NO773609L - Fremgangsmaate ved fremstilling av fibre med behandling av utslipp - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av fibre med behandling av utslipp.v^

Foreliggende oppfinnelse vedrorer^ fremgangsmåter og innretninger for fremstilling av fibre med utgangspunkt i termoplastiske materialer for å fremstille plater hvor gass-strbmmer anvendes og i hvert fall delvis resykleres.

Generelt benytter disse fremgangsmåter gasstrommer for fremforing av fibre, men i visse tilfeller anvendes gass-strommene for transport og styring av fibrene fra innretningen for fiberfremstilling og til innretningen som danner platene.

I en bedrift eller en installasjon som er typisk for denne produksjonen er innretningene for fremforing av fibrene plasert ved inngangen til et mottagelseskammerv-eller i selve dette kammeret. Dette omfatter en mottagelseskappe-hvor veggene danner et tilstrekkelig tett rom som nedad er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning for fibrene. Denne består vanligvis av et perforert transportbånd hvor fibrene samler seg og danner filt, tepper eller plater.

Et eller flere blåsekammere plasert bak eller under mottagelsesinnretningen og knyttet til en sugeventilator anvendes for å samle fibrene på den perforerte mottagelsesinnretning. ' Dette bidrar til at der skapes en gasstrom som forer de fremforte fibre fra fremforingssonen igjennom mottagelseskammeret og til mottagelsesinnretningen. Denne gass-strommen består av gasstrommen som anvendes til fremforing og styring av fibrene og likeledes av medforte gasser og væsker som er knyttet til denne strommen. Fibrene plaserer seg således som tepper eller plater på overflaten av mottagelsesinnretningen mens gassen går gjennom denne og passerer gjen nom blåsekammeret eller blåsekammerne. Det er likeledes kjent å forstove bindemidler på fibrene for de plaseres på mottag-elsesinnretningene; disse bindemidler består vanligvis av en opplosning eller en suspensjon av termoherdende harpikser og båndet som dannes fores deretter gjennom en polymeriserings-ovn hvor det underkastes en oppvarming som tillater stabilisering. Man vil lenger nede gi eksempler på de bindemidler som vanligvis anvendes.

Likeledes er det kjent å forstove vann på fibrene under fremstillingen, f.eks. fra et punkt som er plasert foran det punkt hvor bindemidlet forstoves på fibrene.

På grunn av forstovning av bindemiddel og vann trekker gasstrommen som går gjennom den perforerte mottagelsesinnretning vesentlige mengder vann og bestanddeler fra bindemidlet i form av gasser eller i form av små dråper med forskjellige dimensjoner og likeledes små fiberfragmenter.

De produkter som trekkes med av gasstrommen og spesielt visse bestanddeler av bindemidlene er'forurensende midler som har en skadelig påvirkning på miljoet. Termoplastiske mineraler såsom glass anvendes for fremstilling av fibre og gjor det ofte nodvendig å anvende oppvarming slik at gassen i for-stovingssonen for bindemidlet også har en hby temperatur. FSlgelig er flere bestanddeler av bindemidlet i gassformet tilstand og frigjoring i atmosfæren kan utgjore en uaksep-tabel forurensning av miljoet.

Oppfinnelsen vedrorer de forskjellige tilfeller og spesielt de tilfeller hvor fibrene er påfort bindemidler hvor gassen bor behandles for å fjerne forurensende elementer som finnes i bindemidlet og generelt å redusere forurensnings-kildene .

Publikasjonen av fransk patent 2.247.346 til den • foreliggende patentsoker beskriver systemer for fremstilling av mineralfibre som omfatter innretning for reduksjon av forurensninger. I dette dokumentet anvendes forskjellige fremgangsmåter for reduksjon av forurensningen ved forskjellige prosesser for trekking av fibre av termoplastiske materialer, f.eks. mineralske materialer såsom glass. Man anvender spesielt resyklering av den anvendte gass.

Videre beskriver fransk patentsøknad nr. 75 04039 av 10. februar 1975 til patentsokeren et patent som vedrorer fremstilling av fiberplater av termoplastisk material, resyklering av gasstrommene og forskjellige andre metoder som reduserer forurensningen, spesielt hvor det gjelder bearbeiding av fibre ved trekking av en tråd av termoplastisk materiale ^ i en bearbeidingssone skapt av en hovedgasstrom og. en.sekundær gassutblåsing (gass jet).

Oppfinnelsen har'til formål å forbedre de forskjellige fremgangsmåter med hensyn til regulering av temperatur-betingelsene og/eller gasstrykket for å opprettholde jevnhet i disse betingelser i sonene hvor produktet trekkes eller fiberplatene dannes. Oppfinnelsen vedrorer likeledes innretninger for å utfore disse fremgangsmåter.

Blant de forskjellige fremgangsmåter som er foreslått av de forannevnte franske patenter for reduksjon av forurensning legger man spesielt merke til folgende: Fremfor alt resykleres strommen som består av frem-førings- eller styringsgassen, væskene som er medfort og fibrene mellom mottagelseskammeret og en stor del av gass-strommen av en krets som er. tilknyttet foran mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret på en slik måte at de,t<v,>står på tvers av dette. Under résykleringen vaskes og avkjoles gassen ved forstovning av vann for å lette fraskillelsen av medforte forurensende elementer og denne gassen passerer deretter gjennom en separator, f.eks. en sentrifugal- eller syklonseparato.r for å trekke ut så meget fuktighet eller forstbvet vann som mulig. Gassen fores deretter tilbake til mottagelseskammeret i nærheten av fibrene hvor de dannes og eventuelt tilfbrsel av fremførings- eller trekkegass. Det forstbvede vannet i den resyklerte gass gjenvinnes og underkastes forskjellige separasjons- og filtreringstrinn for å fjerne forurensende elementer. Man anvender dette igjen for forstovning i den resyklerte gass og for fremstilling av vann-holdig bindemiddel som eventuelt skal forstoves på nye fibre i mottagelseskammeret. Det behandlede vannet kan likeledes forstoves i mottagelseskammeret.

På grunn av at der tilfores ekstra mengder gass i mottagelseskammeret, må en tilsvarende mengde gass bortledes og fjernes fra resykleringskretsen. Denne gassdelen som ikke resykleres underkastes kokning ved hoy temperatur for å koke bort organiske bestanddeler for den fores ut i atmosfæren,

noe som ytterligere reduserer forurensningen.

Når disse fremgangsmåter som er beskrevet mer de-taljert i forannevnte dokumenter bringes til utfor else, har patentsokeren lagt merke til forskjellige ustabile forhold ved fremstillingen. Disse tilskrives at de forskjellige innretninger som anvendes for å redusere forurensning og spesielt resyklering av gasstrommen og utskilling av forurens.ende elementer som finnes i denne strommen, f.eks. ved hjelp av forstovning av vann, alltid medfbrer ubnskede variasjoner i trekkebetingelsene for fibrene og betingelsene for dannelsen av fiberplaten. Det er derfor bnskelig hvis man resyklerer

en vesentlig del av gassen mer effektivt å lukke mottagelseskammeret enn i det tilfelle hvor man ikke reduserer forurensningene. Men denne resyklering av gassen for reduksjon av forurensningene og likeledes anvendelsen av et mottagelseskammer som er mer tett kan fremtvinge fluktuasjoner i både trykk og temperatur i gassen i mottagelseskammeret. Trykket vil variere.i forhold til den gassmengde som fores bort og fjernes fra resykleringskretsen mens temperaturen vil'" variere på grunn av et antall faktorer som ikke bare omfatter den gassmengde som fjernes fra kretsen, men likeledes av vannmengden som forstoves for å utskille forurensende elementer fra den resyklerte gass som medfbrer disse elementer, og likeledes av temperaturen i dette vannet. Likeledes kan variasjoner i de atmosfæriske betingelser mellom vinter og sommer påvirke produksjonsbetingelsne med hensyn på trykk og temperatur .

Variasjonene i temperaturen i gassen er tilstrekke-lige til å forstyrre kvaliteten og påvirke herdingsbetingel-sene for bindemidlet, spesielt hvis dette har utgangspunkt i termoherdende harpikser. Hvis temperaturen i gasstrommen og fblgelig i fiberplatene er for hby, kan der finne sted en polymerisering av bindemidlet allerede mens platene befinner seg i mottagelseskammeret. Dette fenomen har en tendens til å redusere de mekaniske egenskaper i det fremstilte produkt og spesielt bøyeligheten.

Hvis derimot temperaturen i gassen og folgelig i platen er for lav, har restfuktigheten i denne en tendens til å heves, noe som reduserer utbyttet i polymeriseringsovnen og kan medfore reduksjoner i dimensjonene i det fremstilte produkt.

Variasjonene i trykket influerer på sin side på effektiviteten i de apparater som anvendes for å redusere.-forurensningene i den gass som fjernes gjennom pipen. Et negativt trykk i mottagelseskammeret, dvs. et trykk som er lavere enn atmosfæretrykket, oker mengden luft som trenger inn i kammeret og folgelig gassmengden som skal fores bort; dette kan fore til en okning i den mengden forurensede stoffer som fores ut i atmosfæren. Et positivt trykk vil på sin side fore inn i mottagelseskammeret en gass som ikke er behandlet og folgelig forurensende stoffer.

For å unngå disse vanskeligheter foreslår den foreliggende oppfinnelse en regulering for å holde stort sett konstant operasjonsbetingelsene i trekkesonen og i den sone hvor fiberplatene dannes og spesielt regulere trykket og temperaturen i gassen i disse soner. Det er likeledesvfor-utsett å regulere volumet av gassen som passerer gjennom resykleringskretsen.

Det er likeledes ifolge den foreliggende oppfinnelse foreslått at reguleringssystemene er justerbare på en slik måte at man kan anvende forskjellige trykknivåer og tempera-turnivåer etter behov.

Forskjellige reguleringssystemer som kan anvendes ifolge den foreliggende oppfinnelse er vist skjematisk i fig. 1 - 5. Fig. 1 er en skjematisk skisse av en fiberinnretning som består av forskjellige innretninger for å redusere forurensende elementer beskrevet i de forannevnte franske patenter og viser en utforelse av reguleringssystemer for trykk. Fig. 2 er et skisse som tilsvarer fig. 1 og som viser en annen utforelse av et system for regulering av tryk-

ket.

Fig. 3 er en tilsvarende skisse som i fig. 1, men

den viser et system for regulering av temperaturen.

Fig. 4 viser skjematisk en fiberinnretning for trekking av termoplastisk materiale i en bearbeidingssone som skapes mellom en hovedgasstrom og en sekundær gassinn-blåsing hvor denne installasjon har forskjellige innretning-• er for fjerning av forurensninger og en annen variant av'' reguleringssystemet for trykk og temperatur. Fig. 5 er en skjematisk skisse som viser en innretning for å gjore forurensende elementer som.er transportert av vann uoppløselige og som anvendes i installasjonen. Fig. 1 viser en installasjon for fremstilling og mottagning av fibre som omfatter en produksjonsinnretning for fibrene 11 som f.eks. kan være et sentrifugallegeme som beskrevet i fransk patent 1.124.489. 'Denne innretningen kan ha forskjellige andre former etter de forskjellige fremgangs- ' måter som anvendes for fiberdannelse og spesielt de som er beskrevet i fransk patent 2.223-318. I dette tilfelle, men også ved de andre fibreringsteknikker transporterer gass-strommen fra trekkingsgassen eller styringen og av væsker som medfores av disse fibrene under trekkingen og de truk^ié-' fibre mot nedre del av det indre av mottagelseskammeret 22<;>:som de-finerer et rom med veggene 21. Strommen av all gassen og fibrene er vist ved 12. Selv om i fig. 1 fibreringsinnretningen 11 er vist oppe og mottagelsesinnretningen nede, kan også andre innretninger anvendes.

Fibreringsinnretningen kan plaseres i det indre av kammeret 22 i stedet for som på fig. 1 og befinner seg like over den ovre vegg 100 hvorfra gasstrommen og fibrene fores nedover i kammeret. Det er mulig å plasere rundt åpningen for strommen i kammeret et lokk eller en muffe 32 med en sen-tral åpning.

En perforert mottagelsesinnretning som skjematisk

er vist ved 15 er utfort i den nedre del av kammeret 22.

Dette er fortrinnsvis et kontinuerlig, perforert transportbånd hvor fibrene plaseres for å danne en plate 23 som tran-sportbåndet forer inn i mottagelsessonen. En innretning for deling av fibrene 14 kan anvendes for å få en jevn fordeling i platen på mottagelsesinnretningen 15.

Som vist av pilene i fig. 1 medforer trekkegassen luft eller andre gasser og den resulterende gasstrbm går nedover og passerer gjennom mottagelsesinnretningen og inn.i blåsekammeret 16. En sugeventilator 19 skaper en tvungen sirkulasjon av gassen og bidrar til å etablere den nedad-.. gående gasstrbm i mottagelseskammeret for å plasere fibrene på mottagelsesinnretningen 15 og trekker gassen gjennom denne innretningen og deretter i et vaskekammer antydet ved 17 og deretter i en syklonseparator 18. Sugeventilatoren forer gassen gjennom resykleringskanalen 34 som er knyttet til den ovre del av mottagelseskammeret 22 hvor fibrene innfores eller er under trekking. Det skapes derfor en gassirkulasjon som beskrevet i de forannevnte patenter. De sistnevnte forutsetter ytterligere en forstovning av vann i gasstrommen av forstbverne 49 i den ovre del av mottagelseskammeret og en forstovning av bindemiddel i den samme strbm, f.eks. av forstbverne 13.

Gassen som fores nedover i mottagelseskammeret og deretter gjennom platen 23.og den perforerte mottagelsesinnretning 15 medforer vesentlige mengder vann og forurensende elementer. For å trekke ut'forurensende elementer, innfores den resyklerte gass i et vaskekammer 17 hvor den underkastes en vasking ved hjelp av vannforstbvere 45. En del av væsken

■ som består av vann og forurensende elementer fores deretter av tyngdekraften ut gjennom åpningene 24 og deretter oppsamleren 26 til karet 52. Vanndråper og forurensende elementer som ennå ikke er utskilt trenger sammen med den resyklerte gass inn i syklonseparatoren 18 hvor vanndråpene skilles ut og fores av tyngdekraften gjennom roret 25 for å fores over i væsken i karet 52. Etter denne utskilling av væsker fores gassen mot mottagelseskammeret som beskrevet foran.

Væsken som samler seg på oppsamleren 26 filtreres ved hjelp av filteret 51 for den går inn i karet 52. Dette filteret holder tilbake forskjellige faste elementer 56 som eventuelt samles opp i karet 57 for til slutt å tommes f.eks' etter en behandling som beskrevet i fransk patent 2.247.346. Væsken som samles opp i karet 52 avkjbles fortrinnsvis, f.eks. ved hjelp av en termisk varmeveksler 105, hvortil den fores ved hjelp av en pumpe 53• Den termiske utveksling finner sted på indirekte måte med et flytende varmevekslermedium, dvs. uten at der er direkte kontakt mellom det sistnevnte og den oppsamlede væske. Kjolevæsken fores inn ved hjelp av en mateledning 53a, og det kan f.eks. dreie seg om vanlig vann." Den avkjolte væsken fores deretter tilbake til karet, 52..,'En ledning 111 gjor det mulig å tilfore en vannmengde etter behov.

En del av væsken kan trekkes ut av karet 52 ved hjelp av pumpen 55 for å mate forstøverne 49 og 45, som vist i fig. 1. Man kan likeledes fore bort en del gjennom kanalen 108a for fremstilling av vandige bindemidler som pulveriseres på fibrene gjennom dysene 13. Det dreier seg i virkeligheten om vann som er tilstrekkelig rent, selv om det inneholder visse organiske elementer i oppløsning.

Den del av det resyklerte vaskevann som man forstover ved dysen 49 i strommen som består av gass og fibre, underkastes en vesentlig temperaturøkning som har som virkning en delvis uopplbseliggjbring av de organiske bestanddeler. Folgelig utskilles ytterligere faste stoffer som er blitt uopp-løselige når strommen enedelig passerer gjennom filtrerings-innretningen og skilleinnrétningen 51. For å få en storre uopplbseliggjbring av de forurensende organiske bestanddeler som finnes i vaskevannet, kan man avlede en del av dette fra resykleringsslbyfen ved hjelp av ledningen 109a plas"ert etter pumpen 55, ved å åpne atkomstventilen 109b. Denne ekstra uopp-lbseligg jbring er beskrevet i det etterfølgende under henvisning til fig. 5.

I fig. 1 har man en tbmmeledning 19a for å avlede

og eliminere- en del av gassen fra resykleringskretsen. Denne ledningen forer den bortledede gass gjennom en venturiseparator av kjent type som inneholder en regulerbar venturiinnret-ning 19b som oker gasshastigheten og en separator 19c. Gassen fores ut gjennom den ovre del av den sistnevnte i en ledning 19d under påvirkning av en ventilator 19e som munner ut i skorstenen S. De væsker som skilles ut i separatoren 19c fores ved hjelp av roret 19f over i karet 52.

I den utforelse som er-vist i fig. 1 har man likeledes en bypass SB mellom et punkt over ventilatoren 19 og ovnen hvor dette bypass fortrinnsvis er utstyrt med et spjeld Dl som vanligvis er lukket. På tilsvarende måte er et spjeld'D2 under normale driftsbetingelser åpent og dette spjeld er plasert i resykleringskanalen 34 etter tilknytningspunktet foj* bypasset SB. Spjeldene Dl og D2 gjor det mulig momentant-'å fore gasstrommen ut gjennom pipen f.eks. ved feil ved venturiseparatoren som vanligvis anvendes for dette..

Regulering av trykket i installasjonen i fig. 1 anvender en trykkdetektor 19g plasert i resykleringskretsen for gass like ved mottagelseskammeret eller i dette kammeret, og denne detektor er ved hjelp av en reguleringsslbyfe som skjematisk er vist ved 19h knyttet til en styringsmotor for ventilatoren 19e. Når trykkdetektoren 19g viser en bkning i trykket, virker reguleringssystemet'slik at hastigheten på ventilatormotoren 19e bkes, noe som frembringer fraskilling og fjerning av en stbrre prosentdel av gassen. Fortrinnsvis virker trykkdetektoren og reguleringssystemet slik at man i mottagelseskammeret får et trykk som stort sett tilsvarer atmosfæretrykket for å unngå at der trenger inn gass i mottagelseskammeret eller trekker mot dette på grunn av resykleringssystemet.I en typisk installasjon vil fremfbrings^- eller trekkegassen representere fra 5 til 15% av den totale gassmengde som går inn i sugekammeret 16 og man avleder og fjerner således i resykleringssystemet en tilsvarende gassmengde.

Det er mulig direkte å knytte tbmmeledningen 19a til ventilatoren 19e uten at der plaseres venturiseparatorer 19b og 19c imellom; i dette tilfelle virker reguleringssystemet for trykk på den beskrevne måte, men det er foretrukket å anvende venturiseparatorene19b og 19c for å gjore utskillingen av forurensende elementer som er foretatt ved gassvasking i vaskekammeret 17 fullstendig og utskilling av medfbrt fuktighet i separatoren 18.

Reguleringen av temperaturen anvender en ventil 53b plasert i fbdeledningen for kjblevann 53a som styres av en temperaturdetektor 53c. Denne ventilen er ved hjelp av en reguleringsslbyfe representert skjematisk ved 53d knyttet til en temperaturdetektor 53c plasert i resykleringskretsen for gass like ved mottagelseskammeret 22 eller i den ovre del av dette. Denne regulering styrer åpningen av ventilen 53b ved en okning av temperaturen i den resyklerte gass og lukker ventilen ved en senkning i temperaturen. På grunn av dette reguleringssystemet vil temperaturen i vannet i karet 52 ha en bestemt verdi og på denne måte vil vannet som fores ut av^for--stovningsdysene 45 for vasking av gass i vaskekammeret 1? og til dysene 49 for avkjoling av strommen 12 holdes på en gitt verdi.. Denne regulering av temperaturen i vannet regulerer i sin tur temperaturen på den resyklerte gass og når systemet virker ethvert avvik i temperaturen i gassen i forhold til en middelverdi som er bestemt på forhånd ved hjelp av detektoren 53c gi opphav ±il en modifikasjon eller en kompensasjon av temperaturen i det anvendte vann for vasking og avkjoling av gassen, noe som vil nøytralisere temperaturvariasjoner i gassen. Vaskevannsmengden justeres til en gitt verdi ved åpning av et<1>passende antall av dysene 45.

Utfbrelsen som vist i fig. 1 forutsetter således regulering av temperaturen og trykket, noe som gjor det mulig å holde jevne betingelser under drift både i fibreringssonen og den sone hvor platene dannes i det indre av mottagelseskammeret.

Reguleringssystemene er innstilt på en slik måte at trykket holdes i nærheten av atmosfæretrykket i mottagelseskammeret. Trykkdetektoren og reguleringssystemet for hastigheten og ventilen 19e virker på en slik måte at man forer bort og fjerner fra resykleringskretsen en gassmengde som i forhold til den totale mengde gass representerer den nye fremfbringsgass som er tilfort og medfbrt luft. For nbyak-tig å opprettholde det bnskede trykk er fortrinnsvis tbmmings-ledningen 19a som fjerner en del av gassen i resykleringskretsen knyttet til resykleringskanalen 34 bak sugeventilatoren 19, men foran mottagelseskammeret. Det er bnskelig at man i mottagelseskammeret holder et trykk som ligger i nærheten av atmosfæretrykket eller noe lavere enn dette for å unngå at der trekker gass fra kammeret til atmosfæren samtidig som man begrenser luftinngangen i mottagelseskammeret dersom

man åpner kammeret for vasking eller andre formål.

I fig. 2 er mottagelseskammeret og de tilknyttede innretninger vist på samme måte som i fig. 1, og de forskjellige deler har de samme referansetall. Denne fig. 2 omfatter det samme temperaturreguleringssystem som omfatter varmeveksler 105, fbdeledningen for kjblevann 53a, og reguleringsventilen 53b som virker under påvirkning av temperatur de tek-'"''- ■ toren 53c.

Men reguleringssystemet for trykket som er vist ;-i fig. 2 er noe forskjellig fra det som er vist i fig. 1. I fig. 2 er en tommeledning 19j knyttet til resykleringskretsen på et punkt plasert mellom sugeventilatoren 19 og mottagelseskammeret, men denne ledningen 19j er knyttet direkte til skorstenen S og er utstyrt med en reguleringsventil, f.eks.

en sommerfuglventil Bl. Videre er en sommerfuglventil B2 plasert i resykleringskanalen 34 som går fra ventilatoren 19 og til mottagelseskammeret.

Sommerfuglventilene Bl og B2 er begge styrt av trykkdetektoren 19g ved hjelp av en reguleringsslbyfe som er vist skjematisk i 19h. Reguleringsventilen Bl, som er plasert i tbmmeledningen 19j, regulerer mengden av gass som fjernes fra resykleringskretsen. Men for å få en god nøyaktighet på. reguleringen av trykket i mottagelseskammeret, er det. nødven-dig å påvirke ventilen B2 som er plasert i resykleringskanalen samtidig som Bl påvirkes. Virkningen av disse ventilene påvirkes av detektor 19g på fblgende måte: når detektoren 19g påviser en bkning i trykket, vippes ventilen B2 på en slik måte at.åpningen gjbres mindre og mengden resyklert gass reduseres samtidig som Bl åpnes. Dette resulterer i en tendens til utjevning og stabilisering av trykket i den resyklerte gass i mottagelseskammeret som den trenger inn i. Selv om anvendelsen av to ventiler Bl og B2 oker den maksimale presi-sjon for trykkreguleringen, er det mulig å få en akseptabel regulering ved å anvende en enkelt ventil B2.

I den utforelse som er vist på fig. 2 knytter man

i stedet for å anvende en separator som den som er vist i 19b og 19c i fig. 1 direkte tbmmeledningen 19j til skorstenen S som nevnt foran. Når det dreier seg om spesielt strenge

krav til begrensning for forurensningene, har systemet i fig. 2 videre og fortrinnsvis en kokeinnretning som skjematisk er vist ved 38, som er utstyrt med en koker 40 som mates med en brennbar blanding og som har en rist 41 og andre nød-vendige innretninger for å stabilisere flammen. Gassene eller rokgassene som ikke resyklere passerer denne kokeinnretning 38 og underkastes hoy temperatur, fortrinnsvis mellom .-600 og 700°C, for den fores ut i atmosfæren, noe som gjor det mulig å fjerne alle organiske bestanddeler som gassen eventuelt inneholder. Man kan også i nærvær av en forbrenningskata-lysator arbeide ved en temperatur på mellom 300 og 400°C. Anvendelsen av denne kokeinnretning 38 i et system som det

som skjematisk er vist i fig. 2 gjor det mulig å redusere mengden forurensende elementer i den gass som fores bort til et meget lavt nivå, eller helt til null.

Fig. 2 viser også et reguleringssystem for tilforsel eller volum av gass i resykleringskretsen. En mengdedetektor 19k er plasert i kanalen som knytter separatoren 18 til sugeventilatoren 19 og denne detektor er som angitt i 19L knyttet til en motor for sugeventilatoren 19 på en slik måte at den virker på fblgende måte: når detektoren viser at der er en okning i tilfbrselen,frembringer den ved hjelp av regu^erings-slbyfen 19L en reduksjon i motorens hastighet og likeledes vil en reduksjon i mengden overfores til en okhing i motorens hastighet. Selv om dette reguleringssystem for tilfort mengde ikke alltid er nodvendig, gjor det det mulig med en bedre stabilisering av arbeidsbetingelsene i mottagelseskammeret.

I den utforelse som er vist i fig. 3 er mottagelseskammeret og de tilhbrende deler de samme som de som er beskrevet ovenfor i fig. 1 og 2, men man anvender en annen mulig-het for avkjoling av vannet som skal forstoves i den resyklerte gass og å avkjble denne. I denne utfbrelsen er det et for-stovnings- og kjoletårn 106 som man anvender for å avkjble vannet i karet 52. Dette er knyttet til den nedre del av karet ved hjelp av pumpen 53 som forer vannet til kjbleinn-retningen 106 hvor det forstoves og folgelig underkastes en direkte varmeutveksling med luften. Vannet som samles opp i den nedre del av tårnet, f.eks. ved 106a, fores deretter til bake i karet 52 som anvist. Ved.denne utforelsen reguleres temperaturen ved detektoren 53c som har reguleringsinnretninger som er vist ved linjen 53d knyttet til motoren på pumpen 53, noe som også gjor det mulig å regulere sirkulasjonen av vann til tårnet 106. Når temperaturdetektoren 53c antyder en temperatur lavere enn den bnskede middelverdi (eller angitt verdi), reduseres hastigheten på pumpen 53, noe som reduserer .' virkningen av vannkjblingen i tårnet 106. Folgelig vil for-støverne 45 og 49 gi vann med en temperatur som er noe hbyere og folgelig ikke avkjble gassen i samme utstrekning.

Dette reguleringssystemet for temperatur som er rela-tivt enkelt kan anvendes i installasjoner hvor mengden forurensende elélementer som blir igjen i det filtrerte vann i karet 52 ikke er store og hvor man ikke risikerer å frembringe en vesentlig forurensning i atmosfæren ved forstbvningen i tårnet 106. Installasjonen i fig."3har likeledes en tbmme-kanal 35 for å avlede og fjerne en del av gassen i kretsen.

Som vist er kanalen utstyrt med en kokeinnretning 38 med en tilsvarende utforelse som den som er beskrevet i fig. 2.

Det er åpenbart at en innretning som den som er vist

i fig. 3 likeledes kan ha et reguleringssystem for trykket, f.eks. et system som tilsvarer det som er beskrevet fpr^fig. 1 eller 2.

Selv om innretningene i fig. 1 og 2 fortrinnsvis samtidig har systemer for å regulere trykket og temperaturen ifolge oppfinnelsen, er det selvsagt mulig å ha en innretning som bare har et av disse systemer uten at dette går. ut over oppfinnelsens ramme.

I fig. 4 har mottagelseskammeret og de forskjellige deler som gjenfinnes på de forangående figurer de samme be-nevnelser.

Fig. 4 viser en installasjon for fibrering som tilsvarer den som er beskrevet i fransk patentsbknad 75 04039, som omfatter generatorer for gasstrbmmmer 154, 156, 158 og generatorer for sekundære gassutblåsinger 148, 150, 152, plasert i mottagelseskammeret 22.

Som beskrevet i patent 2.223-318, vil hver av de sekundære^ gassutblåsninger, når de trenger inn i hovedstrommen, skape en påvirkningssone hvor man tilforer en tråd av termoplastisk material såsom smeltet glass. Denne strbmmer ut av åpninger i smeltediglene 142, 144, 146 som mates av elementene 136, 138 og 140.

Det er foretrukket å anvende flere sekundære ut-strømninger sammen med hver hovedstrom; i dette tilfelle tilforer man hver hovedstrom flere glasstrader hvor hver er til--; knyttet en sekundær utblåsningsstrbm, noe som bidrar til-at man får sentrerte grupper av fibre for hver generator f or ■■ ; hovedstrommen. Fibersentrene som dannes av de forskjellige generatorer leverer trukne fibre i hule styringskanaler 168, 170 og 172. Styringskanalene styrer fibrene nedover i forhold til fibreringssonen og leder dem til en perforert mot-tagningsinnretning eller transportbånd 15 som begrenser mottagelseskammeret 22 på en av flatene. Gassen fra generatorene for hovedstrømmen og de sekundære utblåsningsstrommer strbmmer sammen med fibrene i styrekanalene og danner sammen med væskene som de frembringer gasstrommen og fibrene vist ved 12.

Sugekammerne 16 plasert under den perforerte mottagelsesinnretning 15 gjor det mulig samle fibrene på den sistnevnte.. Disse kammerne står i. forbindelse med syklon-separatorer 18 som er knyttet til en sugeventilator 19vSom forer gassen til resykleringskanalen 34 som beskrevet' i de .forangående figurer. Denne kanal utgjor en del av resykleringskretsen for gassen, den er knyttet til den ene enden av mottagelseskammeret for fibrene 22 og styringsplater 132, som sorger for en jevn fordeling av gassen som resykleres i det nevnte kammer.

Gassen og fibrene avkjøles etterhvert som de kommer ut av styringskanalene 168, 170 og 172 med vann som strbmmer ut av forstbvningsdyser 49 fortrinnsvis samtidig over og under strommen 12 som er dannet av trukne fibre og gassen. Forstbvningsdysene 13 anvendes for å forstove bindemidlet.

Som presisert foran inneholder gassen som går gjennom sugekammeret bestanddeler av harpiks og bindemiddel, fuktighet og små fiberrester som for en stor del utskilles i separatorene 18. Denne utskilling favoriseres av den forangående vasking av gassen som utfores ved hjelp av vannforstbv-erne 45 plasert i det indre av sugekammeret 16. Vannet og de forurensende elementer som trekkes ut og tommes av rorene 25 samles opp i tanker 103. Etter denne utskillelse resykleres gassen mot mottagelseskammeret.

Den generelle stromning av gassen i resyklerings-enheten representeres ved pilene 29. I mottagelseskammeret 22 bestemmes ikke gasstrommene utelukkende av sugeventilatorene 19, men forsterkes av virkningen av hovedstrømmen og blåse- ' strommene som bærer fibersentrene. Man kan fore inn en del av den resyklerte gass i den ovre ende av styrekanalene og man forer de andre deler mot gasstrommene og fibrene 12 ved siden av utstromningsendene av styrekanalene.

Vannet og de forurensende elementer som fores over

i tanken 103 underkastes en sirkulering ved.hjelp av pumpen 104 og fores over i karet 52 utstyrt med et filter eller en sikt 51. Den oppsamlede væske i karet fores ved hjelp av pumpen 53 gjennom varmeveksleren 105 for å avkjoles. Varme-vekslingen utfores i to trinn ved hjelp av en kjolevæske som sirkulerer ved hjelp av pumpen 107 gjennom kjølesystemet 126. Dette består f.eks. av et kjoletårn hvor vanlig vann bringes

i bevegelse ved hjelp av pumpen 107 og går i kontakt med atmosfæreluften. Væsken som er avkjolt av varmeveksleren 105 fores deretter tilbake i karet 52.

Væsken som er trukket ut av karet 52 ved hjelp av pumpen 55 kan benyttes på ny som allerede beskrevet i be-skrivelsen vedrorende fig. 1 og en del trekkes ut for eventuelt å underkastes en uopploselighetsbehandling med hensyn på de organiske forurensende bestanddeler.

Det tilforte vann kan tilfores systemet ved hjelp

av en matetilknytning 111 som står i forbindelse med karet 52.

En tommekanal 35 munner ut i den fremre del av mottagelseskammeret for å fore bort en del av gassen fra nevnte kammer ved hjelp av ventilatoren 44. Gassen som fores bort på denne måten fores over i en kokeinnretning 38 hvor temperaturen går opp i en verdi på minst 600°C, som beskrevet i fig. 2 og 3. Her er også den mengde som fores bort og behandles i kokeinnretningen opptil 5% av den totale gassmengden som strommer gjennom mottagelsesinnretningen 15.

Reguleringen av trykket i denne installasjon utfores ved hjelp av en trykkdetektor 19g som er plasert i mottagelseskammeret og som ved hjelp av en reguleringsslbyfe skjematisk representert ved 19h, er knyttet til en styringsmotor for ventilatoren 44. Virkningen av dette systemet tilsvarer det som er beskrevet i fig. 1, bortsett fra at detektoren er plasert i det indre.av mottagelseskammeret. Når detektoren 19g registrerer en bkning av trykket, tillater reguleringssystemet at hastigheten på motoren til ventilatoren 44 bkes, noe som oker mengden gass som tommes ut gjennom kanalen 35.

For temperaturregulering anvender man en ventil

53b plasert i kretsen hvor kjolevæsken sirkulerer og denne kretsen inneholder avkjblingssystemet 126.

Ventilen 53b er knyttet ved hjelp ..av en reguleringsslbyfe som skjematisk er representert ved 53d til en temperaturdetektor 53c plasert i mottagelseskammeret 22 og fortrinnsvis i den fremre del. Når temperaturdetektoren registrerer

en bkning i temperaturen i gassen i mottagelseskammeret, styrer reguleringssystemet åpningen av ventilen 53b, noe som forer til en bkning av méngden kjolevæske og en sterkere avkjoling i varmeveksleren 105 av vannet som fores til karet 52; systemet virker motsatt når man får et temperaturfall i mottagelseskammeret. Denné temperaturreguleringen av vannet fra karet 52 som forstoves på ny av forstbvningsdysene 45" og 49 regulerer i sin tur temperaturen i den resyklerte gass og folgelig temperaturen i mottagelseskammeret.

Innretningene for regulering av trykk og temperatur som er vist i fig. 1 og 2 og likeledes tbmningsledningen for ikke resyklert gass 19a eller 19j, som eventuelt omfatter venturiseparator eller andre separasjonselementer såsom elek-trofiltere, kan anvendes og plaseres på samme måte som installasjonen' i fig. 4.

Man har allerede i det forangående nevnt og beskrevet fullstendig i fransk patent 2.247.346, som er sitert ovenfor, og i fransk patent 2.282.440 en supplerende behandling av vaskevannet som resykleres for å overfore de forurensende bestanddeler som er oppløselige i vann i uopplbselig form. Denne uopplbseliggjbring utfores ved behandling av vaskevannet ved temperaturer som fortrinnsvis er over 100°C, og under et trykk stbrre enn atmosfæretrykket for å holde vaskevannet i flytende fase under hele behandlingen. Denne utfores dis-kontinuerlig eller kontinuerlig og i de to tilfeller kan denne utfores ved å bare trekke bort en del av vannet fra resykleringskretsen og etterpå fore det behandlede vann tilbake til karet 52.

Fig. 5 viser skjematisk en innretning som virker. kontinuerlig i den nedre og sentrale del hvor man finner-ledningen for å fore bort en del av vaskevannet 109a. Denne avledning går som tidligere nevnt ut på å fjerne en del av vannet fra resykleringsslbyfen for å fore dette inn i en blander 78 hvor der munner ut en dyse 79 som forer en opp-varmet væske, f.eks. vanndamp. Dampen blander seg med vannet som skal behandles og når den kondenseres overforer varme til denne. Vannmengden reguleres av en motorisert ventil 80 som styres av regulatoren 81 for-å holde den onskede temperatur ved utlopet av blanderen 78. Etter en oppholdstid på ca. 10 sekunder i blanderen 78 fores vannet som er behandlet gjennom en reaktor 82 hvor man får en uopplbseliggjbring av bindemidlet. Dimensjonene på reaktoren beregnes slik at oppholdstiden for vannet tilsvarer behandlingsvarigheten, f.eks. 2-4 minutter for én behandlingstemperatur på-200°C.

Ved utlopet av reaktoren avkjbles vannet i^varmeveksleren 83 til en temperatur på under 100°C og fortrinnsvis mellom 40 og 50°C. Denne avkjoling oppnås delvis ved å sirku-lere- det vann som skal behandles, som derved forvarmes i spiralen 84 til mellom 40 og 80°C, og dette oppnås ved å anvende en kjolevæske som sirkulerer i spiralen 85.

Ved utlopet av varmeveksleren 83 foretar man en trykkreduksjon i det behandlede, avkjblte vann til atmosfære-trykk gjennom en reduksjonsventil 86, som styres av regulatoren 87 og holder trykket for behandlingen i installasjonen.

Det dekomprimerte vann renner over en filterinnret-ning 51 eller eventuelt en innretning for dekantering og ut-fnokking eller sentrifugering som skiller vannet fra de uopp-løselige bindemidler. Det filtrerte vannet renner ned i karet 52 og de faste belegg 56 fores bort ved hjelp av et transportbånd eller over i karet 57.

Eksempler

Glassfibre fremstilles ifolge fremgangsmåter som er vist i fig. 1.

Vannet forstoves på fibrene gjennom forstovnings-dysene 49 og bindemidlet ved hjelp av dysene 13. Vaskingen av gassen anvender dysene 45.

Bindemidlet er en 10% vandig opplosning som inne- ' - .'-holder de følgende bestanddeler (uttrykt i vektdeler fast-stoff) :

Fenol-formaldehyd 50

(av typen resol opploselig i vann)

Urea 40 Emulsifisert mineralolje - 7 Ammoniumsulfat 3

Under forstbvningen av bindemidlet på fibrene har disse en temperatur på 300°C, noe som forer til en fordampning av en del av disse bestanddeler. Disse flyktige bestanddeler, som fores med av den resyklerte gass, ekstraheres fra denne gass ved hjelp av vaskevannet hvor det opplbses eller holdes i suspensjon.

Vaskevannet inneholder i- dette eksempel 2,5% stoff

i suspensjon eller opplost. For ca. 0,2% representerer^dette materiale hovedsakelig fiberrester og bindemiddelharpiks som allerede er uoppløselig, mens ca. 2,3% er opplbselige bestanddeler av denne harpiks, spesielt fenol (1,5%) eller formaldehyd (0,4%).

De opplbselige bestanddeler underkastes en uopplbse-lighetsbehandling som beskrevet under henvisning til fig. 5. Etter behandling ved en temperatur på ca. 200°C og et trykk på 16 bar i noen minutter avkjøles vannet og man kan konsta-tere at ca. 70% av de opplbselige bestanddeler er gjort uopp-løselige og de frafiltreres deretter og skilles fra vannet.

I dette eksemplet har behandlingen gjort det mulig

å redusere til ca. 0,7% innholdet av oppløselig stoff i vaskevannet og dette er tilfredsstillende og forenlig med en gjen-bruk av dette vannet i installasjonen.

Etter utskilling av vaskevannet resykleres den største-del av gassen mot fibreringssonen. Men en del fores ut av re-

sykleringskretsen gjennom en venturiseparator som vist i fig.

1 for å ledes bort gjennom skorstenen. Ved inngangen til venturiseparatoren inneholder gassen fremdeles en restmengde av forurensende elementer; 60 - 70% av disse forurensende elementer ekstraheres ved venturiseparatoren for gassen fores bort gjennom skorstenen.

I et annet eksempel utfores operasjonen på samme måte som ovenfor, men istedenfor å Ære den ikke resyklerte gass over i en venturiseparator, forer man gassen over i et kokekammer for den fores bort gjennom skorstenen, som vist i fig. 2. I dette tilfelle er utbyttet med hensyn.på reduksjon av forurensende elementer i kokeren ca. 100%, slik at praktisk talt alle forurensende elementer fjernes fra gassen for den fores ut i atmosfæren.

Tallrike bindemidler, bortsett fra de som er beskrevet i eksemplet kan anvendes for å feste fibrene og spesielt melamin-formaldehyd, urea-formaldehyd, dicyandiamid-formaldehydharpikser og likeledes bitumen.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for' fremstilling av fibre som i hoved-v trekkene består i å fremstille fibre trekking av termoplastisk materiale, spesielt ved-hjelp av gasstrommer, ved å etablere en strom som består av gass og trukne fibre i et mottagelseskammer som i den ene enden er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning for fibrene, hvorigjennom gasstrommen strbmmer og på hvilken fibrene samles for å danne en plate; å resyklere gassen i en resykleringskrets som er knyttet til den bakre del av mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret; og forstove vann i mottagelseskammeret i den nevnte strbm av gass og fibre; å skille gassen i resykleringskretsen fra vann og medfbrte faste stoffer; og fore det vann som på denne måten er utskilt til en sone hvor det underkastes en varmeveksling med en kjolevæske; og fjerne fra vannet medfbrte faste stoffer; å resyklere vannet som på denne måten er frigjort fra faste stoffer for å forstove det i strommen av gass og fibre i mottagelseskammeret, karakterisert ved at man utforer en temperaturregulering i gassen i mottagelseskammeret

ved å regulere varraevekslingen mellom det utskilte vann og kjolevæsken.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at man utforer en regulering av varmeveksling-en mellom det utskilte vann og kjolevæsken som en funksjon av temperaturen i den resyklerte gass, målt i den nevnte resykleringskrets og foran mottagelseskammeret.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakter ir-sert ved at man utforer en regulering av varmeveksling-en mellom det utskilte vann og kjolevæsken som en funksjon av temperaturen i gassen målt i mottagelseskammeret.

4. Fremgangsmåte ifolge et hvilket som helst av krav-ene 1-3, karakterisert ved . at man utforer en varmeveksling uten direkte kontakt mellom kjolevæsken og det utskilte vann.

5. Fremgangsmåte ifolge krav. 4, karakterisert ved at man regulerer temperaturen i den resyklerte gass ved å regulere tilfort mengde kjolevæske.

6. Fremgangsmåte ifolge et hvilket som helst av krav-ene 1-3, karakterisert ved at kjolevæsken er luft og at man frembringer en varmeveksling med det utskilte vann ved å forstove" dette vannet i luften.

7. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakt e;.;'r i-sert ved at temperaturen i den resyklerte gass reguleres ved å regulere forstovningen av vann i luften som virker som kjolevæske.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av fibre som i hovedtrekkene består i å danne fibre ved trekking av termoplastisk materialej spesielt ved hjelp av gasstrommer ved å fremstille en strom som består av gass og trukne fibre i et mottagelseskammer som pa den ene siden er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning hvorigjennom gassen strommer og hvorpå fibrene samles for å fremstille en plate, å underkaste gassen en tvunget resyklering i en resykleringskrets som er knyttet til den bakre kant av mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret, å avvike og fjerne en del av gassen fra resykleringskretsen og innfore ny trekke- eller styregass, karakterisert ved at man regulerer trykket i mottagelses kammeret ved å måle trykket av gassen og å forandre mengden gass som fjernes fra resykleringskretsen som en funksjon av det målte trykk.

9. Fremgangsmåte ifolge krav 8, karakterisert ved at trykket i mottagelseskammeret holdes i nærheten av atmosfæretrykket.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av fibre som i hovedtrekkene består i å fremstille fibre ved trekking av termoplastisk materiale, spesielt ved hjelp av gasstrommer, å frembringe en strom som består av gass og trukne fibre i et mottagelseskammer som på den ene siden er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning for fibre hvorigjennom gassen strbmmer og hvorpå fibrene samles for å fremstille en plate, å resyklere gassen gjennom en resykleringskrets som er knyttet til den bakre del av mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret, karakter i'sert ved at man ved regulering holder trykket og temperaturen i gassen i mottagelseskammeret på på forhånd bestemte verdier.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av fibre som i hovedtrekkene består i å fremstille fibre ved trekking av termoplastisk materiale, spesielt ved hjelp av gasstrommer, å fremstille en strom som består av gass og trukne fibf-e i et mottagelseskammer som er begrenset på den ene side av en-perforert mottagelsesinnretning hvorigjennom gassen strbmmer og hvorpå fibrene samles for å fremstille en plate, å pulveri-sere flytende bindemidler i den nevnte strom, å resyklere gassen gjennom en resykleringskrets som er knyttet til den bakre del av mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret, å forstove vann i mottagelseskammeret i strommen som består av gass og trukne fibre, å skille gassen i resykleringskretsen fra vannet og de faste stoffer som er medfbrt, karakterisert ved at man avkjbler det utskilte vann ved forstovning i luft for man resyklerer og bruker på ny det avkjblte vann.

12. Fremgangsmåte ifolge krav 11, karakterisert ved at temperaturen i den resyklerte gass reguleres ved å regulere avkjblingen av det utskilte vann for deretter å resyklere og forstove det avkjblte vann i strommen som består av gass og trukne fibre.

13. Innretning for fremstilling av fibre som omfatter ■ fibreringsinnretninger (li) for å utfore trekning av termoplastisk material, spesielt ved gasstrommer, et mottagelseskammer (22) som på den ene siden er begrenset av en mottagelsesinnretning for fibre (15), innretninger (16, 19) for å fremstille en gasstrbm som strbmmer fra f ibreringsinnretni.ng-'. - ene og gjennom den perforerte mottagelsesinnretning for å fremstille en fiberplate på mottagelsesinnretningen, en resykleringskrets for gass (3^0 som er knyttet til den bakre del av den perforerte mottagelsesinnretning i mottagelseskammeret, og innretninger (45) for å forstove vann og ved vasking ekstrahere forurensende elementer som inneholdes i den resyklerte gass, karakterisert ved at det omfatter innretninger for regulering og for å holde tempera-. turen på gassen i mottagelseskammeret stort sett konstant.

14. Innretning ifolge krav 13, karakterisert ved at innretningene som holder temperaturen i gassen i mottagelseskammeret stort sett konstant omfatter kjbleinnretning-er (105, 106) for vann som er anvendt til vasking av resyklert gass for å ekstrahere .forurensende elementer, reguleringsinnretninger for denne'avkjoling av vaskevannet (53b, 53), knyttet med en reguleringsslbyfe (53d) til en detektor (53c) som er fblsom for temperaturen i den resyklerte gass når den innfores i mottagelseskammeret, hvor de nevnte reguleringsinnretninger styres av detektoren.

15. Innretning ifolge krav 14, karakterisert ved at den omfatter innretninger for å resyklere vann for forstovning og ved at avkjblingsinnretningene er innfort i resykleringsbanen for vannet for forstovning.

16. Innretning ifolge krav 15, karakterisert ved at innretningene for avkjoling av vann for forstovning omfatter en indirekte termisk varmeveksler (105) innfort i banen for resyklering av vann for forstovning.

17» Innretning ifolge krav 15, karakterisert ved at innretningene for å avkjble vann for forstovning om— fatter et kjoletårn ved forstovning og direkte varmeveksling (106) innfort i banen for resyklering av dette vannet.

18. Innretning for fremstilling av fibre som omfatter fibreringsinnretninger (11) for å frembringe trekking av termoplastisk materiale, spesielt ved gasstrommer, et mottagelseskammer (22) som på den ene siden er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning for fibre (15), innretninger (16, 19) for å få istand en gasstrbm som strbmmer fra fibreringsinnretningene og gjennom den perforerte mottagelsesinnretning for å fremstille en fiberplate på mottagelsesinnretningen, en resykleringskrets for gass (34) som er knyttet til den bakre del av mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret, og innretninger (17, 18) for å skille fra den resyklerte gass forurensende elementer som gassen medforer, karakterisert ved at den omfatter innretninger for å regulere og for stort sett å holde ..konstant trykket i mottagelseskammeret.

19. Innretning ifolge krav 18, karakterisert ved at innretningene for å holde trykket i mottagelseskammeret stort sett konstant omfatter en tbmmeledning for gass (19a) som står i forbindelse med resykleringskretsen for å avlede og fjerne en del av denne gassen, en trykkdetektor (19g) som er fblsom for trykket i den resyklerte gass når den innfores i.mottagelseskammeret og innretning- j er for å regulere den bortledede mengde gass (19e; B1,V B2) knyttet ved en reguleringsslbyfe (l9h) til detektoren' og - styrt av denne.

20. Innretning ifolge krav 19, karakterisert ved at innretningene for regulering omfatter en ventilator (I9e) som er plasert i den nevnte tbmmeledning.

21. Innretning ifolge krav 19, karakterisert ved at innretningene for regulering omfatter justerbare ventiler som regulerer tilfort mengde (Bl, B2), hvor den ene' (Bl) er plasert i tbmmeledningen og den annen (B2) er plasert i resykleringskretsen for gass bak tilknytningen mellom tbmmeledningen og resykleringskretsen, hvor disse ventiler styres motsatt av detektoren.

22. Innretning ifolge krav 19, karakterisert ved at innretningene for regulering omfatter en justerbar reguleringsventil for tilfort mengde (B2) plasert i resykleringskretsen for gass og bak tilknytningen mellom tommeledningen og resykleringskretsen hvor den nevnte ventil er styrt av detektoren på en slik måte at den lukkes når trykket oker.

23. Innretning ifolge krav 19, karakterisert ved at den omfatter en vanndråpeseparator (19b - 19c) som er plasert i tommeledningen for gass.

24. Innretning ifolge krav 23, karakterisert ved at den omfatter ytterligere innretninger -(45) for å forstove vann i den resyklerte gass for å trekke ut■■ ; forurensende elementer, og innretninger for å fore de utskilte vanndråper mot innretninger for forstovning av vannet.

25. Innretning ifolge krav 18, karakterisert ved at innretningene for å holde trykket i mottagelseskammeret stort sett konstant omfatter en tommekanal (35) som er knyttet direkte til mottagelseskammeret for å tomme en del av gassen, en trykkdetektor (I9g) som er folsom for trykket av gassen i mottagelseskammeret og innretninger for å regulere mengden tomt gass (44) som ved hjelp av en reguleringsslbyfe (I9h) er knyttet til detektoren og styrt av denne.

26. Innretning for fremstilling av fibre som omfatter fibreringsinnretninger (11) for å få istand en trekking^ av termoplastisk materiale, spesielt ved gasstrommer, et' mottagelseskammer (22) som på den ene siden er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning for fibre (15), innretninger (16, 19) for å frembringe en gasstrbm som strbmmer fra fibreringsinnretningene og gjennom den perforerte .mottagelsesinnretning for å fremstille en fiberplate på mottagelsesinnretningen, en resykleringskrets for gass (34) som er knyttet til den bakre del av mottagelsesinnretningen i mottagelseskammeret, k' arakterisert ved at den omfatter innretninger for å regulere og for å holde trykket og temperaturen i mottagelseskammeret stort sett konstant.

27. Innretning for fremstilling av fibre som omfatter innretninger for fibrering (11) for å få istand en trekking av termoplastisk materiale, spesielt ved hjelp av gasstrommer, et mottagelseskammer (22) som på den ene side er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning for fibre (15), innretninger (16, 19) for å få istand en gasstrbm som strbmmer fra fibreringsinnretningene og gjennom den perforerte mottagelsesinnretning for å fremstille en fiberplate på mottagelsesinnretningen, en resykleringskrets for gass (34) som er knyttet til den bakre del av den perforerte mottagelsesinnretning i mottagelseskammeret, innretninger (45) for å forstove vann for ved hjelp av vasking å ekstrahere fra den resyklerte gass forurensende elementer som gassen medforer, innretninger -for å skille det forstovede vann fra de forurensende elementer, innretninger for å resyklere det utskilte vann og å anvende dette på ny for vasking av den resyklerte gass, karakterisert ved at den omfatter i resykleringsbanen for vann et kjoletårn for vann (106) hvor dette forstoves.

28. Innretning for fremstilling av fibre som omfatter fibreringsinnretninger (11) for å få istand trekking av termoplastisk materiale, spesielt ved hjelp av gasstrommer, et mottagelseskammer (22) som på den ene side er begrenset av en perforert mottagelsesinnretning, innretninger for å få istand en gasstrom som strommer fra fibreringsinnretningene og gjennom den perforerte mottagelsesinnretning for å fremstille en fiberplate på • mottagelsesinnretningen, en resykleringskrets for gass (34) som er knyttet til den bakre^ del av den perforerte mottagelsesinnretning i mottagelseskammeret, og innretninger for å skille den resyklerte gass fra forurensende elementer, karakterisert ved at den omfatter reguleringsinnretninger (l9k, 19L) for å holde tilfort mengde gass til mottagelseskammeret stort sett konstant.