NO753725L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av polypropylenkomposisjoner med høy slagfasthet ved lave temperaturer

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av polypropylenkomposisjoner, overveiende bestående av isotaktisk polypropylen med høy- slagfasthet ved lave temperaturer.

Som kjent utviser polypropylen hovedsakelig bestående av isotaktisk polymer slik som f.eks. polypropylen av handels-kvalitet dårlig slagfasthet ved relativt lave temperaturer, slik som f.eks. 0° C eller lavere. Det er også kjent at egenskapene til isotaktisk polypropylen ved lave temperaturer kan forbedres uten å påvirke for mye de gode egenskaper med hensyn til bøye-fasthet og varmefasthet som er typisk for dette polymere materiale.

Den teknikk som mest anvendes for å oppnå dette mål består i tilføring, under sluttrinnet i polymeripolymerisasjonen utført i nærvær av Ziegler-Natta-stereospesifike katalysatorer, i det minste et ytterligere olefin, i særdeleshet ethylen, og fortsettelse av polymerisasjonen inntil mengden av polymerisert ethylen når verdier som generelt er mellom 1 og 20 vekt% i for-hold til den således erholdte totale polymere komposisjon.

Ifølge en typisk metode som vidt anvendes (US paterit-skrigt 3 624 184) polymeriseres propylen først i et inert hydro-carbonløsningsmiddel (n-heptan) i nærvær av en stereospesifik polymerisasjonskatalysator bestående av produktet erholdt fra reaksjonen mellom et titantrihalogenid og et aluminiumdialkyl-monohalogenid. Polymerisasjonsoppslemningen, etter avdrivning av uomsatt propylen inntil det oppnås et regulert innhold av dette, overføres fortrinnsvis til en annen reaktor i hvilken en blanding av ethylen og propylen i et molforhold vanligvis varierende fra 1 til 6 innføres. Polymerisasjonen fortsettes inntil den polymerende ethylenmengde når den på forhånd bestemte verdi som generelt er mellom 5 og 20 vekt%.

Hovedulémpen ved en slik. metode som praktisk talt for-hindrer at prosessen kan utføres kontinuerlig og ennvidere be-virker mange vanskeligheter også når den drives diskontinuerlig, består i at det under polymerisasjonen av ethylen utført i nærvær av propylenet løst i reaksjonsmediet eller i nærvær av propy-. lenet tilført sammen med ethylen, dannes betydelige mengder av gummilignende ethylen-propylencopolymerer som er løselige i reaksjonsmediet og som gir opphav til betydelige vanskeligheter i varmeutvekslingen og ved overføring av polymerisasjonsoppslem-

. ningen.

Det er nå ganske overraskende funnet en metode for fremstilling av polypropylenkomposisjoner med høy slagfasthet ved lave temperaturer som gjør det mulig å unngå helt eller mes-teparten av de ulemper som er beheftet med de kjente fremstil-lingsmetoder.

Dette og andre mål oppnås ved en fremgangsmåte for fremstilling av polymere komposisjoner inneholdende misnt 50 vekt% isotaktisk polypropylen hvilken fremgangsmåte omfatter et første trinn i hvilket propylenet polymeriseres i et inert hydrocarbonmedium i nærvær av en stereospesifik katalysator bestående av reaksjonsproduktet av et titantrihalogenid med et aluminiumalkylmonohalogenid, og et andre trinn i hvilket ethylenet eller ethylen-propylenblandinger tilføres til polymerisasjonsoppslemmingen fra første trinn- og hvor mengden av ethylen således polymerisert utgjør maksimalt 20 vekt% av den totale polymere komposisjon, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det andre trinn omfatter én eller flere ethylen- og copolymerisasjonstrinn i hvilke ethylen/propylenmolforholdet er i det minste én av følgende.: A) forholdet mellom ethylen tilført og propylen foreliggende i systemet varierer fra 1/99 til40/60, fortrinnsvis fra til 30/70, og hvor mengden av den således erholdte copolymer er mellom 3 og 8 vekt% av den totale komposisjon, B) forholdet mellom ethylen og propylen i tilførselsblan-dingen varierer fra 60/40.til 85/15, og hvor mengden av således erholdt copolymer er mellom 3 og 18 vekt% av den totale komposisjon.

Copolymer is as j.onstrinnene som representerer det vesentlige trekk, ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres på forskjellige måter.

Ifølge en spesielt fordelaktig metode utføres ethylen i. det første trinns polymerisasjonsoppslemming, propylenkonsentrasjonen reguleres, slik at molforholdet mellom ethylen tilført og propylen tilstedeværende i oppslemningen kan variere fra 1/99 til 40/60 (propylén-rik gassfase), hvoretter blandingen av to monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur på fra 60

til 80° C og ved et trykk vanligvis lavere enn 10 kg/cm<2>og vanligvis mellom 0,2 og 2 kg/cm , i nærvær av den katalysator som ble anvendt ved fremstilling av polypropylen i det første trinn.

Propylehkonsentrasjonen i polymerisasjonsoppslemmingen ved avslutningen av det første trinn kan reguleres ifølge forskjellige metoder. Én av disse metoder består i redusering av systemtrykket ved' variering eller ikke variering av temperaturen. Således er det mulig å justere den propylenmengde som er nødven-dig for det suksessive polymerisasjonstrinn. Dette copolymerisasjonstrinn etterfølges generelt av en annen copolymerisasjon hvor minst 80 mol% ethylen (ethylen-rik gassfase) tilsettes og tillates å polymerisere.'

Copolymerisasjonstrinnet med den propylen-rike gassfase og/eller den etterfølgende med ethylen-rike gassfase kan erstattes med et alternativt, like fordelaktig copolymerisasjonstrinn som består i tilføring av ethylen kontinuerlig og propylen diskontinuerlig slik at det under propylentilførselen oppnås et ethylen/propylenmolforhold mellom 60/40 og 85/15 hvoretter blandingen av de to monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur varierende fra 60 til 80° C og et trykk generelt lavere

enn 10 kg/cm<2>, men vanligvis varierende fra 0,2 til 2 kg/cm2 i-nærvær av den katalysator som ble anvendt for- fremstilling av det isotaktiske- polypropylen i det første trinn.

Ved å operere ifølge foreliggende oppfinnelse er det mulig å fremstille polymere komposisjoner basert på isotaktisk polypropylen med gode generelle egenskaper og utmerker slagfasthet ved lave .temperaturer i særdeleshet, uten å støte på vanskeligheter under varmeveksling og overføring av reaksjonsoppslemmingen selv når det gjelder særlig høy (opp til 20 vekt%) slutt- innhold av kombinert ethylen.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse utføres i hydrocarbonløsningsmidler valgt fra alifatiske, cycloalifatis-ke, aromatiske og alkylaromatiske hydrocarboner slik som f.eks. hexan, cyclohexan, heptan, xylen og lignende under anvendelse av stereospesifike katalysatorer' av Zieg-ler-Natta-typen, omfattende produktene av reaksjonen mellom titantrihalogenid (f.eks. TiCl^erholdt ved reduksjon av TiCl4med Al eller med metallorganiske forbindelser av aluminium, og fortrinnsvis kompleksbundet med elektron-givende forbindelser) og aluminiumalkylmonohalogenider (f.eks. Al(C2H5)2C1).

Det første trinn utføres generelt i nærvær av hydrogen som molekylvektregulator.

En foretrukket utførelsesform av prosessen ifølge oppfinnelsen omfatter følgende trinn: a) fremstilling av isotaktisk polypropylen ved polymeri-sasjon av mondmeren i et hydrocarbonløsningsmiddel (f.eks. heptan) ved en temperatur varierende fra 50 til 80° C og et trykk mellom 3 og 10 kg/cm i nærvær av hydrogen som molekylvektregulator, og under anvendelse av en katalysator omfattende reaksjonsproduktet av TiCl3 (eller TiCl3kompleksbundet med elektron-givende bestanddeler) medA1(C2H5)2C1, hvor en suspensjon av hovedsakelig isotaktisk polypropylen i hydro-carbonløsningsmidlet (polymerisasjonsoppslemmingen fra første trinn) således erholdes, b) regulering av propylenkonsentrasjonen i oppslemmingen, som generelt utføres ved reduksjon av trykket til verdier selv lavere enn 0,2 kg/cm<2>(brå fordampning) og ved fortrinnsvis hevning, men ikke nødvendig, av temperaturen på systemet, c) innføring av ethylen i den propylen-holdige oppslemming i en slik mengde at det oppnås et molarforhold

mellom ethylen-tilførselen og propylen foreliggende i systemet varierende fra 1/99 til 40/60, hvoretter blandingen av to monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur fra 60 til 80° C og et trykk vanligvis

lavere enn. 10 kg/cm 2 og vanligvis mellom 0,2 og 2 kg/ cm 2 inntil den resulterende copolymer utgjør 3 til 8 vekt%, fortrinnsvis 4 til 6 vekti, av den totale polymere komposisjon, hvoretter fortrinnsvis men ikke nød-vendigvis,

d) innføring i den således erholdte polymerisasjonsoppslemming av ethylen og /eller ethylen/propylenblandinger meget rike på ethylen og fortrinnsvis inneholdende mer enn 80 mol% ethylen, hvoretter slike blandinger

tillates å polymerisere ved en temperatur mellom 60 og 80° C og et trykk vanligvis under 10 kg/cm<2>og vanligvis mellom 0,2 og 2 kg/cm^.

Som tidligere angitt kan det ifølge et like fordelaktig alternativ, trinnene c) og/eller d) erstattes med trinn c') ' som består i tilføring til oppslemmingen fra trinn b) og/eller den fra trinn c) ethylen kontinuerlig og propylen diskontinuerlig slik at det oppnås under propylentilføreelen et molarforhold mellom ethylen og propylen mellom 60/40 og 85/15, og i blandingen tilførselen i sin helhet et molforhold på minst 80/20 mellom total mengde tilført ethylen og den totale mengde tilført propylen, hvor begge monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur varierende fra 60 til 80° C og et trykk generelt lavere enn 10 kg/cm 2 og vanligvis mellom. 0,2 og 2 kg/cm 2 inntil den resulterende copolymer utgjør 3 til 18 %, fortrinnsvis 4 til 8 vekt% av den totale.komposisjon.

Etter slike operasjoner (trinn a), b), c) og d) eller trinnene a), b) og c<1>)) deaktiveres katalysatorsystemet om nød-vendig fortrinnsvis med lavere alifatiske alkoholer<p>g vaskes deretter, hvoretter det polymere materiale fraskilles fra hydro-carbonløsningsmidlet og den resulterende polypropylenkomposisjon tørkes. De ovenfor angitte trinn a), b), c) eller c') og d) kan utføres enten i én reaktor alene eller i flere reaktorer, i det sistnevnte tilfelle finner fremstilling av isotaktisk polypropylen (trinn a) sted i en reaktor (primær reaktor), trinnene b (propylen-innhold-regulering) og c (ethylentilførsel) i en avdrivningsapparatur og trinnene d eller c' utføres i en annen reaktor (sekundær reaktor).

Overføringen av polymerisasjonsoppslemmingen fra en reaktor til denaandre kan utføres uten å støte på noen vanskeligheter ved anvendelse av de vanlige systemer som er kjent innen faget. Ennvidere er det spesielt lett å sikre en effektiv varme-kontroll av polymerisasjonsreaksjonene.under alle prosesstrinn. Disse karakteristiske egenskaper muliggjør i praksis å utføre prosessen ifølge oppfinnelsen kontinuerlig uten at det trengs å- anvende meget komplisert og kostbart apparatur for overføring av oppslemmingene eller at det er nødvendig å stoppe reaktorene for å sikre varmekontrollen ved polymerisasjonsreaksjonene.

Polypropylenkomposisjonene ifølge foreliggende oppfinnelse utviser smelteindeksverdier (g/10<1>) mellom 0,1 og 10 og er kjennetegnet ved et utall gode egenskaper, i særdeleshet:

elastisitetsmodul (modulus of elasticity to flexure) mellom 7500

og 13 000 kg/cm<2>,

skjørhetstemperatur mellom -15 og -60° C,

elastisitet ved 0 o C mellom 5 og 20 kg/cm 2 /cm 2 og

omvandlingstemperatur D/F mellom 0 og -50° C.

De etterfølgende eksempler illustrerer de vesentlige trekk ved foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer fremstilling av polypropy-lenkomposis joner ifølgé en kontinuerlig prosess omfattende i rekkefølge trinnene a), b) , c) og-d) som tidligere definert. Operasjonsbetingelsene for hvert enkelt trinn er beskrevet i det etterfølgende.

Trinn a)

En 4 m 3 (primær) reaktor ble kontinuerlig tilført med: hydrocarbonløsningsmiddel (teknisk heptan) 250 l/time polymerisasjonskatalysator 3TiCl3.AlCl^ erholdt fra TiCl4ve<^ reduksjon med aluminium og suksessiv akti-

vering ved tørrmaling, kompleksbundet med methyl-

benzoat (MB), TiCl?/MB--molarf orhold = 0,1) i form

I dette trinn var reaks.j onsbetlngelsene som følger:

Ved å gå frem som her beskrevet var det mulig å oppnå 136 kg/time av hovedsakelig isotaktisk polypropylen suspendert i hydrocarbonløsningsmidlet, som fremdeles inneholdt aktiv katalysator og uomsatt propylen. Denne suspensjon henvises for enkel-hets skyld til som polymerisasjonsoppslemming.

Trinn b)

Polymerisasjonsoppslemmingen ble overført til en annen reaktor (avdrivningsapparatur) på 1,8 m med trykkdifferanse (fra 5-6 kg/cm i primærreaktoren til 0,2 kg/cm i avdrivningsapparaturen) og hvor temperaturen ble bragt til 70° C som tillot uomsatt propylen i overskudd å avdrives, hvorved en propylen-mettet oppslemming (ved det trykk og temperatur som ovenfor er angitt) således ble erholdt.

Trinn c)

Avdrivningsapparaturen ble tilført 150 liter/time teknisk heptan og 1 kg/time ethylen slik at man fikk et ethylen/ propylen molarforhold lik 25/75, hvoretter den monomere blanding ble polymerisert ved en temperatur på 70° C, ved et trykk på

0,2 kg/cm og med en oppholdstid i avdrivningsapparaturen på 1 time.

En gummiaktig copolymer i en mengde av 6,8 kg/time . svarende til 4,2 % av den totale komposisjon ble således erholdt.

Trinn d)

Polymerisasjonsoppslemmingen fra trinn c) ble overført ved hjelp av pumper til en annen reaktor (sekundær) på 1,5 m i hvilken en ethylen/propylenblanding i et molarforhold på 97/3 svarende til en tilførsel av 40 kg/time av ethylen og 1,86 kg/ time av propylen, ble innført, det hele fikk polymerisere ved en temperatur på 7 0° C, ved et trykk på 0,7 kg/cm2 og méd en oppholdstid på 2 .timer. Ved denne prosedyre ble det fremstilt en krystallinsk copolymer som inneholdt en høy prosent av

ethylen, i en mengde på 29,9 kg/time. svarende til 18,4 vekt%

av den to,tale komposlsjon..

Ved fremdeles å arbeide kontinuerlig ble polymerisasjonsoppslemmingen fra sekundærreaktoren overført først inn i en reaktor hvori den ble behandlet ved 85° C med n-butanol for å deaktivere katalysatoren og ble deretter underkastet vasking med vann, sentrifugert ved 50° G og tørket ved en maksimumstemperatur på 125° C.

Den resulterende polypropylenkomposisjon med et slutt-innhold av kombinert ethylen lik 12 vekt% utviste ennvidére føl-gende fysikalsk-kjemiske og tekniske egenskaper:

Denne test for fremstilling av polypropylenkomposisjoner ble utført kontinuerlig i 44 dager uten å møte noen vanskeligheter med hensyn til varmeveksling og overføring av oppslemmingen fra en«reaktor til en annen.

For sammenlignings skyld ble testen gjentatt men uten trinn c) vedrørende tilførselen av ethylen inn i avdrivningsapparaturen. I dette tilfelle ble det erholdt et polymert produkt som utviste egenskaper lik egenskapene til produktet ifølge oppfinnelsen, men på grunn av vanskeligheter ved varmeveksling og overføring av oppslemmingen måtte reaktordriften stoppes et-

ter ca. 24 timer.

Eksempel 2

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av polypro-pylenkomposis joner ifølge en kontinuerlig prosess omfattende i 4- >—I ri vi /~\ v*i <-r\ a \ r-* \ r\ m e- > /-vm 4- -i 1 -i/~i-/~\>-,-\ nn/Ti 4-4- Driftsbetingalsene i.<p>rimærreaktoren og i. avdrivningsapparaturen - trinnene a), b) og c). var de samme som i eksempel 1.

Trinn d). ble erstattet med trinn c' ). under hvilket ethylen ble kontinuerlig tilført mens propylen ble tilført diskontinuerlig . Polymerisasjonsoppslemmingen fra trinn c) ble overført ved hjelp av pumper inn i en annen 1,5 m 3 reaktor (sekundær) til hvilken ethylen og propylen ble tilført kontinuerlig og diskontinuerlig og hvor det ble arbeidet ved en temperatur på 70° C og et trykk på 0,7 - 1 kg/cm<2>med en oppholdstid på 2 timer.

Nærmere bestemt ble det i test A først tilført en ethylen/propylenblanding med et molarforhold lik 80/20 i de før-ste 10 minutter, og deretter bare ethylen i 20 minutter, deretter igjen en ethylen/propylenblanding (80/20) i ytterligere 10 minutter og tilslutt bare ethylen i 20 minutter, hvoretter denne type av tilførsel ble gjentatt under den tid som var nødvendig for test A. I test B var typen av tilførsel fullstendig lik den for test A, deri eneste forskjell besto i at under propylentilførselen var ethylen/propylen-molarforholdet 70/30 i stedet for 80/20. I test A var det totale molarforhold for ethylen/propylen 92,5/7,5 mens det i test B var 88/12.

Ulikt det foregående eksempel ble det i dette trinn c') erholdt hovedsakelig gummilignende copolymer under tilførselen av propylen, og hovedsakelig krystallinsk copolymer under til-førselen av bare ethylen.

Ved å arbeide suksessivt.ifølge eskempel 1,-ble det erholdt polypropylenkomposisjoner med innhold av bundet totalt ethylen, av isotaktisk polypropylen og av gummilignende og krystallinsk copolymer som angitt i det etterfølgende:

De fysikalsk-mekanlske og termiske egenskaper til de to polypropylenkomposisjoner er oppført i det etterfølgende:

Også i dette tilfelle ble testene A og B utført kontinuerlig i et tidsrom på 44 dager uten å støte på noen vanskeligheter .

Av sammenligningsgrunn ble testene A og B gjentatt'men trinn c') erstattet med trinn d) under hvilket ethylen og propylen ble kontinuerlig tilført i molarforhold lik de som er angitt totalt for trinn c') for testene A og B ifølge oppfinnelsen.

I begge tilfeller ble det erholdt polymere produkter som utviste egenskaper analoge med de for produktene fra testene A og B, men på grunn av vanskeligheter ved varmeveksling og over-føring av oppslemming måtte' reaktorene stoppes etter ca. 30 timer.

Eksempel 3

Dette eksempel illustrerer fremstilling av polypropy-lenkomposis j oner ifølge trinnene a), b) , c) og d) som tidligere angitt alle utført i samme reaktor. For et slikt formål ble en 20 liters reaktor tilført:

Reaktoren ble drevet ved 65° C og i løpet av 1,5 time ble 2,5 kg hovedsakelig isotakti.sk. polypropylen erholdt (isotaktisk indeks mellom 90 og 93,5 avhengig av testene) (trinn a)), trykket i reaktoren ble suksessivt redusert til 1 kg/cm slik at det ble erholdt en propylen-mettet polymerisasjonsoppslemming

(130 g) (trinn b).), deretter ble ethylen tilført slik at oppslemmingen fikk absorbere dette opp til et trykk på 0,5 kg/cm 2 hvoretter ved ytterligere tilførsel av ethylen, trykket ble bragt opp til 1 kg/cm2 hvoretter ethylen/propylenblandingen fikk polymerisere (trinn c)), hvoretter tilslutt ethylen/propylenblandinger som var meget rike på ethylen (minst 90 mol%) ble kontinuerlig tilført og fikk polymeriser.e i reaksjonsoppslemmingen. Etter endt polymerisering ble katalysatoren deaktivert og der: således erholdte polypropylenkomposisjon ble fraskilt og renset som beskrevet i eksempel 1.

Den etterfølgende tabell viser egenskapene til de erholdte polypropylenkomposisjoner som en funksjon av driftsbetin-gelsene i trinnene c) og d) og av polypropylentypen (isotaktisk indeks) fra trinn a).

i

Eksempel 4

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av polypro-pylenkomposis jonene ifølge.en kontinuerlig prosess som omfatter i rekkefølge trinnene, a), b) og c') som tidligere angitt. - Driftsbetingelsene for trinn a) og b) var de samme som i eksem- ■ pel 1: i trinn c') ble det arbeidet ved 'en temperatur på 70°C, ét trykk på 0/7 - 1 kg/cm 2og det ble anvendt en oppholdstid i reaktoren (sekundær) på 2 timer. Tilførselsmodalitetene for ethylen og propylen under trinn c') og egenskapene av de således erholdte polypropylenkomposisjoner er oppført i etterfølg-ende tabeller II og III.

Også i. dette tilfelle ble testene 1-10 utført kontinuerlig i. en 44-dagers periode uten at man støtte på noen vanskeligheter. Test 10' ble gjentatt for sammenlignings skyld,

men trinn c<1>). ble erstattet med trinn d) i hvilket ethylen og propylen ble kontinuerlig tilført i molarforhold lik de som fin-nes i trinn c') i test 10 ifølge foreliggende oppfinnelse.

I denne sammenlignende test ble det erholdt et polymert materiale som utviste egenskaper noenlunde lik de for produktet' i test 10, men på grunn av vanskeligheter ved varmeveksling og overføring av oppslemming, ble driften av reaktorene stoppet etter ca. 30 timer.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av polymere komposisjoner Inneholdende minst 50 vekti isotaktisk polypropylen, omfattende et første trinn 1 hvilket propylen polymeriseres i et Inert hydrocarbonmedium i nærvær av en stereospesifik katalysator omfattende det produkt som erholdes fra omsetningen av et titantrihalogenid med et aluminiumalkylmonohalogenid, og et andre trinn i hvilket ethylen eller ethylen/propylenblandinger tilføres inn i polymerisasjonsoppslemmingen fra det første trinn og hvor mengden av det således polymeriserte ethylen oppgår til maksimalt 20 vekt% av den totale polymere komposisjon, karakterisert ved at det andre trinn omfatter éh-eller flere copolymerisasjonstrinn av ethylen og propylen, i. hvilke molarforholdet mellom ethylen og propylen er minst én av følgende: A) forholdet mellom ethylen tilført og propylen tilstedeværende i systemet er mellom 1/99. og 40/60 og fortrinnsvis mellom 5/95 og 3/70, og hvor mengden av således dannet copolymer varierer fra 3 til 8 vekt% av den totale komposisjon, B) forholdet mellom ethylen og propylen i tilførsels-blandingen er mellom 60/40 og 85/15, og hvor mengden av således dannet copolymer varierer fra 3 til 18 vekt% av den totale komposisjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at copolymerisasjonstrinnet utføres ved tilføring av ethylen inn i polymerisasjonsoppslemmingen fra første trinn idet propylenkonsentrasjonen reguleres slik at molarforholdet mellom tilført ethylen og tilstedeværende propylen i oppslem-_ mingen kan variere fra 1/99 til 40/60, fortrinnsvis fra 5/95 til 30/70, hvoretter blandingen av de to monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur varierende fra 60 til 80° C og et trykk lavere enn 10 kg/cm og fortrinnsvis varierende fra 0,2 til 2 kg/cm <2> inntil mengden av dannet copolymer er mellom 3 og 8 %, fortrinnsvis mellom 4 og 6 %, av den totale komposisjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at copolymerisasjonstrinnet utføres ved tilføring av ethylen kontinuerlig og propylen diskontinuerlig inn i polymerisasjonsoppslemmingen fra det første trinn, hvilken oppslemming er behandlet ifølge fremgangsmåten ifølge krav 2, for å oppnå under propylentilførselen et ethylen/propylen molarforhold mellom 40/60 og 85/15, og i den hele tilførte blanding et molarforhold på minst 80/20 mellom den totale mengde av ethylen og propylen tilført, hvoretter blandingen av ede to monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur mellom 60 og 080° C og et trykk under 10.kg/cm <2> , fortrinnsvis mellom 0,2 og 2 kg/cm <2> inntil mengden.av erholdt copolymer varierer fra 3 til 18 vekt%, fortrinnsvis fra 4 til 8 vekt% av den endelige komposisjon.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerisasjonstrinnet' utføres ved tilførsel av ethylen kontinuerlig og propylen diskontinuerlig inn i polyme-riasjonsoppslemmingen fra første trinn inneholdende den ønskede propylenmengde slik at det under propylentilførselen fåes et ethylen/propylen molarforhold mellom 40/60 og 85/15, og i den tilførte blanding som helhet et molarforhold på minst 80/20 mellom den totale mengde av ethylen og propylen tilført, hvoretter blandingen av de to monomerer tillates å polymerisere ved en temperatur varierende fra 60 til 80° C <p> g et trykk lavere enn 10 kg/cm 2 og fortrinnsvis mellom 0,2 og 2 kg/cm 2, inntil mengden av erholdt copolymer er mellom 3 og 18 vekt%, fortrinnsvis mellom 4 og 8 vekt% av sluttkomposisjonen.

5. Fremgangsmåte ifølge de foregående krav, karakterisert ved at reguleringen av propylenkonsentrasjonen i polymerisasjonsoppslemmingen fra første trinn oppnås ved reduksjon av trykket og ved fortrinnsvis også variering av temperaturen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,'karakterisert ved at reguleringen oppnås ved reduksjon av trykket til 0,2 kg/cm <2> og ved å bringe temperaturen til 70° C.

7.. Fremgangsmåte som illustrert og eksemplifisert i det foregående.

8. Polymere komposisjoner inneholdende minst 50 vekt% isotaktisk polypropylen fremstilt ved fremgangsmåten ifølge hvilken som helst av kravene 1-7.