NO763892L - Anordning ved styreventil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår brønn-kontrollventiler, og mer bestemt kontrollventiler som er innrettet til å opptas i en rørstreng for å regulere eller kontrollere fluidstrømmen mellom ringrommet mellom en rørforing og en rørstreng og rørstrengens innvendige rom.

Kontrollventiler har vært anordnet i rørstrenger som etter behov åpnes for å opprette kommunikasjon mellom et brønn-foring-ringrom som omgir en rørstreng og rørstrengens indre, i den hensikt å "kvele" en brønn ved hjelp av motsatt sirkulasjon, dvs. ved å pumpe "kvelefluid" gjennom ringrommet og rørstrengen og inn i brønnformasjonen. En kjent brønn-kontrollventil innbefatter en bruddskive som brister når den utsettes for et forutbestemt differensialtrykk mellom ringrom-trykket og rørstreng-trykket. Under syrebehandling av brønnen kan rørstreng-trykket være vesentlig høyere enn formasjons-trykket eller trykket i fluidet i ringrommet mellom foringsrøret og rørstrengen. Når brønnen produserer kan rørstreng-trykket være vesentlig lavere enn det opprinnelige brønntrykk i en stengt brønn "shut-in pres-sure). På grunn av de forskjellige brønn-tilstander som kan forekomme, må skivens bruddfasthet være tilstrekkelig høy til å motstå de høye trykk som opptrer i rørstrengen i forbindelse med brønn-syrebehandlingsoperasjonene. Følgelig kreves et høyt ringrom-trykk for å bryte eller rive opp skiven når brønnen skal kveles. Dette ringrom-trykk varierer også når rørstreng-trykket endres, som f.eks. under de forskjellige ovennevnte tilstander.

Ved oppfinnelsen ifølge foreliggende søknad er den nødvendige'trykkøking i ringrommet for å påvirke kontrollventilen forutbestemt og influeres ikke av endringer i rørstreng-trykket. Dessuten vil øking av rørstreng-trykket og reduksjon av temperaturen., som kan opptre under brønn-stimuleringsoperasjoner, ikke påvirke ventilens funksjon. Brønn-kontrollventilen påvirkes ved øking i ringrom-trykket over det normale hydrostatiske trykk til fluidet i ringrommet mellom foringsrøret og rørstren-gen. Denne øking i ringrom-trykket kan avstedkommes ved å set-

te ringrom-fluidet under trykk fra brønnhullets overflate. Det kunne skyldes andre tilstander, f.eks. en lekkasje i rørstren-

gen under ventiltreet, hvilket ville tillate rørstreng-trykket å virke på ringrom-fluidet i tillegg til det hydrostatiske ringrom-f luidtrykk slik at ventilen åpnes. Hvis f.eks. en rørstreng-lekkkasje utvikles nær gassbrønnens overflate, vil bunnhull-gass-trykket, dersom det er tilstrekkelig høyt, bevirke åpning av ventilen slik at kvelefluid i ringrommet vil virke på formasjonen og kvele brønnen og gasstrømmen fra denne. Hvis brønnen ikke kveles vil overtrykket i ringrommet bli avlastet. Uten slik automatisk åpning av ventilen ved hjelp av høytrykksgassen vil sistnevnte kom-me i. tillegg til det opprinnelige hydrostatiske trykk i ringrommet, hvilket kan forårsake uttrykking av foringsrøret eller inn-trykking av rørstrengen.

Ifølge et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en forbedret ventil som ikke påvirkes av rørstreng-trykket, ettersom ventilen åpnes ved tilføyelse av et forutbestemt ringrom-trykk til det normale hydrostatiske fluidtrykk i ringrommet, og uavhengig av rørstreng-trykket eller store variasjoner i rørstrengtrykket.

US patentsøknad nr. 652 483 viser kontrollventiler som omfatter en elastomerisk. tetningsring for å isolere atmosfærekammeret fra brønnfluidet. Over en viss tid kan gass migrere gjennom elastomer-tetningen og inn iatmosfærekammeret, slik at trykket i dette øker tilnærmet til samme verdi som trykket i brønn-fluidet. Følgelig vil kontrollventilen oppvise samme ulemper som de førnevnte innretninger.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes en ventil hvor den innledningsvise avstengning av atmosfærekammeret ikke er avhengig av en elastomerisk pakning. I-steden benyttes metalliske tetninger for å holde kammeret i den innledningsvis stengte tilstand. Nærmere bestemt er der anordnet øvre og nedre brytbare skiver i begge ender av atmosfærekammeret, idet ringrom-trykket virker på oppstrømssiden til den øvre skive og atmosfæretrykket mot nedstrømssiden. Følgelig vil ventilens utløsningstrykk være en funksjon av bruddstyrken til den øvre skive, og der trengs ingen kompensasjon for rørstreng-trykk eller temperaturvariasjoner.

Forholdsvis enkle ventilskiver kan fremskaffes, og dette faktum sammen med det faktum at andre ventildeler er forholdsvis billige, gjør hele ventilen økonomisk i fremstilling.

I forbindelse med at atmosfærekammeret holdes i stengt tilstand ved hjelp av metalliske tetningsflater, har kve-leventilen en tilbakeslagseffekt, som tillater fluid å strømme fra ringrommet og inn i rørstrengen, en hindrer at fluid i rør-strengen strømmer inn i foringsrøret.

Oppfinnelsen innebærer mange andre fordeler og har andre trekk som vil fremgå klarere av en utføringsform av oppfinnelsen som er vist på tegningen. Denne utføringsform skal i det følgende beskrives nærmere i den hensikt å illustrere de generel-le prinsipper ved oppfinnelsen, men det skal forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til denne utføringsform. Figur 1 er et skjematisk riss av en ventilinnretning montert i en rørstreng som er plasert i et brønnhull, idet en-kelte deler er vist i oppriss og andre deler i lengdesnitt. Figur 2a og 2b utgjør sammen et lengdesnitt i større målestokk langs linjen 2-2 på fig. 1, av deler som er vist i oppriss i fig. 1, idet fig. 2b utgjør en nedre forlengelse av fig.. 2a. Figur 3 er et riss lik fig. 2b og viser ventilen i åpen tilstand.

Som vist på fig. 1 er en rørstreng T for brønnpro-duksjon anordnet i et brønn-foringsrør C, idet nedre ende av rør-strengen danner en forsegling eller tetning i samvirke med en brønnpakning P som er plasert i foringsrøret over et antall fo-ringsrør-perforeringer S gjennom hvilke produksjon fra en forma-sjonssone Z kan strømme inn i foringsrøret, og deretter inn i nedre ende av rørstrengen for å føres gjennom denne til toppen av brønnhullet. Apparatet vist på fig. 1 har av illustrasjons-messige grunner skjematisk form.

En brønn-kontrollventil 10 er anordnet i rørstren-gen, nærmere bestemt i dens sidelomme-dor (side pocket mandrel) M, som på kjent måte er anordnet på rørstrengens ene side for å gi uhindret passasje gjennom hele rørstrengen. Sidelomme-doren og ventilen 10 er fortrinnsvis anordnet nær og over brønnpakningen P. Fluid i ringrommet A mellom foringrøret og rørstrengen kan strømme gjennom et antall åpninger eller perforeringer 11 i sidelomme-doren M og inn i denne, og når brønn-kontrollventilen 10 er

åpen, videre gjennom ventilen og inn i rørstrengen.

Som spesielt vist i fig. 2a og 2b innbefatter ventilanordningen et øvre hoveddel-parti 12 hvis nedre ende er fast-skrudd til et nedre hoveddel-parti eller en dor 13 hvis nedre ende i sin tur ved hjelp av en gjengeforbindelse er festet til en rørformet pluggfanger 14. Fluid som strømmer fra ringrommet A gjennom sidelomme-perforeringene 11 kan passere gjennom åpningene 15 i hoveddelen, men kan innledningsvis ikke strømme nedover fra hoveddelen på grunn av en brytbar skive 16 som strekker seg over hoveddel-kanalen 17, idet skiven er anordnet mellom en holder-ring 18 og øvre ende av doren, og festet til både ringen, og doren ved hjelp av en sveis 18a. Som vist har skiven konkav form og er fremstilt av et brytbart materiale slik at den brister eller ødelegges når den utsettes for et forutbestemt differensialtrykk. Nedre parti av doren 13 er opprinnelig stengt ved hjelp av en brytbar skive 16a som er anordnet mellom en nedre holder-ring 18a og nedre ende av doren 13, og festet både til ringen og doren ved hjelp av en sveis 18b. Den nedre skive 16a er avstøttet mot oppbøyning ved hjelp av en overliggende støtte-ring 100 som hviler mot en nedadvendt dor-brystning 13a. Den øvre skive 16 og den nedre skive 16a danner innledningsvis et avgrenset kammer 22 som kan inneholde luft ved atmosfæretrykk, eller annen egnet gass. Den nedre skive er tynnere enn den øvre skive slik at den brister når en mindre kraft virker på dens øv-re overflate. Kraft som virker på dens nedre overflate kan imid-lertid ikke bryte skiven på grunn av støtten som utgjøres av støtteringen 100.

Pluggfangeren 14 har forholdsvis store utløpsåpninger 23. Når den øvre skive 16 brytes opp kan det overliggende trykk-fluid strømme inn i kammeret 22 og virke på ringen 100 og den nedre skive 16a hvorved sistnevnte oppbrytes og tvinger støtterin-gen 100 gjennom holder-ringen 18a og inn i nedre ende av pluggfangeren 14 under utløpsåpningene 13, idet pluggfangerenden virker som et anslag 24 (fig. 3). Under den ovenfor beskrevne tilstand kan fluid strømme gjennom sidelomme-perforeringene 11 og hoveddel-åpningene 15 og inn i hoveddelen, idet fluidet strømmer gjennom det åpnede atmosfærekammer 22, inn i doren og inn i pluggfangeren 14 for å strømme ut gjennom utløpsåpningene 23 og inn i rørstrengen T.

En nedre pakningsenhet 25 er montert på doren 13 mel lom øvre ende av pluggfangeren 14 og en brystning 101 på doren, mens en øvre pakning 26 er anordnet på hoveddelen, mellom en brystning 2 7 på den øvre hoveddel og nedre ende av et mellom-stykke 28 som ved en gjengeforbindelse er festet til øvre ende av hoveddelen 12, idet mellomstykket ved gjengeforbindelse er forbundet med et anslagselement 28a som har en utvendig flens 29 innrettet til å ligge an mot en motsvarende anleggsflate eller et sete 30 i sidelommedoren. Når anslagselementet 28a hviler mot setet 3 0 ligger den øvre pakningsenhet 2 6 tettende an mot inner-veggen 31 til sidelommen over perforeringene 11, idet den nedre pakningsenhet 25 ligger an mot sidelommens innervegg under perforeringene 11.

Som vist kan ventilanordningen 10 innledningsvis anordnes i rørstrengen T før sistnevnte føres inn i brønn-forings-røret C og til tettende samvirke med brønnpakningen P, eller den kan senkes gjennom rørstrengen og inn i sidelomme-doren M slik at den hviler i denne i en stilling som vist i figurene, etter at rørstrengen er bragt på plass. Et hensiktsmessig, opptrekkbart landingsverktøy (landing tool) L av kjent type er vist på tegningen. og er spesielt beskrevet og vist i US patent nr. 3 827 493, og det utgjør i seg selv ingen del av foreliggende oppfinnelse. Som vist innbefatter en opptrekkbar låseinnretning 32 anslagselementet 28a som er forbundet med mellomstykket 28 og er ved gjengeforbindelse forbundet med øvre ende av hoveddelen, idet anslagselementet hviler mot setet 30. Anslagselementet er ved gjengeforbindelse festet til nedre ende av en låsestang eller stamme 33 med et spisst hode 34 og en brystning 35 ved nedre ende av hodet, for inngrep med et hensiktsmessig nedføringsverktøy (ikke vist) for nedsenking av ventilanordningen i rørstrengen og inn i sidelomme-doren M. En låsehylse 36 er skyvbart montert på stangen eller stammen 33, idet den innledningsvis er festet på denne ved hjelp av en tverrløpende bruddstift 37 i nedre stilling vist i fig. 2a, hvor dens. nedre ende ligger an mot elementet 28a. Øvre ende av denne hylsen innbefatter en aksel 38 som kan danne inngrep med et trekkverktøy (ikke vist) for å utløse låseinnretningen og fjerne den fra sidelomme-doren og gjennom brønnproduksjons-rørstrengen T og opp til toppen av brønnhullet. Nedre, ende av hylsen 36 har et utvidet parti 39 som kan omslut-tes av en låsering 40 som er tvunget til sin nedre stilling vist i fig. 2a ved hjelp av en spiral-trykkfjær 41 som hviler mot rin-

gen med sin øvre ende i anlegg mot en aksel 38a.

Når låseinnretningen 32 senkes gjennom rørstrengen T vil ventilanordningen 10 føres inn i sidelommen M og låseringen 40 vil ligge an mot en låseflens 42 i sidelommen anordnet over setet 30, idet låseringen 40 hindres fra å beveges nedover forbi låseflensen 42. Den øvrige del av låseinnretningen 32 beveges fortsatt nedover i forhold til ringen 40 slik at det utvidede parti 39 fjernes fra ringen inntil et innsnevret parti 43 på låsehylsen, beliggende over et avskrådd hylseparti 44 som strekker seg oppover fra det utvidede parti 39, tillater låseringen å kam-påvirkes av låseflensen 42. Låseringen 40 kan deretter be-vege seg forbi låseflensen 42. Såsnart spiralfjæren 41 er kommet under låseflensen vil den strekke seg ut og skyve låseringen 40 til dens nedre stilling hvor den omslutter hylsens utvidede parti 39, og fastholde låseringen i en stilling for anlegg mot det av-skrådde nedre parti 42a på låseflensen, hvilket begrenser ventilens 10 oppadbevegelse i sidelommen M.

Når ventilen 10 skal frigjøres og fjernes fra sidelommen senkes et hensiktsmessig opphalingsverktøy (ikke vist) gjennom rørstrengen T forbi låsehylsen 36 og til en stilling hvor den danner inngrep med hylseakselen 38, hvoretter låsehylsen 36 kan utsettes for en oppadrettet trekkraft slik at hele anordningen i sidelommen heves inntil låseringen 40 ligger an mot låseflensen 42. En øking i trekkraften vil da avskjære . bruddpinnen 37 og bevirke at låsehylsen beveges oppover begrenset av dens inngrep med brystningen 35, hvorunder det utvidede hylseparti 39 forskyves over låseringen 40 slik at sistnevnte kan skyves sideveis ut av inngrep med låseflensen 42, hvorved hele ventilmekanismen 10 fullstendig frigjøres fra sidelomme-doren, og kan fjernes gjennom rørstrengen T til toppen av brønnhullet.

Med ventilanordningen på plass er skiven 16 innledningsvis inntakt og vil hindre fluid fra å strømme inn i kammeret 22 som avgrenses mellom skiven 16 og den nedre skive 16a, idet kammeret forblir ved atmosfæretrykk, selv om en hensiktsmessig gass, f.eks. nitrogen, omønskelig kan innføres i kammeret under et ønsket lavt trykk over atmosfæretrykket (fig. 2a, 2b). Idet det antas at kammeret inneholder luft ved atmosfærisk trykk . utsettes den øvre skive for fluidtrykket i ringrommet A mellom rørstrengen T og foringsrøret C. Den øvre skive utsettes ikke for fluidtrykket i rørstrengen T på grunn av den øvre og nedre paknings- eller tetningsenhet 26, 25 som er anordnet på motsatte sider av sidelomme-perforeringene 11. Rørstreng-trykket kan ikke bryte den nedre skive idet denne er avstøttet av støtteringen 100 som ligger an mot dorbrystningen 13a. Fluidtrykk i rørstrengen virker i retning nedover på ventilanordningen, men et slikt trykk har ingen virkning på ventilanordningen, ettersom denne under-støttes på setet 30 til sidelomme-doren.

Den øvre brytbare skive 16 er innrettet til å briste ved et forutbestemt trykk over det hydrostatiske trykk til fluidet i rørstreng/foringsrør-ringrommet. F.eks. kan man bruke skiver som har en trykkverdi på 210, 245, 280, 560, 630, etc. kg/cm 2. Trykkverdien til den valgte skive vil være vesentlig større enn det hydrostatiske trykk til fluidet i rørstréng/foringsrør-ringrommet. Når skiven skal brytesøkes ringrom-fluidtrykket over det normale hydrostatiske trykk. Når trykkverdien til den øvre skive overskrides vil den briste og fluidets hydrostatiske trykk samt trykkøkingen frembragt på overflaten, vil strømme inn i at-mosf ærekammeret 22 og bryte den nedre skive, hvorved støtteringen utstøtes.fra doren og faller ned i bunnen av pluggfangeren 14, slik at utløpsåpningene 23 (fig. 3) fullstendig åpnes. Kvelefluidet kan deretter pumpes ned gjennom ringrommet A og gjennom den åpne ventilanordning og inn i rørstrengen T, hvor den med sin kraft vil virke mot trykkfluidet i brønn-produksjonssonen. Tilstrekkelig fluid kan pumpes gjennom ringrommet A inn i brønnen for å kvele brønnen.

Dersom rørstrengen T lekker vil der opprettes kommunikasjon mellom rørstrengens indre og ringrommet A mellom rør-streng og foringsrør. Fluid med høyere trykk i brønnproduksjons-rørstrengen kan så strømme inn i ringrommet og øke trykket i dette. Dersom det toale trykk i ringrommet deretter overskrider skivens 16 trykkverdi vil skiven briste og tillate kvelefluidet i ringrommet å strømme gjennom ventilen 10 og inn i rørstrengen, og derved tilveiebringe et mottrykk for kveling av brønnen. Hvis det av rørstreng-lekkasjen frembragte trykk i foringsrøret C blir for stort vil trykkfluidet avlastes ved åpning av kontrollventilen 10.

Der er således tilveiebragt en brønn-kontrollventil hvor åpning av ventilen er uavhengig av rørstreng-trykket, ettersom skivens nedstrømsside bare påvirkes av atmosfæretrykk, og ikke av rørstreng-trykket. Det totale trykk ved hvilket skiven 16 skal briste i den hensikt å åpne ventilen er forutbestemt, og en skive med passende fasthet eller tykkelse er valgt ut. Det er bare nødvendig å øke fluidtrykket i ringrommet A tilstrekkelig over det hydrostatiske trykk i fluidet for å frembringe brudd i den øvre og nedre skive. Trykkøkingen er fullstendig uavhengig av trykket i rørstrengen. Kvelefluidet kan pumpes inn i brønnen med stor hastighet, og derved overveie en eventuell tendens i brønnen til fortsatt produsering uansett innpumping av kvelefluid gjennom ringrommet inn i brønnen ved forholdsvis liten hastighet. Som antydet ovenfor kan kontrollventilen monteres i rørstrengen før sistnevnte føres ned i brønnhullet, eller den kan senkes på plass etter at den er bragt i riktig forhold til brønn-pakningen i brønnhullet over foringsrør-perforeringene. Etter at brønnen er kvalt kan ventilen enkelt trekkes ut ved hjelp av et egnet opphalingsverktøy som tilkoples låseinnretningen. En annen kon-trollventil kan så senkes gjennom rørstrengen til riktig stilling for å bevirke lukking mellom ringrommet A og rørstrengens T innvendige rom.

Ved å anvende atmosfærekammeret 22 oppnås et konstant grunntrykk på oppstrømssiden av den brytbare skive 16 mot hvilken ringrom-trykket virker. Utløsingstrykket til skiven 16 er bare en funksjon av skivens fasthet, og influeres på ingen måte av rør-streng-trykket eller temperaturvariasjoner, idet rørstreng-trykket i det hele tatt ikke kan virke på skiven. Atmosfærekammeret er innledningsvis stengt ved hjelp av metalliske .tetningsf later som utgjøres av de brytbare skiver, hvorved gass hindres fra å lekke inn i atmosfærekammeret og bygge opp et trykk som motvirker trykket i rørst^eng/foringsrør-ringrommet.

Anordningen omfatter en tilbakeslagsventil 200 som tillater fluid å strømme fra ringrommet A og inn i rørstrengen, men hindrer fluid fra å strømme i motsatt retning. Som vist på tegningen er en tilbakeslagsventil anordnet i hoveddelen 12, innbefattende en ventilhylse 201 som er skyvbart anordnet i en sylinderboring 202 i den øvre hoveddel-seksjon over åpningene 15. Hylsen har en midtre, gjennomløpende kanal 203, og innbefatter et øvre ringformet stempelparti 204 som kan forskyves langs veggen 205 til sylinderen og et nedre hode 206 som er innrettet til å beveges nedover til anlegg mot holderringen 18 for den øvre bruddskive, for i samvirke med holderringen å danne en tetning av inn-byrdes anliggende, metalliske tetningsflater, idet holderringen virker som et ventilsete. En hensiktsmessig pakning 207 er montert på stemplet for forskyvbart tettende anlegg mot veggen 205

i sylinderen. En spiral-trykkfjær 208 i sylinderen hviler mot øvre ende av boringen 202 samt mot hylsen 201, idet sistnevnte tvinges nedover til anlegg mot ringsetet 18.

Det skal bemerkes at tetningsdiameteren mellom det øvre stempel 204 og sylinderveggen 205 er større en tetningsdiameteren til ventilhodet 206 mot holderringen 18. Dette innebærer en "forskjell i areal.R mot hvilket trykket kan virke på ventilhylsen, enten for å skyve hylsen oppover til en åpen tilstand i forhold til dens motsvarende sete 18 eller for å skyve hylsen i nedad-retning til anlegg mot dens motsvarende sete. I de tilfel-ler hvor anordningen når den føres ned i brønnen allerede er plasert i sidelomme-doren M, eller hvis den føres ned i brønnen på en line gjennom rørstrengen og deretter plaseres i sidelomme-doren, vil det hydrostatiske trykk i ringrommet virke i en oppad-retning over det ringformede differensialareal R til ventilen 201, idet ventilen skyves oppover mot kraften fra fjæren 208 til en åpen tilstand,- og tillate fluidet å trenge inn i rommet 202 i den øvre hoveddel-seksjon over den øvre. brytbare skive 16. Slikt fluidtrykk kan økes tilstrekkelig i den hensikt å bryte den øvre og nedre skive, på samme måte som hvis ventilen ikke var tilstede i den øvre hoveddel-seksjon 12.

Etter at begge skiver er brudt vil ventilhylsen.201 holdes i sin åpne stilling på grunn av trykket i kvelefluidet i ventilen. Dersom trykket i rørstrengen T overskrider trykket i ringrommet A vil fjæren 208 tvinge hylsen 201 nedover til anlegg mot ventilsetet 18, og vil holdes i denne stilling på grunn av differensialtrykket som virker over det ringformede areal R mellom den øvre tetning 207 på hylsen og tetningsdiameteren til hodet 206 mot ventilsetet 18. Fluid kan således strømme fra ringrommet mellom foringsrøret og rørstrengen og til rørstrengens innvendige rom, ved å holde hylseventil-elementet 201 oppe, i avstand fra holderringen eller setet 18, men fluidet kan ikke strømme i motsatt retning fra rørstrengen til ringrommet, ettersom hylsen 201 vil forskyves og bibeholdes i en nedre stilling mot tilhørende sete 18.

Claims (15)

1. Kontrollventilanordning for bruk i en rø rstreng anordnet i et brønnhull med en produksjonsformasjon, karakterisert ved at den omfatter en ventil-hoveddel (12) med en innløpsåpning (15), en utlø psåpning (23), samt en fluidkanal mellom åpningene, en første lukkeinnretning (16) i hoveddelen på den ene side av innløpsåpningen, som lukker kanalen og kan beveges til åpen stilling når den utsettes for et forutbestemt fluidtrykk i innløpsåpningen, en andre lukkeinnretning (16a) i hoveddelen på den ene side av utløpsåpningen og anordnet i avstand fra den første lukkeinnretning for å danne mellom den første og andre lukkeinnretning et avgrenset kanalparti (22) som fluid innenfor og utenfor rørstrengen ikke kan trenge inn i, idet den første lukkeinnretning utsettes for nevnte forutbestemte fluidtrykk for åpning av det avgrensede kanalparti slik at trykkfluidet kan trenge inn i det avgrensede parti og skifte den andre lukkeinnretning til åpen stilling hvorved fluid tillates å strøm-me gjennom innløpsåpningen, det avgrensede parti, og utløpsåpnin-gen.

2. Kontrollventilanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første lukkeinnretning omfatter en brytbar skive (16) som er festet i hoveddelen og strekker seg over kanalen.

3. Kontrollventilanordning som angitt i krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at det avgrensede kanalparti innledningsvis inneholder en gass med tilnærmet atmosfærisk trykk.

4. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den første lukke-anordning (16) er beliggende under innløpsåpningen (15) og ved øvre ende av det avgrensede kanalparti (22), og at den andre lukkeinnretning (16a) er beliggende over utløpsåpningen (23) og ved nedre ende av det avgrensede kanalparti (22).

5. Kontrollventilanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den andre lukkeinnretning omfatter en plugg som strekker seg over kanalen og kan omskiftes i lengderetningen i kanalen ved hjelp av fluidtrykk i det avgrensede kanalparti, til en stilling som åpner utløpsåpningen.

6. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den første og andre lukkeinnretning er av metall og at de er festet til hoveddelen og danner metall-mot-metall-tetninger med denne.

7. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre lukkeinnretning omfatter en andre brytbar skive (16a) som er festet til hoveddelen og strekker seg over kanalen.

8. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at skiven (16 og 16a) i den første og andre lukkeinnretning er sveiset til hoveddelen.

9. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den første lukkeinnretning med den ene side av den første skive (16) ligger an mot hoveddelen og omfatter en første holderring (18) som ligger an mot motsatt side av den første skive, og organer som fester den første skive til hoveddelen og den første holderring, og at den andre lukkeinnretning med den ene side av den andre skive (16a) ligger an mot hoveddelen og omfatter en andre holderring (18c) som ligger an mot motsatt side av den andre skive, og organer for å feste den andre skive til hoveddelen og den andre holderringen.

10. Kontrollventilanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at holderringene (18, 18b) er festet ved sveiser (18a, 18c).

11. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved støtteorganer (100) i det avgrensede kanalparti, som strekker seg over og ligger an mot den andre brytbare skive (16a) for å hindre bevegelse av den andre skive innover i det avgrensede kanalparti.

12. Kontrollventilanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved en tilbakeslagsventil (200) i hoveddelen mellom innlø psåpningen (15) og den første lukkeinnretning, hvorved fluid tillates å strømme fra innløps-åpningen til utløpsåpningen, mens fluid hindres fra å strømme fra utløpsåpningen til innløpsåpningen.

13. Kontrollventilanordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen innbefatter en hylse (201) som kan forskyves til åpen stilling ved hjelp av et differensial-fluidtrykk i innløpsåpningen, og til lukket stilling ved hjelp av et differensial-fluidtrykk i utløpsåpningen.

14. Kontrollventilanordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen innbefatter et sete (30) i hoveddelen og en sylinder (202) i hoveddelen, at hylsen har en gjennomlø pende kanal (203), et ringformet stempelparti (204) i sylinderen, og et hode innrettet til å lukke mot setet, idet tetningsdiameteren til stempelpartiet mot sylinderen er større enn tetningsdiameteren til hodet mot setet.

15. Apparat for kontroll av fluidstrøm i ét brø nnhull fra en produksjonsformasjon, omfattende en rørstreng som er plasert i brønnhullet og kommuniserer med produksjonsformasjonen, karakterisert ved at en ventilanordning som angitt i et av de foregående krav er plasert i rørstrengen for kontroll av fluidumstrøm mellom brønn-ringrommét som omgir rørstrengen og rørstrengens innvendige rom.