NO742230L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til farging av syntetisk, organisk fibermateriale under frembringelse av differensierte effekter.

Den foreliggende oppfinnelse vedrbrer en ny fremgangsmåte til farging av syntetisk fibermateriale under tilveiebringelse av differensierte effekter på tekstilfibre av syntetisk, organisk materiale.

Den nye fremgangsmåten består i at man ved hjelp av en torr, termisk fremgangsmåte forbehandler fibermaterialet på enkelte steder med et nytt preparat som oker fargeopptaket, som minst inneholder en forbindelse som ved atmosfærisk trykk over 80°C, og fortrinnsvis over 130°C overgår på fibermaterialet og deretter farger fibermaterialet.

Denne stedvise forbehandling utfores hensiktsmessig idet man anbringer preparatet på et inert bærestoff, bringer det behandlede sted på bærestoffet i kontakt med fibermaterialet som skal farges, underkaster bærestoffet og fibermaterialet en varmepåvirkning på minst 80°C og.fortrinnsvis på minst 130 C, og skiller fibermaterialet fra bærestoffet.

Det bærestoff som er nbdvendig for fremgangsmåten,

kan være endelost eller tilpasset de tekstilformer som skal behandles, dvs. det kan være oppdelt i kortere eller lengre stykker. Dette bærestoffet .har som regel ingen affinitet til det anvendte preparat. Det er hensiktmessig et fleksibelt, fortrinnsvis romlig stabilt bånd, en stripe eller en folie, fortrinnsvis med glatt overflate, som er varmebestandig og som kan bestå forskjellige materialer, f.eks. metall, såsom en aluminium- eller stål-folie, kunststoff, papir eller tekstiler som kan være strikket eller vevet eller være filt, som eventuelt kan være belagt med en film av vinylharpiks, etylcellulose, polyuretanharpiks eller polytetrafluoretylen. Der anvendes hensiktsmessig en fleksibel folie av aluminium, glassfiberstoff eller fremfor alt av papir.

Det tekstilbehandlingsmiddel som ifolge oppfinnelsen ved atmosfærisk trykk over 80°C går over på fibermaterialet, dreier seg om en fibermodifiserende substans som fpå fiberen frembringer en svellevirkning, eventuelt ved nedsetning av glass-punktet, eventuelt ved å forårsake en opplosning av fiberstruk-turen. Disse tekstilbehandlingsmidlene er delvis kjent, og kan fremstilles på i og for seg kjent måte. De tilhorer forskjellige klasser.

Særlig forbindelser av folgende fem typer har vist seg å være fordelaktige:

(a) metylendioksybenzenforbindelser med formelen

hvor R? og Rp hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, alkenyl med fra 2-6 karbonatomer, hydroksyalkyl med fra 1 - 6.karbonatomer, halogenalkyl med fra 1-6 karbonatomer eller eventuelt halogenert dialkylfosfonalkyl med fra 1-4 karbonatomer pr.

alkylgruppe hvor minst en av restene R^ og R^inneholder halogen-eller fosfor;

(b) fosforforbindelser med formelen

hvor R^ og R£ hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, X" er alkylen med fra 1-4 karbonatomer og A" er fenyl, fenyl substituert med hydroksyl, alkoksy med fra 1-4 karbonatomer, alkyl med fra 1-4 karbonatomer, alkoksykarbonyl med fra 1-5 karbonatomer, fenyl eller halogen og hvor n er 1 eller 2;

(c) fosforforbindelser med formelen

hvor R^' og R£' hver er alkyl eller halogenalkyl hvor med fra 1 - 6 karbonatomer, X,<M>er oksygen eller -NH- og hvor Z er hydrogen, alkyl, hydroksyalkyl, halogenalkyl eller alkenyl med hoyst 6 karbonatomer eller acyloksyalkyl med fra 1-6 karbonatomer i alkylresten og hvor acyl ar resten av en alifatisk monokarbonsyre med hoyst 5 karbonatomerj

(d) halogenforbindelser med formel

hvor RQer halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, X' er -CO-NY-, -C00-, -0C0- eller -0-, Y er hydrogen eller hydroksyalkyl med fra 1-4 karbonatomer, er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer -NH2, alkylen-COOH med 3 eller 4 karbonatomer eller -alkylen-0-halogenalkyl hver med fra 1-4 karbonatomer i alkylen- eller halogenalkylresten, og hvor A^ eventuelt kan være hydrogen når X er -CO-NY- og Y er hydrogen og hvor RQ og A^ eventuel* kan være halogenalkyl eller halogenalkenyl med fra 3-6 karbonatomer når

X er -0-, eller

(e) halogenforbindelser med formelen

hvor A"' er halogen, hydroksyl, alkoksykarbonyl med fra 2-5 karbonatomer, halogenalkoksy med fra 1-4 karbonatomer eller halogenfenyl og hvor X1?X2, X^, X^ og X^hver er halogen, alkyl med fra 1-4 karbonatomer, hydroksyl, merkapto eller hydrogen, hvor hoyst én av restene X-^X2, X^, X^og X^er alkyl eller hydroksyl eller merkapto og minst én av restene er halogen og hvor X-^ og A sammen kan være en rest med formelen -C0-0-CCK

Her er forbindelsene av typen (b), (c), (e) og særlig av typen (d) foretrukne.

Foretrukne forbindelser av typen (a) tilsvarer formelen

hvor R-^ er en alkyl- eller alkylenrest med hoyst 6 karbonatomer som eventuelt er substituert med halogen og hvor R2er en halogen-alkylrest med fra 1-6 karbonatomer eller en dialkylfosfonometylgruppe med fra 1-4 karbonatomer pr. alkylrest. Blant forbindelsene av typen (a) er forbindelsene med formelen spesielt foretrukket, hvor R£ er en allylrest eller en mono-eller dibromert alkylrest med fra 2-4 karbonatomer og hvor R2er en klormetylgruppe eller en dialkylfosfonometylgruppe med fra 1-4 karbonatomer pr. alkylrest. Forbindelser av typen (a) av særlig interesse er forbindelser med formelen hvor X^ er brom, X^ er brom eller en rest med formelen eller hvor XX° og X^ tilsammen er en kovalent binding og hvor r2er klormetyl eller en rest med formelen

og hvor Z1?Z2, Z^ og Z2hver er metyl eller etyl.

Substituentene i benzenresten i formelen (l) dreier

seg fortrinnsvis om alkyl-, aSiRenyl-, hy dr ok sy alkyl- eller halogenalkylrester med 1-4 karbonatomer. Halogenalkylrestene kan f.eks. ha opptil 4, og fortrinnsvis fra 1-2 halogenatomer som klor eller fremfor alt brom. Eksempler på slike rester er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek.butyl eller tert.butyl, brommetyl, 2-brometyl, 3-brom-n-propyl, 2,2,3,3-tetrabrom-n-propyl, 2, 2,3-tribrompropyl, 2-klor-2,3-d.ibrompropyl, alkyl, metylol, 2-hydroksyetyl og særlig klormetyl og 2,3-dibrom-n-propyl.

Alkylrestene i dialkylfosfonoalkylgruppen henholdsvis Z-^, Z2, Z-j^og Z2representerer de samme alkylrester eller halogenalkylrester som er angitt for R-substituentene på benzenresten.

Forbindelser av typen (b) og (c) representeres av fosforforbindelser med formelen

hvor Q er en eventuelt ringsubstituert benzosyrealkylestergruppe som kan være bundet over en metylenbro, en hydroksyalkylaminogruppe eller en acyloksyalkyloksygruppe, R-, og R^er uavhengig av hverandre alkyl eller halogenalkyl med fra 1-6 karbonatomer.

Som hydroksyalkylamino- eller acyloksyalkoksygruppe

di formel (2) har Q fortrinnsvis alle fra 2~6 karbonatomer. Acylresten i acyloksyalkoksygruppen er med fordel en eventuelt halogensubstituert alkenoylrest med fra 3-4 karbonatomer og særlig de folgende rester:

og de tilsvarende brom-analoge.

Som en eventuelt ringsubstituert benzosyrealkylestergruppe er Q fortrinnsvis en salicylsyrealkylestergruppe som fortrinnsvis er bundet direkte på fosforatomet, og hvor alkylester-gruppen fortrinnsvis inneholder fra 1-4 karbonatomer.

Fosforforbindelser av typen (b) med formelen

hvor R^ og R^ er bromalkylrester hver med fra 1-4 karbonatomer og hvor R^ er en alkylrest med fra 1-4 karbonatomer er av særlig interesse. Forbindelser av typen (b) som egner seg særlig er fosforforbindelser med formelen hvor A^ er fenyl, hydroksyfenyl, alkoksykarbonyl-hydroksyfenyl eller hydroksydifenyl og hvor R£ og n har den angitte betydning. Fordelaktige resultater har fremfor alt fosforforbindelser med formelen hvor RU er metyl eller etyl, n er 1 eller 2 og hvor AjJ er fenyl, 3-metoksykarbonyl-4-hydroksyfenyl eller 3-fenyl-4-hydroksyfenyl. Forbindelser med formelen (2) som fremfor alt er egnet til fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen er f.eks. fosforforbindelser som er substituert på fenylkjernen som har formelen hvor R^ og RJJ hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, X" er alkylen med fra 1-4 karbonatomer og hvor A^ er fenyl sam er substituert med hydroksyl, alkoksy med fra 1-4 karbonatomer, alkyl med fra 1-4 karbonatomer, alkoksykarbonyl med fra 1-5 karbonatomer, fenyl eller halogen og hvor n er 1 eller 2, og fortrinnsvis fosforbindelser som har formelen hvor AV er hydroksyfenyl, alkoksykarbonyl-hydroksyfenyl eller hydroksydifenyl og hvor og n har den angitte betydning, og særlig fosforforbindelser med formelen

hvor R^ er metyl eller etyl, n er 1 eller 2 og hvor AJI er 3-metoksykarbonyl-4-hydroksyfenyl eller.3-fenyl-4-hydroksyfenyl.

R^ og RJJ i formelen (2) er fortrinnsvis alkyl med fra 1-4 karbonatomer. F.eks. er R^ og RJJ hver n-heksyl, n-butyl, tert.butyl, isopropyl, n-propyl og særlig etyl eller metyl.

A^ er fenyl eller en fenylrest som eventuelt kan være substituert. F.eks. kan A^. være toluyl, fenyl, 4-hydroksyfenyl, 3-metoksykarbonylfenyl, 3-fenyl-4-hydroksy-fenyl, kresyl, klor-eller bromfenyl, eller særlig 3-metoksykarbonyl-4-hydroksy-fenyl.

X" er fortrinnsvis metylen, men også rester som etylen,

n-propylen eller n-butylen kommer i betraktning.

Forbindelsene med formel (2) er kjent og kan fremstilles på i og for seg kjent måte f.eks. ved at angjeldende benzosyre-ester omsettes med en passende fosfitt. Særlig er de forbindelser som er usubstituert på fenylkjernen. kjent, méns de forbindelser som er substituert på fenylkjernen er nye, men kan fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter.

Særlig egnede forbindelser av typen (c) er fosforforbindelser med formelen hvor Z-z er hydroksyl, 2,3-clibrom-n-propoksy, 2-hydroksyetylamino eller metakryletoksy.

Restene R^<1>, RJJ<1>°&^3^an være alkyl eller halogen-

alkyl (med fra 1-3 halogenatomer) med fra 1-6, og fortrinns-

vis fra 1-4 karbonatomer, som f.eks. n-heksyl, n-pentyl, tert.-butyl, n-butyl, isopropyl, n-propyl, etyl, metyl, klormetyl, brommetyl, 2-brometyl, 2,2-dibrom-n-propyl, 3-brom-n-propyl, 2,2,3-tribrom-n-propyl, 2-klor-2,3-dibrom-n-propyl etc. Halogen er fortrinnsvis kifcjor og særlig brom. Z^ kan videre også være hydroksyl med fra .1 - 6, fortrinnsvis fra 1-4 karbonatomer f.eks. metylol, hydroksyetyl eller 4-hydroksybutyl. Som alkenyl for Z kommer rester med fra 2-6, og særlig fra 2 -^/karbonatomer i betraktning, såsom allyl eller 2,3-butenyl. Acyloksy-alkylrestene i definisjonen av Z dreier seg om rester av :esibe<p>av mono karbonsyrer med dialkanoler som inneholder hydroksylgrupper hvor syredelen skriver seg fra f.eks. akrylsyre, metakrylsyre, vinyl-eddiksyre, smbrsyre, propionsyre eller eddiksyre, mens alkohol-delen i fbrste rekke skriver seg fra glykoler såsom etylen-, propylen- eller butylenglykol.

Forbindelsene med formel (3) er i og for seg kjent

eller kan fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter.

Forbindelser av typen (d) og (e) som.kan anvendes

ifblge oppfinnelsen er halogenerte alifatiske eller aralifatiske eterforbindelser med fortrinnsvis fra 4-12 karbonatomer såsom halogenerte, fortrinnsvis bromsubstituerte fenoksyalkaner eller alkylfenoler, eller bromholdige alifatiske mon©-eller dikarbonsyreestere, alkylkarbamater eller dieterforbindelser såvel som eventuelt C—alkylerte, halogenerte, fortrinnsvis bromerte eller klorerte fenoler eller tiofenoler.

Forbindelser av typen (d) som egner seg er videre halogenforbindelser med formelen

hvor R' er halogenalkyl med 2 eller 3 karbonatomer og fra 1-3 halogenatomer, X-j er -CO-NY-^-, -0C0- eller -0-, Y-^er hydrogen eller metylol, Aq' er n-2,3-dibrompropyl, -NH2, -CH=CH-C00H eller alkylen-0-hilogenalkyl hver med 2 eller 3 karbonatomer i

henholdsvis alkyl- og halogenalkylresten og med fra 1-3 halogenatomer og hvor Aq' kan være hydrogen når A-^ er -CO-NY^- og Y-^er hydrogen.

Halogenforbindelser av typen (d) dreier seg særlig om forbindelser med formelen

hvor R er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, X' er -CO-NY-, -C00-, -0C0- eller -0-, Y er hydrogen eller hydroksyalkyl med fra 1-4 karbonatomer, A' er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, -NH2, alkylen-COOH med 3 eller 4 karbonatomer eller -alkylen-0-halogenalkyl hver med fra 1-4 karbonatomer i alkylen- og halogenresten, og fremfor alt forbindelser med formelen

hvor R' er halogenalkyl med 2 eller 3 karbonatomer og 1 - 3 halogenatomer, X£ er -CO-NY^, -0C0- eller -0-, Y-^ er hydrogen eller metylol, A£ er n-2,3-dibrompropyl, -NH2, -CH=CH-C00H eller alkylen-O-halogenalkyl hver med 2 eller 3 karbonatomer i henholdsvis alkylen- og halogenalkylresten og med 1-3 halogenatomer .

Foretrukne halogenforbindelser er også de forbindelser med formelen (4) eller (18) hvor henholdsvis Kq og Aq kan være hydrogen når henholdsvis X og X-^er -CO-NY- og -CO-NY^-, og henholdsvis Y og Y-^er hydrogen og slike forbindelser med formelen (4) hvor Rq og Aq' kan være halogenalkyl eller -alkenyl med fra 3-6 karbonatomer når X er -0-.

Forbindelsene med formelen (4) er i og for seg kjent eller kan fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter.

Som halogenalkylrester i definisjonen av henholdsvis

Rq og A^ kommer i forste rekke rester med 2 eller 3 karbonatomer og fra 1-3 halogenatomer såsom klor og særlig brom på tale. Mulige halogenalkylrester er f.eks. klormetyl, brommetyl, 2-brometyl, 2-kloretyl, 1,2-dibrometyl, 2,3-dibrom-n-propyl, 3-brom-n-propyl, 2,2,3-tribrom-n-propyl, 2-klor-2,3-dibrom-n-propyl etc, mens klormetyl og fremfor alt 2-kloretyl, 1,2-dibrometyl og særlig 2,3-dibrom-n-propyl er foretrukket, Hydroksyalkyl i definisjonen av Y og er f.eks. 2-hydroksyetyl og særlig mety J lol.' Aof avledes videre av rester av umettede dikarbon-syrer såsom fumar- eller maleinsyre. -Alkylen-O-halogenalkyl drier seg fortrinnsvis om -metylen-O-halogen-n-propyl, mens halogen "blant annet betyr klor eller særlig brom. Når X er -0-, kan hver av Rq og Aq<1>være halogenalkenyl, fortrinnsvis halogenalkyl med 6, fortrinnsvis 5 karbonatomer og 2 halogenatomer, særlig bromatomer.

Forbindelser av typen (e) som er spesielt egnet har formelen

hvor A^' er brom, hydroksyl, alkoksykarbonyl med 2 eller 3 karbonatomer, bromalkoksy med 2 eller 3 karbonatomer og fra 1-3 brom- eller bromfenyl med 1-5 brom og Xg, X^, XQ, X^pg<X>1Q er hver brom, metyl, hydroksyl eller hydrogen, hvor hoyst én av restene Xg, X^, Xq, X^ og X^q erhydroksyl og minst én av restene er brom og hvor Xg og A^ sammen kan være en rest med formelen

-C0-0-C0-; og særlig formelen

hvor X11?X12>xi3<»><x>i4°S X-^hver er hydrogen, metyl eller brom mens minst tre av restene X-^, X^2, X]_3><x>i4°S X-^er brom.

Resten A"' er halogen, f.eks. klor og særlig brom; alkoksykarbonylgrupper er f.eks. karboksylgrupper som er forestret med n-butanol, n-propanol, isopropanol, etanol og fremfor alt metanol; halogenalkoksygrupper er som regel fra mono- til tetrahalogenerte alkoksyrester hvor halogen i forste rekke er klor og fremfor alt brom, det dreier seg f.eks. om klormetyl, brommetyl, 2-kloretyl, 2,3-dibrom-n-propyl, 2, 2,3-trajbrom-n-propyl, 2,2,3,3-tetrabrom-n-propyl-2-klor-2,3-dibrom-n-propylj halogenfenyl er i forste rekke fra mono- til pentahalogenerte, dvs. klorerte eller fremfor alt bromerte fenylrester såsom p-bromfenyl, 2,3,5-tribromfenyl eller pentabromfenyl.

X-restene i formel (5) betyr som halogen i forste rekke klor og særlig brom, som alkyl kommer i feiste rekke rester som n-butyl, n-propyl, isopropyl, etyl og særlig metyl på tale. Fortrinnsvis står minst tre X-rester for halogen.

Forbindelser med formel (5) er kjent, og blir fremstilt på i og for seg kjent måte.

Typiske representanter for forbindelser som er egnet

til fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen er de folgende:

Blant disse forbindelsene er forbindelsene med formlene (23.1) og særlig (23.4) foretrukket.

Av disse er forbindelsene med formlene (24.1), (24.3) og særlig (24.4) foretrukket.

Blant disse er særlig forbindelsene med formlene (25.1), (25.2) og særlig (25.4) foretrukket.

Blant disse er særlig forbindelsene med formlene (26.4), (26.6) csg særlig (26.1) og (26.7) foretrukket.

Blant disse er forbindelsene med formlene (27.1), (27.2), (27.4), (27.5), (27.7) og særlig (27.6) foretrukket.

Metylendioksyforbindelser som kan Smrendes til fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen med formelen (1), hvor R^ er en di-lavere-alkyl-fosfonometylgruppe kan f.eks. fremstilles ved at man omsetter en forbindelse med formelen

hvor G-^er en alkenylgruppe med hoyst 6 karbonatomer og hvor G2

er en halogenalkylgruppe med fra 1-6 karbonatomer, fortrinns-

vis klormetyl, med en trialkylfosfittforbindelse med fra 1-4 karbonatomer i alkylresten, fortrinnsvis ved temperaturer mellom 100 og 180°C, og eventuelt halogenerer, fortrinnsvis bromerer og/eller hydrerer det tilveiebragte kondensasjonsprodukt. Fremstilling av forbindelser med formel (l) hvor og R?, er halogenalkyl, inntreffer derimot ved halogenering, fortrinnsvis bromer-ing av l-alkenyl-3,4-metylendioksy-6-halogenalkyl-benzenforbindelsen med formel (28).-

Fosforforbindelser med formelen (2) som kan anvendes ifolge oppfinnelsen kan f.eks. fremstilles ved at man omsetter en forbindelse med formelen

hvor X er alkylen med fra 1-4 karbonatomer, Y er halogen, Z-^ og Z 2 er hver alkoksy med fra 1-4 karbonatomer, alkyl med fra 1 - 4 karbonatomer, alkoksykarbonyl med fra 1-5 karbonatomer, fenyl,. halogen eller en eventuelt acylert hydroksylgruppe med fra 2-5 karbonatomer i acylresten, og hvor m og n er 1 eller 2, med en fosfitt med formelen

hvor R-p R2og R^hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, ved

fra 100 - 180°C i en smelte, og anvender et toverdig nikkelhalogenid som katalysator hvis n er 1, og eventuelt deretter hydrolyserer de acylerte hydroksylgrupper i den tilveiebragte fosforforbindelse.

Omsetningen finner fortrinnsvis sted mellom 140 og 190°C, og særlig mellom 170 og 180°C, hvor henholdsvis alkyl-halogenidene R-[_Y, R2Y eller R^Y "blir avspaltet.

Det toverdige nikkelhalogenid som anvendes i omsetningen hvis n i formelen (29) er 1, er nikkel (Il)-bromid eller særlig nikkel (II)-klorid,'

Dersom Z-^og/eller Z2i formelen (29) er en acylert hydroksylgruppe, tilveiebringer hreaksjonen acylerte fosforforbindelser . hvis acylerte hydroksylgruppe kan hydrolyseres til en fri hydroksylgruppe.

Fortrinnsvis utfores denne hydrolysen i et løsnings-middel eller i en blanding av løsningsmidler hvor den tilveiebragte fosforforbindelse er loselig, under ammoniakalske beting-elser ved kokepunktstemperaturen til det anvendte løsningsmiddel eller losningsmiddelblanding.

Som lbsningsmiddel anvendes f.eks. alkanoler med fra 1-4 karbonatomer, såsom metanol og særlig etanol, og/eller f.eks. alifatisk mettede monoketoner med fra 3-6 karbonatomer, såsom 2-heksanon, metylpropylketon, aceton eller særlig metyletylketon. Særlig egnet er etanol eller blandingen etanol:

metyletylketon i forholdet 1:1.

Hydrolysen utfores i ammoniakalsk medium hvor hensiktsmessig alifatiske aminer med fra 1-4 karbonatomer, fortrinnsvis di- eller trialkylaminer eller blandinger av disse aminene, særlig dietylamin, anvendes.

Ved hydrolysen blir de angjeldende alifatiske, mettede

monokarbonsyrer med fra 2-5 karbonatomer avspaltet.

De preparater som anvendes ifblge oppfinnelsen-, kan ved siden av det forbehandlingsmiddel som overfores til fibermaterialet minst inneholde et bindemiddel som er stabilt under 250°C, vann og/eller et organisk løsningsmiddel.

Syntetiske, halvsyntetiske og naturlige harpikser såvel som polykondensasjons- og polyaddisjonsprodukter egner seg som bindemidler. Prinsipielt kan alle de bindemidler som anvendes i' lakk- eller trykkfargeindustrien anvendes. Bindemidlet tjener til å holde den forbindelsen som skal overfores fast på det behandlede sted på bærestoffet. Ved overforingstemperaturen åcal det ikke smelte, ikke reagere med seg selv, f .eks. ±>r-nettes, og frigi den forbindelsen som skal overfores. Foretrukne ér slike bindemidler som f.eks. torker raskt i en varm luftstrbm og som danner en fin, fortrinnsvis ikke klebende film på bærestoffet. Som egnede bindemidler som er løselige i vann er alginater, tragant, karubin (som johannisbrodkjernemel), dekstrin, foretret eller forestret planteslim, karboksymetyl-cellulose eller polyakrylamid og som bindemiddel som er lbselig i organiske løsningsmidler celluloseester, såsom nitrocellulose eller celluloseacetat og særlig celluloseeter såsom metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, benzyl- eller hydroksyetylcellulose, såvel som deres blandinger. Særlig gode resultater gir etylcellulose.

Som organiske løsningsmidler kan anvendes organiske løsningsmidler eller losningmiddelblandinger som er blandbare med vann eller ikke med et kokepunkt ved normaltrykk under 150°C, fortrinnsvis under 120°C. Man anvender fortrinnsvis alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske hydrokarboner såsom toluen, cykloheksan, petroleter; lavere alkanoler såsom metanol, etanol, propanol, isppropanol, estere av alifatiske monokarbonsyrer, såsom eddiksyreetylester eller -propylester; alifatiske ketoner såsom metyletylketon og halogenerte alifatiske' hydrokarboner såsom perkloretylen, trikloretylen, 1,1,1-trikloretan eller 1,1,2-triklor-2,2,1-trifluoretylen. Særlig foretrukne løsningsmidler er lavere alifatiske estere, ketoner eller alkoholer såsom butyl-acetat, aceton, metyletylketon, etanol, isopropanol eller butanol, såvel som deres blandinger, f.eks. en blanding av metyletylketon og etanol i forhol 1:1. Med den sistnevnte fåes spesielt gode resultater. Den ønskede viskositet i trykkpastaene kan deretter tilveiebringes gjennom tilsats av de nevnte bindemidler med et egnet opplosningsmiddel.

Vektforholdet mellom de enkelte komponenter til det preparat som skal vanvendes til forbehandlingen, kan være meget forskjellig og ligger f.eks. på de forbindelser som skal overfores til fibermaterialet fra 0,1 - 50 vektprosent, for et eventuelt bindemiddel mellom 0,5 - 30 vektprosent, for vann eller det organiske løsningsmiddel eller losningsmiddelblanding mellom fra 20 - 99,4 vektprosent, "beregnet på grunnlag av preparatets total-vekt. På bærestoffet anbringes fra 1 - 100 g, og fortrinnsvis fra 15 - 40 g/m 2bærestoff av den forbindelse som skal overfores til fibermaterialet.

Preparatene ifolge oppfinnelsen fremstilles ved at man opplbser eller findispergerer den forbindelse som ved'atmosfærisk trykk og over 80°C overfores på fibermaterialet i vann- og/ eller et organisk opplosningsmiddel, fortrinnsvis i nærvær av

. et bindemiddel som er stabilt under 250°C.

Videre er det også mulig å påfore forbindelser med formel (l) direkte som sådanne, dvs. uten opplosningsmiddel eller bindemiddel på bærestoffet, f.eks. ved påstroing, påhelling eller påsproyting.

Kjemikalieoverfbringen gjennomfores stedvis idet man f.eks. påtrykker kjemikaliene mbnsterformig på en stoffbredde eller man anvender utskårne monstere av hjelpestoffet istedenfor en sammenhengende stoffbredde og anbringer disse på fibermaterialet. Man får disse monstere ved å stanse eller skjære ut passende stykker av bærestoffet. På denne måte kan man samtidig eller i rekkefolge behandle begge sidene av tekstilstoffet på lik eller forskjellig måte.

En annen utforing ifolge den foreliggende oppfinnelse for å tilveiebringe sjatterte monstere består i at man delvis blokkerer fibermaterialet for overfbringstrykkingen med et blokkeringmiddel på grunnlag av fiberreaktive, sulfonsyregruppe-holdige halogenaminotriazin-forbindelser såsom kondensasjonspro-duktet av cyanurklorid og p-sulfoanilin eller med stivelse eller en polyvinylalkoholfortykker og deretter bringer det i berbring med det behandlede bærestoff.

Etter at preparatet er påfbrt bærestoffet, blir dette tbrket, f.eks. ved hjelp av en varm luftstrbm eller infrarbd bestråling eller eventuelt under gjenvinning av det anvendte l;®s7ningsmiddel.

Derved blir den behandlede side av bærestoffet buagt

i nær kontakt med den overflate av fibermaterialet som skal farges og sammen underkastes disse en varmebehandling på minst 80°C og fortrinnsvis mellom 150 og 200°C.

Disse temperaturene holdes så lenge, fortrinnsvis fra

5 - 120 sekunder, at det definisjonsmessige tekstilbehandlingsmiddel overfores til det fibermateriale som skal farges.

Temperatur, og tidsforandringer kan ved den samme

, kjemikaliesammensetning gi forskjellige sjatteringer. Det er derfor mulig ved hjelp av temperatur- og overføringstiden å styre overgangen av kjemikaliene til fibermaterialet og derved tilveiebringe differensiert farging av de behandlede steder.

Varmepåvirkningen kan skje på forskjellige i og for

seg kjente måter, f.eks. ved hjelp av en varmeplate eller ved passering gjennom en tunnelformet varmesone, en varmetrommel, fortrinnsvis i nærvær av en oppvarmet eller uoppvarmet trykkbe-lastet valse eller en varm kalander eller også ved hjelp av en oppvarmet plate,(et strykejern eller en varmpresse) eventuelt under vakuum, som er oppvarmet til en passende temperatur ved hjelp av damp, olje eller infrarod bestråling eller som eventuelt befinner seg i et varmekammer. Etter at varmebehandlingen er avsluttet, skilles tekstilstoffet fra bærestoffet.

Som syntetisk fibermateriale som kan behandles ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, kan nevnes celluloseester-fibre såsom cellulose-2<1>/2- og triacetatfibre, syntetiske poly-amidfibre, f.eks. fibre av poly-2-kaprolaktam (fiylon 6), poly-aminoundekansyre (Hylon 7) eller særlig av polyheksametylen-diaminadipat (nylon 6,6); polyuretan- eller polyolefin- f.eks. polypropylenfibre av syremodifiserte polyamider såsom polykondensasjonsprodukter av 4,4'-diamino-2,2'-difenyldisulfonsyre eller 4,4'-diamino-2,2'-difenylalkandisulfonsyrer med polyamiddannende utgangsstoffer, polykondensasjonsprodukter av monoaminokarbon-syrer eller deres amiddannende derivater eller tobasiske karbonsyrer og diaminer med aromatiske dikarboksysulfonsyrer, f.eks. polykondensasjonsprodukter av £. -kaprolaktam eller heksametylen-diammoniumdipat med kalium-3,5-dikarboksybenzensulfonat eller syremodifiserte polyesterfibre såsom polykondensasjonsprodukter av aromatiske polykarbonsyrer, f.eks. isoftalsyre eller særlig tereftalsyre, flerverdige alkoholer, f.eks. 1,2- eller 1,3-di-hydroksy-3-(3-natriumsulfopropoksy)-propan, 2,3-dimetylol-l-(3-natriumsulfopropoksy)-butan, 2,2-bis-(3-natriumsulfopropoksyfenyl)-propan eller særlig etylenglykol; eller 3,5-dikarboksybenzensul- fqnsyre eller sulfonert tereftalsyre, sulfonert 4-metoksybenzen-karbonsyre eller sulfonert difenyl-4,4'— dikarbonsyre.

Det dreier seg imidlertid fortrinnsvis om fibermateriale av polyakrylnitril eller akrylnitrilblandingspolymere, fremfor alt polyheksametylen-diaminadipat. (nylon 6,6) og særlig rette polyesterfibre særlig av polyetylenglykoltereftalat eller poly-(l,4-cykloheksandimetylol)-tereftalat. Dersom det dreier seg om akrylnitrilblandingspolymere, utgjor akrylnitrilandelen hensiktsmessig minst 50% og fortrinnsvis minst 85 vektprosent av blandpolymeren. Som komonomere anvender man vanligvis andre vinylforbindelser f.eks. vinylidenklorid, vinylidencyanid, vinyl-klorid, metakrylat, metylvinylpyridin, N-vinylpyrrolidon, vinyl-acetat, vinylalkohol, akrylamid eller styrensulfonsyrer.: Disse fibermaterialene kan også anvendes i blandings-vev med seg selv eller med andre fibre, f.eks. blandinger av polyakrylnitril/polyester, polyamid/polyester, polyester/viskose og polyester/ull.

Fibermaterialet kan foreligge på forskjellige bearbeid-ningstrinn, f.eks. i form av flokk, kamgarn, garn, teksturerte tråder, vevet stoff, strikkevarer, fiberull eller gulvbelegg såsom nålefUttepper, flortepper eller garnhespler.

De preparater som anvendes ifolge oppfinnelsen, kan-bringes på bærestoffet ved hel eller delvis påsproytning, belegging eller påtrykking.

Bærestoffet kan behandles på begge sider eller eventuelt på baksiden og man kan anvende forskjellige konsentrasjon-er for overforingen på de to sidene.

Fargingen av det fibermateriale som.er forbehandlet ifolge oppfinnelsen kan skje ved i og for seg kjente fargemetoder. Som fargestoffer anvendes organiske fargestoffer som ellers anvendes i tekstilfargerier for farging av syntetiske fibermaterialer og særlig av tekstilfibre i vannbad. Irøhengig av det stoff som skal farges dreier det seg om vannloselige anioniske eller kationiske fargestoffer og særlig om dispersjonsfargestoffer.

Anioniske fargestoffer dreier seg f.eks. om alkali-eller ammoniumsaltene av de såkalte sure polyamidfargestoffer eller reaktivfargestoffer i azo- og antrakinonrekken. Som azofargestoffer kommer fortrinnsvis metallfrie mono- og diazofarge- stoffer som inneholder en eller to sulfosyregrupper, tungmetall-holdige, særlig krom-, nikkel- eller koboltholdige monoazo, disazo- og formazonfarvestoffer og fremfor alt metalliske azofargestoffer som er bundet to molekyler azofargestoff på et metallatom i betraktning. Som antrakinonfargestoffer kan særlig nevnes sulfonerte 1-amino- eller l-alkylamino-4-aryl-amino-antrakinon og som reaktivfargestoffer kan særlig nevnes sulfon-gruppeholdige azo- og antrakinonfargestoffer som særlig har en akrylami- eller cc-halogenakrylamidgruppe som fiberæfeåtiv gruppe. Som anioniske fargestoffer anvendes fortrinnsvis 1:2 metallkom-plekser som inneholder et tungmetallatom såsom et kromatom og særlig et koboltatom. Til metallatomet er bundet to kompleks-dannende komponenter og av disse er minst en et fargestoffmole-kyl, men fortrinnsvis er begge fargestoffmolekyler. Egnede fargestoffmolekyler er fremfor alt azofargestoffer som i o,o'-stilling til azobroen hver har en substituent som egner seg kompleksdannelse. Derved kan begge de fargestoffmolekyler som deltar i kompleksdannelsen være elike eller forskjellige fra hverandre og ha en eller flere azobroer. Som komp<he.ksdannende sub-stituenter,kjSmmBiis, fgisfcso amino-, karboksy-, karbometoksy- eller metoksygrupper i betraktning og fremfor alt hydroksylgruppen. Særlig egnet er f.eks. fargestoffer med en av de folgende grupper-inger: o,o'-diamino-azo-, o-oksy-o'-amino-azo-, o-karboksy-o'-oksy-azo-, po-karboksy-o'-amino-azo-, o-karbometoksy-o'-oksy-azo-, o-karbometoksy-o'-amino-azo- og særlig o,o'-dioksy-azogrupperingen.

Vannloselige, kationiske fargestoffer er særlig anvende-lige salter og metallhalogenid-, f.eks. sinkkloriddobbeltsalter

av kjente kationiske fargestoffer f.eks. metin-, azometin- og særlig azofargestoffer som inneholder en indolinium-, triazolium-, tetrazolium-, oksadiåzolim-, oksazolium-, pyridinium-, pyrimidi-nium-, pyrazinium-, tiodiazolium- eller fremfor alt tiazolium-ring. Videre kommer også kationiske fargestoffer i difenylmetan-, trifenylmetan-, oksazin- og tiazinrekken på tale såvel som også fargesalter av arylazo- og antrakinonrekken med en ytre oniumgrup-pe, f.eks. en ytre cyklammoniumgruppe eller alkylammoniumgruppe.

Foretrukne dispersjonsfargestoffer dreier seg .særlig om azofargestoffer såvel Som fremfor alt om antrakinon-, videre om akridon-, nitro-, metin-, styryl-, azostyryl-, naftoperinon-, kumarin-, kinoftalon- eller naftokinonimin-fargestoffer. Disse fargestoffer som er meget tungt opploselige i vann danner i finmalt tilstand ved hjelp av dispergeringsmidler meget fine vandige suspensjoner.

Den mengde av hvert fargestoff som anvendes i fargebadene, kan etter bnsket fargedybde varieres innenfor vide grenser. •Vanligvis dreier det seg om mengder på fra 0,1 - 10 og særlig fra 1-4 vektprosent, beregnet på grunnlag av totalt farge-materiale.

Fargingen foregår fortrinnsvis i vannbad ved uttrekkingsmetoden, eventuelt under tilsats av ytterligere hjelpemiddel som alt etter fargestoff og stoff som skal farges kan være dispergeringsmidler, emulgeringsmidler, egaliseringsmidler, midler for hurtig fargeopptak, retarderingsmidler osv. Fargingen kan også finne sted i et lukket system, f.eksfg i sirkulasjonsappara-turer såsom krysspole- eller bomfargeapparaturer, haspelkufer, dyse- eller jbrommelmaskiner, padleapparater eller jigger. Derved kan materialet under hele fargeprosessen oppholde seg i et kon-stant volum i Ibs form eller anbringes på mekaniske innretninger.

Ved fremstilling av fargebadene anvender man hensiktsmessig vandige fargestoffopplbsninger eller fargestoffdispersjon-er og tilforer disse egnede hjelpestoffer. Dersom det er nbdvendig, kan fargestoffene inneholde mineralsyrer såsom svovel-syre eller fortrinnsvis fosforsyre, organiske syrer, fortrinnsvis lavere alifatiske karbonsyrer såsom maursyre, eddiksyre eller oksalsyre og/eller salter såsom ammoniumacetat, ammoniumsulfat eller natriumacetat. Syrene tjener fremfor alt innstilling av pH-verdiene i badene som anvendes ifolge oppfinnelsen,iiregelen fra 2 6 og fortrinnsvis fra 3 - 5..

Man plaserer det forbehandlede tekstilmateriale i badet som har en temperatur på fra 50 - 70°C og hever deretter eventuelt temperaturen i badet til temperaturområdet fra 75 - 98°C

for å gjennomfbre fargingen. Bådforholdet dreier seg om 1:4 til 1:100 og fortrinnsvis 1:10 til 1:50. Det fargede materiale vaskes og tbrkes.

Polyesterfibre kan eventuelt også farges ved den såkalte hbytrykksmetoden i lukkede kar under trykk og ved temperaturer på over 100°C, hensiktsmessig mellom 110° og 140°C.

Det syntetiske fibermaterialet kan også farges kontinuer-lig, dvs. ved impregnering med et fargehjelpemiddel som velges etter det stoff som skal farges, såsom et fortykket fargebad som inneholder fargeoverforer og syre, hvoretter der skjer en ut-pressing til det ionskede innhold i impregneringsbadet på fra 60 - 120% av fibervekten og endelig en varmebehandling såsom damping ved temperaturer fra 98 - 105°C med en noytra, mettet damp eller termofiksering mellom 180 og 210°C.

Etter fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen får man på de forbehandlede steder på fibermaterialet fargesterke, like, strek-frie farginger som er godt gjennomfargede og som i sammenligning med de ubehandlede steder på fibermaterialet utviser et sterkere fargeopptak i forholdet fra 1,1:1 til 30:1, og i de fleste til-feller fra 1,4:1 til 4:1. De storste forskjeller i opptak av

fargestoff får man ved dispersjonsfargestoffer og forbindelsene med formlene (27.7)" fremfor alt (27.4), (27.5) og (27.6) og særlig (24.1), (24.3) og (24.4), og effekten er særlig god på poly-esterstoffer uten at der samtidig anvendes et middel som oker fargehastigheten. Alt etter den type forbehandling som anvendes, eventuelt en kombinasjon av forbehandling ifolge oppfinnelsen med ubehandlet og/eller eventuelt blokkert fibermateriale, tilveiebringes meget virkningsfulle to- eller flertoneeffekter. Fibermaterialet kan forbehandles gjennom overforingstrykking ifolge oppfinnelsen på et tidlig bearbeidingstrinn og deretter bearbeides til den ferdige artikkel og i denne form farges i den onskede fargetone og den ensfarge design, hvorigjennom kost-bart lagerhold av store mengder farget materiale faller bort. F.eks. kan man behandle garn i form av garnhespler ved hjelp av kjemikalier ifolge oppfinnelsen i den onskede design, deretter stj?±kke, veve eller tufte varen og til slutt farge i lange bad. Man kan derved tilveiebringe lysere og morkere farger på den samme vare.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen gjor det mulig å fremspille skyformede design på tepper såvel som forskjellig fargestyrke i flortoppen og florbunnen som særlig er av stor betydning ved fremstilling av tepper. Man kan på denne måten få tepper som farges okonomisk selv om den fiberdelen som er festet til teppebunnen ér mindre sterkt farget og hver ny farget del kan ha en ny monstereffekt. Det forbehandlede fibermateriale som foreligger i krystallinsk eller amorf form er etter kvantita-tiv fjerning av-den overforte forbindelse med formelen (l) til og med (5) lagringsdyktig i minst 8 uker.

I de etterfølgende fremstillingsbeskrivelser og eksempler betyr prosent vektprosent.

Fremstillingsanvisninger

A) Forbindelser med formel ( 23. 1)

21 g l-allyl-3,4-metylendioksy-6-klormetylbenzen varmes under opproring til 100°C. Ved denne temperatur tilfores 16,6 g trietylfosfitt i dråpeform og temperaturen stiger ytterligere 2°C. Reaksjonsblandingen varmes deretter opp til 160 - 165°C og den hensettes i en time under omrbring. Blandingen avkjbles og produktet destilleres ved Kp0oimmm1^1~-L50°C. Dette gir 25,6 g av forbindelsen med formel (23.1).

<C>15<H>21<P>5<P>

Analyse:

B) Forbindelse med formelen ( 23. 2)

47,2 g' l-(2',3l<->dibrompropyl)-3,4-metyiendioksy-6-dietylfosfonometylbenzenforbindelse som er fremstilt ifolge anvisning Q) oppvarmes under omrbring til 100°C og ved denne temperaturen tilsettes trietylfosfitt dråpevis. Blandingen oppvarmes deretter til 170°C og omrbres i ytterligere 48 timer. Etter avkjbling tilveiebringes 49,3 g av et produkt med formelen (23.2).

ClgH31Br 08P2

Analyse:

C) Forbindelse med formelen ( 23. 3)

31,2 g l-allyl-3,4-metylendioksy-6-dietylfosfonometyl-benzen opplbses i 100 ml metylenklorid og avkjbles til -10°C. Ved denne temperatur tilfores dråpevis og langsomt 16 g brom. Deretter oppvarmes reaksjonsblandingen til værelsetemperatur og losningsmidlet fjernes under redusert trykk. Dette gir 45,2 g av et bromfarget, viskost produkt med formel (23.3).

<C>15<H>21°5<P>Br2

Analyse:

D) Forbindelse med formel ( 25»4)

21 g l-allyl-3,4-metylendioksy-6-klormetylbenzen tilfores til metylenklorid som avkjbles med en blanding og koksalt til -10°C. Ved denne temperatur tildryppes langsomt 16 g brom. Reaksjonsblandingen varmes deretter opp til værelsestemperatur. Etter at losningsmidlet er avdampet får man en brun olje som

stbrkner ved henstand. Dette gir 29.6 g forbindelse med formel (23.4) som etter omkrystallisering fra cykloheksan smelter ved 69 - 70°C.

CllHll°2Br2C1

Analyse:

E) Forbindelse med formel ( 24. 2)

23,1 g 5-brom-2-hydroisy-benzosyre-metylester oppvarmes sammen med 0,5 g nikkel(ll)-klorid til 170°C under omrbring. Ved denne temperatur tildryppes 16,6 g trietylfosfitt. Løsning-en farges forst dypt blåfiolett, hvoretter reaksjonen inntrer under heftig skumming og det dannede etylbromid unnviker. Reaksjonen er avsluttet når ikke mer etylbromid unnslipper. Dette tilveiebringer 15,1 g av forbindelsen med formel (24.2), som destillerer ved K 129 - 131°C.

v0, 01 mm

<C>12<H>17°6<P>

Analyse:

F. Forbindelse med formel ( 24. 3)

20,1 g 5-klormetyl-2-hydroksy-benzosyremetylester oppvarmes som en smelte til 100°C og i lbpet av 50 minutter ved denne temperaturen tilsettes langsomt 16,6 g trietylfosfitt. Ved slut-ten av tilsatsen av trietylfosfitt inntrer en eksoterm reaksjon under utvikling av etylkloriddamp som blir dannet under reaksjonen og unnslipper samtidig som man får en temperaturstigning på ca. 10°C. Dannelsen av etylkloriddamper stopper etter at tilsatsen

av trietylfosfitt opphorer. Reaksjonsblandingen oppvarmes deretter til 140°C og holdes en time ved denne temperaturen, hvor-ved den opprinnelig fargelose reaksjonsblandingen farges svakt gul. Dette gir 25,0 g av forbindelsen med formel (24.3).

<C>13<H>19°6<P>

Analyse:

G) Forbindelse med formel ( 24. 4)

50,15 g 5-klormetyl-2-hydroksy-benzosyremetylester oppvarmes til 100°C som en smelte og tilsettes langsomt 31 g trimetylfosfitt som får temperaturen til å stige til 110°C. Etter at tilsatsen av trimetylfosfitt er avsluttet, oppvarmes reaksjonsblandingen til 160°C og holdes ved denne temperaturen i 1 time. Forbindelsene med formel (24.4) destilleres som rå-produkt ved 0,01 Torr og bare den fraksjonssom avdestilleres ved 147°C som en lett uklar olje med refraksjonsindeks n2o°C -'■>5292 blir oppsamlet.

<C>11<H>15°6<P>

Analyse:

H) Forbindelse med formel ( 24. 5)

29,1 g 2-acetyl-5-brom-difenyl oppvarmes sammen med 0,5 g nikkel (II)-klorid til 170°C under omroring. Denne sus-pensjonen tilsettes ved 170°C 16,6 g trietylfosfitt i lopet av 1 time. Reaksjonen inntrer under heftig skumming umiddelbart etter at tilsatsen av trietylfosfitt er begynt, og reaksjonsblandingen farges blåfiolett. Trietylfosfitttilgangen reguleres slik at den etylbromid som dannes under reaksjonen avdestilleres umiddelbart. Etter at tilsatsen av trietylfosfitt er avsluttet, holdes reaksjonsblandingen i 30 minutter på 170°C inntil etylbromid ikke mer avdestilleres.

Råproduktet renses ved vakuumdestillering. Dette gir 21,8 g 2-acetyl-difenyl-5-fosfonsyre-dietylester, som foreligger som et klart, fargelbst, oljeaktig destillat (Kp 122 - 126°C ved 0,08 Torr).

Den tilveiebragte 2-acetyl-difenyl-5-fosfonsyredietyl-ester holdes sammen med 7,7 g dietylamin og 4,5 g etanol i 1 time på tilbakelbpstemperatur. Deretter fjernes biproduktene (trietylamin og eddiksyre) fra den mbrkt brune, oljeaktige reaksjonsblanding ved destillasjon ved 0,05 Torr. Det gule, krystallinske deiillasjonsresiduum omkrystalliseres to ganger fra tetraklorkullstoff. Dette gir 12,1 g av forbindelsen med formel (24.5) som hvite, krystallinske nåler, Smeltepunkt 156°C.

<C>16<H>19°4<P>Analyse:

I) Forbindelse med formel ( 24. 6)

50,0 g 3-etyl-benzylklorid oppvarmes til 120°C og tilsettes i lbpet av 2 timer 53,7 g trietylfosfitt hvoretter gassformet etylklorid feSrni ble dannet under reaksjonen unnviker. Reaksjonsblandingen oppvarmes etter at tilsatsen av trietylfosfitt er avsluttet til tilbakelbpstemperen på 140°C og holdes på tilbakelbp i 15 timer. Råproduktet renses deretter gjennom vakuumdestilla-sjon. Dette .gir 56,2 g av forbindelsen med formel (24.6) som destillat (Kp 120°C ved 0,1 Torr).

<C>13<H>21°3<P>

Analyse:

J) Forbindelse med formel ( 24. 7)

54 g 3-metoksy-benzylklorid oppvarmes til 120°C og tilsettes i lbpet av 45 minutter 57,3 g trietylfosfitt hvoretter gassformet etylklorid som er dannet under reaksjonen unnviker. Etter at tilsatsen av trietylfosfitt er avsluttet oppvarmes reaksjonsblandingen til 190°C. Fra reaksjonsblandingen fjernes ■ deretter ved 22°C og 0,1 Torr 5 g ikke-reagert trietylfosfitt. Dette gir 76 g av forbindelsen med formel (24.7) som destillasjonsresiduum, som foreligger som en lys gulaktig væske.

<C>12<H>19°4<P>

Analys e:

K) Forbindelse med formel ( 24. 8)

97,9 g 3-klor-benzylklorid oppvarmes til 120°C og tilsettes ved denne temperaturen i lbpet av 45 minutter 100,1 g

trietylfosfitt hvoretter gassformet etylklorid som er dannet under reaksjonen unnviker. Reaksjonsblandingen holdes etter at tilsatsen av trietylfosfitt er avsluttet i 15 timer på tilbakelopstempera-turen som vanligvis stiger fra 130°C til 170°C.' Deretter fjernes ikke-reagert trietylfosfitt fra reaksjonsblandingen ved 25 - 50°C og 0,04 Torr. Dette gir 111 g av forbindelsen med formel (24.8) som destillasjonsresiduum som foreligger som en klar væske.

C11H1603C1 P

Analyse:

Eksempel 1

400 g av en forbindelse med formel (24.2) bearbeides sammen med 100 g etylcellulose i 1000 g av en blanding av 500 g etylalkohol og 500 g metyletylketon i lopet av 1 time under omroring til en pasta. Denne pastaen tilfores en papirstrimmel ved bestrykning eller påtrykking i monstret form på en slik måte at en mengde på 36 g/m blir igjen. På den behandlede papirbærer legges et vevet stoff av polyetylenglykoltereftalat (250 g/m ) hvoretter bæreren og det vevede stoff bringes i kontakt med hverandre mellom oppvarmede metallplater ved 195°C i 25 sekunder. Deretter skilles det forbehandlede vevede stoff og bæreren fra hverandre.

Det torkede, vevede stoff med monster overfores til et fargebad, som i badforholdet 1:30 inneholder 1 g/l av et kondensasjonsprodukt av naftalinsulfon syre og formaldehyd,

1 g/l ammoniumsulfat og 2 g/lav en blanding av

39 deler triklorbenzen og 18 deler difenyl. Temperaturen heves i lopet av 15 minutter fra 20 - 70°C og man behandler godset som skal farges i 15 minutter ved denne temperaturen. Man tilsetter 0,65% av et fargestoff med formelen

i badet og innstiller pH-verdien med maursyre til 5,5. Badet

fornyes etter 30 minutter og oppvarmes til 98°C og holdes på denne temperaturen i 60 minutter. Badet avkjoles deretter til 80°C og det fargede stoff spyles og torkes. Dette gir et godt gjennomfarget rodt monster med lik farge, idet man på de forbehandlede steder av polyesterveven får et opptak på 220% fargestyrke sammenlignet med den farging man får på de ikke forbehandlede deler av polyesterveven.

Dersom man istedenfor fosfatforbindelsen anvender en av de forbindelser som er angitt i den etterfølgende tabell I, som kan overfores ved atmosfærisk trykk over 80°C og ibvrig går frem som beskrevet, tilveiebringes også godt gjennomfargede rode monstere på polyestervever og på de steder av polyesterveven som er forbehandlet, får man, sammenlignet med de ikke behandlede deler på polyesterveven, den prosentuelle okning i fargestyrke som er angitt i den siste kolonnen i tabell I.

Eksempel 2

Den papirbærer. som er laget ifolge eksempel 1 i monstret form legges på et teppe hvis flor består av 400 - 1000 g/m poly-etylenglykoltereftalfibere. Bærer og teppe oppvarmes deretter i 25 sekunder til 195°C og skilles fra hverandre. Deretter farges teppet som beskrevet i eksempel 1. Teppefloren viser et tyde-lig monster med inorke og lyse fargede, rode områder, som tilsvarer formen på den pålagte, forbehandlede papirbærer. Den storste forskjell mellom lyse og morke steder utgjor ca. 200% i fargestyrke.

Eksempel 3

Den papirbærer som er tilberedt ifolge eksempel 1 i monstret form, plaseres på florsiden av et teppe som består av 400 - 1000 g/m polyetylenglykoltereftalatfibre. Bærer og teppe oppvarmes deretter i 25 sekunder til 195°C og skilles fra hverandre. Deretter farges i lange bad som beskrevet i eksempel 1. Dette gir dels morkt rode og dels lyst rode fargede flor-topper, som tilsvarer formen på den pålagte, forbehandlede papirbærer og en lys farget teppebunn. Den storste forskjell mellom lyse og morke steder på flortoppene utgjor 200 %.

Eksempel 4

På en aluminiumfolie fordeles i uregelmessig form 30 g/m metylen-bis-di-brompropyleter med formel (26.1). Den belagte aluminiumsfolie oppvarmes ved hjelp av infrarod bestråling til 200°C. De utviklede damper oppsuges i lopet av 30 sekunder gjennom et teppe med fibre av polyetylenglykoltereftalat og som er oppspent over folien. Aluminiumbærer og teppe oppvarmes derved samtidig til 200°C. Deretter farges teppet som beskrevet i eksempel 1.

De steder på teppet som kommer i kontakt med metylen-bis-dibrom-propyleterdampen farges morke rode og de steder som ikke er kommet i beroring med dampen, blir farget lyst rode. Herved oppstår skyformede monstere pg den storste forskjellen i fargestyrke mellom de lyse og morke stedene utgjor 250 %.

Eksempel 5

400 g l-hydroksy-2-metyl-3,4,576-tetrabrombenzen

(27.7) bearbeides til en pasta som i eksempel 1 og overfores på en papirbærer i monstret form. Strikket stoff av polyamid,6,6

på o 160 g/cm 2 legges på den behandlede bærer7 og bærer og vare holdes i kontakt med hverandre i 25 sekunder ved 195°C ved hjelp av en varmeplate. Deretter skilles strikkevaren og bæreren. Deretter overforer man strikkevaren til et fargebad på 60°C, som

i badforholdet 1:40 inneholder

1% av et fargestoff med formelen

1:2 koboltkompleks

2% ammoniumsulfat

2% av et egaliseringsmiddel på basis av dodecylbenzen-sulfonat.

Deretter oppvarmes badet i 15 minutter til 98°C og man farger

i 1 time ved denne temperaturen. Etter at badet er avkjolt spyles og torkes det fargede materialet. Dette tilveiebringer en stripefri lys og mbrk farget bordeaufarging og fargestyrken i det morktfargede på de behandlede steder i sammenligning med den lyse farging- på de ubehandlede steder utgjor 300%.

Eksempel 6

400 g dibrompropylkarbamat (26.4) bearbeides som i eksempel 1 til en pasta og påfores en papirbærer i monstret form. Vevet stoff av polyakrylnitril. på 130 g/m legges på bæreren og bæreren og tekstilvaren holdes i kontakt med hverandre i 25 sekunder ved 185°C ved hjelp av varmeplater. Deretter skilles det vevede stoff fra bæreren.

Deretter anbringes det vevede stoff i et fargebad

på 70°C som i badforholdet 1:40 inneholder

1% av et fargestoff med formelen

2% 80%ig eddiksyre

10% glaubersalt og

1 g/l av addisjonsproduktet av 1 mol sterol og 35 mol etylenoksyd.

I lopet av 20 minutter oppvarmes fargebadet fra 70 - 98°C og

man farger 1 time ved denne temperaturen. Deretter avkjoles

badet i lopet av 15 minutter til 70°C og det fargede materialet spyles og torkes.

På de steder som er forbehandlet med dibrompropylkarbamat får man morkt gule farginger og på de fkke forbehandlede steder får man lyst gule farginger hvor fargestyrken mellom de morke og lyse stedene utgjor ca. 100%.

Eksempel 7

50, 100, 200, 400 og 800 g av en forbindelse med formel (2§.4) bearbeides sammen med 100 g etylcellulose i en blanding av etylalkohol og metyletylketon i forholdet 1:1 til en pasta på tilsammen 1500 g. Disse pastaer overfores i monstret form til et papirbånd slik at man får et pastabelegg på 36 g/m .

De behandlede papirbærere legges ved siden av hverandre på et strikket stoff på 250 g/m 2 av polyetylenglykolter-eftalfibre og bærer og strikket stoff holdes sammen i 25 sekunder ved 195°C. Deretter skilles bærer og strikket stoff og tekstilvaren farges som beskrevet i eksempel 1.

Dette gir rode farginger som på de steder som er forbehandlet med den storste preparatkonsentrasjon utviser et storre opptak av fargestoff. De mbrkeste farginger utviser en forskjell i fargestyrke på 300% sammenlignet med de lyseste farginger.

Eksempel 8

Man går i dette eksempel frem som i eksempel 7, men . istedenfor å farge etter uttrekkingsmetoden farges etter Foulardier-fremgangsmåten, idet man impregnerer den forbehandlede' tekstil-vare med et impregneringsbad som inneholder 15 g/l av et fargestoff med formelen

og 400 g/l alginatfortykker ved 20 .- 30°C. Varen, utpresses til

et opptak som tilsvarer 100% av torr vekt, torkes ved 80°C i 10 minutter og varmebehandles endelig i 40 sekunder ved 195°C.

Etter behandling med hydrosulfitt får man like, avtrappede blå farginger, hvor de morkeste fargingene viser en forskjell på 40% i fargestyrke i forhold til de lyseste fargingene.

Eksempel 9

Man går frem som i eksempel 5, men blokkerer i monstret form polyamidstrikkevaren for overforingen av tetrabromkresol-forbindelsen (27.7) med et kondensasjonsprodukt fra cyanurklorid og p-sulfoanilin. Dette gir etter fargingen et monster som er avtrappet i tre trinn, hvor de blokkerte stedene er svakt farget, de ubehandlede stedene normalt farget og de dampede stedene er meget dypt farget. Den storste forskjell i fargestyrke mellom de morkt og svakt bordeaufargede stedene er ca. 300%.

Eksempel 10

Ved å gå frem som i eksempel 6, men ved å blokkere i monstret form polyakrylnitrilveven for overforingen av dibrom-propylkarbamatforbindelsen med potetstivelse eller en polyvinylalkoholfortykker, tilveiebringes etter fargingen et monster som er avtrappet i tre trinn, hvor de blokkerte stedene er ufarget, de ubehandlede stedene er normalt farget og de dampede stedene er dypt farget. Den storste forskjell i fargestyrke mellom lyst og dypt gulfargede steder er 300%, beregnet på grunnlag av de ikke behandlede og ikke blokkerte steder.

Eksempel 11

400 g av en forbindelse med formel (24.1) bearbeides til en pasta som beskrevet i eksempel 1. En papirstrimmel som er utstanset i monstret form, slik at de utskårne delene utgjor 50% av totaloverflaten, blir belagt med pastaen med forbindelsen med formel (24.1) slik at belegget er 36 g/m . Et vevet stoff av polyetylenglykoltereftalat (250 g/m ) legges på

den belagte papirbærer hvoretter bæreren og det vevede stoff ut-settes for en varmepåvirkning ved 185°C i lopet av 25 sekunder mellom to oppvarmede metallplater, hvoretter de skilles fra hverandre. Deretter blir det tbrkede monstrede stoff overfort i et fargébad som i badforholdet 1:30 inneholder 1 g/l av et kondensasjonsprodukt av naftalinsulfon-syre og formaldehyd og

1 g/l ammoniumsulfat.

Fargebadet oppvarmes i lbpet av 15 minutter fra 20 - 70°C hvoretter stoffet som skal farges behandles i 15 minutter ved denne temperatur.

Badet tilfores deretter 2% av et fargestoff med formelen

og pH-verdien innstilles på 5,5 med maursyre. Badet oppvarmes i lbpet av 30 minutter til 95°C og stoffet som skal farges behandles i 60 minutter ved denne temperaturen. Dette tilveiebringer godt gjennomfargede, like, skarpe, rode monstere, og forskjellen i fargestyrke mellom de lyse og de morke stedene,

som tilsvarer det utstansede monsteret i papirstrimmelen, utgjor 200%.

Dersom'man istedenfor forbindelsen med formel (24.1) anvender de forbindelser som er oppfort i den etterfølgende tabell II og går frem som beskrevet, får man likeledes godt gjennomfargede rode monstere på polyesterveven, hvor de forbehandlede, morke stedene' i monsteret sammenlignet med de ikke-behandlede, lyse stedene i monsteret, utviser en prosentuell bkning i fargestyrke som er angitt i annen spalte i tabell II.

Eksempel 12

Man går frem som i eksempel 11, men tilsetter badet 1, 5% av et fargestoff med formelen

så får man et godt gjennomfarget, likt, skarpt, oransje monster, og den storste forskjell i fargestyrke mellom de morke stedene som er forbehandlet med forbindelsen med formel (24.1) og de lyse, ikke forbehandlede stedene, utgjor 1800%.

Dersom man istedenfor forbindelsen med formel (24.1) anvender de forbindelser som er angitt i tabell III og for-øvrig går frem som beskrevet, tilveiebringes likeledes godt gjennomfarge oransje monstere på polyesterveven, hvor de forbehandlede, morkeste stedene i monsteret sammenlignet nrecd de ikke forbehandlede, lyse stedene i monsteret utviser en forskjell i fargestyrke som er angitt i annen spalte i tabell III.

Eksempel 15

Dersom man går frem som i eksempel 11, men tilsetter badet 1,6% av et fargestoff med formelen

så tilveiebringes godt gjennomfargede, like, skarpe, skarlagenfargede monstere ; hvor den storste forskjell i fargestyrke mellom de morkeddelene som er forbehandlet med forbindelsen med formelen (24.1) og de lyse, ikke forbehandlede stedene, utgjor 1200%.

Dersom man istedenfor forbindålsen (24.1) anvender

de forbindelser som er oppfort i tabell IV, og forbvrig går frem som beskrevet, så får man likeledes godt gjennomfargede, skarlagenfargede monstere på polyesterveven, hvor de forbehandlede, morke stedene i monsteret utviser den prosentuelle bkning i fargestyrke som er angitt i annen spalte i tabell IV sammenlignet med de ikke forbehandlede, lyseste stedene i monsteret.

Eksempel 14

Dersom man går frem som i eksempel 11, men tilsetter badet 3% av et fargestoff med formelen tilveiebringes et godt gjennomfarget, likt, skarpt, fiolett monster, hvor den storste forskjell i fargestyrke mellom de morke stedene som er forbehandlet med forbindelsen med formel (24.1) og de lyse, 'ikke forbehandlede stedene, utgjor 1100%.

Dersom man istedenfor forbindelsen med formel (24.1.) anvender de forbindelser som er oppfort i den etterfølgende tabell V og forøvrig går frem som beskrevet, tilveiebringes likeledes godt gjennomfargede, fi&lette mønsterce på polyesterveven, hvor de forbehandlede, mørkeste stedene i mønsteret utviser en prosentuell økning i fargestyrken som angitt i annen spalte i tabell V sammenlignet med de ikke forbehandlede, lyse stedene i mønsteret.

Eksemp- pl 15

Dersom man går frem som angitt i eksempel 12, men

farger strikket stoff av polyamid 6,6 (160 g/m 2 ), tilveiebringes<1>

likeledes et godt .gjennomfarget, likt, skarpt og oransje monster hvor den storste forskjell i fargestyrke mellom de morke stedene som er forbehandlet med forbindelsen med formel (24.1) og de lyse, ikke forbehandlede stedene, utgjor 30%..

Dersom man istedenfor forbindelsen med formel (24.1) anvender de forbindelser som er angitt i den etterfølgende tabell VI og går frem som beskrevet, tilveiebringes likeledes godt gjennomfargede, oransje monstere på polyamidstrikkevaren, hvor de forbehandlede, morke stedene i monsteret utviser en prosentuell økning i fargestyrke som er angitt i annen spalte i tabell VI sammenlignet med de ikke forbehandlede lyseste stedene i monsteret.

Eksempel 16

Dersom man går frem som angitt i eksempel 15, men tilsetter badet 1,6% av fargestoffet med formelen (102), s^ tilveiebringes likeledes et godt gjennomfarget, likt, skarpt, skarlagens-farget monster, hvor den storste forskjell i fargestyrke mellom de morke stedene som er forbehandlet med forbindelsen med formel (24.1) og de lyse, ikke forbehandlede stedene utgjor 70%.

Dersom man istedenfor forbindelsen med formel (24.1) anvender de forbindelser som er oppfort i den etterfølgende tabell VII, og går frem som beskrevet, tilveiebringes likeledes godt gjennomfargede, skarlagensfargede mønstere på polyamidstrikkevaren hvor de forbehandlede, mørkeste stedene i mønsteret utviser en prosentuell økning i fargestyrke som er angitt i annen spalte i tabell VII, ssammenlignet med de ikke forbehandlede, lyse stedene i mønsteret.

Eksempel 17

Dersom man går frem som angitt i eksempel 15, men tilsetter badet 3% av et fargestoff med formelen (10$), tilveiebringes et godt gjennomfarget, likt, skarpt fiolett monster, hvor den storste forskjell i far gestyrke mellom de morke stedene som er forbehandlet med forbindelsen med formel (24.1) og de lyse, ikke forbehandlede stedene, utgjor 60%.

Dersom man istedenfor forbindelsen med formel (24.1) anvender forbindelser som er oppfort i den etterfølgende tabell Vin og iovrig går frem som angitt, tilveiebringes likeledes godt gjennomfargede, fiolette monstere på polyamidstrikkevaren, hvor de forbehandlede, morke stedene utviser en prosentuell okning i fargestyrken som er angitt i annen spalte i tabell VIII, sammenlignet med de ikke forbehandlede, lyseste stedene i monsteret.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for farging av syntetiske, organiske fibermaterialer under tilveiebringelse av differensierte effekter på fibermaterialet, karakterisert ved at man på enkelte steder ved en torr, termisk fremgangmåte forbehandler fibermaterialet med et. preparat til bkning av fargestoff-opptaket som minst inneholder én forbindelse som går over på fibermaterialet ved atmosfæretrykk over 80°C, hvoretter fibermaterialet farges.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at man anbringer preparatet på et inert bærestoff og bringer den behandlede side av bærestoffet i berbring med det fibermateriale som skal farges, underkaster bæreren og fibermaterialet en varmepåvirkning på minst 80 <Q> C og skiller bæreren og fibermaterialet.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved åt bærestoffet består av -folier av aluminium eller papir.

4. Fremgangsmåte ifolge krav 3, karakterisert ved at bærestoffet består av utskårne monster av en papirstrimmel.

5. Fremgangsmåte ifolge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den forbindelse som overgår på fibermaterialet omfatter en metylendioksybenzenforbindelse med formelen

hvor R°1 og R°2 hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, alkenyl med fra 2-6 karbonatomer, hydroksyalkyl med fra 1-6 karbonatomer, halogenalkyl med fra 1-6 karbonatomer eller eventuelt halogenert dialkylfosfonoalkyl med fra 1-4 karbonatomer pr. alkylgruppe og hvor minst én av restene R <0->^ og R°2 er halogen-eller fosforholdige.

6. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den forbindelse som går over på fibermaterialet er en fosforforbindelse med formelen

hvor R'^ og R"2 hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, X" er alkylen med fra 1-4 karbonatomer og A" er fenyl, fenyl substituert med hydroksyl, alkoksy med fra 1-4 karbonatomer, alkyl med fra 1-4 karbonatomer, alkoksykarbonyl med. fra 2-5 karbonatomer, fenyl eller halogen og hvor n er 1 eller 2.

7. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den forbindelse som går over på fibermaterialet er en fosforI5orbindélse med formelen

hvor R"-^ og R"2 hver er alkyl eller halogenalkyl med fra 1-6 karbonatomer, X"' er oksygen eller -NH- og Z er hydrogen, alkyl, hydroksyalkyl, halogenalkyl eller alkenyl med hoyst 6 karbonatomer eller acyloksyalkyl med fra 1-6 karbonatomer i alkylresten og hvor acyl er resten av en alifatisk monokarbonsyre med hoyst 5 karbonatomer.

8. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den forbindelse som går over på fibermaterialet er en halogenforbindelse med formelen

hvor RQ er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, X' er -CO-NY-, -C00-, -0C0- eller -0-, Y er hydrogen eller hydroksyalkyl med fra 1-4 karbonatomer, A^ er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, -NH-^ , alkylen-COOH med fra 1-4 karbonatomer eller alkylen-0- halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer i alkylen- og halogenalkylresten, og hvor A^ kan være hydrogen når X er -CO-NY- og Y er hydrogen, hvor RQ og A^ eventuelt kan være halogenalkyl eller halogenalkenyl med fra 3-6 karbonatomer når X er -0-.

9. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1 - 4, karakterisert ved at den.forbindelse som går over på fibermaterialet er en halogenforbindelse med formelen

hvor A'" er halogen, hydroksyl, alkoksykarbonyl med fra 2-5 karbonatomer, halogenalkoksy med fra 1-4 karbonatomer eller halogenfenyl og hvor X-^ , X£t X^ , X^ og X^ hver er halogen, alkyl med fra 1-4 karbonatomer, hydroksyl, merkapto eller hydrogen, og hvor hoyst en av restene X-^ , X^ , X^, X^ og X^ er alkyl eller hydroksyl eller merkapto og minst én av disse restene er halogen og hvor X-^ og A" <1> sammen kan være en rest med formelen -C0-0-C0-.

10. Fremgangsmåte ifolge krav 5, karakterisert v e d at man anvender en metylendioksybenzenforbindelse med formelen

hvor er en alkyl-eller alkylenrest med hoyst 6 karbonatomer som eventuelt er substituert med halogen og hvor Rr, er en halogen-alkylrest med fra 1-6 karbonatomer eller en dialkylfosfonometylgruppe med fra 1-4 karbonatomer pr. alkylrest.

11. Fremgangsmåte ifolge krav 6, karakterisert ved at man anvender en fosforforbindelse med formel hvor R^ og RJJ hver er alkyl med fra 1-6 karbonatomer, X" er alkylen med fra-1 - 4 karbonatomer og AJJ er fenyl som er substituert med hydroksyl, alkoksy med fra 1-4 karbonatomer, alkyl med fra 1-4 karbonatomer, alkoksykarbonyl med fra 2-5 karbonatomer, fenyl eller halogen og hvor n er 1 eller 2.

12. Fremgangsmåte ifolge et hvilket som helst av kravene 6, 7 eller 11, karakterisert ved at man anvender en fosforforbindelse med formel

hvor Q er en eventuelt ringsubstituert benzosyrealkylestergruppe som kan være bundet firekte eller over en metylengruppe, en hydroksyalkylaminogruppe eller en acyloksyalkoksygruppe og hvor R^ og R^ uavhengig av hverandre er en alkyl- eller halogenalkylgruppe med fra 1-6 karbonatomer.

13. Fremgangsmåte ifolge krav 10, karakterisert ved at man anvender en metylendioksybenzenforbindelse med formelen

hvor R-^ ' er en allylrest eller en mono- eller dibromert alkylrest med fra 2-4 karbonatomer og hvor R2 ' er en klormetylgruppe . eller en dialkylfosfonometylgruppe med fra 1-4 karbonatomer pr. alkylrest.

14. Fremgangsmåte ifolge krav 12, karakterisert ved at man anvender en fosforforbindelse med formelen hvor R^ ' og R^ ' hver er en alkyl- eller bromalkylrest med fra 1 - 4 karbonatomer og hvor R^ er en alkylrest med fra 1-4 karbonatomer.

15. Fremgangsmåte ifolge krav 8, karakterisert ved at man anvender en halogenforbindelse med formelen

hvor R er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, X <1> er -CO-NY-, -C00-, -0C0- eller -0-, Y er hydrogen eller hydroksyalkyl med fra 1-4 karbonatomer, A' er halogenalkyl med fra 1-4 karbonatomer, -NHg, alkylen-COOH med 3 eller 4 karbonatomer eller -alkylen-O-halogenalkyl hver med fra 1-4 karbonatomer i alkylen-og halogenalkylresten.

16. Fremgangsmåte ifolge krav 9 eller 15, karakterisert ved at man som halogenforbindelse anvender halogenerte fenoksyalkaner eller alkylfenoler, bromholdige alifatiske mono-eller dikarbonsyreestere, alkylkarbamater eller dieterforbindelser.

17. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1 - 16, karakterisert ved at man anvender preparater som ved siden av den forbindelse som overgår på fibermaterialet minst inneholder et bindemiddel som er stabilt under 250°C, vann og/eller et organisk opplosningsmiddel.

18. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1 17, karakterisert ved at man anvender preparater som inneholder mellom 0,1 og 50 vektprosent av en forbindelse som går over på fibermaterialet, fra 0,5 - 30 vektprosent av et bindemiddel og fra 20 - 99,4 vektprosent vann eller et organisk lbsningsmiddel eller lbsningsmiddelblanding.

19. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1 - 18, karakterisert ved at man underkaster bæreren og det fibermateriale som skal farges en varmepåvirknihg på fra 150 - 200°C.

20. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene. 1 - 19, karakterisert ved at man som fibermateriale anvender polyamid-, polyakrylnitril- eller rette polyesterfibre.

21.. Fremgangsmåte ifolge hvilket som helst av kravene 1 - 20, karakterisert ved at man farger etter uttrek-ningsmetoden.