NO743225L - - Google Patents

Description

Marin plattforirikonstruks jon.

Foreliggende oppfinnelse vedrører marine plattformkonstruk-• sjoner. Det er i henhold til oppfinnelsen tilvexebragt en marin plattforirikonstruks jon som omfatter .en plattforms eks jon, en flyte-seks jon, en sentralsokkelseksjon, første, fleksible forbindelses-

midler for fastgjøring av sokkelseksjonen til flyteseksjonen, og andre, stive forbindelsesmidler for fastgjøring av plattformseksjonen til flyteseksjonen slik at sokkelseksjonen, under drift, har nega-

tiv oppdrift og er plasert på havbunnen, mens flyteseksjonen har positiv oppdrift og er fastgjort til sokkelseksjonen ved hjelp av de første forbindelses midler, \^samt plasert under havflaten, og plattformen er plasert over havflaten ved hjelp av de andre forbindelsesmidler.

Plattformseksjonen kan ha positiv flyteevne.

Plattformseksjonen, flyteseksjonen og sokkelseksjonen er 'fortrinnsvis anordnet for å anbringes direkte på hverandre, slik at plattformkonstruksjonen kan flyte på havflaten.

Det kan være anordnet midler for justering av flyteseksjonens oppdrift. Plattformkonstruksjonen kan, i tillegg eller alternativt, være forsynt med midler for justering av sokkelseksjonens oppdrift.

Ovennevnte,, første forbindelsesmidler omf a/tier et antall kabler hvis.ene ende er fastgjort til sokkelseksjonen, og som er forankret på flyteseksjonen ved hjelp av klemanordninger.

Plattf ormkonstruks jonen er fortrinnsvis forsynt med midler som utgår fra sokkelseksjonen, hvortil ovennevnte, første forbindelsesmidler er fastgjort, og som, når sokkelseksjonen befinner seg

i eller umiddelbart under havflatenivået, rager opp over havflaten.

De nevnte, andre forbindelsesmidler kan omfatte støtte-elementer som er forankret*til flyteseksjonen og derved rager ut

fra denne, idet det er anordnet midler for forankring av plattformen i en ønsket posisjon i forhold til støtteelementene.

Plattforirikonstruksjonen kan omfatte midler som kompenserer for stillingavvikelsen, dersom sokkelseksjonen, under drift, er beliggende i en vinkel méd horisontalplanet.

Plattforirikonstruks jonen kan være forsynt med forankrings-, midler som er forbundet med flyteseksjonen.

Oppfinnelsen er, ved hjelp av eksempler, illustrert i de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en marin plattforirikonstruksjon i henhold til oppfinnelsen, som er vist i transportstilling, Fig. 2 viser plattformkonstruksjonen ifølge fig. 1, med ankrer utlagt fra flyteseksjonen, Fig. 3 viser nedføring til sjøbunnen av en sokkelseksjon av plattforirikonstruks jonen ifølge fig. 1, Fig. 4 viser av sokkelseksjonen av plattforirikonstruksjonen ifølge fig. 1, Fig. 5 viser plattforirikonstruksjonen ifølge fig. 1, hvor sokkelseksjonen er forankret til havbunnen, Fig. 6 viser plaseringen av flyteseksjonen av plattformkonstruksjonen ifølge fig. 1, Fig. 7 viser plattformkonstruksjonen ifølge fig. 1 i driftsstilling, Fig. 8 viser et planriss av en modifisert versjon av sokkelseksjonen Fig. 9 viser skjematisk et arrangement for plattforirikonstruksjonen ifølge fig. 1, for kompensering av uhorisontal sjøbunn, Fig. 10 viser et skjematisk sideriss av en annen versjon av den marine plattforirikonstruksjon i henhold til oppfinnelsen, i driftsstilling, , samt Fig. 11 viser plattforirikonstruksjonen ifølge fig. 10 i transportstilling. Det henvises innledningsvis til fig. 1 som viser et sideriss av en marin plattforirikonstruksjon i henhold til oppfinnelsen, som derved befinner seg i transports tilling. Plattforirikonstruks jonen som kan være prefabrikert og utrustet fullstendig på land, kan slepes til det sted hvor den skal anvendes, f.eks. som baerigg eller produksjonsplattform. Plattformkonstruksjonen er stort sett sirkelformet, sett i horisontalplanet, men kan være av hvilken som helst,' ønsket form, . f.eks; triangelformet, kvadratisk, åttekantet e.l. og består i hovedtrekk av et arbeidsdekk, eller en plattformseksjon 10, en flyteseksjon 11 og en sokkelseks jon 12.. Når plattforirikonstruks jonen befinner seg i den stilling som er vist i fig. 1, er plattformseksjonen plasert øverst og fastgjort umiddelbart ved flyteseksjonen 11. Sokkelseksjonen 12 som på lignende måte er anbragt umiddelbart under flyteseksjonen 11, er plasert i stilling ved hjelp av et fik-seringsutstyr lia og sikkert fastlåst av klemanordninger (ikke vist). I denne sammenførte stilling kan plattforirikonstruksjonen lettvint slepes fra en liggeplass til et felt eller mellom felter.

Plattformseksjonen, flyteseksjonen og sokkelseksjonen kan selvsagt, hver for seg, ha hvilken som helst, ønsket form. Flyteseksjonen kan f.eks. bestå av et antall (\jf.eks. 4) langstrakte, skrogformede elementer som er innbyrdes forbundet, f.eks. ved et åpent gitterverk eller en rammekonstruksjon. Flyteseksjonen kan alternativt bestå av et antall, stort sett kuleformede flyteelementer som igjen er forbundet med hverandre ved f.eks. et åpent gitterverk eller en rammekonstruksjon.

Det tilrådes at sokkelseksjonen 12 er ballastet, for derved

å gi plattformkonstruksjonen i sin helhet den ønskede grad av stabilitet.

For å forbedre plattforiirkonstruksjonens stabilitet, er

selve plattf ormkonstruks jonen[ ^fortrinnsya^j en vanntett konstruksjon istedet for en åpen. Følgelig vil plattformseksjonen i seg selv ha

en positiv oppdrift som er tilstrekkelig til at seksjonen, om nødvendig, kan flyte på havflaten.

Etter at plattformen er slept i stilling over et ønsket felt, blir det, f.eks. ved hjelp av taubåter, fra flyte-seks jonen 11 utlagt et antall ankrer 13 (fig. 2) som bringes i stilling på sjøbunnen. Fra hvert av disse ankrer er det ført en kjetting 14 gjennom en tilknyttet veiviser 15 og en bremseblokk 16 i flyteseksjonen og derfra gjennom hensiktsmessig utformede klyss-rør og trunkanordninger 17 i plattformseksjonen 10 til et anker-spill 18 som er montert på et betjeningsdekk 19 på plattformseksjonen. Kjettingene 14 trekkes ut fra og tilbakeføres til respektive, frittløpskjettingkasser 20 i flyteseksjonen, slik at platt-fo|rmkb)istruksjonens trimming ikke endres i vesentlig grad, enten kjettingene 14 er oppbevart i kjettingskassene 20 eller trukket ut av disse.

Detfer, på plattformseks jonens bet jeningsdekk 19 anordnet et antall andre vinsjer 21, hvor hver vinsj styrer en strekkabel 22. Strekkablene 22 eller andre midler (ikke vist) tjener for fastholding av sokkelseksjonen umiddelbart under flyte-seks jonen, når plattformkonstruksjonen bugseres. Hver av strekk-kablene 22 er ført gjennom en veiviser 23 og en bremseblokk 24 og derfra over den respektive vinsj 21 til en frittløps-lagérkasse 25 i flyteseksjonen.

Når ankrene 13 er bragt i stilling og kjettingene

14 er strammet, kan bremseblokkene 16 låses, hvorved de respektive kabler 14 forankres.

Fig. 3 viser nedføringen og plaseringen av sokkelseks jonen 12 på havbunnen. Sokkelseksjonen omfatter et antall ballasttanker 26 som kan fylles eller tømmes ved fjernstyring fra en dekkskonsoll 27 på betjeningsdekket 19. En styre- og kraft-kabel 28 strekker seg mellom konsollen 27 og et innvendig kontroll-rom 29 i sokkelseksjonen.

Sokkelseksjonen nedsenkes fra posisjonen umiddelbart under flyteseksjonen 11 ved betjening av vinsjene 21, under samtidig fylling av et antall ballasttanker 26, som er tilstrekkelig til å gi sokkelseksjonen negativ oppdrift. Etter å ha berørt havbunnen ballastes sokkelseksjonen fullt ut ved fylling av samtlige ballast-tankerne. Sokkelseksjonens tyngde kan om nødvendig økes ytterligere, ved anbringelse av fast ballast i forsenkninger (ikke vist)

i seksjonens overside.

Fig. 4 viser et planriss av sokkelseksjonen 12.

Sokkelseksjonen er forsynt med et antall (5 i det viste eksem-pel) forankringspunkter 3G som enkeltvis er forbundet med en eller flere strekkabler 22. Dette arrangement representerer en overdimensjonering som tillater demontering for utskiftning eller svikt av hvilken som helst av strekkablene 22,)~uten at dette innvirker kritisk på flyteseksjonens 11 stabilitet. Det er anordnet to pæleføringeiT\ 31 mellom hvert par kabelforank-ringspunkter 30. Det er åpenbart, at det kan være anordnet et hvilket som helst antall forankringspunkter 30 og pælefør inger 31. Hvis imidlertid sokkelseksjonen har tilstrekkelig tyngde, kan det være unødvendig å anordne slike pæleføringer 31, idet sokkelseksjonen vil hvile sikkert mot havbunnen utelukkende ved sin egen tyngde.

Flyteseksjonens horisontale bevegelse kan begrenses ved anvendelse av et antall skråkabler 22a (fig. 3) som er fastgjort mellom forlengelser 12a av sokkelseksjonen. Et planriss av sokkelseksjonen med forlen geisene 12 a er vist i fig. 8. Som det fremgår av fig. 8,. er den viste sokkelseksjon utstyrt med åtte forankringspunkter 30 og har ingen pæleføringer 31.

Mens plattformseksjonen og flyteseksjonen fremdeles er forbundet med hverandre, justeres strekket i kjettingene 14, samt lengden av disse, slik at arbeidsdekkutstyret 32 (fig. 5) plaseres i tur og orden over hver av pæleføringene 31, for at pælene 33, bm nødvendig, skal kunne rammes, bores eller spyles i stilling.

Stabiliseringen av flyteseksjonen 11 og plattformseksjonen 10 foretas etter at sokkelseksjonen 12 er plasert fast i stilling på havbunnen, enten midlertidig ved fylling av ballasttankene 26 eller, om nødvendig, mer permanent ved hjelp av en pæl 33.

Særlig i det tilfelle som er vist i fig. 6, hvor plattformseks jonen er uten positiv oppdrift, blir et antall ballasttanker 35 i flyteseksjonen 11 fylt i slik grad, at flyteseksjonens 11 positive oppdrift fremdeles er tilstrekkelig til å over-føre den ønskede strekkspenning til strekkablene 22. Strekk-kablene 22 som er vertikale, opptas av vinsjene 21, for opprettholdelse av flyteseksjonens trimming og posisjon og for neddyk-king av flyteseksjonen, mens plattformseksjonen samtidig, heves, f.eks. ved hjelp av hydrauliske donkraftanordninger (ikke vist) på støtteben 36 som er forankret til flyteseksjonen og som strekker seg gjennom føringer (ikke vist) i plattformseksjonen, hvorved plattformseksjonen fastholdes i slik stilling, at seksjonens underside befinner seg like over vallflaten. Opprett-holdelsen av posisjon og retning mellom plattformseksjonen samt f lyteseks jonen og sokkel såes jonen på havbunnen kan kontrolleres i forhold til kabler (ikke vist) med konstant strekkspenning,

som forløper mellom plattformseksjonen og sokkelseksjonen. Plattformseks jonen 10 bringes i ønsket høyde over havflaten, etter at flyteseksjonen er nedsenket i driftsniv, og blir i dette ( " øyemed ytterligere hevet ved hjelp av de hydraulisk anordnede støtteben 36. Bremseklossene 24 fastlåses deretter mot strekk-kablene 22, slik at flyteseksjonen er fast forbundet med sokkelseks jonen ved hjelp av ddæe strekkabler. Hvis det f.eks. dreier seg om en produksjonsplattform, skal kablene 22a mellom sokkelseksjonen og flyteseksjonen være strukket, når flyteseksjonen befinner seg i sitt.driftsnivå.

Støttebenene 36 kan, som vist, være massive eller anordnet

i form av en åpen gitterverk- eller rammekonstruksjon, for å redusere motstanden mot bølgebevegelser.

Ballasttankene 35 i flyteseksjonen kan deretter, i det minste delvis, tømmes, slik at flyteseksjonens positive oppdrift frembringer den nødvendige strekkspenning i strekkablene 22 og understøttelse av plattformseksjonen 22 m.v.

Som et alternativ til hevingen av plattformen ved hydrauliske midler, kan plattformseksjonen ha positiv oppdrift, slik,

at den vil flyte når flyteseksjonen er neddykket. Når plattformseks jonen befinner seg i ønsket posisjon i forhold til støttebenene 36, blir dekkseksjonen og støttebenene, ved egnede midler (ikke vist) forbundet stivt med hverandre. Ved i det minste delvis å tømmes for ballast, tillates flyteseksjonen deretter å stige, til dekkseksjonen befinner seg i nødvendig høyde over havflaten og strekkablene 22 er påført den nødvendige strekkspenning.

I fig. 7 er plattforirikonstruks jonen vist i driftsstilling

på havbunnen, hvorved plattformseksjonen er oppjekket fullsten-

dig i forhold til flyteseksjonen, slik at betjeningsdekket 19 befinner seg i tilstrekkelig høyde over det antatte, maksimale bølgenivå i angjeldende haysone.

Som vist i fig. 7, kan det anvendes et arbeidsdekkkutstyr

32, f.eks. et boreutstyr, som enten fungerer gjennom midtre

gjennomføringsåpninger i plattformseksjonen, flyteseksjonen og sokkelseksjonen, eller utenfor sidene av disse seksjoner, hvorved den borbare sone utvides.

Vind og tidevann vil innvirke på plattformseksjonen og flyteseksjonen på slik måte, at det oppstår en resulterende, tversgående bevegelse i forhold til sokkelseksjonen. Hvis sokkelseksjonen er beliggende horisontalt på havbunnen og flyteseksjonen befinner seg i én stilling nøyaktig parallelt med sokkelseksjonen, vil den resulterende, tversgående bevegelse forårsake en prismatisk formforandring, og betjeningsdekket 19 vil forbli horisontalt innenfor det bevegelsesområde som begrenses.av kablene 22. Det oppstår videre en sekundær vertikalforskyvning som følge av den prismatiske formforandring.

Sjøbunnen må imidlertid ikke nødvendigvis være horisontal, og i så fall vil betjeningsdekket 19 ikke forbli horisontalt i tilfelle av tversgående bevegelse. Bremseklossene 24 som låser strekkablene 22 kan derved være anordnet for hydraulisk kompensering for de vinkelfprandringer som ellers ville forekomme i forbindelse med betjeningsdekket.

Et arrangement av bremseklosser 24, for kompensering av havbunnens uhorisontale forløp og for opprettholdelse av betje-ningsdekkets 19 horisontalstilling, er vist i fig. 9, Bremseklossen A er fastlåst til den respektive strekkabel 22 og til flyteseksjonen. Bremseklossen B er fastlåst til den respektive strekkabel 22 og er montert i en vertikalstilt sleid som kan innstilles hydraulisk i forhold til flyteseksjonen. Nivået av bremseklossen B kan derved, under påvirkning av styresignaler som avgis

av avfølerarganer (ikke vist) justeres i overensstemmelse med brem-seklossens A nivå, langs en rett linje mellom.bremseklossene A og B, som er fiksert som.en horisontal nullinje i forhold til flyte-seks jonen. Nivået av en bremsekloss D som er fastlåst til den respektive strekkabel og montert i en vertikalstilt sleid, kan på

tilsvarende måte innstilles hydraulisk, slik at en linje fra bremseklossen D til et punkt Z mellom bremseklossene A og B foriøper horisontalt.

Bremseklossene C og E påvirker et trykkompenseringssystem, slik at belastningen fordeles mellom disse og.fremseklossene A,

B og D.."

Det er åpenbart, at dersom det er nødvendig å benytte plattformkonstruks.jonen som en midlertidig base eller utstyrsbære- konstruksjon, vil prosessen som er beskrevet i det ovenstående, kunne reverseres og plattformkonstruksjonen anvendes i den stilling som er vist i fig. 1. Det kan inntreffe at.sokkelseksjonen er ned-sunket i sjøbunnen og av den grunn må løftes fra sjøbunnen med mas-kinelle midler, innen seksjonen kan heves til sin stilling umiddelbart under flyteseksjonen. Dette kan oppnås ved at sokkelseksjonens underside er utført som en cellekonstruksjon som er åpen mot sjøbunnen. Ved tilførsel av trykkluft eller vann under trykk til sokkelseksjonens underside, vil seksjonen frigjøres fra sjøbunnen. Hvis sokkelseksjonens underside er utformet på denne måte, vil den, kunne medvirke til å bringe sokkelseksjonen i horisontalstilling på en ujevn sjøbunn.

Det er åpenbart at det, i sokkelseksjonen, kan være anordnet forskjellige, undervannssystemer. f.eks. for å muliggjøre inspeksjon av havbunnen eller et borehull. Sokkelseksjonens underside kan være forsynt med hydrauliske stempler, ben eller andre sondeorganer som vil medvirke til den riktige plasering av aokkel-seksjonen, ved å levere nøyaktige data vedrørende havbunnen og de geologiske forhold.

Mens betjeningspersonalet vanligvis vil være underbragt på plattformseksjonen, vil personalet, i utsatte farvann, kunne oppholde seg i flyteseksjonen. Det må selvsagt anordnes! adkomst for personale og utstyr mellom plattformseksjonen og flyteseksjonen.

Bortsett fra det ovennevnte anvendelsesområde kan plattforirikonstruks jonen benyttes som et delvis nedsenkbart skip eller

et delvis nedsenkbart borefartøy, og det kan i sistnevnte tilfelle være anordnet et rimmelig, vertikalt, vanntett skott som er ført gjennom flyteseksjonen og som strekker seg til plattformseksjonen mens det på undersiden av flyteseksjonen, er anordnet en hensiktsmessig åpning og et vanntett tetningselement, hvorigjennom konven-sjonelle rørledninger og.borerør kan nedføres. Plattformkonstruksjonen kan videre benyttes som et delvis nedsenkbart rørutlegger-fartøy, eller i et undersjøisk formidlingssystem.

Plattforirikonstruksjonen kan også anvendes som en konven-sjonell, enkeltpunkts-fortØyningsplass, hvor skip,. f.eks. tankere, kan legge til og lastes.

Plattformkonstruksjonen kan dessuten benyttes som en delvis nedsenkbar prøveborefigg. En eller flere deler av flyteseksjonen kan i dette øyemed være løsgjørbart anordnet mellom føringer, f.eks. med åpne rammeverkstøtteben 36, for å tilveiebringe overflatebrytende oppdrift, og sokkelseksjonen kan være erstattet av en tilbaketrekkbar, tung, sirkelformet eller mangekantet skive med en gjennomgående midtåpning, som er opphengt i flyteseksjonen

og som, ved å heves eller senkes, vil gi den ønskede stabilitet.

Plattformkonstruksjonen kan, i det minste delvis, være fremstilt av armert betong. Den beskrevne plattformkonstruksjon har den fordel, at den lettvint kan transporteres fra felt til felt og med rimelig hurtighet kan monteres på stedet. Plattform-konstruks jonen vil videre kunne anvendes i enhver dybde, bare ved å øke lengden av strekkablene 22. Flyteseksjonen og sokkelseksjonen kan selvsagt, istedet for ved kabler, være forbundet med hverandre ved fleksible midler, f.eks. i form av tau, kjettinger, tele skopstøtter, lengder av stålstenger eller -rør som er innbyrdes forbundet ved egnede midler, o.s.v. Kablene 22 kan i realiteten erstattes av hvilket som helst egnet, elastisk element som er istand til å oppta strekkbelastninger.

Plattformkonstruksjonen kan dessuten være forsynt med midler (ikke vist) for justering av kablene 22 og, om ønskelig, av flyteseksjonens oppdrift, for å opprettholde arbeidsdekkets stilling i hvilken som helst ønsket høyde over havflaten.

Sokkelseksjonen 12 kan, om ønskelig, bestå av to eller flere deler som er leddet i forhold til hverandre. Et slikt arrangement har den fordel, at sokkelseksjonen, i hvert fall i begrenset grad, vil kunne til passes konturene av havbunnen. På lignende måte kan både plattformseksjonen og flyteseksjonen være fremstilt i flere deler som monteres og forbindes fast med hverandre, innen plattformkonstruksjonen anbringes i sin driftsstilling.

Sokkelseksjonen og flyteseksjonen kan, om nødvendig, omfatte forlengelser av lignende art som de horisontale og/eller vertikale forlengelser 12a ved sokkelseksjonen iflg. fig. 8.

Sokkelseksjonen kan bestå av et antall kuppelformede segmenter som er dimensjonert for å motstå vanntrykket i dybder av f.eks. 300 meter eller mer. Segmentene kan enten være stivt forbundet med hverandre eller anordnet leddelt i grupper, innen sokkelseksjonen nedsenkes til havbunnen.

Fig. 10 viser skjematisk en annen utforming av en marin plattformkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen, som befinner seg i driftsstilling, mens fig. 11 viser den marine plattformkonstruksjon iflg. fig. 10 i transportstilling. De deler av plattformkon struksjonen ifølge fig. 10 og 11 som motsvarer delene av plattform-konstruks jonen ifølge fig. 1 til 8, er betegnet med samme henvis-ningstall.

Sokkelseksjonen 12 er forsynt med et antall, f.eks. fire eller flere, oppadragende pillarer 40. Pillarene 40 har slik høyde, at pillarene 40 råger opp over havflaten, når plattformkon-struks jonen befinner seg i transportstiUing. Strekkablene 22 er fastgjort mellom disse pillarer 40 og forankringspunktene 41 i flyteseksjonen. Det er innlysende, at strekkablene kan fastgjøres pa denne måte uten anvendelse av dykkere, idet begge forankringspunkter, d.v.s. pillarene 40 og forbindelsespunktene 41, erbe-liggende over havflaten når plattformkonstruksjonen befinner seg i transportstilling.

Fig. 10 viser et arrangement hvor strekkablene er. anordnet

i triangelmønster, hvilket innebærer at ikke samtlige strekkabler

forløper parallelt med hverandre. En slik triangelføring av strekkablene har den fordel, at flyteseksjonen og sokkelseksjonen danner en stivere konstruksjon enn om kablene forløper parallelt.

Det er imidlertid ønskelig at en viss, begrenset bevegelse mellom flyteseksjonen og sokkelseksjonen,. f.eks. over en bue av 2° til 5°

er mulig, for å redusere eller forebygge skader som forårsakes av bølgebevegelse,. havstrømmer o.l.

Pillarene 40 kan fortrinnsvis være utformet slik, at det kan anbringes pongtongporter mellom innbyrdes tilgrensende pillar-par. Dette ville, dersom sokkelseksjonens midtre adkomståpning var lukket på hensiktsmessig måte, resultere i at sokkelseksjonen dannet et lukket skrog hvori flyteseksjonen og plattformseksjonen var plasert. Et slikt arrangement kan være nyttig i et nødstil-felle, eller for å lette forflyttingen av plattformkonstruksjonen.

De meget store oljelagrings-tankenheter, bestemt for an^ vendelse i Nordsjøen eller lignende områder, som består av et antall sammenkoblede tanker som omsluttes av en perforert konstruksjon som er utformet som en bølgebryter, vil dersom de beskadiges, f.eks. ved kollisjon, eksplosjon eller sabotasje, representere en forurens-ningsfare som er kostbar og vanskelig å eliminere med utstyr av

kjent type. For å redusere eller forebygge en lignende risiko i forbindelse med en plattformkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen, er det anordnet en ytterkrave som er innrettet for å senkes fra havflaten eller heves fra sokkelseksjonen eller flyteseksjonen og derved fullstendig omslutte plattformkonstruksjonen langs en sone

i tilgrensning til havflatenivået.. En slik ytterkrave kan være fleksibel og vanntett og fortrinnsvis også brannsikker. Ytterkraven kan alternativt bestå av et antall stive segmenter som er vanntett i sammenlåst tilstand. Plattformkonstruksjonens ytre omkretsflate kan på denne måte gjøres vanntett,, slik at vann, kontaminert vann eller annen væske innenfor ytterkraven deretter . kan pumpes ut for å muliggjøre inspeksjon f.eks. av plattformseksjonen eller tilknyttede lagringstanker.

Ytterkraven kan være understøttet av en flytering som om-slutter plattformkonstruksjonen. Flyteringen kan omfatte en stiv, oppadragende vegg som øker høyden av ytterkraven over havflaten og derved reduserer mengden av overskyllende bølger, eller for-hindrer at bølgene passerer over ytterkraven. Denne stive, oppadragende vegg kan være fremstilt av ildfast materiale, f.eks. asbest.

Claims (10)

1. Marin plattformkonstruksjon, karakterisert •ved en plattformseksjon (10), en flyteseksjon (11), en sokkelseks jonsenhet (12), .fleksible, første forbindelsesmidler (22 og 22a) for forankring av sokkelseksj onen (12) til flyteseksjonen (11) og stive, andre forbindelsesmidler (36) for forankring av plattformseksjonen (10) til flyteseksjonen (11), slik at sokkelseksjonen (12), under anvendelse, har negativ oppdrift og er plasert på havbunnen, mens flyteseksjonen (11) har positiv oppdrift og er forbundet med sokkelseksjonen ved hjelp av de første forbindelsesmidler (22 og 22a] samt beliggende i stilling under havflaten, og plattformsek sjonen (10) er plasert i stilling ovenfor havflaten ved hjelp av de andre forbindelsesmidler (36).

2. Plattformkonstruksjon i samsvar med krav 1, karakterisert ved at plattformseksjonen (10) har positiv oppdrift.

3. Plattformseksjon i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at plattformseksjonen (10), flyteseksjonen (11) og sokkelseksjonen (12) er konstruert for å anbringe umiddelbart på hverandre, slik at plattformkonstruksjonen kan flyte på havflaten.

4.. Plattformkonstruksjon i samsvar med et av kravene 1 til 3, karakterisert ved midler (35) for justering av flyteseksjonens (11) oppdrift.

5. Plattformkonstruksjon i samsvar med et av kravene 1 til 4, karakterisert ved midler (26 og 29) for justering av sokkelseksjonens (12) oppdrift.

6. Plattformkonstruksjon i samsvar med et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at de første forbindelsesmidler (22 og 22a) omfatter et antall kabler hvis ene ende er forbundet med sokkelseksjonen (12) og som fastholdes av låsanordninger (24) på flyteseksjonen (11).

7. Plattformkonstruksjon i samsvar med ét av kravene 1 til 6, karakterisert ved midler (40) som rager oppad fra sokkelseksjonen og hvori de første forbindelsesmidler (22 og 22a) er forankret, og hvor disse midler (40) rager opp over vannflaten, når sokkelseksjonen (12) befinner seg i overflatestilling eller umiddelbart under havflaten.

8. Plattformkonstruksjon i samsvar med et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at de andre forbindelsesmidler . (36) omfatter støtteelementer som er forankret til flyteseksjonen (11) og som strekker seg oppad fra denne, og som er forsynt med midler for å fiksere plattformseksjonen (lo) i en ønsket posisjon i forhold til støtteelementene.

9. Plattformkonstruksjon i samsvar med et av kravene 1 til 8, karakterisert ved midler for kompensering for at sokkelseksjonen (12) under drift er beliggende i en vinkel med horisontalplanet.

10. Plattformkonstruksjon i samsvar med et av kravene 1 til 9, karakterisert ved forankringsmidler (13 og 14) som er forbundet med flyteseksjonen (11).