NO770398L - Fremgangsm}te og apparat for unders¦kelse av medisinske pr¦ver - Google Patents

Description

" Fremgangsmåte og apparat for undersøkelse av medisinske prøver".

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt påvisning av mikroorganismer og mer spesielt en fremgangsmåte og apparat for avlesning av kort hvor det er innført prøver som antas å inneholde mikroorganismer.

Det er nylig utviklet en fremgangsmåte for å påvise nær-vær av mikroorganismer i prøver og denne fremgangsmåte anvender kort eller kyvetter som har kamre som er fylt med dehydratisert kulturmedia av høy selektiv art. Kliniske prøver fortynnes i salt-løsning og de dannede fortynninger innføres i kortene hvor de

blandes med og rehydratiserer det valgte medium i kamrene. Hvert medium er valgt slik at det er spesifikt overfor en bestemt mikroorganisme og når denne mikroorganismen metaboliserer i det rehydratiserte medium, gjennomgår mediet en optisk forandring. Denne forandring er vanligviskarakterisert veden økning i turbiditet eller en forandring i farve, og påvises ved å projisere lys gjennom kamre som inneholder det rehydratiserte medium og måler lysstyrken på den andre siden av kamrene. Ved å blande antibiotika med media, er det mulig å bestemme susceptibiliteten av en identifisert mikroorganisme overfor forskjellige antibiotika, for dersom et anti-biotikum er virksomt vil kulturmedi.et som er tilstede i alt vesentlig bibeholde sine opprinnelige optiske egenskaper.

Hvert kort har i tillegg til sine kamre som inneholder selektive media, kjennetegn markert på det for identifikasjons-formål. Disse kjennetegn, som for største delen er i form av arabiske tall, kan leses maskinelt ved å projisere lys gjennom kortet. Avbrytelsen av en lysstråle indikerer tilstedeværelsen av en markering. Partikler av forurensninger kan noen ganger opp-samles på kortet og identifikasjonssegmentene, og disse partikler vil blokkere noe lys og kan følgelig gi falske avlesninger. Tilfeldige markeringer kan også resultere i falske avlesninger.

Kamrene i kortene og i fyllingskanalene som fører til disse er adskilt fra den omgivende atmosfære. Hvert kort fylles med den fortynnede prøven ved å pumpe ut luft og deretter erstatte den evakuerte luften med den fortynnede løsningen. Et lite volum luft blir vanligvis i kortet og denne innesperrede luften kan samle seg opp som en boble i ett eller flere av kamrene. Boblene fremkommer imidlertid opake overfor det automatiske avlesnings-apparatet, og kan således indikere metabolisk virkning hvor det ikke finnes noen. Noen mikroorganismer kan også produsere gass når de metaboliserer, og denne gassen vil resultere i en boble som gir villedende avlesninger med hensyn til de lystransmitterende egenskaper av det rehydratiserte medium.

Det er heller ikke uvanlig for tapen som dekker endene av kamrene å bule utover i en konveks form idet kortet inkuberes ved forhøyede temperaturer, og dette forandrer de optiske egenskaper av kolonnen hvorigjennom lyset projiseres, og gir derved en ytterligere årsak til feil. Denne bulingen skyldes delvis ut-videlsen som kommer av økningen i temperatur og delvis den natur-lige produksjon av gasser som kommer av den metabolske virkning av noen mikroorganismer. I ethvert tilfelle, bulingen, eller linsedannelsen som den kalles, finner sted i løpet av et tidsrom på ca.. 2 til 3 timer og deretter forblir den forvrengte tapen i samme form. En avlesning tatt ved begynnelsen av perioden lar seg derfor ikke sammenligne med en påfølgende avlesning.

Ett av hovedformålene med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et apparat og en fremgangsmåte for nøyaktig under-søkelse av kort i hvilke det er inkubert mikroorganisme. Et annet mål er å tilveiebringe et apparat og en fremgangsmåte av den angitte type som har evnen til å se bort ifra bobler i kamrene i kortene og gi avlesninger som avspeiler de sanne optiske egenskaper av det dehydratiserte medium i kamrene. Et ytterligere mål er å tilveiebringe et apparat for en fremgangsmåte som kompenserer for forvrengningen av de optiske egenskaper av et kammer som er forårsaket av tape-bøyningen. Et ytterligere mål er å tilveiebringe et apparat for fremgangsmåte av den angitte type som i høy grad minsker sannsynligheten for fremmedpartikler og tilfeldige markeringer som gir en falsk avlesning av kjennetegnene som er markert på kortet. Disse og andre mål og fordeler vil fremgå av det følg-ende .

Foreliggende oppfinnelse omfatter et apparat som inkluderer avlesningshodet som er i stand til å understøtte et kort som har et betraktningskammer som inneholder et kulturmedium som hydratiseres av en fortynnet prøve. En første lysemitter er montert på avlesningshodet for å projisere lys gjennom betraktnings-kammeret, og en rekke første lysdetektorer er også montert på avlesningshodet på den andre siden av den motsatte flaten av kortet, disse detektorer står på linje med lysemitteren slik at de belyses av emitteren. Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte som inkluderer å projisere lys gjennom et betraktningskammer, og å påvise lyset som føres gjennom kammeret på en rekke steder for å bestemme lysstyrken på hvert sted.Oppfinnelsen omfatter også deler

og arrangementer og kombinasjoner av deler.

på figurene refererer tall og bokstaver til de samme deler: Fig. 1 er en perspektivtegning, delvis utspilt, som viser apparatet for å avlese kort som inneholder medisinske prøver og det er vist et kort som er fjernet fra holderen;

fig. 2 er et plansnitt av et identifikasjonskort hvori

innføres medisinske prøver;

fig. 2A er et plansnitt av et antibiotisk susceptibilitetskort;

fig. 3 er et delsnitt av identifikasjonskortet langs

linjen 3-3 på fig. 2;

fig. 4 er en perspektivtegning av ifyllingsanordningen

for kortet og et kort som er innført i denne;

fig. 5 er et delsnitt langs linjen 5-5 på fig. 1 og viser uttrekkingsenheten og holderen sett fra siden;

fig. 6 er en vertikalprojeksjon av avlesningshodet som utgjør del av uttrekkingsenheten;

fig. 7 er et delsnitt i lengderetning av avlesningshodet;

fig. 8 er et delsnitt av avlesningshodet langs linjen

8- 8 på fig. 7;

fig. 9 er et delsnitt av avlesningshodet langs linjen

9- 9 på fig. 7;

fig. 10 er et plansnitt av avlesningshodet i stilling

for å trekke ut et kort fra holderen;

fig. 11 er et plansnitt av avlesningshodet med kortet helt uttrukket fra holderen;

fig. 12 er et.snitt av avlesningsenheten langs linjen 12- 12 på fig. 6 og viser identifikasjonssegmenter og betraktningskamre av et kort som står på linje med henholdsvis sifferemittere og kammeremittere i avlesningsenheten;

fig. 13 er et snitt av avlesningsenheten langs linjen 13- 13 på fig. 6 og viser identifikasjonssegmenter og betraktningskamre av et kort som står på linje med henholdsvis sifferfølere og kammerfølere i avlesningsenheten;

fig. 14 er et delsnitt av én av sifferemitterne og si ffersensorene med et kort plassert mellom de to slik at lyset fra emitteren projiseres gjennom et identifikasjonssegment på

kortet;

fig. 15 er et delsnitt av avlesningsenheten ved én av kammeremitterne og den tilsvarende kammerføler, med et kort plassert mellom de to slik at lyset fra emitteren føres gjennom et betraktningskammer på kortene og

fig. 16 er en figur som viser en typisk korrigert avlesning avledet fra apparatet og også forvrengningen som skyldes linsedannelsen og bobledannelsen.

Fig. 1 viser et mikrobielt analyseapparat A som under-søker kyvetter eller kort C hvori er innført prøver som antas å inneholde skadelige mikroorganismer. Kortet C inneholder tørket selektivt medium som rehydratiseres av den fortynnede prøven. Dersom prøven inneholder en mikroorganisme som mediet er selektivt overfor, så vil de optiske egenskaper av det bestemte rehydratiserte medium forandres idet mikroorganismen metaboliserer i mediet under inkuberingen.•Apparatet A påviser forandringene i lystrans-, mitterende egenskaper av det rehydratiserte medium ved å projisere lys gjennom det rehydratiserte medium. I tillegg påviser avlesnings-apparatet A kjennetegn som er markert på.kortene C og er i stand til å adskille de 10viktigste kardinaltall som er skrevet som

arabiske symboler. Disse avlesninger oppnås også ved å projisere lys gjennom kortene C.

Apparatet A inkluderer en holder H og en uttrekkings-enhet E (fig. 5), og den sistnevnte er forsynt med en kortavles-ningsenhet R som leser kjennetegnene på kortene C og undersøker det rehydratiserte medium på forandringer i lystransmitterende

egenskaper. Holderen H understøtter en rekke kort C i en rad med

kantene av kortene C i registrering. Alle kortene C i raden har den samme orientering.Uttrekkingsenheten E trekker ut hvert enkelt kort C fra raden og hvert kort C undersøkes idet det trekkes ut av avlesningsenheten R. Hvert rehydratisert medium under-søkes i virkeligheten hver for seg og i periodiske intervaller.

Apparatet A reguleres av en computer K, og avlesninger av media og kjennetegn avledet fra avlesningsenheten R mates til computeren. Computeren K korrelerer avlesningen av forskjellige media og kjennetegn slik at de periodiske avlesninger som er avledet fra det bestemte rehydratiserte medium i et spesielt kort C ordnes i rekkefølge. Dette gjør den i stand til å bestemme om det er funnet sted en forandring i lystransmitterende egenskaper av de

bestemte rehydratiserte media.

To generelle typer av kort håndteres av analyseapparatet A, det ene er et identifikasjonskort C. (fig.2) og det andre er

et antibiotisk susceptibilitetskort C s (fig.2A). Identifikasjonskortet C. anvendes for å idéntifisere mikroorganismer i prøven som er innført i denne, mens susceptibilitetskortet C s anvendes for å fastslå virkningen av antibiotika på mikroorganismer som er

identifisert av kortet C-. Begge kortene C. og C har identisk

i 3 x s

ytre form og vil således hovedsakelig bare bli beskrevet som kortet C.

Hovedkomponenten av kortet C er en klar plastplate 2 (fig. 2,3) som har en rektangulær form.Fortrinnsvis.har platen 2 en lengde på 91 mm, en bredde på.57 mm og en tykkelse på 3,2 mm. Langs én av forsidekantene har platen 2 to innstillingshakk 4 som åpner seg utover, mens langs hver av sidekantene finnes det en gripeslisse 6. Slissene 6 er plassert meget nær forsidekanten hvor hakkene 4 åpner seg utover. Langs én av sidekantene er platen 2 forsynt med et hakk 8 som gir en avtrappet form av platen 2 ved den sidekanten. Den andre sidekanten har et grunt støttehakk 9 som åpner seg ut av denne, så vel som et par ifyllingshull lo som har elastomere vegger 12 som er tilpasset fast i disse. Hvert hull 10 fører igjen til et adskilt mottakelseskammer 14, og disse kammerne åpner seg ut av den øverste av de to hovedflatene på platen 2.

Platen 2 er dessuten utstyrt med en rekke betraktningskamre 16 som er sirkulære åpninger som strekker seg helt gjennom platen 12. Hvert kammer 16 er litt konisk og har en større tverr- snittflate i den øvre overflaten av platen 2 enn den nederste overflaten. Kamrene 16 er arrangert i fire rader med rader som strekker seg transversalt, d.v.s. parallelt til forside og bakside-kantene. Hvert kammer 16 har et par overløpskanaler 18 som stråler fra dette mot forsidekanten, og disse kanaler strekker seg likeledes gjennom platen 2.Kamrene 16 i de første tre radene er tilknyttet det første mottagelseskammer 14 ved en ifyllingskanal 20som er et smalt, grunt spor som åpner seg ut av den øvre overflaten av platen 2. Kanalen 20 forgrener seg litt på den andre siden av det første mottagelseskammer 14 og forgrener seg deretter igjen slik at en separat gren fører til hvert kammer 16. Dette adskiller kamrene 16 av de første tre radene fra hverandre.Kamrene 16 i den siste raden er tilknyttet, det andre mottagelseskammer 14 gjennom flere ifyllingskanaler 22 som likeledes åpner seg ut av den øvre overflaten av platen 2 og er arrangert for å adskille de forskjellige kammer 16 i den raden fra hverandre.

I nærheten av hakket 8 har platen 2, på undersiden, et identifikasjonssegment 24 som er.en meget grunn fordypning som ligner på det arabiske åttetall i blokk-form. Segmentet 24 består således av parallelle topp-, mellom- og bunnflater, så vel som fire sideflater som knytter sammen endene av topp-, mellom- og bunnflater. Segmentet 24 er stiplet slik at blekk-markeringer som er plassert på noen av flatene lett vil hefte seg jevnt. Segmentet 24 gir et omriss hvor ett av de to hovedtallene kan markeres, på den andre siden av segmentet 24 er påført én eller flere kode-segmenter 26 til platen 2, disse er opake markeringer som står på linje med den øverste eller den laveste sideflaten av segmentene 24 eller topp-, mellom- eller bunnflaten av segmentet 24. Kodesegmentene 26 anvendes for å identifisere test-typen som det spesielle kort C er utformet for. I tilfelle av identifikasjonskortet kan et kodesegment 26 på ett sted indikere at det spesielle kort er for å utføre en analyse av urinprøver, mens et kodesegment 26 ved et annet sted kan indikere at kortet C. er for en halsprøve. på den andre siden av kodesegmentene 26 er en rekke pasientidentifikasjonssegmenter, 28 som er arrangert i den rad som er parallell til sidekanten av kortet C. Hvert segment 28 ligner på blokktallet 8. Segmentene 24, 26 og 28 ligger i en rad som er parallell til hakket 8.

Størsteparten av eller i noen tilfeller alle betraktnings kamrene.16 inneholder, et dehydratisert kulturmedium, og disse media er selektive i den betydning at når de rehydratiseres vil de forandre de optiske egenskaper av kamrene 16, men bare når de opprettholder de bestemte mikroorganismer som de er spesifikke overfor.F.eks. kan ett kammer 16 inneholde et kulturmedium som er spesifikk overfor pseudomonas aeruginosa, mens et annet kammer 16 kan inneholde kulturmedium som er spesifikk overfor staphylococcus aureus. Forandringen i optiske egenskaper er vanligvis resultatet av øket turbiditet eller en forandring i farve.

Noen av kamrene kan være tomme for. kontrollformål.

Hver hovedflate av platen 2 er dekket med en transparent tape 30 som er bred nok og lang nok til helt å strekke seg over

og lukke endene av betraktningskamrene 16 og endene av overløps-kanalene 18.Tapen på den øvre overflaten strekker seg dessuten over og lukker mottagelseskamrene 14 og i fyllingskanalene 20og 22. Tapene 30sammen med veggene 12 adskiller således mottagelseskamrene 14, kamrene 16., overløpskanalene 18 og ifyllingskanalene '20 og 22 fra den omgivende atmosfære og forhindrer inntrengning av forurensninger i kamrene 16.Tapene 30 er litt gjennom-trengelige ved at de vil slippe inn luft til kamrene 16, men gjen-nomtrengeligheten er slik at hverken vann eller mikroorganismer kan unnslippe fra kamrene 16. Dessuten slipper tapene 30inn luft så langsomt at de tillater det indre av kamrene 16 å bli plassert under et vakuum på minst 700 mm Hg og holdt i denne tilstand i minst 3 minutter. "FEP5430" tape (3MCompany) er egnet som taper 30.

Kortet C fylles med en fortynnet prøve i en ifyllings-innretning L (fig.4) som inkluderer en flat fot 32, korte og lange rør 34 og 36 som rager oppover fra foten 32 parallelle med hverandre, og et par parallelle føringsplater 38 anbragt mellom foten 32 og det korte røret 34. Avstanden mellom platene 38 er litt større enn tykkelsen av kortet C slik at kortet c passer mellom dem. Rørene 34 og 36 har hule nåler 40 og 42 som rager frem radialt fra sine nederste ender og inn i rommet mellom platene 38. Avstanden mellom nålene 40og 42 tilsvarer avstanden mellom hullene 10i platen 2, mens avstanden mellom den laveste nålen 42 og foten 32 tilsvarer avstanden mellom baksidekanten på kortet C og det bakre fyllingshullet 10. Når kortet C således stikkes inn mellom platene 38 med baksidekanten hvilende på foten 32 og hullene 10 rettet mot rørene 34 og 36, vil nålene 40 og 42 stå på linje med veggene 12. For å koble kortet C sammen med ifyllingsinnretningen L føres kortet C mot røret 34 inntil nålene 40 og 42 rager frem gjennom veggen 12. Dette gir forbindelse mellom de indre av rørene 34 og 36 og det indre av kortet C. Den øvre enden av hvert rør 34 og 36 er åpen og er utstyrt med en avtagbar pipe 44 som inneholder en vattdott 46 som tjener som et filter.

Prøven fortynnes i 0,5 % saltløsning (Nacl) og den dannede fortynning plasseres i det korte røret 34. Et kjent volum av ren saltløsning plasseres i det lengste røret 36 og deretter tas det ut en kjent mengde fortynning fra det korte røret 34 ved hjelp av en pipette og slippes i det lange røret 36, og man får således en ytterligere fortynning. Deretter settes pipene 44 over rørene 34

og 36 og ifyllingsinnretningen L og kortet C plasseres i et vakuum-kammer hvor trykket reduseres til ca. 700 mm Hg. Dette gjør at luft i kamrene 16, overløpskanalene 18, ifyllingskanalene 20 og 22 og mottagelseskamrene 14 føres ut av kortet C gjennom nålene 40 og 42 og bobler gjennom fortynningene i rørene 34 og 36.

vakuum må holdes i ca. 3 minutter, og frigjøres deretter, og tillater igjen normale atmosfæriske trykkforhold i den øvre flaten av de fortynnede løsninger. Dette tvinger fortynningene gjennom nålene 40 og 42 og inn i mottagelseskamrene 14 i kortet C. De fortynnede løsningene fortsetter gjennom i fyllingskanalene 20 og 22 til kamrene 16 hvor de blandes med og rehydratiserer de valgte kulturmedia i kamrene 16. Eventuelt innesperret luft migrerer til overløpskanalene 18, som er rettet oppover når kortet C fylles.

Susceptibilitetskortene Cg er helt tilsvarende identi-fikasjonskortene C^, bortsett fra at de har færre kamre 16 og ifyllingskanalene er arrangert noe forskjellig. Dessuten fører alle ifyllingskanalene til et enkelt mottagelseskammer 14 og vegg 12, slik at kortene Cg fylles med en ifyllingsanordning som bare har ett rør 34 og én nål 40. Mens kortet'Cg har færre kamre 16 enn kortene C^, inntar kamrene 16 som finnes i samme stillinger som kamrene 16 på kortet C^. Med andre ord, dersom susceptibilitetskortet C plasseres over identifikasjonskortet C-, vil kamrene 16 på begge være i registrering. Også de selektive media i kamrene

16 på susceptibilitetskortet C inneholder antibiotika. Kodesegmentene 26 på kortet Cg er selvfølgelig arrangert forskjellig for å indikere ikke bare at kortet C s er for antibiotiske suscep*ti-bilitetstester, men også for å indikere typen av mikroorganisme

som susceptibilitetstesten er beregnet for.

Kulturmedia som er egnet for anvendelse i identifika-sjonskortene C^er egnet for anvendelse i susceptibilitetskortene Cg når de er blandet med forskjellige antibiotika.

Holderen H understøtter kortene C i en stapel idet hovedflatene av kortene C er parallelle og i avstand fra hverandre og med innstillingshakkene 4 og gripeslissene 6 rettet utover. Kort-staplene C er plassert like overfor uttrekkingsenheten E.

Holderenheten H inkluderer en rotérbar karusell 48 (fig.5) og brett 50 på karusellen 48. Brettene 50 holder kortene C,. mens karusellen 48 holder brettene 50og dreier dem til avlesningsstilling like overfor uttrekkingsenheten E. Hvert brett 50

(fig. 1, 5 og 11) har en forsideflens 52 som omringer et hulrom 54.Baksiden av hulrommet 54 er åpent for at oppvarmet luft skal kunne sirkulere gjennom hulrommet 54.Finnene 56 (fig.11) som an-gir en rekke kortmottagende slisser 58 rager inn i hulrommet 54 fra dets sider. Disse slissene 58 er så store at de kan ta imot

kortene C og hår kortene C er inne i slissene 58 er hovedflåtene parallelle. Hovedflåtene av tilstøtende kort C er plassert litt fra hverandre.

Langs venstre side av hver slisse 58 er en knapp.60 (fig.5) som er slik formet at den passer inn i hakket 8 i det kortet C som stikkes inn i denne slissen 58. Knappen 60 tillater at kortet C føres inn i slissen 58 i bare én orientering, d.v.s. med identifikasjonssegmentene 24, 26 og 28 rettet nedover og innstillingshakkene 4 og gripeslissene 6 rettet utover forbi forside-flensen 52. Ved siden av hver slisse 58 er det en myk støtte-finger 62 som har en knast i hver ende, og denne knasten passer inn i støttehakket 9 i kortet C i den slissen 58 når kortet C er helt innstukket.

Holderen H har dessuten en oppyarmningsenhet og en vifte-enhet 64•som retter oppvarmet luft inn i karusellen 48 hvorfra den strømmer inn på baksiden av hulrommene 54 i brettene 50.

Luften strømmer gjennom mellomrommene mellom kortene C, og føres ved dette langs hovedflåtene av kortene C. Den oppvarmede luften holder kortene C ved en temperatur som er egnet for inkubering av eventuelle kulturer som finnes i disse.

Uttrekkingsenheten E trekker ut hvert enkelt kort C fra

brettet 50 som er i avlesningsstillingen og setter dem deretter tilbake slik at kamrene 16 og identifikasjonssegmentene 24, 26 og 28 kan sees av avlesningsmontasjen R. Identifikasjonssegmentene 24, 26 og 28 observeres idet kortene C trekkes tilbake, mens kamrene 16 undersøkes idet kortene C settes tilbake.

Uttrekkingsenheten E omfatter en hoveddel 68 (fig.5) som er stasjonær og et avlesningshode 70som beveger seg oppover og nedover på enheten 70 parallelt til staplen av kort C i det brettet 50 i holderen H som er i avlesningsstilling. Denne beveg-else, er avledet av en direkte likestrøms trinnmotor 72 som dreier en vertikal drivskrue 74, og skruen er ført gjennom en mutter 76 på hodet 70.

Hodet 70(fig.6) inkluderer en hoveddel eller blokk 78 som har horisontale glidestenger 80 (fig.9). Disse stenger 80 strekker seg parallelt til slissene 58 i holderen H og under-støtter uttrekkingssleiden 82 (fig. 7,9 og 10) og en lokaliserings-sleide 84, og begge disse beveger seg i retning av stengene 80.Lokaliseringssleiden 84 kan dessuten bevege seg i forhold til uttrekkingssleiden 84 og den relative bevegelseretning er også parallell til stengene 80.Anbragt mellom de to sleidene 82 og 84 er kompresjonsfjærer av spiraltypen 85 (fig.9) som presser sleidene 82 og 84 fra hverandre, men lokaliseringssleiden 84 har stop-pere som begrenser den avstand som sleiden kan bevege seg bort fra uttrekkingssleiden 82. Sleidene 82 og 84 beveger seg langs stengene 80 ved hjelp av en annen likestrøms trinnmotor 86 som dreier' en horisontal drivskrue 88 plassert mellom de to stengene 80, og denne skruen er ført gjennom en mutter 90 i uttrekkingssleiden 82.

Uttrekkingssleiden 82 har to armer 92 (fig. 7,10) som er rettet oppover og forover, og disse armer er i endene utstyrt med gripeklør 94. Størrelsen av og avstanden mellom gripeklørne 94 er slik at klørne 94 når de senkes nedover kortene C, vil passe inn i gripeslissene 6 i kortene C (fig.10).Lokaliserings-sleiden 84 har en innstillingsplate 96 som er fastskrudd til denne, og denne platen er plassert over toppflaten av hovedblokken 78 på avlesningshodet 70.Innstillingsplaten 96 har to innstillings-haker 98 som rager fremover og som er i samme høyde som gripe-klørne 94 og på linje med innstillingshakkene 4 i kortene C. Fjærene 85 er innstillet slik at de presser innstillingshakene 98 mot gripeklørne 94. Når imidlertid uttrekkingssleiden 82 er i sin forreste stilling, d.v.s. i den stillingen hvor gripeklørne 94 er ved gripeslissene 6 i kortene C (fig. 7,9,10), vil lokaliseringssleiden. ligge an mot en del av overflaten på hovedblokken 78.

Når sleiden 84 er anbragt slik, er innstillingshakene 98 av platen 94 ikke i stand til å rage helt inn i innstillingshakkene 4 på

kortene C (fig.lo). Med andre ord er hakene 98 trukket litt tilbake fra hakkene 4.

Straks hodet 70er senket av den vertikale motoren 72 for å bringe gripeklørne 94 inn i gripeslissene 6 til kortet c,

og den horisontale motoren 86 deretter energiseres for å trekke tilbake uttrekkingssleiden 82, vil klørne 94 trekke kortet C utover og bringe hakkene 4 i kontakt med hakene 98 til lokaliseringssleiden 84. Ved dette punkt vil hakene 98 bunne mot basis av

hakkene 4, og lokaliseringssleiden 84 vil drives bakover av uttrekkingssleiden 82, idet drivkraften overføres via kortet C.

Lokaliseringssleiden 84 beveger seg således sammen med uttrekkingssleiden 82 (fig.11) og på grunn av dette opprettholdes en konstant kraft på forsiden av kortet C, og den kraften utøves av fjærene 85. Fjærkraften holder kortet C i en forutbestemt orientering med hensyn til avlesningshodet 70.

Hovedblokken 78 til avlesningshodet 70har to reg.ul.er-ingsskinner 100og 102 (fig.8,9) festet til denne under sleidene 82 og 84, og disse skinner har hakk 104 (fig.6,7) langs de øvre kanter. Avstanden mellom påfølgende hakk 104 på skinnen 100 tilsvarer avstanden mellom påfølgende identifikasjonssegmenter 24, 26 og 28 på kortet C, mens avstanden mellom hakkene 104 på skinnen 100 tilsvarer avstanden mellom radene av betraktningskamre 16 på kortet C.Reguleringsskinnen 100styres av en todelt, optisk bryter 106 (fig.7,8) på lokaliseringssleiden 84 og regulerer motoren 86 idet den beveger uttrekkingssleiden 82 bort fra holderen H, d.v.s. når den trekker ut kortet C. Én tind av den todelte bryteren 106 har en lysemitterende diode som er rettet mot én side av skinnen 100, mens den andre tinden er plassert på den motsatte side av skinnen 100 og bærer en fototransistor som er rettet mot den lysemitterende diode. Normalt er dioden og transistoren rettet mot den opake delen av skinnen 100, men når bryteren 106 beveger seg, vil ett av hakkene 104 komme mellom dioden og transistoren, og på dette tidspunkt vil dioden opplyse transistoren og det vil genereres et signal. Dette signalet føres til computeren K som

stopper den horisontale motoren 86 momentant. Reguleringsskinnen

102 styres på samme måte ved hjelp av en annen optisk bryter 108 (fig. 6,8) som også er montert på lokaliseringssleiden 84, og denne bryteren regulerer motoren 86 idet motoren 86 beveger uttrekkingssleiden 82 tilbake mot holderen H. Hver gang bryteren 108 således kommer til et hakk 104 i skinnen 102, sender den et signal til computeren K som stopper motoren 86 en kort tid.

Uttrekkingssleiden 82 har en stopptapp 110(fig.6) som vanligvis er plassert på den andre siden av bryteren 108. Når kortet C imidlertid nærmer seg sin helt innstukne stilling, vil lokaliseringssleiden 84 og bryteren 108 komme til ro, mens uttrekkingssleiden 82 fortsetter å bevege seg. Uttrekkingssleiden 82

vil i virkeligheten fortsette å bevege seg inntil stopptappen 110 beveger seg mellom dioden og fototransistoren til bryteren 108

og avbryter lysstrålen, hvorved det sendes et signal til computeren K som i respons stopper motoren 86 og uttrekkingssleiden 82 som drives av denne.

Toppflaten av hovedblokken 78 er hovedsakelig flat, og kortet C, idet det trekkes ut av holderen H og deretter settes tilbake i denne, føres direkte over denne flaten (fig. 11).. Blokken 78 har en fordypning 112 (fig.lO) som åpner seg ut gjennom den flate overflaten i nærheten av den bakre endeveggen av blokken 78.

Avlesningsenheten R bæres av avlesningshodet 70(fig. 7,10) og undersøker et forskjellig identifikasjonssegment 24, 26 og 28 ved hver momentan nøling av kortet C idet det trekkes ut av holderen H. I denne henseende regulerer reguleringsskinnen 100 og bryteren 106 uttrekkingen av kortet C, og hver gang bryteren 106 møter et hakk 104 i skinnen 100, finner det sted en momentan nøling i uttrekkingen. Avlesningsenheten R undersøker likeledes betraktningskamrene 16, dette finner sted ved hver momentan nøling under tilbakeføringen av kortet C til holderen H. Disse momentane nølinger finner sted hver gang den optiske bryteren 108 møter et hakk 104 i reguleringsskinnen 102, og dette gjør at undersøkelsen av kamrene 16 finner sted rad etter rad.

Avlesningsenheten R inkluderer en dielektrisk plate 116 (fig. 10,12) som passer inn i fordypningen 112 i hovedblokken 78 av avlesningshodet 70, sammen med et beskyttende dekkglass 118 (fig.14,15). Den øvre flaten av glasset 118 ligger litt under toppflaten av blokken 78. Platen 116 inneholder syv sifferemittere 120(fig.12) som er lysemitterende dioder orientert slik at de retter lyset som emitteres oppover. Montasjen er innstillet slik at identifikasjonssegmentene 24, 26 og 28 på kortet C vil passere over denne når kortet C beveger seg over blokken 78. Ved hver momentan nøling av kortet C under uttrekkingen vil i virkeligheten et forskjellig identifikasjonssegment 24, 26 eller 28 være plassert direkte over raden av sifferemittere 120. Si fferemitterne 120opptar således et relativt lite område lokalisert på én side av den dielektriske platen 118. De syv sifferemittere 120er arrangert i form av et arabisk åttetall, idet hver emitter 120 opptar en forskjellig flate av tallet.Innstillingen er dessuten slik at når ett av identifikasjonssegmentene 24 og 28 er direkte over raden av emittere 120, d.v.s. i den stillingen hvor den momentane nølingen ved uttrekkingen finner sted, vil hver flate av segmentet 24 eller 28 være plassert over en forskjellig emitter 120. Enhver flate i segmentet som har en opak farvemarkering vil selvfølgelig blokkere emitteren 120 under denne slik at bare emittere 120 ved umarkerte flater er synlig over kortet C. Kodesegmentene 26 står på linje med topp-, mellom- eller bunnemitterne 120i åttetalls-oppstillingen, eller de fire emittere 120plassert langs siden av åttetalls-oppstillingen. Når kortet C således kommer til ro ved det første kodesegmentet 26 vil bare den emitteren 120 som er plassert under segmentet 26 være skjult. Det samme er tilfelle når kortet C stopper ved de påfølgende kode-segmenter 26 over raden av emittere 120.

I tillegg til sifferemitterne 120, inneholder den dielektriske platen 116 fem kammeremittere 122 (fig.12) som er arrangert i en rad tvers over platen 116 og er likeledes orientert slik at lyset som emitteres derfra er rettet oppover. Raden strekker seg transversalt på den retningen som kortet C beveger seg over platen 116 og avstanden mellom kammeremitterne 122 .er lik avstanden mellom de enkelte betraktningskamre 16 i en rad kamre 16 på kortet C. Plasseringen av emitterne 122 i forhold til hakkene 104 på reguleringsskinnen 102 er dessuten slik at skinnen 102 forårsaker en momentan nøling for kortet c hver gang en rad av betraktningskamre 16 er direkte over raden av kammer-emittere 122. Når dette finner sted projiserer kammeremitterne 122 lys gjennom be-traktningskamrehe 16 i den raden, og mengden av lys som går gjennom er i de fleste tilfeller et mål på den metaboliske virkning i kamrene 16. Emitterne 120 og 122 bør emittere lys som har en bølge-

lengde på 660 nanometer.

Avlesningsenheten R inkluderer også en annen dielektrisk plate 124 (fig.6,8,11) som ligger over fordypningen 112 og avstanden mellom toppflaten av blokken .78 og undersiden av platen 124 er litt større enn tykkelsen av kortene C, og gjør at et kort C kan trekkes ut av holderen H for å føres mellom de to dielektriske plater 116 og 124. Den dielektriske platen 124 er hengslet til hovedblokken 78 ved hjelp av hengsletapper 126 som er plassert på baksiden av fordypningen 112 slik at platen 124 kan svinges oppover for å frilegge fordypningen 122 og platen 116 inne i denne. Når platen 124 er i sin laveste stilling eller driftsstilling, passer styrepinnene 128 gjennom den og inn i blokken 78 for nøy-aktig å innstille platen 124 over platen 116. Platen 124 er

sikret i sin laveste stilling av "overcenter"-klemmer 130 (fig.6) som er festet til sidene av hovedblokken 78.

Den øverste dielektriske platen 124 inneholder et dekkglass 132 (fig.14,15) som er rettet nedover like overfor dekkglasset 118 til den laveste dielektriske platen 116, og avstanden mellom de to dekkglassene 118 og 132 er litt større enn tykkelsen av kortene C slik at et kort C vil passere mellom dem. Den dielektriske platen 124 er utstyrt méd syv sifferfølere 134 (fig.13) og fem kammerfølere 136 som er i stand til å påvise lys, og disse følere er tilknyttet computeren K og gir signaler som tilsvarer mengden av lys som faller ned på disse. Si fferfølerne 134 er plassert like overfor og belyser en forskjellig sifferemitter

120. Sifferfølerne 134 er således arrangert i form av et arabisk åttetall.Kammerfølerne 136 står på linje med kammeremitterne 122 og hver føler 136 er plassert like overfor og belyser en forskjellig emitter 122. Kammerfølerne 136 er således arrangert i en rad som strekker seg transversalt på den retningen som kortet C beveger seg over blokken 78. Den delen av dekkglasset 132 som er foran sifferfølerne 134 er forsynt med et opakt, reflekterende belegg 13 7 (fig.14), men dette belegget har vinduer 13 7a slik at de transparente områder finnes like overfor følerne 134. Det finnes et separat vindu 13 7a like overfor hver føler 134 og vinduet 13 7a

er omtrent av samme størrelse og form som føleren 134 bak denne. Det reflekterende belegget 13 7 og vinduene 13 7a begrenser lyset

av hver sifferemitter 120 til dens tilsvarende sifferføler 134.

Lys fra én sifferemitter 120vil således ikke belyse følerne 134 til de nærstående emittere 120, selv om følerne 134 er plassert meget nær hverandre.

Hver sifferføler 134 omfatter en rekke lysdetektorer 138 (fig.14) som er arrangert i en rad slik at noen av detektorene

138 er forskjøvet fra den optiske akse x av strålen som projiseres

av den tilsvarende emitter 120. Orienteringen av hver rad tilsvarer således orienteringen av flatene på identifikasjonssegmentene 24, 26 eller 28 som førés under dem (fig.13). Radene av detektorer 138 til sifferfølerne 136 som ligger over topp-, mellom- og bunnflatene av identifikasjonssegmentene 24 og 28 strekker seg f.eks. parallelle til retningen som kortet C beveger seg over

blokken 78 , mens radene av detektorer for si fferfølerne 138 som ligger over sideflatene av identifikasjonssegmentene 24 og 28

strekker seg vinkelrett på retningen av bevegelsen av kortet C. Raden av sifferfølere 134 danner således et arabisk åttetall i blokkform. Hver sifferføler 134 består fortrinnsvis av en rad av tre detektorer 138 (fig.14), og hver detektor 138 kan være en

separat fotptransistor, d.v.s. en transistor som er følsom overfor lys og gir et signal som er proporsjonal med lysstyrken som faller på den. Arrangementet av detektorer 138 er slik at detektorene 138 til hver føler 134 belyses bare av emitteren 120 som tilsvarer denne føler 134, og bare når den ikke er skjult eller blok-kert av en flate på én av identifikasjonssegmentene 24, 26 eller 28 på kortet C. Dersom det f.eks. er skrevet et tretall på iden-tif ikas jonssegmentet 24 på kortet C med opak farve, vil detektorene 138 til topp-, mellom- eller bunnsifferfølerne 134 og detektorene 138 til de to følerne 134 langs én side av raden være

skjult for de tilsvarende emittere 120 når kortet C er innstillet med identifikasjonssegmentet 24 mellom raden av sifferemittere 120 og sifferfølere 134. Det opake refleksjons-belegget 137a på dekkglasset 132 hindrer lys fra én emitter i å falle på følerne 134 som står på linje med andre emittere 120.

Hver detektor 138 av de syv sifferfølerne 134 gir computeren K en adskilt avlesning. Computeren K er programmert slik at to av tre detektorer må krysse en bestemt terskel-v.erdi før den bestemte flate av identifikasjonssegmentene 24, 26 eller 28 som undersøkes anses for å være transparent, d.v.s. fri for opake markeringer. En smussflekk d eller en tilfeldig markering på én av flatene av identifikasjonssegmentene 24, 26 eller 28 kan således skjerme én av detektorene 138 av føleren 134 til den flaten, men ikke de andre to og de andre to vil gi et signal som overstiger terskel-verdien, og indikere at denne bestemte flaten ikke er markert. Dette i motsetning til en enkel detektor 138 som er belyst av en enkel emitter 120 hvor en smussflekk eller en tilfeldig markering kan senke totalsignalet fra detektoren til under terskel-verdien og således gi en falsk avlesning. Anvendelsen av multiple detektorer 138 for hver sifferemitter 120kalles avstemningsteknikk.

Avstemningsteknikken anvendes også i forbindelse med de tilsvarende kammeremittere 122 og kammerfølere 136, for hver

føler 136 består av en rekke detektorer 140 (fig.15) fokusert på emitteren 122 for den føleren 136. Fortrinnsvis anvendes fire detektorer 140 for hver føler 136, og disse detektorer er arrangert i rader langs en felles akse som strekker seg transversalt på bevegelsesretningen av kortene C under platen 124. således er

alle detektorer 140 til en føler forskjøvet fra den optiske akse x til lysstrålen som. projiseres av den tilsvarende emitter 122. De enkelte detektorer 140 til kammerfølerne 136 er tilknyttet computeren K og når de opplyses gir computeren K signaler som er propor-sjonale med det lyset som faller inn imot dem. Dette lyset er

selvfølgelig emittert av kammeremitterne 122 og styrken er redu-sert ved å gå gjennom et betraktningskammer 16 i kortet C.

Når det gjelder detektorene 140 til kammerfølerne 136, ser computeren K etter prosent reduksjon i lysgjennomgang fra en opprinnelig kalibreringsverdi. Det etableres en terskelverdi, og utover denne må alle fire detektorer 140 overstige før kammeret 16 anses å inneholde mikroorganismen som kulturmediet som kammeret 16 er spesifikk overfor. Før denne terskelverdi er oppnådd registreres avlesningen fra detektoren 140som gir den laveste reduksjon i lysgjennomgang og anses som avlesning for kammeret 16 ved den bestemte tid.

Den tidligere angitte avstemningsteknikk gjør det mulig for avlesningsenheten R å gi meningsfylte observasjoner av et kammer 16, selv om det dannes bobler b (fig.15) i kammeret. Med hensyn til dette, er det ikke uvanlig at det utvikles bobler i minst noen av kamrene 16, siden det i praksis er umulig å fjerne all luft fra kortene C under vakuumbelastningen. Mens største-parten av innesperret luft forblir i overløpskanalene 18, kan noe migrere inn i et betraktningskammer 16, å skape en luftboble b i denne. Dessuten produserer noen av mikroorganismene gasser idet de metaboliserer, og således utgjør en annen kilde til boble-dannelse. Boblene b fremkommer opake og forårsaker følgelig at detektorene 140 som er skjult av disse registrerer en meget høy reduksjon i lysgjennomgang. Boblene opptar imidlertid ikke hele bredden av kamrene 16. Det er således nødvendig å se rundt dem og det er nøyaktig dette som avstemningsteknikken utretter.

En undersøkelse av den ovenfor nevnte art utføres på hvert betraktningskammer 16 i periodiske intervaller som ikke bør overstige ca. 1 time. Vanligvis er det nødvendig med ca. 3 timer før det finner sted en eventuell forandring i lystransmitterende

egenskaper av et kammer 16, når man antar at prøven som er inn-ført i det inneholder mikroorganismen som kulturmediet i kammeret 16 er spesifikk overfor. Det vil derfor synes at avlesningen avledet fra detektorene 140 til kammerføleren 136 som styrer kammeret

16 vil vise en vesentlig konstant gjennomgang, og reduksjonen i

lysgjennomgang fra kalibreringsverdien er under terskelverdien.

I mange tilfeller er dette ikke tilfelle, på grunn av såkalt linsedannelse.

Linsedannelse er en forvrengningsfeil forårsaket av at tapene 30har en tendens til å bule utover til en konveks form ved endene av kamrene 16 (fig.15). Dette er hovedsakelig resultatet

av væske- eller gassutvidelse som skyldes en temperaturforhøyelse under inkuberingen inne i kortet. Den konvekse forvrengning ved et kammer 16 har en tendens til å fokusere mer av lyset fra emitteren 122 for kammeret 16 på detektorene 140 til den tilsvarende kammerføler 136 enn ellers ville være tilfelle.Linsedannelse har en tendens til å oppstå under de første to til tre timer, som normalt er før mikroorganismene har noen særlig virkning på mediet,

og deretter forblir linsefeilen hovedsakelig konstant (fig.16).

For de første få avlesningene kan detektorene 140 således registrere en økning i lysgjennomgang. Straks mikroorganismene begynner å ha en virkning på det rehydratiserte mediet, begynner det å finne sted en lysgjennomgang, og fortsetter med en reduksjon, idet den begynner ved den økede verdi som skyldes linsedannelsen.

Computeren K registrerer økningen i lysgjennomgang som finner sted i de første avlesninger og justerer alle påfølgende avlesninger for å.kompensere for denne økning (fig.16), d.v.s. den justerer de påfølgende avlesninger slik at de avspeiler den virkelige forandring fra den opprinnelige verdi og ikke forandringen fra den forvrengte verdi. Dersom f.eks. en kammerdetektor 140til å begynne med avleses ved null og de første tre avlesninger viser en økning på 5%, 10%og 10%, fra den opprinnelige avlesning, så er forvrengningen som skyldes linsedannelse 10%.Antar man at den fjerde avlesningen er 4% økning fra den opprinnelige verdi, d.v.s. at det øyensynlig finnes mikroorganismer og som har forårsaket en 6% reduksjon i lysgjennomgang (10%- 4%) ved den fjerde timen. Dersom den femte avlesningen er 9% reduksjon fra den opprinnelige verdi, betyr det at den virkelige reduksjon er 19%

(10% +9%). Computeren K gjør automatiske justeringer og bare den virkelige økningen i lystransmisjon registreres og opptegnes.

For hvert betraktningskammer 16 som avleses må computeren K ha de følgende informasjoner i sin hukommelse.

1)<p>lasseringen av betraktningscellen på kortet.

2) pasientnummeret på kortet.

3) Den opprinnelige verdi for detektorene 140 når de anvendes for kortet. 4)Terskelverdien for kammeret 16 for det spesielle kort.

5) Feilen som skyldes linsedannelse.

6) Tiden for den bestemte undersøkelsen.

UTFØRELSE

Den fortynnede løsningen av den aktuelle prøven fylles

i det egnede kortet C ved hjelp av ifyllingsinnretningen L (fig.4), og under ifyllingen strømmer den fortynnede løsningen gjennom mottagelseskamrene 14, og ifyllingskanalene 20og .22, til betraktningskamrene 16 hvor den blander seg med og rehydratiserer kulturmediet i disse kamrene. Eventuelt.innesperret luft samler seg i overløpskanalene 18 som er rettet oppover under ifyllingen. Ved det tidspunkt kortet C er fylt, plasseres pasientidentifikasjons-tallet på kortet C ved å markere de egnede flater av segmentene 28 ved en markeringsanordning som påfører en opak farve. Denne markering er nederst på kortet C og er leselig når kortet snus rundt.Tallene fremkommer i blokkform, på grunn av formen til segmentene 28. Det enkle identifikasjonssegment 24 kan markeres på lignende måte for å adskille en rekke kort C til den samme pasient. Kodesegmentene 26 finnes allerede på kortet c, idet de er blitt påført når kortene ble ifylt. Segmentene 26 indikerer

test-type som det bestemte kortet C er beregnet for.

Straks kortet c er fylt og markert, plasseres det i et

brett 50 til holderen H ved å føre det inn i én av slissene 58 (fig. 1). Knappen 60langs den venstre siden av slissen 58 gjør at kortet C kan settes inn i bare én orientering, d.v.s. med identifikasjonssegmentene 24, 26 og 28 rettet nedover og innstillingshakkene 4 og gripeslissene 6 rettet forbi forsideflens-en 52 i. holderen H (fig.5). Mange kort C kan plasseres i holderen H samtidig og alle disse kortene c inkuberes som en følge av den oppvarmede luften som føres over hovedflåtene (fig.5). Kortene C i holderen H er plassert i kantregistrering, slik at staplene som dannes er rettet mot uttrekkingsenheten E.

Uttrekkingsenheten E beveger seg nedover med sin ut-trekkingssleide 82 trukket tilbake og bevegelsen fortsetter inntil gripeklørne 94 på den sleiden er innstillet like over det første kortet C. Deretter beveger uttrekkingssleiden 82 og lokaliseringssleiden 84 seg mot holderen H. Etter en viss tid ligger lokaliseringssleiden 84 mot stoppoverflaten på hovedblokken 78, og når dette finner sted er innstillingshakene 98 plassert nær hakkene 4 i det første kortet C. Uttrekkingssleiden 82 fortsetter imidlertid inntil stopptappen 110 beveger seg inn i den optiske bryteren 108, og avbryter derved det emitterte lys (fig.6), og når dette finner sted stopper uttrekkingssleiden 82, dens gripe-klør 94 er direkte over gripeslissene 6. Avlesningshodet 70senkes deretter tilstrekkelig for å bringe gripeklørne 94 inn i gripeslissene 6 og innstillingshakene 98 på horisontal linje med innstillingshakkene 4 (fig.10). Deretter trekkes uttrekkingssleiden 82 tilbake og den trekker ut kortet C fra holderen H '(fig.11). Under den første del av bevegelsen beveger forsiden av kortet C seg mot innstillingshakene 98 og de kommer inn i innstillingshakkene 4 på kortet C. Når dette finner sted beveger lokaliseringssleiden 84 seg sammen med uttrekkingssleiden 82 og utøver en kraft på forsiden av kortet C. Denne kraften kommer fra den komprimerte spiralfjæren 85 og tjener til nøyaktig orientering av kortet C i korrekt vinkel- og sideveis plassering idet kortet C føres over blokken 78.

Uttrekkingssleiden 82 drives av den horisontale trinn-motoren 86 som fortsetter å gå inntil den optiske bryteren 106 på lokaliseringssleiden 84 møter den første hakket 104 i reguler ingsskinnen 100. Her stopper motoren 86 momentant, og ved denne nøling er en klar del av det plastiske materiale på kortet C innstillet mellom si fferemitterne 120og sifferfølerne 134. Detektorene 138 av hver sifferføler 134 kalibreres ved dette punkt og i computeren K etableres en terskelverdi, som en avlesning fra en detektor 138 må overstige for å indikere transparens, d.v.s. fravær av en markering mellom detektoren 138 til en sifferføler 134 og den tilsvarende emitter 120.

Etter kalibreringen beveger motoren 86 uttrekkingssleiden 82 inntil den optiske bryteren 106 møter det neste hakket .104 i skinnen 100. Dette plasserer identifikasjonssegmentet 24 mellom

sifferemitterne 120 og sifferfølerne 134. Igjen finner det sted en momentan nøling og ved denne momentane nøling avleses identifikasjonssegmentet 24. Emitterne 120 er spesielt rettet mot de syv . flatene av segmentene 24. Dersom én flate er umarkert, vil lyset fra emitteren 120. direkte under gå helt gjennom flaten og opplyse de tre detektorer 138 til den tilsvarende sifferføler 134, og forårsake at detektorene 138 gir et signal som overskrider terskelverdien (fig.14). Siden det anvendes avstemningsteknikk, vil en smussflekk d eller en tilfeldig markering på én av flatene til segmentet 24 ikke forårsake en falsk avlesning, på den annen side vil en flate som med hensikt er avskjermet på grunn av at et tall er markert i segmentet 24 med opak farve skjule følerne 134 som er plassert like overfor dissé fra de tilsvarende emittere

120.Detektorene 138 av disse følere 134 gir ikke et signal som overstiger terskelverdien og følgelig er computeren K i stand til å skjelne tallet som fremkommer på identifikasjonssegmentet 24.

Identifikasjonssegmentene 26 og 28 avleses på lignende måte, idet det er en liten nøling når hvert påfølgende segment 26 og 28 kommer mellom sifferemitteren 120 og følerne 134. De

avledede avlesninger forsyner computeren K med pasientidenti-fikasjonstallet og kort-typen som undersøkes. Etter at det siste identifikasjonssegmentet 28 når emitterne 120 og følerne 134 (fig.11), reverseres motoren 86, og reguleringen av denne over-føres til reguleringsskinnen 102 og dens optiske bryter 108. Uttrekkingssleiden. 82 beveger seg i overensstemmelse med dette i motsatt retning og begynner å sette kortet tilbake i slissen 58 hvor kortet var trukket ut.

Under tilbakeføringen gjør motoren 86 igjen momentane stopp, og disse stopp finner sted hver gang den optiske bryteren 108 møter et hakk 104 i reguleringsskinnen 102. Det første hakket 104 i skinnen lo2 gjør at kortet C stopper med den første raden av betraktningsceller 16.i registrering med kammeremitterne 122 og kammerfølerne 136. Her tas en avlesning for å bestemme en eventuell reduksjon i lystransmitterende egenskaper av kamrene 16 i den første raden. Luftbobler b i kamrene 16 vil forekomme opake og skjule kammerdetektorene 140 bak seg, men siden en boble ikke vil oppta hele tverrsnittsflaten av kammeret 16 hvor den finnes, vil noen av detektorene 140 til føleren 136 som observerer dette kammeret 16 bli belyst av den tilsvarende kammeremitter 122

(fig.15). Computeren K oppdager at en detektor 140 som viser en meget høy prosent lysreduksjon er plassert bak en boble b, og ser bort fra avlesningen som er avledet fra denne detektor 140.

Isteden registrerer den bare avlesningen avledet fra detektoren 140som registrerer den laveste prosent lysreduksjon.

Motoren 86 fortsetter å drive uttrekkingssleiden 82 forover, med en momentan stopp hver gang en rad av betraktningskamre 16 kommer mellom kammeremitterne 122 og kammerfølerne 136. Avlesningene er avledet av hver momentan stopp. Etter endelig stopp, beveger motoren 86 kortet C hele veien til fullt innstukket stilling i holderen<1>H (fig.lo). Under den siste del av bevegelsen kommer lokaliseringssleiden 84 i ro mot stoppflaten på hovedblokken 78, men uttrekkingssleiden 82 fortsetter å bevege seg inntil stopptappen 110på denne beveger seg inn i den optiske bryter 108 på lokaliseringssleiden 84 og avbryter lysstrålen (fig.6). Dette avslutter håndteringen og avlesningen av det første kortet C.

Straks det første kortet C er returnert til dets helt innstukne stilling i holderen H,.faller avlesningshodet 70 nedover og kommer i kontakt med det andre kortet C som er trukket ut og avleses på lignende måte. Den samme fremgangsmåte finner sted for hvert kort C i holderen H. Etter et forutbestemt tidsinter-vall, som kan være 1 time, avleses hele kortstaplen C igjen på lignende måte. Fremgangsmåten gjentas ved periodiske intervaller, på kanskje 1 time hver, inntil det er gått 13 timer fra den opprinnelige avlesning. Dette gir et sett av avlesninger for hvert kammer 16 og disse avlesninger.ordnes, sammenlignes og analyseres med computeren K for å bestemme om et kammer inneholder mikroorganismen som kammeret er ment til å påvise. Med andre ord, dersom prøven inneholder mikroorganismer som kulturmediet i et kammer 16 er spesifikke overfor, vil kammeret 16 som kulturmediet befinner seg i vise en markert reduksjon i lystransmitterende egenskaper (fig.16).

Disse mikroorganismer har liten, om noen effekt på mediet under de første 2 eller 3 timer, og avlesningen som tas i løpet av denne tiden er hovedsakelig for å påvise eventuell linsedannelse, og å bestemme størrelsen av denne (fig.16).Linsedan-nelsen, som alltid registreres som en økning i lystransmisjonen på grunn av at tapene 30 antar en konveks form i enden av kamrene

16, forblir hovedsakelig konstant etter de første 2 timene. Computeren K justerer alle påfølgende avlesninger for å kompensere linsedannelsen. Disse påfølgende avlesninger har til hensikt å bestemme hvorvidt det er tilstede mikroorganismer som et bestemt kammer er beregnet på å påvise. Alle detektorer 140som observerer kammeret 16 må overstige en viss terskelverdi før mikroorganismen antas å være tilstede. Denne terskelverdi representerer den minste økning i prosent lystransmisjon som vil bli akseptert før et

kammer 16 blir erklært positiv og denne verdien finnes i com-puterens databank.

Vanligvis analyseres de antibiotiske susceptibilitetskort C på tilstedeværelsen av en mikroorganisme som resultatet av en analyse av et identifikasjonskortC^. I tilfelle av et susceptibilitetskort Cg/inneholder kamrene 16 som viser ingen eller lav reduksjon i prosent lystransmisjon i analysetidsrommet antibiotika som er effektive mot mikroorganismene som ble påvist med identifikasjonskortet C^.

Stopp som foretas av computeren K, kan også utføres av en labpratorietekniker, men ved en vesentlig mindre automatiser-ingsgrad.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for å undersøke et kammer som inneholder et kulturmedium for å bestemme om det finnes mikroorganismer i kammeret, en fortynnet løsning av kulturmediet som har evnen til å gjennomgå en forandring i sine lystransmitterende egenskaper når det finnes en mikroorganisme i den fortynnede løs- ningen og som opprettholdes av kulturmediet, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: projisere lys gjennom kammeret, og på den andre siden av kammeret påvise lyset på en rekke steder for å bestemme lysstyrken på hvert sted..

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at kammeret har en optisk akse som strekker seg fra den ene enden av kammeret til den andre, og at minst noen av stedene hvor lyset påvises er forskjøvet fra den optiske akse.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at stedene som lyset påvises er plassert i en linje som er vinkelrett på den optiske aksen.

4. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den ytterligere omfatter å sammenligne lysstyrken på hvert sted og ikke tar hensyn til avlesninger som kommer fra de detektorer som registrerer en usedvan-lig stor reduksjon i lysgjennomgang.

5. Fremgangsmåte som angitt i kravene 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at den ytterligere omfatter å etablere en terskelverdi for prosent reduksjon i lysstyrke og indikerer at mikroorganismen bare er tilstede når et valgt antall av steder registrerer en reduksjon i lysstyrke som overstiger denne terskelverdien.

6. Fremgangsmåte som. angitt i de foregående krav, karakterisert ved at endene av kamrene er lukket ved hjelp av et bøyelig transparent materiale som antar en konveks form som fokuserer mer lys til påvisningsstedene og forvrenger styrkeavlesningene på slike steder, og ytterligere omfatter å justere styrkeavlesningene som er oppnådd ved påvisningsstedene for å kompensere for forvrengningen.

7.F remgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det projiseres gjennom kammeret og avlesningene oppnås fra påvisningsstedene i periodiske intervaller.

8.F remgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved .at kammeret er i et kort som har identifikasjonssegmenter hvorpå det er markert kjennetegn, og som ytterligere omfatter å projisere lys mot identifikasjonssegmentene for å avlese kjennetegn på dette.

9.F remgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at kortet er transparent og at lyset som projiseres mot identifikasjonssegmentet. foreligger i en rekke lysstråler med forskjellige stråler som er rettet mot forskjellige deler av segmentet, og som ytterligere omfatter å føle lysstrålene som passerer gjennom kortet uten å gjennomgå en vesentlig reduksjon i styrke, og således lokalisere ikke markerte deler av identifikasjonssegmentet. .

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at den ytterligere omfatter å føle hver stråle på en rekke steder, idet noen steder er forskjøvet fra stråleaksen.

11.F remgangsmåte som angitt i kravene 9 eller 10 , karakterisert ved at den ytterligere omfatter å indikere tilstedeværelsen av en markering i segmentet når strålen som projiseres mot segmentet registrerer en forutbestemt lysstyrke på et valgt antall steder som strålen er rettet. .

12. Fremgangsmåte som angitt i kravene 9, 10 eller 11, hvor identifikasjonssegmentet omfatter en rekke flater, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: projisere en forskjellig lysstråle på hver flate fra den ene siden av kortet; føle hver stråle på en rekke steder på den motsatte side av kortet, og at den indikerer fraværet av en markering på flaten bare når styrken av strålen som føles ved et valgt antall av strålefølende steder indikerer at styrken av strålen er over en på forhånd bestemt terskelverdi.

13..F remgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at flatene til identifikasjonssegmentene er arrangert i form av et arabisk åttetall.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 9,i foregående krav 9 til 13, karakterisert ved at kortet inneholder en rekke ytterligere kamre som er arrangert i rekkefølge etter det første kammeret og en rekke identifikasjonssegmenter plassert i rekkefølge; og omfatter ytterligere å bevege kortet slik at de påfølgende kamre kommer på linje med lyset som er rettet mot det første kammeret og slik at de påfølgende identifikasjonssegmenter kommer på linje med de forskjellige lysstråler.

15. Apparat for undersøkelse av et kort som inneholder et kammer med et kulturmedium og hvor det er innført en fortynnet prøve, alt for det formål å påvise metabolisk virksomme mikroorganismer som kan være i prøven, karakterisert ved • at apparatet omfatter: et. avlesningshode som er i stand til å understøtte kortet, en første lysemitter montert på avlesningshodet like overfor én side av kortet slik at lyset som emitteres projiseres gjennom kammeret, en rekke første lysdetektorer montert på avlesningshodet og som er rettet mot den motsatte flate av kortet, idet detektorene står på linje med lysemitteren slik at de belyses av emitteren dersom de ikke er skjult og som hver har evnen til å gi et signal som er proporsjonalt med lysstyrken som faller inn på disse, hvorved, når kortet beveges til en stilling hvor kamre står på linje med emitteren, vil detektorene gi signaler som avspeiler lysstyrken som går gjennom kammeret.

16. Apparat som angitt i krav 15, karakterisert ved at minst noen av detektorene er forskjøvet til siden for kammeraksen slik at lyset som går forbi en boble i kammeret vil belyse de forskjøvne detektorer.

17.A pparat.som angitt i kravene 15 eller 16, karakterisert ved at det inneholder en rekke andre lysemittere montert på avlesningshodet og innstillet på linje med de forskjellige flater på et identifikasjonssegment på kortet og lysfølére plassert like overfor de andre lysemittere, idet det finnes en adskilt lysføler for hver annen lysemitter, hvorved følerne som står på linje.med flatene som har markerte kjennetegn vil registrere lys av lavere styrke enn følerne som står på linje med flater som ikke har noen markering.

18. Apparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at hver lysføler omfatter en rekke lysdetektorer, og hver av disse er belyst av den andre lysemitteren som føleren står på linje med, hvorved det er sannsynlig at tilfeldige markeringer eller fremmedstoffer ikke vil redusere lys styrken som faller på alle detektorene til føleren.

19. Apparat som angitt i kravene 17 eller 18, karakterisert ved at de andre emittere og de andre detektorer er arrangert i form av et arabisk åttetall.

20 . Apparat som angitt i kravene 17, 18 eller 19, karakterisert ved at det omfatter et dekke som er plassert foran følerne, og dekket har transparente vinduer, plassert på dette slik at de andre emitterne opplyser de tilsvarende følere.

21. Apparat som angitt i krav 17, 18, 19 eller 20 , karakterisert ved at det inneholder en holder plassert like overfor støttedelen og er i stand til å holde en rekke kort i rekkefølge, og midler for å trekke ut hvert kort fra holderen og bevege dem til stillinger på bæreelementet med kamrene på linje med den første emitteren og med identifikasjonssegmentene på linje med de andre emitterne.