NO773008L - Forgasser. - Google Patents

Description

Forgasser

En vanskelighet i forbindelse med bruk av forgassere, især forgassere av avsugningsmembrantypen, er å oppnå brenseltilf6r-sel fra en hovedutlopsåpning eller port til blandepassasjen,når gasspjeldet åpnes delvis eller helt for at motoren skal akselereres eller oke hastigheten fra tomgang. Denne vanskelighet okes ved den rådende tendens til å forstorre en blandepassasje for oppnåelse av okt motorkraft ved forgasserkonstruksjoner til bruk for to-takts forbrenningsmotorer.

Den kjente forgasser av luftventiltypen ga en losning på akselerasjonsproblemet fra lave motorhastigheter. Multippel venturi er benyttet med begrenset hell. Mekanisk drevne aksele-rasjonspumper er blitt brukt, men slike konstruksjoner er kost-bare og ikke helt tilfredsstillende, fordi brenseltilforselen fra akselerasjonspumpen vanligvis har kort varighet, og hvis motorhastigheten ikke okes tilstrekkelig til å oke avsugingén på hovedbrensel-utlopsåpningen, slik at den nodvendige brensel-mengde avgis, vil akselerasjonen bli treg. Slike innretninger har ikke lost problemet tilfredsstillende ved forgassere, hvor brensel avsuges fra et membranbrenselkammer til en blandepassasje ved motoravsugning.

Det er utviklet membranforgassere, hvor pulstrykket fra en motorveivkasse for en to-taktsmotor er utnyttet som trykk i en brenselkanal for å drive brensel gjennom en hovedåpning for en forgasser av membrantypen. Dette er med noe hell brukt for oppnåelse av motorakselerasjon, men trykkutdrivningen av brensel fra åpningen har begrenset varighet og opphorer vanligvis for normal avsugning opprettes i blandepassasjen for brenseltilforsel ved avsugning.

Foreliggende oppfinnelse skal sorge for tilforsel av flytende brensel fra et brenselkammer, gjennom en åpning, til en blandepassasje for en forgasser ved at en gasstrom sendes fra en dyse tvers over utlopsområdet- for åpningen for avsugning av brensel fra åpningen til blandepassasjen, slik at bedret motordrift oppnås.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forgasser spesielt til bruk for en to-taktsmotor, hvor pulstrykket i motorens veivkasse utnyttes for å sende en gass- eller luftstrom fra motorens veivkasse, tvers over et utlop for brenseltilforsel fra et brenselkammer, gjennom åpningen til blandepassasjen for forgasseren, for tilforsel av tilstrekkelig brensel med tilstrekkelig varighet for hurtig akselerasjon av motoren til normal eller hurtig drift.

Ytterligere formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående beskrivelse under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et halvveis skjematisk snitt av en to-takts, ensylindret motor, som illustrerer en forgasserform ifolge oppfinnelsen tilordnet motoren,

fig. 2 er et sideriss av forgasseren ifolge fig. 1,

fig. 3 er et oppriss av forgasseren ifolge fig. 2, der de-ler er bortbrutt,

fig. 4 er et enderiss av forgasseren fra dennes monterings-ende på motoren,

fig. 5 er et bunnriss av forgasseren,

fig. 6 er et lengdesnitt i det vesentlige etter linjen 6-6

i fig. 3,

fig. 7 er et partielt tverrsnitt, i det vesentlige etter linjen 7-7 i fig. 3,

fig. 8 er et partielt tverrsnitt, i det vesentlige etter linjen 8-8 i fig. 3,

fig. 9 er et partielt snitt etter linjen 9-9 i fig. 4,

fig. 10 er en halvskjematisk gjengivelse av forgasseren som vist i fig. 1 og 2 og illustrerer et pulstrykkfbrende kanalsystem,

fig. 11 er et detaljert snitt i likhet med fig. 9, som illustrerer en modifisert form for gasspassasjer og ventiler for avsugningsdysen,

fig. 12 er et snitt som illustrerer ytterligere en form for gasspassasjer for avsugningsdysen,

fig. 13 er et detaljert oppriss av et parti av anordningen som vist i fig. 12,

fig. 14 er et partielt snitt i storre målestokk, som illustrerer en form for tilbakeslagsventil, som kan benyttes i forbindelse med gasspassasjene,

fig. 15 er et,, snitt som illustrerer en modifisert avsugningsdyse,

fig. 16 er et snitt i likhet med fig. 15 og illustrerer ytterligere en avsugningsdyseform,

fig. 17 viser en ensylindret to-taktsmotor og en utforelsesform av forgasseren ifolge oppfinnelsen som illustrerer en utvendig rorforbindelse for gasspassasjen til avsugningsdysen,

fig. 18 illustrerer en utvendig rorforbindelse for gasspassasjen for en avsugningsdyse som danner en enveis- eller tilbakeslagsventilkonstruksjon,

fig. 19 er et detaljert snitt av ventilkonstruksjonen som vist i fig. 18,

fig. 20 er et tverrsnitt etter linjen 20-20 i fig. 19,

fig. 21 illustrerer en rorformet gasspassasje på utsiden av forgasseren for avsugningsdysen tilordnet en passasje i gassven-tilakselen,

fig. 22 er et halvskjematisk sideriss av en tosylindret to-taktsmotor i kombinasjon med en forgasser ifolge oppfinnelsen og illustrerer utvendige gasspassasjeror forbundet med motorens veivkassé for gasstilforsel til avsugningsdysen,

fig. 23 viser en reguleringsventil tilordnet gasspassasjeror ene som er forbundet med motorens veivkassé,

fig. 24 er et snitt i det vesentlige etter linjen. 24-24 i fig. 23 og

fig. 25 viser en forgasser og gasspassasjeanordning for avsugningsdysen lignende det som er vist i fig. 22 og hvor avsug-ningsgassen for dysen strommer gjennom en passasje i gasspjeld-akselen.

Tegningens figur 1 illustrerer halvskjematisk en to-taktsmotor av tre-porttypen i forbindelse med en forgasser av avsugnings-membrantypen, som danner en utforelsesform av oppfinnelsen og er tilpasset for tilforsel av en brennbar blanding av brensel og luft til motoren. Forgasseren i fig. 1 er ytterligere illustrert i fig. 2-9.

To-taktsmotoren 10, som vist i fig. 1, er av luftkjolt en-sylindertype og omfatter en sylinder 12 med et topplokk 14. Sy linderen 12 er ved hjelp av bolter 19 eller andre hensiktsmesige organer forbundet med en veivkassé 18, som har et kammer 20.

Sylinderen og veivkassen er fortrinnsvis utformet av et forholdsvis lett metall, f.eks. en aluminiumlegering, og sylinderen har fortrinnsvis en innvendig foring 22 av stål eller et annet slitesterkt metall. Topplokket 14 er utformet slik at det danner et brennkammer 24 og har en gjenget åpning som opptar en konvensjonell tennplugg 26. Et stempel 28 med et skjort 29 er bevegelig frem og tilbake i sylinderen.

En veivaksel 30 er tapplagret i passende lagre i veivhusets 18 vegg og forsynt med en veivarm med en veivtapp 32. Stemplet 28 er forsynt med en tapp 34 som er forbundet med veivtappen 32 via en konvensjonell forbindelsesstang 36. Veivakselen er utformet med en konvensjonell motvekt 37.

Den motor som er illustrert i fig. 1 er av s.k. tre-port-type. I sylinderveggen og foringen 22 er det en innlopsport 38 for brennstoffblanding. Porten 38 forloper i flukt med en passasje 40 i en monteringsflens 42 for forgasseren 44, med en pakning 46 av varmeisolerende materiale anordnet mellom motorens sylinder og monteringsflensen 42. Monteringsflensen 42 er festet til mo-torsylinderen med bolter 47, av hvilke en er vist i fig. 1. Bol-tene forloper gjennom samordnede åpninger i monteringsflensen og pakningen 46 inn i gjengede åpninger i sylinderveggen.

Sylinderveggen er forsynt med en passasje eller kanal 49, hvis ovre ende står i forbindelse med en port 50 og hvis nedre ende munner i kammeret 20. Kanalen 49 leder en blanding av brensel og luft fra kammeret 20 til sylinderen ovenfor stempelhodet 28. En ekshaustport 52 er anordnet i sylinderveggen og foringen 22, gjennom hvilken forbrenningsgassene stotes ut av sylinderen ved avslutningen av hvert stempelslag.

Forgasseren er tilpasset for å tilveiebringe en brensel-luft-blanding som avgis til motorveivkassens kammer 20 under hver omdreining av veivakselen. Driften av to-taktsmotoren, som vist i fig. 1, er som folger: En brensel-luft-blanding som dannes i forgasserens blandepassasje avgis til veivkassens kammer 20 gjennom inntaksporten 38 i sylinderveggen og foringen 22, når stemplet inntar sin overste stilling og frigir porten 38.

Når stemplet 28 beveges nedad, komprimeres brensel-luft- blandingen i veivkassens kammer 20 og, når stemplet nærmer seg sin laveste stilling, strommer blandingen i kammeret 20 gjennom passasjen 49 og porten 50 inn i brennkammeret ovenfor stemplet. Den innkommende brensel-luft-blanding bidrar til å spyle eks-haustgassene fra foregående forbrenning av blanding i brennkammeret ut gjennom porten 52, slik det er vanlig ved to-taktsmotor er .

Når stemplet 28 beveges oppad i kompresjons-slag, lukker det porten 50 og ekshaustporten 52 og brensel-luft-blandingen komprimeres i brennkammeret 24. Det oppadbevegede stempel 28 etablerer redusert trykk eller delvis vakuum i kammeret 20 og, når stempel-skjortet 29 beveges oppad, frigis porten 38 og en ladning brensel og luft tilfores til kammeret 20 fra forgasseren. Når stemplet 28 befinner seg tilnærmet i sin overste stilling, tenner tennpluggen 26 den komprimerte blanding i brennkammeret 24 og stemplet 28 presses ned.

Når stemplet beveges ned, vil skjortet 29 lukke blandings-inntaksporten 38. Av oversiktlighetsgrunner er ekshaustporten 52 i fig. 1 vist ca. 90° forskutt i forhold til porten 50, men i virkeligheten vil ekshaustporten fortrinnsvis befinne seg diame-tralt overfor porten 50, slik at blandingen som strommer inn i sylinderen gjennom porten 50, bidrar til å spyle ekshaustgasser gjennom porten 52. Ovennevnte driftssyklus finner sted under hver omdreining av motorens veivaksel 30.

Forgasseren 44, som illustrerer en utforelsesform av oppfinnelsen, er illustrert i fig. 1-9. Den viste forgasser er av utstugnings-membrantypen og omfatter et legeme 56 utformet med en brensel-luft-blandepassasje 58 med sirkulært tverrsnitt, som vist i fig. 7 og 8. Blandepassasjen omfatter fortrinnsvis en venturi 60 med en strupesone 61, en luftinntakssone 63 og en blandings-utlopssone 65.

Forgasserlegemets 56 luftinntaksende er fortrinnsvis utstyrt med et ikke vist luftfilter av konvensjonell utformning. I luft-inntakssonen 63 er en strupeventil 67 montert på en aksel 68, som er tapplagret i hensiktsmessige boringer 69 i forgasserlegemet, som vist i fig. 3. En akselende utenfor legemet er forsynt med en arm 70 for manipulering av strupeventilen for starting av motoren.

I blandepassasjens utlopssone 65 er det anordnet en strupe ventil 72 av skivetypen, som er festet på en drivaksel 74. En ende av den strupeventil-drivende aksel 74 strekker seg utenfor forgasserlegemet og er forsynt med et omkretsspor, som opptar det todelte parti av en holder 76, som vist i fig. 2. Holde-ren 76 er festet til forgasseren med en skrue 77 og hindrer langsgående bevegelse av akselen 74.

Til motstående endeparti av akselen 74 er den utenfor legemet 44 festet en arm 79, vist i fig. 3,4 og 5, for manipulering av strupeventilen 72. Til legemet 44 er det festet et L-formet organ 80. En gren av organet 80 har en skrue 82 i inngrep med armen 79, når strupeventilen 72 er nesten lukket eller motoren går i tomgang. Ved regulering av skruen 82 kan strupeventi-lens 72 motor-tomgangsstilling reguleres.

En spiralf jaer 84 mellom skruens 82 hode og organet 80 skaper friksjon for å fastholde skruen 82 i innstilt stilling. Utenfor forgasserlegemet er en spiralfjær 86 anordnet rundt akselen 74. En ende 87 av spiralfjæren 86 er hektet på eller i inngrep med armen 79, mens den andre enden 88 er hektet på organet 80, som vist i fig. 3 og 5.

Spiralfjærens 86 spenning forspenner strupeventilen 7 2 i retning av tomgangs-stilling. På armen 79 er et sylindrisk organ 90 tapplagret og forsynt med en åpning 91 for opptagelse av en wire, kabel e.l. for fjernstyring av strupeventilen. Wiren e.l. er festet til organet 90 med en settskrue 93.

Som spesielt vist i fig. 8, er forgasserlegemet 56 utformet med en forholdsvis grunn, stort sett sirkulær uttagning\ r som danner ét brenselkammer 97, en fleksibel membran 99, som forloper over fordypningen og danner en fleksibel vegg for brenselkammeret 97. En ringformet pakning 100 er anordnet mellom membranens 99 omkretsparti og forgasserlegemet 56. Et organ 102 er anordnet under membranen 99 og utformet med en sentral, sirkulær uttagning 104, som danner et rom eller torrkammer som kan oppta boyebeve-gelser av membranen 99. Rommet 104 er luftet til atmosfære via en luftepassasje 106, som vist i fig. 8.

Forgasseren som vist i fig. 1-8 har en tilordnet brenselpumpe av membrantypen 110, som er festet til forgasserlegemet. Brenselpumpen 110 kan være av konvensjonell konstruksjon, som den trykkpulsdrevne membran-brenselpumpe som er beskrevet i Phillips ;_US patentskrift 2 796 838." Under organet 102 er det anordnet et organ 112 og mellom disse to organer 102 og 112 er en pumpemem-bran 114 anbrakt. Organet 102 har en grunn fordypning 115 med i det vesentlige sirkulær form og organet 112 er utformet med en tilsvarende fordypning eller lign. 117, slik at det dannes et brenselkammer.

En sone 118 av pumpemembranen nær kamrene 115 og 117 vib-reres eller påvirkes av trykkgasspulser, som dannes i motorveivkassens kammer 20 under motordrift. Pumpekammeret 115 står i forbindelse med en passasje 120, som vist med stiplet strek i fig. 6, som munner ved monteringsflensen 42, som vist i fig. 4,

i flukt med en ikke vist passasje i veivkassens vegg, slik at gasstrykkpulser i veivkassen overfores gjennom passasjen 120 til pumpekammeret 115 for å påvirke eller vibrere sonen 118 av membranen 114.

Pumpemembranen 114 er utformet med klaffventiler. En av klaffventilene 122, vist i fig. 6, styrer brenselstrommen inn i brenselkammeret 117 og en annen klaffventil 124 styrer brenselstrommen ut av brenselkammeret 117. Målemembranen 99, organene 102 og 112 og pumpemembranen 114 er montert i det onskede innbyrdes forhold ved hjelp av skruer som forloper gjennom åpninger i de nevnte komponenter og inn i gjengede boringer i forgasserlegemet 56.

Et deksel 128 er festet til organet 112 med en skrue 130, som vist i fig. 6 og 8. Dekslet 128 har et nippelparti 132 forbundet med en brenselforsyningstank ved en fleksibel slange (ikke vist) på konvensjonell måte. Mellom dekslet 128 og organet 112 er det et brenselfilter eller en sil 134 for filtrering av innkommende væske.

I brenselkammeret 97 i legemet 56 er en hevarm 138 mellom sine ender tapplagret på en tapp 140 montert i forgasseriegemet 56. Endepartiet av hevarmens 138 lange arm er anbrakt slik at den påvirkes av hodet til en nagle 142 montert i midtsonen av målemembranen 99. Forsterkende skiver 144 er anbrakt på hver side av membranen 99, naglen 142 sikrer disse skivene til membranen.

Forgasserlegemet er forsynt med en boring, hvor en tett-sluttende ventilhylse eller foring 146 opptas. I hylsen 146 er en brensel-innlopsventil 148 forskyvbart anordnet. Den korte arm av hevarmen 138 er i kontakt med brenselinnlopsventilen 148 som vist i fig. 8. Ventilen 148 omfatter et nåleventilparti 150 tilpasset

for samvirke med en brenselinntaksport 151.

En ekspansjons-spiralfjær 153 stoter mot hevarmen nær lager-tappen 140 og forspenner brenselsinntaks-nåleventilen 150 i retning av lukket stilling. Legemet 56 er utstyrt med innbyrdes for-bundne brenselpassasjer 155, 156 og 157, som leder brensel fra området nær pumpens klaffventil 124 til porten 151, hvorved brenslet i disse passasjer er under et forholdsvis lavt trykk fra pumpens brenselkammer 117.

Den forgasser som er illustrert i fig. 1-10 er utformet med et brenselpassasjesystem og åpninger for avgivning av flytende brensel til blandepassasjen ved tomgang og ved normal og hurtig motordrift. Forgasseren realiserer en fremgangsmåte og anordning i forbindelse med en brenselavgivningsåpning for å rette en gass-strom tvers over åpningen, slik at det opprettes avsugning som oker brenselavgivningen til blandepassasjen, når gasspjeldet åpnes fra motorens tomgang til ekselerert motorhastighet.

Det primære eller hovedbrenselsystemet omfatter et ror 160 som munner i blandepassasjen, som vist i fig. 3, 6 og 7, hvorved rorets 160 utlop danner en hovedåpning 162,gjennom hvilken brensel avgis til blandepassasjen. Roret 160 står i forbindelse med en boring 164, som danner en brenselvegg 166 under roret 160. Nedre ende av boringen 164 er lukket med en plugg for blindflen-sing 167.

Et porost organ eller en fin sil 168 er anordnet i boringen 164, nær åpningen 162, hvorved det porose organ eller silen når det vætes med brensel, vil danne en kapi11artetning som hindrer tilbakelufting av luft gjennom åpningen 162 til brenselavgivnings-systemet for motortomgang og lav hastighet, når dette system avgir brensel til blandekammeret som omtalt nedenfor. Andre former for hindring av tilbakelufting gjennom åpningen til brenselavgiv-ningssystemet for motorens tomgangs- og langsomme drift kan benyttes, f.eks. tilbakeslagsventilen som angitt i Phillips US patentskrift '2 733 902. Hovedåpningen 162 munner fortrinnsvis i blandepassasjen nær strupesonen 61 av venturi 60, som vist i fig.6,

Som spesielt vist i fig. 7, er forgasserlegemet 56 forsynt med et til siden forlopende boss 17 2 med en boring 173, hvor en tapp 174 for en hylse 175 er pressinnpasset med en pakning 176 anordnet mellom er forstorret parti av hylsen 175 og enden av bos-set ,172. En brenselregulerende ventil 178 for regulering av bren selstrommen til bronnen eller sonen 166, omfatter et ventille-geme 180 med et gjenget parti 181 innfort i en gjenget boring i hylsen 175, hvorved ventillegemet er forsynt med et manipule-ringshode 183.

Boringen 173 danner en brenselpassasje 185 som mottar brensel fra brenselkammeret 97 gjennom en passasje 186. Brenselpas-sasjen 185 står i forbindelse med en brenselpassasje 188, hvorved en rorinnsats 189 mellom passasjene 185 og 188 danner ventil-sete for et nåleventilparti 191 av ventillegemet 180. Brensel for avgivning gjennom hovedåpningen 162 reguleres ved hjelp av ventilen 178.

Forgasserlegemet 54 er utformet med et sekundært brenselav-givningssystem som omfatter en motortomgangsåpning 194 og en åpning 195 for lav hastighet, som munner i blandepassasjen. Tomgangsåpningen 194 befinner seg, som vist i fig. 6, på nedstroms eller venstre side av strupeventilen 80 illustrert i nesten lukket eller tomgangsstilling. Åpningene 194 og 195 står i forbindelse med et lite hjelpe-brenselkammer 198, hvis nedre en-de er lukket med en plugg for blindflensing„199.

Under henvisning til fig. 7 er legemet 56 utformet med én gjenget boring, som opptar et gjenget parti 202 av en reguleringsventil 204 for regulering av brenselstromningen til åpningene for motortomgang og lav hastighet. En sone 206 av boringen som opptar ventillegemet, opptar et tapparti 207 av ventillegemet, som ender i et nåleparti 208, som forloper inn i om samvirker med en brenselpassasje.209 i kommunikasjon med brenselbronnen eller sonen 166, som vist i fig. 7.

En passasje 211, som vist i fig. 5,6 og 7, står i forbindelse med sonen 206 og hjelpekammeret 198 som vist med stiplede streker i fig. 5. Brenslet for motortomgang og lav hastighet hen-tes fra sonen 166 og strommer gjennom passasjen 209, forbi den regulerbare nåleventil 208, gjennom sonen 206 og passasjen 211 til hjelpekammeret 198.

For avgivning gjennom hovedåpningen og gjennom åpningene for motortomgang og lav hastighet strommer brenslet forbi nåleventilen 191 og inn i bronnen eller sonen 166. Brensel strommer fra bronnen 166 gjennom passasjen 209, forbi lav-hastighets-nåleventilen 208 til hjelpekammeret 198 for avgivning fra motortomgangs-og lavhastighets-åpningene 194 og 195. Denne anordning kalles et avhengig tomgangssystem, idet brensel for motortomgang og lav hastighets-systemet, likesom brenslet for avgivning gjennom hovedåpningen 162 strommer forbi nåleventilen 191 for regulering

av stor hastighet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer okt avgivning av flytende brensel til blandepassasjen for motorakselerasjon, når gasspjeldet beveges mot åpen stilling. Den okte avgivning av brensel oppnås ved at en gasstrom sendes tvers over utlopssonen for hovedbrenselåpningen, slik at brensel suges ut fra hovedåpningen for opprettelse av en drivstoffblanding for motoren, når motoravsugningen i blandepassasjen er lav ved lav motorhastighet eller ved et nivå som ikke er tilstrekkelig til å fremkalle avgivning av tilstrekkelig brensel til blandepassasjen for oppnåelse av en hurtig okning eller akselerasjon av motorhastigheten.

Trykkgass som danner den onskede gasstrom tvers over brensel-utlopsåpningen utledes fortrinnsvis fra veivakselen for to-takts

forbrenningsmotoren for hvilken forgasseren benyttes. Trykkpulsene som opptrer i veivkassen ved hver omdreining av motoren, forer til at gasser strommer fra en avsugningsdyse som danner trykk-gassstrommen med en hastighet som forer til av brensel avsuges fra åpningen 162 for anrikning av blandingen i blandepassasjen.

Trykkgasstrommen rettes nær ved og tvers over brenselavgivningsåpningen 162 i retning nedstroms av blandepassasjen. Under henvisning til fig. 1,2,3 og 6, er forgasserlegemet 56 utformet med et forhoyet parti 215, som forloper inn i blandepassasjen og ender nær, men like foran åpningen 162. Legemet 56 har en passasje 217 med et utlop eller en dyse 219, som vist i fig. 6, som er tilpasset for å sende ut en gasstrom tvers over åpningen 162 for utsugning av brensel fra åpningen og inn i blandepassasjen.

Passasjen 217 står i forbindelse med en passasje 221, som i sin tur står i forbindelse, med en passasje 222. Passasjene 221

og 222 er vist med stiplede streker i fig. 1,2 og 3 og er skjematisk antydet i fig. 10. Som vist i fig. 9 og 10 og med stiplede streker i fig. 1 og 2, står passasjen 222 i forbindelse med en passasje 224, som forloper i flukt med en kort passasje 226. Den korte passasje 226 står i forbindelse med en passasje 228, som munner ved monteringsflensen 42. En ende av passasjen 222 er lukket med en plugg 223 og ovre ende av passasjen 226 er lukket med en plugg 227.

Som vist med stiplet strek i fig. 1, forloper passasjen 228 på linje med en passasje 230, som står i forbindelse med en passasje 231, som munner i motorveivkassen 18, som vist i fig. 1. Det fremgår spesielt av fig. 9 og 10 at akselen 74 forloper på tvers av og mellom passasjene 224 og 226. Den gasstromning som dannes av veivkassens pulstrykk utsettes for ventilvirkning av en del av strupeventilakselen 74, idet akselen 74 har en port eller passasje 233.

Ved nesten lukket eller motortomgangs-stilling av strupeventilen 72, vil passasjen 233 ikke befinne seg på linje med de to passasjene 224 og 226, som vist i fig. 9 og 10. Under åp-ningsbevegelsen av strupeventilen, dreies akselen 74 og forer porten 233 i en stilling på linje med passasjene 224 og 226, slik at gass under veivkasse-trykkpulser kan passere fra veivakselen, gjennom passasjene 228,226, porten 233 i akselen 74, passasjene 224,222,221 og 217, hvorved gassen, som luft eller en blanding av brenseldamp og luft, avgis med betydelig hastighet fra dysen 219 ved slutten av passasjen 217..

Når strupeventilen 72 beveges mot åpen stilling, vil hastigheten av den utsendte gasstrom fra åpningen 219 suge brensel ut av åpningen 162 til blandepassasjen. Passasjesystemet opptar gasstromning under påvirkning av intermitterende trykkpulser fra to-taktsmotorens veivkassé. De intermitterende trykkpulser har storre styrke enn periodene med redusert trykk eller delvis vakuum under forhold med åpen strupeventil, slik at trykkpulsene til tross for at de er intermitterende vil opprette en i det vesentlige konstant strom av gass gjennom passasjesystemet og ut gjennom dysen 219, som vist i fig. 6, tilstrekkelig til å suge ut brensel fra åpningen 162 og dermed anrike blandingen, hver gang strupeventilen åpnes.

Trykkgasstrommens hastighet ut av dysen 219 er tilstrekkelig til å suge ut brensel fra åpningen 162 for dannelse av en anriket brensel-luft-blanding, selv om luftstrommen gjennom blandepassasjen er forholdsvis ringe under begynnelsen av åpningen av strupeventilen 72. Brenseluttaket fra hovedåpningen 162 skjer hurtigere under utsugningsvirkningen av gasstrommen fra dysen 219 enn under normal venturiavsugning.

Som folge av avsugningsvirkningen av den gasstrom som sendes ut gjennom dysen 219, avgis brensel fra hovedåpningen 162 for motorakselerasjon og brenslet foreligger i godt forstovet

tilstand. Ved lave motorhastigheter, uten avsugningsstrålen,

vil hovedåpningen for brensel normalt gi lite, om noe brensel.

En annen fordel ved bruk av avsugningsstrålen 219 er at

den fortsetter å suge brensel fra hovedåpningen under den perio-de da motoren oker sin hastighet, inntil normal avsugning ved luftstrommen gjennom venturien for blandekammeret er tilstrekkelig til å sorge for tilstrekkelig brenseltilforsel fra hovedåpningen 162 for normal motordrift.

Gasstrommen fra dysen 219 fortsetter å fremkalle brenselavsugning fra hovedåpningen 162, men når motorhastigheten okes og normal venturiavsugning i blandepassasjen blir like sterk eller sterkere enn avsugningsvirkningen av gasstrommen fra dysen 219, vil avsugningen av gasstrommen fra dysen 219 bli ineffek-tiv.

Foruten å bidra til motorakselerasjon fra lave hastigheter, tenderer brenselavsugningssystemet til å forstove det avsugde brensel, idet dette brytes ned til små partikler for dannelse av brenseldamp eller tåke, som gjor blandingen mer homogen ved lave motorhastigheter og under tung belastning. Som folge av avsugningsstrålen avgis et godt forstovet brensel til venturi-luftstrommen under de motorhastigheter da brensel avsuges ved hjelp av strålen 219.

Fig. 11 illustrerer en modifisert anordning av strupeventilakselen for regulering av gasstromningen fra motorens veivkassé til avsugningsstrålen 219. I denne form er forgasserlegemet 56' utformet med en passasje 222', som i en ende er i-forbindelse med passasjen 221'. Motstående ende 235 av passasjen 221' munner ved flaten av monteringsflensen 42' for forbindelse med veivkasse-kammeret for en to-taktsmotor. Legemet 56' er forsynt med et oppadragende parti 237 og akselen 246 er anordnet i en boring på tvers av blandepassasjen.

Partiet 237 er forsynt med en boring 239, som opptar en ventil 240. Ventilens 240 hodeparti 241 passer tett, men forskyvbart inn i boringen og er i kontakt med akselen 246. Boringen 239 skjærer ikke passasjen 222'. Metallet av forgasserlegemet nedenfor enden av boringen 239 er forsynt med en boring med mindre diameter, som opptar et forskyvbart, sylinderformet tapparti 243 av ventilen 240. Boringen som opptar tappartiet 243, forloper tvers over passasjen 222<*>og rager et kort stykke inn i legemet 56

nedenfor passasjen 222'.

Mellom ventilens 240 hode 241 og metallet som danner bunnen av boringen 239 foreligger en ekspansjons-spiralfjær 245, som påvirker ventilen 240 i retning av kontakt med akselen 246. Akselen 246 er i ventilsonen utskåret eller utformet slik at det dannes en plan flate eller kamflate 247 omtrent ved akselens diameter som vist i fig. 11.

Når strupeventilen befinner seg i nesten lukket stilling, vil akselens plane eller kamflate 247 befinne seg i den stilling som er vist i fig. 11, hvorved akselen holder ventilen 240 i en stilling, hvor tappartiet 243 lukker passasjen 222", slik at veivkassegasser under trykkpulser ikke vil stromme til avsugningsstrålen 219, som vist i fig. 6 og 10, når strupeventilen er i en nesten lukket eller tomgangsstilling.

Når strupeventilen 246 beveges mot åpen stilling, beveges den plane flate eller kamflaten 247 til en stilling, hvor ventilen 240 kan beveges oppad under påvirkning av fjæren 245, slik at tappen 243 av den oppadbevegede ventil 240 frigir passasjen 222'. Nå kan gass under pulstrykk stromme gjennom passasjene 222<*>, 221' og 217, som vist i fig. 10, og videre gjennom dysen for å avsuge brensel fra hovedåpningen.

Fig. 12 og 13 illustrerer et avsugnings-gasspassasjesystem hvor pulstrykk i motorens veivkassé fremkaller gasstromning fra veivkassen til en avsugningsdyse, som dysen 219, vist i fig. 6

og 10, uten å utsettes for ventilvirkning ved hjelp av strupeventilakselen. Fig. 12 illustrerer et parti av et forgåsserlegeme 56". Legemet er forsynt med en monteringsflens 42' for montering på en to-taktsmotor.

Legemet 56" har en boring for opptagelse av en aksel 249, som bærer en konvensjonell strupeventil av skivetypen, som ventilen 72 ifolge fig. 6,i en blande passasje. Forgasserlegemet 56" er forsynt med en passasje 251 som munner ved monteringsflensen 42' på linje med en passasje i to-taktsmotorens sylindervegg, som passasjen 230 vist i fig. 1, som kommuniserer med veivkassens kammer.

Passasjen 251 står i forbindelse med en boret passasje 255. Sistnevnte passasje står i forbindelse med en passasje 221", som står i forbindelse med en avsugningsdyse, som dysen 219 i fig. 6. Ovre ende av passasjen 253 er lukket med en plugg 257 og en ende av passasjen 255 er lukket med en plugg 258. I denne form er pas-

sasjesystemet uavhengig av ventiler i strupeventilakselen.

Ved drift av den utforelsesform som er vist i fig. 12 og

13, vil pulstrykket i passasjesystemet være forholdsvis lavt,

når strupeventilen befinner seg i en nesten lukket eller motor-tomgangsstilling. Hastigheten av den gass som forlater avsugningsdysen 219 er således forholdsvis lav, slik at det bare foreligger en ringe avsugningsvirkning på den primære brensels-port, som vist ved 162 i fig. 6.

Når strupeventilen beveges mot åpen stilling og motorhastigheten oker, vil trykkpulsene som forårsaker gasstromning fra veivkassen, gjennom passasjesystemet og til avsugningsdysen, f. eks. 219, okes betydelig, slik- at hastigheten av den gasstrom som avgis fra dysen 219 avsuger brensel fra åpningen 162 til blandepassasjen og fremkaller en brenselanriket akselerasjons-blanding som hurtig oker motorhastigheten.

Denne avsugningsvirkning fortsetter og når luftstrommen gjennom blandepassasjen oker, vil luftstrommen gjennom blandepassasjen kunne suge brensel fra åpningen 162. Mens gasstrommen fortsatt utover en avsugningsvirkning på brenselåpningen, vil den ikke påvirke brenselavgivningen ved okt motorhastighet, fordi hastigheten av luftstrommen gjennom blandepassasjen avsuger brenslet fra åpningen 162 på vanlig måte.

Fig. 14 er en gjengivelse i storre målestokk av en form for tilbakeslagsventil eller en-veisventil som kan benyttes ved de omtalte passasjesystemer for å lede gasser fra motorens veivkassé til avsugningsstrålen. Monteringsflensen 42' er utstyrt med en boring 260 i forbindelse med passasjen 222'. Monteringsflensen 42' er videre utstyrt med en forsenkning 262. I forsenkningen 262 er en tilbakeslags- eller enveis-ventilkonstruksjon 264 av syntetisk gummi eller et annet fleksibelt materiale innpasset.

I den utforelsesform som er illustrert, er tilbakeslagsventilen 264 utstyrt med et sirkulært parti 266, som passer tett inn i forsenkningen 262. Integrert utformet med det sirkulære parti 266 er to fremspringende partier eller ventilklaffer 268 med rek-tangulært tverrsnitt, som rager inn i boringen 260 og normalt befinner seg i tilstotende eller kontaktstiIling som vist i fig. 14. Partiene 268 er forholdsvis tynne og sterkt fleksible eller deformerbare. Fremspringene 268 har andenebb-lignende form. Fremspringene 268 strekker seg mot inngangen til passasjen 222' i retning av gasstrbmningen fra en veivkassé. Den ventilkonstruksjon som er vist i fig. -14 er omgitt av en sirkel 270/tegnet med strek-punkt-strek. Denne ventilkonstruksjon kan inn-gå i konstruksjonen ifolge fig. 11 eller i konstruksjonen ifolge fig. 12, der stillingene er antydet med tilsvarende sirkler 270.

Under drift vil tilbakeslagsventilen eller en<g>veisventilen 264 tillate gasstromning mot venstre i figuren 14, hvorved gasstrykket presser ventilpartiene eller klaffene 268 fra hverandre, slik at gasser fra veivkassen strommer inn i passasjen 222' i fig. 11 eller i passasjen 251 i fig. 12 for utblåsing fra dysen 219, slik at brensel suges ut fra åpningen 162. Ettersom klaffene eller ventilpartiene 268 normalt befinner seg i kontaktstil-ling eller lukket stilling, som vist i fig. 14, hindres tilbakestromning av gass til passasjesystemet.

Ettersom ventilpartiene eller klaffene 268 er meget fleksible, presses de lett i åpen stilling av trykket fra gassene fra veivkassen. Denne ventilkonstruksjon sikrer mot negative trykkpulser, som kan forekomme som folge av redusert trykk eller delvis vakuumtilstand i veivkassen ved oppadgående bevegelse av motorstemplet i sylinderen. Det har vist seg at en tilbakeslagsventil i gasspassasjesystemet oker styrken eller effekten av avsugningen ved brenselåpningen.

Fig. 15 er et.partielt snitt, som illustrerer en modifisert stilling av avsugningsdysen med henblikk på brenselåpningen. Forgasserlegemet 56a omfatter et brenseltilforselsror 160a som danner en brenselåpning 162a. Roret 160a står i forbindelse med en brenselbronn 166a, hvis nedre ende er lukket av en plugg 167a. En finmasket sil eller et porost organ 168a i ovre del av brenselbronnen vil, når det er fuktet med brensel, danne en kapillartetning for å hindre returlekkasje av luft gjennom åpningen 162a til motortomgangssystemet, når sistnevnte avgir brensel til blandepassasjen.

Gasspassasjesystemet ligner det som er vist i fig. 10 og omfatter en passasje 222a i forbindelse med en passasje 217a, som kommuniserer med en dyse 27 2 utformet i et hevet vinkelparti 274, som forloper innad fra en vegg av blandepassasjen. I denne form er dysens vinkel mot blandepassasjens akse storre enn vinkelen av dysen 219 mot blandepassasjen, slik at dysen 272 sender en gass- strom fra veivkassen tvers over brenselporten 162a i storre vinkel i forhold til blandepassasjehs akse enn dysens 219 utlops-vinkel i fig. 6.

Passasjen 217a er boret ut i forgasserlegemet 56a og nedre ende av passasjen er lukket av en pakning 100a. Denne konstruksjon er fordelaktig, når det er onskelig å forstove brenslet som suges fra brenselporten i storre grad enn forstovningen av brensel som avgis med dysen 219 i fig. 6.

Fig. 16 er et partielt snitt i likhet med fig. 15 og illustrerer en modifisert dyseform for avgivning av en gasstrom fra en veivkassé for en to-takts motor tvers over en brenselport i en vegg i en forgassers blandepassasje. Ved denne form er forgasserlegemet 56b forsynt med en brenselport 276.som er en boret åpning i en vegg av blandepassasjen. En boring nedenfor åpningen 276 danner en brenselbronn 166b, hvis nedre ende er lukket av en plugg 167b. En finmasket sil 168b i ovre del av brenselbronnen danner en kapillartetning for å hindre tilbakestromning av luft gjennom åpningen 276 til motorens tomgangssystem, når sistnevnte er i drift.

Passasjesystemet for å lede gass fra veivkassen til en to-taktsmotor til blandepassasjen for avsugning av brensel fra åpningen 276 omfatter passasjen 221b, som står i forbindelse med en passasje 278, som står i forbindelse med en dyse 279 anordnet i et hevet parti 280 i blandepassasjen, nær åpningen 276. Dysens 279 akse forloper i det vesentlige perpendikulært på åpningens eller portens 276 akse.

En gasstrom fra motorens veivkassé avgis fra dysen 279 tvers over porten 276 og vil suge brensel inn i blandepassasjen, som ved andre former for avsugningsdyser. Ved den anordning som er vist i fig. 16, er brenselforsyningsroret som er vist i de ovri-ge utforelseseksempler utelatt. Avsugningsvirkningen av gasstrommen som avgis fra dysen 279 er i det vesentlige den samme som avsugningsvirkningen av den gasstrom som avgis fra dysen 219 i fig.6.

Fig. 17 illustrerer en ensylindret t-taktsmotor av den type som er vist i fig. 1 i forbindelse med en forgasser stort sett som forgasseren ifolge fig. 1, hvor gasspassasjesystemet for brenselavsugning fra en hovedåpning til blandepassasjen delvis utgjores av ror utenfor forgasseren og i direkte forbindelse med en åpning i veivkassens vegg. Motoren 10' som er vist i fig. 17, er utstyrt med en forgasser 44a, som i det vesentlige svarer til den som er vist i fig. 1-8.

Forgasseren 44a har en monteringsflens 42<1>festet til mo-torsylinderen. Forgasseren har en blandepassasje 58' som danner en venturiform inklusive en strupesone 61r og blandepassasjen omfatter en luftinntakssone 63'. En konvensjonell strupeventil 72' er montert på en strupedrivaksel 74'.

Forgasseren 44 er utformet med et hevet parti 215c i blandepassasjen, nær hovedtilforselsåpningen for brensel. Det heve-de parti er forsynt med en passasje 217c med en dyse 219c. Passasjen 217c står i forbindelse med en passasje 221c. Ytre endeparti av passasjen 221c munner ved siden av forgasseren og er gjenget for opptagelse av et gjenget tapparti av et L-formet organ 282. Det L-formede organ har et annet tapparti eller fremspring 284 tilpasset for å oppta en ende av et ror 285 av syntetisk gummi eller et annet fleksibelt materiale.

Veggen for to-taktsmotorens veivkassé 18' har en boring 287 som opptar et rorf ormet organ 288. Den andre enden av roret 285<*>er skjovet teleskopisk på rororganet 288. Avsugningsgass-passasjesystemet muliggjor gasstromning under pulserende trykk fra motorens veivkassé gjennom roret 288, roret 285, organet 282, passasjene 221c og 217c for utstromning gjennom dysen 219c tvers over brenselåpningen, f.eks. åpningen 162 i fig. 6.

Dysekonstruksjonen kan være som vist ved 272 i fig. 15 eller som vist ved 279 i fig. 16. Ved utforelsesformen ifolge fig. 17 strommer gassen fra veivkassen under påvirkning av trykkpulsene uavbrutt til utlopsdysen 219c.

Fig. 18 og 19 illustrerer et ror som utgjor en del av gasspassasjesystemet, hvor rororganene utenfor forgasseren omfatter to rorformede organer med en tilbakeslagsventil eller en-veisventil 290 anbrakt mellom disse rorseksjoner. En ende av et rorformet parti 292 er teleskopisk anordnet på en tapp 284<*>av det L-formede rororgan 282'. Det andre rorformede parti 294 er teleskopisk anordnet på det rorformede organ 288'.

En form for tilbakeslagsventil 290 er illustrert i detalj i fig. 19. Ventilkonstruksjonen omfatter et sirkulært hus 296 med et sirkulært, innvendig kammer begrenset av et ffensparti 298. Huset 296 er utformet med en innadragende skulder 300 og et rorformet nippelparti eller fremspring 302. Nippelpartiet 302 opptar

et endeparti av rorseksjonen 292 teleskopisk.

I huset er en pakning 304 anordnet i kontakt med skulderen 300. Tilstotende til pakningen 304 foreligger et ventilorgan 306. Ventilen har sirkulær form og passer inn i kammeret som begrenses av flensen 298. Ventilen 306 har et klaff-lignende ventilparti 308, som dannes av en stort sett U-formet utskjæring 310, som vist i fig. 20, hvorved klaffventilen har et bro- eller hengsel-parti 309.

I kammeret som begrenses av flensen 298 er det innpasset et rorformet organ 311 utformet med en utadragende, sirkulær flens 312 som forloper i ett stykke med en rorformet tapp eller nippel 314 av rororganet 311. Tappartiet opptar en ende av det rorformede parti 294 teleskopisk. Flensen 312 har kontakt med et innadragende parti 298' for sikring av pakningen 304, ventilorganet 308 og flensen 312 i montert stilling.

Ved montering av komponentene for ventilenheten 290, inntar flenspartiet 298' den stilling som er vist med stiplet strek i fig. 19. Pakningen 304, ventilorganet 306 og flensen 312 monteres i den stilling som er vist i fig. 19 og partiet 298' av flensen 298 presses innad i den stilling som er vist med uttrukken linje.

Gasstrommen fra motorens veivkassé forloper i pilenes retning i fig. 19, hvorved gasstrykket skyver ventilpartiet 308 mot hoyre, slik at gassen kan stromme forbi ventilen, gjennom den bortskårne sone 310 til avsugningsdysen i forgasseren. Klaffven-tilpartiet 308 er forholdsvis tynt og meget fleksibelt, slik at det lett kan åpnes av gasstrykket. Tilbakeslags- eller en-veis-ventilen 308 hindrer tilbakestromning av gasser gjennom passasjene under perioder med redusert trykk eller delvis vakuum i motorens veivkassé.

Fig. 21 illustrerer en forgasser 44b av den type som er vist i fig. 1 og 17 med et delvis utvendig passasjesystem for brensel-avsugningsdysen med en ventilpassasje tilordnet strupeventilakselen, som er virksom, når strupeventilen beveges til åpen stilling for opprettelse av gasstromning under veivkassens pulstrykk til

avsugningsdysen. Forgasseren 44b har en monteringsflens 42", slik at den kan festes til motorens sylinder som vist i fig. 1.

En strupeventil 72" montert på en strupeventilaksel 74" er anordnet i blandepassasjen i forgasseren. Forgasseren har passasjer 224' og 226' i flukt med hverandre i vertikal retning ovenfor hhv. nedenfor akselen 74". Akselen 74" har en ventilpassasje av den type som er vist ved 233 i fig. 9 og som forloper på linje med passasjene 224' og 226', -når strupeventilen 72" beveges mot åpen stilling, slik at gasstromning under pulstrykk fra motorens veivkassé kan finne sted til en avsugningsstråle i forgasseren.

Dysen i forgasseren kan være av den form som er vist i fig. 6,15 eller 16. Ovre ende av passasjen 226' opptar et L-formet rorstykke 316. Veggen av to-taktsmotorens veivkassé 18" er utstyrt med en boring 287' som opptar et rorstykke 288'.

Et ror 318 er med sine ender teleskopisk anordnet på ror-stykkene 288' og 316 for opprettelse av et komplett passasjesystem for at gass under pulstrykk fra motorens veivkassé skal kunne stromme til avsugningsdysen som er anordnet ved siden av hovedbrenselinntaket i blandepassasjens vegg. Roret 318 er utformet av syntetisk gummi, plast eller et annet passende materiale. Ved denne utforelse vil stillingen av ventilpassasjen i akselen 74" regulere gasstrommen fra motorens veivkassé til avsugningsdysen, som i anordningen som er vist i fig. 9.

Oppfinnelsen kan benyttes i en forgasser av en type som er tilpasset for tilforsel av en brensel-luft-blanding til en to-takts flersylindret motor. Fig. 22 illustrerer en forgasserform ifolge oppfinnelsen som benyttes for en flersylindret tp-taktsmotor. Som vist i fig. 22, omfatter motoren 320 to sylinderblok-ker 322 med to sylinderkamre som opptar frem-og-tilbake-bevege-lige stempler 324 hhv. 325. Motoren omfatter en veivkasse-basis-konstruksjon 327 som er forbundet med sylinderblokkonstruksjonen i en plan flate antydet ved 328.

Veivakselen 329 er tapplagret i veivkassen og forbindelses-stenger 332 og 333 forbinder de respektive stempler med veivak-selens veivarmer. Tennplugger 336 og 337 er anordnet i de respektive sylindere for tenning av brensel-luft-blanding i sylindrene.

Den viste motor er av to-taktstypen, hvor brensel-luft-blandingen tennes i hver sylinder ved hver omdreining av veivakselen. Veivkassekonstruksjonen 327, som omfatter et parti av sylinderblokken, har to kammere 339 og 340. En vegg 341 og en endevegg av veivkassekonstruksjonen danner kammeret 339 og en vegg 342 av veivkassen og den andre endevegg danner kammeret 340. Det er således anordnet et veivkassekammer for hver sylinder.

De respektive sylindervegger er utformet med inntaksporter eller passasjer 343 og 344 for blandingen. Gjennom disse avgis brensel-luft-blanding til de respektive veivkassekammere, når et stempel befinner seg i sin dverste stilling, som vist ved hoyre stempel 324. Som vanlig inntar stemplene omvendte stillin-ger, dvs. at et stempel befinner seg i overste stilling, når det andre inntar nederste stilling.

I anordningen ifolge fig. 22 tilfores en brensel-luft-blanding til hvert veivkassekammer gjennom en inntaks-manifold 346, hvis endepartier forloper på linje med blandings-inntaks-portene 343 og 344. Manifolden er forsynt med monteringsflenser 348, som er festet til sylinderblokken med bolter 349. En brensel-luf t-blanding mates til manifolden 346 av en enkelt forgasser 44c av den type som er omtalt ovenfor. Forgasseren har en' blandepassasje 58c, en strupeventil 67c, montert på en aksel 68c og en strupeventil montert på en aksel 74c.

Forgasseren 44c har et hevet parti 215c, som forloper inn i blandepassasjen 58c. Forgasserlegemet utgjor en del av et avsug-ningspassasjesystem, som omfatter en passasje 217c i forbindelse med en passasje 221c. Passasjens 2L7c utlop danner en dyse, fra hvilken gass under trykk fra veivkassen avgis på tvers av hovedbrenselåpningen, som åpningen 162 i fig. 6. Et L-ror 282c er skrudd inn i endepartiet av passasjen 221c, hvorved et rorformet nippelparti av L-roret opptar et endeparti av et ror 352.

Under drift åv den tosylindrete to-taktsmotor vil et stem-pels nedadrettede bevegelse komprimere brensel-luft-blandingen i veivkassekammeret som er tilordnet sylinderen som inneholder stemplet. Ved den anordning som er vist i fig. 22, vil gassene i veivkassekamrene 339 og 340 under suksessive trykkpulser som opprettes av stemplenes opp-og-ned-bevegelse ledes til en ventilenhet 355.

Ventilenheten 355 er forsynt med to tilbakeslagsventiler eller en-veisventiler, som vekselvis åpnes av de suksessive pulstrykk fra de respektive veivkassekamrene, slik at det avgis en i det vesentlige kontinuerlig gasstrom fra avsugningsdysen nær hovedåpningen for brensel.

Ventilanordningen 355 omfatter et hus 357, som har et deksel 358. Den ene sideflate av huset 357 er utformet med to rorformede fremspring eller nippelpartier 360 og 361, som danner passasjer 362 og 363. Motstående side av huset har et rorformet fremspring eller nippelparti 364, som danner en passasje 365. En passasje 368 i huset 357 står i forbindelse med passasjen 362 i det rorformede fremspring 360. En passasje 369 i huset 357 står i forbindelse med passasjen 363 i det rorformede fremspring 361. Huset 357 har en passasje 372, som står i forbindelse med passasjen 365 i det rorformede fremspring 364.

Dekslet 358 er utformet med en uttagning eller et kammer 37 4 som er utformet slik at det opprettes forbindelse mellom hver av passasjene 368 og 369 med passasjen 372. I tilslutning til en plan flate 375 av huset 357 foreligger en ventil 376 av fleksibelt materiale, som syntetisk gummi e.l. Ventilen 37 6 er utformet med vetilklaffpartier 377 og 378. Ventilen 377 lukker normalt passasjen 368 og ventilen 378 lukker passasjen 369.

En pakning 380 er anordnet mellom dekslet 358 og ventilen 376, og pakningen er utskåret ved 382 på linje med kammeret 374. Dekslet 358, ventilen 376 og pakningen 380 har åpninger på linje med hverandre, som opptar skruer 384, som strekker seg inn i gjengede åpninger i huset 357 for fiksering av.komponentene i montert tilstand, som vist i fig. 25.

Som vist i fig. 22, er det andre endeparti av roret 352 teleskopisk anordnet på nippelpartiet 364. Et veggparti av veivkassekonstruksjonen som begrenser kammeret 339 har en åpning som opptar en rorformet kobling 386 og et ror 388 er forbundet med koblingen 386 og ventilkonstruksjonens nippel 361.

Et veggparti av veivkassekonstruksjonen som begrenser kammeret 340 har en åpning som opptar et rorformet koblingsstykke 390. Et endeparti av en fleksibel slange 392 er forbundet med koblingsstykket 390, mens slangens 392 andre endeparti er forbundet med det rorformede fremspring 360, som vist i fig. 22. Ventilen 376 er fremstilt av forholdsvis tynt og sterkt fleksibelt materiale, slik at klaffventilpartiene 377 og 378 lett presses til åpen stilling av gasstrykkpulser fra veivkassen.

Driften av anordningen som vist i fig. 22-24 er som folger: Under den oppadgående bevegelse av et motorstempel, f.eks. stemplet 324, utvikles et delvis vakuum eller redusert trykk nedenfor stemplet i veivkassekammeret 339 og en blanding av brensel og luft fra forgasseren 44c suges gjennom inntaksporten 343 til veivkassekammeret 339.

Ved nedadgående bevegelse av stemplet 324, vil brensel-luft-blandingen i veivkassen komprimeres og overfores gjennom en ikke vist port til brennkammeret ovenfor stemplet. Samtidig vil trykk pulsene som utvikles i veivkassekammeret overfores gjennom koblingsstykket 386, roret 388, nippelen 361 og passasjen 69 til klaffventilens 378 område.

Gassene vil under trykkpulsene i kammeret 339 stromme gjennom roret 388, forbi klaffventilen 378, inn i uttagningen 374 i husdekslet 358, gjennom passasjen 372, passasjen 365,i nippelpartiet 364, gjennom roret 352, rorstykket 282c og passasjene 221c og 227c og avgis som en gasstrom fra passasjens 217c dyse tvers over hovedbrenselåpningen, f.eks. åpningen 162 i fig. 6, for å suge brensel fra åpningen.

Tilsvarende bevegelser av stemplet 325 finner sted i motsatt retning, idet dette er forbundet med veivakselen 180° fra stemp-lets 324 forbindelse med veivakselen. Den nedadgående bevegelse av stemplet 325,. som finner sted samtidig som stemplet 324 beveges oppad, vil således komprimere fremsel-luft-blandingen i veivkassekammeret 340, og gassene i veivkassen ledes under trykk gjennom koblingsstykket 390, slangen 392, roret 360 og passasjen 368 til klaffventilens 377 område.

Klaffventilen 377 åpnes under trykkpulspåvirkning og gassen strommer gjennom uttagningen 374, passasjen 327, rorfremspringet 364 og roret 358 til passasjene 221c og 217c for avgivning fra dysen for avsugning av brensel ut av hovedbrenselporten til blandepassasjen. Ved bruk av en enkelt forgasser 44c for en tosylindret, to-takts motor, opprettholdes en i det vesentlige kontinuerlig gasstromning til avsugningsdysen fra de respektive veivkassekammere, slik at gasstrommen som avgis fra passasjens 217c dyse i det vesentlige kontinuerlig avsuger brensel fra hoveduttaket for brensel.

Når strupeventilen beveges fra tomgangsstilling mot åpen stilling, vil motorens hastighet således okes og akselereres, fordi trykket i veivkassen oker med motorhastigheten og det opprettes en hurtig strom av veivkassegasser, som strommer tvers over hoveduttaket for brensel fra avsugningsdysen. Den anrikede blanding som opprettes ved strålens brenselavsugning fra åpningen vil straks oke eller akselerere motorhastigheten.

Når motorhastigheten oker, vil lufthastigheten gjennom blandepassasjen i forgasseren oke og avsugningsvirkningen av luftstrommen gjennom blandepassasjen blir den sterkeste av de to avsugningskrefter og virker som avsugningskraft, som trekker brensel fra hoveduttaket for brensel ved de store motorhastigheter. Mens gasstrommen fra avsugningsdysen kan fortsette å stromme ved hoye motorhastigheter, danner den ikke en avsugningskraft i tillegg til den normale luftstromningens avsugningskraft i blandepassasjen. Fig. 22 illustrerer en enkelt forgasserutforelse av foreliggende oppfinnelse i forbindelse med en tosylindret,to-taktsmotor, men det vil være innlysende at en enkelt forgasser også kan benyttes for en to-taktsmotor med flere enn to sylindere. Ved en slik anordning er ventilenheten 355 utstyrt med et antall klaffventiler som svarer til antallet veivkassekammere i kombinasjon med ror som forbinder ventilenheten med hvert veivkassekammer . Fig. 25 illustrerer en anordning som ligner den ifolge fig. 22, hvor forgasserens avsugnings-gasspassasjesystem er modifisert slik at gasstrommen fra motorens veivkassekammere styres av organer tilordnet den strupeventil-avstottende aksel. Forgasseren 44d har en blandepassasje 58d og en strupeventil 67d montert på en strupeventilaksel 68d. Blandingsutlopssonen er forsynt med en konvensjonell strupeventil montert på en aksel 74d.

Forgasserlegemet 56d er forsynt med passasjer 224d og 226d under hhv. over akselen 74d. Akselen har i sin tur en passasje 233d, som, når strupeventilen beveges mot åpen stilling, kommer i flukt med passasjene 224d og 226d for opprettelse av en passasje for gasser fra veivkassekamrene til avsugningsdysen. Ovre ende av passasjen 226d opptar et L-ror 316d, som er forbundet med en ende av en fleksibel slange 394. Den andre enden av slangen 394 er forbundet med et nippelparti 364d av en ventilenhet 355d.

Et veggparti av et veivkassekammer for en to-taktsmotor, f. eks. som vist i fig. 22, har en åpning som opptar et ror eller koblingsstykke 386d og et ror 388d er forbundet medkoblingsstyk-ket 386d og nippelen 361d for ventilkonstruksjonen 355d. Et veggparti av det andre veivkassekammer har en åpning som opptar et ror eller koblingsstykke 390d.

Et endeparti av en fleksibel slange 392d er forbundet med koblingsstykket 390d, mens den andre ende av slangen 392d er forbundet med roret 360d. Passasjen 224d står i forbindelse med passasjen 222d i veivkasselegemet 56d, som forloper parallelt med blandepassasjens akse.

Passasjen 222d står i forbindelse med en tverrgående passasje 221d, som står i forbindelse med passasjen 217d, hvis utlop er gassutlopsdysen i et hevet parti 215d, som forloper inn i blandepassasjen på den måte som er illustrert ved 215 i fig. 6. Dysen fra passasjen 2l7d er anordnet slik at den retter en gasstrom fra veivkassekamrene tvers over hoveduttaket for brensel slik at brensel avsuges til blandepassasjen 58d.

Ved den anordning som er illustrert i fig. 25, vil passasjen eller ventilporten 233d i akselen 74d, når strupeventilen er i nesten lukket eller tomgangsstilling, være i en slik stilling at den avbryter strommen av veivkassegasser til avsugningsdysen.

Når strupeventilen beveges mot en mer åpen stilling, bringes passasjen 233d på linje med passasjene 224d og 226d, slik at gasser fra veivkassekamrene strommer forbi klaffventilen i ventilenheten 355d og gjennom roret 394 til passasjesystemet i forgasserlegemet 56d, hvorved det dannes en meget hurtig gasstråle fra utlopet av passasjen 217d, som avsuger brensel til blandepassasjen fra hovedr-inntaket for brensel nær avsugningsdysen.

I denne form, med strupeventilen i nesten lukket eller motor-tomgangsstilling, vil ventilporten 233 i akselen ikke befinne seg på linje med passasjene 224d og 226d, slik at gasstrommen til avsugningsdysen avbrytes eller hemmes. Når strupeventilen beveges mot åpen stilling og tillater gasstromning fra veivkassekamrene til avsugningsdysen, vil gasstrommen fra de nevnte kamre til avsugningsdysen være i det vesentlige kontinuerlig, slik at brensel avsuges til forgasserens blandekammer og inn i motoren og anriker blandingen,slik at motorhastigheten akselereres raskt.

Skjont oppfinnelsen er beskrevet og vist ved utforelseseksempler i form av en forgasser av membrantypen, skal det bemerkes at avsugningsstrålesystemet også kan benyttes ved en forgasser av spredertypen, hvor brenselstromningen til et brenselkammer styres av en flottordrevet ventil.

Claims (6)

1. Forgasser som omfatter et legeme med en brensel-luft-blandepassasje og et brenselkammer, en strupeventil i blandepassasjen og en ventil for regulering av brenselstromningen fra et forråd til brenselkammeret, en åpning som munner i blandepassasjen for brenselavgivning til blandepassasjen, karakterisert ved en gasspassasje (217) i nevnte legeme med en utlopsåpning (219) mot blandepassasjen [ (58) nær væskeavgivningsåpningen (162), hvorved gasspassasjen er innrettet for forbindelse med en trykk-gasskilde, hvorved hastigheten av gassen som strommer fra utlopet (219) for passasjen (217) avsuger brensel fra åpningen (162) til blandepassasjen (58).

2. Forgasser som angitt i krav 1, karakterisert ved en dyse (219), som munner i blandepassasjen (58) og har sitt utlop anordnet ved siden av åpningen (162) og rettet nedstroms for blandepassasjen, hvorved dysen (219) er anordnet slik at den sender gasser tvers over åpningen (162), slik at brensel avsuges fra åpningen til blandepassasjen.

3. Forgasser som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved en ventil (233 eller 245) (fig. 9,10,11) for gasspassasjen (217) tilordnet en strupeventil (72) for regulering av gasstromningen gjennom gasspassasjen (58).

4. Forgasser som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at gasspassasjen (217) er anordnet slik at den forbindes med motorens veivkassé (20), hvorved gasser under trykkpulspåvirkning i motorens veivkassé sendes fra utlopet (219) for gasspassasjen og avsuger brensel fra åpningen (162) til blandepassasjen for akselerering av motorens hastighet.

5. Forgasser som angitt i krav 4, karakterisert ved en tilbakeslagsventil (264) tilordnet gasspassasjen (217) for å hindre tilbakestromning av gass gjennom passasjen (fig. 12, 13, 14).

6. Forgasser som angitt i krav 1, karakterisert ved en gasspassasje (217) som har en dyseåpning (219,279) mot blandepassasjen (58) nær brenselavgivningsåpningen (276), at gasspassasjen omfatter et utvendig ror (285) (fig. 17) for opprettelse av en forbindelse mellom dysen (219,279) og veivkassekammeret (20, 339), hvorved gasser under trykkpulspåvirkning fra veivkassekammeret sendes fra dysen tvers over åpningen (276) for avsugning av brensel fra åpningen, slik at blandingen i blandepassasjen anrikes.