NO771487L - Fremgangsm}te til reparering av en undervannsledning - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for sveising av en undervannsledning.

D

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte'for sveising. Særlig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for reparasjon av en rørledning som er plasert under vann hvorved en ødelagt del eller for dårlig del av rørledningen skjæres bort og erstattes med en ny rørlengde.

En kjent fremgangsmåte for reparasjon av en rørled-ning som er plasert under vann innbefatter bruken av sveisede kuleledd for å forbinde endene til en lengde av erstatningsrør til de frie ender på rørledningen som dannes når den defekte seksjon av rørledningen er skåret bort. En betydelig fordel ved denne fremgangsmåte er at kuleleddet er istand til å oppta denaksielle forskyvning av de frilagte ender av rørledningen.

Kuttene i den eksisterende rørledning kan utføres og deretter bli oppblåsbare blokker eller propper innsatt i de frie ender til rørledningen og oppblåst for samvirke med de indre vegger i rørledningen og derved forhindre innløpet av vann i rørledningen. De frilagte ender blir renset og<p>reparert for sveising og holderelementer tres på hver ende. Over vann blir en egnet lengde erstatningsrør skåret av en spole, oppblåsbare plugger innsatt i endene til erstatningsrøret og oppblåst og rørformede kuledeler sveiset til endene på erstat-ningsrøret. Denne lengde erstatningsrør blir så senket under vann. De to kuleledd blir så sveiset med GMA-sveisemetoden etter sammensetning av erstatningsrøret og endedelene ved den fremgangsmåte som er beskrevet på fig. 5 og 6 i britisk patent nr (søknad 47498/75) .

Ved denne fremgangsmåte klemmes erstatningsrøret på plass med sine endedeler i samvirke med endedelene som er montert på endene til rørledningen. Sveisene blir så utført i et sveisekammer som er montert på sammensetningen av rørene før erstatningsrøret festes på plass. Sveisekammeret er beregnet på å drives med en gassatmosfære innvendig. For å utføre avtet-ningene slik at de holder den gassformede atmosfære, blir man-sjetter eller lignende avtetningselementer festet rundt delene av rørsammensetningen som går inn i kammeret og flensene (vanligvis rørformet) på kammeret gjennom hvilke rørene går inn i kammeret. Mansjettene kan være dannet av elastomert materiale. Hvis ønsket kan de være utformet med en sliss som er ført fra ende til ende på siden, som beskrevet i britisk patent nr (søknad 10984/76).

Det er kjent å utføre alle sveisene som kilesveiser. Dette er tilfredsstillende for sammensveising av delene som danner kuleleddet ved den ytre tilpassede flate av hylsedelen.

Det er imidlertid ikke bestandig mulig å oppnå en pålitelig nær fatning mellom den indre flate av den rørformede ikke tilpassede ende på et kuleledd og røret som det skal sveises fast til. Dette er fordi den ytre diameter til røret vanligvis vil ha en toleranse på pluss eller minus 1 %. Hvis ikke enten kuleleddelen fremstilles (vanligvis ved støping) eller den maskineres til nøyaktige dimensjoner etter at de nøyaktige ytre diametre for rørene som delen skal sveises til er bestemt, vil det være nødvendig å anta at den ytre diameter for hver res-pektiv ende på rørledningen kunne være 1 % større enn det som nominelt er spesifisert for den. IDet kan ahtasT åt"~hv£s.-i~ praksis den ytre diameter for rørledningen er 1 % mindre enn det som er bestemt, vil det være et betydelig radielt gap mellom røret og den rørformede ikke tilpassede ende på hylsedelen. Følgelig vil kilesveisen derimellom bli relativt svak, særlig hvis et rør med stor diameter (f. eks. 9 0 cm i ytre diameter) skal repareres .

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for reparering av en undervannsrørledning fra hvilken en defekt eller ødelagt rørlengde skal skjæres bort for dannelse av to i lengderetning avstandsplaserte frilagte rør-ender, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: a) buttsveising til hver av de frilagte ender av en rørformet endedel av et hult, åpent element med en indre eller ytre

kuledelformet tilpasset flate,

b) buttsveising av en hylse til en ende av et erstatningsrør, c) montering på hylsen av en rørformet endedel på et hult åpent element som har en kuledelformet tilpasset flate som er komplementær med den på en av de åpne elementer som er buttsveiset til de frilagte rørender og som er beregnet på sammen med denne å danne et kuleledd, d) sveising til den andre ende av erstatningsrøret med en rør-endedel av et hult åpent element som har en kuledelformet

tilpasset flate som er komplementær med den på det andre åpne element som er buttsveiset til den frilagte ende og

som er beregnet på sammen med denne å danne et kuleledd,

e) plasering av erstatningsrør mellom de frilagte rørender og tilpasning av de respektive par av åpne elementer og f) kilesvéising av hylsen til den rørformede endedel av det åpne element som er montert på denne og kilesvéising av de

tilpassede åpne elementer til hverandre,

hvorved hylsen og de rørformede endedeler til de åpne elementer som skal buttsveises har en radiell veggtykkelse og indre diameter slik at de er istand til å bli buttsveiset til enden av rø-ret eller rørledningen som skal forbindes hertil uavhengig av hvor i området for ytre diameter som er bestemt for røret eller rørledningen den ytre diameter for røret eller rørledningen ligger.

Det er to mulige måter å utøve trinn d på. Den fore-trukne måte er å buttsveise rørendedelen til den andre ende av erstatningsrøret. Det er imidlertid også mulig å buttsveise en hylse til den andre ende av erstatningsrøret og deretter kilesveise den rørformede endedel til hylsen. Hvis det sist-nevnte alternativ utføres, vil det være mulig å kilesveise begge hylser til de rørformede endedeler på de respektive åpne elementer som er montert der<p>å etter plasering av erstatningsrøret mellom de frilagte rørender.

Det er imidlertid ikke foretrukket å benytte to hylser, da dette medfører dannelsen av en ekstra sveis som er en kilesveis.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gir den fordel at noen av sveisene som utføres ved reparasjon av rørledningen er buttsveiser (som vanligvis er sterkere enn sam-menlignbare kilesveiser), mens kilesveiser som er nødvendige å utføre ligger mellom komponenter som kan bli nøyaktig fremstilt slik at det radielle gap mellom komponentene som skal kilesveises til hverandre ikke behøver være større enn nødvendig for komponentene til å passe til hverandre før de sveises. Følgelig er det mulig å unngå utfelleing av kilesveiser som er relativt svake på grunn av at de er dannet mellom deler som er adskilt med en relativt stor radiell avstand.

Når som foretrukket bare én hylse benyttes, vil det åpne element som skal sveises til de frilagte ender av rørled-ningen hensiktsmessig ha henholdsvis indre og ytre kuledelformede tilpassede flater. Imidlertid kan begge de åpne elementer som skal sveises til de frilagte ender av rørledningen ha ytre tilpassede flater eller begge kan ha indre tilpassed flater.

I det tilfelle som er nevnt i den første setning av dette av-snitt, kan det'åpne element som skal sveises til hylsen ha en indre eller ytre kuledelformet tilpasset flate, selv om det vanligvis er mer hensiktsmessig for den tilpassede flate å være den ytre.

På den annen side, hvis to hylser blir benyttet, kan det være hensiktsmessig at såvel de åpene elementer som skal buttsveises til de frilagte ender for rørledningen har de indre tilpassede flater, selv om det, hvis ønsket, kan benyttes ett åpent element med en indre tilpasset flate, mens det andre har en ytre tilpasset flate.

Hvis ønsket kan en avtetningsring være anordnet mellom de tilpassede flater i hvert par av samvirkende åpne elementer .

En hensiktsmessig fremgangsmåte for reparasjon av en rørledning i samsvar med foreliggende oppfinnelse er å skjære bort den defekte ellerødelagte lengde, preparere de frilagte ender av rørledningen slik at de er klare for sveising og buttsveise de åpne elementer til de frilagte ender. Over vannflaten på en lekter eller et annet understøttelsesfartøy eller plattform skjæres en valgt lengde erstatningsrør fra en rørspole, hylsen (eller hylsene) sveises til erstatningsrøret og et åpent element sveises til en ende av erstatningsrøret, mens et annet åpent element er glidbart montert på hylsen ved den andre ende. Denne sammensetning blir så senket under vann med det glidende åpne element i en stilling slik at erstatningsrøret kan innpas-ses mellom de frilagte ender av rørledningen. Ved enden av er-statningsrøret motsatt til det glidende åpne element blir det sveisede åpne element tilpasset med de hosliggende komplementære åpne elementer som er sveiset til en av de frilagte ender av rø-ret for dannelse av et kuleledd. Kuleleddkoblingen blir så festet klar for sveising. Paret av åpne elementer ved den andre ende blir så tilpasset for dannelse av et kuleledd. Kilesveise-ne kan så utføres.

Fortrinnsvis utføres hver kilesveis i gassformede omgivelser som spesielt dannes under vann i et kammer som er plasert slik- at det rundt de respektive deler som skal sveises sammen danner et tilstrekkelig stort gassrom for å tillate en sveisedykker å sveise. Fortrinnsvis benyttes en flussmiddel-kjernesveisetråd som beskrevet i de britiske patenter nr. ......................... (søknader 41630/75 og 9245/76).

Hvis ønsket kan kammeret ha en røkuttrekningsinnret-ning for å fjerne sveiserøk som utsendes av tråden med flussmiddelkjerne.

Oppfinnelsen omfatter innenfor sin ramme rørlednin-ger som repareres ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og olje eller gass eller andre fluider som føres gjennom en rørledning reparert ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningene, som på fig. 1-5 skjematisk viser riss av en rørledning ved forskjellige trinn av en reparasjon.

Fig. 1 viser en undervannsrørledning 2 med en ødelagt del 4. Denne del skjæres bort av en sveisedykker som ar-beider under vann.

På denne måte blir rørledningsendene 6 og 8 frilagt, som vist på fig. 2. Det er nødvendig at disse ender ikke er deformert. Hvis f. eks. det er funnet at de frilagte ender er ovale, vil det være nødvendig å skjære bort ytterligere lengder av rørledningen.

Når den ødelagte del av rørledningen er skåret bort, måler sveisedykkeren avstanden mellom de frilagte ender 6 og 8 på rørledningen. Ut fra denne avstand skjæres en egnet lengde erstatningsrør 10 (se fig. 3) av en rørspole (ikke vist) på et fartøy over det ødelagte område av rørledningen. Endene av røret 10 blir så renset og skråskåret for å preparere-'dem :for buttsveising. En prefabrikert hylse 10 av kjent og egnet dimen- sjon har en av sine ender hensiktsmessig skråskåret slik at når den plaseres i anlegg mot en ende av røret 10, bestemmes et spor med V-formet tverrsnitt, og hylsen buttsveises så til den valgte ende av røret 10 ved en egnet buesveisemetode for sammensveising av rørlengder. En hensiktsmessig indre eller ytre rørinnrett-ingsramme kan benyttes for å feste hylsen 12 til røret 10 før sveisingen alt etter utformingen av V-prepareringen, slik at det dannes en indre eller ytre buttsveis. Fortrinnsvis benyttes en ytre buttsveis.

Det neste trinn er å sveise sammen den andre ende av røret 10 med et åpenet element 14 (eller bøssingdel) med en indre kuledelformet tilpasset flate 16 og en rørendedel 18. Enden til delen er skråskåret for å bestemme et indre spor med V-formet tverrsnitt med den skråskårede kant av røret 10. Bøss-ingdelen 14 blir så innvendig buttsveiset til enden av røret 10 ved hjelp av buesveiseteknikk, idet en vanlig ytre rørinnrett-ingsramme benyttes for å feste bøssingdelen 14 til røret 10 før sveisingen. Hvis ønsket kan sporet plaseres utvendig på bøss-ingdelen 14 og røret 10, og en vanlig indre rørinnrettingsramme benyttes for å feste disse delerisammen før sveisingen.

Oppblåsbare mothold 20 og 22 (eller plugger) blir så innsatt i hylsen 12 og enden av røret 10 motsatt til hylsen 12. Proppene 20 og 22 blir så oppblåst, og de ligger tettende an mot de indre vegger til hylsen 12 og røret 10.

Et åpent (eller kule-) element 24 har en ytre kuledelformet tilpasset flate 26,og en rørformet endedel 28 blir så ført på hylsen 12. Den kombinerte lengde av bøssingdelen 14, erstatningsrøret 10 og hylsen 12 er slik at med kuledelen ført tilbake til en stilling hvor enden til delen 28 ligger rundt sveisen mellom røret 10 og hylsen 12 erstatningsinnretningen kan r.plaseres mellom de frilagte ender 6 og 8 til rørlednin-gen når disse ender er påsveiset de åpne elementer.

Mens erstatningsrøret prepareres, kan de åpne elementer sveises til de frilagte ender 6 og 8 på rørledningen 2. Først blir endene 6 og 8 frigjort for bituminøstbeskyttende materiale som benyttes for å forhindre korrosjon på røret. Deretter blir flatene på endene 6 og 8 skråskåret ved maskinering, slik at det dannes spor med V-formet tverrsnitt sammen med ende-flatene til de rørformede endedeler på de åpne elementer som skal sveises fast. Når endene 6 og 8 til rørledningen 2 er preparert for sveising, blir oppblåsbare mothold (eller plugger) 30 og 32 innsatt og oppblåst slik at de samvirker på en væske-tett måte med den indre vegg til rørledningen 2. Et åpent (eller kule-) element 34 har en ytre kuledelformet tilpasset flate som er komplementær med den på bøssingdelen 14 og festes ved hjelp av en festeinnretning (eller innrettingsramme) 39 til enden 6 og rørledningen 2, slik at den rørformede^ endedel 36 til kuledelen 34 holdes i anlegg med enden 6, idet de skråskårede flater til endedelen 36 og enden 6 bestemmer et spor med V-formet tverrsnitt, idet åpningen på V-en fortrinnsvis er plasert utover (som vist) isteden for innover. Et åpent "DriWeld"-kammer 40 blir så anordnet rundt enden 6, og et gassformet svei-serom dannes rundt disse deler. Måter som "DriWeld"-kammeret 4 0 kan sammensettes på og avtettes mot røret er beskrevet i de britiske patenter ......... og ......... (søknader 47498/75 eller 10924/76) (og som grovt beskrevet ovenfor) og vil ikke bli beskrevet nærmere i foreliggende søknad, bortsett fra at en sideåpning i kammeret 4 0 for et rør kan avtettes f. eks. ved hjelp av en kappe, da delene som skal sveises ikke vil rage ut gjennom begge åpninger ved dette trinn av reparasjonen.

Alternativt kan det benyttes et "DriWeld"-kammer med bare en åpning for opptak av et rør. Da sjøen rundt rørlednin-gen 2 virker som en varmesenke, kan det være nødvendig å for-varme området for sveisen før påbegynning av sveisingen. Gass føres fra over vann inn i kammeret 40 for dannelse av et gassrom ved forskyvning av vann ut av den åpne bunndel av kammeret. Deretter kan, hvis nødvendig, forvarmede matter (dvs. matter som er utstyrt med elektriske oppvarmingsinnretninger, hvilke oppvarmingsinnretninger er beregnet på å forbindes med elektriske kretser som står i forbindelse med en elektrisk kraft-kilde over vann) legges rundt enden 6 og endedelen 38 til kuledelen 34 og aktiveres slik at det oppvarmer enden 6 og kuledelen 3 4 til en temperatur som bestemmes av tykkelsen og geome-trien til sveiseforbindelsen, bueenergien for sveiseprosessen og de kjemiske egenskaper for stålet. Slike forvarmingstempe-raturer bestemmes generelt av velkjent standard. Når enden 6 og kuledelen 34 er hensiktsmessig forvarmet, kan det dannes en buttsveis mellom dem. Det skal bemerkes at denne sveis er vist som en ytre sveis. Det er mulig selv om ikke foretrukket, at denne sveis også kan være innvendig. Sveiseren/dykkeren inn-setter toppen av sveisebrenneren i V-en og begynner sveisingen. Fremgangsmåten for sveising som benyttes er fortrinnsvi en GMA-sveisemetode med bruk av en tråd med flussmiddelkjerne, slik som beskrevet i britisk patent nr (søknad 41630/75. Sveistråden er fortrinnsvis av den selvbeskyttende type ("Innershield" (RTM) 203M) og er fortrinnsvis benyttet i forbindelse med en beskyttelsesgass, særlig en bestående av 98 volumprosent argon og 2 volumprosent oksygen.

Hvis, som beskrevet i britisk patent ..........

(søknad 9246/76), innvendige buttsveiser skal fremstilles, gjø-res dette lettere ved å gjøre kuleleddet ikke lenger enn 30 cm i lengde. Da fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er generelt egnet for sveising av rør med større diameter (f. eks. 60 cm og mer), har sveiseren/dykkeren tilstrekkelig plass til å føre armen inn i kuleleddet og vil ikke behøve å nå mer enn 30 cm for å utføre sveisen. Det er likevel ønskelig at "DriWeld"-kammeret har et volum tilstrekkelig stort til at sveiseren/dyk-keren kan arbeide helt inne i kammeret. Hvis ønsket kan en plattform for sveiseren/dykkeren bygges til kammeret. Imidlertid er hver buttsveis fortrinnsvis fremstilt med et spor med V-formet tverrsnitt hvor å<p>ningen til V-en er plasert utvendig. Utvendige klemmer er fortrinnsvis benyttet. Hver slik klemme kan være en kneleddklemme slik at den ikke hindrer dannelsen av buttsveiser.

En tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet ovenfor kan benyttes for å sveise enden 8 til en bøssingdel 4 2 med en indre kuledelformet tilpasset flate 44 komplementært til den for kuledelen 24 og sammen med en rørformet endedel 46. Hvis ønsket kan den samme festeinnretning, forvarmede matter og "DriWeld"-kammer, som er beskrevet ovenfor, benyttes ved frem-stilling av denne sveis. Når kuledelen 34 og bøssingdelen 42 er sveiset til de respektive ender 6 og 8 på rørledningen 2, kan erstatningsrør, som vist på fig. 3, senkes ned på plass. Før erstatningsrørdelen senkes, kan det glidende kuleelement 24 festes slik i en stilling at den langsgående avstand mellom kuleleddendene til delene 24 og 14 på erstatningsdelens innret-ning er mindre enn avstanden mellom kuleleddendene til delene 34 og 42 som sveises til de frilagte ender 6 og 8 på rørlednin- gen 2. Når erstatningsdelen er bragt på plass blir kuledelen 14 tilpasset til kuledelen 34 for dannelse av et kuleledd. Delene 14 og 34 blir så festet på plass slik at de passer sammen med bøssingdelen 4 2 for dannelse av kuleleddkoblingen. "DriWeld"-kammeret 4 0 blir så plasert rundt denne kobling, og et gassformet rom dannet i kammeret 40, hylsen 12, kuledelen 24 og bøss-ingdelen 42 forvarmes, hvis ønsket, og deretter blir enden 50

til bøssingdelen 42 kilesveiset til den kuledelformede ytre flate 26 på kuledelen 24, og enden 52 til den rørformede del 28 kilesveises til den ytre flate på hylsen 12.

Når tilstrekkelig tid er gått til at sveiseområdet er avkjølt til en godtagbar temperatur, kan gass slippes ut av kammeret 40, kammeret føres langs erstatningsrøret 10 og plaseres rundt kuleleddelen 14. Gassrommet blir så igjen tilveiebragt i kammeret 40, festedelen 48 fjernet, overlappingsdelen til kuledelen 34 og bøssingdelen 14 forvarmet, hvis nødvendig, og enden 54 til bøssingdelen 14 kilesveiset til den ytre omkretsflate 26 til kuledelen 24. Når tilstrekkelig tid er gått til at sveiseområdet er avkjølt til en godtagbar temperatur, kan gass slippes ut av kammeret 40, kammeret tas fra hverandre, eventuelle bukker benyttet for understøttelse og løfting fra sjøbunnen av endene 6 og 8 til rørledningen 2 og erstatningsrøret 10 fjernet og den reparerte del av røret lagt tilbake på sjøbunnen med, hvis ønsket, en bituminøs beskyttelse eller annet belegg eller alternativ korrosjonsbeskyttelse, f. eks. katodiske innretninger.

Den reparerte lengde av rørledningen er vist på fig.

5. Det skal bemerkes at når fluidum føres gjennom den reparerte rørledning, vil pluggene bli tvunget av fluidumtrykket ut av rørledningen, og følgelig er disse ikke vist på fig. 5. De er også av oversiktsgrunner utelatt fra fig. 4.

Ved reparering av rørledningen er det ønskelig at erstatningsrøret 10, hylsen 12 og kuledelen alle er av stål med fysikalske og mekaniske egenskaper så nær som mulig til de for stålet som rørledningen 2 er fremstilt av.

Før hylsen 12 og kuleleddelene 14, 24 og 34, 42 fremstilles og en egnet rørspole fra hvilken erstatningsrøret 10 velges, er det krevet kjennskap til dimensjonene for lengden av røret som skal benyttes i rørledningen 2. Typen av rør som benyttes vil vanligvis ha en britisk standard eller annen spesifikasjon som vil gi en angivelse for den ytre diameter for røret og toleransen i forbindelse med diameteren. Den radielle veggtykkelse for røret vil også generelt være notert. F. eks. kan røret ha en ytre nominell diameter på 90 cm i 1 % og en radiell veggtykkelse på f. eks. 1,27 cm. Når man kjenner dimensjonene for røret, kan en rørspole som er fremstilt etter den samme {eller tilsvarende) spesifikasjon velges for å gi lengden av erstatningsrør 10. Den radielle veggtykkelse for rørendedelene til kuleleddelene 14, 42 og 34 velges slik at de kan buttsveises til de respektive ender 6 og 8 på rørledningen 2 og den venstre ende (som vist) av erstatningsrøret 10 uavhengig av hva som er de ytre diametre for rørledningen 2 og rørledningen 10 innenfor det angitte område. Således vil den radielle veggtykkelse for de rørformede endedeler til delene 14, 42 og 34 være slik at disse endedeler er istand til å bli nøyaktig buttsveiset selv om den indre diameter for rørledningen 2 og eventuelt erstat-ningsrøret 10 er minimum 88 cm og/eller hvis den ytre diameter er maksimalt 92,4 cm. Følgelig vil en radiell veggtykkelse svarende til halvdelen av forskjellen mellom disse to tall (f. eks. 2,2 cm) bestandig være egnet selv om i praksis det er mulig å benytte en nominelt lavere eller større radiell veggtykkelse. Hvis veggtykkelsen er slik at det er et for stort trinn mellom flatene som skal sveises for å oppnå en god buttsveis, kan over-skudd av tykkelse for hylsen fjernes ved maskinering. Nøyaktig de samme faktorer bestemmer valget av radiell veggtykkelse for hylsen 12 som derfor kan være 2,2 cm. Videre vil kuledelen 24 være støpt i den samme form som benyttes for støping av kuledelen 34 og vil således ha de samme dimensjoner som kuledelen 34.

Kuleleddelene er hensiktsmessig alle støpt, smidd og/eller maskinert nøyaktig- slik at den kuledelformede tilpassede flate på hvert kuleledd gir en nøyaktig pasning med de kuledelformede tilpassede flater på hver bøssingdel. Analogt kan hylsen 12 være støpt, smidd, formet eller maskinert nøyak-tig slik at dens ytre diameter gir nøyaktig pasning med den indre flate til den rørformede endedel på kuledelen 24.

En alternativ utformingsfilosofi som i de fleste til-, feller vil redusere arbeidet med maskinering av delene som skal sveises som kreves utført av sveiseren/dykkeren er å gi hylsen og de rørformede deler til kuleleddet en nominell ytre (eller indre) diameter.

Det vil generelt være ønskelig at disse deler har en større radiell veggtykkelse enn den for rørledningen for å mot-stå trykket som de utsettes for under drift av rørledningen når den er reparert. Det er ikke nødvendig for de flater som er buttsveiset å være i nøyaktig innretting med hverandre. Tvert-imot vil et lite trinn mellom de to deler kunne tolereres. Det er fordelaktig at den ytre diameter for røret er nesten ved enden av det område som er spesifisert for dette, da det i noen tilfeller kan være nødvendig å bygge opp veggtykkelsen for ele-mentet som skal sveises ved utfelling av sveisemetall på den ytre flate før utførelse av de andre forberedelser for sveisen.

Det skal anføres at sveisekammeret og festeinnretnin-gen bare rent skjematisk er vist på tegningen, mens detaljene ved konstruksjonen ikke er vist. Egnede festeinnretninger og sveisekamre er kjent.

I noen tilfeller kan lengden til den rørledning som må skjæres av være så kort at det ikke er nødvendig med noe er-statningsrørledningsstykke. I slike tilfeller tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for reparasjon av en undervannsledning fra hvilken en defekt eller ødelagt rørlengde er skåret bort for dannelse av to i lengderetning avstandsplaserte, frilagte rørender, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende' trinn: a) buttsveising til en frilagt ende på en rørformet endedel, en endedel på et første hult åpent element med en indre

eller ytre kuledelformet tilpasset flate,

b) buttsveising av en hylse til den andre frilagte rørende,

c) montering på hylsen av en rørformet endedel på et andre hult åpent element som har en kuledelformet tilpasset flate som er komplementær med den til det første åpne element, d) kilesvéising av hylsen til den rørformede endedel på det k andre åpne element og tilpasning av flatene på de åpne elementer til hverandre, hvorved hylsen og de rørformede deler til de åpne elementer har indre diametre og radielle veggtykkelser slik at buttsveisene kan utføres uavhengig av hvor i området for de ytre diametre som er spesifisert for rørledningen den aktuelle ytre diameter for rørledningen ligger.

Sveisene kan fremstilles under vann i en gassformet atmosfære og valget av dimensjoner for hylsen og de åpne elementer kan gjøres analogt til når det kreves en lengde av er-statningsrør .

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for reparasjon av en undervannsrørled-ning fra hvilken en defekt eller ødelagt rørlengde er skåret bort for dannelse av to i lengderetning avstandsplaserte, frilagte rørender, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter følgende trinn: a) buttsveising til hver av de frilagte rørender, en rørformet endedel på et. hult, åpent element med en indre eller ytre kuledelformet tilpasset flate, b) buttsveising av en hylse til den ene ende på en lengde av erstatningsrør, c) montering på hylsen av en rø rformet endedel på et hult, åpent element som har en kuledelformet tilpasset flate komplementær med den på et av de åpne elementer buttsveiset på de frilagte rørender som er beregnet på sammen med dette å danne en kuleleddkobling, d) sveising til den andre ende av erstatningsrøret, en rørfor-met endedel på et hult, åpent element som har en kuledelformet tilpasset flate komplementær med den til det andre av elementene som er buttsveiset til de frilagte rørender og som er beregnet på sammen med dette å danne en kuleleddkobling, e) plasering av erstatningsrør mellom de frilagte ender og tilpasning av de respektive par av åpne elementer, f) kilesvéising av hylsen til den rørformede endedel til det åpne element som er montert på denne og kilesvéising av de tilpassede åpne elementer til hverandre, hvorved hylsen og de rø rformede endedeler til de åpne elementer som skal buttsveises hver har en indre diameter og radiell veggtykkelse slik at de er istand til å bli buttsveiset til enden av røret eller rørledningen som skal forbindes dertil uavhengig av hvor i området for ytre diameter som er spesifisert for røret eller rørledningen den ytre diameter for røret og rørledningen ligger.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den rø rformede endedel til den ende som skal sveises til den andre ende av erstatningsrøret er buttsveiset til denne.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det åpne element som skal sveises til den frilagte ende av rørledningen har respektive indre og ytre deltil-passede flater.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det åpne element som skal sveises til hylsen har en ytre kuledelformet tilpasset flate.

5. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det mellom hvert par tilpassede åpne elementer er anordnet en avtetningsring.

6. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 5, karakterisert ved at trinnene b, c og d ut-føres over vannflaten og hvor sveisene som inngår i trinnene a og f utføres under vann i et sveisekammer som inneholder en gassformet atmosfære.

7. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foranstående krav, hvor alle buttsveiser er utvendige.

8. Fremgangsmåte for reparasjon av en undervannsrørled-ning i det vesentlige som beskrevet i forbindelse med tegningene.

9. Sett av hylser og åpne elementer, karakterisert ved at hvert åpent element har en indre eller ytre kuledelformet tilpasset flate og at hver slik hylse og åpent element fremstilles til valgte dimensjoner slik at settet kan benyttes ved reparasjon av en rørledning med en fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foranstående krav.

10. Fremgangsmåte for reparasjon av en undervannsrørled-ning fra hvilken en defekt eller ødelagt rørlengde er skåret bort for dannelse av to i lengderetning avstandsplaserte frilagte rørender, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: a) buttsveising til en frilagt rørende av en rørformet endedel på et første hult, åpent element med en indre eller ytre kuledelformet tilpasset flate, b) buttsveising av en hylse til den andre frilagte rørende, c) montering på hylsen av en rørformet endedel på et andre hult, åpent element som har en kuledelformet tilpasset flate komplementær med den til det første åpne element, d) kilesvéising av hylsen til den rø rformede endedel på det andre åpne element og tilpasning av flatene på de åpne elementer til hverandre, hvorved hylsen og de rørformede deler til de åpne elementer har indre diametre og radielle veggtykkelser slik at buttsveisene kan utføres uavhengig av hvor i området for ytre diametre spesifisert for rørledningen de aktuelle diametre for rørledningen ligger.