NO752630L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til å

løfte pasienter og funksjonshemmede personer generelt og av den type som vanligvis betegnes som invalideheiser og særlig er oppfinnelsen rettet på en anordning for veiing av pasienter mens de understøttes i en invalideheis. Oppfinnelsen er særlig,

men på ingen måte utelukkende anvendelig på heiser for bruk i sykehus og institusjoner for veiing av syke og handicappede pasienter for derved å avlaste sykepassere for de anstrengelser som vanligvis medfølger håndteringen av pasienter opp på og av fra konvensjonelle veieapparater.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen skaffer denne en anordning for å løfte og veie en funksjonshemmet person, omfattende en opprettstående søyle, en fra søylen utragende løftearm, samt en løftemekanisme tilhørende søylen og virksom for løfting og senking av løftearmen, og oppfinnelsen utmerker seg ved at veieorganer er anordnet som er følsomme for vekten av armen og eventuell last båret av denne. Den understøttede last vil under anvendelsen omfatte pasienten og et pasient-bærende element, såsom et sete eller en bærestropp festet til armen og ved hjelp av hvilken pasienten bæres.

Søylen er fortrinnsvis anbragt hovedsakelig vertikalt

med vaieorganene montert eller monterbare på søylen. Imidlertid kan veieorganene som et alternativ være montert eller monterbare på selve armen for direkte eller indirekte virksom veieforbindelse med søylen.

Veieorganene kan reagere direkte på belastninger eller påkjenninger i et element i løftemekanismen, hvilke belastninger eller påkjenninger har umiddelbar tilknytning til den totale vekt av armen ved søylen, f.eks. spenningen i en løftekjéde i mekanismen. Som et alternatiy ka,n veieorganene være innrettet for å ta opp vekten ay armen og lasten direkte med løftemekanismen avlastet for denne vekt, i hvilket tilfelle en fjærvektmekanisme kan være festet eller festbar til toppen av søylen med en løkke eller stropp med variabel effektiv lengde, hvorved armen bæres under veieoperasjonen, idet stroppen fortrinnsvis er viklet opp på

en automatisk treghetslåsende vikleinnretning. Veieorganene kan være konstruert som en festeinnretning for en'foreliggende invalideheis.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen skaffer denne

en veieanordning for montering på søylen for en foreliggende invalideheis, idet anordningen inkluderer organer for kopling direkte eller indirekte til heisens arm på en slik måte at den bærer den samlede vekt av armen og den understøttede last ved 'hjelp av veieanordningen i stedet, for ved hjelp av den normale løftemekanisme tilhørende søylen.

Søylen kan være montert på et bevegelig understell,

for transport av pasienten og armen kan inkludere en vogn som er bevegelig inne i en rørformet søyle hovedsakelig på samme måte som den heis som er beskrevet i norsk patent 119.039. I dette tilfelle kan veieorganene enten reagere på spenningen i løftekjeden forbundet med vognen eller være en avtagbar feste-anordning som beskrevet, som passer på toppen av søylen og under bruk er forbundet direkte med heisearmen.

Det vil være klart at oppfinnelsen kan anvendes for invalideheiser i sin alminnelighet og særlig for enten stasjonære heiser som f.eks. kan være montert langs et badekar eller for bevegelige heiser med et rullende understell.

Anvendelsen av en løftestropp med automatisk treghetslåsende spole som låser ved enhver tendens til forlengelse av stroppen med utilbørlig hastighet, gir et sikkerhetstrekk som er av verdi i tLllegg til veiefunksjonen. Treghetslåsende spoler er i og for seg vel kjent og vanlig anvendt, f.eks. ved sikkerhets-seler og lignende utstyr i motorvogner.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som i form.av eksempel viser to måter for anvendelse av oppfinnelsen på konstruksjonen av en heis som vist i nevnte norske patent 119.039. I hvert tilfelle er bare de deler av heisen vist som har betydning for oppfinnelsen, og funksjonen og den generelle oppbygning av den grunnleggende heis er som beskrevet i nevnte patent, hvortil det henvises for mer detaljert beskrivelse enn det som følger her. På tegningene viser fig. 1

et sideriss av heisen med en veieanordning i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 er et delvis snitt av en heisesøyle tatt etter linjen II-II på fig. 1 med en annen veieanordning i samsvar med oppfinnelsenMog fig. 3 er et skjematisk riss som viser den inn-vendige mekanisme i veieanordningene på fig. 1 og 2.

Den grunnleggende heisekonstruksjon omfatter en vertikal søyle eller mast 1 festet på et bevegelig understell 2 forsynt med fire hjørhetrinser 3. Søylen er montert nær den bakre kant og sentralt på understellet. Søylen 1 har rektangulært, kassetverr-snitt og opptar en vogn 4 som løper opp og ned langs søylen med styring fra en manuelt betjenbar løftemekanisme med en sveiv 5.

En utliggerarm 6 er festet til vognen 4 og rager ut fra søylen gjennom en langsgående sliss på dennes forside. Et stabilt pasient-bærende element i form av en benløs stol'7 er løsbart båret ved enden av armen 6 og har en fasthakingsforbindelse med denne.

Veieanordningen på fig. 1 anvender en fastspenning for den grunnleggende heis, hvilken fastspenning omfatter en veiemekanisme 8 av fjærvekttypen med to skalaskiver 9 og 10 og visere 11 og 12. Som vist er skalaskivene innrettet for betraktning fra enten den ene eller den annen side av heisen, men det kan vise seg foretrukket å innrette disse for betraktning fra baksiden av heisen. Veiemekanismens 8 kapsling 13 har en festehylse 14 ved bunnen som passer inn på toppen av søylen 1.

Veieskalaene 9 og 10 i anordningen på fig..1 angir den vekt som bæres av en forlengbar stropp 15 som henger ned fra mekanismen 8 på forsiden av søylen 1 oghvilken stropp som vist på fig. 1 har en festekrok 16 ved enden haket inn under armen 6. Stroppen 15 er viklet opp på en selvviklende treghetslåsende spole 17 inne i kapslingen 13 for mekanismen 8 og denne tillater den virksomme lengde av stroppen 15 å variere fritt for å tilpasse seg høyden av armen 6 hvis pasienten senkes med en normal hastighet, men hurtig forlengelse av stroppen 15 låser treghetsmekanismen for stolen 17, slik at stroppen 15 blir stram og tar opp vekten

av armen 6, stolen 7 og pasienten.

For å veie en pasient på stolen 7 senkes pasienten

ved å benytte sveiven 5 i passende retning, mens stroppen 15

utsettes for et hurtig trekk for hånden slik at den hurtige bevegelse av stroppen låser spolen 17. Derved overføres vekten av armen 6, stolen 7 og pasienten fra løftemekanismen til veiemekanismen 8, hvis skalaer vil angi den samlede vekt.

Ved adskilt veiing av armen 6 og stolen 7 kan pasientens vekt

uten videre beregnes ved subtraksjon fra den totale vekt.

Treghetsspolen 17 kan i samsvar med en modifikasjon

ha manuelt betjenbare låseorganer for bruk under veiingen i stedet for å stole på aktivisering av treghetsmekanismen. Slike låseorganer er ikke vist og kan f.eks. omfatte en låsestift eller trykkstempel på siden av spolen 17 og som trykkes ned ved hjelp av en utvendig tilgjengelig påvirkningsdel før en pasient veies.

Hvis ønsket, kan skalaskivene 9 og 10 være kalibrerte umiddelbart for å angi pasientens vekt for en kjent vekt av arm og stol, men det er mer hensiktsmessig å ha en universal skala-

skive som gjør det mulig å. erstatte stolen 7 med et annet pasientbærende element, såsom en opphengningsstropp eller et bårearrangement. For slike formål kan der være anordnet en skalaskive 9 med nedtrykt null-punkt, idet viseren 11 manuelt stilles på null under en innledende veiing av arm og pasientbærende orga-

ner fullstendig, men uten pasienten. I en etterfølgende veiing med pasienten blir da dennes vekt direkte angitt på skalaskiven.

Når stroppen 15 ikke anvendes for veiing av en pasient,

kan den være haket fast under armen 6 slik at veiemekanismen 8

ikke belastes under normal bevegelse, men i tilfelle av svikt i løftemekanismen blir stroppen 15 stram og virker som en sikkerhets-stropp for å hindre at armen faller. Den nettopp beskrevne konstruksjon med henvisning til fig. 1 har den fordel at veieanordningen er konstruktivt uavhengig av den grunnleggende heis. Den kan der-

for tas av når den ikke er i bruk, og den samme anordning kan anvendes med et antall lignende heiser, og den kan dessuten anskaf-fes adskilt og monteres uten noen forandring av den heisemekanisme som er påkrevet.

Som et alternativ til treghetsspolen og stroppen som er beskrevet, kan der anvendes et enkelt leddutstyr som ikke er vist, og som hakes fast til armen for å overføre vekten til veiemekanismen. I dette tilfelle må veiing foretas i en bestemt høyde, og leddmekanismen hakes av under normal anvendelse av heisen og sikkerhetsstroppen anordnes ikke.

Veiemekanismen 18 på fig. 2 er på lignende måte en anordning som kan monteres på den foreliggende heis og også i dette tilfelle festes på toppen av søylen 1. I dette tilfelle er den imidlertid vist montert for avlesning fra baksiden og er et utstyr som ikke uten videre kan tas av og det er nødvendig med en viss innvendig modifikasjon av heisemekanismen. Løfte-mekanismen anvender en rullekjede 19 som i den grunnleggende heis er forankret til søylen 1 ved 20 og ført i en løkke under en tomgangsskive 26 på sleden eller vognen 4. Kjeden 19 er ført over et drivhjul 22 som er tilkoplet betjeningshåndtaket 5. Ved å se bort fra friksjonen som i. den viste konstruksjon er forsvinnende, vil spenningen i kjeden 19 svare til halvparten av den vekt som representeres av sleden eller vognen 4, armen 6, stolen 7 og pasienten.

Ved montering av mekanismen 18 blir kjeden 19 løst fra sitt feste og festes i stedet til et veieelement 23 som er et ledd som henger nedover langs søylen fra mekanismen 18. Dette ledd til-svarer stroppen 15 på fig. 1 og således vil skalaskivene og viserne 9, 11; 10,12 til enhver tid gi en indikering av kjedestrammingen og derfor den samlede vekt inklusive vognen 4 som bæres av løfte-mekanismen. Festestiften for heisen ved 20 er erstattet av en

.ubevegelig stopper som samvirker med et fremspring 2 4 ved den

nedre ende av leddet.23. Denne stopper begrenser bevegelsen av leddet 2 3 og beskytter således veiemekanismen 18 overfor for store belastninger og sjokkbelastninger. Det vil forstås at leddet 23 erstatter både stroppen 15 og treghetsspolen i anordningen på

fig. 1.

Monteringen av mekanismen 18 kan omfatte manuelt betjente løfteorganer antydet skjematisk ved 25 som løftemekanismen og hever fremspringet 24 fra det faste anlegg ved 20 når en pasient skal veies. I dette tilfelle hviler fremspringet 24 mot stopperen til enhver tid, og veiemekanismen er avlastet og ikke utsatt for sjokk under vanlig bruk av heisen.

Som allerede nevnt, kan den viste heisekonstruksjon fremstilles slik at friksjonen av vognen 4 i søylen 1 kan over-ses innenfor de normalt krevede grenser for nøyaktig veiing av en pasient. For særlig stor nøyaktighet kan en vibratorinnretning vist skjematisk ved 26' være montert for å vibrere armen eller som et alternativ søylen når en vektavlesning skal tas, idet vibra-sjonen vil overvinne den statiske friksjon eller "klebning". En slik vibrator kan. være en urverkinnretning, som når den er trukket opp, vil sette søylen i svingninger noen få sekunder med vibra-sjoner som har en vertikal komponent for å påvirke den opphengte masse, og som fremkommer ved rotasjon av en ikke utbalansert masse.

Det vil forstås at den samme vekt teoretisk bare angis når en vertikal belastning påføres veimekanismen 8 eller 18. Veiing skulle derfor bare. utføres på et hovedsakelig horisontalt gulv selv om en gulvhelning på mindre enn 5° ville ha forholdsvis liten innvirkning på veiingens nøyaktighet fordi veiingsfeilen er propor-sjonal med kosinus til helningen av søylen 1 i forhold til verti-kalen.

Da belastningen virker på en utligger fra søylen 1, vil økede pasientvekter gi en progressiv avbøyning av søylen 1. Hvis denne avbøyning blir merkbar ved en spesiell heisekontruksjon,

kan en passende ikke lineær kalibrering av vektens skalaskive 9 foretas. Vanligvis vil imidlertid denne avbøyning være mindre enn 5° og derfor kan man se bort fra den for normale formål.

Det vil forstås at konstruksjonen av selve veiemekanismen kan ha en hvilken som helst av mange former som er velkjent innenfor området vekter eller veiemaskiner. Den på fig. 3 skjematisk viste konstruksjon er bare ment som et typisk eksempel på en mekanisme som ville kunne anvendes hensiktsmessig og er vist til-passet for bruk med veieanordningen på fig. 1. I en mer avvikende innretning kan som et ytterligere eksempel veieorganene anvende en elektrisk belastningsmåler med digital avlesning.

En vertikalt forskyvbar tannstang 30 er ført i adskilte lågere 31 og ved den øvre ende er den svingbart festet til en vekt-arm 32 som danner en veiebjelke. Et ledd 33 er svingbart festet ved sine ender henholdsvis til den nedre ende av tannstangen 30 og

til den del av treghetsspolen 17 som vanligvis ikke er til-

koplet stroppen 15. Motbelastning av vektarmen 32 er frembragt ved en trykkfjær 34., idet vektarmen er festet på en svingetapp 35 med liten friksjon og mellom dens ender.

Påføringen av en vertikal belastning på tannstangen

30 etter låsing av treghetsspolen 17 vipper vektarmen. 32 mot urviseren som betraktet på fig. 3, hvor mekanismen sees fra den motsatte side sammenlignet med fig. 1. Dette gir tilsvarende avbøyning av viserne 11 og 12, idet skalaskiven 9 f.eks. er kalibrert i 10 kg hovedinndelinger som igjen er inndelt i 1 kg inndelinger med skalaskiven 10 til å dekke 1 kg-områder som er inndelt i 1 g-inndelinger. Tannhjulsoverføringen mellom tannstangen 30 og viserne 11 og 12 skal i det følgende kort beskrives: Tannstangens tenner 36 driver et tannhjul 37 som igjen driver et lite drev 38, hvortil viseren 11 er festet. Tannhjulet 37 er det ene av et tannhjulspar 37, 39 og tannhjulet 39 driver

et stort frittløpende tannhjul 40 som igjen driver det større tannhjul 41 i et tannhjulspar 41, 42, hvorav det mindre tannhjul 42 driver et stort tannhjul 4 3 hvortil viseren 12 er festet.

En null-stillingsknapp 44 på toppen av kapslingen 13

kan skrues inn eller ut for å forandre innstillingen av veiefjæren 34 for null-stillingsformål. Kalibreringsknappen 45 på en side av kapslingen kan skrues inn eller ut for å bevege svingetappen 35 horisontalt i forhold til vektarmen 32 og derved variere den virksomme vektstangarm mellom tannstangen 30 og fjæren 34.

Skalaskivene og viserne 9, 11 og 10, 12 har duplikat på motsatte sider av kapslingen 13, slik at mekanismen kan betraktes fra den ene eller den annen side av heisen. For anvendelse i anordningen på fig. 2 kan stroppen 15 og treghetshjulet 17 hensiktsmessig erstattes med leddet 2 3 som beskrevet ovenfor, idet dette ledd forbindes med tannstangen 30 og innstilles for å henge ned inne i søylen 1 for feste til den øvre ende av kjeden 19.

Fjæren 34 kan velges enten slik at den gir som null-stilling for skalaskiven 9 eller som allerede beskrevet, et nedtrykt null-punkt, slik at bare pasientens vekt angis eller området for null-innstilling frembragt ved knappen 44 kan være tilstrekkelig til å gi. den ene eller den annen av disse betingelser etter ønske.

Utførelsen på fig. 2 skaffer spesielt muligheten for meget nøyaktig veiing av en pasient, slik dette kan være av vesent-lig betydning i medisinske prosesser, såsom dialyse. Da kjedespenningen er halvparten av .hele den understøttede vekt på søylen medregnet armens, kan der anvendes eri tilsvarende mer følsom veiemekanisme, men for ytterste, nøyaktighet må konstruksjonen være slik at kjedespenningen er nøyaktig halvparten av den samlede vekt. For dette formål er skiven 26 fortrinnsvis et kjedehjul med jevn stigning, dvs. et like antall tenner for å sikre at forholdet mellom kjedespenningen og den understøttede vekt forblir konstant. Dette sammen med vibratoren 26' tillater nøyaktig veiing med en høy grad av presisjon.

Claims (11)

1. Anordning til å løfte og veie en funksjonshemmet person, omfattende en opprettstående søyle, en fra søylen utragende bærearm, samt en løftemekanisme tilhørende søylen og virksom for løfting og senking av bærearmen, karakterisert ved at der er anordnet veieorganer som er følsomme for vekten av armen og eventuell last båret av denne.
2. 2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at veieorganene er montert på søylen og reagerer direkte på belastninger eller påkjenninger i et element i løftemekanismen, hvilke belastninger eller påkjenninger har umiddelbar tilknytning til den totale vekt av armen ved søylen.
3. 3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at veieorganene reagerer direkte på spenningen i en løftekjede i løftemekanismen og er forbundet med den ene ende til løftekjeden.
4. 4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at veieorganene hører til løftemekanismen som løfter veieorganene til en virksom veieposisjon, idet løftemekanismen har en senket uvirksom posisjon, hvor veieorganene er avlastet for kjedebelastnin-gen som opptas av en ubevegelig stopper.
5. 5. Anordning ifølge et av kravene 3 til 5, karakterisert ved at søylen er rørformet og armen inkluderer en vogn som er bevegelig inne i søylen og hvortil løftekjeden er festet.
6. 6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved

   at løftekjeden er lagt som en løkke rundt et frittløpende kjedehjul på vognen, idet kjedestrammingen, på hvilken veieorganene reagerer

   umiddelbart, er halve vekten av armen og den understøttede last og det frittløpende kjedehjul har et like antall tenner.
7. 7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at veieorganene er anordnet under bruken for å ta opp vekten av armen direkte med løftemekanismen avlastet for denne vekt.
8. 8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at veieorganene er festet eller kan festes til toppen av

   søylen og har en stropp eller bæreinnretning eller andre stramme-elementer, hvorved armen understøttes under en veieoperasjon.
9. 9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at stroppen hører til en mekanisme av treghetslåsende spole-type for å ha variabel virksom lengde og tillate veiing av en person i - forskjellige høyder.
10. 10. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en vibratorinnretning virker for å sette søylen eller armen i svingninger, for å overvinne statisk friskjon når en vektavlesning skal foretas.
11. 11. Veieanordning for montering på en invalideheis av den type som omfatter en opprettstående hovedsakelig vertikal søyle, en fra søylen utragende løftearm og en løftemekanisme som hører til søylen og virksom for løfting og senking av løftearmen, karakterisert ved at anordningen er innrettet for montering på søylen og inkluderer organer for direkte eller indirekte kopling til heisens arm på en slik måte at den samlede vekt av armen og den understøttede last bærer ved hjelp av veieanordningen i stedet for av løftemekanismen som ved normal bruk av heisen.