NO345884B1

NO345884B1 - System for seismisk overvåking av reservoarer i undergrunnen

Info

Publication number: NO345884B1
Application number: NO20130979A
Authority: NO
Inventors: D Richard Metzbower; Aaron B Smith
Original assignee: Geospace Tech Corporation
Priority date: 2012-08-07
Filing date: 2013-07-12
Publication date: 2021-09-27
Also published as: GB2506002A; GB201312769D0; GB201705603D0; GB2549851B; BR102013019971A2; US20140046599A1; BR102013019971B1; AU2013209384B2; GB2506002B; NO20130979A1; AU2013209384A1; GB2549851A; US9316756B2

Description

Teknisk bakgrunn

Permanent overvåkning av hydrokarbonreservoarer er en teknikk hvor flere tredimensjonale seismiske «bilder» av tilstanden til et hydrokarbonreservoar blir tatt slik at en geolog eller en reservoaringeniør kan planlegge posisjonen til ytterligere borehull for å øke effektiviteten av hydrokarbonutvinningen og/eller kan vurdere effektiviteten av de nåværende utvinningsteknikkene over tid. I noen tilfeller kan det å ta flere seismiske bilder av et hydrokarbonreservoar refereres til som firedimensjonal (4D) seismikk.

Det amerikanske patentet US 8,840,340 B2 «Deploying Sensor Arrays» beskriver et apparat og en fremgangsmåte for å utplassere et sensorarray med et antall sensorer forbundet med koblingskabler i én eller flere «kjeder».

Patentsøknaden GB 2478915 A «Sensor Array» presenterer en sensorsammenstilling for å undersøke et oljereservoar, der sensorsammenstillingen omfatter et antall sensorenheter plassert over et område som skal undersøkes, en interrogeringsenhet, en demodulator og en registreringsenhet.

Marinbasert, permanent reservoarovervåkning møter betydelige utfordringer som ikke forekommer i forbindelse med landbaserte, permanente overvåkningssystemer. Dette er spesielt tilfelle i forbindelse med havbunnsinstallasjoner når vanndybdene strekker seg inntil området på 1000 meter og mer.

Kort beskrivelse av tegningene

For å gi en detaljert beskrivelse av utførelseseksempler, vil det nå bli vist til de vedføyde tegningene, hvor:

Figur 1 viser en perspektivskisse med bortskårne deler av et overvåkningssystem for et hydrokarbonreservoar i samsvar med i det minste noen utførelsesformer;

Figur 2 viser en perspektivskisse med bortskårne deler av et system for overvåkning av et hydrokarbonreservoar i henhold til minst noen utførelsesformer;

Figur 3 viser en perspektivskisse av en basisenhet i samsvar med i det minste noen utførelsesformer;

Figur 4 viser en perspektivskisse av en basisenhet og en koblingsmodul i samsvar med minst noen utførelsesformer;

Figur 5 viser et oppriss i tverrsnitt av basisenheten på figur 4 i samsvar med minst noen utførelsesformer;

Figur 6 viser en perspektivskisse av en basisenhet og en koblingsmodul under en operasjon for å koble koblingsmodulen til basisenheten i samsvar med minst noen utførelsesformer;

Figur 7 viser en perspektivskisse av en låsemekanisme i samsvar med minst noen utførelsesformer;

Figur 8 viser et oppriss i tverrsnitt av en del av låsemekanismen på figur 7; Figur 9 viser et oppriss sett fra baksiden av en del av låsemekanismen i samsvar med minst noen utførelsesformer;

Figur 10 viser en skisse i delvis sideriss av låsemekanismen i samsvar med minst noen utførelsesformer;

Figur 11 viser en skjematisk skisse av en optisk krets i samsvar med i det minste noen utførelsesformer;

Figur 12 viser en fremgangsmåte i samsvar med minst noen utførelsesformer.

Notasjon og nomenklatur

Visse uttrykk blir brukt i den følgende beskrivelse og i patentkravene for å referere til spesielle systemkomponenter. Som en fagkyndig på området vil forstå, kan forskjellige selskaper referere til en komponent ved forskjellige navn. Dette dokumentet er ikke ment å skjelne mellom komponenter som har forskjellige navn, men ikke forskjellig funksjon.

I den følgende diskusjon og i patentkravene blir uttrykkene «innbefattende» og «omfattende» brukt på en åpen måte og skal derved tolkes til å bety «innbefattende, men ikke begrenset til…». Uttrykket «koble» eller «kobles» er også ment å bety enten en indirekte eller en direkte forbindelse. Hvis derfor en første anordning er koblet til en andre anordning, kan denne forbindelsen være gjennom en direkte tilkobling eller gjennom en indirekte tilkobling via andre anordninger og forbindelser.

«Kabel» skal bety et fleksibelt, lastbærende organ som også omfatter elektriske ledere og/eller optiske ledere for overføring av elektrisk kraft og/eller signaler mellom komponenter.

«Rep» skal bety et fleksibelt, aksialt belastningsbærende organ som ikke innbefatter elektriske og/eller optiske ledere. Et slikt rep kan være laget av fiber, stål, et annet materiale med høy styrke, kjetting eller kombinasjoner av slike materialer.

«Line» skal bety enten et rep eller en kabel.

«Løsbart koblet» skal bety at en første anordning er mekanisk koblet til en andre anordning på en slik måte at den første anordningen mekanisk kan frigjøres fra den andre anordningen uten å skade eller demontere noen av anordningene eller mellomliggende anordninger. Anordninger som er koblet slik at frakobling krever kutting, brekking, deformering, fjerning av festeanordninger (for eksempel bolter, skruer og nagler), ødelegging eller demontering, skal ikke anses å være løsbart sammenkoblet.

«Løsbar, optisk kobler» skal bety et optisk kommunikasjonsmessig koblingssystem som omfatter en første kontaktanordning og en andre kontaktanordning mekanisk og kommunikasjonsmessig koblet sammen på en slik måte at den første kontaktanordningen mekanisk og elektrisk kan frakobles fra den andre kontaktanordningen uten å skade eller ta fra hverandre noen av kontaktdelene. Kontaktdeler koblet sammen på en slik måte at frakobling krever kutting, brekking, skade på eller demontering, skal ikke anses som en løsbar optisk kobler.

«Marint miljø» skal bety et undervannssted uansett vannets saltholdighet. Selv et undervannssted i en ferskvannsmasse skal dermed anses å være et marint miljø.

«Havbunn» skal bety grensen for en vannmasse og det underliggende sedimentet eller bergarten. Uttrykket «havbunn» skal ikke innebære noe vedrørende saltholdigheten til vannet, og dermed skal selv grensen mellom en ferskvannsmasse og det underliggende sedimentet eller bergarten betraktes som en havbunn.

«Overflate» i forbindelse med posisjonen av et fysisk objekt skal bety enhver posisjon 100 fot under det midlere havnivået og oppover.

Detaljert beskrivelse

Den følgende diskusjon er rettet mot forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Selv om én eller flere av disse utførelsesformene kan være foretrukket, skal de beskrevne utførelsesformene ikke tolkes, eller på annen måte brukes, som begrensende for omfanget av oppfinnelsen eller patentkravene. En fagkyndig på området vil i tillegg forstå at den følgende beskrivelse har bred anvendelse, og at diskusjonen av noen utførelsesformer bare er ment å være eksempler på denne utførelsesformen, og ikke er ment å begrense omfanget av beskrivelsen eller patentkravene til denne utførelsesformen.

De forskjellige eksemplene på systemer og fremgangsmåter er rettet mot systemer for permanent overvåkning av hydrokarbonreservoarer brukt i forbindelse med marine miljøer (for eksempel i områder ved 1000 meters vanndybder).

Permanent indikerer i denne forbindelse at systemeksemplene kan brukes til reservoarovervåkning hvor de forskjellige anordningene for overvåkning er etterlatt på havbunnen for ubestemt tid; men systemeksemplene kan imidlertid brukes i en hvilken som helst reservoarovervåkningskontekst. Enda mer spesielt er i det minste noen av de forskjellige utførelsesformene rettet mot optisk basert, permanent reservoarovervåkning i marine miljøer. Beskrivelsen dreier seg først om illustrerende systemer for å orientere leseren, og så til spesielle trekk vedrørende installasjon og bruk av systemeksemplene.

Figur 1 viser en perspektivskisse med bortskårne deler av en del av et marint miljø som omfatter et permanent reservoarovervåkningssystem i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Figur 1 viser spesielt overflaten 100 til vannet. Ved en avstand D under overflaten 100 befinner havbunnen 102 seg, og under havbunnen 102 finnes et hydrokarbonreservoar 122. På noen steder kan den nøyaktige dybden av havbunnen 102 lett bestemmes, slik som i posisjoner hvor havbunnen er definert av et bergartslag. På andre steder kan havbunnen 102 være definert ved hjelp av et lag av silt, sand, slam og/eller organisk materiale som har økende densitet med økende dybde, startende fra en densitet på omkring den samme som det omgivende vannet. Den nøyaktige dybden hvor havbunnen 102 begynner, kan være vanskeligere å kvantifisere i noen tilfeller, og kan også være en faktor ved konstruksjon av deler av systemet, som diskutert nærmere nedenfor.

Innenfor miljøet på figur 1 befinner det seg et eksempel på et reservoarovervåkningssystem 104. I noen tilfeller er reservoarovervåkningssystemet 104 installert og forblir på plass over en lang tidsperiode og kan dermed betraktes som et «permanent» reservoarovervåkningssystem. Eksemplet på reservoarovervåkningssystem 104 omfatter en basisenhet eller fundamentenhet 160 installert på havbunnen 102. Basisenheten er mekanisk og kommunikasjonsmessig koblet til en navlestrengkabel 108, som strekker seg fra basisenheten 106 til et datasystem ved overflaten. I systemeksemplet på figur 1, kan datasystemet 110 befinne seg på et fartøy 112 som flyter på overflaten 100. Fartøyet 112 er illustrert og vist som en flytende plattform, men andre overflatefartøyer kan brukes (for eksempel skip, lektere eller plattformer forankret eller montert til havbunnen). Ved hjelp av navlestrengkabelen 108, er basisenheten 106 så vel som de forskjellige sensorkablene som diskutert mer detaljert nedenfor, kommunikasjonsmessig koblet til datasystemet 110.

Et reservoarovervåkningssystem kan omfatte minst én sensorkabel, og i eksemplet på figur 1 omfatter reservoarovervåkningssystemet 104 to sensorkabler 114 og 116. I systemet på figur 1, er hver sensorkabel 114, 116 mekanisk og kommunikasjonsmessig koblet til basisenheten eller fundamenteringsenheten 106 ved hver ende for kommunikasjonsredundans i tilfelle av kommunikasjonsbrudd langs sensorkabelen. Eksempler på systemer for å implementere slik redundant kommunikasjon, blir diskutert nærmere nedenfor. Lengden av sensorkablene 114, 116 kan variere avhengig av den spesielle situasjonen, og lengden av sensorkablene som er koblet til en basisenhet, behøver ikke å være den samme. I én situasjon, kan for eksempel en sløyfe av en sensorkabel (for eksempel sensorkabelen 114) være i størrelsesorden 19 kilometer (km) i lengde, mens en annen sløyfe med sensorkabel (for eksempel sensorkabelen 116) kan være i størrelsesorden 50 km.

Posisjonen til basisenheten 106, så vel som til sensorkabelen, kan være i relasjon til det hydrokarbonholdige reservoaret 122 (vist med delvis bortskårne deler) som befinner seg under havbunnen 102. Selv om reservoarovervåkningssystemet er vist å befinne seg direkte over det illustrerende hydrokarbonførende reservoaret, kan reservoarovervåkningssystemet 104 i andre utførelsesformer være plassert ved andre posisjoner i forhold til en seismisk kilde (ikke vist spesielt) og reservoaret 122. Det hydrokarbonholdige reservoaret 122 kan for eksempel befinne seg under en menneskelaget eller geologisk anomali, gjennom hvilke seismiske signaler blir for sterkt dempet og/eller reflektert, og derved kan reservoarovervåkningssystemet 104 og den seismiske kilden befinne seg på hver side av reservoaret for å «skyte» under anomalien for å muliggjøre overvåkningen av reservoaret 122.

Hver sensorkabel 114, 116 kan omfatte et antall seismiske måleanordninger, slik som anordningene 118 i forbindelse med sensorkabelen 114, og sensoranordningene 120 i forbindelse med sensorkabelen 116. Selv om bare tre anordninger 118 er vist i forbindelse med sensorkabelen 114, kan i praksis mange hundre eller tusen slike anordninger være atskilt langs sensorkabelen 114. Selv om bare tre anordninger 120 er vist i forbindelse med sensorkabelen 114, kan likeledes i praksis hundrevis eller tusenvis av slike anordninger være plassert langs sensorkabelen 116. Anordningene 118 og 120 behøver imidlertid ikke å være jevnt fordelt langs sensorkablene 114 eller 116, og lange partier av sensorkablene kan være uten sensoranordninger. Innføringspartiene av sensorkablene kan for eksempel ha lange strekninger (for eksempel flere kilometer) hvor det ikke er plassert noen seismiske anordninger.

De utførelsesformene som er illustrert og beskrevet i denne beskrivelsen, er utviklet i forbindelse med et optisk system uten at noen elektrisk strøm flyter langs navlestrengkabelen 108 og/eller sensorkablene 114, 116. Vanlig fagkyndige på området vil forstå at den oppfinnelsen som er beskrevet og patentsøkt ikke er begrenset til bare optiske systemer, og elektriske systemer så vel som blandede optiske og elektriske systemer kan implementeres i overensstemmelse med aspekter ved denne oppfinnelsen.

De seismiske anordningene kan innta en hvilken som helst egnet form. De seismiske anordningene kan for eksempel være énaksegeofoner som måler små endringer i hastighet. I noen tilfeller, kan énaksegeofonene være kardansk opphengt slik at geofonene måler bare vertikale (det vil si innrettet med akselerasjonskraften) endringer i hastighet. I ytterligere andre tilfeller, kan geofonene være treaksegeofoner som måler endringer i hastighet i alle tre romdimensjoner. I andre tilfeller, kan de seismiske anordningene være hydrofoner som måler trykk eller lyd. I ytterligere andre tilfeller, kan flere forskjellige typer seismiske anordninger brukes i den samme kabelen, innbefattende hydrofoner og geofoner. I noen tilfeller, kan geofonene og/eller hydrofonene være optiske anordninger, noe som betyr at geofonene og/eller hydrofonene blir drevet med optisk energi transportert langs én eller flere optiske fibre, og likeledes å modulere registrerte data i form av lys langs den samme eller andre optiske fibre.

I de illustrerende utførelsesformene på figur 1, er hver sensorkabel 114 og 116 mekanisk og kommunikasjonsmessig koblet til basisenheten 106 ved hjelp av minst én koblingsmodul. På figur 1, er for eksempel sensorkabelen 116 koblet til basisenheten 106 ved hjelp av en fremre koblingsmodul 124 og en bakre koblingsmodul 126. Betegnelsene som «fremre» eller «bakre» er vilkårlige. Et eksempel på en sensorkabel 114 er likeledes koblet til basisenheten ved hjelp av koblingsmoduler, men koblingsmodulene for sensorkabelen 114 er ikke synlige på figur 1.

Hver koblingsmodul kan selektivt kobles til og fra basisenheten. Det vil si at koblingen av koblingsmodulen 126 både mekanisk og kommunikasjonsmessig forbinder enden av sensorkabelen 116 med basisenheten 106. Frakobling av den bakre koblingsmodulen 126 både mekanisk og kommunikasjonsmessig kobler likeledes enden av sensorkabelen 116 fra basisenheten 106. Av denne grunn, kan koblingsmodulene refereres til som løsbart koblet til basisenheten. Mekanisk tilkobling og frakobling av koblingsmodulene fra basisenheten, så vel som kommunikasjonsmessig kobling til og fra koblingsmodulene, blir diskutert mer detaljert nedenfor.

Fordeler som oppnås ved å tilveiebringe et permanent reservoarovervåkningssystem ved å benytte løsbart tilkoblede koblingsmoduler er mange. Under innledende installasjon, kan for eksempel setting og kjøring av navlestrengkabelen 108 være separat og atskilt fra installasjon av sensorkablene. Avhengig av den innledende utformingen av det permanente reservoarovervåkningssystemet, kan i virkeligheten sensorkablene tilføyes meget senere, eller fjernes senere om nødvendig. Løsbare, optiske koblere egnet for bruk i marine miljøer er dessuten ikke konstruert for å bære større mekaniske påkjenninger; men sensorkabler blir dessuten utsatt for strekk-krefter slik som under installasjon eller når en sensorkabel henger seg fast i annet marint utstyr (for eksempel et skipsanker, fiskeutstyr).

Eksemplet på koblingsmoduler 124, 126, kan dermed virke til å isolere de mekaniske kreftene som kan påføres sensorkablene fra de løsbare, optiske koblerne ved posisjonen til basisenheten 106.

Det å ha sensorkabler koblet til basisenheten ved hjelp av koblingsmodulene muliggjør videre visse repareringsstrategier. Anta for diskusjonens skyld, at et kabelbrudd inntreffer ved midten av sensorkabelen 116, slik som ved et punkt 128. Med et brudd ved bruddpunktet 128, kan reparasjon utføres ved å løfte de to delene av kabelen ved bruddpunktet til overflaten, og utføre reparasjonen (slik som ved hjelp av et spesielt reparasjonsfartøy). Hvis imidlertid et brudd inntreffer ved et punkt nærmere (uttrykt ved avstand langs sensorkabelen 116) basisenheten 106 enn vanndybden, slik som ved et bruddpunkt 130, kan det være umulig å løfte de to delene av kabelen til overflaten fordi sensorkabelen 116 i én retning er koblet til basisenheten. I eksemplet med et bruddpunkt 130 i sensorkabelen 116, kan dermed den bakre koblingsmodulen 126 kobles fra basisenheten 106, og enden av sensorkabelen 116 som er koblet til den bakre koblingsmodulen sammen med en del etter bruddet ved bruddpunktet 130, kan heves til overflaten for reparasjon.

Figur 2 viser en perspektivskisse med bortskårne deler av en del av et marint miljø som omfatter et permanent reservoarovervåkningssystem for å illustrere alternative arrangementer. Figur 2 viser spesielt vannoverflaten 100 i nærheten av kysten 200. Som før, befinner havbunnen 102 seg i en avstand D under overflaten 100, og under havbunnen 102 befinner hydrokarbonreservoaret 120 seg.

Reservoarovervåkningssystemet 104 befinner seg i nærheten av havbunnen 102, og reservoarovervåkningssystemet omfatter en basisenhet 106. Basisenheten er mekanisk og kommunikasjonsmessig koblet til en navlestrengkabel 108 som strekker seg fra basisenheten 106 til datasystemet 110 ved overflaten. I eksemplet på figur 2, befinner datasystemet 110 seg på kysten. Ved hjelp av navlestrengkabelen 108, er basisenheten 106, så vel som de forskjellige sensorkablene, kommunikasjonsmessig koblet til datasystemet 110.

Det illustrerte reservoarovervåkningssystemet 104 på figur 2 omfatter fire sensorkabler 202, 204, 206 og 208, der hver sensorkabel har et antall seismiske anordninger (ikke vist spesielt). I likheten med systemet på figur 1, er hver sensorkabel 202, 204, 206 og 208 mekanisk og kommunikasjonsmessig koblet til basisenheten 106; men i motsetning til figur 1, er sensorkablene 202, 204, 206 og 208 bare ved én ende koblet til basisenheten 106. I det illustrerende systemet på figur 2 er hver sensorkabel 202, 204, 206 og 208 koblet til basisenheten 106 ved hjelp av en koblingsmodul. På figur 2, er koblingsmodulene 210 og 212 tilordnet henholdsvis sensorkabelen 206 og 208. Selv om sensorkablene 202 og 204 likeledes er koblet til basisenheten 106 ved hjelp av koblingsmoduler, er koblingsmodulene ikke synlige på figur 2.

I likhet med systemet på figur 2, kan hver koblingsmodul selektivt kobles til og fra basisenheten. Det vil si at kobling av en koblingsmodul både mekanisk og kommunikasjonsmessig kobler enden av den respektive sensorkabelen til basisenheten 106. Frakobling av koblingsmodulen både mekanisk og kommunikasjonsmessig, kobler likeledes enden av den respektive sensorkabelen fra basisenheten 106.

Figur 2 illustrerer dermed at sensorkablene ikke behøver å være sløyfer der hver ende er koblet til basisenheten. Figur 2 illustrerer videre at mer enn to uavhengige sensorkabler kan brukes innenfor et reservoarovervåkningssystem. Figur 2 illustrerer også at registreringsutstyret kan befinne seg på et hvilket som helst egnet sted på eller nær overflaten 100, innbefattende på land som vist på figur 2. Utførelsesformene med sensorkabelsløyfer på figur 1 og utførelsesformene av sensorkabler uten sløyfer på figur 2 er ikke innbyrdes utelukket; reservoarovervåkningssystemer kan imidlertid samtidig ha både sløyfeformede og ikke-sløyfeformede sensorkabler. Beskrivelsen retter seg nå mot en mer detaljert diskusjon av komponentene i reservoarovervåkningssystemene og begynner med et eksempel på en basisenhet.

Figur 3 viser en perspektivskisse av en basisenhet (uten en tilkoblet koblingsmodul) i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Eksemplet på basisenhet 106 omfatter spesielt en ramme eller struktur 300 som avgrenser en topp 302, en bunn 304 så vel som en side 306 (synlig på figur 3) og en side 308 (skjermet for syn fra perspektivet på figur 3). Basisenheten 106 kan være laget av et metallisk materiale og kan også være beskyttet mot korrosjon ved hjelp av forskjellige fremgangsmåter og systemer, slik som beskyttende belegg og offeranoder (ikke vist spesielt). Selv om struktureksemplet 300 på figur 3 er vist å være laget av kvadratiske eller rektangulære metalliske materialer, kan basisenheten være laget av et hvilket som helst egnet type metall, slik som I-bjelke, kanaljern, fra plater eller kombinasjoner av disse, slik det passer for den installerte posisjonen til basisenheten og den forventede belastningen som den undersjøiske konstruksjonen kan påføres. Eksemplet på basisenheten 106 på figur 1, omfatter såleorganer 310 og 312 som kan bidra til å utgjøre et stabilt fundament for basisenheten 106 på en havbunnsposisjon kjennetegnet ved løse sedimenter. I andre tilfeller, slik som tilfeller hvor havbunnen er definert av frilagt fjell, kan såleorganene utelates. I ytterligere andre tilfeller, kan andre mekanismer brukes for å sikre basisenheten 106 til havbunnen, slik som pæling, ankre og ankerkjettinger.

Basisenheten 106 omfatter videre et hus 314 som er mekanisk koblet til konstruksjonen 300. Huset 314 er i noen eksempler en metallisk konstruksjon som avgrenser et indre volum. I ett eksempel på en situasjon, og som vist, er huset en rett sirkulær sylinder laget av titan og forseglet ved begge ender, og som inneholder optiske anordninger (de optiske anordningene er kommunikasjonsmessig koblet til optiske fibre inne i navlestrengkabelen). Huset 314 er mekanisk koblet til armeringsorganer inne i navlestrengkabelen 108 på en slik måte at det strekket som bæres av navlestrengkabelen 108 i nærheten av basisenheten 106, blir overført gjennom det metalliske materialet i huset 314 til konstruksjonen 300, og strekket blir ikke båret eller overført til de optiske anordningene inne i huset 314. Eksempler på optiske anordninger blir diskutert nærmere nedenfor. Både mekanismen for å feste huset 314 til konstruksjonen 300 og selve huset 314, er konstruert for å bære en belastning som er større enn den lastbærende kapasiteten til navlestrengkabelen, slik at i tilfelle av at en betydelig kraft blir påført navlestrengkabelen (for eksempel hvis den hekter seg fast i og blir trukket av et skipsanker eller fiskeutstyr), skal navlestrengkabelen svikte før uelastisk deformasjon eller svikt av huset 314 og/eller konstruksjonen 300. Huset er dessuten konstruert slik at selv i tilfellet av navlestrengsvikt som et resultat av for høyt strekk, vil de optiske anordningene inne i huset ikke bli utsatt for mekaniske krefter.

Det vises fremdeles til figur 3, hvor eksemplet på en basisenhet 106 videre definerer fire festeposisjoner for koblingsmoduler (ikke vist). Spesielt definerer eksemplet festeposisjoner 316, 318, 320 og 322. Festeposisjonen 316 kan ses fullstendig på perspektivskissen på figur 3, festeposisjonen 318 er vist delvis, og festeposisjonen 320 og 322 er hovedsakelig skjult på perspektivskissen på figur 3. Eksemplet på basisenhet 106 har fire festeposisjoner; imidlertid kan én eller flere festeposisjoner være definert på en basisenhet etter behov i en spesiell situasjon. Det viste eksemplet på basisenhet og festeposisjoner er skalert ved konstruksjonstrinnet for å romme ethvert antall festeposisjoner for tilpasning til enhver spesiell situasjon. Den følgende diskusjon refererer til festeposisjonen 316 med den forståelse at beskrivelsen er like gyldig i forbindelse med de andre festeposisjonene (men fysisk speilvendt i forhold til festeposisjonene 318 og 320).

Festeposisjonen 316 innbefatter en grovinnrettingsramme og en fininnrettingsmekanisme. Grovinnrettingsrammen tilveiebringer en grovinnretting av en koblingsmodul når koblingsmodulen landes (for eksempel ved hjelp av et fjernstyrt fartøy (ROV)) i et sammenkoblet forhold med basisenheten. Grovinnrettingsrammen 324 i festeposisjonen 316 innbefatter spesielt et hjørne 326 definert i det minste delvis av konstruksjonen 300. Konstruksjonen 300 definerer mer spesielt et bakplan 328 (planet 328 er illustrert med stiplede linjer) og et sideplan 338 (planet 338 er vist med stiplede linjer). Bakplanet 328 er avgrenset av den utad vendende flaten til organene 330, 332, 336 og 340. Sideplanet 338 er avgrenset av den utad vendende flaten til organet 341. I samsvar med i det minste noen utførelsesformer, er bakplanet 328 til grovinnrettingsrammen 324 perpendikulær til sideplanet 338. Sagt på en annen måte, er den utad vendende flaten til organene 330, 332, 334 og 336 rettvinklet til den tilstøtende ytre flaten til organet 341.

Det vises fremdeles til figur 3, hvor eksemplet 316 på festeposisjon videre omfatter en fininnrettingsmekanisme i form av en konisk tapp 342 som definerer en omsnudd konisk kjeglestump. Den koniske tappen 342 definerer en sentral akse, og den sentrale aksen er parallell med både bakplanet 328 og sideplanet 338. Den sentrale aksen til den koniske tappen 342 er ikke vist i forhold til posisjonen 316 for ikke ytterligere å komplisere figuren, men et eksempel på en sentral akse 343 er vist for den koniske tappen 345 i festeposisjonen 318. Når en koblingsmodul blir senket på plass (for eksempel ved hjelp av et undervanns inngrepssystem, slik som en dykker eller et fjernstyrt fartøy (ROV)), kan grovinnretting oppnås ved å presse koblingsmodulen inn i hjørnet 326 som defineres av bakplanet 328 og sideplanet 338. Etter hvert som koblingsmodulen blir senket ytterligere, vil en komplementær åpning definert i bunnen av koblingsmodulen (åpningen blir diskutert nærmere nedenfor) gli over den koniske tappen 342, for derved å tilveiebringe fininnrettingen av koblingsmodulen i festeposisjonen 316. Åpningen i koblingsmodulen over den koniske tappen 342 tilveiebringer dessuten lateral understøttelse for koblingsmodulen ved dens nedre deler.

I samsvar med i det minste noen utførelsesformer, er en øvre del av koblingsmodulen løsbart koblet til basisenheten 106 ved hjelp av en låsemekanisme. Låsemekanismen innbefatter en del på koblingsmodulen og en del på basisenheten. Fordi figur 3 bare viser basisenheten 106, er bare en del av den totale låsemekanismen vist. Spesielt, idet den illustrerende delen av låsemekanismen som er synlig på figur 3, er et nøkkelhull 344 avgrenset i konstruksjonen 300 for basisenheten. Låsemekanismen som en helhet blir diskutert mer grundig nedenfor, og dermed blir en mer detaljert beskrivelse av nøkkelhullet 344 og rollen til nøkkelhullet 344 ved kobling av koblingsmodulen til basisenheten 106, likeledes presentert nedenfor.

Det vises fremdeles til figur 3, hvor i det minste en del av de optiske kommunikasjonskanalene som er ført gjennom optiske anordninger i huset 314, er koblet til sensorkabelen i forbindelse med koblingsmodulen endelig er festet ved festeposisjonen 316. Ettersom koblingsmodulen, og dermed sensorkabelen, er løsbart koblet til basisenheten 106, omfatter den kommunikasjonsmessige kanalen mellom navlestrengkabelen 108 og sensorkabelen en løsbar optisk kobler. I skissen på figur 3, er bare en del av den løsbare, optiske kobleren vist, nemlig koblerpartiet 346. Koblerpartiet 346 er spesielt koblet til en optisk leder 348 som er kommunikasjonsmessig forbundet med optiske anordninger inne i huset 314. I situasjonen på figur 3 hvor ingen koblingsmodul er blitt landet i festeposisjonen 316, kan koblerpartiet 346 være plassert ved en mellomposisjon som vist, hvor ingen kommunikasjonsmessig kobling av de optiske fibrene er tilveiebragt. Koblerpartiet 347 i forbindelse med festeposisjonen 318 er likeledes delvis vist.

Hver festeposisjon omfatter igjen en grovinnrettingsramme, en fininnrettingsmekanisme, en del av en låsemekanisme og minst én koblerdel for en løsbar optisk kobler. I noen tilfeller, kan den fysiske utformingen avspeiles (for eksempel som mellom festeposisjonen 316 og festeposisjonen 318). Eller, gitt en basisenhet av betydelig størrelse, kan festeposisjoner anordnet på samme side av konstruksjonen ha den samme fysiske utforming av grovinnrettingskonstruksjonen, fininnrettingsmekanismen, delen av låsemekanismen og mellomposisjonen for den optiske koblerdelen.

I noen tilfeller, kan landing av en koblingsmodul utføres ved hjelp av et undervannsinngrepssystem (for eksempel et ROV, eller en dykker i en atmosfærisk dykkerklokke), og for å hjelpe undervannsintervensjonssystemet, kan forskjellige fysiske konstruksjoner være til stede på basisenheten 106. For eksempel kan en håndteringsskinne 350 være anordnet på siden 306 slik at et ROV kan gripe og holde skinnen 350 for å stabilisere ROV-et som en del av føringen av koblingsmodulen inn i en tilkoblet orientering. Likeledes kan en øvre skinne 352 tilveiebringe et kurvområde for plassering av objekter for senere bruk (for eksempel løftekabler for selve basisenheten 106, beskyttelsesdeksler over ubrukte partier av en løsbar optisk kobler).

Figur 4 viser en perspektivskisse av basisenheten med en koblingsmodul 400 koblet til basisenheten. Koblingsmodulen 400 er illustrerende for noen av de foran nevnte koblingsmodulene. Eksempelmodulen 400 omfatter en ramme 402 som definerer et utadrettet frontparti 404 så vel som et bakre parti 406 som vist i et tilstøtende forhold til bakplanet 328 (henvisningstall ikke vist på figur 4) for festeposisjonen 316. Rammen 402 er likeledes vist i et tilstøtende forhold med sideplanet 338 (henvisningstall ikke vist på figur 4) definert av den utadrettede flaten av organet 341. Rammen er laget av et metallisk materiale av en hvilken som helst passende type og form. I likhet med konstruksjonen 300, kan rammen 402 være beskyttet mot korrosjon ved hjelp av forskjellige fremgangsmåter og systemer, slik som beskyttende lag og offeranoder (ikke vist spesielt). Selv om eksempelrammen 402 på figur 4 er vist å være laget av kvadratisk eller regulært metallisk materiale, kan rammen 402 være laget av et hvilket som helst egnet materiale slik som I-bjelker, kanaljern, jernplater eller kombinasjoner som egnet for den aktuelle posisjonen og den forventede belastningen som kan påføres rammen 402.

Koblingsmodulen definerer videre en løftering 406 koblet til rammen 402. Løfteringen kan være koblet til et rep som strekker seg til en vinsj på et overflatefartøy, slik at dybden til koblingsmodulen kan reguleres under tilkobling av termineringsmodulen 400 til basisenheten 106. Løfteringen 406 kan likeledes være koblet til et rep som strekker seg til en vinsj på minst ett overflatefartøy, slik at dybden av koblingsmodulen kan reguleres under frakobling av koblingsmodulen 400 fra basisenheten 106. Det å ha en løftering 406, er ikke strengt nødvendig. I noen tilfeller kan, avhengig av størrelsen av koblingsmodulen, den tilfestede sensorkabelen brukes som en mekanisme for å tilveiebringe vertikal understøttelse under landingsoperasjonene.

Rammen 402 i koblingsmodulen 400, omfatter videre en åpning 408 avgrenset av et nedre parti på denne. Som vist, kan åpningen være utformet for å gli over den koniske tappen 342 under landing av koblingsmodulen 400 for å tilveiebringe fininnretting av modulen i forhold til basisenheten 106. Selv om det ikke kan ses på figur 4, kan i noen tilfeller selve åpningen definere en omsnudd konisk kjeglestump som er komplementær til formen av den koniske tappen 342 for innrettingsformål.

Det vises fremdeles til figur 4, hvor koblingsmodulen 400 videre omfatter en del av låsemekanismen ved en øvre del av koblingsmodulen 400. Figur 4 viser spesielt en del av et nøkkelorgan 410 som er stivt koblet til et skovlorgan 412, hvor nøkkelorganet 410 og skovlorganet 412 er festet til rammen 402, men festet på en slik måte at både nøkkelorganet 410 og skovlorganet 412 kan rotere omkring en sentral akse for nøkkelorganet og som også kan translateres mot og bort fra basisenheten 106. I noen tilfeller kan et forspenningsorgan 414 (illustrerende vist i form av en spiralfjær) forspenne nøkkelorganet 410 og skovlorganet bort fra basisenheten 106 når de ikke er i lås (for eksempel for å frigjøre nøkkelorganet 410 fra nøkkelhullet 344). Skovlorganet 412 er dimensjonert for å gjøre det mulig for en manipulator på et undervanns inngrepssystem å gripe, translatere og rotere nøkkelorganet for å låse koblingsmodulen på plass. Nøkkelorganet 410 i kombinasjon med nøkkelhullet 344 låser mekanisk koblingsmodulen på plass, noe som hindrer både oppad rettet bevegelse så vel som rotasjonsmessig bevegelse omkring en akse ved bunnen av rammen 402. Den koniske tappen 342 og den tilsvarende åpningen 408 hindrer lateral bevegelse av bunnen av rammen 402. De to mekanismene som virker sammen, låser dermed koblingsmodulen 400 på plass. Låsemekanismen blir diskutert mer grundig nedenfor.

Rammen 402 er mekanisk koblet til armeringsorganene inne i en sensorkabel 416. Sensorkabelen 416 er illustrerende for noen av de tidligere nevnte sensorkablene. Sensorkabelen 416 er koblet til rammen 402 på en slik måte at strekk overført på sensorkabelen 416 i nærheten av basisenheten 106 og/eller termineringsmodulen 400, blir overført gjennom det metalliske materialet i rammen 402 til konstruksjonen 300. Den mekaniske koblingen mellom armeringsorganene i sensorkabelen 416 så vel som selve rammen 402, er konstruert for å bære en belastning større enn den belastningsbærende kapasiteten til sensorkabelen, slik at hvis betydelig strekk-kraft blir påført sensorkabelen (for eksempel hvis den henger seg opp i og blir slept av et skipsanker eller fiskeutstyr), skal sensorkabelen 416 svikte før uelastisk deformasjon eller svikt av rammen 402 og/eller konstruksjonen 300.

I tillegg til armeringsorganene, omfatter sensorkabelen 416 videre optiske fibre som er kommunikasjonsmessig koblet ved hjelp av optiske ledere 418, til et koblerparti 420 i forbindelse med koblingsmodulen 400. I det minste en del av de optiske kommunikasjonskanalene som fører gjennom de optiske anordningene i huset 314, er spesielt koblet til sensorkabelen 416. Ettersom koblingsmodulen 400 og dermed sensorkabelen 416, er løsbart koblet til basisenheten 106, omfatter den kommunikasjonsmessige kanalen mellom navlestrengkabalen 108 og sensorkabelen 416, en løsbar optisk koblingsanordning. I skissen på figur 4, er koblerpartiet 346 vist fjernet fra mellomposisjonen (for eksempel fjernet ved hjelp av et ROV) og koblet sammen med koblerpartiet 420 i forbindelse med koblingsmodulen 400. De løsbare, optiske koblerne kan være av en hvilken som helst egnet type utformet for marine omgivelser, slik som de løsbare, optiske koblerne som er fremstilt av Teledyne Ocean Designs, Inc., Houston, Texas.

Den mekaniske koblingen av armeringsorganene i sensorkabelen 416 til rammen 402, så vel som den kommunikasjonsmessige koblingen mellom sensorkabelen 416 og navlestrengkabalen 108 (gjennom den løsbare, optiske kobleren), er utformet slik at strekk overført på sensorkabelen 416 ikke blir overført til den løsbare, optiske kobleren. Det vil si at sensorkabelen 416 er koblet til rammen 402 på en slik måte at strekk overført på sensorkabelen 416 i nærheten av basisenheten 106 og/eller koblingsmodulen 400, ikke blir kommunisert til den løsbare, optiske kobleren. Som tidligere angitt, er den mekaniske koblingen mellom armeringsorganene i sensorkabelen 416 og rammen 402 utformet for å bære en belastning som er større enn den belastningsoverførende kapasiteten til sensorkabelen, slik at hvis en betydelig strekk-kraft blir påført sensorkabelen (for eksempel hvis den hekter seg fast til og blir trukket ned av et skipsanker eller fiskeutstyr), skal sensorkabelen svikte før uelastisk deformasjon eller svikt av rammen 402 og/eller konstruksjonen 300, alt uten å påføre strekk på den løsbare, optiske kobleren. Selv til det punkt for strekket i sensorkabelen 416 som trekker basisenheten 106 og dens tilfestede koblingsmodulen 400 over havbunnen, skal ikke noe strekk som overføres i sensorkabelen bli transportert til den løsbare, optiske kobleren. Det skal bemerkes at det kan være mekaniske krefter påført den løsbare, optiske kobleren forårsaket av for eksempel torsjon påført på grunn av stivhet på de optiske lederne 348 og 418 og/eller vannstrømmer som flyter langs basisenheten 106, men slike mekaniske krefter stammer ikke fra sensorkabelen 416, fra strekk i noen annen sensorkabel som er koblet til basisenheten 106 eller fra strekk overført på navlestrengkabalen 108.

Mekanisk isolering av de løsbare, optiske koblerne fra strekk-krefter overført på navlestrengkabalen 108 og/eller sensorkablene, kan redusere risikoen for skade på de løsbare, optiske koblerne som befinner seg på stedet (det vil si der hvor reservoarovervåkningssystemet er blitt installert). Det vil si at brudd i navlestrengkabelen og/eller sensorkablene i de fleste tilfellene kan repareres på en økonomisk måte på stedet. Ømfintlige anordninger slik som løsbare, optiske koblere kan dermed ikke repareres på en økonomisk måte på stedet. Ved å ha en basisenhet for et reservoarovervåkningssystem utformet og konstruert for å kunne motstå sviktstyrken til navlestrengkabelen og/eller sensorkablene, blir sviktmekanismen begrenset til anordninger som kan repareres på stedet, selve de optiske kablene.

Beskrivelsen av koblingsmodulen 400 i festeposisjonen 316 er illustrerende for en hvilken som helst koblingsmodul i enhver festeposisjon. Mange endringer og variasjoner er imidlertid mulige. Løfteringen 406 kan for eksempel sitte på toppen av en «A»-rammestruktur, men ble ikke tegnet på denne måten på figur 4 for ikke å skjule andre aspekter (for eksempel den optiske lederen 348 eller mellomposisjonen for koblerpartiet 346). Ytterligere rammeorganer kan dessuten brukes som ramme 402 for koblingsmodulen 400, men disse er ikke vist for ikke unødvendig å komplisere figuren. Selv om bare én løsbar, optisk kobler er vist for hver festeposisjon og for eksemplet på koblingsmodul 400, kan mange slike løsbare, optiske koblere og tilsvarende optiske ledere brukes om det er ønskelig for en spesiell operasjon.

Når det gjelder eksemplet på koblingsmodul 400, kan til slutt koblingen av koblingsmodulen 400 til festeposisjonen 316, og likeledes av koblingsmodulen 316, innebære bruk av et undervanns intervensjonssystem. For å hjelpe det undervanns intervensjonssystemet ved plassering av koblingsmodulen 400 i festeposisjonen 316, kan koblingsmodulen 400 videre omfatte manipulatorskinner 422 og 424. Manipulatorskinnene 422 og 424 kan være anordnet på koblingsmodulen slik at et ROV for eksempel kan gripe og holde én eller begge skinnene 422 og 424 som en del av føringen av koblingsmodulen 400 inn i en tilkoblet orientering til festeposisjonen 316.

Beskrivelsen vil nå bli dreiet mot en fordeling av kommunikasjonskanaler i basisenheten 106.

Figur 5 viser et oppriss i tverrsnitt gjennom basisenheten 106 tatt hovedsakelig langs linjen 5-5 på figur 4. Figur 5 viser spesielt en del av et bunnorgan 500, en del av topp- eller takorganet 502, en del av kurvskinnen 352, samt huset 314 som er koblet til bunnorganet 500. Tverrsnittskissen på figur 5 viser det indre volumet 506 avgrenset av huset. Det vil si at huset 314 definerer et indre volum 506, og huset er vanntett slik at anordninger som befinner seg inne i huset forblir tørre når basisenheten 106 blir plassert ved eller nær havbunnen i et marint miljø. Huset 314 består av et lokk eller en hette 508 koblet til et sylindrisk organ 510 i huset (selv om organet 510 kan ha en hvilken som helst egnet form). Lokket 508 kan være mekanisk koblet til det sylindriske organet 510 ved å bruke passende festeanordninger (for eksempel skruer, bolter, låseanordninger). Gitt at huset er vanntett, da kan lokket 508 være tettende mot det sylindriske organet 510 ved hjelp av enhver passende mekanisme (for eksempel O-ringer, pakninger). Armeringsorganene i navlestrengkabelen 108 (ikke vist på figur 5) er mekanisk koblet til lokket 508, og strekk-krefter på navlestrengkabelen i nærheten av basisenheten 106 blir koblet til konstruksjonen 300 gjennom lokket 508, det sylindriske organet 510 og monteringskonstruksjonen 512.

Optiske fibre i navlestrengen strekker seg gjennom lokket 508 og er kommunikasjonsmessig koblet til optiske anordninger inne i det indre volumet 506. Inne i det indre volumet kan det spesielt befinne seg et antall optiske anordninger, slik som den optiske anordningen 514 som befinner seg på et komponentkort 516. Selv om tre illustrerende komponentkort 516 er vist på figur 5, kan ett eller flere komponentkort brukes. Komponentkortene er koblet inne i det indre volumet av huset på en slik måte at elastisk deformasjon (om noen) av lokket 508, og/eller det sylindriske organet 510 (når det bærer krefter fra navlestrengkabelen) ikke påfører mekaniske belastninger på de optiske anordningene og/eller komponentkortene. De optiske anordningene kan ha en hvilken som helst egnet form for den spesielle kommunikasjonsmessige situasjonen, slik som optiske forsterkere, optiske portanordninger, multipleksere og demultipleksere. Et eksempel på et optisk system blir diskutert mer detaljert nedenfor.

På en ende av det sylindriske organet 510 motsatt av lokket 508, befinner det seg et annet lokk 518. Lokket 518 er mekanisk koblet til det sylindriske organet 510 ved å bruke passende festemidler (for eksempel skruer, bolter, låser). Hvis huset er vanntett, er lokket 518 forseglet mot det sylindriske organet 510 ved hjelp av en passende mekanisme (for eksempel O-ringer, pakninger). Kommunikasjonskanaler i forbindelse med navlestrengkabelen 108 og komponentkortene 516, er koblet gjennom lokket 518 til optiske ledere i forbindelse med festeposisjonene. På bakgrunn av figur 5, er to optiske ledere 520 og 522 synlige. I det beskrevne systemeksemplet, kan hver festeposisjon være forbundet med en optisk leder, og dermed kan fire optiske ledere være til stede i basisenheten 106 (selv om bare to er synlige). Andre antall optiske ledere kan brukes avhengig av antallet festeposisjoner, og antallet kommunikasjonskanaler som hver optisk leder kan understøtte. I et utførelseseksempel kan for eksempel en enkel optisk leder fra huset brukes til å understøtte et antall festeposisjoner, eller det kan være en optisk leder for hver festeposisjon uten noen mellomliggende fordelingspunkter.

Det vises fremdeles til figur 5, hvor systemeksemplet for hver optisk leder kan være koblet til et fordelingspunkt. Den optiske lederen 520 kan for eksempel være koblet til fordelingspunktet 524. Den optiske lederen 522 kan likeledes være koblet til fordelingspunktet 526. I tilfeller hvor en enkelt optisk leder understøtter flere festepunkter, eller tilfeller hvor flere løsbare, optiske koblere selv for et enkelt festepunkt blir brukt, kan fordelingspunktet være den posisjon ved hvilken forskjellige optiske kanaler blir separert i utpekte optiske ledere. I et tilfelle kan dessuten de optiske lederne være fluidfylte og operert på en slik måte at trykket til fluidet inne i den optiske lederen blir opprettholdt ved omtrent det samme trykket som i det omgivende vannet. I disse tilfellene, kan fordelingspunktene virke til å regulere trykket i fluidet inne i de optiske lederne. Det vil si at selv om fluidet inne i de optiske lederne kan være fluidmessig isolert fra det omgivende vannet, blir trykket til det omgivende vannet likevel transportert til fluidet inne i de optiske lederne ved hjelp av passende systemer (for eksempel et stempelarrangement hvor stemplet blir eksponert på én side for det omgivende vanntrykket og eksponert på en andre side for fluidet inne i den optiske lederen, eller et elastomerisk organ hvor det elastomeriske organet på én side er eksponert for det omgivende vanntrykket og på den andre siden for fluidet inne i den optiske lederen).

I eksemplet på figur 5, er den optiske lederen 520 forbundet med fordelingspunktet 524, som i sin tur er koblet til en optisk leder 348 for festested 316. Den optiske lederen 522 er likeledes koblet til fordelingspunktet 526, som igjen koblet til den optiske lederen 528 for festeposisjon 318. Selv om festeposisjonene 316 og 318 er «bak» skissen på figur 5, for det formål å sikre at de optiske lederne 348 og 528 ikke overskrider de begrensende bøyningsradiene, er fordelingspunktene 524 og 526 fysisk koblet nærmere festepunktene 320 og 322. I andre situasjoner, kan fordelingspunktene være plassert nærmere de respektive festeposisjonene. I et systemeksempel som har fire festeposisjoner, kan to ytterligere optiske ledere fra huset 314 likeledes være koblet til to ytterligere fordelingspunkter som ikke er synlige på figur 5. Beskrivelsen vil nå rette seg mot et eksempel på en situasjon for kobling av en koblingsmodul ved en festeposisjon.

Figur 6 viser en perspektivskisse av en fremgangsmåte og/eller et system for å feste en koblingsmodul til en basisenhet i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Figur 6 viser spesielt en del av basisenheten 106, så vel som en koblingsmodul 400 som er ført på plass ved hjelp av et ROV 600. Både basisenheten 106 og koblingsmodulen 400 er vist i forenklet form (for eksempel er navlestrengkabelen og sensorkablene ikke vist) slik at diskusjonen ikke skal kompliseres unødvendig. Bruk av et ROV er dessuten kun et eksempel, og i noen tilfeller, avhengig av dybde, kan en dykker (for eksempel en dykker i en atmosfærisk dykkerdrakt) utføre funksjonene. For å koble koblingsmodulen til basisenheten, kan koblingsmodulen senkes fra overflaten ved hjelp av en line 602 koblet til løfteringen 406. Det vil si at dybden til koblingsmodulen 400 under landingsoperasjonene kan reguleres i det minste delvis ved hjelp av det overflatefartøyet som styrer lengden av den linen som spoles av fra en vinsj på overflatefartøyet.

Når koblingsmodulen kommer nær basisenheten 106, bidrar for eksempel et ROV 600 ved denne posisjonen til å plassere koblingsmodulen i den riktige orienteringen i forhold til festeposisjonen 316. ROV-et 600 kan for eksempel omfatte minst én arm eller manipulator, og som vist manipulatorene 604 og 606. Hver manipulator har en gripeanordning slik som en klo eller ende-effektor koblet på den distale enden for å gjøre det mulig å gripe enten koblingsmodulen 400, basisenheten 106 eller begge. ROV-eksemplet kan derved dreie koblingsmodulen 400 omkring en akse definert av linen 602 for å sikre riktig orientering i forhold til festeposisjonen 316. ROV-et 600 kan videre bidra til å innrette koblingsmodulen 400 med grovinnrettingsrammen. ROV-et 600 kan for eksempel gripe en manipulatorskinne 422, kan påføre en kraft for å innrette koblingsmodulen med grovinnrettingsrammen (for eksempel skyve koblingsmodulen inn i «det hjørnet» som er definert av bakplanet og sideplanet). I noen tilfeller kan kraften leveres av ROV-et direkte (for eksempel ved drift av skyvanordninger i ROV-et eller av dykkere), og i andre tilfeller kan kraften leveres ved å gripe basisenheten slik som ved å gripe manipulatorskinnen 350 som befinner seg mellom de to illustrerende festeposisjonene 316 og 318.

Når koblingsmodulen 400 er blitt senket inn i posisjon ved festeposisjonen, og den koniske tappen 342 er ført inn i åpningen 408 (det vil si fininnrettingsmekanismen), kan ROV-et løsne grepet på manipulatorskinnen 422 og utføre funksjonene med å låse koblingsmodulen 400 på plass, og eventuelt koble til sensorkabelen. Spesielt i forbindelse med eventuell tilkobling av sensorkabelen, kan ROV 600 gripe koblerdelen 346 (ikke vist på figur 6) for kommunikasjonskoblingen, og plugge koblerdelen 346 inn i koblerdelen 420 som er definert på koblingsmodulen 400. ROV 600 kan dessuten gripe skovlorganet 412 i låsemekanismen, skyve skovlorganet innover (det vil si mot basisenheten 106) for derved å skyve nøkkelorganet 410 inn i nøkkelhullet 344 (ikke synlig på figur 6), og rotere skovlorganet 412.

Beskrivelsen rettes nå mot en mer detaljert beskrivelse av låsemekanismen. Figur 7 viser en perspektivskisse av en låsemekanisme i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Figur 7 viser og diskuterer spesielt en låsemekanisme 700 i forbindelse med koblingsmodulen 400 og festeposisjonen 316; men diskusjonen kan like godt gjelde en hvilken som helst låsemekanisme i forbindelse med en hvilken som helst festeposisjon og/eller koblingsmodul. Eksemplet på låsemekanismen omfatter et nøkkelhull 344 utformet i et strukturelt organ i basisenheten 106, og som vist er nøkkelhullet utformet i et motholdsorgan 702. Nøkkelhullet definerer et sirkulært parti 704 så vel som to slisspartier 706. På figur 7, strekker slisspartiene seg i en vertikal retning i forhold til det sirkulære partiet 704, men i andre tilfeller kan slisspartiene strekke seg i en hvilken som helst passende retning, innbefattende vinkler mindre enn 180 grader. Ytterligere slisspartier kan dessuten være tilveiebragt, og i andre tilfeller kan et enkelt slissparti være anordnet.

Låsemekanismen omfatter videre et nøkkelorgan 410 (anordnet under forspenningsorganet 414), et festeorgan 708 for forspenning og et åreformet organ eller skovlorgan 412. Nøkkelorganet 410 er i noen utførelsesformer et metallorgan som definerer et sirkulært tverrsnitt. I mange tilfeller, når det tas hensyn til at nøkkelorganet 410 kan være en betydelig mekanisk last overført til rammen 402 for koblingsmodulen 400 (ikke vist på figur 8), kan nøkkelorganet 410 være en massiv sylinder av et metallisk materiale. Som vist, kan forspenningsorganet 414 forspenne nøkkelorganet 410 og det åreformede organet 412 i en tilbaketrukket eller ulåst orientering, ved å tilveiebringe en forspenningskraft på festeorganet 708. Nøkkelorganet 410 strekker seg gjennom en åpning 710 av det strukturelle organet 712 koblet til koblingsmodulen (ikke vist på figur 7).

Figur 8 viser et oppriss i tverrsnitt tatt hovedsakelig langs linjen 8-8 på figur 7 for å vise ytterligere komponenter i låsemekanismen. Figur 8 viser spesielt det strukturelle organet 712 og åpningen 710. Nøkkelorganet 410 strekker seg gjennom åpningen. På høyre side av figuren, er festeorganet 708 vist i anlegg mot det åreformede organet 412, og forspenningsorganet 414 i form av en spiralfjær. På den motsatte siden av det strukturelle organet 712 befinner det seg et distalt parti 800 av nøkkelorganet 410, så vel som to illustrerende fremspring 802 og 804. I det illustrerende tilfellet på figur 8, definerer nøkkelorganet 410 spesielt en sentral akse 806, og eksemplene på fremspring 802 og 804 strekker seg fra nøkkelorganet 410 i en retning perpendikulær til den sentrale aksen 806. Som vist på figur 8, er nøkkelorganet 410 i en ulåst konfigurasjon, hvor forspenningsorganet 414 forspenner nøkkelorganet bort fra (ut av) nøkkelhullet og fremspringene 802 og 804 omkring en bakside av det strukturelle organet 712.

Det vises samtidig til figurene 7 og 8, hvor forspenningsorganet 414 i den ulåste stillingen trekker tilbake nøkkelorganet 410, og fremspringene 802 og 804 er innrettet med slisspartiene 706 i nøkkelhullet 344. Det skal bemerkes at i den utformingen som er vist, er det mulig å rotere nøkkelorganet 410 ved hjelp av det åreformede organet 412 og dermed bevirke en feilinnretting mellom fremspringene og nøkkelhullet 344. Det følger at i noen tilfeller kan markeringer være tilveiebragt ved en hensiktsmessig posisjon for å vise den korrekte orienteringen av skovlorganet eller det åreformede organet 412, for å få fremspringet 802 og 804 innrettet med slisspartiene 706 i nøkkelhullet 344 i den låste stillingen.

For å låse systemet ved hjelp av låsemekanismen 700, griper en endeeffektor på ROV om det åreformede organet 412 og skyver det åreformede organet 412 mot det strukturelle organet 712. Skyvning av det åreformede organet 412 mot det strukturelle organet 712 komprimerer ikke bare forspenningsorganet 414, men strekker også den distale enden 800 av nøkkelorganet 410 (sammen med fremspringene) bort fra det strukturelle organet 712. Med koblingsmodulen 400 i riktig orientering, føres derved nøkkelorganet 410 inn i og gjennom nøkkelhullet 344 i motholdsorganet 702. Når fremspringene passerer fullstendig gjennom motholdsorganet 702, blir låsing bevirket ved at ROV-et roterer det åreformede organet 90 grader (som vist ved hjelp av en pil 714) slik at fremspringene er feilinnrettet i forhold til nøkkelhullet 344 og dermed ligger an mot en bakside av motholdsorganet 702. I en låst stilling vil det si at fremspringene ligger an mot baksiden av motholdsorganet 702, for derved å sikre at koblingsmodulen 400 ikke kan trekkes bort fra basisenheten 106 ved denne stillingen av låsemekanismen 700.

Figur 9 viser et oppriss av baksiden av motholdsorganet 702 når nøkkelorganet 410 er i den låste stillingen. Nøkkelorganet 410 på figur 9 er spesielt vist å være stukket gjennom nøkkelhullet 344 og rotert 90 grader for å blokkere fremspringene 802 og 804 mot baksiden 900 (det vil si den siden av det strukturelle organet 712 som vender utover fra organet 340). I noen tilfeller kan bare feilinnrettingen av fremspringene 802 og 804 med hensyn til nøkkelhullet være tilstrekkelig; men i andre tilfeller kan fremspringene virke sammen med andre trekk (slik som forspenningsorganet 414) for å sikre at nøkkelorganet 410 og det åreformede organet 412 ikke utilsiktet roterer til en ulåst stilling.

I noen tilfeller kan baksiden 900 direkte definere et rampe- og groparrangement, slik at hvert fremspring i den låste posisjonen befinner seg inne i en grop. Ved å ta hensyn til den forspenningen som leveres av forspenningsorganet 414, blir fremspringene holdt på plass i gropene mot utilsiktet rotasjon. Figur 9 viser spesielt to rampepartier 902, ett rampeparti for hvert fremspring. Når nøkkelorganet 410 blir rotert, føres fremspringene 802 og 804 «opp» langs de respektive rampepartiene inntil fremspringene er innrettet med (det vil si beveger seg «ned» i) groppartiene 904. Når fremspringene føres «opp» langs rampepartiene, øker forspenningen på forspenningsorganet 414. Ved innretting med groppartiene 904, vil forspenningskraften holde fremspringene inne i sine respektive groppartier for derved å sikre at nøkkelorganet 410 og det åreformede organet 412 ikke utilsiktet blir rotert (slik som av vannstrømmer eller vibrasjon).

Figur 10 viser et oppriss sett fra siden av et rampe- og groparrangement. Figur 10 viser spesielt et rampeparti 902, som definerer en overflate som fører fra en første forskyvningsposisjon 1000 ved en «lavest» ende av rampepartiet 902, til en andre forskyvningsposisjon 1002 ved en «øvre» ende av rampepartiet. Når nøkkelorganet 410 blir rotert mot en låst orientering, føres fremspringene «opp» langs rampepartiet 902 (som vist ved hjelp av fremspringet 1004, som er vist med stiplede linjer), og fremspringene passer så inn i groppartiet 904 (fremspringet 1004 er vist med heltrukne linjer), for derved å låse fremspringet (så vel som nøkkelorganet 410) på plass. I noen tilfeller kan rampepartiene 902 og groppartiene 904 være laget direkte inn i det strukturelle organet 712 (slik som ved å frese partiene inn i det metalliske materialet til det strukturelle organet 712). I andre tilfeller, kan rampepartiene 902 og groppartiene 904 være definert ved hjelp av ytterligere anordninger (for eksempel metall- eller plastkonstruksjoner) festet til baksiden 900 av det strukturelle organet 712.

En bemerkning før vi fortsetter: Låsemekanismen 700 er, selv om den muliggjør selektiv kobling til og fra av en koblingsmodul i de oppfinneriske utførelsesformene, utført uten bruk av konvensjonelle festeanordninger (for eksempel skrue, mutter, bolt, pop nagle). Beskrivelsen rettes nå mot en beskrivelse av et eksempel på en optisk krets for et reservoarovervåkningssystem.

Figur 11 viser et optisk kretsskjema i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Figur 11 viser spesielt et eksempel på en optisk krets 1100 som omfatter et datasystem 110 koblet til navlestrengkabelen 108. I et systemeksempel omfatter navlestrengkabelen 108 metalliske armeringsorganer i form av et metallrep viklet i en spiral. Metallrepet innbefatter i dette eksemplet, fem rør med 20 optiske enkeltmodus-fiberkabler anordnet inne i hvert rør. Navlestrengkabelen 108 omfatter dermed i dette eksemplet, totalt 100 optiske fibre. Forskjellige antall fibre og forskjellige antall rør kan brukes. Navlestrengkabelen 108 er koblet til huset 314 (vist med stiplede linjer), hvor de optiske fibrene blir spredt ut.

I en situasjon med en basisenhet 106 som for eksempel omfatter fire koblingsmoduler med to koblingsmoduler for hver sensorkabel, kan den illustrerende utførelsesformen med 100 optiske fibre fra navlestrengkabelen logisk inndeles i grupper. En «l» på hver leder representerer at et antall fibre kan være til stede. Inne i huset 314 er dermed fibrene logisk og fysisk inndelt for bruk ved hjelp av hver koblingsmodul. Figur 11 viser fire grupperinger (for eksempel gruppering 1102 og gruppering 1104). Anta som en forklaring, at grupperingen av optiske fibre 1102 er tilordnet koblingsmodulen 124 på figur 1, gruppering av de optiske fibrene 1104 er tilordnet koblingsmodulen 126 på figur 1, og de optiske fibrene i hver gruppering er koblet til sensorkabelen 116. I eksemplet med en sensorkabel koblet som en sløyfe, kan fibrene i en gruppering av optiske fibre 1102 igjen være logisk gruppert i to grupper av 12 fibre, betegnet utgående fibre 1106 og inngående fibre 1108. Det vil si at lys overført til sensorkabelen 116 (for eksempel for å energisere sensoranordningene) blir overført på de utgående fibrene 1106, og data som strømmer fra sensoranordningene til datasystemet 110 blir overført på de inngående fibrene 1108.

Det vises fremdeles til figur 11, hvor grupperingen av optiske fibre 1104 i eksemplet med den optiske kretsen, virker i forbindelse med grupperingen av optiske fibre 1102. Det vil si at grupperingen av optiske fibre 1104 likeledes definerer utgående fibre 1110 og inngående fibre 1112; men de utgående fibrene 1106 er imidlertid kommunikasjonsmessig koblet til de inngående fibrene 1112, og de utgående fibrene 1110 er kommunikasjonsmessig koblet til de inngående fibrene 1108. På denne måten kan sensoranordningene i den samme sensorkabelen 116 samtidig energiseres fra hver retning, og likeledes kan data strømme til datasystemet fra hver retning. Systemet tilveiebringer dermed redundans i tilfellet av fiberbrudd. Sensorkabelen 116 kan i virkeligheten drives fullstendig, og likevel forblir de to halvdelene uavhengig i drift.

Hver optisk fiber i settene med inngående fibre, kan omfatte en optisk forsterker og en optisk port. Det vises til grupperingen av optiske fibre 1102, der hver fiber blant de inngående fibrene omfatter en optisk forsterker 1114 (hensiktsmessig tegnet skjematisk som en elektrisk forsterker) og en optisk port 1116 (hensiktsmessig tegnet skjematisk som en diode). Figur 11 viser bare én optisk forsterker 1114 og én optisk port 1116 for de inngående fibrene 1108, men det er klart at en optisk forsterker og en optisk port vil være til stede for hver optisk fiber blant de inngående fibrene. De optiske forsterkerne kan ha en hvilken som helst passende form, slik som erbiumdopede fiberforsterkere, hvor ladelysenergien (for eksempel lys med bølgelengde 1480 nanometer (nm)) blir levert fra datasystemet, og de optiske forsterkerne forsterker signalene i 1550 nm-område. Eksemplet på optisk port 116 kan være utformet for å blokkere lys med bølgelengde 1480 nm fra å komme inn i sensorkabelen 116. Selv om diskusjonen av dette punktet er gjort med hensyn til optiske fibre i forbindelse med sensorkabelen 116, kan en ekvivalent diskusjon gjøres med hensyn til eksempler på en sensorkabel 114 som vist på figur 11.

I noen tilfeller kan ekstra optiske fibre holdes i reserve i tilfellet av fiberbrudd. I andre tilfeller kan imidlertid de ekstra fibrene tjene andre formål. I den optiske kretsen 1100, kan for eksempel de ekstra fibrene brukes som trykkfølsomme interferometre. Én eller flere av fibrene kan for eksempel løpe gjennom sensorkabelen 116 (slik som fiber 1118), og én eller flere fibre kan befinne seg inne i huset (slik som fiber 1120). Disse fibrene er ikke koblet til sensoranordningene i utførelseseksemplet, men optiske signaler kan i stedet føres gjennom disse fibrene fra datasystemet 110, og så avleses av datasystemet 110. Fra de resulterende data, kan en indikasjon på støy (det vil si støygulvet) bestemmes. Det kan antas at støygulvet som måles på de trykkufølsomme interferometrene likeledes er til stede på de andre kablene, og forskjellige støykompenseringsmåter kan implementeres basert på dette.

Figur 12 viser en fremgangsmåte i samsvar med i det minste noen utførelsesformer. Fremgangsmåten starter spesielt (blokk 1200), og omfatter installasjon av et overvåkningssystem for et hydrokarbonreservoar i et marint miljø (blokk 1202). Installasjon av overvåkningssystemet for hydrokarbonreservoar i det marine miljøet kan utføres ved; å plassere en basisenhet ved havbunnen, hvor basisenheten er kommunikasjonsmessig koblet til et datasystem ved overflaten, idet den kommunikasjonsmessige koblingen skjer ved hjelp av en navlestrengkabel (blokk 1204); mekanisk kobling av en første koblingsmodul til basisenheten, hvor koblingsmodulen er koblet til en første sensorkabel (blokk 1206); kommunikasjonsmessig kobling av den første sensorkabelen til navlestrengkabelen (blokk 1208); forbindelse av en andre koblingsmodul til basisenheten, hvor den andre koblingsmodulen blir koblet til en andre sensorkabel (blokk 1210); en kommunikasjonsmessig kobling av den andre sensorkabelen til navlestrengkabelen (blokk 1212). Deretter slutter fremgangsmåten (blokk 1214).

Henvisninger til «én utførelsesform», «en utførelsesform», «en spesiell utførelsesform» og «noen utførelsesformer indikerer at et spesielt element eller en spesiell karakteristikk er innbefattet i minst én utførelsesform av oppfinnelsen. Selv om uttrykkene «i én utførelsesform», en utførelsesform», «en spesiell utførelsesform» og «noen utførelsesformer» kan opptre på forskjellige steder, refererer disse ikke nødvendigvis til den samme utførelsesformen.

Diskusjonen ovenfor er ment å være illustrerende for prinsippene og utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse. Mange variasjoner og modifikasjoner vil imidlertid være opplagte for fagkyndige på området straks den ovenstående beskrivelsen er fullstendig forstått. Det er ment at de følgende patentkrav skal tolkes til å omfatte alle slike variasjoner og modifikasjoner.

Claims

Patentkrav

1. System for seismisk reservoarovervåkning, omfattende:

en basisenhet (106) som omfatter:

en konstruksjon (300) som definerer en topp (302), en bunn (304) og en side (306);

et antall festeposisjoner (316, 318, 320, 322) for koblingsmoduler definert av konstruksjonen (300);

et hus (314) mekanisk koblet til konstruksjonen (300), hvor huset (314) definerer et indre volum (506) og hvor huset er vanntett; optiske anordninger (514) plassert inne i huset (314);

en navlestrengkabel (108) mekanisk koblet til konstruksjonen (300), og hvor navlestrengkabelen (108) er kommunikasjonsmessig koblet til de optiske anordningene (514); og

hvor strekk-krefter overført på navlestrengkabelen (108) i nærheten av basisenheten (106) blir overført til konstruksjonen (300) gjennom huset (314), og hvor strekkrefter ikke blir overført til de optiske anordningene (514);

der systemet er karakterisert ved å videre omfatte:

en første koblingsmodul (212) løsbart forbundet med basisenheten (106) ved en første festeposisjon (316) blant antallet festeposisjoner, hvor den første koblingsenheten (212) omfatter:

en ramme (402) som definerer en front (404) og en bakside (406); en første sensorkabel (208) som omfatter et antall seismiske måleanordninger (118), hvor den første sensorkabelen (208) er mekanisk koblet til rammen til den første koblingsmodulen (212) og strekker seg bort fra basisenheten (106); og

en første løsbar, optisk kobler anordnet inne i en første kommunikasjonsmessig kobling mellom den første sensorkabelen (208) og de optiske anordningene (514); hvor strekk-krefter overført på den første sensorkabelen (208) i nærheten av den første koblingsmodulen (212) blir overført til konstruksjonen (300) til basisenheten (106) gjennom rammen (402) til den første koblingsmodulen (212), og strekk-kreftene som overføres av den første sensorkabelen (208), ikke blir overført til den første løsbare, optiske kobleren.

2. System ifølge krav 1, videre omfattende:

en andre koblingsmodul (210) løsbart koblet til basisenheten (106) ved en andre festeposisjon (318) blant antallet festeposisjoner, hvor den andre koblingsmodulen (210) omfatter:

en ramme (402) som definerer en front (404) og en bakside (406); en andre sensorkabel (206) som omfatter et antall seismiske måleanordninger (118), hvor den andre sensorkabelen (206) mekanisk er forbundet med rammen (402) i den andre koblingsmodulen (210) og strekker seg bort fra basisenheten (106); og

en andre løsbar, optisk kobler anordnet inne i en første kommunikasjonsmessig kobling mellom den andre sensorkabelen (206) og de optiske anordningene (118); hvor strekk-krefter overført på den andre sensorkabelen (206) i nærheten av den andre koblingsmodulen (210) blir overført til konstruksjonen (300) i basisenheten (106) gjennom rammen til den andre koblingsmodulen (210), og

de strekk-kreftene som er overført av den andre sensorkabelen (206) ikke blir overført til den andre løsbare, optiske kobleren.

3. System ifølge krav 1, hvor en første festeposisjon videre omfatter:

en grovinnrettingsramme (324) definert av konstruksjonen (300) til basisenheten (106),

hvor grovinnrettingsrammen (324) er innrettet for å tilveiebringe grovinnretting av den første koblingsmodulen (212) med konstruksjonen (300) til basisenheten (106) under installasjon i et marint miljø; og

en fininnrettingsmekanisme anordnet på konstruksjonen (300) til basisenheten (106), hvor fininnrettingsmekanismen er innrettet for å tilveiebringe innrettingen av den første koblingsmodulen (212) med konstruksjonen (300) til basisenheten (106) under installasjon i det marine miljøet.

4. System ifølge krav 3, hvor grovinnrettingsrammen (324) videre omfatter: et første plan (328) definert av konstruksjonen (300) til basisenheten (106) på siden;

og

et andre plan (338) definert av konstruksjonen (300) til basisenheten (106) på siden, hvor det andre planet (338) er perpendikulært til det første planet (328).

5. System ifølge krav 4, hvor fininnrettingsmekanismen omfatter en tapp (342) som strekker seg fra konstruksjonen (300) til basisenheten (106), hvor tappen (342) definerer en sentral akse, og den sentrale aksen er parallell med både det første og andre planet (328, 338).

6. System ifølge krav 4, hvor fininnrettingsmekanismen omfatter en konisk tapp (342) som strekker seg fra konstruksjonen (300) til basisenheten (106).

7. System ifølge krav 1, hvor den første løsbare, optiske kobleren videre omfatter:

et første koblerparti (420) stivt koblet til rammen (402) til den første koblingsmodulen (212) og har en optisk fiber kommunikasjonsmessig forbundet med den første sensorkabelen (208); og

et andre koblerparti (346) forbundet med konstruksjonen (300) til basisenheten (106) ved hjelp av en mellomliggende kommunikasjonskabel, hvor den andre kobleren (346) har en optisk fiber kommunikasjonsmessig forbundet med navlestrengkabelen (108);

hvor, i situasjoner hvor det første koblerpartiet (420) er forbundet med det andre koblerpartiet (346), den optiske fiberen i det første koblerpartiet er optisk forbundet med den optiske fiberen i det andre koblerpartiet.

8. System ifølge krav 1, videre omfattende en låsemekanisme (700) innrettet for i det minste delvis å koble den første koblingsmodulen (212) til den første festeposisjonen (316).

9. System ifølge krav 2, videre omfattende:

en tredje koblingsmodul løsbart forbundet med basisenheten (106) ved en tredje festeposisjon (320) blant antallet festeposisjoner, hvor den tredje koblingsmodulen omfatter:

en ramme (402) som definerer en front (404) og en bakside (406); den første sensorkabelen (208) er mekanisk forbundet med rammen (402) til den tredje koblingsmodulen på en ende av den første sensorkabelen (208) motsatt av den første koblingsmodulen (212); og

en tredje løsbar, optisk kobler anordnet inne i en sekundær kommunikasjonsmessig kobling mellom den første sensorkabelen (208) og de optiske anordningene (514);

hvor strekk-krefter overført på den første sensorkabelen (208) i nærheten av den tredje koblingsmodulen (400) blir overført til konstruksjonen (300) til basisenheten (106) gjennom rammen (402) til den tredje koblingsmodulen (400), og strekk-kreftene som overføres av den første sensorkabelen (208), ikke blir overført til den tredje løsbare, optiske kobleren.

10. System ifølge krav 9, videre omfattende:

en fjerde koblingsmodul løsbart koblet til basisenheten (106) ved en fjerde festeposisjon (322) blant antallet festeposisjoner, hvor den fjerde koblingsmodulen omfatter:

en ramme (402) som definerer en front (404) og en bakside (406); den andre sensorkabelen (206) er mekanisk koblet til rammen (402) av den fjerde koblingsmodulen på en ende av den andre sensorkabelen (206) som er motsatt den andre koblingsmodulen (210);

en fjerde løsbar, optisk kobler anordnet inne i en sekundær kommunikasjonsmessig kobling mellom den andre sensorkabelen (206) og de optiske anordningene (514); og

hvor strekk-krefter overført på den andre sensorkabelen (206) i nærheten av den fjerde koblingsmodulen blir overført til konstruksjonen (300) til basisenheten (106) gjennom rammen (402) til den fjerde koblingsmodulen, og strekk-kreftene som overføres av den andre sensorkabelen (206), ikke blir overført til den fjerde løsbare, optiske kobleren.

11. System ifølge krav 2, videre omfattende:

en tredje koblingsmodul løsbart forbundet med basisenheten (106) ved en tredje festeposisjon (320) blant antallet festeposisjoner, hvor den tredje koblingsmodulen er forbundet med den første sensorkabelen (208), og hvor, hvis den første sensorkabelen (208) blir revet av, en første avrevet del av den første sensorkabelen (208) som er koblet til den første koblingsmodulen er operativ gjennom den første koblingsmodulen (212), og en andre avrevet del av den første sensorkabelen (208) som er koblet til den tredje koblingsmodulen, er operativ gjennom den tredje koblingsmodulen; og en fjerde koblingsmodul løsbart forbundet med basisenheten ved en fjerde festeposisjon (322) blant antallet festeposisjoner, hvor den fjerde koblingsmodulen er koblet til den andre sensorkabelen (206), og hvor, hvis den andre sensorkabelen (206) blir revet av, en første avrevet del av den andre sensorkabelen som er koblet til den andre koblingsmodulen, er operativ gjennom den andre koblingsmodulen, og en andre avrevet del av den andre sensorkabelen (206) som er koblet til den fjerde koblingsmodulen, er operativ gjennom den fjerde koblingsmodulen.

12. System ifølge krav 2, videre omfattende:

en ramme (402) som definerer en front (404) og en bakside (406); en tredje sensorkabel (202) som omfatter et antall seismiske måleanordninger (118), hvor den tredje sensorkabelen (202) er mekanisk forbundet med rammen til den tredje koblingsmodulen og strekker seg bort fra basisenheten (106);

en tredje løsbar, optisk kobler anordnet inne i en første kommunikasjonsmessig kobling mellom den tredje sensorkabelen (202) og de optiske anordningene (514); hvor strekk-krefter overført på den tredje sensorkabelen (202) i nærheten av den tredje koblingsmodulen blir kommunisert til konstruksjonen (300) i basisenheten (106) gjennom rammen til den tredje koblingsmodulen, og strekk-kreftene som overføres av den tredje sensorkabelen (202), ikke blir overført til den tredje løsbare, optiske kobleren;

en fjerde koblingsmodul løsbart forbundet med basisenheten (106) ved en fjerde festeposisjon blant antallet festeposisjoner, hvor den fjerde koblingsmodulen omfatter:

en ramme (402) som definerer en front (404) og en bakside (406); en fjerde sensorkabel (204) som omfatter et antall seismiske måleanordninger (118), hvor den fjerde sensorkabelen (204) er mekanisk koblet til rammen (402) til den fjerde koblingsmodulen og strekker seg bort fra basisenheten (106);

en fjerde løsbar, optisk kobler anordnet inne i en første kommunikasjonsmessig kobling mellom den fjerde sensorkabelen (204) og de optiske anordningene (514), og hvor strekk-krefter overført på den fjerde sensorkabelen (204) i nærheten av den fjerde koblingsmodulen blir kommunisert til konstruksjonen (300) til basisenheten (106) gjennom rammen (402) til den fjerde koblingsmodulen, og de strekk-kreftene som overføres av den fjerde sensorkabelen (202) ikke blir overført til den fjerde løsbare, optiske kobleren.

13. System ifølge krav 2, hvor den første sensorkabelen (208) og den andre sensorkabelen (206) er den samme kabelen koblet på en første ende til den første koblingsmodulen (212) og på en andre ende koblet til den andre koblingsmodulen (210).

14. System ifølge krav 1, hvor de seismiske måleanordningene er minst én valgt fra den gruppe som består av: geofoner; hydrofoner; optisk energiserte geofoner; og optisk energiserte hydrofoner.