosesstrinnene b) - h)

gjentas ved anvendelse av denne nye dataverdi som utpekt verdi, idet prosesstrinnet for utpeking av en nye dataverdi omfatter utpeking av den neste dataverdi ut i fra den tidligere utpekte verdi i forut bestemt rekkefolge meddataverdiene monotonisk etter hverandre, og

i) de påviste dataverdier og de tilsvarende avstandssum-verdier som er frembragt under prosesstrinnene b) - h) anvendes for utledning av nevnte kriteriumsverdi og posisjonsverdi.

Det prosesstrinn som gjelder lagring av minst en påvist dataverdi i det forelopige datalager, omfatter fortrinnsvis lagring av andre utpekte dataverdier i tilsvarende midlertidige datalagre, idet disse dataverdier er av samme verdi som den påviste dataverdi .

Det prosesstrinn som går ut på å velge omfatter fortrinnsvis valg av den minste av de forste og andre avstandsverdier.

Fortrinnsvis er det et lager for en rbrbreddeverdi og fremgangsmåten omfatter da fblgende ytterligere prosesstrinn: a) et forut bestemt forhold påvises mellom hver valgt avstandsverdi og en verdi i datalagret for rbrbreddeverdier, og b) i forbindelse med det sistnevnte prosesstrinn for påvisning av et sådant forut bestemt forhold med hensyn til en spesiell valgt avstandsverdi, anvendes en forut bestemt verdi i stedet for en sådan valgt avstandsverdi når en sum av avstandsverdier dannes.

Fortrinnsvis lagres en avveiningsverdi tilordnet hver av nevnte dataverdier, idet fremgangsmåten omfatter det ytterligere prosesstrinn å kombinere de avveiningsverdier som er tilordnet de dataverdier som anvendes ved dannelse av en sum av avstandsverdier, således at det dannes en sum av avveiningsverdier.

For hvert midlertidig lager og tilsvarende datalager som har en dataverdi i det midlertidige lager samt en utpekt forste dataverdi i den tilsvarende gruppe omfatter fremgangsmåten fortrinnsvis folgende prosesstrinn: a) det påvises om de dannede avstandsverdier fra dataverdien i det midlertidige lager og de utpekte dataverdier i den

tilsvarende gruppe er like,

b) fra de to avveiningsverdier som er tilordnet de to dataverdier som tilsvarer de to avstandsverdier som er påvist å

være like, velges den avveiningsverdi som har en forut bestemt storrelse i forhold til den annen, og c) den utvalgte avveiningsverdi anvendes iidet prosesstrinn som går ut på å kombinere avveiningsverdiene.

Det prosesstrinn som går ut på å foreta et valg fra de to avveiningsverdier omfatter fortrinnsvis valg av den storste avveiningsverdi av de to avveiningsverdier.

For en påvist dataverdi utnyttes fortrinnsvis den tilsvarende sum av avstandsverdier og den tilsvarende sum av avveiningsverdier ved utforming av vedkommende kriteriumverdi.

Databehandlingsutstyret omfatter fortrinnsvis et lager for en posisjonsverdi, idet foreen viss påvist dataverdi en posisjonsverdi tilsvarende den påviste dataverdi lagres i posisjonsverdilageret.

Verdien i posisjonsverdilageret erstattes fortrinnsvis med den posisjonsverdi som tilsvarer den påviste dataverdi som anvendes ved dannelse av en kriteriumverdi med forut bestemt forhold til verdien i kriteriumverdilageret.

Prosessen omfatter fortrinnsvis et prosesstrinn som går ut på å gjenta alle angitte prosesstrinn inntil alle dataverdier i datalagEene er blitt behandlet i samsvar med foreliggende fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnelse gjelder også en databehandlingsanordning som omfatter et antall datalagre og et tilsvarende midlertidig lager for hvert sådant datalager, idet databehandlingsanordningen er innrettet for å bestemme en spesiell kriteriumverdi og en tilordnet posisjonsverdi for en tilpasning mellom sammenstillingen av et antall eventtyper i en sokerrekke og et antall eventtyper i en lagret databasis, hvorunder databehandlingsanordningen benytter seg av en rekke dataverdier som er dannet på forhånd, og hvori hver dataverdi representerer antallet eventposisjoner mellom forekomsten av en eventtype i sokerrekken og forekomsten av en tilsvarende eventtype i den lagrede databasis, mens en gruppe av en eller flere dataverdier frembringes for hver av et antall forskjellige eventtyper i sokerrekker, idet hver sådan forskjellig gruppe er lagret i et forskjellig datalager med verdiene i gruppen anordnet i monoton rekkefolge fra en forste ende og databehandlingsanordningen omfatter: a) utstyr for å utpeke en dataverdi i hver av et antall datalagre som en forste dataverdi, b) utstyr for å påvise minst en av de utpekte forste dataverdier som har en forut bestemt storrelse i forhold til de

ovrige utpekte forste dataverdier,

c) utstyr for lagring av minst en utpekt dataverdi i det midlefctidige lager som tilsvarer det datalager hvori vedkommende

påviste dataverdi er påvist,

d) utstyr for å danne for hvert enkelt datalager en forste avstandsverdi som representerer den algebraiske differense

mellom den påviste dataverdi og de utpekte dataverdier i vedkommende datalager,

e) utstyr for å danne for hvert enkelt datalager en annen avstandsverdi som representerer den algebraiske differense

mellom den påviste dataverdi og en dataverdi i det midlertidige lager som tilsvarer vedkommende datalager, f) utstyr for å velge for hvert enkelt datalager en avstandsverdi fra de tilsvarende forste og andre avstandsverdier,

på sådan måte at den utvalgte avstandsverdi har en forut bestemt storrelse i forhold til de ovrige sådanne verdier,

g) utstyr for å danne for en påvist dataverdi en avstandssum-verdi som representerer summen av de absolutte verdier av

de utvalgte avstandsverdier som er dannet ut i fra vedkommende påviste dataverdi,

h) utstyr for å utpeke en ny dataverdi iidet dataverdi-lager som inneholder den minst ene påviste dataverdi, idet den utpekte

verdi er den nærmest påfolgende dataverdi fra den verdi som tidligere var utpekt som den påfolgende dataverdi i en forut bestemt rekkefolge i den monotone rekke av dataverdier, og

i) utstyr for å utnytte de påviste dataverdier og de tilsvarende avstandssum-verdier for å utlede vedkommende kriteriumverdi og posisjonsverdi.

Fortrinnsvis er den nærmest påfolgende dataverdi i den monotone rekkefolge utpekt som en forste dataverdi i1 sLn gruppe etter lagring av en dataverdi fra gruppen i det midlertidige lager,idet utstyr er anordnet for å gjenta prosessforlopet av det ovenfor angitte utstyr for utnyttelse av denne nærmest påfolgende forste dataverdi.

Fortrinnsvis omfatter velgerutstyret midler for å velge den minste av de forste og andre avstandsverdier.

Databehandlingsanordningen omfatter fortrinnsvis et lager for

en avstandssum-verdi samt utstyr for å erstatte en verdi i lageret for avstandssum-verdiene med en nydannet avstandssum-verdi .

Fortrinnsvis omfatter utstyret for lagring av den minst ene påviste dataverdi i det midlertidig lager midler for lagring av andre utpétkte dataverdier i de tilsvarende midlertidige lagre, idet disse dataverdier er av samme verdi som den påviste dataverdi .

Fortrinnsvis omfatter databehandlingsanordningen et lager for en rorviddeverdi, utstyr for å påvise et forut bestemt forhold mellom hver utvalgt avstandsverdi og en verdi i rorviddeverdi-lageret, og

utstyr som samarbeider med det sistnevnte prosesstrinn for å påvise et sådant forut bestemt forhold med hensyn til en særlig utvalgt avstandsverdi for å innsette en forut bestemt verdi i stedet for en sådan utvalgt avstandsverdi ved dannelse av en avstandssum-verdi.

Fortrinnsvis er en avveiningsverdi lagret i forbindelse med hver av nevnte verdier, idet databehandlingsanordningen omfatter:

et lager for en sum av avveiningsverdier,

utstyr for å kombinere de avveiningsverdier som er tilordnet de dataverdier som anvendes ved dannelse av en avstandssum-verdi for derved å danne en sum av avveiningsverdier, og

utstyr for å erstatte en verdi i avveiningsverdilageret med den dannede sum av avveiningsverdier.

Databehandlingsanordningen omfatter fortrinnsvis utstyr for å erstatte verdien i lageret for summen av avveiningsverdier med den dannede sum av avveiningsverdier ved fullforelsen av en nydannet tilsvarende avstandssum-verdi.

Fortrinnsvis omfatter databehandlingsanordningen:

utstyr for å påvise om de avstandsverdier som er dannet ut fra dataverdien i det midlertidige lager og den utpekte dataverdi i den tilsvarende gruppe er like,

utstyr for å velge ut fra de to avveiningsverdier som er tilordnet de to avstandsverdier som er påvist å være like, den avveiningsverdi som har en forut bestemt storrelse i forhold til den ovrige verdi, og

utstyr for å utnytte den utvalgte avveiningsverdi i det prosesstrinn som går ut på å kombinere avveiningsverdiene.

Fortrinnsvis omfatter databehandlingsanordningen utstyr for å velge den storste avveiningsverdi av de to avveiningsverdier.

I databehandlingsanordningen omfatter fortrinnsvis nevnte utnyttelsesutstyr midler for å utnytte, for en viss påvist dataverdi, den tilsvarende avstandssum-verdi og den tilsvarende sum av avveiningsverdier til å danne en kriteriumverdi.

Fortrinnsvis omfatter databehandlingsanordningen:

et lager for en kriteriumverdi, og

utstyr for å utskifte en tidligere dannet kriteriumverdi i kriteriumverdilageret, hvis en nydannet kriteriumverdi har et forut bestemt forhold til verdien i kriteriumverdilageret.

Databehandlingsanordningen omfatter fortrinnsvis:

et lager for en posisjonsverdi, samt midler for lagring av en posisjonsverdi i dette lager for hver tilsvarende påvist dataverdi .

Fortrinnsvis omfatter databehandlingsanordningen utstyr for å skifte ut i posisjonsverdilageret den posisjonsverdi som tilsvarer den påviste dataverdi som anvendes ved dannelse av en kriteriumverdi med forut bestemt forhold til verdien i kriteriumverdilageret.

Databehandlingsanordningen omfatter fortrinnsvis midler som tillater det ovenfor angitte utstyr å gjenta sin arbeidsfunksjon inntil alle dataverdier i datalagrene er blitt behandlet.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et skjematisk blokkdiagram av en databehandlingsanordning som styres av en mikroprosessor og utgjor en utforelse av foreliggende oppfinnelseå Fig. 2 er et blokkdiagram av den sjakthukommelse og den sjaktbehandler som anvendes i databehandlingsanordningen i fig. 1, Fig. 3 er et blokkdiagram for den uklarhetsgenerator som anvendes i anordningen i fig. 1, Fig. 4 (a) - 4 (d) angir ordformatene for CMEM, QTLF og PMEM hukommelsene i sjaktbehandleren i fig. 2, Fig. 5 (a) - 5 (c) er datastromningsdiagrammer som angir rekke-følgen av arbeidsprosessene i sjakthukommelsen og sjaktbehandleren, og Fig. 6 (a) - 6 (b) er datastromningsdiagrammer som angir rekkefolgen av arbeidsoperasjonene i uklarhetsgeneratoren. Fig. 1 er et blokkdiagram av en databehandlingsanordning 12 som styres av en mikroprosessor 10 som utgjor et datastyresystem og et utsporringssystem for databasis ved utforelse av foreliggende oppfinnelse. Anordningen 12 omfatter en sjakthukommelse 14, en sjaktbehandler 16 og en uklarhets-generator 18. Databehandleren er innrettet for å foreta visse spesialiserte databehandlings-

funksjoner eller den prosess som går ut på å bestemme en tilpasningsgrad mellom et antall eventer i en sokende rekke av eventer (heretter kalt sokerrekke) og et antall eventer i entrier for en lagret databasisrekke (heretter kalt en entry).

Eventene i en sokerrekke såvel som i entrien er digitalt kodede tegn som hver opptar en enkelt lokasjon i dens tilsvarende sokerrekke og entryrekke. En tilpasningsgrad mellom sokerrekken og entryrekken kan uttrykkes ved i rekkefolge å sammenstille lokasjonene i sokerrekker i forhold til entryrekken og summere antallet lokasjoner mellom like eventer i hver rekke ved hver sådan sammenstilling. Den beste tilpasningsgrad opptrer således i den lokasjon hvor den således dannede sum er minst. Den ovenfor angitte prosess er anskueliggjort ved et eksempel i tabell 1 (a.). Sokerordet TENT sammenlignes med entryordet STATEMENT. Den angitte skiftlokasjon i tabellen henforer seg til den relative posisjon mellom sokerrekken og entryrekken, således at i skiftlokasjon 0 er den forste event S i entryrekken STATEMENT i sammenstilling med den forste event T i sokerrekken TENT. I kolonnen under betegnelsen antall lokasjoner (tabell la) er det angitt antallet lokasjoner mellom de nærmeste like eventer for hver event i sokerrekken og entryrekken. Under overskriften "sum", er det angitt summen av lokasjoner mellom like eventer og henhv. sokerrekken og entryrekken for hver sammenstilling av nevnte rekker. Under overskriften skiftlokasjon er den relative lokasjon av sokerrekken i forhold til entryrekken angitt i de forskjellige sammenstillinger.

Som et eksempel vil det av tabellen fremgå at det i skiftlokasjon -3 er 4 lokasjoner mellom den fbrsbe T i TENT og den forste T i STATEMENT. Tilsvarende er det seks lokasjoner mellom den forste E i TENT og den forste E i STATEMENT, 8 lokasjoner mellom bokstavene N i de to rekker, samt 1 lokasjon mellom den siste T i TENT og den forste T i STATEMENT. Den tilsvarende sum av lokasjoner er 19. Den laveste sum, nemlig 2, angir at den best sammenfallende sammenstilling mellom sokerrekken og entryrekken foreligger i skiftlokasjon 5.

Tabellen 1 (b) angir antallet lokasjoner mellom like eventer i det ovenfor beskrevede utfbrelseseksempel for en innledende sammenstilling i skiftposisjon 0. De angitte verdier på linje med sokereventen T angir antallet skiftposisjoner såvel som den påkrevede skiftforskyvning som er nbdvendig for å oppnå samstilling med hver T i entryen. På lignende måte angir verdiene rett ut for de bvrige aenter i sokerrekker det tilsvarende antall lokasjonsforskyvninger som er påkrevet for å oppnå samstiIling med like eventer i entryen.

Ut i fra et sådant gitt tallsett bestemmer dataprosessoren 12

i henhold til oppfinnelsen den relative sammenstilling av sokerrekke og entryrekke hvori summen av antallet lokasjoner mellom alle like eventer er minst mulig.

Dataprosessoren 12 frembringer et tall, kalt uklarhet, som er et mål på den grad hvormed alle lagrede entryeventer er lik sbker-eventene. Likheten mellom sokerrekke og entryrekke ligger i rekkefblgen av opptredende like eventer, og perfekt likhet opptrer når sokerrekken inneholder de samme eventtyper anordnet i samme rekkefolge som i entryrekken.

Et eksempel på en datarekke som overfores til databehandlingsanordningen 12 fra mikroprosessoren 10 er vist i tabell 2. Tabell 2 angir også visse lagringsinnretninger som anvendes i databehandleren 12 for bestemmelse av uklarhetsverdien. Lagringsinnretningene omfatter fem sjaktlagre samt et midlertidig lager, kalt lomme, for hver sjakt. Hver sjakt og tilsvarende lomme er tilordnet et sjakt/lomme-nummer. Ytterligere lagre eller registre samt data som skal lagres i hvert register er sammenfattet nedenfor.

REGISTER

Hver rekke av dataverdier danner en forskjellig gruppe av verdier og tilsvarer en forskjellig type sbkerevent, samt er lagret i en forskjellig lagringssjakt. Dataverdiene i hver sjakt utgjbres av en rekke verdier anordnet i monoton avtagende rekkefolge, fra venstre til hbyre. Hver verdi representerer antallet lokasjoner mellom like eventer i en sokerrekke og en entryrekke av en lagret databasis. Lagret i sjaktene og tilordnet hver dataverdi foreligger en desimal avveid verdi som alltid er mindre eller lik 1. Den avveide verdi kalles en klarhetsverdi og representerer klarheten for et sbkerelement oppnådd som reaksjon på en utspbrring i en datastruktur på lavere nivå. Sådanne datastukturer og klarhetsverdier er detaljert beskrevet i US patentskrift nr. 4.068.298.

Den forste dataverdi i hver sjakt, som også er den stbrste dataverdi i vedkommende sjakt, plasseres innledningsvis i den lokasjon som kalles toppen av sjakten. Hvis det ikke er noen lik verdi for en bestemt type sbkerevent i entryrekken for den lagrede databasis, vil sjakten bli betegnet som tom, slik det er vist for sjakt 3 i tabell 2. Lommene innstilles til tom verdi av sjaktbehandleren 16 for innfbringen av noen som helst data i lommen. Som det vil bli nærmere omtalt nedenfor, innfores en verdi på -64 i lommelokasjonene for å angi tom tilstand.

Ved det gitte dataarrangement i tabell;2, fortsetter således databehandleren 12 å tomme sjaktene og bestemmer endelige registerverdier i samsvar med folgende sett av retningslinjer: 1. Finn den sjakt som har den mest positive verdi frilagt på toppen av sjakten og overfor denne verdi inn i sjaktens tilordnede lomme, til erstatning for hvilken som helst tidligere verdi som allerede befinner seg i lommen for vedkommende sjakt.

a) hvis det foreligger en identisk verdi på toppen av en eller flere av de ovrige sjakter, overfores denne ut i

sjaktens lomme.

2. Beregn den absolutte verdi for den algebraiske forskjell mellom den lommeverdi som er under behandling (den siste verdi som er bragt ut i en lomme) og hver av de verdier som foreligger på toppen av og i lommene for de ovrige sjakter. Summer disse absolutte verdier og i hvert tilfelle summer de klarhetsverdier (avveiningsverdier) som er tilordnet den sjakt-eller -lommeverdi hvorfra den lommeverdi som er under behandling, ble subtrahert.

a) Hvis det foreligger en verdi både i toppen av sjakten og i dens tilordnede lomme, anvend da den minste av de

absolutte verdier for den algebraiske forskjell mellom den behandlede lommeverdi og de nettopp beskrevede ovrige to verdier.

b) Hvis forskjellen mellom den behandlede lommeverdi og en sjaktverdi samt dens tilordnede lommeverdi er like, legg

da den storste klarhetsverdi for enten sjakten eller den tilordnede lomme til klarhetssummen.

c) Hvis en sjakt og dens tilordnede lomme er datatomme, legges verdien QS, hvilket vil si antallet eventer i en

sokerrekke, til uklarhetssummen mens verdien 1 legges

til klarhetssummen.

d) Hvis forskjellen mellom en lommeverdi og den tilsvarende verdi på toppen av sjakten er lik 0, er den klarhetsverdi som anvendes i klarhetssummen den storre klarhetsverdi som enten er tilordnet lommen eller sjaktens topp. e) Hvis en differanse beregnet som angitt i trinn 2 er storre enn rorbreddeverdien PW, erstatt da den dannede

differanse med verdien QS.

3. Hvis den beregnede sum i trinn 2 er mindre enn den foreliggende verdi i B-registeret, erstatt da den foreliggende verdi i dette register med den nettopp beregnede verdi, erstatt den eksisterende entry i PSN-registeret med den behandlede lommeverdi, og erstatt verdien i B-registeret med den nettopp beregnede klarhetssum. a) Hvis den sum som er beregnet i trinnene 2(a) til 2(e) er lik den verdi som foreligger i D-registeret, og verdien i B-registeret er mindre enn klarhetssummen, erstatt da verdien i B-registeret med den nettopp beregnede klarhetssum, samt den eksisterende verdi i PSN-registeret med den behandlede lommeverdi. 4. Gjenta trinnene 1 til og med 3(a) inntil alle sjaktverdier er blitt behandlet. Ved dette tidspunkt vil verdien i D-registeret være den minste sum av forskjellene eller den såkalte uklarhet.?verdien i PSN-registeret vil være den relative skiftposisjon for den beregnede uklarhet, og B-registeret vil inneholde den kumulative klarhet tilsvarende den uklarhet som er funnet.

Arbeidsoperasjonene for databehandlingsanordningen 12 utfort i samsvar med de ovenfor angitte regler eller retningslinjer er angitt i tabellene 3(a) til og med 3(h) med det resultat at den beste tilpasning mellom sokerrekke og entryrekke oppnås i stilling 1, som gir en uklarhetsverdi på 6 og en klarhetsverdi på 3,7. De stjerner som opptrer i alle tabeller 3(a) til og med 3(h) henviser til den spesielle behandlingsregel som krever den beskrevede dataprosess. En verdi på -64 er innledningsvis plassert i lommene av mikroprosessoren 10 for å representere tom tilstand for lommene.

Arbeidsoperasjonen for databehandlénen 12 under utforelse av det eksempel som er behandlet i tabellene 3(a) til og med 3(h) vil nå bli kort omtalt. I tabell 3(a) er det angitt at databehandleren til og begynne med detekterer den storste dataverdi ved den ovre ende av vedkommende grupper av dataverdier, hvilket vil si den dataverdi som er storst i forhold til de ovrige dataverdier på toppen av sjaktene. Dette forer til at dataverdien 5 påvises ved toppen av sjakt/lomme nr. 1.

Den detekterte eller påviste dataverdi på 5 overfores så fra toppen av sin sjakt til den tilordnede lomme, hvor den erstatter den foreliggende tomhetsverdi på -64.

Databehandleren kombinerer så dataverdiene til dannelse av en uklarhetsverdi. Nærmere bestemt dannes summen av absolutt-verdiene av algebraiske differanser, idet hver sådan algebarisk differanse tas mellom den påviste dataverdi og en annen av de dataverdier som foreligger på toppen av sjaktene og i lommene.

For dette formål bestemmer databehandleren den algebraiske forskjell mellom dataverdiene 4 og 5 som henhv. befinner seg i lommen av sjakt/lomme nr. 1 og toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 0, og det dannes således en absoluttverdi lik 1, som lagres i d-registeret.

Derpå dannes den absolutte forskjell mellom verdien 5 i lommen

og i toppen av sjakten for sjakt/lomme nr. 1, og den resulterende verdi 0 kombineres med verdien 1 i d-registeret.

Derpå dannes den algebraiske differanse mellom dataverdien 5 og dataverdien 3.som henhv. befinner seg i lommen av sjakt/lomme nr. 1 og toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 2, og den oppnådde absolutte verdi, nemlig verdien 2, kombineres med summen i d-registeret. Det finnes så at lomme og sjakt for sjakt/lomme nr. 3 er tomme og en verdi som er lik lengden av sokerrekken,

som i det behandlede eksempel i tabell 3(a) er 5, legges fblgelig til summen i d-registeret. På samme måte som beskrevet ovenfor, utledes den algebraiske forskjell mellom verdiene 5 og 1, henhv. i sjakt/lomme nr. 1 og nr. 5, og den således utledede absoluttverdi, nemlig 4, legges til summen i d-registeret, således at det fremkommer en total sum, hvilket vil si en uklarhetsverdi, på 12.

I tillegg summeres klarhetsverdiene 0,6, 0,3, 0,9, 1,0 og 0,8 i b-registeret for utledning av en samlet klarhetsverdi på 3,6.

Da DB- og PSN-registrene til å begynne med er tomme, overfores uklarhetsverdien 12 til B-registeret, mens den dataverdi 5 som behandles i sjakt/lomme nr. 1 overfores til PSN-registeret.

Den databehandling som er angitt i tabell 3(b) skal nå betraktes.

Dataverdien 4 på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 0 er funnet å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores folgelig til den tilsvarende lomme. Den rekkefolge av arbeids-operasjoner som er omtalt ovenfor under henvisning til tabell 3 (a) blir nå gjentatt,idet den algebraiske differanse mellom dataverdien 4 i lommen av sjakt/lomme nr. 0 og dataverdiene på toppen av sjakten i henhv. sjakt/lomme nr. 1, 2 og 4. Da sjakt/ lomme nr. 5 er tom, anvendes lengden av sokerrekken, nemlig 5, som tilsvarende verdi for sjakt/lomme nr. 5, slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med tabell 3(a%. Videre summeres de tetthetsverdier som er tilordnet hver sin av de dataverdier som verdien 4 er kombinert med, således at deres totale sum opptrer i b-registeret. Som en folge av summeringen av absoluttverdiene for de algebraiske differanser og summeringen av klarhetsverdiene, vil d-registeret inneholde en verdi på 10 mens b-registeret har en verdi på 4. Databehandlingsanordningen oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er mindre enn verdien i D-registeret og overforer derfor uklarhetsverdien 10 og summen av klarhetsverdiene 4 fra henhv. d-registeret og b-registeret til henhv. D-registeret og B-registeret. I tillegg overfores den dataverdi 4 som nettopp er blitt påvist og behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 0, til PSN-registeret. På denne måte erstattes den tidligere uklarhetsverdi i D-registeret med den mindre uklarhetsverdi som inneholdes i d-registeret.s På lignende måte erstattes verdien i PSN-registeret med den dataverdi som er blitt påvist og anvendt for dannelse av ny uklarhetsverdi.

Den databehandlingsprosess som er angitt i tabell 3(c) skal nå beskrives.

Dataverdien 3 på toppen av sjakt/lomme nr. 1 og sjakt/lomme

nr. 2 påvises å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores folgelig til sine tilsvarende lommer. Ved avsokning av lommene fra sjakt/lomme nr. 4 til sjakt/lomme nr. 0 finner databehandleren verdien 3 i sjakt/lomme nr. 2 forst og velgeE således denne verdi som den verdi som skal viderebehandles, heller enn verdien 3 i sjakt/lomme nr. 1. Påvisning og valg av verdien 3 i sjakt/lomme nr. 1 ville imidlertid gi de samme beregnede resultater.

Rekkefolgen av de ovenfor omtalte prosesstrinn i forbindelse med tabell 3(a) gjentas nå, idet den algebraiske forskjell mellom dataverdien i lomme/sjakt nr. 2 og dataverdien på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 4. Da sjakt/lomme nr. 3 er tom, vil lengden av sokerrekken, nemlig 5, adderes til summen i d-registeret. Da det foreligger verdier både i lommen og i toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 0 anvendes den minste differanse mellom lommeverdien 3 i sjakt/lomme nr. 2 og henhv. ldmmeverdien 4 i sjakt/lomme nr. 0 og toppverdien 0 i sjakten av sjakt/lomme nr. 0. Verdien 1, som er den minste absoluttverdi av verdiene (3-4) og (3-0), adderes folgelig til summen i uklarhetsgeneratoren.

De klarhetsverdier som er tilordnet hver av de dataverdier som dataverdien 3 i sjakt/lomme nr. 2 er kombinert med, summeres i tillegg slik at den samlede sum opptrer i d-registeret. Som et resultat av den dannede sum av absoluttverdier av algebraiske differanser og summeringen av klarhetsverdier, inneholder d-registeret en verdi 8 og b-registeret en verdi 4. Databehandleren 12 oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er mindre enn verdien i D-registeret og overforer derfor uklarhetsverdien 8 og summen 4 av klarhetsverdien fra henhv. d-registeret og b-registeret til henhv. D-registeret og B-registeret. Den dataverdi 3 som nettopp er blitt påvist og behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 2, overfores i tillegg til PSN-registeret. På denne måte erstattes den tidligere uklarhetsverdi i d-registeret med den mindre uklarhetsverdi som nå inneholdes i d-registeret. På lignende måte erstattes den verdi som foreligger i PSN-registeret med dataverdi som er blitt påvist og anvendt for utforming av den nye uklarhetsverdi.

Den databehandling som er angitt i tabell 3(d) vil nå bli betraktet.

Den dataverdi 1 som foreligger på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 4 finnes å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores til sin tilsvarende lomme. I tillegg overfores sjaktverdien 1, som også er funnet på toppen av sjakten for både sjakt/lomme nr. 1 og 2, til sine tilsvarende lommer sammen med sine tilordnede klarhetsverdier. Rekkefolgen av prosesstrinn som er omtalt ovenfor under henvisning til tabell 3(a) gjentas nå, idet den algebraiske forskjell mellom dataverdien 1 i lommen av sjakt/lomme nr. 4 og dataverdien henhv. på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 0 og i lommene i sjakt/lomme nr. 1, 2 og 4. Da sjakt/lomme nr. 3 er tom, vil lengden av sokerrekken, nemlig 5, bli anvendt for sjakt/lomme nr. 3, slik beskrevet for tabell 3(a). Da det foreligger en dataverdi både i lommen og sjakten for sjakt/lomme nr. 0, adderes den minste differanse mellom dataverdien 1 i sjakt/lomme nr. 4 og verdien i henhv. lomme og sjakt for sjakt/lomme nr. 10 til d-registeret. Verdien 1, som er den minste av de frembragte differanser (1-0) og (1-4), adderes folgeihig til summen i d-registeret.

Som et resultat av dannelsen av summen av de absolutte verdier av algebraiske differanser og summeringen av klarhetsverdiene, vil således d-registeret inneholde en verdi 6 mens b-registeret vil inneholde en verdi på 3,7. Databehandleren 12 oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er mindre enn verdien i D-registeret, og overforer derfor uklarhetsverdien 10 og summen av klarhetsverdiene 3,7 fra henhv. d-registeret og b-registeret.

Den dataverdi 1 som nettopp er blitt påvist og behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 4, overfores i tillegg til TSN-registeret. På denne måte erstattes den tidligere uklarhetsverdi i d-registeret med den mindre uklarhetsverdi som nå inneholdes i d-registeret. På lignende måte erstattes den verdi som inneholdes i PSN-registeret med den dataverdi som er blitt påvist og anvendt for dannelse av den nye uklarhetsverdi.

Den databehandlingsprosess som er angitt i tabell 3(e) skal nå beskrives.

Dataverdien 0 i toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 0 finnes å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores til den tilsvarende lomme. Den rekkefolge av prosesstrinn som er omtalt ovenfor i forbindelse med tabell 3(a) gjentas nå, idet den algebraiske forskjell mellom dataverdien 0 i lommen av sjakt/lomme nr. 0 og hver av dataverdiene i lommene av henhv. sjakt/lomme nr. 0, 1, 2 og 4. Da sjakt/lomme nr. 3 er tom, anvendes lengden av sokerrekken, nemlig verdien 5, for sjakt/ lomme nr. 3, slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med tabell 3(a). I tillegg summeres de klarhetsverdier som er tilordnet hver av de dataverdier som dataverdien 0 i"lommen av sjakt/lomme nr. 0 er kombinert med, således at den totale summeringsverdi opptrer i d-registeret. Som et resultat av summeringen av absolutt verdiene av de algebraiske differanser og summeringen av klarhetsverdiene, vil d-registeret inneholde en verdi 8, mens b-registeret inneholder en verdi 3,7. Databehandleren oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er storre enn den som foreligger i D-registeret, og overforer derfor ikke uklarhetsverdien 8 samt summen 3,7 av klarhetsverdiene fra henhv. d-registeret og b-registeret til henhv. D-registeret og B-registeret. Den dataverdi 0 som nettopp er påvist ég behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 0, overfores således ikke til PSN-registeret. Som en folge av dette erstattes således ikke den tidligere uklarhetsverdi som inneholdes i D-registeret med den storre uklarhetsverdi som inneholdes i d-registeret. På lignende måte erstattes ikke den verdi som inneholdes i PSN-registeret med den dataverdi som er blitt påvist og anvendt for dannelse av den nye uklarhetsverdi.

Den databehandlingsprosess som er angitt i tabell 3 (f) vil nå bli beskrevet.

Dataverdien -1 på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 2 er påvist å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores således til sin tilsvarende lomme. Den prosessrekkefolge som er omtalt under henvisning til tabell 3 (a) gjentas nå, idet den algebraiske forskjell mellom dataverdien -1 i lommen av sjakt/ lomme nr. 2 og dataverdien på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 4 utledes. Da sjakt/lomme nr. 3 er tom vil som tidligere lengden av sokerrekken, nemlig 5, bli anvendt for sjakt/lomme nr. 3 og adderes til d-registeret. Da ingen dataverdier foreligger i toppen av sjakten for sjakt/lomme nr. 0 og 1, tas differansen mellom den påviste verdi i lommen av sjakt/lomme nr.2 og de respektive verdier i lommene av sjakt/lommene 0 og 1. Som et resultat av summeringen av absolutt-verdiene av de algebraiske differanser og summeringen av klarhetsverdiene, vil d-registeret inneholde en verdi 10, mens b-registeret vil inneholde en verdi 3,6. Databehandleren oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er storre enn den verdi som foreligger i D-registeret, og overforer derfor ikke uklarhetsverdien 10 og klarhetsverdien 3,6 fra henhv. d-registeret og b-registeret til henhv. D-registeret og B-registeret. I tillegg overfores heller ikke den verdi -1 som nettopp er blitt påvist og behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 2, til PSN-registeret.

Den angitte databehandlingsprosess i tabell 3(g) vil nå bli beskrevet.

Dataverdien -3 på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 4 påvises å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores til sin tilsvarende lomme. Ifolge de databehandlingstrinn som tidligere er beskrevet i tabellene 3(a) - 3 (f), danner databehandleren summen av absolutt-verdien av de algebraiske forskjeller samt summen av tetthetsverdiene, således at d-registeret kommer til å inneholde en verdi 14 og b-registeret en verdi 3,6. Databehandleren oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er storre enn den foreliggende verdi i D-registeret og overforer derfor ikke uklarhetsverdien 14 og summen 3,6 av klarhetsverdiene fra henhv. d-registeret og b-registeret til henhv. D-registeret og B-registeret. I tillegg overfores heller ikke den dataverdi -3 som nettopp er blitt påvist og behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 4, til PSN-registeret.

De databehandlingsprosesser som er angitt i tabell 3(h), hvor ingen flere sjaktverdier foreligger, vil nå bli beskrevet.

Dataverdien -4 på toppen av sjakten i sjakt/lomme nr. 4 påvises å være den storste verdi på toppen av sjaktene og overfores til den tilsvarende lomme. Som en folge av de prosesstrinn som er beskrevet i tabellene 3(a) - 3(g), danner databehandleren en sum av absolutt-verdiene av de algebraiske differanser samt en sum av klarhetsverdiene. Som en folge av dette vil d-registeret inneholde en verdi 17 og b-registeret inneholde en verdi 3,4. Databehandleren oppdager at uklarhetsverdien i d-registeret er storre enn den foreliggende verdi i D-registeret, og overforer folgelig ikke uklarhetsverdien 17 og klarhetsverdien 3,4 fra henhv. d-registeret og b-registeret til henhv. D-registeret og B-registeret. I tillegg overfores heller ikke den dataverdi -4 som nettopp er blitt påvist og behandlet i lommen av sjakt/lomme nr. 4, til PSN-registeret.

Resultatene av de databehandlingsprosesser som er utfort i de angitte eksempler i tabellene 3(a) til 3(h) viser at den beste tilpassing som kan oppnås mellom sokerrekker og entryrekken opptrer i posisjon 1 med en tilsvarende uklarhet på 6 og en tilordnet klarhet på 3,7.

I fig. 2 og 3 er det vist en databehandlingsanordning for bestemmelse av en spesiell tilpassing mellom et antall eventer i en sokerrekke og et antall eventer i en lagret databasis, som utnytter en forut dannet rekke av dataverdier. Et eksempel på den forut dannede rekke av dataverdier er angitt i tabell 2. Hver dataverdi representerer antall eventposisjoner mellom den samstilte posisjon av en event i sokerrekken og den tilsvarende event i den lagrede databasis. Som omtalt ovenfor, dannes en gruppe av en eller flere dataverdier for hver av et antall forskjellige typer av sokereventer. Databehandlingsanordningen omfatter et lager SDW 100 for en uklarhetsverdi, et lager PSN 62 for en posisjonsverdi, samt flere datalagre som hver består av en lagringslokasjon som er kalt en sjakt i CMEM-hukommelsen 20. De forskjellige grupper av dataverdier er lagret i hver sin av sjaktene i CMEM-hukommelsen 20, med dataverdiene anordnet i monoton rekkefolge med begynnelse i den storste dataverdi på toppen av sjakten. Nærmere forklart, utgjor toppen ikke noen fast lokasjon i hver sjakt, men angis av en stabelviser SPR 32, som peker på den nærmest påfolgende dataverdi som skal behandles i vedkommende sjakt. PMEM-hukommelsen 26 inneholder en separat lomme eller midlertidig lager for hver lagringslokasjon (sjakt) i CMEM-hukommelsen 20. Hver lomme lagrer en dataverdi, slik det vil bli forklart senere samt en tilordnet klarhetsverdi.

Arbeidsfunksjonen for databehandlingsanordningen 12 vil nå bli beskrevet. Sjaktbehandleren 16, som er vist i fig. 2, finner frem til den dataverdi på toppen av CMEM-hukommelsen 20 som står i et forut bestemt forhold til de ovrige dataverdier på toppen av sjaktene i CMEM-hukommelsen 20. Nærmere bestemt sammenligner sjaktbehandleren dataverdiene på toppen av sjaktene, påviser den storste dataverdi og lagrer denne i XREF-registeret 50. Dette utfores under styring av mikroprosessoren 21 under dens stadier 2-6 for den forste påviste verdi, samt stadiene 10, 17 og 18 for den annen og påfolgende påviste dataverdi. Sjaktbehandleren sorger for at den storste påviste dataverdi overfores fra den tilsvarende lokasjon i CMEM-hukommelsen 20 til den tilordnede lomme i PMEM-hukommelsen 26. Dette utfores av mikroprosessoren 21 under dens prosesstrinn 14, 15 og 16.

Uklarhetsgeneratoren 18 kombinerer den påviste dataverdi med de ovrige dataverdier på toppen av sjaktene samt de dataverdier som er lagret i lommene i PMEM-hukommelsen 26. For dette formål bestemmes absolutt-verdien av den algebraiske forskjell mellom den storste påviste dataverdi og de enkelte dataverdier som er lagret på toppen av hver sjakt samt i hver av lommene, og summen av disse differanseverdier utledes for å danne en uklarhetsverdi på den måte som er omtalt ovenfor. Dette finner sted i uklarhetsgeneratoren for hver sjakt på folgende måte. Den påviste dataverdi iXREF 50 overfores til REF 60 (fig. 3), og dataverdien på toppen av sjakten og den tilordnede klarhetsverdi overfores til henhv. registeret TOS2 58 og registeret TOSI 56 (fig. 3), mens dataverdien og dens tilordnede klarhetsverdi overfores fra XPOC 40 til henhv. registeret P0C2 54 og registeret P0C1 52.

Den algebraiske differans dannes mellom den påviste dataverdi lagret i REF 60 og dataverdiene i P0C2 54, og den algebraiske differans dannes mellom den påviste verdi i REF 60 og dataverdien i TOS2 58. Den minste av disse differanser summeres til en sokende uklarhetssum som dannes i et SDC akkumulerende register 90. Det bor bemerkes at klarhetsverdien i TOSI 56 og B0C1 52 er tilordnet henhv. dataverdiene i T0S2 58 og POC2 54. Også den klarhetsverdi som er tilordnet dataverdien fra TOS2 58 eller P0C2 54, som forte til den mindre forskjell, oppsummeres i et

SBC akkumulering.sregister 92. Dette frembringes av mikroprosessoren 51 i tilstandene 4, 5, 6, 7 og 10.

Det ovenfor angitte gjelder det tilfelle hvor de dannede algebraiske differanser ikke er like. Hvis de algebraiske differanser er like, sammenlignes klarhetsverdiene i registerene TOSI 56 og P0C1 52, og den storste klarhetsverdi av disse to summeres i SBC-akkumuleringsregisteret 92, mens den tilsvarende dataverdi summmeres i SDC-akkumuleringsregisteret 90. Dette bevirkes av mikroprosessoren 51 i tilstandene 4, 5, 6, 7

og 10, idet tilstanden 1 er den tilstand hvori like eller ulike verdier påvises.

Mikroprosessoren 51 undersokes i tilstandene 12 og 13 om den uklarhetsverdi som er dannet og lagret i SDC 90, er mindre enn den verdi som foreligger i SDW-registeret 100. SDW-registeret 100 inneholder den minste uklarhetsverdi som inntil da er registrert.

Mikroprosessoren 51 frembringer i tilstand 14 midler for å erstatte verdien i SDW 100 med den nettopp dannede uklarhetsverdi som inneholdes i SDC 90, når verdien i SDC 90 er mindre enn verdien i SDW 100. Samtidig erstattes verdien i SBW 102 med verdien i SBC 92. Når den dannede uklarhetsverdi i SDC 90 påvises å være den mindre verdi, erstattes også den verdi som er lagret i et register 62 for posisjonslagre PSN med den påviste dataverdi lagret i REF-registeret 60. Verdien i PSN 62 angir den relative posisjon av sokerrekken i forhold til entryrekken som frembringer verdien i SDW 100.

I det tilfelle når SDC 90 er lik SDW 100, undersoker mikroprosessoren 51 om klarhetsverdien iSBC 92 er storre enn klarhets -verdien i et lagringsregister SBW 102. SBW 102 inneholder den klarhetsverdi som er tilordnet den uklarhetsverdi som foreligger i SDW 100. Verdien i SBW 102 erstattes med verdien SBC 92 når SBC er storre enn SBW, og verdien i SBC 90 erstatter verdien i SDW 100, mens verdien i REF 60 erstatter verdien i PSN 62.

Dette bevirkes av mikroprosessoren 51 under tilstand 14.

Alle sjaktbehandlerdata og datatilgangsanvisere befinner seg i fire hukommelser, nemlig CMEM 20, QTLF 22, SPM 24 og PMEM 26. Disse hukommelser fylles med de angjeldende data og adresse-anvisere av mikroprosessoren 10 for igangsettingen av sjakt-behandlingsprosessene. Et adresseregister LFMAR 28 fylles også av mikroprosessoren 10 med en innledende verdi som utgjores av adressen til det forste datastykke i QTLF som skal behandles av sj aktbehandleren 16.

CMEM-hukommelsen 20 er en hukommelse med direkte access (RAM)

og med 4K'lx; 14 bit (K=1024), fortrinnsvis fjorten Intel-enheter nr. 2147, for lagring av elementverdier fra sjaktrekken som overfores fra mikroprosessoren 10. CMEM-hukommelsen 20 utgjores fortrinnsvis av en 64 x 64 ordmatrise med 64 sjakter, som hver har 64 ord. Lagringshukommelsens ordformat er vist i fig. 4(a),

nemlig et 14-bit ord hvori bit 7 til og med 13 inneholder verdien av hvert dataverdielement i sjakten, mens bit 6 til og med 0 inneholder den klarhetsverdi som er tilordnet ved tilsvarende sjaktelement. Hvert ord i hukommelsen kan adresseres av et

12-bit tall dannet ved sammenlenkning av den verdi som er lagret i QTR-registeret 30 som de 6 MSB, som angir antallet sjakter som behandles, den verdi som er lagret i stabelanviserregisteret SPR-32 som de 6 LSB, som "anviser" ordlokasjonen i en gitt sjakt som skal adresseres. Sjaktens hukommelsesdataverdier og tilordnede klarhetsverdier lastes inn fra mikroprosessoren 10 over datasamleskinnen 31 for sjaktbehandlingsprosessen.

QTLF-hukommelsen 22 er en konvensjonell hukommelse på IK x 16 bit fortrinnsvis fire Intel-enheter nr. 2114 (RAM), og hvert lagrings -ord i QTLF inneholder sjaktadresser som angir de ovre og nedre sjakter som definerer en fullstendig rekke til CMEM 20. 13-bit ordformatet for QTLF 22 er vist i fig. 4(b). Bit-12 inneholder CONT-flagget som innstilles til verdien 1 av mikroprosessoren 10 for alle entrier av QTLF 22, bortsett fra den siste, når den innstilles til 0 for å angi den avsluttende entry. Bit-11 til og med 6 inneholder MAX, adressen for den forste sjakt i CMEM 20, og bit-5 til og med 0 inneholder MIN, adressen for den siste sjakt i rekken. QTLF 22 inneholder 64 lagringsord, nemlig det storste mulige antall rekker som kan lagres i CMEM 20.

Verdien av MAX overfores til QTR-registeret 30, og verdien av MIN overfores til MIN-registeret 34 av sjaktbehandleren 16. Verdien i QTR 30 utnyttes, og reduseres så inntil verdien i

QTR 30 er lik verdien i MIN 34. Ved dette tidspunkt er alle . toppverdiene i sjaktene blitt avsokt. MIN-registeret 34 er en konvensjonell oktal multivibrator av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS3 77 fra TEXAS INSTRUMENTS. LFMAR-registeret 28, som er en vanlig 4-bit teller, fortrinnsvis to enheter nr. 25LS2569

fra TEXAS INSTRUMENTS, sorger for å adressere QTLF 22. LFMAR-registeret 28 reduseres så med 1 for trinnforskyvning av sjaktbehandleren 16 gjennom lagringsordene i QTLF-registeret 22, og således rekkene i CMEM 20.

Stabelanviserhukommelsen SPM 24 er en vanlig 2K x 16 bit RAM, fortrinnsvis to Intel-enheter nr. 2114-2, hvori hvert lagringsord som adresseres av QTR 30 anviser en mer enn den neste dataverdi i en sjakt i CMEM 20 for databehandling av sjaktbehandleren 16.

Lommehukommelsen PMEM 26 er en vanlig 2K x 16 bit RAM, fortrinnsvis fire Intel-enheter nr. 2114, som inneholder den tilsvarende lomme for hver av de 64 sjakter i CMEM 20. 15-bit ordformatet for PMEM 26 er vist i fig. 4(c). Bit 14 i ordet inneholder flagget for tom lomme (PE) som angir for uklarhetsgeneratoren om det foreligger en verdi i lommen for den sjakt som databehandles. Hvis verdien i bit-lokasjon 14 er 1, er således lommen tom, mens det faktisk foreligger en lommeverdi hvis bit-14 er 0. Bit 13 til og med 7 inneholder lommedataverdien, og bit 6 til og med 0 inneholder den klarhetsverdi som tilsvarer den dataverdi som inneholdes i bit 13 til og med 7.

Sjaktbehandlerens grunnleggende arbeidsfunksjon er å tomme sjaktene i gitt rekkefolge og utlede dataverdien i toppen av sjaktene og den tilordnede klarhetsverdi, den tilsvarende lommedataverdi og tilordnede klarhetsverdi, samt en storste positiv dataverdi som referanse til uklarhetsgeneratoren for hver gjentagelse av sjaktbehandlingen. I tillegg frembringer sjaktbehandleren et prosessetyrende anvisningsflagg for uklarnets-generatoren.

Stabelanviserregisteret SPR 32 er et vanlig 8-bit telleregister, fortrinnsvis to avanserte mikroprodukt-enheter nr. 25LS2569, som inneholder en verdi som "anviser" den neste dataverdi som skal behandles i en sjakt. SPR-registeret 32 fylles av SPM-hukommelsen 24 over SPM-samleskinnen 25. Hver dataverdi i en sjakt i SMEM 20 identifiserer i sin tur av den avtagende SPR 32. Når den verdi som inneholdes i SPR 32 er lik 0 for en bestemt sjakt, er alle dataverdier i vedkommende sjakt blitt behandlet.

QTR-registeret 30 er en 8-bit registerteller, fortrinnsvis to avanserte mikroprodukt-enheter nr. 25LS2569, som inneholder en verdi som anviser den neste sjakt som skal behandles. QTR-registeret 30 fylles av QTLF-hukommelsen 22 over datasamleskinnen 31. Hver sjakt i en sjaktrekke i CMEM 20 identifiseres ved avtagende verdi i QTR 30. Når QTR 30 er lik MIN, har alle sjaktr-er i en bestemt sjaktrekke i CMEM 20 blitt behandlet. QTR-registeret 30 tjener også som adresseregister for SPM 24 og inneholder de mest signifikante bit i hver CMEM 20 adresse.

MIN-registeret 30 er en oktal multivibrator av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS377 fra Texas Instruments, som inneholder adressen for en sjakt i CMEM 20 som angir den nedre sjaktgrense for en sjaktrekke i CMEM 20. Den reduserte verdi i QTR 30 sammenlignes med verdien i MIN 34, og hvis det foreligger sammenfallende verdier angir dette at alle sjakter i en sjaktrekke i CMEM 20 er blitt databehandlet. MIN 34 lastes fra QTLF 22 over datasamleskinnen 31.

COMP2 36 er en 8-bit komparator, fortrinnsvis enhet nr. 25LS2521 fra Advanced Microproducts, som er av den art som frembringer et utgangssignal bare når de sammenlignede verdier er like. C0MP2 26 finner ut når QTR 30 og MIN 34 er like, og angir da at alle sjakter er blitt databehandlet. C0MP2 36 lastes fra QTR 30

over MAR-samleskinnen 37 samt direkte fra MIN-registeret 34.

PE - XPOC, PE 40 er en oktal multivibrator av D-type, fortrinnsvis to enheter nr. 74LS377 fra Texas Instruments, som inneholder lommedata tilsvarende den lomme som er under behandling. Den mest signifikante bit i XPOC 40 er flagget som angir tom lomme (PE). XPOC 40 er det register som frembringer hver lommedataverdi, den tilsvarende klarhetsverdi og PE-flagget som tillater vedkommende sjaktbehandling av uklarhetsgeneratoren 18. XPOC 40 lastes av CMEM 20 over datasamleskinnen 31.

XTOS 42 er en oktal multivibrator av D-type, fortrinnsvis to enheter nr. 74LS377 fra Texas instruments, som inneholder den dataverdi og tilordnede klarhetsverdi som foreligger i toppen av den sjakt som databehandles. XTOS 42 lastes av CMEM 20 over datasamleskinnen 31. XTOS 42 frembringer, for hver enkeltsjakt, de sjaktdataverdier og tilordnede klarhetsverdier som uklarnets-generatoren 18 behdver for sine beregninger.

EMQS - registeret 44 er en oktal-multivibrator av D-type, fortrinnsvis bestående av to enheter nr. 74LS374, fra Texas Instruments, som inneholder dataverdiavsnittet av et dataord i CMEM 20 uten den ticbhorende klarhetsverdi. Verdien i EMQS 44 utnyttes til å finne den storste dataverdi i toppen av sjaktene. EMQS 44 lades fra CMEM 20 over datasamleskinnen 31.

NEXTREF-registeret 46 er en oktal multivibrator av D-type, fortrinnsvis bestående av to enheter nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder den storste dataverdi som forelbpig er påvist på toppen av sjaktene. NEXTREF 46 innstilles til å begynne med til en verdi på -64 som garanterer at EMQS 44 ved den forste sammenligningsoperasjon som utfores av komparatoren 48 (COMP1), alltid vil ha en verdi som er storre enn den som foreligger i NEXTREF 46. Dette sikrer at den forste toppverdi i en sjakt som behandles anbringes i NEXTREF-registeret 46. Dette register innstilles ved hjelp av en ikke-inverterende oktal bufferforsterker 47 med tre tilstander, fortrinnsvis enhet nr. 74LS244 fra Texas Instruments, umiddelbart til en begynnelses -verdi på -64 over NEXTREF-samleskinnen 49. Verdien -64 utledes fra bufferforsterkeren 47 hvis inngang er permanent koblet for å frembringe en utgang på -64. NEXTREF 46 lades direkte av EMQS-registeret 44 bare når verdien i EMQS 44 overskrider den verdi som foreligger i NEXTREF 46.

COMP1 er en 8-bits komparator, som fortrinnsvis utgjores av to enheter nr. 74LS85 fra Texas Instruments, som sammenligner verdiene i EMQS 44 og NEXTREF 46 og bringer verdien i EMWS 44 til å fores inn i NEXTREF 46 når verdien i EMQS 44 overskrider den verdi som foreligger i NEXTREF 46.

XREF-registeret 50 er en oktal multivibrator av D-type, fortrinnsvis bestående av en enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder den mest positive verdi i sjakttoppene. XREF 50 lades fra NEXTREF 46 etter at avsokningen av alle sjakter er fullfort. XREF 50 forsyner uklarhetsgeneratoren med nevnte mest positive verdi, som anvendes i uklarhets-genera torens beregninger.

Alle flagg frembringes på utgangssiden av en dobbelt multivibrator av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374A fra Texas Instruments.

SE-flagget som er utgahgssignal fra multivibratoren 110 som innstilles til 1-er-verdien av mikroprosessoren 21 når verdien i SPR = 0, tjener til å angi at alle dataverdier i en sjakt er blitt behandlet.

EQ-flagget, som er utgangssignal fra multivibrator 112, innstilles til 1-er-verdien av mikroprosessoren 21 når en lommeverdi og den tilsvarende toppverdi i sjakten er like.

QTRMIN betegner utgangssignalet fra multivibratoren 114 og innstilles til 1-er-verdi av mikroprosessoren 21 når verdien i QTR 30 er lik verdien i MIN 34, hvilket angir at sjaktbehandleren har fullfort en avsokning av sjaktene i en sjakt-re kker i CMEM 20.

CHRDY, som er utgangssignal fra multivibratoren 116, innstilles til 1-er-verdi av mikroprosessoren 21 for å angi at de foreliggende data i XPOC 40, XTOS 42 og XREF 50 er klar for overforing til og behandling av uklarhetsgeneratoren 18.

CHDONE, som er utgangssignal fra multivibratoren 118, innstilles til 1-er-verdi av mikroprosessoren 21 for å angi for uklarnets-generatoren 18 at sjaktbehandleren 16 har fullfort databehandling av en sjaktrekke i CMEM 20.

CONT, som er utgangssignal fra multivibratoren 120, som også utgjor bit 12 i dataordet i QTLF, innstilles av mikroprosessoren 10 til 1-er-verdi når flere datarekker skal behandles i CMEM 20, og omvendt når CONT innstilles til 0 av mikroprosessoren 10, vil det ikke gjenstå flere sjaktrekker å behandle.

CEMPTY, utgangssignalet fra multivibratoren 122, innstilles av mikroprosessoren 21 til 1-er-verdi når alle entrier i CMEM 20

har blitt databehandlet. CEMPTY plasserer sjaktbehandleren 16

i hviletilstand inntil CMEM 20 fylles på nytt med et nytt sett datarekker ved hjelp av mikroprosessoren 10. Mikroprosessoren 10 innstiller da CEMPTY til 0 for å angi at sjaktbehandleren 16 skal tre i virksomhet.

Uklarhetsgeneratoren 18 mottar data fra sjaktbehandleren 16 for hver datarekke som behandles. Disse databbestår av dataverdier på sjakttoppen og tilhorende klarhetsverdi, lommedataverdien med tilhorende klarhetsverdi, samt den mest positive referansedataverdi for hver behandlet sjakt. Uklarhetsgeneratoren danner den absolutte differanseverdi mellom referansedataverdien og både dataverdien på toppen av sjakten og lommedataverdien for hver sjakt. Den finner så den minste sum av sådanne absolutte differanseverdier for alle sjakter. I tillegg summerer uklarhets-genera toren de klarhetsverdier som tilsvarer de dataverdier som anvendes for å danne de absolutte differanseverdier.

P0C1-registeret 51 er et 8-bits oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis bestående av enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder den klarhetsverdi som er tilordnet dataverdien i P0C2 54. POC1 52 lades fra registeret XPOC 40.

POC2-registeret 54 er et 8-bits oktalt multivibratorregister, fortrinnsvis bestående av enhet nr. 74LS374 fra Texas instruments, som inneholder lommedataverdien for den sjakt som behandles. P0C2 54 lades direkte fra XPOC 40.

TOSl-registeret 56 er et 8-bits oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments,

som inneholder den klarhetsverdi som er tilordnet dataverdien i TOS2-registeret 58. TOSl-registeret 56 lastes direkte fra XTOS-registeret 42.

T0S2-registeret 58 er et 8-bits oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder dataverdien på toppen av den sjakt som behandles. T0S2-registeret 58 lastes direkte fra XTOS-registeret 42.

REF-registeret 60 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis en enhet nr. 74LS377 fra Texas Instruments, som inneholder den mest positive referansedataverdi for den pågående avsokning av sjakttoppene. REF-registeret 60 lades direkte fra XREF-registeret 50.

PSN-registeret 62 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis en enhet nr. 74LS377 fra Texas Instruments, som inneholder den mest positive datareferanse på toppen av sjaktene som er tilordnet den minste uklarhetssum. PSN-registeret 62 lades direkte fra REF-registeret 60.

PW-registeret 64 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis en enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder en grenseverdi som angir den storste tillatte forskjell mellom den referansedataverdi som er lagret i REF-registeret 60 og POC2-registeret 54 samt TOS2-registeret 58 til en forut bestemt verdi. PW-registeret 64 lades direkte fra mikroprosessoren 10.

QS-registeret 66 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74 LS377 fra Texas Instruments, som inneholder en verdi som angir antallet dataverdier i en sokerrekke. Denne verdi lades direkte fra mikroprosessoren 10 og anvendes i uklarhetsberegningene når forskjellen mellom verdien i REF-registeret 60 og POC2-registeret 54 samt TOS2-registeret 58 overskrider verdien i PW-registeret 64.

Multiplexeren (MUX) 68 er en 14-linjers til 7-linjers multi-plexer, fortrinnsvis bestående av to enheter nr. 74LS157 fra Texas Instruments, som betinget overforer utgangssignaler fra enten POCl-registeret 52 eller TOSl-registeret 56 til inngangen for et midlertidig lagringsregister 70. Den betingede overforing bestemmes av mikroprosessoren 51.

El-registeret 70 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som gir midlertidig lagring av innholdet i registerene POC 52 og TOSI 56.

MULTIPLEXEREN (MUX) 72 er en 28-linjers til 7-linjers multi-pl exer, som fortrinnsvis utgjores av fire enheter nr. 74LS253 fra Texas Instruments, som betinget overforer innholdet i QS-registeret 66, innholdet i et midlertidig lagringsregister (DI) 74, utgangssignalet for en aritmetisk logisk enhet (ALUl) 76, samt utgangssignalet fra en aritmetisk logisk enhet (ALU2) 78 til et midlertidig lagringsregister (DR) 80. Den betingede overforing bestemmes av mikroprosessoren 51.

DR-registeret 80 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som gjor tjeneste som et midlertidig lagringsregister som fastholder beregningen av minste differanse mellom verdien i REF-registeret 60 og verdiene i P0C2-registeret 54 og TOS2-registeret 58. DR-registeret 80 lades direkte enten av utgangssignalet "fra MUX 72 eller utgangssignalet fra et midlertidig lagringsregister D2 82.

Multiplexeren (MUX) 84 er en 19-linjers til 12-linjers multi-plexer, fortrinnsvis enhet nr. 74LS157 fra Texas Instruments, som betinget overforer utgangssignalet fra REF-registeret 60 eller utgangssignalet fra et SDC-register 90 for den sokende differansesum til ALUl 76. Overforingen bestemmes av mikroprosessoren 51.

Multiplexeren (MUX) 86 er en 19-linjers til 12-linjers multi-plexer, fortrinnsvis enhet nr. 74LS157 fra Texas Instruments, som betinget overforen utgangssignalet fra REF-registeret eller utgangssignalet fra SBC-registeret 92 for sokende klarhetssum til ALU2 78. Overforingen bestemmes av mikroprosessoren 51.

Multiplexeren (MUX) 88 er en 19-linjers til 12-linjers multi-plexer, fortrinnsvis enhet nr. 74LS157 fra Texas Instruments, som betinget overforer utgangssignalet fra SBC-registeret 92, utgangssignalet fra Dl-registeret 74 eller utgangssignalet for DR-registeret 80 til den ene inngang for en komparator COMP2 94. Overforingen bestemmes av mikroprosessoren 51.

Kbmparatoren (COMP1) 96 er en 12-bits komparator, helst tre enheter nr. 74LS85 fra Texas Instruments,som sammenligner utgangssignalet fra P0C1-registeret 52 med utgangssignalet fra TOSl-registeret 56 samt utgangssignalet for SDC-registeret 90 med utgangssignalet fra et vinner-register (SDW) 100 for differansesum.

Utgangen 97 for COMP1 96 går til mikroprosessoren 51.

Komparatoren (COMP2) 94 er en 12-bits komparator, fortrinnsvis bestående tre enheter nr. 74LS85, fra Texas Instruments, som sammenligner utgangssignalet fra Dl-registeret 74 med utgangssignalet fra D2-registeret 82, utgangssignalet fra DR-registeret 80 med utgangssignalet fra PW-registeret 64, samt utgangssignalet fra SBC-registeret 92 med utgangssignalet fra et vinnerregister (SBW) 102»for klarhetssum.

Den aritmetiske logiske enhet 1 (ALUl) 76 består av to vanlige ALU-funksjonsgeneratorer, fortrinnsvis bestående av enhet

nr. 74LS381 fra Texas Instruments, en 4-bits adderingsenhet, fortrinnsvis enhet nr. 25LS2517 fra Advanced Microproducts, samt en "forutseende" generator, fortrinnsvis enhet nr. 74LS182 fra Texas Instruments. ALUl 76 danner absoluttverdien mellom utgangssignalet fra P0C2-registeret 54 og utgangssignalet fra REF-registeret 60. I tillegg summerer ALUl 76 utgangssignalet fra SDC-registeret 90 og utgangssignalet fra DR-registeret 80.

Den aritmetiske logiske enhet 2 (ALU2) 78 omfatter en konvensjonell ALU-funksjonsgenerator, en 4-bits adderingsenhet og en "forutseende" bæregenerator som er identisk med de enheter som anvendes i ALUl 76. ALU2 78 danner de absolutte verdier mellom utgangssignalet fra T0S2-registeret 58 og utgangssignalet fra REF-registeret 60. I tillegg summerer ALU2 78 utgangssignalet fra El-registeret 70 med utgangssignalet fra SBC-registeret 92. Dl-registeret 74 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som gir midlertidig lagring for utgangssignalet fra ALUl 76, som er forskjellen mellom verdien i REF-registeret 60 og verdien i POC2-registeret 54.

D2-registeret 82 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som gir midlertidig lagring for utgangssignalet fra ALU2 78, som er forskjellen mellom verdien i REF-registeret 60 og verdien i T0S2-registeret 58.

Det sokende differansesum-register (SDC) 90 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder den akkumulerte sum av de absolutte verdier av de utledede differanser mellom utgangssignalet fra REF-registeret 60 og utgangssignalene fra POC2-registeret 54 og TOS2-registeret 58 for en bestemt avsokning av toppverdiene i sjaktene. SDC 90 lades direkte fra ALUl 76.

Det sokende klarhetssum-register (SBC) 92 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS377 fra Texas Instruments, som inneholder den akkumulerte sum av de tetthetsverdier som er tilordnet summen i SDC 90 for en gitt sjaktavsokning. SBC-registeret 92 lades direkte fra ALU2 78.

Differansesum-vinnerregisteret (SDW) 100 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder den minste differansesum som bestemmes av databehandlingsanordningen 12 etter at alle prosesstrinn er fullfort. SDW-registeret 100 lades direkte av SDC-registeret 90.

KLarhetssum-vinnerregisteret (SBW) 102 er et oktalt multivibratorregister av D-type, fortrinnsvis enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments, som inneholder den storste klarhetssum tilordnet verdien i SBW-registeret 100. SBW-registeret 102 lades direkte av SBC-registeret 92.

Alle flagg frembringes på utgangssiden av dobbelte multi-vibratorer av D-type, som fortrinnsvis utgjores av en enhet nr. 74LS374 fra Texas Instruments.

LOOP-flagget, som er utgangssignal fra multivibrator 122, innstilles for å fullfore QTRMIN som frembringes av sjaktbehandleren 16. Når LOOP-flagget strykes er en avsbkning av sjakttoppene fullfort.

DGDONE-flagget, som er utgangssignal fra multivibrator 124, innstilles til verdien av CHDONE-flagget av mikroprosessoren 21

i sjaktbehandleren 16. DGDONE-flagget strykes av mikroprosessoren 10 for å angi at' denne mikroprosessoren har mottatt utgangsdata fra uklarhetsgeneratoren 18.

DETALJERT FUNKSJONSBESKRIVELSE AV SJAKTBEHANDLEREN OG UKLARHETSGENERATOREN.

Uklarhetsgeneratoren 18 og sjaktbehandleren 16 arbeider både i serie og i parallell for å utfore sine databehandlingsfunksjoner. Nærmere bestemt tar sjaktbehandleren 16 ut sett av dataverdier fra sjakthukommelsen CMEM 20 på en måte som vil bli nærmere beskrevet nedenfor, og overforer disse dataverdier til uklarhetsgeneratoren 18 for beregning av uklarhets- og klarhets-verdiene. Mens sjaktbehandleren 16 mottar påfolgende sett av dataverdier fra CMEM 20, behandler uklarhetsgeneratoren 18 de dataverdier som nettopp er overfort til dem av sjaktbehandleren 16. Sjaktbehandlerens arbeidsfunksjon opphorer mens mikroprosessoren 10 fyller sjakthukommelsen CMEM 20 med data som skal behandles. Når fyllingen av sjaktene med dataverdier er fullfort, gir mikroprosessoren 10 signal til sjaktbehandleren 16 om å begynne sin arbeidsfunksjon. Når sjaktbehandleren 16 har behandlet den siste dataverdi som er lagret i CMEM 20, holdes den i hviletilstand av mikroprosessoren 10 inntil en ny datarekke er fort inn i CMEM 20 av mikroprosessoren 10.

Arbeidsfunksjonen for uklarhetsgeneratoren 18 opphorer inntil mikroprosessoren 10 stryker flagget DGDONE og således angir at mikroprosessoren 10 har godtatt det sist dannede uklarhets- og klarhetsverdi fra uklarhetsgeneratoren 18. Ved dette tidspunkt stryker uklarhetsgeneratoren 18 flagget CHDONE, setter flagget PASSI, innstiller registerene SDC 90 og SBC 92 til 0, og går

inn i en hviletilstand inntil sjaktbehandleren 16 angir at et sett dataverdier er tilgjengelig for behandling av uklarhetsgeneratoren 18. Uklarhetsgeneratoren 18 fortsetter å behandle datasett tilfort fra sjaktbehandleren 16 inntil alle dataverdier i CMEM 20 er blitt behandlet av sjaktbehandleren 16. Ved dette tidspunkt gjores utgangen fra uklarhetsgeneratoren 18 tilgjengelig for mikroprosessoren 10 og bibeholdes i hviletilstand inntil mikroprosessoren angir at alle data frembragt av uklarhetsgeneratoren 18 er blitt mottatt.

Tabell 4 inneholder en programliste av logiske ligninger som beskriver arbeidsfunksjonen for sjakthukommelsen og sjaktbehandlerens moduler. Fig. 5a til 5c viser datastromningsdiagrammer som angir prosessrekkefolgen for hver tilstand som er beskrevet i tabell 4 og vil bli henvist til i den folgende omtale.

Når effekt forst tilfores anlegget, bringes en forut innstilt effekt-anvisningslinje til lavt nivå av mikroprosessoren 10 som tvinger sjaktbehandleren til tilstand 0 (ventetilstand). Mikroprosessoren 10 holder linjen i denne tilstand mens den fyller sjakthukommelsen SMEM 20 med den forste dataverdirekke som skal behandles. Når denne prosess er fullfort, styrer mikroprosessoren 10 den forut innstilte effektanvisningslinje til hoyt nivå, hvilket tillater sjaktbehandleren 16 å begynne databehandlingen.

Mikroprosessoren 21 er utstyrt med en rekke styrefunksjoner for sjaktbehandleren 16/ og som foreligger i en forut programmert lesehukommelse (ROM) som frembringer de forskjellige funksjons-tilstander for sjaktbehandleren 16. Mikroprosessoren 21 forblir i hviletilstand så lenge CEMPTY-flagget er innstilt til 1-er-verdi. Mikroprosessoren 10 stryker CEMPTY-flagget til 0, når overforingen av datarekker fra mikroprosessoren 10 til sjakthukommelsen CMEM 20 er fullfort. Når flagget CEMPTY er stroket, skaffer mikroprosessoren 21 seg tilgang til det dataord i QTLF 22 som er adressert av verdien i LFMAR 28 (tilstand 1), lagrer feltet CONT i flagg CONT, feltet MAX i QTR 30, og feltet MIN i MIN 34. Denne rekke av prosesser spesifiserer den spesielle datarekke i CMEM 20 som sjaktbehandleren 16 skal behandle.

Den forste hovedoppgave som mikroprosessoren 21 har å utfore er påvisning av den forste mest positive dataverdi som foreligger i toppen av sjaktene., For å utfore dette innstiller mikroprosessoren 21 NEXTREF 46 til en verdi på -64 (tilstand 1). Dette sikrer at den forste dataverdi som påtreffes i sjakttoppene vil bli storre enn verdien i NEXTREF, og således vil bli .lagret i NEXTREF 46 for påfolgende sammenligning med andre dataverdier i sjakttoppene. Mikroprosessoren 21 gjentar så de styrefunksjoner som er spesifisert til å utfores i tilstandene 2-5 for hver sjakt av den dataverdirekke i CMEM 20 som behandles. Mikroprosessoren 21 skaffer seg tilgang til det dataord i SPM 24 som er adressert av verdien i QTR 30, lagrer denne dataverdi i SPR 32 (tilstand 2). Dataverdien i dataord nr. QTR i SPM 24 er adresseanviseren til sjakt nr. QTR i CMEM 20, som anviser sjaktverdien nr. SPR som skal tas i betraktning, med et tillegg på 1. Den sjaktdataverdi som det skal skaffes tilgang til er spesifisert som dataverdien på toppen av sjakten.: Verdiene i QTR 30 og MIN 34 lagres så i komparatoren C0MP2 36 (tilstand 3) for påfolgende utprbvning i tilstand 5. Formålet med denne sammenligning er å påvise når verdien i QTR 30 (under ned-trappingen) blir lik verdien i MIN 34, hvilket angir at alle verdier på sjakttoppene er gjort tilgpngelig. Mikroprosessoren 21 trapper så ned verdien i SPR 32 med 1-er-verdi (tilstand 3), således at denne verdi nå peker på verdi nr. QTR i sjaktdata-toppene. Verdien i bits 13-7 i det dataord i CMEM 20 som er adressert av de sammenlenkede verdier i QTR 30 og SPR 32, lagres i EMQS 44 (tilstand 4). Verdien i QTR 30 (de seks MSB i adressen i CMEM 20) lokaliserer den sjakt som er under behandling og verdien i SPR 32 (de seks LSB i adressen i CMEM 20) lokaliserer vedkommende dataverdi på toppen av sjakten. Verdien i EMQS 44 er nå den dataverdi i sjakttoppen som skal sammenlignes med verdien i NEXTREF 46. Den mest signifikante bit (bit 14) i det dataord iPMEM 26 som er adressert av verdien i QTR 30, innstilles nå til 1-er-verdi (tilstand 4). Bit 14 gjor tjeneste som et flagg som angir tom lomme (PE). PE = 1 angir at den tilsvarende lomme ikke inneholder en dataverdi. PE = 0 angir at den tilsvarende lomme faktisk inneholder en dataverdi. Verdien i EMQS 44 og verdien i NEXTREF 46 anbringes i komparatoren C0MP1 48 (tilstand 5). Den storste av disse to verdier, som angis ved utgangssignalet fra C0MP1 48 lagres i NEXTREF 46 (tilstand 5). Mikroprosessoren 21 undersoker så tilstanden for flagget QTRMIN (tilstand 5). Tilstanden for QTRMIN er bestemt av resultatene av den sammenligning som utfores i tilstand 3 mellom verdien i QTRE30 og verdien i MIN 34. Hvis C0MP2 angir likhet, innstilles QTRMIN til 1-er-verdi, ellers innstilles QTRMIN til 0. Hvis mikroprosessoren 21 finner at QTRMIN = 0, nemlig at verdien i QTR 30 er enda storre enn verdien i MIN 34, hvilket vil si at flere verdier i sjakttoppene skal gjbres tilgjengelig, trappes verdien i QTR 30 ned med 1, således at den anviser den neste sjakt som skal behandles, og styrefunksjonen for mikroprosessoren 21 vender tilbake til tilstand 2 for å skaffe seg tilgang til den neste verdi i sjakttoppene. Hvis mikroprosessoren 21 finner at QTRMIN = 1 (alle sjakter er blitt behandlet, lagres verdien i NEXTREF 46 i XREF 50 (tilsand 6). Verdien i XREF 50 er den mest positive verdi som er påtruffet i sjakttoppene, da denne verdi er blitt sammenlignet i C0MP1 48 med alle de ovrige toppverdier i sjaktene. Dette avslutter behandlingsfunksjonen i mikroprosessoren 21 for å påvise de forste mest positive referanse-verdier. En verdi på -64 lagres så i NEXTREF 46 (tilstand 6) som det forste trinn i en prosess som går ut på å finne de påfolgende verdier i sjakttoppene som skal tjene som den mest positive referanseverdi. Det bor bemerkes at hver dataverdi i den sjaktrekke i CMEM 20 som er under behandling, gjor tjeneste i avtagende verdiorden som en av de mest positive referanse-verdier.

Mikroprosessoren 21 skaffer seg tilgang til det dataord QTLF 22 som er adressert av verdien i LFMAR 28, og lagrer feltet MAX i QTR 30 (tilstand 6). Dette tjener til å velge på nytt den forste sjakt i sjaktrekken i CMEM 20 for å tillate mikroprosessoren 21 å begynne sjaktbehandlingen. Mikroprosessoren 21 nærmer seg så det dataord i SPM 24 som er adressert av verdien i QTR 30, og lagrer denne dataverdi i SPR 32 (tilstand 7). SPR-registeret 32 undersokes så av mikroprosessoren 21 for å finne ut om den verdi som den nå inneholder er lik 0 (tilstand 9). Hvis dette er tilfelle betyr det at alle dataverdier i sjakt nr. QTR i CMEM 20 er blitt behandlet, og at sjakten nå er "tom", og mikroprosessoren 21 innstiller flagget SE til 1-er-verdi for å angi en sådan tilstand. Ellers innstiller mikroprosessoren 21 flagget SE til 0 (tilstand 9), og mikroprosessorens styrefunksjon overfores til tilstand 10. Verdien i SPR nedtrappes med 1 (tilstand 9) således at den anviser dataverdien på toppen av sjakten i sjakt nr. QTR. Det dataord i CMEM 20 som er adressert av de sammenlenkede verdier i QTR og SPR, oppsokes så

(tilstand 10) og:

a.) verdiene i bit 13-7 lagres i EQMS 44.

h) verdiene i bit 13-0 lagres i X.TOS 42.

Det dataord i PMEM 26 som er adressert av verdien i QTR 30,

oppsokes så, og verdiene i bit 13-0 lagres i XPOC 40 (tilstand 11), og verdien i bit 14 lagres i PE (tilstand 11), som utgjor resten av ordet i XPOC 40. Mikroprosessoren 21 undersoker så flagget SE (tilstand 11). Hvis SE er lik 1, hvilket angir at alle dataverdier i sjakt nr. QTR er blitt behandlet, innstilles flagget EQ til 0 (tilstand 11) for å angi at dataverdien på toppen av sjakt nr. QTR ikke kan være lik dataverdien i lomme nr. QTR, da sjakten er "tom" og lommen må inneholde en dataverdi fra en tidligere gjentagelse av sjaktbehandlingen. Den logiske prosess i denne tilstand er som folger:

a) Normalt inneholder alle sjakter til å begynne med minst en dataverdi, således at verdien i SPR 32, adresseanviseren for verdien i sjakten, må være storre enn 0. b) For at verdien i SPR skal være lik 0 (og således også SE=1og EQ=0), må minst en dataverdi i vedkommende sjakt

ha blitt behandlet og forflyttet til lomme nr. QTR.

En lommeverdi må således foreligge i lomme nr. QTR når anviseren i sjakt nr. QTR (verdien i SPR 32) er lik 0. Flagget CHRDY innstilles så til 1 (tilstand 11) for å angi at verdiene i XREF 50, XTOS 42 og XPOC 40 er tilgjengelige for behandling ved hjelp av uklarhetsgeneratoren 18.

Hvis derimot SE=0 (tilstand 11), plasseres verdiene i EMQS 44 og XREF 50 i komparatoren COMP1. Hvis mikroprosessoren 21 finner ut at verdien i EMQS ikke er lik verdien i XREF (tilstand 14) , innstilles så flagget EQ til 0, og styrefunksjonen for mikroprosessoren 21 overfores til tilstand 18. Hvis mikroprosessoren 21 påviser at verdien i EMQS 44 er lik verdien i XREF 50, innstilles flagget EQ til 1 (tilstand 14). Når verdien i EMQS 44, og således dataverdien på toppen av sjakt nr. QTR er lik verdien i XREF 50, angis den verdi som foreligger i XREF 50 som tatt ut fra denne dataverdi påsjakttoppen, og således at denne dataverdi må overfores til den tilsvarende lomme. Mikroprosessoren 21 lagrer så verdien i SPR 32 tilbake inn i det dataord i SPM 24 som er adressert av verdien QTR 30 (tilstand 15) . Dette utfores slik at når dette spesielle dataord i SPM 24 atter lagres i SPR 32 og nedtrappes, vil den resulterende verdi i SPR 24 anvise dataverdien i den sjakt nr. QTR som står for tur å bli behandlet, da den tidligere dataverdi er blitt forflyttet inn i den tilsvarende lomme.

Det dataord i CMEM 20 som er adressert av sammenlenkningen av verdiene i QTR 30 og SPR 32 oppsokes av mikroprosessoren 21, og verdiene i bit 13-0 i dataordet lagres på datasamleskinnen 31 (15). Samleskinnens datainnhold lagres så i det dataord i PMEM

26 som er adressert av verdien i QTR 30 (tilstand 16). Bit 14 (MSB) for dataord nr. QTR i PMEM 26 (flagg PE) innstilles så til 0 (tilstand 16) for å angi at lommen for sjakt nr. QTR inneholder en dataverdi. Mikroprosessoren 21 undersoker verdien i SPR 32 (tilstand 16). Hvis denne verdi er lik 0, som angitt tom sjakt, innstilles flagget CHRDY til 1 (tilstand 16) for å angi e^t verdiene i XREF 50, XTOS 42 og XPOC 40 er tilgjengelige for databehandling ved hjelp av uklarhetsgeneratoren 18. Hvis verdien i SPR 32 ikke er lik 0, angir dette at det gjenstår flere dataverdier å behandle i sjakt nr. QTR, således at verdien i SPR 32 trappes ned 1 for å anvise den nestedataverdi på sjakttoppene (tilstand 16).

Mikroprosessoren 21 lagrer verdiene i bit 13-7 idet dataord

i CMEM 20 som er adressert av sammenlenkningen av verdiene i QTR 30 og SPR 32, i EMQS (tilstand 17). Flagget CHRDY innstilles til 1 av mikroprosessoren 21 (tilstand 18) for å

angi at verdiene i XREF 50, XTOS 42 og XPOC 40 er tilgjengelige for behandling ved hjelp av uklarhetsgeneratoren 18. Verdien i EMQS 44 og verdien i NEXTREF 46 plasseres i C0MP1 48. Hvis. mikroprosessoren 21 oppdager at verdien i EMQS 44 er storre enn verdien i NEXTREF 46 (tilstand 18), vil den lagre verdien i EMQS 44 i NEXTREF 46 (tilstand 18). Verdien i NEXTREF 46 og verdien på -64 som er ladet ved hjelp av buf f erf orsterkeren 4«7, plasseres i COMP1 48 (tilstand 19) som forberedelse for utprøvningen i tilstand 21. Også verdien i QTR 30 og verdien i MIN 34 anbringes i komparatoren COMP 2 36 (tilstand 19) som forberedelse for utprovningen i tilstand 21.

Mikroprosessoren 21 undersoker tilstanden for flagget CHRDY (tilstand 20). Hvis flagget CHRDY=1, hvilket angir at uklarhetsgeneratoren ennå ikke har overfort de tilgjengelige data i XREF 50, XTOS 42 og XPOC 40, vdl styrefunksjonen for mikroprosessor 21 forbli i tilstand 20. Når flagget CHRDY=0, er blitt overfort til 0-verdien av den behandlende uklarhetsgenerator 18, undersoker mikroprosessoren 21 status for flagget QTRMIN (tilstand 21). Hvis QTRMIN=0,hvilket angir at det gjenstår flere sjakter å behandle, trapper mikroprosessoren 21 ned verdien i QTR 30 med 1 (tilstand 21), og mikroprosessorens styrefunksjon bringes tilbake til tilstand 7 for å behandle den neste sjakt. Hvis QTRMIN=1, hvilket angir at alle sjakttopper er blitt behandlet, undersoker mikroprosessoren 21 verdien av NEXTREF 46 (tilstand 21). Hvis verdien i NEXTREF er -64, er ingen nye data funnet i CMEM 20, og alle dataverdier er således blitt behandlet (tilstand 21). Hvis verdien i NEXTREF 46 er storre enn -64, betyr dette at minst en dataverdi gjenstår i den datarekke som behandles i CMEM 20, og i dette tilfelle vender styrefunksjonen for mikroprosessoren 21 tilbake til tilstand 6 (tilstand 21) for å fortsette databehandlingen med en ny verdi for XREF 50. Ellers vil mikroprosessoren 21 innstille CHDONE-flagget til 1 (tilstand 21) for å angi for uklarhetsgeneratoren 18 at databehandlingen er avsluttet for en gitt rekke i CMEM 20. Mikroprosessoren 21 undersoker flagget CONT (tilstand 22). Hvis CONT=0, hvilket angir at den nettopp behandlede rekke i CMEM 20 var den siste rekke i CMEM, innstille mikrpprosessoren 21 flagget CEMPTY til 1 og mikroprosessorens styrefunksjon overfores til tilstand 0 (tilstand 22) for å avvente ny datapåfylling i CMEM 20 av mikroprosessoren 10. I annet tilfelle nedtrappes verdien i LFMAR 28 med 1 (tilstand 22), således at den anviser den neste datarekke som skal behandles i CMEM 20, og mikroprosessoren 21 styrer overforingen til tilstand 1 for å behandle den neste datarekke i CMEM 20.

Tabell 5 inneholder programlisten for de logiske ligninger som beskriver arbeidsfunksjonen for uklarhetsgeneratoren.

Fig. 6a og 6b viser datastromningsdiagrammer som anskueliggjør prosessrekkefolgen for hver tilstand som er beskrevet i tabell 5 og som det vil bli henvist til i fdlgende beskrivelse.

Når effekt forst tilforsel anleggets hovedbryter, bringes en innstilt effektlinje til lavt nivå av mikroprosessoren 10, som tvinger uklarhetsgeneratoren 18 til tilstand 0 (hviletilstand). Mikroprosessoren 10 holder den forut innstilte effektlinje på lavt nivå mens den fyller sjakthukommelsen CMEM 20 med de forste dataverdirekker som skal behandles. Når denne prosess er fullfort, bringer mikroprosessoren 10 den forut innstilte effektlinje til hoyt nivå, hvilket tillater uklarhetsgeneratoren 18 å sette igang sin arbeidsfunksjon.

Mikroprosessoren 51 er utstyrt med en rekke styrefunksjoner for uklarhetsgeneratoren 18 og som er bestemt ved en forut programmert lesehukommelse (ROM) som frembringer de forskjellige arbeidstilstander for generatoren 18. Mikroprosessoren 51 forblir i hviletilstand så lenge flagget DGDONE er innstilt på 1. Mikroprosessoren 10 stryker DGDONE-flagget til 0 etter at den har mottatt de sist dannede uklarhets- og klarhetsverdier fra uklarhetsgeneratoren 18. Når flagget DGDONE er stroket (tilstand 0), innstiller mikroprosessoren 51 flagget CHDONE til

0 for å angi for sjaktbehandleren 16 at uklarhetsgeneratoren 18 er klar til å behandle data. Mikroprosessoren 51 innstiller også flagget PASSI til 1 (tilstand 0) for å angi at uklarhetsgeneratoren 18 er klar for sitt forste behandlingsskift av nye data fra sjaktbehandleren 16. Mikroprosessoren 51 innstiller så verdiene i SDC 90 og SBC 92 til 0 for å forberede mikroprosessorens oppsamling av differanseverdier og klarhetsverdier 1 den databehandlingsprosess som er angitt nedenfor.

Mikroprosessoren 51 undersoker status for flagget CHRDY.

CHRDY=0 angir for mikroprosessoren 51 at sjaktbehandleren ennå ikke har dataverdier klar for behandling i uklarhetsgeneratoren 18. Uklarhetsgeneratoren 18 forblir i hviletilstand (tilstand 2) inntil flagget CHRDY er innstilt til 1 av sjaktbehandleren 16. Når mikroprosessoren 51 finner at flagget CHRDY er lik 1, hvilket angir at sjaktbehandleren 16 har dataverdier for behandling i uklarhetsgeneratoren 18, stiller mikroprosessoren 51 CHRDY tilbake til 0 (tilstand 2) for å angi for sjaktbehandleren 16 at den skal gjenoppta sin databehandling av toppverdiene i sjaktene i CMEM 20. Mikroprosessoren 51 innstiller også flagget LOOP til den komplementære verdi av flagget QTRMIN. LOOP=0 (QTRMIN=1) angir at sjaktbehandleren 16 har fullfort et sveip gjennom dataverdiene på toppen av sjaktene i CMEM 20, hvilket tillater uklarhetsgeneratoren 18 å oppdatere uklarhets- og klarhets-registerene SDW 100 og SBW 102 etter en utproving av flagget LOOP i tilstand 10.

Etter innstilling av flagget LOOP (tilstand 2), lagrer mikroprosessoren 51 de foreliggende dataverdier i XREF 50 i REF 60, dataverdien og den tilordnede klarhetsverdi fra XPOC 40 henhv.

i P0C2 54 og P0C1 52, samt dataverdien og den tilordnede klarhets

-verdi fra XTOS 42 i henhv. T0S2 58 og TOSI 56 (tilstand 2). Mikroprosessoren 51 undersoker så flagget EQ. Hvis flagget EQ=1 (tilstand 3), hvilket angir at sjakttoppverdien i TOS 58 og lommeverdien i P0C2 54 begge er lik den mest positive referanseverdi i REF 60, lagres den klarhetsverdi som er tilordnet TOS 2 58, nemlig TOSI 56, i EL 70, og styrefunksjonen

for mikroprosessoren 51 overfores til tilstand 11. Hvis EQ=0, hvilket angir at verdiene i TOS2 58 og REF 60 ikke er.like, utforer mikroprosessoren 51 folgende prosesser (tilstandene 3 og 4) : a) danner absoluttverdien av den algebraiske forskjell mellom verdien i T0S2 58 og verdien i REF 60. b) danner absoluttverdien av den algebraiske forskjell mellom verdien i POC2 54 og verdien i REF 60.

Mikroprosessoren 51 undersoker derpå tilstanden for flaggene

PE og SE på folgende måte:(tilstand 4):

a) Hvis PE=1 og SE=0, hvilket angir at POC2 54 er tom og TOS2 58 inneholder en dataverdi, lagres verdien i TOSI 56 nemlig klarhetsverdien tilordnet dataverdien i TOS2 58, i EL 70, og absoluttverdien av den algebraiske forskjell mellom verdien TOS2 58 og verdien i REF 60 ir.DR80. Mikroprosessorens styrefunksjon overfores så til tilstand 8. b) Hvis PE=0og SE=1, hvilket angir at POC2 54 inneholder en dataverdi og TOS2 58 er tom, vil verdien i POC1 52,

nemlig den klarhetsverdi som er tilordnet dataverdien i POC2 54, bli lagret i El 70, og absoluttverdien av den algebraiske forskjell mellom POC2 54 og REF 60 lagres i DR 80. Mikroprosessorens styrefunksjon overfores så til tilstand 8.

<c>) Hvis PE=0og SE=0, hvilket angir at både POC2 54 og TOS2 58 inneholder dataverdier, vil absoluttverdien av

den algebraiske forskjell P0C2 54 og REF 60 bli lagret i Dl 74, mens absoluttverdien av den algebraiske forskjell mellom T0S2 58 og REF 60 lagres i D2 82.

Mikroprosessoren 51 plasserer derpå den klarhetsverdi som er tilordnet dataverdiene i P0C2 54 og T0S2 58, nemlig POCl 52 og TOSI 56, i komparatoren C0MP1 96 (tilstand 5). Mikroprosessoren

51 anbringer så verdiene Dl 74 og D2 82 i komparatoren C0MP2 94 (tilstand 5). Utgangssignalene fra C0MP1 96 og C0MP2 94 utproves på folgende måte: a) Hvis verdien i Dl 74 er mindre enn verdien i D2 82, lagres verdien i Dl 74 i DR 80, og verdien i POC1 52

lagres i El 70.

b) Hvis verdien i D2 82 er mindre enn verdien i Dl 74, lagres verdien i D2 82 i Dr 80, mens verdien i TOSI 56

lagres i El 70.

c) Hvis verdien i Dl 74 er lik verdien i D2 82, og verdien i TOSI 56 er storre enn verdien i P0C1 52, lagres

verdien i D2 82 i DR 80, og verdien i TOSI 56 lagres i El 70. d) Hvis verdien i Dl 74 er lik verdien i D2 82, og verdien i P0C1 52 er storre enn eller lik verdien i TOSI 56,

lagres verdien i Dl 74 i DR 80, mens verdien i P0C1 52 lagres i El 70.

Mikroprosessoren 51 anbringer verdien i DR 80 og verdien i PW 64 i komparatoren COMP2 (tilstand 8). Hvis verdien i DR 80 er storre enn verdien i PW 64, vil verdien i QS 66 bli lagret i DR 80 (tilstand 9). Hvis verdien DR 80 er lik eller mindre enn verdien i PW 64, overfores mikroprosessorens styrefunksjon til tilstand 10.

Mikroprosessoren 51 summerer så verdien i DR 80 og verdien i

El 70 i de akkumulerende registre henhv. SDC 90 og SBC 92 (tilstand 10). Tilstanden for flagget LOOP undersokes så. Hvis LOOP=l, hvilket angir at sjaktbehandleren 16 ennå ikke har fullfort en avsokning av dataverdiene på toppen av sjaktene i den sjaktrekke i CMEM 20 som er under behandling, overfores styrefunksjonen for mikroprosessoren 51 til tilstand 2 for å avvente det neste sett av dataverdier fra sjaktbehandleren 16. Hvis LOOP=0, hvilket angir at sjaktbehandleren 16 har fullfort en avsokning av dataverdiene på toppen av sjaktene i den sjaktrekke CMEM 20 som er under behandling, anbringer mikroprosessoren 51 verdiene i SDC 90 og SDW 100 i komparatoren COMP1 96, og verdiene i SBC 92 og SBW 102 i komparatoren

COMP2 94 (tilstand 12). Når styrefunksjonen for mikroprosessoren 51 er overfort fra tilstand 3, summerer mikroprosessoren 51 verdien i El 70 inn i SBc 92 (tilstand 11). Mikroprosessoren 51 utprover utgangene for COMP1 96 og COMP2 94 på folgende måte (tilstand 14): a) Hvis verdien i SDC 90 er storre enn verdien i SDW 100, eller verdien i SDC 90 er lik verdien i SDW 100 samt verdien i SBC 92 mindre enn eller lik verdien i SBW 102 eller flagget PASS1=0, innstiller mikroprosessoren 51 flagget DGDONE til samme tilstand som flagget CHDONE.

b) Hvis verdien i SDC 90 er mindre enn verdien i SDW 100, eller verdien i SDC 90 er lik verdien i SDW 100 og

verdien i SBC 92 er storre enn verdien i SBW 102, eller flagget PASS 1=1, lagrer mikroprosessoren 51 verdien fra SDC 90 i SDW 100, verdien fraSBC 92 i SBW 102, verdien fra REF 60 i PSN 62, samt innstiller flagget PASSI til 0. Mikroprosessoren 51 innstiller flagget DGDONE til samme tilstand som flagget CHDONE.

Mikroprosessoren 51 undersoker tilstanden for flagget DGDONE. Hvis DGDONE=0, hvilket angir at sjaktbehandleren 16 ikke har fullfort databehandlingen av den datarekke i CMEM 20 som for nærværende befinner seg under behandling, overfores styrefunksjonen for mikroprosessoren 51 til tilstand 1, hvor registerene SDC 90 og SBC 92 tommes for å forberede en ytterligere avsokning av verdiene på toppen av sjaktrekken. Hvis DGD0NE=1, hvilket angir at sjaktbehandleren 16 har fullfort behandlingen av den datarekke i CMEM 20 som befinner seg under behandling, tilbakefores styrefunksjonen for mikroprosessoren 51 til tilstand 0 (hvilestilling) for å avvente en anvisning om at mikroprosessoren 10 har mottatt utgangsdata fra uklarhetsgeneratoren 18, nemlig den minste uklarhetsverdi i SDW 100, den klarhetsverdi i SBW 102 som er tilordnet den minste uklarhetsverdi i SDW 100, samt den posisjonsverdi i PSN 62 som er tilordnet den minste uklarhetsverdi i SDW 100.

Claims

1. Fremgangsmåte som benytter seg av databehandlingsutstyr som omfatter et antall datalagre (sjakter i hukommelsen CMEM 20, fig. 2) og et tilsvarende midlertidig lager (lomme i hukommelsen PMEM 26, fig. 2) for hvert sådant datalager, idet metoden går ut på.å bestemme en kriteriumsverdi (uklarhet) og en tilsvarende posisjonsverdi (PSN, fig. 3) for tilpasningsgraden mellom en sammenstilling av et antall eventtyper i en sokerrekke og et antall eventtyper i en lagret entry av basisdata, idet fremgangsmåten benytter seg av en forut dannet rekke av dataverdier, hvori hver dataverdi representerer antallet eventposisjoner mellom forekomsten av en viss eventtype i sokerrekken og forekomsten av en tilsvarende eventtype i den lagrede databasis, idet en gruppe på en eller flere dataverdier frembringes for hver av et antall forskjellige eventtyper i sokerrekken, og hver forskjellig gruppe/ lagres i et forskjellig datalager med dataverdiene i lageret anordnet i monotonisk rekkefolge fra en forste ende, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter folgende prosesstrinn: a) en dataverdi i hver av et antall datalagre utpekes som en forste dataverdi (tabell 4, tilstand 2, 3), b) det påvises minst en av de utpekte forste dataverdier som har en forut bestemt storrelse i forhold til de ovrige utpekte forste dataverdier (regel 1, tabell 4, tilstandene 2-6), c) den minst ene påviste dataverdi lagres i det midlertidige lager som tilsvarer det datalager hvori vedkommende påviste dataverdi er lagret (regel 1, tabell 4, tilstand 11, 15, 16), d) for hver av de enkelte datalagre dannes en forste avstandsverdi (D2) som representerer den algebraiske forskjell mellom den påviste dataverdi og den utpekte dataverdi i vedkommende datalager (regel 2, tabell 5, tilstand 3 (D2)), e) for hvert enkelt datalager dannes en annen avstandsverdi (Dl) som representerer den algebraiske differans mellom den påviste dataverdi og en dataverdi i det midlertidige lager som tilsvarer et sådant enkelt datalager (regel 2, tabell 5, tilstand 3 (Dl)), f) for hvert enkelt datalager velges en avstandsverdi fra tilsvarende forste og annen avstandsverdi, således at den valgte avstandsverdi har en forut bestemt storrelse i forhold til den annen verdi (regel 2a, tabell 5, tilstand), g) for en påvist dataverdi dannes en distansesumverdi som representerer summen av de absolutte verdier av de utvalgte avstandsverdier som dannes ut i fra denne verdi (regel 2, tabell 5, tilstand 10), h) i det dataverdilager som inneholder den minst ene påviste data, utpekes en ny dataverdi og prosesstrinnene b) - h) gjentas ved anvendelse av denne nye dataverdi som utpekt dataverdi (tabell 4, tilstand 16), i det utpekingen av en ny dataverdi omfatter utpeking i forut bestemt rekkefolge i den monotoniske rekke av dataverdier den påfolgende dataverdi ut i fra den verdi som tidligere var utpekt, og i) utnyttelse av de påviste dataverdier og de tilsvarende avstandssum-verdier som er frembragt under prosesstrinnene b) - h) for å utlede nevnte kriteriumverdi og posisjonsverdi (regel 3, tabell 5, tilstandene 10, 12, 14).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det prosesstrinn som går ut på lagring av den minst ene påviste dataverdi i det midlertidige lager, omfatter lagring av andre utpekte dataverdier i de tilsvarende midlertidige lagre, idet tilfelle disse dataverdier er av samme verdi som den påviste dataverdi (regel la, tabell 3(c), tabell 4, tilstandene 14, 15, 16).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at utvelgelsestrinnet omfatter valg av den minste av nevnte forste og annen avstandsverdi (regel 2a, tabell 5, tilstand 7).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det foreligger et lager for en rbrbreddeverdi og fremgangsmåten omfatter de ytterligere prosesstrinn: a) et forut bestemt forhold påvises mellom hver utvalgt avstandsverdi og en verdi i rorvidde-lageret (regel 2e, tabell 5, tilstand 8), og b) når det i sistnevnte prosesstrinn påvises sådant forut bestemt forhold med hensyn til en særlig utvalgt avstandsverdi, utskiftes en forut bestemt verdi med denne utvalgte avstandsverdi når det dannes en sum av avstandsverdier (regel 2e, tabell 5, tilstand 9).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en avveiningsverdi er lagret i tilslutning til hver av nevnte dataverdier, og fremgangsmåten videre omfatter et ytterligere prosesstrinn som går ut på å kombinere de avveiningsverdier som er tilordnet de dataverdier som anvendes ved dannelse av en avstandssumverdi, for derved å danne en sum av avveiningsverdier (regel 2, tabell 5, tilstandene 7, 10).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at for hvert midlertidige lager og tilsvarende datalager som har en dataverdi i det tilsvarende lager og en utpekt forste dataverdi i den tilsvarende gruppe, omfatter fremgangsmåten folgende prosesstrinn : a) det undersbkes om den avstandsverdi som er dannet av dataverdien i det midlertidige lager, og den tilsvarende dataverdi i den tilsvarende gruppe er like (reael 2b, tabell 5, tilstandene 5, 7), b) fra de to avveiningsverdier som er tilordnet de to dataverdier som tilsvarer de to avstandsverdier som er påvist å være like, velges den avveiningsverdi som har en forut bestemt storrelse i forhold til den annen (regel 2b, tabell 5, tilstandene 5, 7), og c) den utvalgte avveiningsverdi anvendes i det prosesstrinn som går ut på å kombinere avveiningsverdiene (tabell 5, tilstand 10).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det prosesstrinn som går ut på å velge en av de to avveiningsverdier, omfatter valg av den storste avveiningsverdi av de to betraktede verdier (regel 2b, tabell 5, tilstand 7).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det prosesstrinn som går ut på utnyttelse av dataverdier går ut på å utnytte for en påvist dataverdi den tilsvarende distansesumverdi og den tilsvarende sum av avveiningsverdier ved dannelse av den sokte kriteriumsverdi (regel 2, tabell 5, tilstandene 10, 14).

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at databehandlingsutstyret omfatter et lager for en kriteriumsverdi, og hvori den kriteriumsverdi som er dannet for en påvist dataverdi, erstatter en tidligere dannet kriteriumsverdi i kriteriumsverdilageret, hvis den således nydannede kriteriumsverdi står i et forut bestemt forhold til den tidligere verdi i kriteriumsverdilageret (regel 3, tabell 5, tilstand 14).

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at databehandlingsutstyret omfatter et lager for en posisjonsverdi, og for en påvist dataverdi lagres en posisjonsverdi tilsvarende den påviste dataverdi i posisjonsverdilageret (regel 3, tabell 5, tilstand 14).

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at verdien i posisjonsverdilageret erstattes med den posisjonsverdi som tilsvarer den påviste dataverdi som anvendes ved dannelse av kriteriumsverdien og har det forut bestemte forhold til verdien i kriteriumsverdilageret (regel 3, tabell 5, tilstand 14).

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den går ut på å gjenta de angitte trinn inntil alle dataverdier i datalagrene er blitt behandlet i samsvar med foreliggende fremgangsmåte, (regel 4, tabell 4, tilstandene 21, 22).

13. Databehandlingsanordning som omfatter et antall datalagre og et tilsvarende midlertidig lager for hvert sådant datalager, idet databehandlingsanordningen er innrettet for å bestemme en bestemt kriteriumsverdi og en tilordnet posisjonsverdi for en tilpasning mellom sammenstillingen av et antall eventtyper i en sokerrekke og et antall eventtyper i en lagret databasis, hvorunder databehandlingsanordningen benytter seg av forut dannet rekke av dataverdier som hver representerer antallet eventposisjoner mellom opptreden av en viss eventtype i sokerrekken og opptreden av en tilsvarende eventtype i den lagrede databasis, idet en gruppe på en eller flere dataverdier er anordnet for hver av flere forskjellige eventtyper i sokerrekken, og hver forskjellig gruppe er lagret i et forskjellig datalager med verdiene i dette anordnet i monotonisk rekkefolge fra en forste ende, karakterisert ved at databehandlingsanordningen omfatter: a) utstyr for å utpeke en dataverdi i hver av et antall datalagre som en forste dataverdi (SPM 24, QTR 30, SPR 32, fig. 2), b) utstyr for å finne minst en av de utpekte forste dataverdier som har en forut bestemt storrelse i forhold til de ovrige utpekte dataverdier (EMQS 44, NEXTREF 46, C0MP1 48, SPR 32, QTR 30, SPM 24, fig. 2), c) utstyr for å lagre den minst ene påviste dataverdi i det midlertidige lager som tilsvarer det datalager hvori den således påviste dataverdi er funnet (PMEM 26, CMEM 20, QTR 30, SPR 32, fig. 2), d) utstyr for å danne for hvert enkelt datalager en forste avstandsverdi som representerer den algebraiske forskjell mellom den påviste dataverdi og den utpekte dataverdi i disse datalagre (AL U2 78, TOS2 58, RE F 60, D2 82, fig. 3), e) utstyr for å danne for hver av de enkelte datalagre en annen avstandsverdi som representerer den algebraiske differanse mellom den påviste dataverdi og en dataverdi i det midlertidige lager som tilsvarer vedkommende datalager (ALUl 76, POC2 54, REF 60, Dl 74, fig. 3), f) utstyr for å velge for hvert enkelt datalager en avstands -verdi fra de tilsvarende forste og andre avstandsverdier, således at den valgte avstandsverdi har en forut bestemt storrelse i forhold til de ovrige verdier (C0MP 2 94, Dl 74, D2 82, fig. 3), g) utstyr for å danne for en påvist dataverdi en distansesumverdi som representerer summen av absoluttverdiene av de valgte avstandsverdier som er dannet ut i fra denne dataverdi (ALUl 76, DR 80, SDW 100, fig. 3), h) utstyr for å utpeke en ny dataverdi i det dataverdilager som inneholder den minst ene påviste dataverdi, idet denne utepekte verdi utgjor den nærmest påfolgende dataverdi fra den verdi som tidligere ble utpekt som den påfolgende dataverdi i en forut bestemt rekke i den monotone rekkefolge av dataverdier (SPR 32, fig. 2), og i) utstyr for å utnytte de påviste dataverdier og de tilsvarende distansesumverdier for å utlede den nevnte kriteriumsverdi og posisjonsverdi (C0MP1 96, SDC 90, SDW 100, PSN 62, fig. 3).

14. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den neste dataverdi i den monotone rekkefolge utpekes som en forste dataverdi i sin gruppe etter lagring av en dataverdi fra denne gruppe i det midlertidige lager, idet anordningen omfatter utstyr for å gjenta arbeidsprosessen i det nevnte utstyr som utnytter denne nærmest påfolgende forste dataverdi (SPM 24, SPR 32, QTR 30, QTLF 22, fig. 2).

15. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at utstyret for å velge omfatter organer for å velge den verdi som er minst av forste og annen avstandsverdi (C0MP2 94, Dl 74, D2 82, fig. 3).

16. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter et lager for en avstandssum-verdi (SDW 100, fig. 3), samt utstyr for å erstatte en verdi i dette avstandssumlager med en nydannet avstandssumverdi (MICROPROCESSOR 51, SDC 90, SDW 100, fig. 3).

17. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at utstyret for å lagre den minst ene påviste dataverdi i det midlertidige lager omfatter organer for å lagre andre utpekte verdier i de tilsvarende midlertidige lagre hvis dataverdier er av samme verdi som den påviste dataverdi.

18. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter et lager for en rbrbreddeverdi (PW 64, fig. 3), utstyr for å påvise et forut bestemt forhold mellom hver valgt avstandsverdi og en verdi i rbrbreddelageret (COMP2 94, DR 80, PW 64, fig. 3), og utstyr som etter sistnevnte prosesstrinn véd påvisning av sådant forut bestemt forhold med hensyn til en spesielt utvalgt avstandsverdi, sorger for å sette inn en forut bestemt verdi i stedet for en sådan valgt avstandsverdi ved dannelse av en avstandssum-verdi (QS 66, fig. 3).

19. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at en avveiningsverdi er lagret i tilknytning til hver nevnt verdi, og anordningen omfatter: et lager for eh sum av avveiningsverdier (SBW 102, fig. 3), utstyr for å kombinere de avveiningsverdier som er tilordnet de dataverdier som anvendes i det prosesstrinn som går ut på å danne en avstandssum-verdi, for derved å danne en sum av avveiningsverdier (AL U2 78, SBC 92, SBW 102, fig. 3), og utstyr for å erstatte en verdi i lageret for avveiningsverdier med den dannede sum av avveiningsverdier (MICROPROCESSOR 51, SBC 92, SBW 102, fig. 3).

20. Databehandlingsanordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å erstatte verdien i lageret for summen av avveiningsverdier med den frembragte sum av avveiningsverdier etter frembringelse av en nydannet tilsvarende avstandssum-verdi (SBC 92, SBW 102, MICROPROCESSOR 51, fig. 3).

21. Databehandlingsanordning som angitt i krav 20, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å undersoke om de avstandsverdier som er dannet av dataverdien i det midlertidige lager og den utpekte dataverdi i den tilsvarende gruppe, er like (COMP2 94, Dl 74, D2 82, fig. 3), utstyr for å velge fra de to avveiningsverdier som er tilordnet de to avstandsverdier som er påvist å være like, den avveiningsverdi som har en forut bestemt storrelse i forhold til den annen (C0MP1 96, POC1 52, TOSI 56, fig. 3), og utstyr for å utnytte den utvalgte avveiningsverdi i det prosesstrinn som går ut på å kombinere aweiningsverdiene (ALU2 78, SBC 92, SBW 102, fig. 3).

22. Databehandlingsanordning som angitt i krav 21, karakterisert ved utstyr for å velge den storste avveiningsverdi av de to betraktede verdier (C0MP1, POC1 52, TOSI 56, fig. 3).

23. Databehandlingsanor.dning som angitt i krav 22, karakterisert ved at utstyret for datautnyttelse omfatter organer for å utnytte i stedet for en påvist dataverdi den tilsvarende distansesum-verdi og den tilsvarende sum av avveiningsverdier for dannelse av en kriteriumsverdi (SBC 92, SBW 102, SDS 90, SDW 100, fig. 3).

24. Databehandlingsanordning som angitt i krav 23, karakterisert ved at den omfatter et lager for en kriteriumsverdi (SDW 100, fig. 3), samt utstyr for å utskifte en tidligere dannet kriteriumsverdi i kriteriumsverdilageret hvis en sådan nydannet kriteriumsverdi har et forut bestemt forhold til verdien i nevnte lager (SDC 90, SDW 100, MICROPROCESSOR 51, fig. 3).

25. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter et lager for en posisjonsverdi (PSN 62, fig. 3), samt utstyr for å lagre en posisjonsverdi i posisjonsverdilageret for hver tilsvarende påvist dataverdi (REF 60, PSN 62, fig. 3).

26. Databehandlingsanordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å skifte ut i posisjonsverdilageret den posisjonsverdi som tilsvarer den detekterte dataverdi som anvendes ved dannelse av en kriteriumsverdi med forut bestemt forhold til verdien i kriteriumsverdilageret (REF, PSN 62, MICROPROCESSOR 51, fig. 3).

27. Databehandlingsanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at den omfatter organer for å tillate det nevnte utstyr å gjenta sine databehandlingstrinn inntil alle dataverdier i datalagrene er blitt behandlet (QTLF 22, LFMAR 28, NEXTREF 46, fig. 2).