NO762250L - - Google Patents

Description

Fig. 1 er en isometrisk gjengivelse som viser lekkasje-prøveanordningen i lukket tilstand, men uten noe rør innført,

fig. 2 viser, sett ovenfra, det samme som fig. 1 med

en låsesylinder fjernet,

fig. 2a viser, i forstørret målestokk, et bruddstykke som gjengir det øvre venstre område på fig. 2, og som særlig viser forholdet mellom en indekstapp og de tilhørende krok-

og mellomlagskomponenter,

fig. 3 viser et bruddstykke av et vertikal snitt tatt etter linjen 3-3 på fig. 2, og gjengir låsetappen i helt til-baketrukket stilling,

fig. 4 viser det samme som fig. 2 sett ovenfra, men gjengir forholdet mellom delene etterat krokene er forflyttet bort fra indekstappene,

fig. 5 viser det samme som fig. 2 og 4, men gjengir anordningen i helt åpen tilstand,

fig. 6 viser et horisontalt snitt tatt etter linjen

6-6 på fig. 1 og gjengir anordningen for svingning av krokene til helt åpen tilstand (krokene er ikke vist),

fig. 6a viser, i forstørret målestokk, det øvre venstre område på fig..6, og gjengir stopp- og mellomlagsanordninger for låsestengene,

fig. 7 viser et horisontalt snitt etter linjen 7-7 på fig. 1, og gjengir anordningen for åpning og lukning av låsestavene,

fig. 8 viser et vertikalt snitt tatt etter den stiplede linje 8-8 på fig. 7, og gjengir pakningsanordningene, idet gjen-givelsen ved den nedre del av fig. 8 viser anordningen etterat den er spent fast på et rør som skal prøves, mens den øvre del av figuren er fra det tidspunkt da anordningen spennes på det

rør som skal prøves.,

fig. 9 viser et bruddstykke av et vertikalt snitt tatt etter linjen 9-9 pa fig. 8 og viser en av indeksstavene som også skal hindre uttrekning,

fig. 10 og 11 er horisontale snitt tatt henholdsvis etter linjene 10-10 og 11-11 på fig. 8, mens det med strekpunkterte linjer på fig. 10 vises formen på pakningsgummien før det utøves noe trykk,

fig. 12 viser isometrisk de forskjellige pakningsele-menter i den tilstand de har før utøvelse av trykk,

fig. 13 viser, i forstørret målestokk, et bruddstykke av ét horisontalt snitt svarende omtrent til det venstre midtre område av fig..11, men tatt i en annen høyde der det ikke finnes noe skrue, og med strekpunkterte linjer som viser tverrsnittsformen på gummien i tetningsstrimmelen før utøvelse av trykk,

fig. 14 viser isometrisk et av de buede tetningssegmenter med strekpunkterte linjer, og viser med heltrukne linjer innsatser som finnes i et slikt buet tetningssegment,

fig.. 15 viser et vertikalt snitt tatt etter linjen 15-15 på fig. 12,

fig. 16 viser isometrisk det øvre område av lekkasje-prøveren i åpen tilstand, der låsesylindrene er utelatt,

fig. 17 viser et bruddstykke a<y>et snitt som gjengir

vulstene på ett av de buede tetningssegmenter,

fig. 18 viser i et vertikalt snitt, anordningene som hindrer uttrekning i lengderetningen av de buede tetningssegmenter,

fig. 19 viser et bruddstykke av et vertikalt snitt som i forstørret målestokk gjengir tetningsområdene ved det øvre venstre parti av fig. 8, men før utøvelsen av monterings- eller tetningstrykk, og

fig. 20 viser en del av fig. 13, med huset ikke lukket,

men under lukning.

I det følgende skal ordet "sylinder" angi en anordning med et stempel og dobbeltvirkende sylinder med tilhørende ledninger, ventiler etc.

Ordet "gummi" skal angi en hvilken som helst naturlig eller syntetisk gummi eller annet elastomerisk (eller plast) materiale med stort sett samme egenskaper som gummi.

Det "opprinnelige tetningstrykk" er størrelsen på den sammentrykning som finnes i de monterte tetningselementer når huset er åpent. Det "økede tetningstrykk" er den grad av sammentrykning som finnes i tetningselementet når huset er helt lukket. Det "endelige tetningstrykk" er -det tetningstrykk som finnes i tetningselementet.når man har maksimalt fluidumtrykk i prøvekammeret.

Som vist på tegningene, f.eks. fig. 7 og 8, omfatter anordningen to halvsylindriske husseksjoner 10 og 11, hvis øvre og nedre ender har to avtrapninger som antydet ved 12 og 13 på fig. 8. Huset blir i stor utstrekning og jevnt avstivet og forsterket av et symmetrisk bur dannet av motstående ribber som er sveiset til husdelene 10 og 11, og som er formet av motstående staver som strekker seg mellom tapper gjennom ribbene.

Sagt mer bestemt er ett sett parallelle ribber betegnet med henvisningstallet 15, og de er sveiset utvendig til husdelen 10 i jevnt fordelte punkter langs dette og fortrinnsvis i grunne spor i husdelen. Det annet sett parallelle ribber er betegnet med henvisningstallet 16 og er sveiset til husdelen 11 og kan sies å være et speilbilde av ribbene 15. Gjennom endene av ribbene 15, 16 finnes det fire tapper 17-20. Tre av disse tapper, nemlig 17, 18 og 19 er permanent festet i stilling ved hjelp av muttere 21, 22 og 23 (fig. 2) ved endene. Den fjerde tapp, nemlig tappen 20 er en forskyvbar låsetapp som er styrt av en sylinder som forklart i det følgende.

De motstående tapper 17, 18 bak på buret ("bak" betyr her den del som står overfor-det område som åpnes for opptagelse av et stykke av et rør som skal prøves) er forbundet med hverandre med hengselstenger 24 (fig. 6-7 og 16). Tappene 19 og 20 på forsiden av buret er forbundet med låsestenger 25 som er svingbare slik det forklares i det følgende. Hengselstavene 24 og låsestavene 25 er tilstrekkelig tykke til å fylle rommene mellom sammenstøtende ribber 15 og 16, og resultatet er at alle tappene 17-20 står under skjærpåkjenninger og ikke blir utsatt for bøyepåkjenninger.

Det beskrevne bur er symmetrisk om to plan som står perpendikulært på hverandre og som skjærer hverandre ved anordningens akse. Disse plan er vist ved P^og P- P* fig- 7. ;På grunn av denne symmetri vil de to ribber 15 og 16 som er vist på fig. 7 stå rett overfor hverandre og ligge i samme plan som er perpendikulært på anordningens akse. Likeledes er to stenger 24 og 25 på fig. 7 direkte overfor hverandre og er i samme plan perpendikulært på anordningens akse. ;Ordet "symmetri" slik det anvendes i den foreliggende beskrivelse og i kravene gjelder ikke bare de situasjoner ;(f.eks. den foreliggende) der ribbene og stavene er stort sett identisk formet, men også de forhold der ribbene og stavene er formet forskjellig. Når f.eks. låsestaven 25 som er vist på ;fig. 7 er dobbelt så bred som den som er vist i denne figur,;med hengselstaven 24 formet stort sett som på figuren, vil man fremdeles ha symmetri om planet ?2slik ordet "symmetri" er anvendt i beskrivelse og krav. ;Det beskrevne bur etc. er forbundet med et passende ventilhus som er betegnet med 26 på fig. 1, og er på en hensiktsmessig måte opphengt ved hjelp av ikke viste midler ved brønn-hodet for oljebrønnen. De øvre og nedre vegger av ventilhuset 26 strekker seg forover, og er skrudd fast henholdsvis over den øverste av ribbene 16 og under den nederste av disse ribber. ;For at huset som dannes av delene 10 og 11 og tilhør-ende deler skal forme et lukket kammer ("prøvekammeret" rundt en seksjon av rørledningen) er det anbrakt tetningsmidler i huset som beskrevet i det følgende. Hvis man f.eks. ser på fig. 8 finner man en anordning som er særlig egnet til å danne et ringformet prøvekammer 27 rundt en rørseksjon som dannes av to rørdeler 28 og 29 forbundet med hverandre med en gjenget krave 30. Et slikt rør kan være et borerør, foringsrør etc. Som beskrevet i det følgende er tetningsmidlene fortrinnsvis gummi og omfatter utstikkende deler som trykkes sammen (for å utøve det "forsterkede tetningstrykk") når huset lukkes som beskrevet nedenfor. Lukning av huset krever således en meget betydelig kraft for å overvinne den motstand som utøves av gummien og for å skape det nevnte forsterkede tetningstrykk. ;Anordningene for lukning av huset og frembringelse av det forsterkede tetningstrykk omfatter kroker 32, hvorav en er montert nær toppen av huset og en er montert nær husets bunn. Disse kroker behøver ikke være så sterke som ved tidligere ut-førelser siden de ikke behøver motstå de høye belastninger som frembringes av trykket i kammeret 27 når prøvning foregår. Hver krok 32 er svingbart forbundet ved hjelp av en kort tapp' 33 til en arm 34, slik det best fremgår nedentil på fig. 1, der en ende av armen 34 er svingbart forbundet med tappen 19 for låsestavene 25 (fig. 3). Den annen ende av hver arm 34 som vender fra tappen 19 er svingbart forbundet med en tapp 36 og dermed til en betjeningssylinder 37.Hver sylinder 37 er på sin side svingbart forbundet med en tapp 38 som er festet mellom de øvre og nedre vegger av ventilhuset 26. ;Et mellomliggende kantparti av hver krok 32 har en ut-sparing 39 (fig. 4) for å gi klaring for mutteren. 23 på tappen 19. Krokene svinger således ikke om tappen 19, men i stedet om tappene 3 3 som bæres av armene 34. ;Krokene 32 og de tilhørende armer 34 danner sammensatte - vektarmsysterner som når sylindrene 37 gjøres kortere, bringer krokene til å bevege seg ned (som sett på fig. 2) for derved helt å lukke huset og det tilhørende bur og for å frembringe det nødvendige forsterkede tetningstrykk i tetningsmidlene. Krokdelene haker rundt indeks- og lukketappene 41 som er vist på fig. 2 og 16, hvilke tapper finnes i blokker 42 med spor, montert med skruer 43 og 44 på de øvre og nedre ribber 15. ;I motsetning til de tidligere kjente anordninger der vektarmsysternene er slik at krokene beveger seg over senter, er . vektarmsysternene som her beskrives utformet med kroker 32 og armer 34 som fortrinnsvis ikke beveger seg over senter. Under henvisning til fig. 2 som viser anordningen helt lukket skal det således påpekes at en rett linje som strekker seg fra aksen for indekskappen 41. til aksen for tappen 33 ligger på den side av aksen for tappen 19 som vender fra husdelene 10, 11. Dette er et meget ønskelig trekk siden det betyr at hvis tappen 20 som låser buret (og dermed huset) svikter med huset i lukket tilstand når prøven utføres, vil man ikke ha noen farlig brekkasje av noen deler av krokene 32. I stedet vil en oppbygning av trykket i prøvekammeret 27 til slutt (og før det tidspunkt da et for høyt trykk blir nådd) betjene en kam for å åpne anordningen ved at tappene 41 kamstyres bort fra krokene 32. Huset vil da åpne sammen med tilhørende tetningsmidler og avlaste prøvetrykket før skader oppstår. Hvis på den annen side krokene svinger over senter og sentrum er aksen for tappen 19, vil en svikt av låsetappen 20 (som får den til å forbli i ulåst stilling.) ikke til- ;late trykket å kamstyre huset til åpen stilling, men vil i stedet føre til brekkasje av kroken og dermed følgende farer som skyldes metallbiter. som kastes omkring. ;Det skal påpekes at tappene 41 står tett ved låsetappen ;20 som understøtter samvirkningen mellom disse komponenter. Når krokene 32 er i slike stillinger at de ikke ligger . an mot deres tilhørende tapper 41, kan krokene svinge til de vidt åpne stillinger som er vist på fig. 4 og 5 ved styring fra en sylinder 46.som er best vist på fig. 1 og 6. En ende av sylinderen 46 er svingbart forbundet med en brakett 47 som er sveiset til et rør 48. Røret 48 er på sin side sveiset til undersiden av den øvre arm 34. ;Den annen ende av sylinderen 46 er forbundet med en veivarm 49 på en hylse 5.1, som er dreibart lagret på tappen 36. Til de øvre og nedre ender av hylsen 51 er det sveiset ytterligere veivarmer 52 som ved hjelp av ledd 53, er svingbart forbundet til de midtre og ytre partier av krokene 32. ;For å få til svingebevegelse av låsestaven 25 til de helt åpne stillinger som er vist på fig..5 og for derved i stor utstrekning å lette innføring av rørledningen 28, 30 i prøvekammeret 27 i tverretningen (fig. 8) finnes det en ytterligere sylinder 54.som best vist på fig. 7. En ende av sylinderen 54 er svingbart forbundet med en brakett 56 som på sin side er skrudd fast til en av ribbene 16. Den annen ende av sylinderen 54 er forbundet med en veivarm 57 som sitter på en av låsestavene 25. En slik låsestav 25 forbinder på sin side alle de andre låsestaver ved hjelp av en vertikal forbindelses-stav 58. Staven 58 holdes på plass med skruer på en slik måte at det er stiv forbindelse mellom alle låsestaver 25, slik at de vil lukke i nøyaktige stillinger som er bestemt av stoppanordninger slik det beskrives i det følgende. ;Etterat anordningen er låst opp og krokene frigjort, kan huset åpnes til den stilling som er vist på fig. 5 med betjening av sylindrene 61, hvorav bare en er vist. En ende av hver sylinder 61 er svingbart forbundet ved 62 til en tapp som strekker seg mellom de øvre og nedre vegger av huset 26. Den annen ende av hver sylinder er svingbar ved 63 på en brakett 64 som er skrudd fast i en av ribbene 15. ;Ved den vanlige bruk av verktøyet slik det hittil er beskrevet blir rørelementene 28, 30 (fig. 8) innført på tvers i anordningen med huset og buret i helt åpen stilling, som vist på fig. 5, hvoretter sylindrene 61 betjenes for å lukke hus og bur. Sylinderen 54 betjenes for å svinge låsestavene 25 til den lukkede stilling som er vist.på fig. 4, sylinderen 46 betjenes for å svinge krokene 32 til stillinger overfor indeks- og lukketappene 41, og sylindrene 37 betjenes for å bringe krokene til å forskyve tappene 41 og derved utøve trykk som lukker huset på tross, av gummimaterialet i tetningsmidlene. ;Låsetappen 20 blir så forskjøvet nedad som beskrevet;i det følgende, og vil skape en meget sterk låsevirkning som hindrer hus og bur i å åpne seg på tross av de overordentlig høye trykk som hersker i. det ringformede prøvekammer 27. Av største viktighet er det at delene passer riktig for at låsetappen 20 skal kunne forskyves til låsestilling,og anordninger for slik tilpasning er beskrevet i det følgende. ;'.Etterat prøvekammeret 27 (fig. 8) på denne måte er dannet og tettet som forklart tidligere, blir fluidum (fortrinnsvis vann) under meget høyt trykk innført i prøvekammeret fra en trykkilde som er vist skjematisk ved 66 på fig. 11. Denne trykkilde 66.står gjennom et rør 67 i forbindelse med en port 68 i husdelen 11. Ved at prøvekammeret er omgitt ikke av gummi, men i stedet stort sett av metall, blir monteringen og tetningen for røret 67 (rørforbindelsen forbinder ledningen til porten 68) sterkt forenklet. ;Etterat trykket i prøvekammeret 27 når en meget høy verdi som kan være mange hundrede kilo/cm 2,stanses tilførselen av fluidum fra trykkilden 66. Man ser så om trykket i prøve-kammeret 27 synker eller ikke. Hvis det ikke synker betyr dette .at det ikke er noen lekkasje i skjøten mellom rørelementene 28 og 30. Hvis trykket synker betyr dette at fluidum lekker inn fra prøvekammeret 27 gjennom en eller flere feil i skjøtene mellom rørdelene 28-29 og kraven.30. Trykket avleses på et mano-meter som er vist skjematisk ved 69 på fig. 1. ;Låsetappen 20 er forbundet med et stempel 71 (fig. 1) som er montert glidbart i et sylinderhus 72, og dette har en flens 73 ved sin nedre ende.Flensen 73 er på en hensiktsmessig måte og ved hjelp av ikke viste midler, forbundet med en til svarende plate 74 som sitter på de tidligere angitte skruer 43 og 44 på den øverste ribbe 15 (fig. 3). Plaseringen av dette feste er slik at tappen 20 kommer.i flukt med den øverste boring (beskrevet i det følgende) i ribbene 15. ;SyUnderhuset 72 er tilstrekkelig langt til at stemplet 71 kan.forskyves oppad inntil den nedre ende av tappen 20 ;ligger over den øverste låsestav 25 som vist på fig. 3, og derved tillater samtlige låsestaver 25 å bli svingt utad om tappen 19 som vist på fig. 5, og som resultat av betjening av ;sylinderen 54. På samme måte som de forskjellige sylindre 37, 46, 54 og 61 som er beskrevet ovenfor, er syUnderhuset 72 tilknyttet passende hydrauliske ledninger (eller pneumatiske ledninger) og med ventiler som er innbygget i huset 26. Hver av sylindrene er dobbeltvirkende slik at betjening av den til-hørende ventilånordning (ikke vist) kan forskyve de forskjellige stempler i begge retninger. ;Som vist på fig. 3 er den nedre ende av låsetappen 20 avskrånet ved 76. Dette.er imidlertid bare en sikkerhetsforan-staltning idet det skal påpekes at før sylinderen 72 kan tre i virksomhet for å forskyve stemplet 71 og tappen 20 nedad til den låste stilling som er vist med stiplede linjer på fig. 1, må de forskjellige boringer i låsestavene 25 og tilsvarende boringer i ribbene 15 være i flukt med hverandre for å sikre at tappen ikke blir fastkilt. Som en annen sikkerhetsforanstalt-ning kan låsetappens diameter underdimensjoneres (f.eks. 0,5 mm) i forhold til boringens diameter. ;På fig. 3 og 16 er boringene i ribbene i5 betegnet med 77, mens boringene i låsestavene 25 er betegnet med 78. Hvert sett av disse boringer har en felles akse. Det finnes tre midler som kan bringe boringene 77, 78 i. flukt med hverandre og i flukt med tappen 20, og disse midler skal beskrives nærmere i det følgende. ;Den første anordning til innretning av boringene 77 og 78 i delene 15 og 25 slik at tappen 20 kan innsettes av stempel-anordningen, dannes av krokene 32 og den tilhørende tetnings-gummi. Særlig på fig. 2a skal man merke seg at det utstikkende krokparti 79 på hver krok 32 er forsynt med et mellomlegg 80 ;og også en forsenket pute 81 av hardt metall. Mellomlegget 80 er innlagt mellom krokdelen 79 og den forsenkede pute.81 og ;holdes på plass av de viste skruer. Forsenkningen i puten 81 er innrettet til å passe tett til indeks- og låsetappen 41. ;Tykkelsen av mellomlegget 80 blir ved at man prøver seg frem, justert slik at når anordningen er i helt lukket tilstand på fig. 1 og 2, men før låsetappene. 20 settes på plass gjennom boringene 77, 78, vil boringene være i flukt med hverandre- (i forhold til det ene av de to perpendikulære plan) som vist på fig. 3. ;Det legges her vekt på at gummimaterialet i tetnings-anordningen hele tiden søker å drive indekstappen 41 mot den forsenkede pute 81 når anordningen er helt lukket. På denne måte vil samvirkningen mellom gummimaterialet i tetningsanord-ningen, puten 81 med mellomlegget og krokene 32 på en effektiv måte holde delene i stilling, slik at de står riktig i forhold til det ene av de to perpendikulære plan. (Det skal påpekes at det her fortrinnsvis finnes små gap mellom sylinderseksjonene 10 og 11 selv når disse er i lukket stilling og små gap mellom de uttrykningshindrende og indeksstaver 88 på bunnen av de til-hørende spor, og resultatet vil da være at lukkestillingen ute-lukkende bestemmes av tappene 41 etc. og ikke av husets sek-sjoner, staver 88 etc.). ;For å bringe delene i riktig stilling i forhold til det annet av de to plan som er vertikale og perpendikulære på hverandre, finnes det stoppanordninger 82, som vist på fig. 6 og 6a. Disse stoppanordninger 82 danner det annet middel for frembringelse av den ovenfor nevnte innretning av boringene i forhold til hverandre. Det finnes to par stoppanordninger 82, en under den øvre ribbe 15 og en over den nedre ribbe 15 (det sistnevnte, par er ikke vist, men er et speilbilde av det førstnevnte). Stoppanordningene 82 i hvert par er innrettet til, som vist på fig. 6 og 6a, å samvirke med de rette bakre sidepartier av de øverste og nederste låsestaver 25 slik at de fastlegger stil-lingene av låsestavene når sylinderen 54 presses imot (og holder låsestavene lukket i motsetning til åpen stilling). ;Mellomlegg 83 (fig. 6a) kan anbringes ved hver stoppanordning 82 for å fastlegge de nøyaktige lukkede stillinger av låsestavene 25. Alle låsestavene 25 er koplet sammen, f.eks. ved hjelp av koplingsstaven 58 på en slik måte at bare de to par stoppanordninger 82 (og tilhørende mellomlegg 83).behøver anvendes. Det skal imidlertid påpekes at hvis det er ønskelig eller nødvendig, kan mellomlegg innlegges mellom forbindelses-staven 58 og de forskjellige tilhørende låsestaver 25 hvis man ønsker presis justering av disse. ;En stoppanordning 82 er fortrinnsvis festet med skruer til undersiden av en ribbe 15 mens den annen stoppanordning 82 ;i hvert par er festet med skruer til oversiden av den tilstøt-ende ribbe 15. ;For å redusere slitasje og rykkvis bevegelse av anordningen kan sylinderen 54 som lukker låsestavene 25 til den stilling som er vist.på fig. 7, utstyres med passende fjærer som støtdempere slik at stavene 25 ikke kan slå mot stoppanordningene 82, men kommer forsiktig i. anlegg mot disse. Andre og tilsvarende anordninger for dette formål kan omfatte strupeventiler, gummielementer etc. ;Som en oppsummering vil derfor stoppanordningene og mellomleggene 82-83 (fig. 6 og 6a) justere låsestavene 25 ;(når de er i lukket stilling) i forhold til et plan P, (fig.;6) som inneholder aksene for boringene 77 i ribbene 15 inntil en felles akse for boringene 78 ligger i det plan P4. Krok- ;og mellomlegganordningene som er vist på fig. 2 og 2a justerer i forhold til det annet plan P^(fig. 6) som også inneholder den felles akse for boringene 77 i ribbene 15 inntil den felles akse for boringene 87 ligger i dette plan P^. Som angitt ovenfor er planene P^og P^perpendikulære på hverandre og skjærer hverandre ved den felles akse for boringene 77. ;Det tredje middel til nøyaktig innretning av boringene 77, 78 for at låsetappen 20. skal kunne innsettes gjennom dem er (på samme måte som krokene 32 og tilhørende indeks- og lukke-tapper 41) også viktig når det gjelder å skape og opprettholde tetningen for prøvekammeret 27. Dette tredje middel omfatter de kombinerte indeks- og uttrykningshindrende staver 88 og deres tilhørende spor 89 som er vist f.eks. på figurene 11, 13 og 16. ;På fig. 11 er de to husdeler 10 og 11 skilt noe fra hverandre i et diametralplan som inneholder anordningens akse, slik at motstående flater på delene 10 og. 11 befinner seg ved diametralplanet. De motstående flater er angitt med henvisnings-tallene 90 og står fortrinnsvis tett sammen, men (som nevnt ovenfor) uten at de berører hverandre. Hver av delene 10 og 11 har på en av sine flater 90 sporet 89 som har rektangulært ;■tverrsnitt slik det fremgår av fig. 13. Hver av delene 10, 11 har på de andre motstående flater en fordypning eller inntrykning 91 som også er rektangulær og er innrettet til å oppta en flerhet av tilhørende uttrykningshindrende staver 88. Hver stav 88 er montert i en fordypning 91 og holdes på plass av skruer ;92 (fig. 9) som strekker seg gjennom den tilhørende husdel. Hver stav 88 strekker seg tilstrekkelig langt ut av fordypningen 91 til at den (når huset er lukket) kommer inn i det motstående spor 89, men vil fortrinnsvis ikke. berøre bunnen av det sistnevnte spor selv når huset er helt lukket. Kant-partiet av hver indeksstav som således stikker inn i det motstående spor 89 er, som vist, (f.eks.) på fig. 13, innpasset tett i sporet 89. Når således anordningen lukkes, vil stavene 88 utføre en nøyaktig innretning som sikrer at husdelene 10 og 11 kommer i riktig stilling overfor hverandre, og dette er på ;sin side en viktig faktor når det gjelder å bringe boringene;77 og 78 i riktig stilling i forhold til hverandre for opptagelse av låsetappen 20. ;Den utstikkende kant av staven 88 som står forholdsvis nær inntil anordningens akse er forsynt med et forholdsvis kort avskrånet parti som vist ved 9 3 på fig. 13. Det utstikkende kantparti av staven 88 som vender fra anordningens akse har en meget lenger avskråning som vist ved 94 på fig. 13. Disse avskråninger letter lukning av anordningen på den ønskede måte og (når det gjelder den korte avskråning 93) letter sammentrykning av tetningsstrimlene som utgjør en del av tetningsmidlene for prøve-kammeret. Selv den lange avskråning er ikke tilstrekkelig lang til å stikke ut av sporet 89 når anordningen er helt lukket. ;På fig. 8 og 9 strekker stavene 88 og sporene 89 etc. seg over den fulle lengde av den viste tetningsanordning og ikke bare over den fulle lengde av en langsgående tetning som blir beskrevet nærmere i det følgende, men også langs de omløpende tetninger. ;Langs husdelene 10 og 11 i hele deres lengde (nemlig ;.mellom de avtrappede partier 12, fig. 8) er det utformet spor 132 og 133 som fortrinnsvis står diametralt overfor hverandre. Disse spor opptar tetningselementer av gummi såvel som deler av innsatsene i disse elementer. Sporene det her dreier seg om er ;kun for tetningselementene av gummi og ikke for indeksstavene '88 som også skal hindre uttrekning, og som er beskrevet annet sted i denne beskrivelse. ;Som vist på fig. 13 har sporet 132 en stort sett radiell sidevegg 134 utformet i husdelen 10 og en motstående, stort sett radiell sidevegg 135 utformet i husdelen 11. De respektive vegger 134 og 135 går ved avrundede kantpartier 136 og 137 over i de stort sett sylindriske innsider av husdelene 10 og 11. Veggene 134 og 135 sammen med de tilstøtende partier av de runde områder 136 og 137, danner sideveggene i sporet 132. ;På fig. 13 er bunnen av sporet 132 dannet av en vegg 138, og denne vegg er et parti av husdelen 10. Resten av sporets bunnvegg dannes av et veggparti 139, og dette veggparti 139 ;er i flukt med veggen 13.8 og befinner seg på innsiden av indeks-staven 88 som også hindrer uttrekning. ;Veggen 135 som har en mindre radiell dimensjon enn veggen 134 er stort sett i samme plan som de motstående kant-flater 90 av de respektive husdeler 10 og 11. ;Den ovenstående beskrivelse av sporet 132, med henvisning til fig. 13, gjelder også sporet 133 siden (som vist på fig. 7. og 11) delene svarer til hverandre. Man ser at sporet 132 er utformet hovedsakelig i husdelen 10, mens sporet 133 hovedsakelig er utformet i husdelen 11. ;De forhold som er nevnt i foregående avsnitt er en del av ett trekk ved den foreliggende ansøkning ved hjelp av hvilket husdelene 10 og 11 og tilhørende deler kan utføres stort sett lik hverandre. Videre er de motstående, langsgående tetninger (som beskrives nærmere i det følgende) stort sett identiske med hverandre, noe som også gjelder tetningssegmentene ved endene av prøvekammeret. Et særpreg ved denne anordning blir da at en stor andel av delene er innbyrdes utskiftbare, og dette letter også fremstilling, forsendelse, lagring, lagerkontroll etc. ;Tetningselementer er anordnet ved hver ende av prøve-kammeret 27 og omfatter buede tetningssegmenter 143, hvorav en er montert i husdelen 10 og den annen sitter i husdelen 11. Det er et trakk ved foreliggende anordning at disse tetningssegmenter 143 kan være og fortrinnsvis er identiske med hverandre, slik at de kan støpes i samme form. Det er fordelaktig at det er to slike segmenter, som vist, og hver dekker da 180° (når huset er lukket ) av anordningens omkrets. Da segmentene 143 er identiske, har de på tegningene også samme henvisningstall. De blir beskrevet mer i detalj under henvisning til fig. 10, 12, 14, 15, 17 og 19. ;Hvert segment 143 har stort sett rektangulært tverrsnitt og er anbrakt nær ved den første avtrapning 12 i husdelene 10 eller 11. Hvert segment er hovedsakelig utført i gummi og strekker seg (før sammentrykning) over mer enn 180° for at det skal være god tettende sammentrykning mellom segmentenes ender når huset lukkes. Selv om hvert segment strekker seg over vesentlig mer enn 180° av en sirkel er det ikke noe vanskelig å montere segmentene på plass fordi de ikke er forbundet med hverandre og fordi monteringen foregår når huset er åpent. ;Gummilegemet 145 for hvert tetningssegment har to ende-flater som er vist liggende stort sett i radialt plan og endeflatene er betegnet med nummer 146 og 147 (nedre del av fig. 12). Det er disse flater som står meget tett sammen og trykker mot hverandre når huset, er lukket, for derved å hindre lekkasje av fluidum mellom segmentene. ;Endeflatene 146 og 147 som er i anlegg mot hverandre, står fortrinnsvis ikke radielt overfor endeflatene 90 av de lukkede husdeler. Anleggsflåtene 146 og 147 er når huset er lukket, forskjøvet- noe fra de utadrettede fremspring 148, hvorav en er utformet på hver av de buede tetningssegmenter 143, ;og hvilke fremspring 148 passer inn i endene av de respektive spor 132 og 133 som er beskrevet tidligere. ;Det er i hvert gummilegeme 145 innstøpt to innsatser 150 og 151 som har en rekke funksjoner innbefattende dannelse av et utgangstetningstrykk som er definert i begynnelsen av denne ;beskrivelse. Innsatsen 150 er stort sett buet, og en ende av denne ligger i en kort avstand fra endeflaten 146, mens den annen ende ligger et kort stykke fra fremspringet 148. Som best vist på fig. 14 har de øvre og nedre flater av innsatsen 150 tenner 152 som står i avstand fra hverandre. Gapene 153 mellom tennene 152 er tilstrekkelig store til å tillate en viss inn-strømning av gummi gjennom gapene når det buede tetningssegment står under meget høye belastninger. ;Innsatsen 150 er boret og gjenget ved den ende som vender fra fremspringet 148 for å oppta en skrue 156 (fig. 10) som stikker gjennom den tilhørende husdel. Denne skrue er en av de to skruer som ikke bare sørger for å holde tetningsseg-mentet på plass, men også er med på å skape utgangstetningstrykket i det buede tetningssegment som beskrevet i det følgende. Det skal nu vises til fig. 15 som gjengir den innvendig gjengede radielle boring for skruen 156. ;Den annen innsats 151 er stort sett vingeformet eller formet som en klemme med to i vinkel stående vinger som ligger i en viss avstand fra de avrundede kanter 136 og 137 (fig. 13) ;i hvert spor 132 og 133 (fig. 8 og 10). ;En innvendig gjenget bøssing 157 er sveiset til den vingeformede innsats 151 ved dennes ytre midtparti og strekker seg radielt utad mot bunnen av sporet 132 eller 133, der fremspringet 148'ligger. En ytterligere skrue 158 strekker seg" radielt innad gjennom huset og er skrudd inn i bøssingen 157 for (1) å frembringe utgangstetningstrykket og (2) holde delen montert. ;Som vist ved 160 på fig. 12,. 17 og 19 er utsiden av bøssingen 157 ikke i flukt med utsiden av segmentlegemet 145 (ved fremspringet 148) før utøvelse av de krefter som bevirker utgangstetningstrykket. I stedet har man en meget betydelig inntrykning eller fordypning i gummimaterialet ved overflaten 160 før utgangstetningstrykket utøves. ;Som vist på fig. 15 har man også en betydelig avstand mellom hele utsiden 154 av innsatsen 150, og den utvendige vertikale flate på segmentlegemet 145. Av denne grunn vil delene ikke inta nye stillinger som er vist, f.eks. på fig. 10 før begge skruer 156 og 158 er trukket til for å trykke sammen gummimaterialet i betydelig grad, hvorved man får "utgangstetningstrykk" som det tidligere er vist til. Fordypningene 159 ;i gummimaterialet gjør.det mulig for skruene 156 å komme inn i innsatsene 150. ;Bøssingen 157 tillater bare at utgangstetningstrykket øker inntil bøssingen kommer i anlegg, slik at man har en på forhånd bestemt utgangssammentrykning eller tetningskraft i dette område. ;Bøssingen 157 ligger an mot bunnen av sporet der den;er montert. Flaten 154 ligger ikke an mot den sylindriske innvendige flate av husdelen, men står forholdsvis tett inntil ;denne etterat skruen 156 er dreiet et på forhånd bestemt ønsket antall ganger. ;Det skal påpekes at vingene på innsatsen 151, hvilke vinger fortrinnsvis er avrundet svarende til de avrundede kanter 136, 137 (fig. 13) av sporet, sørger for en stor del av sammentrykningen i forhold til de runde kanter 136 og 137 og hindrer dermed passasje av vann eller annet fluidum gjennom disse områder. ;Som vist på fig. 15 er innsiden av hvert segmentlegeme forsynt med en ringformet vulst 162, mens utsiden har fire vulster 163-166, hvorav to ligger over fordypningen 159 og to ligger under denne. Vulsten 162 stikker radielt innad for trykkinngrep med den utvendige sylindriske flate av røret når anordningen er lukket, mens vulstene 163-166 stikker utad for trykkanlegg mot den innvendige sylindriske flate av husdelen. Vulstene- danner områder med særlig høyt trykk, noe som for-bedrer tetningsvirkningen ved vulstområdene. ;På fig. 10 er det med stiplede linjer vist i forskjellige stillinger som de ytre deler av vulstene 162-166 ville innta hvis man ikke hadde noen sammentrykning, mens figuren forøvrig viser de buede tetningssegmenter 143 etterat huset er. lukket rundt røret 29. Det fremgår at man her har en god del radiell sammentrykning mot de indre vegger av husdelene, mot veggene av sporene 132 og 133 og mot røret. Sammentrykningen radielt utad foregår først ved tiltrekning av skruene 156 og 158 som beskrevet ovenfor. Sammentrykningen forsterkes både ut-ad og innad når anordningen lukkes rundt røret, hvorved man får den tettende sammentrykning som er beskrevet ovenfor. ;Sluttelig vil når fluidum innføres ved mange hundre kilos trykk i prøvekammeret 27, dette fluidum trykke sammen i lengderetningen (nemlig oppad og nedad som sett på fig. 8) og vil bevirke en klemvirkning som fører til ytterligere radiell innad og radiell utad strømning av gummi for videre å øke tetningsringen ved de buede tetningssegmenter 143. Man har så-.ledes tre trinn i tetningen, nemlig tetning før lukning av huset, etter full lukning av huset og etter innføring av høy-trykksfluidum i prøvekammeret, og disse tre trinn bygger opp ekstremt høye tetningstrykk som er med på å hindre lekkasje av fluidum utad fra prøvekammeret på tross av at trykkene er ;ekstremt høye som angitt.;Hver buet innsats 150 er fortrinnsvis laget av alu-minium eller et annet lett materiale, men de kan også være utført av stål, nylon etc. Innsatsen 151 er fortrinnsvis av stål. ;På fig. 11 og.12-13 finnes det to identiske langsgående tetningsstrimler 168 som er beregnet på å bli opptatt i sporene 132 og 133 mellom de buede tetningssegmenter 143. Videre vil tetningsstrimlene overlappe tetningssegmentene i på forhånd bestemte tetningsforhold som beskrevet i detalj i det følgende. ;Hver^.av de langsgående tetningsstrimler 168 omfatter;en langstrakt gummimasse som når den ikke er trykket sammen på noen måte, har den tverrsnittsform som er angitt med stiplede linjer ved 169 på fig. 13. Man ser at den ikke sammentrykkede tverrsnittsform er stort sett rektangulær med radielt utadrettede flenser 171 i nærheten av bunnen av sporene 132 eller 133. Hver flens er avrundet ved 172 ved det hjørne som vender fra midten av tetningen. Man ser da at tverrsnittsformen av hver tetningsstrimmel 168 stort sett er T-formet, der benet på T-formen er meget bredt i forhold til lengden av tverrdelené. ;En innsatsstav 173 med rektangulært tverrsnitt er inn-støpt i hver tetningsstrimmel 168 og endene av disse staver ligger forholdsvis tett ved (men i avstand fra) endene av tetningsstrimmelen som vist på fig. 8. En kant av den innsatte stav 173 som er betegnet med 174 på fig. 13, ligger forholdsvis tett til den tilsvarende side av tetningsstrimmelens legeme (hvilken side er vist med stiplede linjer på fig. 13). Den annen kant 175 av den innsatte stav ligger forholdsvis langt fra den tilsvarende side av tetningsstrimmelens legeme. ;Ved punkter i avstand fra hverandre er det langs inn-satsstaven 173 fastsveiset innvendig gjengede bøssinger 176 (fig. 8) hvis ytre ender er forsenket under utsiden av tetningsstrimmelen før sammentrykkende krefter utøves. Disse fordypninger er vist ved 177 på fig. 12. Det vil således ikke være før skruene 178 (fig. 8) er skrudd inn i bøssingene 176 og trukket til at bøssingene 176 trekkes ut inntil de kommer i anlegg mot bunnen av det tilhørende spor 132 eller 133 som vist på fig. 8. De områder av gummilegemet i hver tetningsstrimmel ;innenfor hver skrueende stikker ut innad, som vist ved 179;for å hjelpe til med å tette rundt skrueendene. Som beskrevet ovenfor i forbindelse med skruene 158 som anvendes i de buede tetningssegmenter, har bøssingene en toppfunksjon som sikrer mot for sterk sammentrykning av gummimaterialet ved hjelp av skruene 178. ;De langsgående tetningsstrimler 168 er lette å montere på husdelene 10 og. 11 når huset er i åpen tilstand. Fig. 19 viser en av tetningsstrimlene 168 under montering meris fig. 13 viser en tetningsstrimmel etterat huset er lukket og strimmelen dermed trykket sammen mellom de motstående vegger 134 og 135 av sporet 132 eller 133. ;For å montere hver av de langsgående tetningsstrimler behøver man bare stikke inn skruene 178 og trekke disse til inntil bøssingene 176 hviler på bunnen i sporet. Denne tiltrekning av skruene får en av flensene 171 (fig. 12 og 13) på tetningsstrimmelen til å falle sammen, og denne ene flens er den som står.forholdsvis nær hjørnet mellom flatene 134 og 138 som er vist på fig. 13. Den gjenværende flens 171 blir ikke da trykket sammen på tvers, og det skal vises til fig. 20. Imidlertid blir tetningsstrimmelen trykket sammen i radialret-ningen på grunn av fastspenningen som utøves, mellom innsatsen 173 og bunnflatene 138 og 139 (fig. 13) i sporet. På denne måte får man utgangstetningstrykk mellom tetningsstrimmelen 168 og sporets vegger 134 og 138, 139 (fig. 13). Når huset deretter lukkes, vil tetningskraften forsterkes og den gjenværende flens 171 trykkes kraftig sammen av sporets vegg 135.' Konsentrasjonen av tetningskreftene er størst ved bunnen av sporet på grunn av tilstedeværelsen av de to flenser 171. Når så høytrykksprøve-fluidum innføres i prøvekammeret 27, fig. 8, blir tetningskreftene forsterket på. grunn av den radielt utadrettede bevegelse av tetningsstrimlene på grunn av de overordentlig høye trykk som virker, og man får dermed det endelige tetningstrykk. ;Ett av de mest kritiske tetningsområder i hele anordningen er det område der hver av tetningsstrimlene 168 ligger an mot et tilhørende buet tetningssegment 143. Det.skal påpekes at det ikke er noe bevegelse mellom hver ende av tetningsstrimmelen og det tilstøtende område av. det buede tetningssegment når huset åpnes og lukkes. Ordet "bevegelse" skal her angi glidning etc. til forskjell fra utbuling og sammenpresning under trykk. Man ser således på den isometriske gjengivelse på fig. 12 at de radielle flater eller platene 147, 146 ved endene av de buede tetningssegmenter, der de er i anlegg mot hverandre/ er forskjøvet i omkretsretningen fra fremspringene 148 og at det er ved disse fremspring. 148 (og i sporene 132, 133) at de langsgående tetninger ligger an mot de buede tetninger . ;Ved hver ende av hver av de langsgående tetningsstrimler 168 finnes det en tunge 181 som passer inn i et tilhørende hakk 182 og 183 i fremspringet 148 på det buede tetningssegment. Ved anleggsområdene mellom tetningsstrimlene og de buede tetningssegmenter ved toppen av anordningen, passer tungene 181 inn i hakkene 182 (som er de nederste hakk). Ved anleggsområdene mellom tetningsstrimlene og de nedre buede tetningssegmenter passer tungene 181 inn i hakkene 183 (som er de øverste hakk). Det ligger innenfor rammen av oppfinnelsen å fylle de ubenyt-tede hakk 182 eller 183 med gummi eller metall eller et annet materiale,' for dermed å understøtte tetningsvirkningen. ;Tverrsnittsformen av hver tunge 181, sett i et horison-talplan, er den samme som formen på tverrdelen av de T-formede langsgående tetningsstrimler og har de samme flenser eller kanter 171 som er vist (f.eks.) på fig. 12. Hver tunge 181 er til å begynne med trykket sammen i bunnen av dens spor 132 eller 133 ved tiltrekning av skruene 158 (fig. 19) som beveger innsatsene 151 radielt utad. Når så hulset 'lukkes, vil man få en' forsterket tettende sammentrykning ved hver tunge 181 på grunn av at gummilegemene 145 buler seg ut, som vist nederst på fig. 8, der man har en meget høy radiell sammentrykkende kraft mellom røret og bunnen av sporet. Når så prøvetrykket hersker i prøvekammeret 27, vil sluttelig de langsgående og radi-eller trykk som utøves av trykkfluidet bevirke sammentrykning av gummilegemene 145 og 168, og det oppstår som følge av dette, ytterligere krefter som forsegler tungene. På den beskrevne måte vil derfor de kritiske anleggsområder mellom de langsgående tetningsstrimler og de buede tetningssegmenter bli tettet fullstendig. ;Av.fig. 12 fremgår det at endene av vulstene 163 og 164 eller 165, 166 (avhengig av hvilken ende av prøvekammeret det vises til) ved fremspringene 148 er innrettet til flatt å komme i anlegg mot tungene 181 ved endene av tetningstrimlene. Dermed fremkommer ytterligere tetningsområder som hindrer lekkasje av fluidum fra prøvekammeret oppad (eller nedad) langs utsidene av de buede tetningssegmenter. Disse vulster går i buer over på fremspringene 148, som vist- f.eks. på fig. 12 og 17. ;Det finnes en ytterligere vulst 167 (fig. 12 og 17);som løper vertikalt mellom sammenstøtende vulster 164 og 165;i de ytre områder ved hver side av hvert fremspring 148. Denne ytterligere vulst hjelper til med å hindre lekkasje av fluidum inn i bunnene av sporene 132, 133 (fig. 11). Sekundære tetninger (f.eks.Ofringer) kan anbringes rundt noen av eller samtlige skruer 156', 158, 178 for sekundær tetning. Hver av skruene stikker gjennom en tilstøtende husdel og tetningen kan f.eks. anbringes i husdelen nær skruens hode. ;Som en oppsummering ser man at de buede tetningssegmenter 143 og de langsgående tetningsstrimler 168 lett kan mon-teres i huset når dette er i åpen tilstand ved innsetning og tiltrekning av de forskjellige skruer 156, 158 og 178. Det skal igjen vises til fig. 19 som gjengir tilstandene av delene før skruene er trukket til. De langsgående tetningsstrimler 168 blir fortrinnsvis først montert og sammentrykket ved hjelp av skruene 178, og som beskrevet ovenfor, inntil bøssingene 176 kommer i anlegg for å frembringe det på forhånd bestemte utgangstetningstrykk. ;Deretter settes skruene 156, 158 på plass og de trekkes til for å gi den første radielle kompresjon utad i forhold til de buede tetningssegmenter 143 og for å skape utgangstetningstrykket i forhold til tungene 181, som beskrevet ovenfor. ;De forskjellige fordypninger 159, 160, 177 vil i stor utstrekning forsvinne som resultat av bevegelsen utad og an-legget av bøssingene etc. Under den første forsterker og/eller endelige tetning vil videre de forskjellige vulster stort sett forsvinne, men de er allikevel effektive når det gjelder å skape områder med konsentrasjon av trykk. ;På fig. 13 er således, som tidligere beskrevet, en del av bunnen av hvert spor 132 og 133 utført med en flate 139. Denne flate 139 er en hoveddel av den indre vegg av den ovenfor beskrevne indeks- og uttrekningshindrende stav 88 som sitter i forsypningen eller inntrykningen 91 i hver husdel nær ved sporet. Denne fordypning er dannet ved hjelp av perpendikulære vegger (fig. 13). ;Hver indeks- og uttrekkningshindrende stav strekker seg (som forklart tidligere) i den fulle lengde av de langsgående tetningsmidler og endetetningsmidlene, og det skal her vises til- fig. 8. Den indre kant av hver stav 88 (den kant som vender fra avskråningene 93 og 94) er utstyrt med forskjellige hakk for å oppta de ovennevnte skruer 158 og 178, som vist på fig. 9 . ;Indeksfunksjonene eller innretningsfunksjonene av stavene 88 er beskrevet ovenfor. Når det gjelder deres funksjon som uttrekningshindrende middel, skal det legges vekt på at det er en betydelig strekning av overflateområdet 39a (fig. 13) på hver indeksstav forbi flaten 135 (på husdelen) og flatene eller veggen 135 står i rett vinkel på flaten 139a. Det er således da huset strekkes på grunn av de ekstremt høye trykk som hersker i dette vil strekningen ikke skape eller utvide noe gap. Man får således en overordentlig god uttrekningshindrende funksjon ved den rettvinklede sammenføyning mellom flatene 139 og 135, uansett hvorledes huset strekkes. Flaten 139a er i tett anlegg' med den indre vegg i sporet 89. ;Det område av flaten 139 som overlapper den motstående husdel, nemlig området som er betegnet med 139a på fig. 13, har videre til formål å støtte opp tetningstrimlene 168 (nemlig ved den nedre flens 171, som vist på fig. 13) når huset lukkes som vist på fig. 20. Når huset lukkes, er således den nedre flens 171 (fig. 13) ikke klemt fast mellom motstående metall-masser, men blir i stedet jevnt trykket sammen til den stilling som er vist med heltrukne linjer på fig. 13. ;Stavene 88 hindrer uttrekning radielt utad ikke bare av gummimaterialet i tetningsstrimlene 168, men også av gummimaterialet i de fremspringende partier 148 på de buede tetningssegmenter 143. For å hindre langsgående (oppad eller nedad) utdrivning av gummimaterialet i de buede tetningssegmenter finnes det kileanordninger som vist på fig. 6, 8 og 18. ;Kileanordningene omfatter (ved hver ende av verktøyet) en støttering (utført som to halvdeler eller segmenter 193 ;som passer til de to husseksjoner 10 og 11), og den er festet ;på plass med skruer 194, som vist på fig. 6 og 18, hvilke ;skruer stikker gjennom huset. Sagt tydeligere har hvert ring-segment 193 plass i det annet avtrappede parti 13 (fig. 8) ;ved husets ende.;Kilesegmenter 195 er bevegelige montert under ringsegmentene 19 3 som har nedre skråflater løpende sammen1en retning bort fra sentrum av prøvekammeret. Disse segmenter holdes løst i stilling av skruer 196, fig. 18, og har skråflater som samvirker med de nedre flater av ringsegmentene 193. ;Forholdet mellom disse er slik at langsgående bevegelse utad ;(oppad eller nedad) av kilesegmentene 19 5 (på grunn av tet-nings trykkene ) søker å bevege kilesegmentene 195 i meget tett anlegg med det tilstøtende område av røret, og dermed øker kreftene som hindrer uttrekning. ;Det skal nu antas at anordningen til å begynne med er;i den helt åpne stilling som er vist på fig. 5 og at tetningsmidlene ennu ikke er montert. Videre antas det at mellomleggene 80 og 83 (fig. 2a og 6a) og stavene 88 er blitt slik tilpasset ;at når anordningen er lukket, vil boringene 78 være i flukt med boringene 77 (fig. 3 og 16). ;Som tidligere angitt er tetningssegmentene 143 identiske og dette gjelder også de langsgående tetningsstrimler 168, slik at alle disse tetningselementer kan støtes i bare to former. På grunn av det lave antall innsatser i støpeformen er støpeoperasjonen ganske enkel. Videre vil de små dimensjoner på tetningselementene^indre faktorer gjøre dem lette å frem-stille, lagre og forsende. ;De langsgående tetningsstrimler 168 blir først satt;på plass ved innføring og.tiltrekning av skruene 178 og delene inntar da de stillinger som er vist på fig. 20, med bare to sider av hver tetningsstrimmel under utgangstetningstrykk. Tiltrekning av skruene 178 (og deretter tiltrekning av skruene 158) fortsetter bare i en på forhånd bestemt utstrekning, nemlig inntil bøssingene 176 er i anlegg mot bunnene av sporene 132 ;og 133 (fig. 8 og 11).;På denne måte blir den nøyaktige tilpasning av utgangs-tetnings trykket bestemt av lengden av bøssingene og ved avstanden på tvers mellom hullene (før skruene 178) fra sideveggen 134 (fig. 13) i hvert spor. De avrundede kanter 136 (fig. 13) ;hjelper til med å trekke tetningsstrimlene inn i sporene.;De fire buede tetningssegmenter 143 blir så satt på plass ved de øvre og nedre ender av anordningen. Dette gjøres ved innsetning og tiltrekning av skruene 156 og 158. Som beskrevet ovenfor bevirker tiltrekning av skruene 158 utgangs-tetningstrykke t når det gjelder tungene 181 som passer inn i hakkene 182 eller 183 i de buede tetningssegmenter. ;Røret 28-30 blir så innført på tvers i anordningen og ventiler (ikke vist) betjenes for å forlenge sylindrene 61 slik at husdelen 10 svinger mot urviserretningen fra den stilling som er vist på fig. 5/til en stilling som er forholdsvis nær inntil (men ikke helt svarer til) den som er vist på fig. 4. Svingebevegelsen stanser når flatene 146 og 147 ved endene av de buede tetningssegmenter er i anlegg mot hverandre og når de ikke sammentrykkede flenser 171 på tetningsstrimlene 168 er i anlegg mot veggene 135 på husdelene. Man ser således at sylindrene 61 ikke skaper særlig forsterket tetningstrykk ved de forskjellige tetninger og sylindrene behøver derfor ikke være særlig kraftige. ;Sylinderen 54 (fig. 7) blir så forlenget for å bevirke svingebevegelse av låsestavene 25 i urviserretningen fra den stilling som er vist på fig. 5 til den som er vist på fig. 2, ;4 og 6, der låsestavene . ligger mellom ribbene 15 i buret. Denne svingebevegelse fortsetter inntil stoppanordningene 82 (fig. 6 . og 6a) hindrer videre bevegelse. Betjening av sylinderen 54 foregår ved betjening av passende ventiler som ikke er vist. ;På omtrent samme tid som låsestavene 25 svinges som beskrevet ovenfor, blir sylinderen 46 (fig. 6) kortet inn for å bevirke svingebevegelse i urviserretningen av veivarmene 52 (fig. 1 og 6), for derved å svinge krokene 32 i urviserretningen (fig. 2, 4 og 5) inntil putene 81 står overfor indekstappene 41 (nær de stillinger som er vist på fig. 2 og 2a). Tappene 41 på arbeidsslaget av sylinderen 46 begrenser stør-relsen på krokenes 32 bevegelse i urviserretningen. ;Deretter kortes sylindrene 37 inn ved betjening av passende ikke- viste ventiler for dermed å bringe armene 34 til å svinge mot urviserretningen, slik at putene 81 trekkes inntil indekstappene 41 er i på forhånd bestemte stillinger som er fastlagt med mellomleggene 80 (fig. 2a). Som beskrevet er disse på forhånd bestemte stillinger som fastlegges av mellomleggene 80 og av stoppanordningene 82 slik at boringene 77 og 78 (fig. 3) er stort sett i nøyaktig innretning med hverandre og med. tappen 20. ;Sylinderen 72 blir så betjent ved betjening av passende ventiler som. vist, for å frembringe en nedadrettet bevegelse av låsetappen 20 gjennom boringene 77, 78 hele veien til bunnen av anordningen. På denne måte utfører låsetappen 20 samme funksjon ;som tappene 17, 18 og 19 når det gjelder å danne det stort sett symmetriske bur som jevnt og effektivt forsterker husdelene 10 og 11, slik at disse blir i stand til å tåle de ekstremt høye trykk. Som beskrevet ovenfor har sylindrene 37 ikke noen låse-funksjon på grunn av det nevnte ikke-over-senterforhold, hvorved en utilsiktet svikt i bevegelsen av låsetappen 20 ikke fører ;til brekkasje eller skader på deler, men i stedet fører til åpning av huset for avlastning av trykket. ;Når huset er lukket i sin endelige stilling.på fig. 2, fremkommer det ønskede forsterkede tetningstrykk ved de sammen-støtende flater 146, 147 og ved flensene 171, vulstene 163,167 og ved andre deler. Tetningstrykket som skyldes lukning av ;huset, blir således summert til det som opprinnelig oppsto ved hjelp av skruene 156, 158 og 178, og man får en meget god tetning før det tidspunkt da fluidum innføres i prøvekammeret 27. ;Det skal legges vekt på at den ovenfor nevnte forleng-else av sylindrene 61 bevirker riktig tilpasning av husdelene 10 og 11 av en rekke årsaker, herunder anlegg av de buede tetningssegmenter 143 mot røret og på grunn av innføringen av de avskrånede staver 88 i sporene 89. De avskrånede staver 88 ;(fig. 20) samvirker med sporene 89 for å støtte indeks- eller innretningsfunksjonen som er beskrevet ovenfor i forbindelse med mellomleggene 80 og 83. ;Anordningen er nu lukket og effektivt forseglet, og fluidum (fortrsinnsvis vann) innføres ved betjening av en passende ventil fra en kilde 66 (fig. 11) gjennom en ledning 67 til prøvekammeret 27, og fluidumtrykket økes inntil det er mange hundre kilo/cm 2 , fortrinnsvis langt over 700 kg/cm 2. Fluidumtrykket i prøvekammeret frembringer den endelige tettende sammentrykning i de forskjellige retninger siden tetningene påvirkes og øker trykkene ved sammenstøtende flater. Trykket avleses på manometeret 69, og når fullt prøvetrykk er nådd, stanses tilførselen av fluidum. Den som utfører prøven venter noen få sekunder for å se om det oppstår et trykkfall som angir lekkasje inn i røret ved en av sammenføyningene mellom rørsek-sjonerie 28, 29 og kraven 30. ;Etterat prøven er•utført på denne måte, avlastes trykket fra -prøvekammeret gjennom røret 67 (ved betjening av passende ventil som er tilsluttet trykkiiden 66), hvoretter den ovenfor beskrevne betjening av sylindrene gjentas, men i owendt rekke-følge sli at anordningen går tilbake til den helt-åpne tilstand på fig. 5. Røret tas så ut og det samme gjentas ved en annen rørskjøt. ;Foreliggende anordning har også ikke viste tannhjuls-tenner montert på hushalvdelene i inngrep med hverandre mellom hengseltappene 17 og 18, noe som sikrer at et innbyrdes forhold vil bli opprettholdt mellom de motstående husdeler 10 og 11 (og tilhørende burelementer) når kjevene åpner og lukker. *

Claims (11)

1. Anordning til utvendig prøvning av et stykke av en rør-, ledning for påvisning av mulige lekkasjer, karakterisert ved at den omfatter:

(a) en rekke husdeler som er innrettet til å åpne fra hverandre for innføring på tvers av et rør-stykke og til å lukke og dermed danne et kammer rundt røret,'

(b) et bur anordnet rundt husdelene for å forsterke disse,•hvilket bur er innrettet til å åpne for innføring av rørstykket på tvers, og til å lukke og derved avstive husdelene,og hvilket bur i lukket tilstand har overlappende burelementer gjennom hvilke det strekker seg boringer langs røret,

(c) anordninger for låsing av buret i lukket tilstand, hvilke låseanordninger omfatter en låsetapp som er innrettet til å bli ført inn i boringene i de overlappende burdeler, for derved å låse buret i lukket tilstand, og hvilke låseanordninger videre innbefatter kraftdrevne anordninger for forskyvning.av låsetappen på langs av røret mellom låst og ulåst stilling,

(d) anordninger for tetning av kammeret rundt rør-stykket når husdelene og buret er i lukket tilstand, for derved å hindre unnvikelse av fluidum fra kammeret bortsett fra gjennom en eventuell lekkasje i rørstykket,

(e) anordninger for innføring av.fluidum i det lukkede kammer og til å bringe trykket på fluidet i kammeret opp til hundrede av kilo/cm 2, og

(f) anordninger for måling av en reduksjon av trykket i kammeret, hvilken trykkreduksjon angir en lekkasje i det rørstykke som prøves.

2.. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at tetningsstrimlene er deler som er innrettet til å motstå full lukning av husdelene og til å bli satt under trykk ved full lukning av disse deler, og ved at det finnes anord-

.ninger for fullstendig lukning av husdelene på tross av mot-standen fra tetningsmidlene.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert v e d at midlene for full lukning av husdelene innbefatter kraftdrevne kroker.

4. Anordning til prøvning av rørseksjoner for lekkasje, karakterisert ved at den omfatter.

(a) et hus som kan åpnes for innføring i tvérretningen av et rørstykke som skal prøves, og deretter til å lukke rundt rørstykket på en slik måte at det fremkommer et rom i huset på utsiden av i det minste en del av rørstykket,

(b) anordninger på huset for i det nevnte rom å danne et kammer.som er tettet når huset er i helt lukket tilstand, der en vegg av det tettede kammer er en del av rørstykket, mens tetningsmidlene innbefatter minst en tettende kant av gummi, forløpende på langs av rørstykket, hvilken langsgående tetningskant er sterkt sammentrykket når huset er helt lukket,

(c) en første kraftutøvende anordning for lukning av huset til en tilstand vesentlig mindre enn helt lukket,

(d) andre kraftdrevne anordninger for med kraft å lukke huset fullstendig, hvorved tetningskanten blir sterkt sammenpresset,

(e) kraftdrevne anordninger som fører minst en låsetapp på langs av rørstykket gjennom åpninger i forskjellige deler av huset, hvilke åpninger er i flukt med hverandre når huset er helt lukket, slik at huset låses i fullstendig lukket tilstand,

(f) anordninger for innføring av fluidum i det lukkede kammer og for å øke trykket på.fluidet i kammeret til hundreder av kilo/cm 2, og

(g) anordning for angivelse av reduksjon av trykket i r trykkammeret for påvisning av lekkasje i det rør-stykke som prøves.

5. Anordning til prøvning av en del av en rørledning for eventuelle lekkasjer, karakterisert ved at den omfatter:

(a) hus med en rekke deler som skal stå overfor hverandre rundt rørstykket med en kant på hvert hus forsynt med en utstikkende stav beregnet på å overlappe et område av den motstående kant av den tilstøtende husdel, for derved å hjelpe til med å plasere de motstående husdeler i forhold til hverandre og utføre en indeks-funksjon,

(b) tetningsmidler av gummi anbrakt i tilknytning til husdelene for å tette de langsgående skjøter mellom motstående kanter, hvilke tetningsmidler står ved siden av stavene, hvorved stavene dessuten tjener som uttrykningshindrende midler for tetningsmidlene,

(c) anordninger for åpning og lukning av husdelene, hvor

ved et rørstykke kan innføres i tverretningen mellom husdelene når huset er i åpen tilstand, og hvorved

et lukket kammer dannes rundt rørstykkene når husdelene er i lukket tilstand,

(d) anordninger for låsing av husdelene i lukket tilstand, hvilke låseanordninger innbefatter minst en låsetapp som strekker seg på langs av rørstykket gjennom åpninger som er i flukt med hverandre, og med overlappende deler som er tilsluttet husdelene,

(e) . kraftdrevne anordninger for bevegelse av låsetappen på langs av rørstykket mellom en lukket stilling som hindrer åpning av husdelene og en åpen stilling som tillater åpning av husdelene,

(f) anordning for innføring av prøvefluidum i kammeret for å øke trykket i dette til mange hundre kilo/cm 2 og

(g) anordninger for påvisning av en reduksjon av trykket i prøvekammeret for angivelse av lekkasje i rør-stykket som prøves.

6.. Anordning til påvisning av lekkasjer i rørlednings-skjøter, karakterisert ved at den omfatter:

(a) et hus som er innrettet til å bli åpnet for inn-føring på tvers av et rørstykke med skjøt og deretter på å lukke for å danne et kammer rundt minst en skjøt i rørstykket,

(b) anordninger for låsing av huset i lukket tilstand,

(c) anordninger for tetning av kammeret uten behov for å.

anvende pakningsinnretninger i dette, hvilke pak-ningsanordninger innbefatter en langsgående tetningsstrimmel for tetning av en langsgående skjøt mellom motstående områder av huset når dette er i lukket stilling, hvilken pakningsstrimmel har et gummilegeme eom er beregnet på å bli deformert ved lukning av huset og bli ytterligere deformert ved frembringelse av høyt fluidumtrykk i kammeret, hvilket gummilegeme i den langsgående tetningsstrimmel har innstøpt stort sett ikke-deformerbare innsatser som er beregnet på å samvirke med den langsgående tetningsstrimmel ved tetning mot meget høye fluidumtrykk i kammeret, og hvilke tetningsanordninger videre innbefatter ende-tetningen anbrakt rundt rørseksjonen ved endene av kammeret for å hindre unnvikelse av høytrykksfluidum på langs av rørseksjonen,

(d) anordninger til frembringelse av trykk i det tettede kammer og

(e) anordninger for angivelse av en reduksjon av fluidumtrykket i kammeret for derved å angi nærvær av en lekkasje i en skjøt i rørseksjonen.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved anordninger tilsluttet innsatsene for montering av tet-ningss trimlen på en av de motstående flater av huset og også for å frembringe en utgangsdeformasjon av gummilegemet for derved å oppnå en utgangstetning i forhold til huset.

8. Anordning til påvisning av lekkasjer i skjøter i rør-ledningsseksjoner, karakterisert ved at den omfatter:

(a) et hus beregnet på å bli åpnet for innføring.av en sammenskjøtt rørseksjon på tvers og deretter å lukke for å danne et kammer rundt i det'minste en skjøt i seksjonen,

(b) anordninger for. låsing av huset i lukket tilstand,

(c) anordninger for tetning av kammeret uten behov for en pakningsinnretning i dette, hvilken tetningsanordning har midler for tetning av kammerets ender,

og dessuten en langsgående tetningsstrimmel for tetning av en langsgående skjøt mellom motstående områder av huset når dette er i lukket tilstand, hvilken tetningsstrimmel har et gummilegeme som er anbrakt i et forsenket kantparti av en del av huset, med tverrsnittsdimensjonene av gummilegemet tilstrekkelig store til at en del av gummilegemet stikker utad når huset er i åpen tilstand, mot en

vegg tilsluttet en motstående del av huset, hvorved lukning av huset bevirker sammentrykning av gummilegemet,

(d) en uttrekningshindrende anordning laget av stort sett ikke-deformerbart materiale og innrettet til å ligge over gapet mellom den ene husdel og den motstående husdel, når husdelen er i lukket tilstand, hvilken uttrykningshindrende anordning står radielt utenfor tetningslegemet av gummi og hindrer vesentlig radiell uttrykning av dette materiale gjennom gapet,

(e) anordninger til frembringelse av et meget høyt fluidumtrykk i det tettede kammer, og

(f) anordninger for angivelse av en reduksjon i fluidumtrykket i kammeret for påvisning av en lekkasje i en skjøt i rørseksjonen.

9. ' Anordning til utførelse av utvendige prøver for lekkasje i rørskjøter, karakterisert ved at det omfatter:

(a) et hus som er delt på langs i minst to deler slik • at huset kan åpnes for innføring på tvers av en skjøtt rørseksjon, for deretter å kunne lukkes rundt rørseksjonen og dermed danne et prøvekammer rundt denne,

(b) anordning for å låse huset i lukket tilstand på røret,

(c) anordning for tetning mot lekkasje langs de langsgående skjøter mellom seksjonene,

(d) anordninger for tetning av de ender av prøvekammeret, der hver av endetetningene omfatter to buede tetningselementer med gummilegemer beregnet på å sitte i huset og på å ligge rundt rørseksjonen, med de fire ender av de to buede tetningselementer utført som tetningsflater beregnet på å komme i anlegg mot hverandre i et trykkforhold når huset er i lukket tilstand,

(e) anordninger for montering av de buede tetningssegmenter til en del av huset og til å montere den annen av de buede tetningssegmenter til den annen del av huset,

(f) anordninger til frembringelse av et meget høyt fluidumtrykk i det tettede prøvekammer og

(g) anordninger for angivelse av en reduksjon av fluidumtrykket til påvisning av en lekkasje i minst en av skjøtene i den skjøtte rørseksjon.

10. Anordning til utvendig prøvning av rørskjøter ved frembringelse av meget høye fluidumtrykk i områder som ligger rundt skjøtene, karakterisert ved at den omfatter:

(a) et hus beregnet for åpning slik at en skjøtt rør-seksjon kan innføres på tvers og på å lukke og låse for derved å danne prøvekammer rundt rørseksjonen,

(b) anordninger for tetning av prøvekammeret uten behov

for utforing av veggene med gummi, hvilke tetnings

anordninger omfatter ringformede endetetningselementer ved enden av prøvekammeret for å hindre unnvikelse av

fluidum fra dette kammer i retning på langs av røret, hvilke tetningsanordninger dessuten omfatter strimmel-

tetningselementer som strekker seg på langs av prøve-kammeret for tetning av de langsgående skjøter mellom sammenstøtende deler a <y> huset,

(c) anordninger for å hindre lekkasje av fluidum gjennom områdene nær ved.de ringformede og strimmelformede - tetningselementer, og

(d) anordninger til frembringelse av trykk i kammeret og til angivelse av når trykket i prøvekammeret faller, for derved å påvise en lekkasje i en skjøt i den nevnte rørseksjon.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at deler av de ringformede endetetningselementer og de langsgående strimmelformede tetningselementer overlapper hverandre, og ved at de nevnte anordninger omfatter midler til sammentrykning av overlappede partier.