NO760218L - - Google Patents

Description

KJOLE- OG KVEILESYSTEM FOR VALSETRÅD.

Oppfinnelsen vedrorer et kjole- og kveilesystem for valsetråd.

Varmvalsing av ståltråd eller -stenger krever hoye valsehastig-heter for å tilveiebringe lonnsom produksjon hva kvantitet an-går. I tillegg til kravet om hoy hastighet forlanges det av brukeren stadig storre kveilvekter for derved å spare transport-omkostninger ved den senere behandling av tråden eller stengene for anvendelse ved trådtrekking, koldbehandling m.v.

Stålstenger av middels hoyt karboninnhold krever varmbehandiing for de kan trekkes til tråd. Det er blitt stadig mer almindelig å utfore denne varmbehandiing i forbindelse med valsingen, idet man anvender varmen i tråden som går ut fra det siste trinn i valseverket for varmbehandlingsformål. Flere slike efter hverandre folgende prosesser er kjent. Flere av dem gjor bruk av trykkluftkjoling av tråden efterat denne er formet i torn som derpå samles i kveiler. For å gjore luftavkjolingen effektiv, kan tornene adskilles i sideretnihgen på et transportbånd eller bibeholdes som runde adskilte torn. Den mest kjente av disse prosesser er den såkalte "Stelmor" prosess som er beskrevet i bl.a. US patent nr. 3.231.432. I denne prosess blir kveilen spredd på en bevegelig transportor og derpå efter avkjoling sam-let til kveiler. Denne prosess tillater hoy valsehastighet og muliggjor også store kveildimensjoner, hvilke bare begrenses av storrelsen av oppsamlemekanismen såvel som storrelsen av valse-emnet. Denne fremgangsmåte lider av den mangel eller vanskelighet med å oppnå absolutt jevn avkjoling av alle deler av kveilene, f.eks. de deler av disse som overlapper hverandre på den bevegelige transportor og som ikke utsettes for samme avkjoling som kveilen forbvrig. Luftavkjoling bevirker også problemer på grunn av den varierende atmosfæriske temperatur og fuktighet. De utspredte torn bevirker videre vanskeligheter for forming av gode kveiler for fremtidig behandling på grunn av fjæreffekten av de utspredte torn som er blitt meddelt feilaktige f ormer. Dette gjor seg særlig gjeldende for tråd som har hoyt karbon-nivå, f.eks. fra 50% og oppover.

En annen fremgangsmåte for efterbehandling av varmvalset tråd-materiale er beskrevet i US patent nr. 3.669.762. I den der om-talte prosess betegnet som "ED" prosessen, blir den varmkveilede tråd fort direkte inn i en vannbeholder, hvor en dampsperring dannes rundt tråden og forsinker avkjSlingen under en kritisk overgangsperiode for metallet. Denne prosess er en porsjons-prosess med to kveileanordninger for hver valsestol med tråden fra vekslende emner omstyrt til vekslende kveileanordninger. Denne omstyring bevirker alvorlige problemer med hensyn til hoy valsehastighet slik som f.eks. 1000 fot pr. m eller mere, hvilket er blitt almindelig i dag.

Denne type behandling kan også modifiseres slik at tornene blir spredd ut på et bevegelig transportbånd under vann. Derved vil det være mulig å valse ubegrensede trådvekter ved hoye hastigheter. Problemene med å tilveiebringe gode produkter av stål med hoyt karboninnhold vil imidlertid fremdeles være der.

Et ytterligere problem ved valsing av tråd eller stenger med hoy hastighet er å forandre retningen av det produkt som går ut fra valsestolen slik at det blir riktig mottatt av kveileanordningen. Grunnen til denne vanskelighet er at særlig' lavkarbons-tråd er meget blot og vil begynne å boye seg og forårsake vanskeligheter i valseverket når man forsoker å forandre retningen.

Det er å foretrekke å rette tråden vertikalt ned i kveileanordningen, mens valsestolen vanligvis leverer sitt produkt av val-set tråd eller stenger i horisontalplanet. Dette nødvendiggjor en retningsforandring av stangen eller tråden. For å oppnå denne forandring i retning av tråden uten at den kjorer seg fast har hittil den mest vellykkede fremgangsmåte vært å mate tråden inn i en foringskonstruksjon med buet form, idet forings-.organene har en hastighet som er noyaktig den samme som stangens eller trådens hastighet. Denne fremgangsmåte bevirker imidlertid store vanskeligheter med hensyn til synkronisering av transportøren i forhold til stangen eller tråden, idet transportøren også vil få vanskeligheter på grunn av meget hurtig slitasje ved de hoye hastigheter.

Nærværende oppfinnelse vedrorer et system for avkjoling, kveil-ing og behandling av det valsegods som kommer ut fra en valsestol, idet man tar sikte på å eliminere de problemer som har gjort seg gjeldende tidligere i denne forbindelse, samtidig som det oppnås en effektiv og praktisk konstruksjon. Ifolge oppfinnelsen blir tråden som kommer ut fra valsestolen, fort til en kveileanordning som kveiler opp tråden i et bad fortrinnsvis av varmt vann. Dette bad har flere trådmottagende stasjoner og er anordnet for å kunne lokalisere hver av et antall stasjoner i badet nedenunder kveileanordningen. En enkelt kveileanordning kan derfor fremmate og kveile opp trådmaterialet i et bad,

mens det tidligere oppkveilte materiale blir fjernet fra badet.

Kveilen som er blitt avkjolt i vannbadet, fjernes og anbringes på en transportor eller lignende system som omfatter et antall vogner som beveger seg langs et spor. Vognene beveges langs sporet ved hjelp av hensiktsmessige transportmidler til en buntestasjon, hvor kveilene buntes.

Buntestasjonen og stasjonen hvor kveilene fjernes fra en vogn, på hvilken kveilene fjernes fra vannbadet og buntestasjonen, ligger efter hverandre og er fortrinnsvis slik at vognene beveger seg gjennom alle disse stasjoner og i en kontinuerlig bane, slik at kveilene blir ytterligere avkjolt eftersqm de beveger seg mellom den kveilfjernende stasjon og buntestasjonen. Bevegelsen av vognene i en kontinuerlig bane og forandringen av bevegelsesretningen av vognene i banen, skjer ved et unikt behandlingssystem.

Ifolge et ytterligere trekk blir bevegelsesretningen av tråden som går ut fra valsestolen, forandret fra horisontal til vertikal, slik at kveileanordningen mottar tråden med vertikal orien-tering. For å oppnå denne retningsforandring er det anordnet eh forenklet og forbedret konstruksjon mellom valsestolen og kveileanordningen. Denne mekanisme omfatter foringer og klemvalser som ligger an mot tråden. En soker er anordnet for å registrere stillingen av tråden mellom foringene, og sokeren styrer rotasjonshastigheten av klemvalsene for å justere be-liggenheten av tråden mellom foringene slik at man får minimum av slitasje av disse eller beskadigelse av tråden.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den efterfolgende detaljerte beskrivelse av et utforelseseksempel vist på tegningene, hvor: Fig. 1 er et noe skjematisk riss som viser tråden som kommer fra valsestolen og blir kveilet opp i et vannbad. Fig. 2 viser i plan anordningen som mottar og behandler tråden. Fig. 3 viser i storre målestokk et planriss av en del av anordningen ifolge fig. 2. Fig. 4 viser i storre målestokk en annen del av anordningen ifolge fig. 2. Fig. 5 viser skjematisk et kveilebehandlende apparat anvendt for anordningen ifolge fig. 2.

Som foran nevnt vedrorer oppfinnelsen avkjoling, oppkveiling

og håndtering av valsetråd, idet anordningen herfor omfatter en praktisk konstruksjon som muliggjor at tråden kan bli avkjolt, kveilet opp og behandlet på en effektiv måte.

Det spesielle konstruktive trekk ved systemet kan variere og det anlegg som er vist på tegningene er bare ment som en illustrasjon av oppfinnelsens gjenstand. Som det best sees av fig. 1 omfatter oppfinnelsen et anlegg hvor en valsetråd R kommer fra et valseverk M stort sett i horisontal retning. Det fores eller styres inn i en kveilemekanisme C, idet tråden R går inn i denne i stort sett vertikal retning. Bevegelsesretningen for tråden blir således forandret fra horisontal til vertikal.

Trådens R retningsforandring utfores i en såkalt "repeater" A som er et felles utstyr for såvel stang- som trådvalseverk for boyning og styring av valsestenger eller -tråder som kommer horisontalt ut fra et valseverk. I fig. 1 er "repeateren" A

vist omfattende en ytre foring 2 og en indre foringsseksjon 3

som begrenser trådens bevegelse mellom seg. Mellom "repeateren" A og valseverket M er der anordnet klemvalser 5. Ved utgangs-enden for "repeateren" A for valsetråden går inn i kveilemekanismen C, er der et ytterligere sett av klemvalser 6. En fotoelektrisk soker 4 er anbragt mellom klemvalsene 5 og 6 for å avsoke valsetrådens posisjon mellom de ytre og indre foringer 2 og 3. Utgangssignalet fra sokeren 4 overfores til hensiktsmessige hastighetsregulatorer 7 for klemvalsenes drivmotor 8.

Den fotoelektriske soker 4 kan variere hastigheten som valseverket arbeider med, idet hastigheten av klemvalsene forblir konstant og derved opprettholder den onskete posisjon for valsetråden.

Når den ledenede ende av valsetråden R går ut fra valseverkets M siste trinn, går den forst inn mellom klemvalsene 5. Enden av tråden stoter derefter mot den ytre foring 2 og boyes nedover i retning mot klemvalsene 6. Disse styrer valsetråden inn i kveilemekanismen C som former tråden til en kveil på kjent måte.

Så snart tråden R kommer inn i kveilemekanismen C blir klemvalsene 5 fort fra hverandre, slik at de ikke lenger ligger an mot valsetråden. Dette oppnås ved et signal fra sokeren 4 som påvirker en hensiktsmessig solenoidventil med en liten forsinkelse i forhold til valsene 6 for valsene 5 åpnes. Det andre sett av klemvalser 6 blir til og begynne med drevet med en litt hoyere hastighet enn valsetrådens R utgangshastighet fra siste trinn i valseverket. Posisjonen av valsetråden i "repeateren" vil således forandre seg og den fotoelektriske soker vil registrere forandringen og sende et korreksjonssignal til hastighetsregulatoren 7 for klemvalsemotoren 8. Denne motor 8 er over en hensiktsmessig anordning 12 forbundet med de to klemvalser 6a og 6b (som vist i fig. 3). Når valsetråden når en stilling nær midten mellom de ytre og indre foringer 2 og 3,

vil den fotoelektriske soker 4 gi et signal slik at klemvalsenes hastighetsregulator opprettholder .den hastighet ved hvilken klemvalsene 6 holder valsetrådens R. posisjon stabil i -en midtre

lokalisering, dvs. når hastigheten av klemvalsene og siste trinn i valseverket er korrekt synkronisert.

Når sluttenden av valsetråden forlater valseverkets siste trinn vil den trekkes gjennom sin bane og gjennom "repeateren" av klemvalsene 6. For å unngå oppskraping eller beskadigelse av valsetråden kan "repeateren" være forsynt med ruller på egnete steder langsefter omkretsen av foringen 3. Sokeren 4 for registrering av trådens posisjon i "repeateren" er av velkjent utformning og skal ikke beskrives nærmere her.

Som foran nevnt blir valsetråden R når den kommer ut fra "repeater"seksjonen A, rettet inn i kveilemekanismen C. Denne kan ha forskjellige former, men omfatter som hovedtrekk et kveilehode som roterer synkront med klemvalsene, slik at der dannes en skrueformet kveil. Tornene i kveilen faller ned i styrespor utformet mellom konsentriske foringer 20 og 21 for en kveilunderstottelse 22. Foringene 20 og 21 styrer kveilene ned på en understøttende bunn 23.

Som det best sees av fig. 3, er der tre med lik avstand anordnete understøttelser 22, 22a og 22b i en sirkulær beholder 25. Kveilunderstottelsene 22, 22a og 22b har hver buete indre og ytre foringsplater som strekker seg oppover fra bunnen av beholderen 25 i den hensikt å styre tornene til vertikalt liggende bunter eftersom de faller ned fra kveilanordningen C. Understøttelsene 22, 22a og 22b har bunner 23 som gir understøttelse for de skrueformete, oppviklede kveiler som ligger over den sirkulære bunn for beholderen.

Beholderen 25 er innstillbar og roterbart understøttet om sin akse ved egnete lagringer 27. Beholderen dreies av en motor 26 som over en hensiktsmessig drivoverforing driver et tanndrev som igjen står i inngrep med en tannkrans 28 anbragt ved be-holderens ytre periferi og på undersiden av denne. Tannkransen 28 strekker seg rundt omkretsen av beholderen 25. Det vil for-stås at ved motorens 26 drift (fig. 3) vil beholderen 25 kunne gis en stilling slik at hvilken som helst av kveilunderstottelsene 22, 22a og 22b blir liggende under kveilanordningen C.

Beholderen 25 er tilpasset for å inneholde en mengde varmt vann og kveilene som faller ned i beholderen med varmt vann, som holdes meget nær kokepunktet, blir effektivt avkjolt, men på en forsinket eller langsom måte, hvilket er i og for seg kjent. Vanndamp dannes rundt hvert torn eftersom dette faller ned i beholderen og denne vanndamp virker som en sperring eller barriere og bevirker forsinkelse av avkjolingen av valsetråden som forårsaker riktig metallurgisk justering av avkjolingen og derved onskete metallurgiske egenskaper for valsetråden. Det vil være klart at hver kveilunderstottelse 22 er konstruert slik at en komplett kveil fåes av en valsetrådlengde. Dreining av beholderen vil bringe en tom kveilunderstottelse på plass under kveilhodet. Da hele beholderen beveger seg istedenfor at kveilene forflyttes i beholderen, vil det være et minimum-av risiko for å odelegge den nevnte dampsperring som er dannet rundt valsetråden. Dette skyldes det forhold at hele vannbadet forflyttes sammen med kveilene. Som et resultat av dette, blir der ingen omroring av vannet i badet, hvilket ellers kunne bli for-årsaket av bevegelse av kveilene i vannet som igjen kunne resultere i ujevn avkjoling av kveilene hvis vanndampsperringen ble forstyrret.

Beholderen 25 kan tilfores varmt vann gjennom et innlop 25a

som strekker seg sentralt i beholderen og rundt hvilket beholderen dreies. Vann kan fjernes fra beholderen gjennom et utlopsror 25b som strekker seg ned til bunnen av beholderen. Roret 25b er med fordel forbundet med en pumpe eller lignende for å

fjerne vannet fra beholderen. Roret 25b ligger ved den ytre omkrets av beholderen og har ingen innflytelse på dennes rota-sj on.

For å muliggjore at tråden som mottas av kveilemekanismen C

og kveiles opp mens beholderen 25 forflyttes til ny stilling, er kveilehodet C konstruert slik at det omfatter trådunderstottende fingre 35 og 36. I det minste tre slike fingre er anordnet,

men fortrinnsvis fire. Disse fingre 35 og 36 ligger umiddelbart under kveilehodet og kan motta torn som dannes ved rotasjon av kveilehodet.Fingrene 35 og 36 virker til å understotte tornene som mottas av disse,og blir gitt en stilling egnet for å-falle ned på kveilene når beholderen er dreiet i riktig mot-

tagerstilling med en kveilunderstottelse 22 beliggende umiddelbart under kveilehodet. Hvis f.eks. den ledende ende av en valsetråd kommer inn i kveilemekanismen for en hel kveil eller en tidligere utformet kveil er blitt helt riktig lokalisert under kveilehodet, vil fingrene 35 og 36 bringes i stilling (vist med helt opptrukne linjer i fig. 1). Derpå vil de dannete torn bli understottet. Så snart en tom kveilunderstottelse 22, 22a og 22b ligger under kveilehodet, vil fingrene 35 og 36 bli beveget til ikke-aktiv stilling, som vist med

strekete linjer i fig. 1. Tornene vil da kunne falle ned i kjolebadet. Fingrene 35 og 36 virker til å muliggjore en stort sett kontinuerlig drift av valseverket og kveilemekanismen selv under kjolebadets innstilling til en ny posisjon. Som vist i fig. 2 blir kveilemekanismen C drevet på velkjent måte av en motor 45 som er understottet på en,ramme 46 beliggende over beholderen 25.Kveileanordningen og rammen på hvilken denne er montert, er vist skjematisk i fig. 2 og kan bringes til en posisjon utenfor beholderen 25.

Det vil videre være klart at anordningen av en kveileanordning

med flere understøttelser 22, 22a og 22b som kan bringes på plass under kveilehodet, gjor det overflodig med omstyring av den varme valsetråd mellom forskjellige kveilemekanismer. Problemene ved slik omstyring av valsetråden blir derved unn-gått, hvilket oker den sikre valsehastighet.

Som det særlig tydelig sees av fig. 3 er en hensiktsmessig sper-reinnretning betegnet 47, anordnet for å tilveiebringe riktig innstilling av beholderen 25 under kveilehodet. Denne sperre-innretning 47 omfatter en pal 48 som direkte beveges av en frem- og tilbakebevegelig motor 49 inn i en åpning 50 i omkretsen av beholderen 25. Da det er tre stillinger for kjolebehol-deren 25, er der også tre åpninger 50 som kan bringes til inngrep med palen 48 for å lokalisere de respektive kveilunderstot-telser 22, 22a og 22b i riktig stilling under anleggets drift.

Når en komplett kveil er dannet på kveiles tas jonen, i fig. 2

som helhet betegnet med X, blir motoren 26 (fig. 3) satt i gang

for å bringe kveilen såvel som beholderen 25 i en posisjon, som helhet betegnet med Y i fig. 2.Dreiningsretningen av beholderen kan være den motsatte av hva som er vist i fig. 3, i hvilket

tilfelle kveilen forblir i beholderen over et lengre tidsrom.

En egnet mekanisme, som helhet betegnet med 60, er anordnet ved

Y og virker til å fjerne kveilen fra beholderen 25 og å overfore

den til en hensiktsmessig kveiltransportvogn 61. Mekanismen for å fjerne kveilen fra badet 25 omfatter en hensiktsmessig anordning, som helhet betegnet 62 i fig. 5.

Denne fjernemekanisme 62 omfatter en sammenklappbar ISftemekanis-

me som kan fores inn i midten av kveilen. Mekanismen som således er fort inn i midten av kveilen i badet 25, omfatter fire fingre eller kveilbaerere 62a. Disse fingre understSttes av et antall ledd 63 fra en sentral stang 64. Denne stang 64 beveges verti-

kalt av en stempelsylinderanordning 64a. Når stangen 64. beveger seg nedover, bevirker dette at de kveilunderstottende fingre 62a beveger seg utover under kveilen efterat hele mekanismen er blitt fort inn i det sentrale parti av. kveilen. Når fingrene 62a beveger seg utover, går de inn i spalter dannet mellom buede segmenter av foringene 20 og 21 og blir liggende under kveilen i badet 25. Ved vertikal bevegelse av mekanismen 62, blir så

kveilen fjernet fra badet 25. Hele mekanismen 62 understottes på en hensiktsmessig vogn der som helhet er betegnet med 65.

Vognen beveger seg på skinner 66, 67.

Disse skinner 66, 67 strekker seg på tvers av bevegelsesbahen

for vognen 61. Efterat mekanismen 60 har beveget seg langs skinnene 66, 67 til en stilling umiddelbart over vognen 61, blir fjernemekanismen 62 senket ned, og motoren 64a trekker fingrene 62a tilbake samt avsetter kveilen på vognen 61. Denne bærer så kveilene for ytterligere behandling, slik det vil bli beskrev-

et i det efterfSigende. Mekanismen 60 avsetter selvsagt kveilen på vognen 61 på nSyaktig omvendt måte av hvilken den ble mottatt i kjSlebadet 25. Hver vogn 61 har en kveilunderstSttende plate eller ring 70. Likeledes omfatter hver av vognene innbyrdes kryssende X-formede spor 71, 72. For å avsette kveilen på vognen, og spesielt på ringen 70 for denne, blir kveilen av mekanismen 62 senket ned på understSttelsene 70. Fingrene 62a går inn i slissene 71, 72 når kveilen senkes. Ved bevegelse av stangen 64 oppad, blir. fingrene og understSttelsene 62a trukket tilbake inn-.■Sver fra kveilen og således bragt i stilling slik at hele meka-

nismen 6 2 kan beveges inne i kveilen vertikalt oppover klar av kveilens ovre ende. Kveilen blir så anbragt på vognen 61 for bevegelse med denne.

Mekanismen 60 som plukker opp kveilen fra kjolebadet 25 og avsetter den på. vognen 61, beveges i tverretningen langs skinnene 66 og 67 av en stempelsylindermotor 80 i fig. 3. Mekanismen 80 omfatter bare en pnevmatisk sylinder som er forbundet med rammen for enheten og et stempel som er forbundet med vognen 65.

Som det best sees av fig. 2 er der et antall vogner 61 i system-

et. Vognene 61 blir progressivt beveget i en kontinuerlig bane under den kveilmottagende stasjon, som er betegnet med 81, og til en buntestasjon 82 og derpå til en kveilfjernestasjon 82a.

(Fig. 2). I buntestasjonen 82 er der en mekanisme, ikke vist,

som lofter både vognen 61 og kveilen. Kveilen blir automatisk omhyllet av en anordning som slår wirestropper e.l. rundt torn-

ene til kompakt sammenholding av kveilen. Vognen 61 blir fort tilbake på skinnene og derpå beveget til en kveilfjernestasjon 82a. En mekanisme i likhet med mekanismen 6 2 er anordnet ved 82a for å fjerne kveilene fra vognene. Derfra blir de sammen-holdte kveiler skjovet på en hellende transportor 90 for lag-

ring eller transport.Kveilen kan bli anbragt på transportøren enten med åpningen vertikalt oppad, eller den kan vippes over og fores langs transportøren liggende på siden. Vognen 61 fra

hvilken kveilen fjernes på stasjonen 82a, fortsetter efter den kontinuerlige bane for å motta en ny kveil.

Vognene 61 er forsynt med frigjorbare gripere 90 og beveges

langs en del av sin bevegelsesbane av en kontinuerlig, transportkjede 92 som forloper parallelt med skinnene 101 og 102. Grip-

erne 90 kan selektivt gripe kjeden 9 2 for å bevege vognen langs bevegelsesbanen. Vognene danner således en del av et intermit-

tent transportsystem av kjent slag.

Hver vogn 61 har et antall hjul, nemlig fire, som beveger seg

på skinner. Som vist i fig. 2 er der fire parallelle skinner 101, 102, på hvilke vognene beveger seg i retning av pilen 103,

og skinner 104, 105, på hvilke vognene beveger seg i retning av

pilen 106.

Vognene beveger seg langs skinnene ved hjelp av det intermittente transportsystem som omfatter transportkjeden 9 2 og griperne 90,

som selektivt bringes til inngrep med kjeden 92 og beveger vogn-

ene langs deres bevegelsesbane. En tilbaketrekkbar stopper 93

(fig. 3) er anordnet nær•opptager- eller kveilmottagerstasjonen 81. Når stopperen 93 er i utskjovet stilling som vist i fig. 3,

virker den til å bevege partiet 94 av griperen 90'oppover, slik at griperen loskobles fra kjeden 92. Når vognen 61 er blitt be-lastet med en kveil av overforingsanordningen 60, blir stopperen 93 trukket tilbake og griperen 90 vil igjen gripe den kontinuerlig drevne kjede 9 2 slik at den lastede vogn beveges fremover i retning av pilen 103.

Efterat en lastet vogn 61 har beveget seg bort fra laste- eller mottagerstasjonen 81, blir stopperen 93 igjen fort ut for samvirke med griperen 90 for den nest efterfolgende vogn 61. Når denne vogn har beveget seg til lastestasjonen, blir dens griper 90 påvirket av den utstrukne stopper 93 og blir frikoblet fra

transportkjeden 92. Når en efterfolgende vogn beveges til en stilling nær lastestasjonen, vil et fremad utstrukket parti 94

av griperen 90 samvirke med det bakre hjul av vognen, på laste-stas jonen og frikoble griperen 90 fra kjeden 92. Derved stoppes vognen umiddelbart bak vognen på lastestasjonen 81.

For å tilveiebringe en forflytningsbevegelse av vognen ved de motsatte ender av skinnene 101, 102, til skinnene 104, 105, er en hensiktsmessig dreieskive 106 anordnet.Dreieskiven 106 er forsynt med skinnepartier. Efterat hver av vognene 61 er blitt pålastet en kveil fra kjolebadet 25, beveges vognen inn på en rekke av vogner som venter på sporene 101, 102 for å bli beveget over på sporene 104, 105 av dreieskiven 106. Griperen 90 for den forste av disse vogner 61b i rekken frikobles fra kjeden 92

av stopperen 107 (fig. 4). Griperne 90 på de efterfolgende

vogner i rekken frikobles fra transportkjeden 92 ved samvirke mellom griperne og de bakre hjul av umiddelbart foranliggende vogn.

tilfelle det er onskelig å bevege en vogn, som f.eks. vognen

61b, ut på dreieskiven, blir stopperen 107 trukket tilbake fra griperen 90, og denne griper på vognen 61b griper inn i transportkjeden 92. Transportkjeden 9 2 beveger vognen 61b på skin-

nene 101a, 102a i fig. 2, hvilke skinner ligger på dreieskiven 106. En hensiktsmessig mekanisme på skiven vil når dette inntrer låse vognhjulene på skinnene for å hindre bevegelse av vognen i forhold til skiven.

Dreieskiven 106 blir, så snart vognen er låst på piass på denne

som vist.i fig. 2, dreiet av hensiktsmessige drivmidler. Vognen 61b er da bragt på plass i en stilling hvor skinnene 102a, 101a ligger på linje med de faste skinner 104, 105. Når dette skjer er vognen i stilling for å kunne beveges fra skinnene på dreieskiven 106 og over på skinnene 104, 105. Låsemekanismen for vognen på dreieskiven vil frigjores, og en annen transportkjede 110 gripes av vognens 61b griper for å bevege vognen langs skin-

nene 104, 105. De kontinuerlige transportkjeder 92, 110 drives med konstant hastighet av kontinuerlig arbeidende motorer 111,

112.

Når vognen er blitt beveget langs skinnene 104, 105 mot stasjonen

82a og det står en vogn 61 på denne stasjon, vil griperen 90

på vognen som fores langs skinnene 104, 105, samvirke med bak-hjulet for nevnte vogn. Resultatet blir utkobling av griperen 90 fra transportoren 110, hvorved bevegelsen av den efterfolg-

ende vogn avbrytes.

Når en vogn skal beveges til stasjonen 82a, vil gripemekanismen

90 gripe inn i transportkjeden 110. Når vognen har nådd stasjon-

en, blir den tilbaketrekkbare stopper, i likhet med stopperen 93, fort ut og griperen 90 frigjores fra kjeden 110 for å stoppe vognen på denne stasjon 82a. Kveilen på vognen fjernes og av-

settes i buntestasjonen. Gripemekanismen som fjerner kveilen fra vognen, arbeider meget på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med gripemekanismen som fjerner kveilene fra badet 25.

Så snart en kveil er fjernet fra vognen, virker en stempelsylinderanordning 114 på en vogn, på hvilken kveilfjernemekanismen er anbragt, og beveger denne og vognen mot en hellende transportor

90. Vognen hvorfra kveilen er blitt fjernet, blir så beveget

ander kveilf jernestas jonen til en annen dreieskive, betegnet 150, hvor vognen blir fort på plass på meget av samme måte som foran beskrevet, slik at vognen anbringes for bevegelse langs skinnene 101, 102 til kveilmottagerstilling på stasjonen 65, som foran beskrevet.

I systemer hvor kjSleprosessen anvendes for å regulere kjSlingen

av kveilene, blir disse forholdsvis kolde (omkring"120°C) når de loftes opp av beholderen 25.Antall kveilvogner i sirkulasjon kan i slike tilfeller begrenses til et lite antall bare til-strekkelig til å virke som en buffer mot uregelmessigheter i kveile- eller bunteanlegget. I tilfeller hvor justert avkjoling ikke anvendes, f.eks. når spesielle legeringer valses, kan et storre antall vogner anvendes, og skinnene 101, 102, 104, 105

kan bli forlenget eftersom det måtte være nodvendig for å tilveiebringe langsom avkjoling av kveilene under deres bevegelse mellom mottagerstasjonen 81 og buntestasjonen 82. Antall vogner som er nodvendig og lengden av skinnene vil være innlysende for enhver fagmann, idet man jo tilsikter oppnådd den riktige varme-behandlings- og avkjSlingstid.

Det er mulig å anordne én felles bunte- og avlastningsstasjon

for flere kveilanordninger. I slike tilfeller kan selvsagt ett sett kveilvogner anvendes for å overfore kveilene fra flere kveilanordninger og betydelig plassbesparelse og reduserte ut-gifter oppnås når flere tråder valses. Det er videre mulig å anordne kveilfjernemekanismen som fjerner kveilene fra behold-

eren på tvers av en kontinuerlig bane gjennom buntestasjonen.

I slike systemer kan selvsagt vogner 61 slSyfes og kveilfjernemekanismen vil ha vognenes funksjon..

Det vil videre være klart av den foran anfSrte beskrivelse at anlegg ifSlge oppfinnelsen tillater meget hoy valsehastighet. "Repeater"-systemet tillater perfekt synkronisering mellom kveilehodet og klemvalsene med feedback fra den fotoelektriske avsoker. "Repeateren" er videre i stand til å boye tråden sik-kert selv for hoye hastigheter slik at den ikke utsettes for noen sli.tasje bortsett fra anslaget av trådens ledende ende

...ved begynnelsen. Resten av tråden vil i virkeligheten "flyte"

i luftrommet mellom de indre og ytre foringer av anordningen,

og ingen oppskraping av tråden eller foringene vil forekomme.

Det er også klart at anlegg som omfatter nærværende oppfinnelse, vil tillate behandling av enhver onsket kveilvekt. Den eneste begrensning er dybden av vannbeholderen eller badet 25 og hoyden av de indre og ytre foringer for understøttelse av kveilen i opprettstående stilling under oppkveiling og avkjoling, såvel som tilsvarende hoyde av understøttelsene på kveilvognene. Det er også klart at et anlegg ifolge oppfinnelsen vil være i stand til å ta hånd om såvel stenger eller tråder som nødvendiggjor behandling i rekkefolge, hvilket omfatter kontrollert avkjoling i vannbadet 25, såvel som langsom gloding hvor vannbad ikke be-høver å være nodvendig. Det vil også være klart at anlegg som

beskrevet vil gi helt automatisk oppkveiling og håndtering av kveilene helt fra utgangen fra valseverket og til en buntet

kveil er klar for transport eller lagring. Det skal videre på-pekes at anlegg ifolge oppfinnelsen er konstruert slik at man kan ta prover av såvel den forreste som bakerste ende av valsetråden. Slik provetaging kan enten skje manuelt mens kveilene ligger på vognene for de buntes, eller den kan skje automatisk mellom utgangen fra valseverket og inngangen i "repeater^sek-sjonen. Slik automatisk provetaging er velkjent og skal her ikke beskrives.

Claims (15)

1. Kjole- og kveilesystem for valsetråd, omfattende en kveilemekanisme, en foringsseksjon for å styre tråden inn i kveilemekanismen, en innstillbar understøttelse med et antall kveilmottagende unders tottelser , midler for å innstille nevnte innstillbare understøttelse slik at de kveilmottagende understøt-telser alternativt kan bringes under kveilemekanismen for å motta oppkveilet tråd, midler for å bevege en komplett kveil fra én av de kveilmottagende understøttelser mens kveilemekanismen danner en annen kveil på en annen av de kveilmottagende under-støttelser, et antall vogner som selektivt kan bringes i stilling for. å motta en kveil fra kveiltransportmidlene, midler for ,å bevege vognene over en bane i hvilken de fores fra den kveil-

mottagende stasjon til en kveilfjernestasjon og tilbake til kveilmottagerstasjonen, en buntemekanisme anordnét nær ved kveilfjernestasjonen, og midler på denne stasjon for å fjerne en kveil fra en vogn.

2. System som angitt i krav 1, ytterligere omfattende et antall spor som danner bevegelsesbanen for vognene, hvilke har hjal der beveger seg langs sporene, og hvor banen kontinuerlig har forste og andre nærbeliggende, parallelle banépartier hvor vognene beveger seg i én retning på det ene parti og i motsatt retning på det andre parti, samt midler for å bevege vognene fra det ene parti til det andre.

3. System som angitt i krav 2, hvor nevnte midler for å bevege vognene fra et baneparti til det andre omfatter en dreieskive på hvilken en vogn beveges fra ett baneparti, og hvilken dreieskive kan dreie seg slik at vognen beveger seg på linje med det andre baneparti.

4. System som angitt i krav 2, hvor midlene for å bevege vognene over en kontinuerlig bane inkluderer en transportor med et antall gripere,, og hvor vognene har anlegg som samvirker med skyvere på transportøren for å bevirke bevegelse av vognene, og midler som understøtter nevnte anlegg for bevegelse i forhold til vognene for å kunne anbringes ut av nevnte skyveres bevegelsesbane.

5. System som angitt i krav 1, hvor.midlene på kveilfjernestasjonen for å fjerne en kveil fra en vogn omfatter en heise-mekanisme som kan fores inn i det indre av en kveil og som omfatter kveilunderstottende organ som er bevegelige, inn under kveilen, og heiseorgan for å lof te de understøttende deler og kveilen opp fra vognen.

6. System som angitt i krav 1, hvor midlene for å bevege en v ferdig kveil fra én av kveilunderstottelsene omfatter en forste loftemekanisme bevegelig på tvers av vognenes bevegelsesretning og hvor midlene på kveilfjernestasjonen for å fjerne en kveil fra en vogn omfatter en andre loftemekanisme bevegelig i en •retning tvers på vognenes bevegelsesretning, samt midler for å understotte nevnte forste og andre loftemekanismer for bevegelse på tvers av vognenes bevegelsesretning.

7. System som angitt i krav 6, hvor nevnte vogner beveger seg over en kontinuerlig bane som har to parallelle partier og forbindende banepartier ved endene av de to parallelle banepartier.

8. System som angitt i krav 1, hvor de kveilmottagende understøttelser er anordnet i en beholder som kan'inneholde et væskebad, i hvilket kveilene faller ned eftersom de dannes av kveilemekanismen, og midler for å innstille den innstillbare understøttelse omfattende midler for å innstille hele væskebadet såvel som kveiler som ligger i dette.

9. System som angitt i krav 8, ytterligere omfattende sperre-organ for å lokalisere og fastholde den innstillbare 'understøt-telse.

10. ' Kjole- og kveilesystem for valsetråd omfattende en kveilemekanisme for å omforme tråden til et antall torn, foringsmidler for å styre tråden fra valseverket til kveilemekanismen, en innstillbar kveilmottagende understøttelse beliggende under kveilemekanismen, en innstillbar kveilmottagende understøttelse beliggende under kveilmekanismen, hvilken kveilmottagende understøt-telse har flere kveilunderstottende midler som selektivt kan beveges i stilling under nevnte kveilemekanisme, en beholder for et væskebad, idet de kveilmottagende midler er anordnet i væskebadet, og midler for å innstille væskebadet og nevnte kveilunderstottende midler i stilling under nevnte kveilemekanisme slik at kveilene faller ned i badet eftersom de dannes av kveilemekanismen.

11. System som angitt i krav 10, ytterligere omfattende lofteorgan for å lofte en kveil opp av badet, samt midler for å understotte lofteorganet for bevegelse over nevnte bane og for bevegelse til en kveilavsetningsstasjon.

12. System som angitt i krav 11, ytterligere omfattende et antall vogner, midler for å fore vognene i en kontinuerlig bane ■under nevnte lofteorgan på en avsetningsstasjon for å motta en kveil fra dette.

13. System som angitt i krav 12, hvor den kontinuerlige bane har to parallelle, koekstensive, nærbeliggende banepartier og midler ved endene av disse for å overfore vogner mellom dem.

14. System som angitt i krav 13, hvor nevnte midler for å overfore vogner mellom nevnte banepartier omfatter en dreieskive, på hvilken vognene beveger seg fra det ene"baneparti, og som kan dreies 180° for å bringe en vogn på dreieskiven på linje med det andre baneparti, samt midler for å bevege vognene langs nevnte banepartier.

15. Kjole- og kveilesystem for valsetråd, omfattende en kveilemekanisme for å forme en tråd til et antall torn, forings-organ for å styre tråden fra valseverket inn i nevnte kveilemekanisme, et væskebad anordnet under kveilemekanismen, ned i hvilket kveilene faller fra denne, en kveilfjernende heiseme-kanisme bevegelig over nevnte bad og omfattende midler som er bevegelige inn i badet sentralt i en ferdig kveil og som kan bringes til inngrep med den nedre del av kveilen for å under-støtte og lofte denne opp fra badet, midler for å bevege kveilen og heisen fra stillingen over badet til en stilling nær ved badet på en kveiloverforingsstasjon, et antall vogner for å motta kveiler fra heisen på nevnte overforingsstasjon, idet nevnte vogner beveges over en kontinuerlig bane gjennom denne kveiloverforingsstasjon og kan innstilles for å motta en kveil fra heisen.