NO753698L - - Google Patents

Description

Beleggplate, særlig betongplate., fortrinnsvis for vei-3

gate- eller plass-dekker, og .som kan. brytes opp i flere platedeler i1

Oppfinnelsen vedrører en beleggplate, særlig betongplate, fortrinnsvis for vei-, gate- eller plass-dekker, hvilken plate kan brytes opp langs minst en beregnet bruddsone som over lengden til en platedel er delt i flere enkeltsteg, slik at det fremkommer flere platedeler som da har et forbandsten-omriss med inntrykninger og utspring.

Slike beleggplater kan legges på en arbeidskraft-besparende måte i store formater, eventuelt ved bruke.av maskiner. Etter leggingen kan man da, f.eks. ved hjelp av vibrasjonsmaski-ner, som følge av trafikkpåkjenningen eller ved hjelp av termiske innvirkninger, få brudd i den beregnede eller de beregnede bruddsoner, slik at storformatet oppdeles i mindre platedeler. På denne måte vil man i den brutte tilstand få de fordeler man har ved et belegg som består av platedeler i mindre format, såsom fleksibilitet ved grunnendringer og rissfrihet for belegget.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre en beleggplate av denne type, slik at man på en problemløs måte muliggjør brudd for dannelse av.de enkelte platedeler.

Ifølge oppfinnelsen foreslås' det at de i det indre av beleggplaten liggende hjørner av forbandsten-omrissene til platedelene er stegfrie. Forbandsten-omrisset begrenser henholdsvis hindrer en innbyrdes horisontal forskyvning av hosliggende platedeler i de områder hvor fremspringene og inntrykningene forefinnes.

Det er kjent beleggplater som kan brytes opp i flere platedeler (tysk bruksmønster 7-341.281), hvor platedelene har et innbyrdes horisontalforskyvninger mellom.hosliggende platedeler begrensende forbandstenomriss med fremspring og inntrykninger.

Ved denne kjente beleggplate er bare lengdesidene til platedelene forsynt med fremspring og inntrykninger, og de enkelte platedeler

er anordnet med en innbyrdes forskyvning på en halv platedellengde. De beregnede bruddsoner, hvor de enkelte platedeler henger sammen for dannelse av beleggplaten, er bare brutt ved

spissene til fremspringene henholdsvis inntrykningene ved hjelp av vertikalt gjennomgående slisser, slik at overalt ved de halve platedel-lengdesider vil to beregnede bruddsoner, nemlig den mellom to platedel-tverrsider og den mellom platedel-lengdesidene støte sammen i en vinkel. På. disse steder må altså det i en beregnet bruddsone dannede riss grene seg av i to retninger. Dette kan føre til vanskeligheter med hensyn til brudddannelsen på disse steder-, og kan føre til dannelse av såkalte ville brudd i retninger som ikke er bestemt av de beregnede bruddsoner.

Det er også kjent beleggplater (tysk patent 611.210, tysk bruksmønster 1.930.433) som består av ved hjelp av enkeltsteg sammenholdte platedeler. Her er imidlertid platedelene forbundet med den i en retning hosliggende platedel ved hjelp av et eneste steg. Disse steg har bare til oppgave å holde platedelene sammen under transport og utlegging. Etter brudd i enkelte platedeler er forband-virkningen mellom platedelene ' minimal, da man for oppnåelse av forbandvirkningen bare har den på ett sted konsentrerte stegbruddflate til rådighet. Platedelene har altså ikke et forbandstenomriss. Ved oppfinnelsen er det over lengden til en platedel anordnet flere steg samtidig som platedelene har et forbandstenomriss. I tillegg til større stabilitet•for beleggplaten ved ennå ubrutte bruddsoner, oppnår en vesentlig øket forbandvirkning for platedelene som følge av de fortanningsvirkning som også de brutte steg gir etter at oppbrytingen i platedeler har funnet sted.

Ofte vil man ved platedelenes omrissender la fremspringene og inntrykningene løpe sammen i vinkel, slik at man ved disse ender får et vinkelformet brudd. Fortrinnsvis utfører man derfor disse ender.stegfrie. Når vinkelen er meget stor, f.eks. mellom 120 og 180°, kan man imidlertid, alt etter omriss-utformingen, også ha steg ved disse ender.

Vanligvis er det gunstig dersom alle i det indre av beleggplaten liggende sider av forbandstenomrissene er steg-forbundet med motliggende sider på hosliggende platedeler.. Dette gir en homogen sammenholding av platedelene ved fremstillingen og leggingen såvel som etter oppbrytingen i enkelte platedeler.

Fordelaktig kan forbandstenomrisset ha plane flateavsnitt som forløper i vinkel i forhold til en tenkt plan platedelbegrensning og derved danner fremspring og inntrykninger. Steg kan være anordnet i det minste ved en del av de steder hvor de plane flateavsnitt skjærer den tenkte platedelbegrensning. Alternativt kan forbandstenomrisset ha krummede flateavsnitt som danner fremspringene og inntrykningene i forhold til en tenkt plan platedelbegrensning. Steg er da anordnet i det minste ved en del av de steder hvor de krummede flateavsnitt skjærer den tenkte platedelbegrensning. Ved denne utførelse er altså stegene anordnet i flankområdene til fremspringene og inntrykningene ,. d.v.s. i forbandstenomrissets "nøytrale" sone. Når forbandvirkningen til stegenes grove bruddflater har en avgjø-rende betydning etter en oppbryting av.beleggplatene i platedeler, kan det være fordelaktig å anordne steg ved endene til

fremspringene og inntrykningene, altså ved forbandstenomrissets ekstremsteder.

En fordelaktig utførelsesform går .ut på at forbandstenomriss.et dannes av fremspring og inntrykninger i forhold til en tenkt, i grunnriss rettvinklet platedelbegrensning som omskriver to kvadrater. Ved en slik utforming av platedelomrisset får man særlig mange muligheter for innbyrdes anordning av platedelene innenfor beleggplaten, f.eks. i murstensforband, kryssforband eller fiskebensforband. I sammenheng med sammen-fatningen av platedelene ved hjelp av bruddsteg til en belegg-flate har denne utformingen av platedelomrisset også selvstendig betydning, da fordelene ved de mange muligheter for den innbyrdes anordning av platedelene også er tilstede når man langs platedellengden ikke har flere steg og også når de i det indre av .beleggplaten liggende hjørner av forbandstenomrissene ikke er stegfrie.

En foretrukken utførelse av'et slikt forbandsten-omriss ser slik ut at det på tverrsiden til firkanten er anordnet tre siksak-lignende plane flateavsnitt, at på firkantens lengdeside .det tannede tverrsideomriss gjentas to ganger, og at' det på midten av tverrsiden og på 1/4 henholdsvis på 3/4' av lengdesidelengden er anordnet et respektivt steg. Særlig fore-trukne eksempler på slike siksak-lignende omriss går frem av den etterfølgende tegningsbeskrivelse.

En foretrukken utførelse av et i det vesentlige rettvinklet forbandstenomriss som omskriver to kvadrater, og hvor omrisset er krummet, er slik utført at det på tverrsiden til firkanten er anordnet et'fremspring og en inntrykning som i grunnriss er sinusformet-begrenset, at det på lengdesiden til firkanten er gjentatt et krummet tverrsideomriss, og at det på midten av tverrsiden og ved 1/4 såvel som ved 3/4 av lengdesidelengden er anordnet et respektivt steg.

Selv om de foran beskrevne forbandstenomriss er fore-trukne, så kan man naturligvis også benytte omriss som består av en kombinasjon av plate og krummede flater.

Det er særlig gunstig og foretrekkes derfor å anordne platedelene etter et f iskebenmønster. ""'Denne anordning har også selvstendig betydning, da den også i de tilfeller hvor man ikke har alle trekkene i hovedkravet,'byr på den fordel at beleggplaten ikke i noen retning har gjennomløpende beregnede bruddsoner henholdsvis fuger. Tvert imot blir de gjennomløpende bruddsoner henholdsvis fuger brutt etter 1 1/2. platedellengde. Dette brudd skyldes at man her får en tverrliggende platedel. Ved beleggplater hvor platedelene er anordnet i fiskebensmønster, får man dessuten også særlig gunstige forutsetninger for en allsidig fortanning av hosliggende beleggplater ved hjelp av på tvers av omrisset til beleggplaten liggende platedeler, i stedet for bare ved .hjelp av fremspringene og inntrykningene i platedelene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning

til tegningene, hvor

Fig. 1 viser en beleggplate i grunnriss, hvor platedelene i lengderetningen er forskjøvet innbyrdes 1/2 platedellengde og har et sinusformet begrenset omriss Fig. 2 viser et grunnriss av en beleggplate hvor platedelene er anordnet i fiskebensmønster og hvor omrissene til platedelene har siksak-form. Fig. 3 viser mulige stegutforminger i et tverrsnitt

etter linjen III-III i fig. 2, og

Fig. 4 viser et grunnriss av et utsnitt av en beleggplate hvor platedelene er anordnet i fiskebensforband og har et siksak-begrenset omriss. Fig. 1 viser en beleggplate 2 som består av fire parallelle rader av platedeler 40. Hver rad har fire platedeler

40 anordnet med tverrsidene mot hverandre. Den i fig. 1 nest

øverste rad er forskjøvet i forhold til den øverste om en halv platedellengde. Den nest nederste rad.er forskjøvet relativt den

nest øverste med en halv platedellengde, og den nederste rad er også forskjøvet en halv platedellengde i forhold til den nest nederste rad. På denne måten er hver platedel på sett og vis sammenkoblet med to hosliggende platedeler 40 på lengdesidene.

Alle platedeler 40 har et forbandstenomriss som dannes av fremspring 12 og inntrykninger 14 i forhold til en tenkt begrensning som omskriver to kvadrater. Fra et hjørne 50 på en platedel .40 begynner forbandstenomrisset med et fremspring 12 som går over i en inntrykning 14. I grunnriss får man altså en bølgeform for tverrsiden, omtrent som en sinuslinje. Lengdesidene er i realiteten fremkommet ved en tenkt dreiing av denne bølgeformede flate 90°, idet tverrsidekonturen da er satt sammen, to og to etter, hverandre.

Naturligvis er man ikke begrenset til en matematisk sinusform. I praksis kan man ha vilkårlig bølgeform'av omrisset. Også kosinusformede bølger, hvor altså man ut fra hjørnet 50 i retning mot høyre først får en inntrykning eller bølgedal 14, vil være mulige, og man kan også tenke seg bølgeformede forbandsten-omriss som fremkommer ved hjelp av tilsluttede sirkelbuer.

Tverrsidene til hosliggende platedeler 40 er innbyrdes forbundne, ved hjelp av to steg 10. Stegene 10 er anordnet i området ved endene til fremspringene 12 og inntrykningene 14,

altså i området ved bølgetoppene og bølgedalene. Tilsvarende har. lengdesidene fire steg 10. Ser man på en bestemt platedel 40, så ser man at to av disse steg går over til en første hosliggende platedel på lengdesiden mens de to andre steg går til den andre hosliggende platedel .40 på samme lengdeside. Anordningen av stegene 10 på lengdesidene er analog med anordningen av stegene 10 på tverrsidene.

Stegene 10 er sett i grunnriss av platen så smale at de ikke strekker seg frem til hjørnene 50. Det vil si at hjørnene 50 er stegfrie og på disse steder vil man således ikke få noen komplikasjoner ved oppbrytingen. Ved ytteromrisset til hele beleggplaten 2 er stegene dog utført som utvidede steg 11 som strekker seg frem til beleggplatens omriss. På disse steder kan man ikke få bruddforstyrrelser da det ikke finnes ytterligere

steg ved beleggplateomrisset på tvers av de utvidede steg 11.

De utvidede steg 11 ved beleggplateomrisset tjener til å øke fastheten i beleggplaten. Dersom kravene ikke er så høye, så er

det naturligvis uten videre mulig også å utføre diss'e kantsteg på samme måte som de andre steg 10.

Som følge av den beskrevne anordning av platedelene 40 med innbyrdes lengdeforskyvning en halv platedellengde, vil

ved beleggplatens tverrsider enkelte kantplatedeler 30 rage en halv platedellengde ut over det tenkte rettvinklede omriss for hele beleggplaten 2, slik det går frem av fig. 1. Ved legging av en hosliggende beleggplate 2 kan man gå frem slik at tilsvarende fremspring på den hosliggende beleggplate legges inn i utsparingene 20. Det er imidlertid også mulig å utforme disse kantplatedeler 30 med lik lengde og bredde, altså få bølgeformede tverrkanter også for hele beleggplaten, idet man derved unngår den mer arbeidskrevende sammenføyning av beleggplatene. Slike bølgeformede endeflater kan man få enten ved å skjære gjennom platedelene 30 eller ved å fremstille beleggplaten med en slik bølgeform. Det er naturligvis også mulig å legge beleggplatene

ved siden av hverandre, uten tanke på innføyninger, og så legge inn de manglende platedeler 40 i de luker som oppstår. Denne mulighet byr på særlige fordeler, fordi beleggplatene da kan legges ved hjelp av gripeinnretninger som griper inn i utsparingene 20..Disse gripeinnretninger kan da uten vanskelighet trekkes ut selv etter at beleggplatene er lagt tett inntil hverandre ,'nettopp på grunn av at gripeinnretningen griper inn i utsparingene. Denne mulighet har man også ved den i fig. 2 viste beleggplate hvor man også har utragende platedeler langs, beleggplatens omriss.

I fig. 2 er det vist en beleggplate 2 hvor platedelene 4.0 er anordnet i et fiskebensforband. Anordningen av platedelene 40 i beleggplaten 2 representerer et utsnitt av et større fiskebensforband, og den viste beleggplate har en lengde som svarer til . 3 1/2 platedellengde og en bredde som svarer, til

3 platedellengder. Ser man bort fra omriss-utformingen av platedelene 40 med fremspring 12 og- inntrykninger 1.4, så har beleggplaten 2 i det vesentlige en rettvinklet form. Ved den i fig. 2 øvre lengdeside rager to kantplatedeler 40 ut 1/2 platedellengde og på den i fig. 2 venstre, tverrside er det en kantplatedel 30 som rager ut 1/2 platedellengde. Ved den nedre lengdeside er det to utsparinger som har en dybde på 1/2 platedellengde. Disse utsparinger er forskjøvet en platedelbredde mot venstre i forhold

til de på den øvre beleggplateside utragende kantplatedeler 30. Ved den høyre tverrside er det på midten en utsparing 20 med en dybde på 1/2 platedellengde og denne utsparing ligger rett over-for den på den venstre side utragende kantplatedel 30. På tverrsidene kan man altså uten forskyvning legge en hosliggende beleggplate, mens en beleggplate som legges på lengdesidene krever en sideforskyvning på en platedelbredde.

De .enkelte platedeler '40 har et f orbandstenomriss som begrenses av i siksak forløpende, plane flateavsnitt. Ut fra et hjørne 50 er således en tverrside av en platedel 40 utformet først med et rett avsnitt over en sjettedel av en platedellengde og etter dette i retning utovergående avsnitt følger et skrått innovergående avsnitt som også strekker seg over 1/6 av platedellengden. Forbindelseslinjen mellom to hjørner 50 vil skjære

dette avsnitt på midten. Deretter følger et utover forløpende rett avsnitt som også strekker seg over 1/6 av platedellengden.

På denne måte tilveiebringes det et fremspring 12 og en inntrykning 14 i forhold til forbindelseslinjen mellom de to hjørner 50.

Omrisset til platedelens lengdeside kan man tenke seg fremkommet ved en dreiing av tverrsiden 90°, idet tverrsiden da er satt to ganger etter hverandre. Et slikt forbandstenomriss av platedelen 40 er kjent fra det' tyske utlegningsskrif t 1.459.739.

Fra en midtflanke på tverrsiden er ved hjelp av et steg 10 forbundet med en motsvarende hosliggende flanke på lengdesiden til en hosliggende platedel. I samsvar med fiskebens-mønsteret går det fra hver lengdeside ut et steg 10 over til

tverrsiden til en hosliggende platedel. Et slikt steg 10tfinnes ved henholdsvis 1/4 og 3/4 av platedellengden. Det vil si at det på lengdesiden til hver platedel 40 er anordnet to steg 10, mens det på tverrsiden er anordnet et steg 10.

Stegene er i grunnriss utformet med en slik bredde at de ikke opptar hele flankebredden til forbandstenomrisset. Derfor er de tilspissede ender til fremspringene og inntrykningene stegfrie.

Fig. 3 viser eksempler på utformingen av stegene 10 i tverrsnitt. Disse muligheter vedrører ikke bare en beleggplate ifølge fig. 2, men gjelder for alle innenfor oppfinnelsens ramme mulige beleggplater og platedelanordninger innenfor disse beleggplater.

I fig. 3a har steget 10' en høyde som omtrent svarer til halve høyden eller tykkelsen av beleggplaten 2, og er rettvinklet i tverrsnitt. I fig. 3b strekker steget 10' seg over hele beleggplatens tykkelse og er sideveis begr.enset av plane flater. Disse flater er i fig. 3b vist loddrett, men de kan også ha lett skråning, slik at steget da er bredere nedentil enn oventil. I fig. 3c er steget 10"' utformet omtrent som en halv elipse i tverrsnitt, hvor da elipsens lille diameter sammenfaller

med beleggplatens underside. Steget opptar omtrent halve tykkelsen til beleggplaten 2. I fig. 3d er steget 10"" utført med trekantet tverrsnitt. Spissen av trekanten ligger omtrent .på halve tykkelsen til beleggplaten 2. Ved de i fig. 3c og d viste steg strekker stegbasisen seg i sideretningen ikke helt frem til endene av de hosliggende fremspring 12 henholdsvis det hosliggende inntrykkede parti 14.

Den nøyaktige dimensjonering av høyde, bredde og tverrsnittsflate for stegene 10 er avhengig av antall steg som forbinder platedelene med hverandre, platedelformatet og formatet til beleggplaten, samt av fastheten i det materiale som anvendes. Stegene utformes vanligvis slik at de for det første skal sikre en fremstilling, transportering og håndtering av beleggplatene uten fare for brudd, og for det andre skal kunne brytes opp under påvirkning f.eks. trafikkpåvirkning, termiske påkjenninger, vibrasjoner eller lignende.

Fig. 4 viser nok en mulighet for utforming av forbandstenomrissene og stegene. De enkelte platedeler 40 har et omriss som er begrenset, av siksakformede, plane flateavsnitt. Ut. fra et hjørne 50 har man først på tverrsiden av platedélen 40 et rett omrissavsnitt som strekker seg over 1/4 av en platedelbredde i retning skrått utover, og deretter følger et skrått innover forløpende rett omrissavsnitt som strekker seg over 2/4 av plate-delbredden, hvoretter det følger et utoverløpende rett omrissavsnitt over'den resterende fjerdedel av platedelbreddeni Den midtre flate skjæres på midten av forbindelseslinjen mellom de to hjørnene 50. På denne måten dannes det et fremspring 12 og en inntrykning 14 i forhold til forbindelseslinjen mellom hjørnene.

Lengdesidene kan man<;>tenke seg bestående av en tverrside dreiet 90° og lagt etter hverandre.' Alle disse plane omrissavsnitt

danner den samme vinkel med en tenkt platedelbegrensning som omskriver to kvadrater og som fremkommer når man forbinder de fire platedel~hjørnene med hverandre.

De enkelte platedeler 40 er på samme måte som i fig.

2 anordnet i et fiskebensmønster. Også stegene 10 er utført

i

omtrent som i fig. 2, d.v.s. at hver platedellengdeside har to steg 10 og hver platedeltverrside har et steg 10. I fig. 4 strekker dog stegene seg sideveis - enten over hele høyden eller bare ved basisen - frem til endene av det hosliggende fremspring 12 henholdsvis tilbaketrukkede parti 14, og man får derved

sammenlignet med fig. 2 betydelig bredere steg, uten at det samtidig skjer en retningsendring av bruddet når steget brytes. I-fig. er det bare vist et lite utvalg av de forbandstenomriss som er mulige for platedelene. Innenfor oppfinnelsens ramme er det mulig med et stort antall, også kjente forbandsten-omriss. Det foretrekkes likevel å benytte forbandstenomriss som når man ser bort fra fremspringdg inntrykninger, svarer til et

rektangel med dobbelt så lang lengde som bredde. Særlig gunstig er omriss hvor sidene kan overføres i hverandre.ved parallell-forskyvning og hvor man har en sentralsymmetrisk utforming av sidene.

I figurene er fugene mellom platedelene 40 vist loddrett på beleggflatens flatside. Det er naturligvis også mulig å la disse fugene forløpe skrått i forhold til flatsiden, slik at man derved også får en vertikal forbandvirkning mellom platedelene 40, omtrent som vist i den tyske patentsøknad P 2213727- 5-Stegene 10 vil da forbinde platedelomriss som forløper i en vinkel i forhold til flatsiden av beleggplaten.

Da stegene 10 ofte er.anordnet langs rette linjer som flukter med hverandre, slik det går frem av fig. l'og 2, er det forholdsvis enkelt mulig å forsterke stegene 2 ved hjelp av langs disse linjer anordnede innlegg. En slik forsterkning vil særlig øke strekkfastheten til stegene 10. Som eksempel på slike innlegg kan nevnes tråder eller strenger av metall eller også av kunststoff.

Stegene 10 må ikke over hele beleggplaten ha samme utforming med hensyn til bredde, høyde eller tverrsnidd. Det er naturligvis mulig å gjøre stegene 10 sterkere i midtpartiet til beleggplaten, fordi man her under håndteringen og leggingen får , de største påkjenninger.

Claims (1)

1. Beleggplate, særlig, betongplate, fortrinnsvis for vei-, gate- eller plass-dekker, hvilken beleggplate langs minst en beregnet bruddsone, som over lengden til en platedel er delt opp i flere enkeltsteg, kan brytes opp i flere platedeler som har forbandstenomriss med fremspring og inntrykninger, karakterisert ved at de i det indre av beleggplaten (2). liggende hjørner (50) av platedelenes (40) forbandstenomriss er stegfrie.

2. ' Beleggplate ifølge krav 1, karakterisert ved at endene til fremspringene og inntrykningene (12, 14) er dannet av i vinkel samløpende flater, og at også disse ender er stegfrie.

3- Beleggplate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at alle i det indre av beleggplaten (2) liggende sider av forbandstenomrisset er forbundet med. de motliggende sider av hosliggende platedeler (40) ved hjelp av steg (10).

4. Beleggplate ifølge et av kravene 1 - 33 karakterisert ved at forbandstenomrisset har plane flateavsnitt som forløper i vinkel i forhold til en tenkt plan flatedelbegrensning og derved danner fremspring og inntrykninger (12,, 14), og ved at et steg (10) er anordnet ved minst en del av de steder hvor de plane flateavsnitt skjærer den tenkte platedelbegrensning. ' 5- Beleggplate ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at forbandstenomrisset har krummede flateavsnitt som danner fremspring ;,og inntrykninger (12, 14) i forhold til en tenkt plan flatedelbegrensning, og ved at det er anordnet steg (10) minst ved en del av de steder hvor de krummede flateavsnitt skjærer den tenkte platedelbegrensning.

6. Beleggplate ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at forbandstenomrisset dannes av fremspring og inntrykninger (12, 14) i forhold til en tenkt, i .grunnriss rettvinklet platedelbegrensning som omskriver to kvadrater.

7.. Beleggplate ifølge krav 6, karakterisert ved at det på rektangelets tverrside er anordnet tre siksak-aktig forløpende plane flateavsnitt, at ved rektangelets lengdeside det tannede tverrsideomriss gjentas to ganger, og ved at det på midten av tverrsiden og ved 1/4 såvel som ved 3/4 av lengdesidelengden er anordnet et respektivt steg (10) (fig. 2)..

8. Beleggplate ifølge krav 6, karakterisert ved at det på rektangelets tverrside er anordnet et fremspring og en inntrykning som i grunnriss begrenses sinusformig, at rektangelets lengdeside består av det krummede tverrsideomriss lagt to ganger etter hverandre, og ved at det på midten av tverrsiden og ved 1/4 såvel som ved 2/4 av lengdesidelengden er anordnet et respektivt steg (10).

9. Beleggplate ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at platedelene (40) er anordnet etter et fiskebensmønster.