NO742455L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til desodorering av COg-holdige avgasser.

Oppfinnelsen vedrorer en fremgangsmåte til desodorering av fortrinnsvis C02-holdige avgasser i minst to ..vasketrinn under tilfdrsel av aktivklor idet en strbm av avgassen som skal desodoreres i et forste klorvasketrinn underkastes Innvirkning av

en vaskévæske som inneholder aktivklor og i en etterfSigende klorvasking underkastes innvirkning av en vaskévæske som likeledes inneholder aktivklor og har alkalisk pH.

Som avgass kommer det i betraktning fremfor alt avluft som inneholder luktintense organiske stoffer, spesielt en avgass fra anlegg til awanning av awannsslam eller fra fermen-teringsdrift i farmasbytisk industri.

Ved opparbeidelse av slammet oppstår gasser som til-fares til en forbrenning. Det er imidlertid i praksis ikke mulig å avstenge hele forarbeidelsesprosessen såvidt mot den ytre luft at det ikke finner sted noen lufttilsmussing pga. stinkende stoffer. Spesielt ved filtrering, lagring og transpor-tering av termisk kondisjonert slam tilsmusses luften i en f or-arbeidelseshall med stoffer med dårlig lukt. Herav fremkommer en belastning å& r personene som arbeider i hallen<p>g også for omgivelsene til awannsrehseanlegget.

Når man ved bortsuging av tilstrekkelige luftmengder sSrgér for en tilsvarende luftveksling i hallen, kan man til-fredsstillende 18se problemet.for personene i hallen. For at det imidlertid ikke skal oppstå noen luktbelastning i omgivelsene fra luftmassene som er suget fra hallen er det nødvendig med en desodorering av disse luftmasser.

De illeluktende luftmasser kan fremfor alt inneholder aminer og også svovelholdige organiske stoffer. Fjerning av disse stoffer til eik ikke mere belastende omfang krever flere gangers vasking. Forutsetning f or en slik gassvasking er en ren atskillelse av vaskemediene fra de forskjellige trinn og en

fullstendig utskillelse av fine væskedråper som danner seg ved vaskeprosessen for uttreden av den rensede luft i atmosfæren.

Som allerede omtalt av Volker Fattinger i "Probleme der Lufthygiene" (Chemische Rundschau, November 1972) lar COg-holdige avgasser seg desodorere ved behandling med minst to vasketrinn med klor, klordioksyd eller ozonhpldlge vaskevæsker.

En ulempe ved denne fremgangsmåte er som hér omtalt på den ene side dannelse av nye luktbærere, på den annen side det sterke kjemikalieforbruk. Dette overmåte forbruk forårsake!: av COg-innholdet. Fremfor alt forbrukes herved natronlut for C02-binding og går således tapt for den egentlige desodorering. I tysk patent nr. 861.836 foreslås nu allerede en fremgangsmåte av den innledningsvis omtalte type hvori det som hoved-désodoreringsmiddel anvendes det i og for seg dyre klordioksyd spesielt for avluft, slik den f.eks. oppstår ved såpefremstilling eller ved oppsmelting av fett, da herved behandlingen med klor og hypokloritter ikke er tilstrekkelig på hittil vanlig måte. Derved skal vaskevæsken som fores i kretslSp hensikts messig under hele behandlingen holdes på en alkalisk pH-verdi da ved denne har klordioksydet dei stbrste oksydasjonspotensial. Uttaket av vaskévæske for det formål og erstatte den med ny vaskévæske foregår derved fortrinnsvis fra forste vasketrinn. Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave

å tilveiebringe en fremgangsmåte til desodorering av fortrinnsvis (X^-holdige gasser hvor anvendelsen av det dyre klordioksyd praktisk talt unngås og hvor det samtidig oppnås de fordeler som fremkommer fra anvendelsen av klordioksyd ved den sistnevnte kjente fremgangsmåte, nemlig nedsettelse av den sirkulerende

vannmengde og anvendelsesevnen ved hpyere vanntemperatur (38°C), og dessuten oppnås godtagbart forbruk av mindre kostbare kjemikalier enn klordioksyd, den hSyeste utskillingsgrad for de luktintense stoffer fra avgassene.

Ved lbsning av denne oppgave må det dessuten tas hen-syn til fblgende krav resp. erkjennelser til desodoreringsanlég-get med klorvasking i flere trinn: Hbyste utskillingsgrad for-langer en tilstrekkelig konsentrasjon av aktivt klor i det minste i et av vasketrinnene. Videre er det vasking med hbye. klorkonsentrasjoner å.unngå at forstyrrende klorgassmengder kommer inn i den rensede gass..

Selvsagt anriker også vaskevæsken seg i lbpet av tiden" med stoffene som atskilles fra gasstrommen som skal renses og må derfor enten fra tid til annen eller kontinuerlig fornyes.

Den .ved den diskontinuerlige, eller kontinuerlige fornyelse ut-stbtte væske må iiætilles mengde- og konsentrasjonsmessig på

et tålbart klorinnhold, dvs. tap av klor på grunn av utstott avvann bor ikke være ubkonomisk hbyt.

Denne oppgave lbsés ifblgé oppfinnelsen ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte type og som er 'karakterisert vedat

(a) det tilfbrte aktive klor er praktisk talt klor-di oksydf ritt, (b) i det minste et av vasketrinnene opprettholder et innhold på minst 0,02 g av aktivt klor pr. liter vaskévæske, (c) vaskevæskens pH-verdi i fbrste vasketrinn som gjennornstrommes av avgassen som skal renses ligger mellom 4 og 9» og<Y:v>(d) pH-verdien av vaskevæsken i de etterfølgende vasketrinn holdes mellom 7 og 11, idet pH-verdien i de fblgende vasketrinn holdes 0,3-4 over pH-verdien i fbrste trinn, og (e) aktivt alkali tilsettes i tilnærmet stbkiometrisk mengde beregnet på tilsammen tilfbrt aktivt klor i de fblgende vasketrinn.

Derved kan klorholdig vaskévæske på i og for seg kjent måte tilbakefbres fra de etterfølgende til fbrste vasketrinn og det kan også for det formål å erstatte vaskevæsken med frisk væské foregå uttakk av vaskévæske fordelaktig fra fbrste vasketrinn.

Med et vasketrinn forstås derved apparater av bnskelig type hvori gasstrommene bringes i intens berbring med væskene. Slike apparater kan f.eks. være : Vasketårn, Venturi,skrubbere eller væskestrålevaskere. Egnet har det vist sjeg vasketårn med fyllegmer som Raschig-ringer, "Pallringer" eller Berl-sadel-legemer (Vereinigte Ftlllkbrperfabriken GmbH & Co., Baumbach, Westerwald, Ity-skland), og med dråpefangerinnretninger slik de er omtalt i sveitisk patent nr. 392.464.

Fortrinnsvis tilsettes for oppnåelse av den aktive klorholdige vaskévæske enten til avgassen som skal desOdoreres fbr innfbring i £5rste klorvasketrinn gassformet klor eller kloret injiseres i fbrste vaskévæske. Det kan imidlertid også finne anvendelse en vandig hypoklorittopplbsning for.jå^innfore den nbdvendige aktive klor i vaskevæsken.

Med begrepet "aktiv alkali" skal det her forstås det samlede for binding, av klor nbdvendige aikali, spesielt altså summen av den ekvivalente mengde av natronlut, n^triumbikarbohat og natriumkarbonat.

Er det i fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen bare fore-skrevet to klorvasketrinn, så er det som 8(f$rste" klorvasketrinn betegnede det av de to trinn hvori avgassen som skal renses fbrst innfores, mens trinnet som betegnes som "etterfølgendev er annet klorvasketrinn.

Derved kari man erstatte det forbrukte alkali i vaskevæsken ved tilsats av frisk alkali, fortrinnsvis natronlut i

de følgende klorvasketrinn. Herved kan aktiv klorholdig vaskévæske enten overfores kontinuerlig fra de etterfblgende til

fb'rste vasketrinn eller fortrinnsvis tildoseres i avhengighet

av pH-verdien til fbrste klorvasketrinn.

Ved en foretrukket utfbrelsesform av fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen opprettholdes optimale betingelser i vasketrinnene, idet man til fbrste klorvasketrinn tilforer klor eller aktivt klorholdig våfeske og til annet klorvasketrinn lar det tilstrbmme alkalilut i stbkiometrisk tilsvarende mengde.

At det er tilstrekkelig med en slik enkel regulering av kjemikalietilsetning mellom de. to klorvasketrinn er meget overraskende da det hittil alltid er blitt antatt at det alltid måtte være nbdvendig med en nbyaktig pH-regulering ved behandling med klor. Som reguleringsstbrrig.se for tilsetningen ifblge

oppfinnelsen av aktivt klor i fbrste klorvasketrinn kan det tjene det i gram pr. liter uttrykte innhold av aktivt klor i vaskevæsken eller man kan også som reguleringsstbrrelse benytte klorinnholdet av uttredelsesgassen fra fbrste klorvasketrinn.

Bare ved sterkere pH-endringer på grunn av sterkt

sure eller alkaliske stoffer som dannes ved vaskingen er det nbdvendig med en ekstra overordnet pH-verdi-reguleSing ved hjelp av de vanlige måle- og doseringsinnretninger.

Av praktisk nytte er fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen fremfor alt ved desodorering av avgasser som minst Inneholder 0,05 volumprosent C02, fordi det ifblge oppfinnelsen lykkes etter

en til å begynne med foregått metning av vaskevæsken med C02i de rensede gasser praktisk talt å opprettholde samme C02-innhold som i rågassene som skal behandles.

Det vil imidlertid si at C02fra avgassen binder minst mulig aktivt alkali i vaskevæsken.

Fortrinnsvis er innholdet av aktivt klor i vaskevæsken fra annet klorvasketrinn hbyere enn i fbrste,for reaksjonen mellom de luktintensive stoffer og kloret finn.er^ spesielt sted ved grensesjiktet mellom vaskévæske og gassfase. Det er derfor bnskelig å holde overgangen fra klor i gassfase for grensesjiktet i fbrste vaskévæske hbyest mulig, På den annen ,.s. i de må det ikke forbrukte klor. igjen absorberes ved grenseflaten av annet vasketrinn for at ikke fritt klor kommer i atmosfæren. Dette lykkes takket være de# hbyere pH-verdi av vaskevæsken i annet klorvasketrinn....

Det fremgår herav at innholdet av aktivt klor i annet trinn stadig må bkes, hvis ikke tilsvarende utarmingen av fbrste vasketrinn på klor stadig eller innen av pH-verdien fra fbrste trinn regulerte mengder vaskévæske måtte tilbakefbres fra annet til fbrste klorvasketrinn.

Det har vist seg spesielt fordelaktig.når konsentrasjon-, en av aktivt klor i væsken fra annet klorvasketrinn utgjbr flere ganger, spesielt det dobbelte til tyve ganger,konsentrasjonen av konsentrasjonen av aktivt klor i vSsken fra fbrste klorvasketrinn.

Spesielt godt forlbper reaksjonen på grensesjiktet av vaskevæsken fra fbrste klorvasketrinn når dens konsentrasjon av aktivt klor utgjbr ca. 0,1-3 g pr. liter vaskévæske.

Det er kjent at de desodorerende kjemiske reaksjoner av de forskjellige samtidig i avgassen tilstedeværaide luktbærere med det aktive klor avhenger meget sterkt av vaskevæskens pH-verdi. Det kan derfor være hensiktsmessig mellom fbrste og annet klorvasketrinn å innkople minst et mellomvasketrinn hvori avgassen underkastes innvirkning av en vaskévæske med en pH-verdi mellom den for fbrste og siste klorvasketrinn.

Derved kan reguleringen foregå således at vaskevæsken tildoseres fra den nestfblgende til det i avgasstrbmretningen sett forangående vasketrinn.

Det forekommer at avgasser inneholder luktintensive stoffer som ikke kan désodoreres tilstrekkelig av aktivt klor og/eller fbrer til et ubnsket forbruk av aktivt klor. Slike stoffer er f.eks. ammoniakk og aminer. I dette tilfelle lbnner det seg å underkaste avgassen som skal désodoreres fbrsinnfbr-ingen i fbrste klorvasketrinn minst en forvask. Ved nærvær av aminer egner seg hertil vasking med store vannmengder i engangs-passering eller fortrinnsvis en kretslbpsvasking^med vandig saltsyre eller svovelsyreholdige vaskevæsker.

Spesielt ved hbyere innhold av svovelholdige, stinkende stof Éer er det å anbefale å bringe relativt lett oksyderbare deler til reaksjon med luftens oksygen ved en forvask med oksy-dasjonskatalysatorholdigo vaskévæske, hvorved det oppstår lukt-lbse forbindelser og dessuten kunne betraktelige klormengder innspares ved den etterfølgende behandling ifblge oppfinnelsen

i klorvasketrinnet.

Ved tilsvarende tilstedeværende luktstoffer kan det være fordelaktig å gjennomfbre såvel en forvasking med sur vaskévæske som også en slik med oksydasjonskatalysatorer, nemlig fortrinnsvis i den angitte rekkefolge.

I spesielt hårdnakkede tilfeller med forurensninger hvor det er tilstede luktstoffer som hverken fullstendig bde-legges ved forbehandlingen eller ved klorvaskingen, kan den gass som avgis fra annet klorvasketrinn underkastes en etteroksydasjon, f.eks. med ozon- eller klordioksydholdige vaskevæsker. Derved forbrukes bare små mengder av disse forholdsvis dyre oksydanter. Det kommer også på tale en etter-vasking med kaliumperraanganatholdige væsker.

En foretrukket utfbrelsesform av fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen skal nu forklares nærmere under henvisning til den tredelte tegning som viser et desodoreringsanlegg.

Dette anlegg omfatter som vesentlige innretninger en vasker 1 for forste klorvasketrinn, en vasker 2 for annet klorvasketrinn, en tilfbrselslednlng 3»4 for avluten som skal désodoreres, hvori det dessuten er mellomkoplet en forvasker 5. Fra vaskereh 1 kommer den deri behandlede avlut gjennom forbindelsesledning 6 inn i vaskeren 2 og herifra den rensede luft over luft-ut&redelsesledning 7 til ventilatoren 43 i pipen 44. Istedenfor de på tegningen viste fyllegemevasketårn 1, 2 og 5 kan det også anvendes Venturi-vaskere.

Fra forrådsbeholder 8 for klorgass leveres over klor-tilfbrselsledning 9 klorgass til klorinjektoren 10, hvorigjennom den injiseres i væskekretslbpet 11. Ved hjelp av kretslbpet 11 pumpes vaskevæsken opp fra sumpen 12 av vaskeren 1 ved hjelp av pumpen 13 og på den ene side påsprbytes over grenledning 14 og forstbvningsdyse 15 ovenfra mot avluftsstrommen mot fyllegemepakning 16 i en midlere sone av vaskeren 1, og på den annen side innfores gjennom klorihjektor ^10 og fra denne inn i vaskeren 1 under fyllegemepakning 16 og over væskespeilet i sump 12 plasért sone og forstbves her ved hjelp av dyse 17 i retning mot den fra utlbpsåpning 4a av tilfbrselsledning 4 inntredende avlufts-strbm inn i avluften.

I den viste utfbrelsesform av desodoreringsanlegget

<yx>

kommer den forvaskede avluft fra den nedenfor nærmere beskrevne forvasker 5 over tilfbrselslednlng 4 gjennom en dråpeskiller 18 inn i fbrste klorvasker 1 og i denne, oppladet med aktivt klor, gjennom en perforert bærerist 19 og gjennom den derpå liggende fyllegemepakning 16 inn i rommet over pakning 16, hvori den i motstrbm fra dyse 15 opplades med kretslbpsvæske fra sumpen 12 og videre gjennom dråpeutskiller 20 inn i forbindelsesledning 6

til vaskeren 2.

Vaskeren 1 er dessuten på vanlig måte utstyrt med et

overlbp 12a til regulering av væskenivået i sumpen 12 og med en væskebortfbring 12b for væske som drypper nedad fra pakning 16 inn i sumpen 12..

Endelig er vaskeren 1 dessuten utstyrt med en styre-innretning til regulering av væskens pH-verdi i kretslbpsledning 11 og sumpen 12 som skal beskrives nærmere nedenfor.

Vaskeren 2 har i sin midlere sone en til den i vaskeren

1 svarende, på gitterristen 29 hvilende fyllegemepakning 26 og

en sump 22 med overlbp 22a, og en kretslbpsledning 21, hvorigjennom ved hjelp av en pumpe 23 væske oppumpes fra sumpen 22 i den bvre del av vaskeren 2 og her innsprbytes fra dyse 25 i strbmningsretning i den fra -veskeren 1 tilforte luft. I kretslbpsledning 21 tilfbres under nedenfor nærmere beskreven pH-kontroll stadig fra en luttank 40 inntil 30#ig natronlut.^ver en luttilfbrsel 24. Likeledes styrt ved hjelp av den videre nedenfor beskrevne pH-kon-troll kan det fra kretslbpsledning 21 av vaskeren 2 over overledning 27 overfbres kretslbpsvæske i kretslbpsledning 11 av vaskeren 1. Endelig er vaskeren 2 dessuten utstyrt med et overlbp 22a og væskenivået i sumpen 22 overholdes ved hjelp av en flottbr-ventil 41 som styrer tilstrbmningen av ikke-hårdt vann fra en hårdhetsfjerner 55 over mykvanntilfbrsel 42.

Fra vaskeren 2 kommer den deri rensede avluft gjennom en-dråpeutskiller 28 inn i avluftledning 7 og fra sistnevnte f.eks. over en vifte 43 inn i skorsteinen 44. Den gjennom skorsteinen 44 i den ytre luft utblåste avluft proves ved hjelp

av klormålesonde 45 stadig på nærvær av fritt klor i skoråteinen. Fastslår sonden fritt Cl2, så lukker Cl2-reguleringsapparatet 46 over den elektriske ledning 47 ventilen 47a i klortilfbrsels-

ledning 9.

Gasspr8ver uttatt ved hjelp av målesone 45 i skorsteinen 44 sammenfores ved hjelp av doseringspumpe 48 doserte mengder av natronlut og ikke-hårdt vann, som blandes i et blandekar 49 utstyrt med en doseringspumpe 48 som styrer pH-kontrollapparatet 49a 1 absorbsjonskar 50 og tilfbres til C^-regulerlngsapparatet hvorfra væsken kan bortfbres til sumpen 22 av vaskeren 2.

I det fSigende skal- det nu beskrives regulering av innhold av aktivt klor og pH-verdien av de 1 vaskerne i og 2 anvendte vaskevæsker. Innholdet av aktivt klor i det samlede system av vaskere 1 og 2 bestemmes ved hjelp av et Cl^-reguler-ingsapparat 56 som over elektrisk ledning 57 stiller ventil 57a i klortilfbrsel 9.1 av- og på-stilling, alt etter om i systemet tilfbrsel av fritt:klor må forsterkes eller nedsettes for å overholde en på forhånd gitt nomifieli verdi. Clg-regulerings-apparatet 56 får sin målevæske fra målekaret 59, hvori over ledning 59a denne målevæske bringes i intens kontakt med en delstrbm av uttredelsesgassen fra vaskeren 1.

Den væske som strbmmer til måleapparat 59 over ledning 51 består av en ved hjelp av doseringspumpe 58 regulert vann-strøm og en ved doseringspumpe 54 regulert liten^væskestrbm fra det med pH-transmitter 53 utstyrte pH-måleapparat 52. pH-måleapparatet 52 mates over ledning .51 med kretslbpsvæske fra -fisker 1. pH-transmitterens 53 styrer derved hvis pH-verdien synker for

sterkt i pH-måleapparatet 52 over ledning 53a o.verledningsventil

60 i åpen stilling, hvorved kretslbpsvæske av hbyere pH-verdi

strbmmer fra kretslbpsledning 21 av vaskeren 2 gjennom overled-nings 27 inn i kretslbpsledning 11 av vaskeren 1*og kan bke pH-verdien av den i sistnevnte sirkulerende væske.

pH-verdien av den i kretslbpsledning 21 av vaskeren 2 sirkulerende væske overvåkes Med det med pH-transmitter 63 utstyrte pH-måleapparat 62 som tilfores en del av nevnte væske over grenledning 61. Synker pH-verdien av væsken i kretslbpsledning 21 for meget, så styrer pH-transmitter 63 ventilen 64 i luttilfbrsel 24 i åpen stilling, hvorved lut kommer fra tank 40 inn i kretslbpsledning 21 og igjen oker pH-verdien av den heri sirkulerende væske. Den fra måleapparat 62 bortflytende målevæske kan tilfores til sumpen 22 av. vaskeren 2.

En elektrisk lukking, som ikke er vist på skjema*, innkopler doseringspumpe 65* alltid når klorventil 57a er åpen. Doseringspumpe 65 og klorventil 57a er avstemt således mot hver-andre at tilstramningen av klor og natronlut står i samme stokio-metriske forhold som i molekylet NaCl.

Når den kjemiske beskaffenhet av den illeluktende luftforurensning ikke nbdvendiggjbr noen forrensning, så &an

avluften gjennom tiledning 4 innfbres direkte i vaskeren 1. Er

det imidlertid tilstede uten klortilsetning absorberbare luktstoffer eller stoffer som 6delegger klorbehandlingen i avluften,

så tilfbres den over ledning 3 i fbrste rekke til forvaskeren 5.

Denne er analogt vaskerSSe 1 og 2 utstyrt med en fyllegemepakning 36 og har en sump 32 med overlbp 32a. Fra sumpen 32 forer en kretslbpsledning 31 inn i det over fyllegemepakning 36 befinnende rom av forvaskeren 5. I ledning 31 er. det anordnet en pumpe 33 som pumper opp vaskévæske av forvaskeren 5 i dette rom-og heri forstbver i strbmningsretning fra en dyse 35 i den fra ledning 3 innforte avluft. Den til forvaskning nbdvendige saltsyre tilfbres i kretslbpsledning 31 fra en saltsyre-forrådsbeholder 38 over HCl-ledning 39. pH-verdien av den gjennom sir^-kulasjonsledning 31 sirkulerende væske overvåkes,ved hjelp av et pH-måleapparat 34 med pH-transmitter 34a hvortil det fbres målevæske over grenledning 31a. pH-transmitteren 34a styrer over den elektriske ledning 30 den i HCl-tiilstrbmningsledning 39 befinnende ventil 30a i åpen stilling når pH-verdien i kretslbpsledning 31 oker for sterkt. Målevæske som strbmmer bort fra måleapparatet 34 kan tilbakeføres i sumpen 32 av forvaskeren 5.

Fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen muliggjbr på den ene side i det annet arbeidstrinn (vaskévæske 22) å oppnå en hby konsentrasjon av aktivt klor og samtidig en hby konsentrasjon av aktivt alkali, altså a<y>uforbrukte kjemikalier, mens

på den annen side fra fbrste arbeidstrinn (vaskévæske 12) bortfbres en forbrukt vaskévæske som er fattig på aktive kjemikalier. Derved oppnås at det riktignok kan arbeides ved hbyt aktivt klorspeil, allikevel imidlertid går det ikke tapt ubkonomisk store mengder av aktivt klor eller aktivt alkali ved fornyelse av vaskevæsken og også ved svingninger av luktstoffinnholdet

i avgassene avgis tilforlatelig praktisk talt klorfritt renset

gass til omgivelsene uten at det må anvendes dyrt klordioksyd eller andre sterke oksydasjonsmidler som kaliumpermanganat. I det ovenfor omtalte anlegg utfores kretslbpsledning-er og grenledninger til måleapparatene fortrinnsvis av PVC, de andre ledninger fortrinnsvis av polyetylen. Selvsagt kan det også hertil anvendes ethvert annet egnet syre- resp. lut-fast materiale.

I det fblgende forklares driften av anlegget ifblgé ■. oppfinnelsen ved hjelp av noen utfbrelseseksempler. Eksempel 1

Ved biosyntesen av cefalosporln fbres store luftmengder gjennom fermentereren og derved tilsmusses med svovelholdige,, flyktige, vondt luktende organiske stoffer. Flere fermenterere

er tilknyttet en samleledning og avgir vekslende mengder illeluktende luft tilsvarende den eventuelle stand av de diskonti-. nuerlig forlbpende fermentasjonsprosesser. Den samlede illeluktende luftmengde inneholder undertiden inntil 1% C02, men lite, til overhode intet, amin.

Til desodorering av avluften anvender.man ovennevnte, anlegg uten forvasker 5»avluften som skal behandles fbres altså direkte gjennom tilfbrselsledning 4 inn i fbrste våsketårn (våsker 1). Luttank 40 beskikkes med 10% Lg natronlut. pH-regu-lator 63 sbrger for at pH-verdien i den i annet tårn (vasker 2) sirkulerende væske holdes over 8,5. Faller pH-verdien under 8,5, så åpner pH-transmitter 63 ventilen 64. Til kontinuerlig fornyelse av kretslbpsvæsken i kretslbpsledning 11 av fbrste tårn uttas pr. time 10 vektprosent av den sirkulerende væske fra trykkledningen mellom pumpe og tårn 1 og fores over en ikke-vist bortfbring i kanaliseringen.

En flottbrregulering sbrger for friskvanntilsetning. pH-yerdien i fbrste våsketårn holdes mellom 6,3 og 6,8. Hertil åpnes når pH synker under 6,5 ventil 60 i overledning 27 og væske av hbyere pH fra kretslbpsledning 21 fores inn i kretslbpsledning 11. Innholdet av aktivt klor holdes ved Cl2-tilsetning ifblge styring ved hjelp av Cl2-måleapparatet ved 0,2 g/l. Ved hjelp av avluftsstrbmmen medtas klor fra fbrste tårn inn i annet. Som det er angitt tidligere hag samtidig med kiprtilset-ningen i fbrste klorvasketårn en stbkiometrisk mengde natronlut inn 1 annet klorvasketårn. Ved kontinuerlig drift innstiller det seg i annet tårn et klorinnhold mellom 1 og 5 g/l.

Den fra tårn 2 bortstrbmmende luft er fri for forstyrrende klormengder. Systemet arbeider tidsmessig ubegrenset stabilt på tross av svingninger $v innhold av luktstoffer pga. inn- eller utkopling av fermentererne.

Den forklarte rensefremgangsmåte gir en overraskende bedre desodorering og forbruker bare en brbkdel av NaOH og klor sammenlignet med andre en- eller to-trinns avluftsvaskefrem-gangsmåter.

Den fra fbrste tårn bortforte væske inneholder ved siden av mindre klormengder i det vesentlige NaCl og ikke vesentlige mengder av uforbrukt alkali.

Eksempel 2

Det anvendes det med forvasker 5 utrustede anlegg.

Kretslbpsvæsken av forvasketårnet (forvasker 5) tilsettes jern-chelat av tetranatrium-etyléndiamintetraacetat i mengder på ca. $$ £t Chelatet katalyserer oksydasjonen av svovelforbindelser ved luftoksygen. Ved denne foroksydasjon kan det innspares mer enn halvparten av ifblge eksempel 1 nbdvendige klormengder. I eksempel 1 ble det pr. 1000 m<3>avluft forbrukt 120 g klor. Ved foroksydasjon ble forbruket pr. 1000 m^ avluft nedsatt til ca.

50 g klor. Forbruket av NaOH er referert til vekt, omtrent

like stort som forbruket av klor og nedsettes likeledes ved foroksydasjon.

Eksempel 5

Råttent slam fra et awannreriseanlegg bringes ved oppvarming til en for filtrering egnet form. Denne prosess med termisk kondisjonering forer til utvikling av luktlntense gasser hvis hovedmengde uskadeliggjbres ved forbrenning. I praksis lar det seg imidlertid ikke unngå at romluften i filtreringshal-len tiimusses med dårlig lukt.

For rensing av den bortsugede romluft anvendes ovenfor omtalte anlegg med tre våsketårn, idet annet og tredje tårn drives som i eksempel 1, imidlertid med andre pH-verdier.

Det fbrste våsketårn (forvasker 5), som er forankoplet de to andre våsketårn, drives med vann, hvortil det er blitt satt saltsyre. pH-verdien skal ligge under 2. Ved denne forvask utvaskes ammoniakk og aminer. Annet våsketårn (vasker 1) i hvis vaskevæskekretslbp det tilsettes elementærtwklor, reguleres til en pH-verdi fra 7»5- 8,5, hvorved det innstilles et optimalt oksydasjonspotensial. Denne regulering foregår ved tilsetning av kretslbpsvæske fra tredje våsketårn (vaåker 2). pH-verdien i siste våsketårn holdes ved tilsetning av lOJoig natronlut mellom 9,0 og 10,0.

De rensede luftmasser gir ikke noen luktbelastning til omgivelsene. Forbruket av klor og natronlut er. Jtilnærmet like stort og utgjbr 5 g pr. 1000 nr avluft. Innholdet av aktivt klor i væsken fra annet våsketårn ligger mellom 0,5 og 2 g/l,

i tredje tårn mellom 6 og 10 g/l. Klorforbrukt pr. 1000 m^ avluft utgjbr 14 g, forbruk av NaOH (100%) 20 g. Eksempel 4

15.000 m^ pr. time avluft fra et produksjonsanlegg for organiske kjemikalier er tilsmusset med svovelholdige, luktintense stoffer. Til rensing tjener et anlegg med tSe gass-yasketrlnn, idet det til det i eksempel 1 anvendte anlegg dessuten er etterkoplet et ettervasketåm.

Det fbrste trinn (vasker 1) drives ved en pH på 7 - 8, annet trinn (vasker 2) ved en pH på 9 - 9,5. Annet trinns pH-verdi reguleres ved tilsetning av NaOn, fbrste trinns ved til-strbmning av vaskévæske fra annet trinn ved overledning 27.

Fbrste vasketrinns klorinnhold innstilles ved tilsetning av gassformig klor i trykkledning (injektor 10) av væske-sirkulasjonspumpen til 0,5 - 1 g/l.

Et ettervasketåm av samme konstruksjon som forvasker

5 forbindes med avledning fra vasker 2 således at tilfbrsel 3

av forvasker 5 og flensen 3a ved utgangen av tårnet 2 og utlbps-flensen 7a av iorvaskeren 5 er tilknyttet til luftuttredelses-lednihg 7. Som vaskemedium for tredje tårn anvendes et svakt ozonholdig vann eller vann med ca. 5 g/l klordioksyd og en pH-verdi på 6.

Det tredje våsketårn har et uavhengig væskekretslbp uten forbindelse til tårnene 1 og 2. Dette tårn tjener til å bdelegge rester av luktintense stoffer som ikke tas med ved behandlingen med klor.

Da hovedmengden av de oksyderbare stoffer i tårnene 1 og 2 fjernes, er forbruket av ozon eller klordioksyd lite og ligger uttrykt som klorekvivalent.under 15% av klorforbruket i tårn 2.

Eksempel 5

Ca. 5000 nr5 pr. time samlet avluft fra et produksjonsanlegg for organiske kjemikalier infieholder i tidsmessig sterkt

svingende mengder intenst luktende stoffer som aminer, svovel-hydrogen, merkaptaner og tioetere samt også spor av metalloksyder og salter i aerosolform.

For rensing tjener et avluftvaskeanlegg med fire våsketårn, hvorav fbrste tårn tilsvarer forvasker 5 i det innledningsvis omtalte anlegg ifblge oppfinnelsen og annet. :tårn tilsvarer vasker 1. Tredje tårn er mellomkoplet i forbindelsesledning 6 og tilsvarer i konstruksjon og utrustning vaskeren 1, og det fjerlée tårn tilsvarer vaskBren 2. Fbrste tårns vaskévæske er svovelsyre av 10%, som benyttes så lenge inntil innholdet faller under 1%. De fblgende våsketårn drives med vaskevæsker som inneholder aktivt klor. pH-verdien holdes i annet tårn mellom 6,5 og 7,0, i tredje tårn mellom 7,5 og 8,0 og i siste tårn mellom 9,0 og 9,5.

Væskebeholderne for alle fire tårn er utrustet med nivåregulering som tilforer frisktvann så snart et innstilt

nivå underskrides. En begrenset overskridelse av dette nivå er imidlertid tillatelig.

NaOH-opplbsning av 20% anvendes bare i fjerde tårn for regulering av pH-verdien. pH-verdien av tredje tårn reguleres ved tilsetning av vaskévæske fra fjerde tårn, pH-verdien

av annet tårn ved tilsetning av vaskévæske fra..tr,edje tårn. For annet tårn tilblandes alt etter, behov kontinuerlig eller por-sjonsvis elementært klor i gassen (injektor 10) idet klormengden reguleres som fblgeE: Fra annet tårn uttas tøttas kontinuerlig 10 l/time vaskévæskedg fortynnes med en konstant vannstrbm på 90 l/time. Den resulterende væskeirbm fores gjennom en fyllegemekolonne (100 mm diameter, 500 mm hbyde). Denne kolonne^<gjennomstrbmmes av en delstrbm på 100 m^/time av uttredelsesgass fra annet

tårn. Etter at væsken i den omtalte kolonne er bragt i intens kbntåkt med uttredelsesgass fra annet tårn gjennomstrbmmer den

et klor-overskudd-måleapparat. En maksimum-ininiumum-kontakt av dette måleapparat styrer klortilsetningen i annet tårn innen innstillbare grenser.

Ved de omtalte forholdsregler gjbres klortilsetningen ikke bare avhengig av klorinnholdet av vaskevæsken av annet tårn, men også av klorinnholdet av gassen mellom annet og tredje tårn.

På tross av store svingninger av oksyderbare stoffer ' i avgassen og tross det vekslende innhold av aktivt klor i . vaskevæskene i annet til fjerde tårn, muliggjbr anlegget en praktisk talt fullstendig desodorering ved et klorforbruk under "8 kg pr. dag.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til desodorering fortrinnsvis av.C02* holdige avgasser i minst to vasketrinn under tilførsel av aktivt klor, idet en strbm av avgassen som skal désodoreres i et fbrste klorvasketrinn underkastes innvirkning av en aktivt klorholdig vaskévæske og i en etterfølgende klorvask innvirkning av en likeledes aktivt klorholdig vaskévæske av alkalisk pH, karakterisert ved at

(a) det tilfarte klor er praktisk talt klordioksydfritt, (b) i dminst et av vasketrinnene opprettholdes et innhold på minst 0,02 g aktivt klor pr. liter vaskévæske, og (c) vaskevæskens pH-verdi i fbrste vasketrinn som gjennomstrbmmes av avgassene holdes mellom 4 og 9, og (d) pH-verdien av vaskevæsken i de fblgende vasketrinn holdes mellom 7 og 11, idet pH-verdien i de fblgende vasketrinn,. holdes rundt 0,3-4 over pH-verdien i fbrste trinn, og (e) aktivt alkali tilsettes i tilnærmet stbkiometrisk mengde beregnet på det tilsammen tilfbrte aktive klor i et fbg-gende vasketrinn.

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert v e d at for oppnåelse av den aktive klorholdige vaskévæske settes til avgassen som skal désodoreres fbr dens innfbring i fbrste klorvasketrinn gassformig klor.

3. Fremgangsmåte ifblge kra^vl»karakterisert v ed at for opprettholdelse av aktivt klorholdig vaskévæske injiseres klor i vaskevæsken.

4. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert v e d at det ånvendes vandig hypoklorittbpplbsning, fortrinns- vis natriumhypoklorittopplbsning som donator for aktivt klor.. 5.. : - Fremgangsmåte ifblge et av kravene 1 - 4, k ara k- t er i ser t v ed at det forbrukte alkali i vaskevæskene er-ståttes véd innfbring av friskt.alkali, fortrinnsvis natronlut,. i de fblgende klorvasketrinn og herved overfbres eventuelt aktivt klorholdig vaskévæske fra det etterfølgende til- fbrste : • vasketrinn enten kontinuerlig eller fortrinnsvis tildoseres i avhengighet av fbrste klorvasketrinns pH-verdi. 6. ; Fremgangsmåte ifSige et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at avgassen som skal désodoreres inneholder minst 0,05 volumprosent COg. •-^ 7» • Fremgangsmåte ifblge et av kravene 1 - 6, k a r a k- t er i sert véd at tilsvarende utarming av fbrste vasketrinn på klor tilbakifbres kontinuerlig eller ,av pH-verdien fra fbrste trinn regulerte mengder vaskévæske fra de ettef-fblgende til fbrste klorvasketrinn. •8.. Fremgangsmåte ifblge et av kravSHe 1 - 7, k a r a k- t e r i s e i* t ve d at innholdet av aktivt klor i vaskevæsken i de etterfølgende klorvasketrinn er .hbyere enn i fbrsjl. 9. Fremgangsmåte ifblgé krav 8, karakterisert ved at konsentrasjonen av aktivt klor i væsken i etter f 6*lgende klorvasketrinn utgjbr flere ganger, fortrinnsvis omtrent det dobbelte til ti ganger, konsentrasjonen av aktivt klor i fbrste klorvasketrinns væske. 10. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 2 - 4, karakterisert ved at i de etterfølgende klorvasketrinn tilsettes samtidig, eller i korte tidsfblger alkali (f.eks. NaOH r eller Na2 C0^ ) så snart det til fbrste klorvasketrinn settes aktivt klor som ikke stammer fra de etterfølgende klorvaske- . trinns vaskévæske. 11. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 1 8, kara k- t e ris e r t ved at konsentrasjonen av aktivt klor i vaskevæsken fra fbrste klorvasketrinn utgjbr ca* 0,1 - 3 g pr. liter vaskévæske. 12. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 1 - 11, k a ra k- t e ri s ert. v .e d at det mellom fSrste og etterfølgende klorvasketrinn er innkoplet et mellomvask etrinn hvori avgassen underkastes innvirkning av en vaskévæske med en pH-veidL den for fbrste og for siste klorvasketrinn. 13. Fremgangsmåte ifblge et av kravene 1 - 11, karakterisert ved at det meilom fbrste og etterfblgende klorvasketrinn er innkoplet et mellomyasketrinn hvori avgassen underkastes innvirkning av en.vaskévæske med en pH-verdi mellom pH-verdien for fbrste og siste klorvasketrinn. 14..Fremgangsmåte ifblge et av de foregående krav, k a r- a k t e r i s ert v ed at avgassen som skal,désodoreres fbr innfbringen i fbrste klorvasketrinn minst underkastes en forvask. •:'. • •' ^ 15. Fremgangsmåte ifblge et av de foregående krayj- k a r- a;k ter i se r t ve d at ved nærvær av aminer i avgassen underkåstes sistnevnte en sur forbehandling. 16. " Fremgangsmåte ifb lge krav 15, karakterisert v e d at vaskevæsken ved sur forbehandling er saltsur eller : / . svovelsur. 17. Fremgangsmåte ifblge krav 14, karakterisert ved åt vaskevæsken ved forvaskingen inneholder . oksydasjons-: katalysatorer ved hvis hjelp bksyderbare bestanddeler av av-. -gassen bringes1 til reaksjon med luftens oksygen. 18.. Fremgangsmåte ifblge krav 13, karakterisert ved åt det anvendes to forvåskinger, hvorav den ene arbeider med en sur og den annen med en oksyder ende vaskévæske. 19. Fremgangsmåte ifblge et av de foregående krav,, karakterisert ved at den rensede gass som avgis fra de etterfblgende klorvasketrinn underkastes en etteroksydasjon. 20. Fremgangsmåte ifblge krav 19* karakterisert y e d at for etteroksydasjon anvendes en ozonholdig vaskévæske.. 21. Fremgangsmåte ifblge krav 19, karakterisert y ed at det for etteroksydasjon anvendes en klordioksydholdig . vaskévæske. 22. ' Fremgangsmåte ifblge krav 19, karakterisert ved at. til etteroksydasjon anvendes en kaiiumpermanganatholdig vaskévæske.. 23.. Fremgangsmåte ifblge et av de foregående krav, k a r-? a k t e r i s e r t y é d at pH-verdien av vaskevæsken i de etterfølgende klorvasketrinn holdes rundt 7,5 - 8,5.