NO762728L - - Google Patents

Description

'Fremgangsmåte til fremstilling av belastbare plenflater.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling a-v belastbare plenflater ifølge innledningen til krav 1.

En slik fremgangsmåte kan utledes av tysk patent nr. 1.53^.39^. Det som er kjennetegnende for den fremgangsmåte som er beskrevet i dette patent er at først plenbærelaget gjøres meget fast, nemlig ved hjeO>p av en veivalse, at deretter i den således fastgjorte bunn inntrekkes spor i en bredde på 2 - 5 cm som får en kisfylling, hvoretter derpå det pålegges et tynt med planfrø sammenblandet kimesjikt.

I praksis har dette ført til mange ulemper. For det første er sporslissene med sin bredde på 2 - 5 cm i den fastgjorte bunn for smale for ved sterkt regnfall over lengre tid tilstrekkelig hurtig å føre bort den totale vannmengde. Særlig tungtveiende er imidlertid de umiddelbare ulemper ved den sterke fastgjøring av bunnen. For det første forstyrres den nødvendige gassutveksling og den hydrostatiske likevekt i bunnprofilen. Ved sterkt regn kan, betinget av den komprimerte overflate, bare en liten del av regnvannet trenge inn i bunnen eller marken, mens det resterende vann er henvist til å opptas av sporslissene og ledes bort av disse. Dette vann forløper på overflaten til det fastgjorte bunnlag til sporslissene og medtar derved opp-slembare substanser fra vekstflaten som i tidens løp tilstopper de smale sporslisser. Erfaringen har vist at sporslissene etter ca. 2 - 3 år ikke mer virker, slik at avvanningssystemet for plenen må fornyes. Dessuten blir i begynnelsen, sålenge sporslissene virker, i betydelig omfang næringsstoffene skyllet ut av vekstflaten, da den største del av regnvannet ikke trenger inn i

plenbære- og vegetasjonslaget, men forløper langs overflaten til

slissene og så føres ned i dreneringen. Plenf laten mål-derfor

-meget ofte gjødsles.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er

å oppnå en permanent avvanning som hurtig fører bort overflødig vann uten å vaske ut bunnlaget eller marken, hvorved den naturlige vannhusholdning blir minst mulig forstyrret, og særlig at oppstigende kapillarstrømmer ikke hindres.

Når det foreligger svakt bindende mark, blir denne oppgave ifølge oppfinnelsen løst ved de fremgangsmåtetrinn som er angitt i den kjennetegnende del av krav 1. For sterkt bindende mark blir oppgaven ifølge oppfinnelsen løst ved de fremgangsmåtetrinn som er anført i den kjennetegnende del av krav 2. I motsetning til den kjente fremgangsmåte blir plenbærelaget ikke gjort fast med en veivalse, men til og med gjort løst med markløsgjøringsinnretninger, tilberedt med markstrukturforbedren-de tilsetningsstoffer og bragt i inngrep med undergrunnen, slik at det fremkommer et substratlignende, luft- og vannopptaksdyk-tig sålag. Man har således i lagoppbygningen for plenflaten ingen skarpt markerte grenseflater som forhindrer en væsketran-sport, f. eks. av sildrende regnvann nedover eller oppstigende kapillarstrømmer. Tvertimot sikrer det sammenkoblede lagforløp et utjevnet strømningsforløp såvel i vertikal retning som også

i horisontal retning til de anliggende spor. Dette er igjen av b-etydning for bibeholdelsen av den hydrostatiske likevekt i mark-profilen.

Sporene eller dreneringsslissene tjener i overveiende grad til bortføring av større nedbørsmengder som på grunn av den naturlige dreneringsevne bare på marken ikke kan ledes tilstrekkelig raskt bort. Det består ikke fare for at sporene i tidens løp tilstoppes med tilstrømmende finkornet materiale, da på grunn av den løse oppbygging av plenbære- og vegetasjonslaget det ikke,kan fremkomme en sterk horisontal overflatestrømning som er nødvendig for transport av slike partikler.

'innarbeidelsen av tilsetningsstoffer i plenbærelaget i tilfelle av svakt bindende mark, henholdsvis ved sammenkobling av plenbærelaget med undergrunnen i tilfelle av sterkt bindende mark sammenblandes i det øvre område med plenbærelaget, består det ikke fare for at forløpet for sporene er synlige etter at plenen blir grønn. Ved den kjente fremgangsmåte måtte av denne grunn sporene gjøres meget smale. At det gis avkall på en sterk fastgjøring av marken muliggjør også en naturlig gjennomluftning av marken og dermed en regulert gassutveksling .

I tilfelle av svakt bindende mark blir tilsetningsstoffene bare innarbeidet i en slik dybde i plenbærelaget som er nødvendig av vegetasjonsgrunner. Det derunder liggende lag av plenbærelaget har bare til oppgave å være delaktig i opprett-holdelsen av en regulert vannhusholdning. Plenbærelaget består i dette tilfelle av den på forhånd oppkastede opprinnelige mark, som eventuelt er bearbeidet med tilsetningsstoffer som påvirker vanniagringenjhenholdsvis vannbortføringen. I tilfelle av sterkt bindende mark blir det som vegetasjonslag og plenbærelag påført et spesielt tilberedt substrat, f. eks. humus, som er avmagret. Finplaneringen av plenbære- og vegetasjonslaget samt utsåingen skjer på vanlig måte.

Ved fremstillingen av plenflater på sterkt bindende mark blir fortrinnsvis på underjorden først påført et lag av vannlagrende og gjennomtrengningsfremmende materiale i en sjikttykkelse opp til 10 cm. Som materiale kommer her i betraktning f. eks. lett sand, lavaslagg eller en blanding av sand og hygromuld. Dette sjikt er utformet slik at de grove porer etter ned-bør hurtig kan tømmes og likevel at det forblir tilstrekkelig vannlagring.

Det forhindrer i forbindelse med sporene at det på det sterkt bindende underlag dannes oppstuvningsfuktighet. Da det er temmelig tynt utført, forhindrer det enda ikke oppstigende kapillarstrømmer.

Såvel ved svakt bindende som også ved sterkt bindende mark blir sporene fortrinnsvis trukket inn i en bredde på minst 6 cm. Derved er det forberedt for alle krav med hensyn til opp-taksevne og den også på vanngjennomtrengelig mark enda opptredende lille overflatestrømning av nedslagsvann kan selv over lang tid ikke føre til en tilstopping av sporene med oppslemmede substanser. Hvis sporene ikke utformes for smale, så kan deres avstand velges større. Av økonomiske grunner blir sporene ikke utformet bredere enn 9 cm.

Ved bindende mark blir vanligvis for avvanning av slike plenflater benyttet en samle-suge-drenering. Denne .består vanligvis av en rundt plenflaten ført samleledning samt en rekke dreneringsgrøfter som er innbyrdes parallelle og forløper på tvers av lengdesidene til plenflaten i undergrunnen. Blir altså den vannavledende sone dannet i undergrunnen ved grøfter for en sugedrenering, så blir sporene fortrinnsvis trukket loddrett og på tvers av sugegrøftene. Dreneringsmaterialet for sporene har på denne måte forbindelse med dreneringsmaterialet i sugedreneringen.

Fortrinnsvis blir markløsgjøringsinnretningen ved sammenkoblingen av bærelaget med undergrunnen ført på tvers av spo-renes forløp. Den ved sammenkoblingen opptredende rilledannelse forløper derved på tvers av sporene, slik at det fremkommer et

meget tettmasket avvanningssystem.

En vesentlig fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen må ses deri at den også kan benyttes for regenerering av allerede bestående plener. Det blir da bare etterpå innført av-'vanningsspor og i området ved sporene gjennomføres de ovenfor omtalte arbeidstrinn.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av to utførelseseksempler som er fremstilt på tegnin-gen, som viser: fig. 1 et gjennom et spor lagt vertikalsnitt gjennom en plenflate på svakt bindende mark,

fig. 2 et vertikalsnitt på tvers av sporene gjennom plenflaten ifølge fig. 1,

fig. 3 et i en dreneringsgrøft lagt vertikalsnitt gjennom plenflaten ifølge fig. 1,

fig. 4-6 snitt svarende til fig. 1 - 3 gjennom en plenflate på sterkt bindende mark.

Ved svakt bindende mark (fig. 1-3) blir som ved vanlig oppbygging etter ferdiggjøringen av råplanet for undergrunnen 1 tilveiebragt en samle-suge-drenering av hvilken det bare er vist den under plenflaten liggende sugedrenering 2. Sugedreneringen består av parallelle dreneringsgrøfter 2 som ligger i undergrunnen og fører med lett fall til en samledre-nering. I dreneringsgrøftene 2 befinner det seg dreneringsrør 3 som er omgitt av en kisfyllimg av dreneringsgrøften.

Etter utfylling av sugegrøften til overkanten av råplanet for undergrunnen med dreneringskis eller annet egnet materiale blir det lagt på den opprinnelige jord eller et annet substrat 4, og lagene blir sammenkoblet ved hjelp av ,'dyptgå-. ende markløsgjøringsinnretninger.

Med en spesialslisseplog blir det nu på tvers av suge-dreneringen trukket spor 5 som er tilstrekkelig dype til ved kryssing av sugegrøftene 2 å frembringe en forbindelse med den der ifylte dreneringskis. I samme arbeidstrinn blir over en over slisseplogen anbragt utleveringssilo og en i plogfuren an-ordnet falisjakt sporene fylt med et egnet dreneringsmateriale, fortrinnsvis kis. Avstanden mellom sporene er fortrinnsvis alt etter markens binding og bredden til sporene 25 - 150 cm.

Por å unngå en senere setting i området ved sporene, er det på slisseplogen på begge sider av plogskjæret anbragt en krummet bunnplate som i arbeidsstilling glir slik over marken at den igjen trykker fast det av sporene oppkastede jordområde.

Etter utformingen av sporene Blir de på grunnlag av tidligere gjennomførte fysikalske og kjemiske markundersøkelser som nødvendig fundne tilsetningsstoffer for vegetasjonslaget anbragt på marken og med en egnet markbearbeidelsesinnretning innarbeidet til en bestemt dybde i marken, slik at det fremkommer et for plenen egnet sålag eller et vegetasjonssubstrat. Ved hjelp av blandingsprosessen blir sporene i det øvre område sammenblandet med det vanngjennomtrengelige substrat. Den ikke med tilsetningsstoffer tilberedte del 6 av marken tjener som et 5 - 10 cm tykt overmarklag mellom sålaget eller substratet og underlaget og tjener til regulering av vannhusholdningen. Vegetasjonslaget har på vanlig måte alt etter markbeskaffenhet en sjikttykkelse på 6 - 18 cm.

Etter tilberedelsen av sålaget og finplaneringen av vegetasjonslaget gjennomføres den vanlige såing av plenen.

I tilfelle av sterkt bindende og vannholdig mark (fig. 4-6) blir etter fremstillingen av råplaneringen undergrunnen 1 og samle-suge-dreneringen det før påføringen av plenbærelaget trukket spor 5 i en bredde på minst 6 cm i undergrunnen. Avstanden mellom sporene er her mindre enn i tilfelle av svakt bindende mark og er alt etter binding og bredde for sporene ca. 25 - 120 cm. Også her forløper sporene på tvers av suge-dreneringen, slik at dreneringsmaterialet i sporene har forbindelse med sugegrøftene (fig. 4).

Etter fremstillingen av sporene blir først et dyna-misk lag 7 med en tykkelse på 3 - 10 cm påført undergrunnen. Porefordelingen til det for det dynamiske lag benyttede materiale blir dimensjonert slik at grovporene etter nedbør hurtig kan bli tømt og at det likevel opprettholdes en tilstrekkelig vann lagring. Søm materiale méd disse egenskaper er særlig egnet lett sand, lavaslagg eller en blanding av sand og hygromuld. En lagtykkelse på 3 - 10 cm for det dynamiske sjikt forstyrrer enda ikke den oppstigende kapillarstrøm. Den sørger tvertimot for en hurtig bortledning av det gjennom plenbærelaget 4 gjennomsivende vann til sporene 5 og forhindrer dermed opptredelsen av oppstuvningsfuktighet over den sterkt bindende undergrunn 1.

Deretter blir det som bære- og vegetasjonslag påført

et vanngjennomtrengelig substrat, f. eks. humus, som er tilsvar-ende avmagret. Dette substrat 4 blir på vanlig måte påført med en lagtykkelse på 6 - 18 cm. Deretter blir de påførte lag sammenkoblet med en dyptgående markløsgjøringsinnretning og sammenkoblet med undergrunnen. Etter oppberedningen av-sålaget og finplaneringen av vegetasjonslaget skjer også her såingen.

Såvel ved svakt bindende som også ved sterkt bindende mark blir det med oppfinnelsen oppnådd den hensikt å tilveie-bringe markegenskaper som tilnærmet tilsvarer en naturlig bevok-set mark. Den'naturlige infiltrering av innsivningsvannet og den kapillære vannoppstigning mellom sugestrengene og sporene er fullt ut sikret. En homogen, sammenkoblet lag- og horisontveksel i den totale oppbygning muliggjør en utjevnet strømning for van-net til de anliggende spor. Dette er igjen av betydning for markprofilens hydrostatiske likevekt.

Til sammenkobling av lagene blir markløsgjøringsappa-ratet fortrinnsvis ført på tvers av sporene. De derved opptred-' ende riss i jordområdet forløper derved på tvers av sporene og sørger for en ekstra finmasket drenering.

En ytterligere fordel ved den med sporene oppnådde gode dreneringsvirkning viser seg under byggingen av plenflaten. Er sporene innført funksjonsriktig i marken, kan det på flaten etter dårlig vær etter kort tid arbeides videre. Ved den øye-blikkelige regulering av vannhusholdningen opptrer i den slisse-de sone en markstabilisering.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av belastbare plenflater med en vertikal spordrenering, hvis spor strekker seg til en vannavledende sone, i hvis forløp det utføres en råplanering av undergrunnen, deretter påføres et humuslag, en oppberedning med

tilsetningsstoffer, planering og såing, ved svakt bindende mark, karakterisert ved følgende fremgangsmåtetrinn etter påføringen av humuslaget (4, 6)_: lL utplanering av humuslaget (4, 6), 21 sammenkobling av det til vanngjennomtrengelighet avmagrede humuslag (4, 6) .med undergrunnen ved hjelp av dyptgående markløsgj øringsinnretninger, 3L pålegging av tilsetningsstoffer på hele flaten, 4)1 trekking- av sporene ( 5), 51 innarbeidelsen av tilsetningsstoffene i humuslaget (4, 6) til en forutbestemt dybde, 61 finplanering og utsåing.

2. Fremgangsmåte til fremstilling av belastbare plenflater med en vertikal spordrenering, hvis spor utstrekker seg til en vannavledende sone, i hvis forløp det utføres en råplanering av undergrunnen, deretter påføring av et plenbærelag, planering og innsåing, ved foreliggende sterkt bindende mark, karakterisert ved følgende fremgangsmåtetrinn etter ferdig-gjøringen av råplanering av undergrunnen (1).: Il trekking av sporene (51 og utfylling med dreneringsmateriale, 21 anbringelsen av ett eller flere lag av et vanngjennomtrengelig substrat (4)_ som plenbære- og vegetasjonslag, 3 "XL utjevning av plenbærelaget (41, 4)1 sammenkobling av plenbærelaget (4) med undergrunnen (li in-klusive sporene (5) med dyptgående markløsgjøringsinnretninger , 51 finplanering og utsåing.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det på undergrunnen (1) først anbringes et lag (7) med en tykkelse opp til 10 cm av vannlagrende og gjennomtrengelig-hetsfremmende materiale.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at sporene (51 trekkes i en bredde på minst 6 cm.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at sporene (5) ikke utformes bredere.enn 9 cm.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av de foranstående krav, hvor den vannavledende sone dannes av grøfter (2) til en suge- drenering, karakterisert ved at sporene (5)1 trek-k-a- på t-vers og loddrett til grøftene (2)1.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at markløsgjøringsinnretningen ved sammenkoblingen av bærelaget (4, 6, 7) med undergrunnen (li føres på tvers av sporene (51.