NO344229B1 - Brenselsammensetning og fremgangsmåte for å fremstille denne - Google Patents
Brenselsammensetning og fremgangsmåte for å fremstille denne Download PDFInfo
- Publication number
- NO344229B1 NO344229B1 NO20081287A NO20081287A NO344229B1 NO 344229 B1 NO344229 B1 NO 344229B1 NO 20081287 A NO20081287 A NO 20081287A NO 20081287 A NO20081287 A NO 20081287A NO 344229 B1 NO344229 B1 NO 344229B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- fuel
- fischer
- tropsch
- derived
- diesel
- Prior art date
Links
- 239000000446 fuel Substances 0.000 title claims description 242
- 239000000203 mixture Substances 0.000 title claims description 145
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims description 27
- 230000008569 process Effects 0.000 title description 21
- 238000002360 preparation method Methods 0.000 title description 2
- 239000003350 kerosene Substances 0.000 claims description 91
- CIWBSHSKHKDKBQ-JLAZNSOCSA-N Ascorbic acid Chemical compound OC[C@H](O)[C@H]1OC(=O)C(O)=C1O CIWBSHSKHKDKBQ-JLAZNSOCSA-N 0.000 claims description 46
- 239000003208 petroleum Substances 0.000 claims description 30
- 238000009835 boiling Methods 0.000 claims description 27
- 238000002156 mixing Methods 0.000 claims description 9
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 claims description 3
- 239000007789 gas Substances 0.000 description 64
- 239000003921 oil Substances 0.000 description 61
- 235000019198 oils Nutrition 0.000 description 61
- 239000000047 product Substances 0.000 description 55
- 239000002283 diesel fuel Substances 0.000 description 41
- 230000001133 acceleration Effects 0.000 description 22
- 230000009467 reduction Effects 0.000 description 20
- 238000002485 combustion reaction Methods 0.000 description 19
- 239000000654 additive Substances 0.000 description 18
- 230000006872 improvement Effects 0.000 description 16
- 238000012360 testing method Methods 0.000 description 16
- NINIDFKCEFEMDL-UHFFFAOYSA-N Sulfur Chemical compound [S] NINIDFKCEFEMDL-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 15
- 238000003786 synthesis reaction Methods 0.000 description 14
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 description 13
- 239000011593 sulfur Substances 0.000 description 13
- 229910052717 sulfur Inorganic materials 0.000 description 13
- VNWKTOKETHGBQD-UHFFFAOYSA-N methane Chemical compound C VNWKTOKETHGBQD-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 12
- 230000000996 additive effect Effects 0.000 description 9
- 239000003795 chemical substances by application Substances 0.000 description 8
- 229930195733 hydrocarbon Natural products 0.000 description 8
- 150000002430 hydrocarbons Chemical class 0.000 description 8
- 239000000779 smoke Substances 0.000 description 8
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 7
- 239000007788 liquid Substances 0.000 description 7
- IJGRMHOSHXDMSA-UHFFFAOYSA-N Atomic nitrogen Chemical compound N#N IJGRMHOSHXDMSA-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 6
- 239000004215 Carbon black (E152) Substances 0.000 description 6
- -1 amine succinamides Chemical class 0.000 description 6
- 239000003054 catalyst Substances 0.000 description 6
- 238000004821 distillation Methods 0.000 description 6
- 238000010348 incorporation Methods 0.000 description 6
- 238000002347 injection Methods 0.000 description 6
- 239000007924 injection Substances 0.000 description 6
- MWUXSHHQAYIFBG-UHFFFAOYSA-N nitrogen oxide Inorganic materials O=[N] MWUXSHHQAYIFBG-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 6
- KZNICNPSHKQLFF-UHFFFAOYSA-N succinimide Chemical class O=C1CCC(=O)N1 KZNICNPSHKQLFF-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 6
- UGFAIRIUMAVXCW-UHFFFAOYSA-N Carbon monoxide Chemical compound [O+]#[C-] UGFAIRIUMAVXCW-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 5
- LFQSCWFLJHTTHZ-UHFFFAOYSA-N Ethanol Chemical compound CCO LFQSCWFLJHTTHZ-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 5
- 230000008901 benefit Effects 0.000 description 5
- 229910002091 carbon monoxide Inorganic materials 0.000 description 5
- 238000007670 refining Methods 0.000 description 5
- 241000196324 Embryophyta Species 0.000 description 4
- UFHFLCQGNIYNRP-UHFFFAOYSA-N Hydrogen Chemical compound [H][H] UFHFLCQGNIYNRP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 4
- 229920002367 Polyisobutene Polymers 0.000 description 4
- 125000004432 carbon atom Chemical group C* 0.000 description 4
- 239000003599 detergent Substances 0.000 description 4
- 150000002148 esters Chemical class 0.000 description 4
- 239000002816 fuel additive Substances 0.000 description 4
- 239000001257 hydrogen Substances 0.000 description 4
- 229910052739 hydrogen Inorganic materials 0.000 description 4
- 239000004129 EU approved improving agent Substances 0.000 description 3
- KDYFGRWQOYBRFD-UHFFFAOYSA-N Succinic acid Natural products OC(=O)CCC(O)=O KDYFGRWQOYBRFD-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 3
- YXFVVABEGXRONW-UHFFFAOYSA-N Toluene Chemical compound CC1=CC=CC=C1 YXFVVABEGXRONW-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 3
- 239000002518 antifoaming agent Substances 0.000 description 3
- 238000004517 catalytic hydrocracking Methods 0.000 description 3
- 238000006243 chemical reaction Methods 0.000 description 3
- 238000007710 freezing Methods 0.000 description 3
- 230000008014 freezing Effects 0.000 description 3
- 239000003112 inhibitor Substances 0.000 description 3
- 238000006317 isomerization reaction Methods 0.000 description 3
- 238000005259 measurement Methods 0.000 description 3
- 229910052757 nitrogen Inorganic materials 0.000 description 3
- 239000002245 particle Substances 0.000 description 3
- 239000013618 particulate matter Substances 0.000 description 3
- 238000010998 test method Methods 0.000 description 3
- 239000001993 wax Substances 0.000 description 3
- YIWUKEYIRIRTPP-UHFFFAOYSA-N 2-ethylhexan-1-ol Chemical compound CCCCC(CC)CO YIWUKEYIRIRTPP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- NKRVGWFEFKCZAP-UHFFFAOYSA-N 2-ethylhexyl nitrate Chemical compound CCCCC(CC)CO[N+]([O-])=O NKRVGWFEFKCZAP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- CURLTUGMZLYLDI-UHFFFAOYSA-N Carbon dioxide Chemical compound O=C=O CURLTUGMZLYLDI-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- XEEYBQQBJWHFJM-UHFFFAOYSA-N Iron Chemical compound [Fe] XEEYBQQBJWHFJM-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- PXHVJJICTQNCMI-UHFFFAOYSA-N Nickel Chemical compound [Ni] PXHVJJICTQNCMI-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- DNIAPMSPPWPWGF-UHFFFAOYSA-N Propylene glycol Chemical compound CC(O)CO DNIAPMSPPWPWGF-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 241000220317 Rosa Species 0.000 description 2
- 239000005864 Sulphur Substances 0.000 description 2
- 239000002253 acid Substances 0.000 description 2
- 239000003963 antioxidant agent Substances 0.000 description 2
- 125000003118 aryl group Chemical group 0.000 description 2
- 239000003225 biodiesel Substances 0.000 description 2
- 230000015556 catabolic process Effects 0.000 description 2
- 230000003197 catalytic effect Effects 0.000 description 2
- 239000007795 chemical reaction product Substances 0.000 description 2
- 229910017052 cobalt Inorganic materials 0.000 description 2
- 239000010941 cobalt Substances 0.000 description 2
- GUTLYIVDDKVIGB-UHFFFAOYSA-N cobalt atom Chemical compound [Co] GUTLYIVDDKVIGB-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 150000001875 compounds Chemical class 0.000 description 2
- 230000006835 compression Effects 0.000 description 2
- 238000007906 compression Methods 0.000 description 2
- 239000012141 concentrate Substances 0.000 description 2
- 238000009833 condensation Methods 0.000 description 2
- 230000005494 condensation Effects 0.000 description 2
- 229920001577 copolymer Polymers 0.000 description 2
- 238000005260 corrosion Methods 0.000 description 2
- 230000007797 corrosion Effects 0.000 description 2
- MWKFXSUHUHTGQN-UHFFFAOYSA-N decan-1-ol Chemical compound CCCCCCCCCCO MWKFXSUHUHTGQN-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 238000006731 degradation reaction Methods 0.000 description 2
- 239000003085 diluting agent Substances 0.000 description 2
- 239000010771 distillate fuel oil Substances 0.000 description 2
- ZSIAUFGUXNUGDI-UHFFFAOYSA-N hexan-1-ol Chemical compound CCCCCCO ZSIAUFGUXNUGDI-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- FPYJFEHAWHCUMM-UHFFFAOYSA-N maleic anhydride Chemical class O=C1OC(=O)C=C1 FPYJFEHAWHCUMM-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 239000003345 natural gas Substances 0.000 description 2
- 229920000098 polyolefin Polymers 0.000 description 2
- 230000035945 sensitivity Effects 0.000 description 2
- 238000010561 standard procedure Methods 0.000 description 2
- 150000003443 succinic acid derivatives Chemical class 0.000 description 2
- 238000011282 treatment Methods 0.000 description 2
- 235000015112 vegetable and seed oil Nutrition 0.000 description 2
- 239000008158 vegetable oil Substances 0.000 description 2
- RZRNAYUHWVFMIP-KTKRTIGZSA-N 1-oleoylglycerol Chemical compound CCCCCCCC\C=C/CCCCCCCC(=O)OCC(O)CO RZRNAYUHWVFMIP-KTKRTIGZSA-N 0.000 description 1
- XUJLWPFSUCHPQL-UHFFFAOYSA-N 11-methyldodecan-1-ol Chemical compound CC(C)CCCCCCCCCCO XUJLWPFSUCHPQL-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- GGQRKYMKYMRZTF-UHFFFAOYSA-N 2,2,3,3-tetrakis(prop-1-enyl)butanedioic acid Chemical class CC=CC(C=CC)(C(O)=O)C(C=CC)(C=CC)C(O)=O GGQRKYMKYMRZTF-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- DKCPKDPYUFEZCP-UHFFFAOYSA-N 2,6-di-tert-butylphenol Chemical compound CC(C)(C)C1=CC=CC(C(C)(C)C)=C1O DKCPKDPYUFEZCP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- RREANTFLPGEWEN-MBLPBCRHSA-N 7-[4-[[(3z)-3-[4-amino-5-[(3,4,5-trimethoxyphenyl)methyl]pyrimidin-2-yl]imino-5-fluoro-2-oxoindol-1-yl]methyl]piperazin-1-yl]-1-cyclopropyl-6-fluoro-4-oxoquinoline-3-carboxylic acid Chemical compound COC1=C(OC)C(OC)=CC(CC=2C(=NC(\N=C/3C4=CC(F)=CC=C4N(CN4CCN(CC4)C=4C(=CC=5C(=O)C(C(O)=O)=CN(C=5C=4)C4CC4)F)C\3=O)=NC=2)N)=C1 RREANTFLPGEWEN-MBLPBCRHSA-N 0.000 description 1
- NIXOWILDQLNWCW-UHFFFAOYSA-M Acrylate Chemical compound [O-]C(=O)C=C NIXOWILDQLNWCW-UHFFFAOYSA-M 0.000 description 1
- VGGSQFUCUMXWEO-UHFFFAOYSA-N Ethene Chemical compound C=C VGGSQFUCUMXWEO-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000005977 Ethylene Substances 0.000 description 1
- CTQNGGLPUBDAKN-UHFFFAOYSA-N O-Xylene Chemical compound CC1=CC=CC=C1C CTQNGGLPUBDAKN-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000004721 Polyphenylene oxide Substances 0.000 description 1
- 239000004146 Propane-1,2-diol Substances 0.000 description 1
- KJTLSVCANCCWHF-UHFFFAOYSA-N Ruthenium Chemical compound [Ru] KJTLSVCANCCWHF-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- PFRUBEOIWWEFOL-UHFFFAOYSA-N [N].[S] Chemical compound [N].[S] PFRUBEOIWWEFOL-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000013543 active substance Substances 0.000 description 1
- 125000001931 aliphatic group Chemical group 0.000 description 1
- 230000029936 alkylation Effects 0.000 description 1
- 238000005804 alkylation reaction Methods 0.000 description 1
- 150000001412 amines Chemical class 0.000 description 1
- 239000007866 anti-wear additive Substances 0.000 description 1
- 239000002216 antistatic agent Substances 0.000 description 1
- QVGXLLKOCUKJST-UHFFFAOYSA-N atomic oxygen Chemical compound [O] QVGXLLKOCUKJST-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000002199 base oil Substances 0.000 description 1
- YKGYQYOQRGPFTO-UHFFFAOYSA-N bis(8-methylnonyl) hexanedioate Chemical compound CC(C)CCCCCCCOC(=O)CCCCC(=O)OCCCCCCCC(C)C YKGYQYOQRGPFTO-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- SNCZNSNPXMPCGN-UHFFFAOYSA-N butanediamide Chemical class NC(=O)CCC(N)=O SNCZNSNPXMPCGN-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000001569 carbon dioxide Substances 0.000 description 1
- 229910002092 carbon dioxide Inorganic materials 0.000 description 1
- 125000003178 carboxy group Chemical group [H]OC(*)=O 0.000 description 1
- 150000001732 carboxylic acid derivatives Chemical class 0.000 description 1
- 230000008859 change Effects 0.000 description 1
- 239000007859 condensation product Substances 0.000 description 1
- 238000006482 condensation reaction Methods 0.000 description 1
- 239000002826 coolant Substances 0.000 description 1
- 238000005336 cracking Methods 0.000 description 1
- 125000004122 cyclic group Chemical group 0.000 description 1
- HLYOOCIMLHNMOG-UHFFFAOYSA-N cyclohexyl nitrate Chemical compound [O-][N+](=O)OC1CCCCC1 HLYOOCIMLHNMOG-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 238000006114 decarboxylation reaction Methods 0.000 description 1
- 230000008021 deposition Effects 0.000 description 1
- 230000000994 depressogenic effect Effects 0.000 description 1
- LSXWFXONGKSEMY-UHFFFAOYSA-N di-tert-butyl peroxide Chemical compound CC(C)(C)OOC(C)(C)C LSXWFXONGKSEMY-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000006280 diesel fuel additive Substances 0.000 description 1
- 239000002270 dispersing agent Substances 0.000 description 1
- 238000005516 engineering process Methods 0.000 description 1
- 239000003623 enhancer Substances 0.000 description 1
- 239000004744 fabric Substances 0.000 description 1
- 239000012530 fluid Substances 0.000 description 1
- 238000005194 fractionation Methods 0.000 description 1
- ZZUFCTLCJUWOSV-UHFFFAOYSA-N furosemide Chemical compound C1=C(Cl)C(S(=O)(=O)N)=CC(C(O)=O)=C1NCC1=CC=CO1 ZZUFCTLCJUWOSV-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- RZRNAYUHWVFMIP-HXUWFJFHSA-N glycerol monolinoleate Natural products CCCCCCCCC=CCCCCCCCC(=O)OC[C@H](O)CO RZRNAYUHWVFMIP-HXUWFJFHSA-N 0.000 description 1
- 125000005842 heteroatom Chemical group 0.000 description 1
- 229910052742 iron Inorganic materials 0.000 description 1
- JEIPFZHSYJVQDO-UHFFFAOYSA-N iron(III) oxide Inorganic materials O=[Fe]O[Fe]=O JEIPFZHSYJVQDO-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000000314 lubricant Substances 0.000 description 1
- 229910052751 metal Inorganic materials 0.000 description 1
- 239000002184 metal Substances 0.000 description 1
- 239000006078 metal deactivator Substances 0.000 description 1
- 239000002480 mineral oil Substances 0.000 description 1
- 235000010446 mineral oil Nutrition 0.000 description 1
- 230000004048 modification Effects 0.000 description 1
- 238000012986 modification Methods 0.000 description 1
- FSWDLYNGJBGFJH-UHFFFAOYSA-N n,n'-di-2-butyl-1,4-phenylenediamine Chemical compound CCC(C)NC1=CC=C(NC(C)CC)C=C1 FSWDLYNGJBGFJH-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 229910052759 nickel Inorganic materials 0.000 description 1
- QJGQUHMNIGDVPM-UHFFFAOYSA-N nitrogen group Chemical group [N] QJGQUHMNIGDVPM-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 239000012454 non-polar solvent Substances 0.000 description 1
- 239000001301 oxygen Substances 0.000 description 1
- 229910052760 oxygen Inorganic materials 0.000 description 1
- 239000012188 paraffin wax Substances 0.000 description 1
- 230000000737 periodic effect Effects 0.000 description 1
- 150000002989 phenols Chemical class 0.000 description 1
- 150000004986 phenylenediamines Chemical class 0.000 description 1
- 230000000704 physical effect Effects 0.000 description 1
- 239000006069 physical mixture Substances 0.000 description 1
- 239000002574 poison Substances 0.000 description 1
- 231100000614 poison Toxicity 0.000 description 1
- 239000002798 polar solvent Substances 0.000 description 1
- 229920000768 polyamine Polymers 0.000 description 1
- 229920000570 polyether Polymers 0.000 description 1
- 229920000642 polymer Polymers 0.000 description 1
- 238000006116 polymerization reaction Methods 0.000 description 1
- 229920001296 polysiloxane Polymers 0.000 description 1
- 150000003138 primary alcohols Chemical class 0.000 description 1
- 229960004063 propylene glycol Drugs 0.000 description 1
- 235000013772 propylene glycol Nutrition 0.000 description 1
- 238000005096 rolling process Methods 0.000 description 1
- 229910052707 ruthenium Inorganic materials 0.000 description 1
- 238000007655 standard test method Methods 0.000 description 1
- 239000001384 succinic acid Substances 0.000 description 1
- 229960002317 succinimide Drugs 0.000 description 1
- 150000005846 sugar alcohols Chemical class 0.000 description 1
- 239000004094 surface-active agent Substances 0.000 description 1
- 238000004227 thermal cracking Methods 0.000 description 1
- 239000008096 xylene Substances 0.000 description 1
Classifications
-
- C—CHEMISTRY; METALLURGY
- C10—PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
- C10L—FUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
- C10L10/00—Use of additives to fuels or fires for particular purposes
- C10L10/02—Use of additives to fuels or fires for particular purposes for reducing smoke development
-
- C—CHEMISTRY; METALLURGY
- C10—PETROLEUM, GAS OR COKE INDUSTRIES; TECHNICAL GASES CONTAINING CARBON MONOXIDE; FUELS; LUBRICANTS; PEAT
- C10L—FUELS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; NATURAL GAS; SYNTHETIC NATURAL GAS OBTAINED BY PROCESSES NOT COVERED BY SUBCLASSES C10G, C10K; LIQUEFIED PETROLEUM GAS; ADDING MATERIALS TO FUELS OR FIRES TO REDUCE SMOKE OR UNDESIRABLE DEPOSITS OR TO FACILITATE SOOT REMOVAL; FIRELIGHTERS
- C10L10/00—Use of additives to fuels or fires for particular purposes
- C10L10/12—Use of additives to fuels or fires for particular purposes for improving the cetane number
-
- Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
- Y10—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
- Y10S—TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
- Y10S208/00—Mineral oils: processes and products
- Y10S208/95—Processing of "fischer-tropsch" crude
Landscapes
- Chemical & Material Sciences (AREA)
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Combustion & Propulsion (AREA)
- Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
- Organic Chemistry (AREA)
- Liquid Carbonaceous Fuels (AREA)
- Solid Fuels And Fuel-Associated Substances (AREA)
Description
Den foreliggende oppfinnelse angår dieselbrenselsammensetninger og deres fremstilling. Typiske dieselbrensler omfatter flytende hydrokarbon-mellomdestillatbrenseloljer med kokepunkter på fra 150 ºC til 400 ºC. Vanligvis er de petroleumavledede.
Det er imidlertid også kjent å anvende som dieselbrensler gassoljereaksjonsproduktene fra Fischer-Tropsch-metankondenseringsprosesser, for eksempel den prosess som er kjent som "Shell Middle Distillate Synthesis" (van der Burgt et al, "The Shell Middle Distillate Synthesis Process", en avhandling fremlagt på det 5. Synfuels Worldwide Symposium, Washington DC, november 1985; se også publikasjonen av november 1989 med den samme tittel fra Shell International Petroleum Company Ltd., London, UK).
Disse Fischer-Tropsch-avledede gassoljer, som er kjent som GTL-dieselbrensler (GTL = "Gass-To-Liquid"), har lavt innhold av uønskede brenselkomponenter som for eksempel svovel, nitrogen og aromater, og har også lavere densitet enn deres petroleumavledede motparter. Som en følge derav kan de blandes med konvensjonelle petroleumavledede dieselbrensler for å redusere utslipp fra kjøretøyer, spesielt partikler og svart røk. Nivåer av slike utslipp er nært forbundet med brenseldensiteten.
WO-A-2005/021688 beskriver anvendelse av et Fischer-Tropsch-avledet brensel i en brenselsammensetning til mælet å redusere mengden av additiver i sammensetningen. Det Fischer-Tropsch-avledet brensel er fortrinnsvis en gassolje.
WO-A-2005/026297 beskriver en brenselsammensetning som omfatter en petroleum-avledet kerosenbrensel og en Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrensel.
WO-A-03/087273 beskriver en fremgangsmåte til å øke cetantallet av et gassoljeprodukt basert på en petroleum-avledet gassolje ved å tilsette til den petroleumavledede gassoljen en mengde av en Fischer-Tropsch-avledet gassolje.
Det har nå imidlertid vist seg at andre GTL-fraksjoner enn gassoljer med godt resultat kan blandes med konvensjonelle raffineridieselbrensler for å danne en brenselsammensetning med ønskelige egenskaper.
I henhold til et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en brenselsammensetning inneholdende en blanding av et ikke-Fischer-Tropsch-avledet dieselbasert brensel som har et første kokepunkt i området 150 °C til 230 °C og et siste kokepunkt i området 290 °C til 400 °C, en tetthet fra 0,75 til 0,9 g/cm<3>på 15 °C og et cetantall fra 35 til 80, og et Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt som har et første kokepunkt i området 140 °C til 160 °C og et siste kokepunkt i området 190 til 260 °C, en tetthet fra 0,73 til 0,76 g/cm<3>på 15 °C og et cetantall fra 63 til 75, hvor det ikke-Fischer-Tropsch-avledede base-brensel er tilstede i området fra 50 til 99% v/v beregnet på den totale sammensetningen og Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt i området fra 0,2 til 3% v/v beregnet på den totale sammensetningen.
Sammensetningen inneholder også fortrinnsvis en Fischer-Tropsch-avledet gassolje som en blandingskomponent.
Brenselsammensetningen er fortrinnsvis en brenselsammensetning for bilmotorer, mer foretrukket for bruk i en forbrenningsmotor. Mest foretrukket er den en dieselbrenselsammensetning.
Det ikke-Fischer-Tropsch-avledede dieselbasisbrensel vil i typiske tilfeller være et petroleumavledet dieselbasisbrensel (dvs. et gassoljebasisbrensel), men vanligvis vil det kunne utgjøres av en hvilken som helst egnet flytende hydrokarbonmellomdestillatbrenselolje, enten den er petroleumavledet eller ikke. Slike brensler vil i typiske tilfeller ha kokepunkter innenfor det vanlige dieselområde på fra 150 ºC til 400 ºC, avhengig av kvalitet og anvendelse. Basisbrenslet kan være organisk eller syntetisk avledet, så lenge det ikke er Fischer-Tropsch-avledet.
Basisbrenslet vil i typiske tilfeller ha en densitet på fra 0,75 til 0,9 g/cm<3>, fortrinnsvis fra 0,8 til 0,86 g/cm<3>, ved 15 ºC (f.eks. ASTM D4502 eller IP 365) og et cetantall (som målt ifølge enten ASTM D613 eller IP 498 [IQT]) på fra 35 til 80, mer foretrukket fra 40 til 75. Det vil i typiske tilfeller ha et begynnelseskokepunkt i området fra 150 til 230 ºC og et sluttkokepunkt i området fra 290 til 400 ºC. Dets kinematiske viskositet ved 40 ºC (ASTM D445) kan hensiktsmessig være på fra 1,5 til 4,5 centistoke.
En petroleumavledet gassolje kan fås ved raffinering og eventuell (hydro)-foredling av en råpetroleumskilde. Den kan være en enkelt gassoljestrøm som fås fra en slik raffineringsprosess eller en blanding fra flere gassoljefraksjoner oppnådd under raffineringsprosessen via ulike foredlingsmetoder. Eksempler på slike gassoljefraksjoner er direkte avdestillert gassolje, vakuumgassolje, gassolje oppnådd ved en termisk krakkingprosess, lette og tunge syklusoljer oppnådd fra en katalytisk fluidkrakking-enhet og gassolje oppnådd fra en hydrokrakkerenhet. Eventuelt kan en petroleumavledet gassolje omfatte en viss fraksjon petroleumavledet kerosen.
Et eksempel på en petroleumavledet gassolje er et basisbrensel av svensk klasse 1, som vil ha en densitet på 0,800 til 0,820 g/cm<3>ved 15 ºC (ASTM D4502 eller IP 365), et cetantall (IP 498 [IQT]) høyere enn 51, en T95 på 285 ºC eller lavere (ASTM D86 eller IP 123) og en kinematisk viskositet ved 40 ºC (ASTM D445) på fra 1,2 til 4,0 centistoke, som definert ved den svenske nasjonale spesifikasjon EC1.
Slike gassoljer kan foredles i en hydrodesulfureringsenhet (HDS-enhet) for å redusere deres svovelinnhold til et nivå som egner seg for innlemmelse i en dieselbrenselsammensetning.
I en brenselsammensetning i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan selve basisbrenslet omfatte en blanding av to eller flere dieselbrenselkomponenter av de ovenfor beskrevne typer. Den kan også inneholde eller utgjøres av en vegetabilsk olje eller annet såkalt "biodiesel"-brensel.
Med "Fischer-Tropsch-avledet" menes at et brensel er, eller er avledet fra, et synteseprodukt fra en Fischer-Tropsch-kondenseringsprosess. Uttrykket "ikke-Fischer Tropsch-avledet" kan tolkes i overensstemmelse dermed. Et Fischer-Tropsch-avledet brensel kan også omtales som et GTL-brensel.
Fischer-Tropsch-reaksjonen overfører karbonmonoksid og hydrogen til hydrokarboner, vanligvis parafiniske, med lengre kjede:
n(CO 2H2) = (-CH2-)n nH2O varme
i nærvær av en egnet katalysator og i typiske tilfeller ved forhøyede temperaturer (f.eks. fra 125 ºC til 300 ºC, fortrinnsvis fra 175 ºC til 250 ºC) og/eller trykk (f.eks. fra 5 til 100 bar, fortrinnsvis fra 12 til 50 bar). Andre mengdeforhold hydrogen:karbonmonoksid enn 2:1 kan benyttes, om så måtte ønskes.
Karbonmonoksidet og hydrogenet kan selv være avledet fra organiske eller uorganiske, naturlig forekommende eller syntetiske kilder, i typiske tilfeller enten fra naturgass eller fra organisk avledet metan.
Gassolje- og kerosenprodukter kan fås direkte fra Fischer-Tropsch-reaksjonen eller indirekte for eksempel ved fraksjonering av Fischer-Tropsch-synteseprodukter eller fra hydrobehandlede Fischer-Tropsch-synteseprodukter. Hydrobehandling kan innebære hydrokrakking for å tilpasse kokeområdet (se f.eks. GB-B-2077289 og EP-A-0147873) og/eller hydroisomerisering, hvilket kan forbedre kaldstrømningsegenskapene ved å øke andelen av forgrenede parafiner. I EP-A-0583836 beskrives en to-trinns hydrobehandlingsprosess ved hvilken et Fischer-Tropsch-synteseprodukt først underkastes hydroomdannelse under slike betingelser at det praktisk talt ikke undergår noen isomerisering eller hydrokrakking (dette hydrogenerer de olefiniske og oksygenholdige komponenter), og deretter blir i det minste en del av det resulterende produkt hydroomdannet under slike betingelser at hydrokrakking og isomerisering finner sted, slik at det oppnås et hovedsakelig parafinisk hydrokarbonbrensel. Den eller de ønskede gassoljefraksjoner kan deretter isoleres, for eksempel ved destillasjon.
Andre post-syntesebehandlinger, som for eksempel polymerisering, alkylering, destillasjon, krakking-dekarboksylering, isomerisering og hydroreforming, kan foretas for å modifisere egenskapene av Fischer-Tropsch-kondenseringsprodukter, som beskrevet for eksempel i US-A-4125566 og US-A-4478955.
Typiske katalysatorer for Fischer-Tropsch-syntesen av parafiniske hydrokarboner omfatter som den katalytisk aktive komponent et metall fra gruppe VIII i det periodiske system, spesielt rutenium, jern, kobolt eller nikkel. Egnede slike katalysatorer er beskrevet for eksempel i EP-A-0583836 (sider 3 og 4).
Et eksempel på en Fischer-Tropsch-basert prosess er den SMDS ("Shell Middle Distillate Synthesis" som er beskrevet i "The Shell Middle Distillate Synthesis Process", van der Burgt et al (se ovenfor). Denne prosess (som også betegnes som Shells "Gas-To-Liquids" eller "GTL"-teknologi) gir et mellomdestillatområde av produkter ved omdannelse av en naturgassavledet (primært metanavledet) syntesegass til en tung, langkjedet hydrokarbonvoks (parafinvoks) som deretter kan hydroomdannes og fraksjoneres for å danne flytende transportbrensler som for eksempel gassoljer som er anvendelige i dieselbrenselsammensetninger. En versjon av SMDS-prosessen, hvor det benyttes en reaktor med fast sjikt for det katalytiske omdannelsestrinn, er for tiden i bruk i Bintulu, Malaysia, og gassoljeprodukter fra denne er blitt blandet med petroleumavledede gassoljer i kommersielle drivstoffer for biler.
Gassoljer og kerosener fremstilt ved SMDS-prosessen føres i handelen for eksempel av Shell-selskapene. Ytterligere eksempler på Fischer-Tropsch-avledede gassoljer er beskrevet i EP-A-0583836, EP-A-1101813, WO-A-97/14768, WO-A-97/14769, WO-A-00/20534, WO-A-00/20535, WO-A-00/11116, WO-A-00/11117, WO-A-01/83406, WO-A-01/83641, WO-A-01/83647, WO-A-01/83648 og US-A-6204426.
Takket være Fischer-Tropsch-prosessen har et Fischer-Tropsch-avledet brensel praktisk talt intet, eller bare upåviselige nivåer av, svovel og nitrogen. Forbindelser inneholdende disse heteroatomer har en tendens til å virke som gift for Fischer-Tropschkatalysatorer og blir derfor fjernet fra syntesegasstilførselen. Dette kan gi ytterligere fordeler, med hensyn til innvirkning på katalysatorytelsen, i brenselsammensetning i henhold til den foreliggende oppfinnelse.
Videre gir Fischer-Tropsch-prosessen, slik den vanligvis drives, ingen eller praktisk talt ingen aromatiske komponenter. Aromatinnholdet i et Fischer-Tropsch-avledet brensel, som gjerne bestemmes ved ASTM D4629, vil i typiske tilfeller være lavere enn 1 vekt%, fortrinnsvis lavere enn 0,5 vekt% og mer foretrukket lavere enn 0,1 vekt%.
Vanligvis har Fischer-Tropsch-avledede brensler relativt lave innhold av polare komponenter, spesielt polare overflateaktive midler, for eksempel sammenlignet med petroleumavledede brensler. Det antas at dette kan bidra til forbedret skumforebyggende og slørfjernende ytelse. Slike polare komponenter kan inkludere for eksempel oksygenater og svovel- og nitrogenholdige forbindelser. Et lavt innhold i et Fischer-Tropsch-avledet brensel er vanligvis en indikasjon på lave nivåer av både oksygenater og nitrogenholdige forbindelser, da alle fjernes ved de samme behandlingsprosesser.
Et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrensel er et flytende hydrokarbonmellomdestillatbrensel med et destillasjonsområde som hensiktsmessig er fra 140 ºC til 260 ºC, fortrinnsvis fra 145 ºC til 255 ºC, mer foretrukket fra 150 ºC til 250 ºC eller fra 150 ºC til 210 ºC. Det vil ha et slutkokepunkt som i typiske tilfeller er på fra 190 ºC til 260 ºC, for eksempel fra 190 ºC til 210 ºC, for en typisk "narrow-cut"-kerosenfraksjon på fra 240 ºC til 260 ºC for en typisk "full-cut"-fraksjon. Dets begynnelseskokepunkt er fortrinnsvis fra 140 ºC til 160 ºC, mer foretrukket fra 145 ºC til 160 ºC. Som nevnt har Fischer-Tropsch-avledede kerosener en tendens til å inneholde lite av uønskede brenselkomponenter som for eksempel svovel, nitrogen og aromater.
Et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrensel har fortrinnsvis en densitet på fra 0,730 til 0,760 g/cm<3>ved 15 ºC, for eksempel fra 0,730 til 0,745 g/cm<3>for en "narrowcut"-fraksjon og fra 0,735 til 0,760 g/cm<3>for en "full-cut"-fraksjon. Det har fortrinnsvis et svovelinnhold på 5 dpmv (deler pr. million deler på vektbasis) eller mindre. Spesielt har det et cetantall på fra 63 til 75, for eksempel fra 65 til 69, for en "narrow-cut"-fraksjon og fra 68 til 73 for en "full-cut"-fraksjon. Det er fortrinnsvis et produkt av en SMDS-prosess, og dets foretrukne trekk vil bli omtalt nedenfor i forbindelse med Fischer-Tropschavledede gassoljer.
Det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt som benyttes i henhold til oppfinnelsen, er det produkt som fås som et distinkt sluttprodukt, som er egnet for salg og for anvendelse til formål som krever de spesielle egenskaper ved et kerosenbrensel. Spesielt oppviser det et destillasjonsområde som faller innenfor det område som normalt er relatert til Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrensler, slik det er angitt ovenfor.
En brenselsammensetning i henhold til oppfinnelsen kan innbefatte en blanding av to eller flere Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukter.
En Fischer-Tropsch-avledet gassolje må være egnet for bruk som et dieselbrensel. Dets komponenter (eller hovedandelen, f.eks. 95 vekt% eller mer) må derfor ha kokepunkter innenfor det typiske dieselbrenselområde ("gassoljeområde"), det vil si fra 150 ºC til 400 ºC eller fra 170 ºC til 370 ºC. Det vil hensiktsmessig ha en 90 vekt% destillasjonstemperatur på fra 300 ºC til 370 ºC.
I henhold til oppfinnelsen vil være passende at en Fischer-Tropsch-avledet gassolje vil utgjøres av minst 70 vekt%, fortrinnsvis minst 80 vekt%, mer foretrukket minst 90 vekt% og mest foretrukket minst 95 vekt%, parafiniske komponenter, fortrinnsvis isoparafiner og lineære parafiner. Vektforholdet mellom isoparafiner og normale parafiner vil passende være høyere enn 0,3 og kan være opp til 12, og et passende område vil være fra 2 til 6. Den aktuelle verdi for dette forhold vil bestemmes delvis av den hydroomdannelsesprosess som benyttes for fremstilling av gassoljen fra Fischer-Tropschsynteseproduktet. En viss mengde sykliske parafiner kan også være til stede.
En Fischer-Tropsch-avledet gass som er anvendelig i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil i typiske tilfeller ha en densitet på fra 0,76 til 0,79 g/cm<3>ved 15 ºC; et cetantall (ASTM D613) høyere enn 70, gjerne fra 74 til 85; en kinematisk viskositet (ASTM D445) på fra 2 til 4,5, fortrinnsvis på fra 2,5 til 4,0, mer foretrukket fra 2,9 til 3,7, centistoke ved 40 ºC; og et svovelinnhold (ASTM D2622) på 5 dpmv eller mindre, fortrinnsvis på 2 dpmv eller mindre.
Fortrinnsvis er den et produkt fremstilt ved en Fischer-Tropsch-metankondenseringsreaksjon ved bruk av et mengdeforhold mellom hydrogen og karbonmonoksid som er lavere enn 2,5, fortrinnsvis lavere enn 1,75, mer foretrukket fra 0,4 til 1,5, og hvor det ideelt sett benyttes en koboltholdig katalysator. Det vil være passende at den er blitt dannet av et hydrokrakket Fischer-Tropsch-synteseprodukt (f.eks. som beskrevet i GB-B-2077289 og/eller EP-A-0147873), eller mer foretrukket at den er et produkt av en totrinns hydroomdannelsesprosess som for eksempel den beskrevet i EP-A-0583836 (se ovenfor). I det sistnevnte tilfellet kan foretrukne trekk ved hydroomdannelsesprosessen være som beskrevet på sider 4-6 og i eksemplene i EP-A-0583836.
En brenselsammensetning i henhold til oppfinnelsen kan innbefatte en blanding av to eller flere Fischer-Tropsch-avledede gassoljer.
Det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt, og eventuell annen eller andre brenselkomponenter som måtte være til stede i sammensetningen, vil hensiktsmessig alle foreligge i væskeform under omgivelsesbetingelser.
Brenselsammensetningen vil generelt fortrinnsvis utgjøres av en brenselsammensetning med lavt eller ultralavt svovelinnhold eller en svovelfri brenselsammensetning, for eksempel inneholdende høyst 500 dpmv, fortrinnsvis høyst 350 dpmv, mest foretrukket høyst 100 eller 50 dpmv eller sågar 10 dpmv eller mindre, svovel.
Når brenselsammensetningen er en brenselsammensetning for dieselmotorer, kommer den fortrinnsvis inn under anvendbare standard spesifikasjoner som for eksempel EN 590:99. Den har hensiktsmessig en densitet på fra 0,82 til 0,845 g/cm<3>ved 15 ºC, et sluttkokepunkt (ASTM D86) på 360 ºC eller lavere; et cetantall (ASTM D613) på 51 eller mer; en kinematisk viskositet (ASTM D445) på fra 2 til 4,5 centistoke ved 40 ºC; et svovelinnhold (ASTM D2622) som er på 350 dpmv eller lavere; og/eller et totalt aromatinnhold (IP 391 (mod)) som er lavere enn 11.
En brenselsammensetning i henhold til oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis 50 vol% eller mer av det ikke-Fischer-Tropsch-avledede dieselbasisbrensel, mer foretrukket 70 vol% eller mer, ytterligere mer foretrukket 75 vol% eller mer, eller 80 vol% eller mer, eller 85 vol% eller mer, eller 90 vol% eller mer, eller 95 vol% eller mer, eller 97 vol% eller mer, eller 98 vol% eller mer. Den maksimale konsentrasjon av det ikke-Fischer-Tropsch-avledede dieselbasisbrensel er hensiktsmessig inntil 99 vol%. Således kan det ikke-Fischer-Tropsch-avledede dieselbasisbrensel være til stede i en mengde i området fra 50 til 99 vol%. Mengden vil hensiktsmessig utgjøre den resterende del så snart den ønskede mengde Fischer-Tropsch-avledede brenselkomponenter er blitt innlemmet, slik det vil bli redegjort for nedenfor.
Brenselsammensetningen kan inneholde inntil 3 vol% eller inntil 2 vol% av det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt. I en bestemt utførelse kan konsentrasjonen av det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt utgjøre 2 vol% eller mindre, for eksempel så lite som 1 vol% eller 0,5 vol% eller 0,2 vol%.
Den nøyaktige mengde Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt som benyttes, vil avhenge av de ønskede brenselegenskaper. Når for eksempel høy kraftakselerasjon kreves av brenselet, kan den inkluderte mengde Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt være liten, for eksempel i området fra 0,5 til 5 eller 10 vol%, for eksempel fra 1 til 3 vol%.
Når det imidlertid kreves lav densitet, for å sikre lavt utslipp fra kjøretøyene, kan større mengder være å foretrekke
Brenselsammensetningen kan inneholde inntil 50 vol% av en Fischer-Tropschavledet gassolje, for eksempel fra 1 til 49 vol%, fortrinnsvis inntil 40 eller 30 vol%, mer foretrukket inntil 20 eller inntil 15 vol% eller inntil 10 vol% eller inntil 9 vol% eller inntil 8 vol% eller inntil 5 vol%. Konsentrasjonen av den Fischer-Tropsch-avledede gassolje, dersom en slik er til stede, kan være så lav som for eksempel 2 vol%, så lav som for eksempel 1 vol%, for eksempel ned til 0,5 vol% eller sågar så lav som 0,2 vol%. Egnede konsentrasjoner kan ligge i området fra 0,5 til 50 vol%, for eksempel fra 1 til 50 vol%, mer hensiktsmessig fra 2 til 30 vol%, som for eksempel fra 2 til 18 vol%, fortrinnsvis fra 3 til 15 vol%, for eksempel fra 5 til 15 vol%.
En særlig foretrukket sammensetning inneholder inntil 20 vol% (si fra 0,5 til 20 vol%, mer foretrukket fra 1 til 15 vol%) av en Fischer-Tropsch-avledet brenselblanding, hvilken blanding inneholder både et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt og en Fischer-Tropsch-avledet gassolje. Mengdeforholdet mellom kerosenbrenselet og gassoljen kan være fra 1:10 til 10:1, for eksempel fra 1:5 til 5:1, eller fra 1:2 til 2:1. Særlig egnede områder er fra 1:5 til 1:1, for eksempel fra 1:3 eller 1:2 til 1:1. En blanding inneholdende et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt og en Fischer-Tropsch-avledet gassolje blir ideelt innlemmet i den totale brenselsammensetning i en konsentrasjon av fra 1 til 50 vol%, for eksempel fra 1 til 30 vol%, fortrinnsvis fra 1 til 20 vol% og mer foretrukket fra 5 til 15 vol%.
En annen foretrukket sammensetning inneholder ingen Fischer-Tropsch-avledet gassolje, og således anvendes et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt alene.
Alle konsentrasjoner, med mindre annet er angitt, er regnet som prosentmengder av den totale brenselsammensetning.
Konsentrasjonene av det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt, og eventuelt tilstedværende Fischer-Tropsch-avledet gassolje, vil vanligvis velges med henblikk på å sikre at densiteten, cetannummeret, brennverdien og/eller andre relevante egenskaper av den totale brenselsammensetning ligger innenfor de ønskede områder, for eksempel innenfor kommersielle eller pålagte spesifikasjoner.
En dieselbrenselsammensetning i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også inneholde andre komponenter i tillegg til det ikke-Fischer-Tropsch-avledede dieselbasisbrensel og det eller de Fischer-Tropsch-avledede brensler.
Basisbrenselet kan selv være tilsatt additiver (additivinnholdende) eller ikke (additivfritt). Dersom det er tilsatt additiver, for eksempel i raffineriet, vil det inneholde mindre mengder av ett eller flere additiver valgt for eksempel blant antistatiske midler, midler som reduserer strømningsmotstanden i rørledninger, strømningsforbedrende midler (f.eks. etylen/vinyacetat-kopolymerer eller akrylat/maleinsyreanhydridkopolymerer), smøringsmidler, antioksidanter og midler som hindrer voksavsetning.
Detergentholdige dieselbrenseladditiver er kjent, og fås i handelen. Slike additiver kan tilsettes til dieselbrensler i mengder som har til hensikt å redusere, fjerne eller saktne oppbyggingen av motoravsetninger.
Eksempler på detergenter som egnede for anvendelse i brenseladditiver for det foreliggende formål, innbefatter polyolefinsubstituerte suksinimider eller suksinamider av polyaminer, for eksempel polyisobutylensuksinimider eller polyisobutylenaminsuksinamider, alifatiske aminer, Mannich-baser eller -aminer og polyolefin-maleinsyreanhydrider (f.eks. polyisobutylen-maleinsyreanhydrider). Suksinimid-dispergeringsmiddeladditiver er beskrevet for eksempel i GB-A-960493, EP-A-0147240, EP-A-0482253, EP-A-0613938, EP-A-0557516 og WO-A-98/42808. Særlig foretrukne er polyolefinsubstituerte suksinimider som for eksempel polyisobutylensuksinimider.
Additivet kan også inneholde mindre komponenter i tillegg til detergenten.
Eksempler er smøreevneforbedrende midler; slørfjernende midler, f.eks. alkoksylerte fenolaldehydpolymerer; skummingshindrende midler (f.eks. polyeter-modifiserte polysiloksaner); tenningsforbedrende midler (cetan-forbedringsmidler) (f.eks. 2-etylheksylnitrat (EHN), sykloheksylnitrat, di-tert-butylperoksid og dem som beskrives i US-A-4208190, fra spalte 2, linje 27, til spalte 3, linje 21); rusthindrende midler (f.eks. en propan-1,2-diol-semi-ester av tetrapropenyl-ravsyre, eller estere av flerverdig alkohol av et ravsyrederivat, hvor ravsyrederivatet på minst ett av dets alfa-karbonatomer har en usubstituert eller substituert alifatisk hydrokarbongruppe inneholdende fra 20 til 500 karbonatomer, for eksempel pentaerytritoldiesteren av polyisobutylen-substituert ravsyre); korrosjonsinhibitorer, reodoranter; slitasjehemmende additiver; antioksidanter (f.eks. fenolforbindelser som f.eks. 2,6-di-tert-butylfenol, eller fenylendiaminer som f.eks. N,N'-di-sek-butyl-p-fenylendiamin); metalldeaktiverende midler; og forbrenningsforbedrende midler.
Det er særlig foretrukket at additivet innbefatter et smøreevneforbedrende middel, spesielt når brenselsammensetningen har et lavt svovelinnhold (f.eks. 500 dpmv eller mindre). I den additivtilsatte brenselsammensetning er det smøreevneforbedrende middel hensiktsmessig til stede i en konsentrasjon som er lavere enn 1000 dpmv, fortrinnsvis mellom 50 og 1000 dpmv, mer foretrukket mellom 100 og 1000 dpmv.
Egnede kommersielt tilgjengelige smøreevneforbedrende midler innbefatter esterbaserte og syrebaserte additiver. Andre smøreevneforbedrende midler er beskrevet i patentlitteraturen, spesielt i sammenheng med deres anvendelse i dieselbrensler med lavt svovelinnhold, for eksempel i
- en avhandling av Danping Wei og H.A. Spikes, "The Lubricity of Diesel fuels", Wear, III (1986) 217-235;
- WO-A-95/33805 – kaldstrømningsforbedrende midler for å forbedre smøreevnen av brensler med lavt svovelinnhold;
- WO-A-94/17160 – visse estere av en karboksylsyre og en alkohol, hvor syren har fra 2 til 50 karbonatomer og alkoholen har ett eller flere karbonatomer, spesielt glyserolmonooleat og di-isodecyladipat, som brenseladditiver for å minske slitasjen i et dieselmotor-injeksjonssystem;
- US-A-5490864 – visse ditiofosforsyrediester-dialkoholer som slitasjehemmende, smøreevneforbedrende additiver for dieselbrensler for lavt svovelinnhold; og - WO-A-98/01516 – visse alkylaromatiske forbindelser som har minst én karboksylgruppe bundet til deres aromatiske kjerner, for å bibringe slitasjehemmende, smøreevneforbedrende virkninger, spesielt i dieselbrensler med lavt svovelinnhold.
Det er også å foretrekke at additivet inneholder et skummingshindrende middel, mer foretrukket i kombinasjon med et rusthindrende middel og/eller en korrosjonsinhibitor og/eller et smøreevneforbedrende additiv.
Med mindre annet er angitt er aktivstoffkonsentrasjonen av hver slik ytterligere komponent i den additivtilsatte brenselsammensetning fortrinnsvis inntil 10 000 dpmv, mer foretrukket i området fra 0,1 til 1000 dpmv, med fordel fra 0,1 til 300 dpmv, som f.eks. fra 0,1 til 150 dpmv.
Den aktive konsentrasjon av et eventuelt sløringshindrende middel i brenselsammensetningen vil fortrinnsvis være i området fra 0,1 til 20 dpmv, mer foretrukket fra 1 til 15 dpmv, ytterligere mer foretrukket fra 1 til 10 dpmv, med fordel fra 1 til 5 dpmv. Den aktive konsentrasjon av et eventuelt tenningsforbedrende middel vil fortrinnsvis være 2600 dpmv eller lavere, mer foretrukket 2000 dpmv eller mindre, hensiktsmessig fra 300 til 1500 dpmv.
Om så ønskes, kan de ovenfor angitte additivkomponenter blandes innbyrdes, fortrinnsvis sammen med ett eller flere egnede fortynningsmidler, i et additivkonsentrat, og additivkonsentratet kan dispergeres i brenselet, i en egnet mengde som resulterer i en sammensetning i henhold til den foreliggende oppfinnelse.
Når det gjelder for eksempel en dieselbrenselsammensetning, vil additivet i typiske tilfeller inneholde en detergent, eventuelt sammen med andre komponenter som ovenfor beskrevet, og et dieselbrenselforlikelig fortynningsmiddel, som kan være en bærerolje (for eksempel en mineralolje), en polyeter, som kan være kapslet eller ikke, et ikke-polart oppløsningsmiddel som for eksempel toluen, xylen, white-spirit og slike som føres i handelen av Shell-selskaper under varemerket "SHELLSOL", og/eller et polart oppløsningsmiddel som for eksempel en ester, og spesielt en alkohol, for eksempel heksanol, 2-etylheksanol, dekanol, isotridekanol og alkoholblandinger som for eksempel dem som føres i handelen av Shell-selskaper under varemerket "LINEVOL", spesielt alkoholen LINEVOL 79, som utgjøres av en blanding av C7-9-primæralkoholer, eller en C12-
14-alkoholblanding som føres i handelen.
Det totale innhold av additivene kan hensiktsmessig være mellom 0 og 10 000 dpmv og er fortrinnsvis lavere enn 5000 dpmv.
Innlemmelse av et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt i en dieselbrenselsammensetning har vist seg å gi en rekke fordeler, blant annet når kerosenet anvendes for i det minste delvis å erstatte en Fischer-Tropsch-avledet gassolje. De Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukter har lavere densitetsverdier enn både petroleumavledede brensler på dieselbasis og Fischer-Tropsch-avledede gassoljebrensler (dieselbrensler) og således vil de i blandinger med andre brenselkomponenter redusere totalblandingens densitet i overensstemmelse dermed. Lavere densitet vil i sin tur resultere i lavere utslipp fra kjøretøyene under bruk, spesielt lavere utslipp av partikler og svart røyk.
Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrensler har også betydelig bedre kaldstrømningsegenskaper enn Fischer-Tropsch-avledede dieselbrensler. Også i en blanding med andre brenselkomponenter kan et gitt mengdeforhold av Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt resultere i en forbedring i den totale blandings kaldstrømningsegenskaper, hvilken forbedring blir større enn den som ville bli resultatet av en innlemmelse av det samme mengdeforhold av Fischer-Tropsch-avledet diesel i stedet. Forbedrede kaldstrømningsegenskaper øker området av klimatiske betingelser eller årstider under hvilke et brensel kan benyttes på effektiv måte.
Det er allerede kjent å innlemme i enkelte dieselbrenselsammensetninger en relativt liten mengde av en raffineriprodusert (dvs. petroleumavledet) lett gassoljestrøm, som er hovedsakelig lik en kerosenstrøm fra et raffineri. De mengder av slike lette brensler som kan innlemmes er alvorlig begrensede på grunn av de egentlig lave cetantall for brenslene, hvilke typisk er i området fra 40 til 48. Da kommersielle kvaliteter av dieselbrenselsammensetninger må tilfredsstille stadig økende cetanspesifikasjoner (eksempelvis ble spesifikasjonen øket i Europa i år 2000 til et område fra 49 til 51), vil et petroleumavledet kerosenbrensel i et typisk tilfelle måtte blandes med et dieselbasisbrensel med et cetantall høyere enn den ønskede spesifikasjon for å være egnet for kommersiell bruk.
Imidlertid medfører Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrensler ingen slike begrensninger; de har i typiske tilfeller cetantall på fra 63 til 75 (måle i henhold til enten ASTM D613 eller IP 498 [IQT]), for eksempel fra 65 til 69 for en "narrow-cut"-fraksjon, og fra 68 til 73 for en "full-cut"-fraksjon, som omtalt ovenfor.
En ytterligere fordel ved å blande en Fischer-Tropsch-avledet brenselkomponent med et ikke- Fischer-Tropsch-avledet dieselbasisbrensel, spesielt et petroleumavledet basisbrensel, er at dette i enkelte tilfeller kan føre til forbedret ytelse i en motor eller et kjøretøy som drives med den resulterende blanding, sammenlignet med ytelsen når driften finner sted kun med basisbrenslet. Denne effekt er spesielt markert ved visse konsentrasjoner, hvor økningen i cetantall og brennverdi som følge av den Fischer Tropsch-avledede komponent ennå ikke er opphevet av den minskning den forårsaker i blandingens densitet. Virkningen, som gir seg til kjenne for eksempel ved reduserte akselerasjonstider, er blitt iakttatt for blandinger inneholdende en Fischer-Tropschavledet gassolje (spesielt ved konsentrasjoner rundt 15 vol%) og for blandinger inneholdende et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt (spesielt ved konsentrasjoner rundt 2 vol%).
Det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt kan anvendes for to eller flere av formålene (i) - (iv). Fortrinnsvis anvendes det for i det minste formål (i), mer foretrukket for formål (i) og samtidig for ett eller flere, ideelt to eller flere, av formålene (ii) - (iv):
(i) å forbedre ytelsen av en forbrenningsmotor eller et forbrenningskjøretøy som drives eller er beregnet på å skulle drives med brenselsammensetninger;
(ii) å redusere utslipp fra en forbrenningsmotor eller et forbrenningskjøretøy som drives eller er ment å skulle drives med brenselsammensetningen;
(iii) å forbedre brenselsammensetningens kaldstrømningsytelse;
(iv) å øke brenselsammensetningens cetantall.
I sammenheng med dette menes det med "anvendelse" av et Fischer-Tropschavledet kerosenbrenselprodukt i en brenselsammensetning innlemmelse av det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt i sammensetningen i typiske tilfeller som en blanding (dvs. en fysikalsk blanding) med én eller flere andre brenselkomponenter (spesielt et ikke-Fischer-Tropsch-avledet, f.eks. petroleumavledet, dieselbasisbrensel) og eventuelt med ett eller flere brenseladditiver. Det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt blir hensiktsmessig innlemmet før sammensetningen innføres i en motor med intern forbrenning eller annet system som skal drives med sammensetningen. I stedet for eller i tillegg kan anvendelsen innebære drift av en motor med brenselsammensetningen inneholdende det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt, i typiske tilfeller ved innføring av sammensetningen i et forbrenningskammer i motoren.
Brenselsammensetningen er fortrinnsvis en dieselbrenselsammensetning. I typiske tilfeller vil den inneholde et petroleumavledet dieselbasisbrensel og/eller andre dieselbrenselkomponenter som for eksempel vegetabilske oljer eller andre såkalte biodiesel-brensler.
I sammenheng med formål (i) ovenfor vil en forbedring i motorytelsen vanligvis svare til en forbedring i virkningsgraden av forbrenningsprosessen som finner sted når motoren drives med brenselsammensetningen. Den kan spesielt vise seg gjennom en økning i motorkraften og/eller en minskning i akselerasjonstidene, i det minste i visse gir og/eller ved visse omdreiningshastigheter. Slike egenskaper kan måles ved hjelp av standard teknikker, for eksempel som beskrevet i eksempel 3 nedenfor.
Således kan forbedret ytelse omfatte forbedret akselerasjon og/eller forbedret motorfølsomhet.
Motoren, hvis ytelse bedømmes, er ideelt sett en kompresjonstenningsmotor (dieselmotor), som kan være av typen med direkte injeksjon, for eksempel av typen med roterende pumpe, "in-line"-pumpe, enhetspumpe, elektronisk enhetsinjektor eller "commom rail"-type, eller av typen med indirekte injeksjon. Motoren er fortrinnsvis en dieselmotor av "common rail"-typen.
En "forbedring" i motorytelsen omfatter enhver grad av forbedring sammenlignet med ytelsen av motoren når denne drives med brenselsammensetningen uten tilsetning av det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt.
I sammenheng med formål (ii) ovenfor refererer en reduksjon i utslippene seg til nivåer av forbrenningsrelaterte utslipp (som f.eks. partikler, svart røyk, nitrogenoksider, karbonmonoksid, gassformige (uforbrente) karboner og karbondioksid) dannet under driften av en motor med brenselsammensetningen. I sammenheng med den foreliggende oppfinnelse er utslipp av partikler og/eller svart røyk av spesiell interesse, og likeledes utslipp av nitrogenoksider.
En "reduksjon" i utslippene omfatter enhver grad av reduksjon sammenlignet med nivået av utslipp som forårsakes av drift av en motor med brenselsammensetningen, før det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt er blitt tilsatt.
Utslippsnivåer kan måles ved bruk av standard testprosedyrer som for eksempel testsyklusene European R49 eller ESC eller OICA (for motorer med høy ytelse) eller ECE EUDC eller MVEG (for motorer med lav ytelse). Ideelt måles utslippsytelse ved bruk av en dieselmotor bygget for å tilfredsstille de standard utslippsbegrensninger ifølge Euro II (1996) eller standardbegrensningene ifølge Euro III (2000). En motor for høy ytelse er særlig velegnet for dette formål. Gassutslipp og utslipp av partikler som bestemmes ved bruk av henholdsvis for eksempel et gassmålesystem Horiba Mexa 9100 og et målesystem AVL Smart Sampler. Utslipp av svart røyk kan testes for eksempel ved bruk av ELR, som er det europeiske testsystem for motorer for høy ytelse som ble tatt i bruk i 2000, og som anvendes for bestemmelse av røyk-opasitet under utslippssertifisering av dieselmotorer med høy ytelse [Direktiv 1999/96/EC av 13. desember 1999].
I sammenheng med formålet (iii) ovenfor omfatter "forbedring" en hvilken som helst grad av forbedring sammenlignet med brenselsammensetningens kaldstrømningsegenskaper før det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt tilsettes.
Brenselsammensetningens kaldstrømningsegenskaper bestemmes på en egnet måte ved å måle dens kaldfilterpluggingspunkt (CFPP = "cold filter plugging point") og/eller dets tåkepunkt, fortrinnsvis ved bruk av de respektive standard testmetoder IP 309 og IP 219. CFPP-veriden for et brensel angir temperaturen ved og under hvilken voks i brenslet vil avstedkomme alvorlige restriksjoner av strømningen gjennom en filterduk og samsvarer godt med kjøretøyets opererbarhet ved lavere temperaturer. En forbedring i kaldstrømningsytelsen vil svare til en reduksjon i CFPP-verdien og/eller tåkepunktet.
I sammenheng med formålet (iv) ovenfor omfatter "økning" i brenselsammensetnings cetantall en hvilken som helst grad av økning i cetantallet sammenlignet med cetantallet for brenselsammensetningen forut for tilsetningen av det Fischer-Tropschavledede kerosenbrensel. Cetantallet kan måles ved bruk av standard teknikker, for eksempel i henhold til enten ASTM D613 eller IP 498 [IQT]) som er nevnt ovenfor.
Når brenselsammensetningen bare inneholder et dieselbasisbrensel og det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt, omfatter det annet aspekt av oppfinnelsen tilsetning av kerosenbrenselproduktet for å forbedre utslippsytelsen og/eller kaldstrømningsegenskapene og/eller cetantallet for basisbrenselet alene, og/eller for forbedring av ytelsen av en motor eller et kjøretøy som drives med basisbrenslet alene.
Det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt kan tilsettes for det formål å forbedre kjøretøyets eller motorens ytelse uten overdreven økning, eller ideelt sett uten noen økning, i motorens utslipp og/eller uten overdreven reduksjon, eller ideelt sett uten noen reduksjon, i kaldstrømningsytelsen. Det kan tilføyes at for det formål å redusere utslipp og/eller å forbedre kaldstrømningsytelsen, uten overdreven svekkelse, eller ideelt sett uten noen svekkelse, av kjøretøyets eller motorens ytelse, kan det også faktisk samtidig oppnås en forbedring av ytelsen.
Det skal spesielt tilføyes at det for det formål å forbedre frontflyktigheten av brenselsammensetningen, uten overdreven reduksjon, eller ideelt sett uten noen reduksjon, i cetantallet og/eller uten overdreven nedsettelse, eller ideelt sett uten noen nedsettelse, av kjøretøyets eller motorens ytelse, kan det faktisk også oppnås en ledsagende forbedring i ytelsen.
Det kan anvendes et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt som en blandekomponent i en brenselsammensetning, fortrinnsvis en dieselbrenselsammensetning, for det formål å redusere mengden av eventuell Fischer-Tropsch-avledet gassolje i sammensetningen. Med andre ord kan det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt anvendes i det minste delvis istedenfor en Fischer-Tropsch-avledet gassolje, som ellers ville ha vært til stede i sammensetningen. Brenselsammensetningen kan i typiske tilfeller inneholde et ikke- Fischer-Tropsch-avledet dieselbasisbrensel, spesielt et petroleumavledet dieselbasisbrensel.
I sammenheng med dette omfatter uttrykket "redusering" en redusering til null. Med andre ord kan det Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt benyttes for å erstatte den Fischer-Tropsch-avledede gassolje enten partielt eller fullstendig.
Reduseringen kan være som sammenlignet med nivået av den gassolje som ellers ville ha blitt innlemmet i brenselsammensetningen for å oppnå de egenskaper og den ytelse som kreves og/eller ønskes av den, sett i sammenheng med dens tiltenkte bruk. Dette kan for eksempel være det nivå av gassoljen som var til stede i brenselsammensetningen forut for realiseringen av den tanke at et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt ville kunne benyttes på den måte som foreskrives i henhold til oppfinnelsen, og/eller som var til stede i en i andre henseende analog brenselsammensetning tiltenkt (f.eks. markedsført) for bruk i en analog kontekst, forut for tilsetning av et Fischer-Tropschavledet kerosenbrenselprodukt til denne.
I tilfellet av for eksempel en dieselbrenselsammensetning påtenkt for bruk i en bilmotor kan visse minste cetantall og densitetsverdier være ønskelige for at sammensetningen skal tilfredsstille vanlige brenselspesifikasjoner og/eller for å sikre motorytelsen, og/eller for å tilfredsstille forbrukernes krav. Visse standarder med hensyn til kaldstrømning og utslippsytelse kan være ønskelige av lignende grunner. I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan slike standarder fortsatt oppnås selv når en Fischer-Tropschavledet gassoljekomponent i det minste delvis erstattes av et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt.
I henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en brenselsammensetning, som for eksempel en sammensetning i henhold til det første aspekt, hvilken fremgangsmåte innebærer blanding av et ikke-Fischer-Tropsch- avledet dieselbasert brensel, egnet som petroleum avledet dieselbasert brensel, som har et første kokepunkt i området 150 °C til 230 °C og et siste kokepunkt i området 290 °C til 400 °C, en tetthet fra 0,75 til 0,9 g/cm<3>på 15 °C, og et cetantall fra 35 til 80, med et Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt som har et første kokepunkt i området 140 °C til 160 °C og et siste kokepunkt i området 190 til 260 °C, en tetthet fra 0,73 til 0,76 g/cm<3>på 15 °C og et cetantall fra 63 til 75, og eventuelt med én eller flere brensel additiver, hvor det ikke-Fischer-Tropsch-avledede base-brensel er tilstede i området fra 50 til 99% v/v beregnet på den totale sammensetningen og Fischer-Tropschavledede kerosenbrenselprodukt i området fra 0,2 til 3% v/v beregnet på den totale sammensetningen. Disse komponenter kan også blandes med en Fischer-Tropsch-avledet gassolje. Blandingen blir ideelt sett utført for ett eller flere av de formål (i) - (iv) som nevnt ovenfor, enten i relasjon til egenskapene av brenselsammensetningen og/eller i sammenheng med dens virkning på en motor i hvilken den innføres eller er ment å skulle innføres.
I henhold til dette vises en fremgangsmåte for drift av en motor med intern forbrenning, og/eller et kjøretøy som drives av en motor med intern forbrenning, hvilken fremgangsmåte omfatter innføring i et forbrenningskammer i motoren av en brenselsammensetning i henhold til det første aspekt av oppfinnelsen. Brenselsammensetningen innføres fortrinnsvis for ett eller flere av de formål (i) - (iv) som er omtalt ovenfor i forbindelse med det annet aspekt av oppfinnelsen.
Motoren er fortrinnsvis en kompresjonstenningsmotor (dieselmotor). En slik dieselmotor kan være av typen med direkte injeksjon, for eksempel av typen med roterende pumpe, "in-line"-pumpe, enhetspumpe, elektronisk enhetsinjektor eller "commom rail"-type, eller av typen med indirekte injeksjon. Den kan være en dieselmotor for tung belastning eller for lett belastning.
Den foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere beskrevet i de følgende eksempler, som illustrerer egenskapene og ytelsen av dieselbrenselsammensetninger i henhold til oppfinnelsen.
Eksempel 1
Tabell 1 nedenfor viser eksperimentelle målinger som sammenligner og viser kontraster mellom egenskapene av et typisk, kommersielt Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt (GTL) (kan fås fra anlegget Shell Bintulu, Malaysia) med egenskapene av et hydrobehandlet raffieri-kerosen (raffineriet Shell Pernis, Holland).
Tabell 2 viser lignende eksperimentelle målinger for et GTL-dieselbrensel (GTL-gassolje), som kan fås fra anlegget Shell Bintulu, Malaysia.
Tabell 1
Tabell 2
I den ovenstående tabell refererer "CCI" seg til den beregnede cetanindeks "Calculated Cetane Index", som hovedsakelig er et estimat over cetantallet ut fra brenselets fysikalske egenskaper.
Ut fra en sammenligning av egenskapene av GTL-kerosenet og dieselbrensler kan det sees at:
a) Densiteten av GTL-kerosenet er betydelig lavere enn for GTL-dieselbrenslet. Når således GTL-brenslene blandes med et basisbrensel, vil et gitt volum av kerosenet resultere i en densitet av den totale blanding som er lavere enn for en blanding inneholdende det samme volum av GTL-dieselen. Dette vil i sin tur føre til lavere utslipp, spesielt utslipp av partikkelformig materiale og svart røyk, fra en motor som drives med den kerosenholdige blanding. Således kan en reduksjon i utslippene oppnås ved å erstatte i det minste noe av GTL-dieselbrenselet i en blanding med en GTL-kerosenkomponent.
b) GTL-kerosenets cetantall er meget høyere enn for kerosenet fra raffineri. Dette gjør GTL-kerosenet til en bedre blandekomponent for bruk i sluttførte dieselbrenselsammensetninger, for hvilke cetantallet er en slik nøkkelegenskap. c) GTL-kerosenet har også et lavere frysepunkt enn kerosenet fra raffienri (frysepunktet er i denne sammenheng analogt med blakningspunktet for et konvensjonelt dieselbasisbrensel). Viktigere er det at dets frysepunkt er meget lavere enn GTL-dieselbasisbrenslets blakningspunkt. Således kan det også her oppnås en forbedring i kaldstrømningsytelsen ved å erstatte i det minste en del av GTL-dieselbasisbrenslet i en blanding med en GTL-kerosenkomponent.
Eksempel 2
To brenselsammensetninger ble fremstilt ved blanding av GTL-brenselkomponenter (fra anlegget Shell FT i Bintulu, Malaysia) med et kommersielt dieselbasisbrensel fra et raffineri (dvs. petroleum-avledet) fra Ungarn. Blanding A inneholdt basisbrenselet med 15 vol% (beregnet på den totale sammensetning) av et GTL-dieselbrensel. Blanding B inneholdt basisbrenslet med 10 vol% av det samme GTL-dieselbrensel og 5 vol% av et GTL-kerosenbrensel.
Egenskapene av basisbrenselet, GTL-brenselkomponentene og de to blandinger A og B er sammenfattet i tabell 3 nedenfor.
Tabell 3
Tabell 3 viser at blanding B inneholdende GTL-kerosen har en vesentlig lavere densitet enn så vel blanding A (som bare inneholder GTL-diesel), som basisbrenslet. Som en følge derav kan blanding B forventes å forårsake betydelig lavere utslipp av svart røyk og partikkelformig stoff fra et kjøretøy som drives med dette brensel.
Generelt sett vil en brenselstrøm med et lavere kokepunkt ha en tendens til å ha et lavere cetantall enn en strøm med høyere kokepunkt og med en lignende hydrokarbonsammensetning. Således kan for eksempel et GTL-kerosenbrensel ha et lavere cetantall enn en GTL-gassolje (dieselbrensel). I dette tilfellet kan imidlertid brenselblanding B ses å ha bare et marginalt lavere cetantall enn blanding A, og dets cetantall er fortsatt vesentlig høyere enn cetantallet for basisbrenslet alene. Således kan 5 vol% av GTL-dieselen erstattes med GTL-kerosenkomponenten uten at det oppstår noen overdreven reduksjon av cetantallet. I motsetning hertil ville bruk av et raffinerikerosen på en lignende måte gi en meget større reduksjon i cetantallet. Dette viser hvor velegnet GTL-kerosen er for innlemmelse i dieselbrenselsammensetninger.
Eksempel 3
En god frontflyktighet av et dieselbrensel burde være et aktivum for å fremme luft/brenselblanding og således lede til effektiv forbrenning. Imidlertid forholder det seg slik at når et mer flyktig brensel, så som et raffinerikerosen, blandes med et konvensjonelt dieselbrensel for å forbedre frontflyktigheten, har den tilsatte brenselkomponents lave cetantall faktisk en negativ innvirkning på forbrenningen.
I motsetning hertil er Fischer-Tropsch-avledet kerosen ikke bare mer flyktig enn konvensjonelle brensler på dieselbasis, men har også et høyere cetantall. Kombinasjonen av disse to egenskaper har vist seg å resultere i en bedre forbrenning. Bedre forbrenning kan i sin tur gjøre seg gjeldende gjennom forbedrede akselerasjonstider for et kjøretøy som drives med den relevante brenselsammensetning.
Virkningen av brenselsammensetninger i henhold til oppfinnelsen på motorytelsen ble testet ved bruk av en Renault Kangoo, med en "common rail"-dieselmotor og fortenning. Dette kjøretøy ble valgt på grunn av dets gode repeterbarhet og dets tidligere iakttatte følsomhet overfor endringer i brenselkvaliteten. Ingen modifikasjoner ble foretatt i motoren eller brenselinjeksjonssystemet for denne test. Testkjøretøyet var representativt for standardproduserte kjøretøyer.
Et konvensjonelt petroleumavledet dieselbasisbrensel (BF) (kan skaffes fra Deutsche Shell, Harburg) ble blandet med forskjellige mengder av (a) en GTL-diesel (gassolje) og (b) et GTL-kerosenbrensel (begge kan skaffes fra anlegget i Bintulu, Malaysia), hvorved det ble dannet testbrensler F1 - F6 med de egenskaper som er sammefattet i tabell 4.
Tabell 4
* Anslått verdi
** Cetantall ble målt flere uker før de øvrige egenskapene, hvilket kan forklare den høye verdi for basisbrenslet sammenlignet med verdien for testbrenselet F1, som inneholder 2 vol% GTL-diesel.
*** Brennverdien ble målt på det samme tidspunkt som de øvrige egenskapene og ble bestemt ved IP 12. Verdien for basisbrenslet synes å være relativt høy, men forskjellene er fortsatt innenfor testprosedyrens nøyaktighetsgrenser.
De benyttede testmetoder tilsvarte dem som tabell 3 er basert på. Nærmere bestemt ble densiteten målt ved bruk av IP 365, ASTM D4052, mens destillasjon ble foretatt i henhold til IP 123, ASTM D86 og totalt svovel i henhold til ASTM D2622.
I dette tilfellet ble imidlertid cetantallet bestemt i henhold til BASF-motortesten, DIN 51773.
Det ovenfor beskrevne testkjøretøy ble drevet med hvert av testbrenslene, og i hvert tilfelle ble akselerasjonstider målt i tredje, fjerde og femte gir. Kraftforbruket ble også testet i fjerde gir ved 1500, 2500 og 3000 rpm.
Nærmere bestemt ble kjøretøyet installert på et understell-dynamometer, ved bruk av en treghetsinnstilling ekvivalent med den nominelle vekt av kjøretøyet pluss sjåfør, og innstillinger for rullemotstand og vindmotstand 20, beregnet ut fra kjøretøyets iakttatte "fri-gir"-hastighet på flat mark.
Kjøretøyet ble kjørt på dynamometret, inntil kjølemiddel- og oljetemperaturene hadde stabilisert seg.
Akselerasjonstider ble målt fra 32 til 80 km/h i tredje gir, fra 48 til 96 km/h i fjerde gir og fra 80 til 112 km/h i femte gir.
Kjøretøyet ble kjørt med konstant hastighet like under starthastigheten i det valgte gir. Gasspedalen var trykket helt inn, og kjøretøyet ble tillatt å akselerere opp til like over slutthastigheten i det valgte gir. Tiden (til nærmeste 0,1 sekund) og hastigheten ble registrert av understell-dynamometerets dataregistreringssystem, og tiden det tok å passere mellom de to hastighetsområder ble beregnet.
Tre akselerasjoner ble målt i hvert gir med hvert av de testede brensler, og den midlere akselerasjonstid ble beregnet.
Testingen strakte seg over tre dager, i henhold til det følgende skjema: Dag 1: BF – F1 – F2 – BF – F3 – F2 – BF – F1 – F3 – BF.
Dag 2: BF – F3 – F2 – BF – F1 – F4 – BF – F5 – F6 – BF.
Dag 3: BF – F5 – F4 – BF – F6 – F5 – BF – F4 – F6 – BF.
Dette ga totalt 12 dataserier for basisbrenslet BF og tre dataserier for hvert av testbrenslene. Dataene er sammenfattet i tabell 5 nedenfor, som angir akselerasjonstider normalisert med hensyn til dem som ble målt for basisbrenselet.
Tabellen angir også teoretiske verdier for akselerasjonstiden, beregnet ut fra de relative densitetsverdier og brennverdier for komponentene av hvert testbrensel og deres relative mengdeforhold (idet det i begge tilfeller antas et lineært forhold mellom den relevante egenskap og akselerasjonstiden). Viskositetsdifferanser er ikke blitt tatt hensyn til, da disse ikke spiller noen vesentlig rolle i "common rail"-motorer.
Tabell 5
I tabell 5 er normaliserte akselerasjonstider angitt. For de teoretiske verdier tas det hensyn til differanser i densitet og brennverdi. Resultatene er gitt som en prosentvis differanse i forhold til referansebrenselet.
Testbrensler F1 og F2, inneholdende henholdsvis 2 vol% og 5 vol% GTL-diesel, ga ingen konsistent endring i akselerasjonstiden. Skjønt akselerasjonstidene synes å være bedre (dvs. kortere) enn de teoretiske verdier i fjerde gir og dårligere (dvs. lengre) i femte gir, er disse differanser ikke statistisk signifikante. (Bemerk også at for disse to brensler kan de beregnede teoretiske akselerasjonstider ikke være nøyaktige, som en følge av potensielle unøyaktigheter i brennverdimålingene (se tabell 4)).
Testbrensel F3, inneholdende 15 vol% GTL-diesel, ga imidlertid en statistisk signifikant (95 % konfidens) reduksjon i akselerasjonstidene i både tredje gir og fjerde gir. Denne forbedring av ytelsen var signifikant forskjellig fra hva som kunne forventes på grunnlag utelukkende av endringer i densitet og brennverdi. Det viste seg imidlertid, i separate tester, at innlemmelsen av mer enn 15 vol% GTL-diesel kunne føre til økninger i akselerasjonstider, formodentlig som følge av lavere densitet av GTL-komponenten.
Testbrenslene inneholdende GTL-kerosen viste tendenser som lignet dem som ble iakttatt for F1 - F3. Ved lave konsentrasjoner av GTL-kerosen (F4) ble det iakttatt en reduksjon i akselerasjonstidene. Dette resultat var statistisk signifikant (95 % konfidens) i fjerde gir og var også i dette tilfellet forskjellig fra det som kunne forutsies teoretisk. I høyere konsentrasjoner førte imidlertid (F5 og F6) den lavere densitet av kerosenkomponenten til de forventede økninger i akselerasjonstidene.
Disse data viser at en brenselsammensetning i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan forårsake mer effektiv forbrenning og følgelig forbedre kjøretøyets ytelse. De viser også viktigheten av å optimalisere konsentrasjonen av GTL-komponenten(e), spesielt GTL-kerosenet, som er innlemmet i en slik sammensetning. Den gode flyktighet, det høye cetantall og den høye brennverdi for GTL-kerosenet, i forhold til de tilsvarende verdier for det petroleumavledede dieselbasisbrensel, burde alle lede til bedre forbrenning og følgelig til forbedret akselerasjon. Imidlertid fører den relativt lave densitet av kerosenet også til en reduksjon i massen av brensel som injiseres, hvilket vil forårsake en reduksjon av kraften. Ved lavere kerosenkonsentrasjoner er densitetens innvirkning mindre åpenbar og generell, og derfor oppnås en forbedring i ytelsen.
Det er verd å merke seg at for GTL-dieselblandingene finner forbedringen i akselerasjonen sted ved en høyere konsentrasjon (rundt 15 vol%) enn for GTL-kerosenblandingene (mellom ca. 1 vol% og 3 vol%). Dette antas å skyldes den meget lavere densitet av kerosenkomponenten, og avspeiler konsentrasjonen i hvilken utvekslingen mellom på den ene side brennverdien og cetantallet og på den annen side densiteten, går fra å være fordelaktig til å være ufordelaktig.
Ved visse optimale konsentrasjoner er det således mulig å blande en Fischer-Tropsch-avledet gassolje og/eller et Fischer-Tropsch-kerosenprodukt med et petroleumavledet dieselbasisbrensel for å oppnå en forbedring i ytelsen av et kjøretøy som drives med den resulterende brenselsammensetning. Den optimale konsentrasjon i det tilfelle hvor den Fischer-Tropsch-avledede gassolje benyttes, viser seg å være fra ca.
10 vol% til ca. 17 vol%, ideelt ca. 15 vol%. I det tilfelle hvor det Fischer-Tropschavledede kerosenbrenselprodukt benyttes, viser den seg å være fra ca. 1 vol% til ca. 3 vol%, ideelt ca. 2 vol%. Ternære blandinger kan tilberedes som inneholder både en Fischer-Tropsch-avledet gassolje og et Fischer-Tropsch-avledet kerosenbrenselprodukt, som trekker fordel av de ytelsesforbedrende virkninger av begge.
Ytterligere en brenselsammensetning kan tilberedes ved å blande et GTL-kerosenbrensel med et kommersielt tilgjengelig petroleumavledet dieselbasisbrensel av svensk klasse 1 (kan skaffes f.eks. fra Shells raffineri i Gøteborg, Sverige). Egenskapene av et slikt basisbrensel av svensk klasse 1 er gitt i tabell 6 nedenfor, sammen med de beregnede egenskaper av en blanding C inneholdende 20 vol% av nevnte GTL-kerosenbrensel og 80 vol% av nevnte basisbrensel av svensk klasse 1:
Tabell 6
Til en slik blanding av GTL-kerosenbrensel og basisbrensel av svensk klasse 1 kan det tilsettes en GTL-gassolje som en blandekomponent.
Claims (5)
1. En brenselsammensetning inneholdende en blanding av et ikke-Fischer-Tropschavledet dieselbasert brensel som har et første kokepunkt i området 150 °C til 230 °C og et siste kokepunkt i området 290 °C til 400 °C, en tetthet fra 0,75 til 0,9 g/cm<3>på 15 °C målt ved enten ASTM D4502 eller IP365, og et cetantall fra 35 til 80 målt ved enten ASTM D613 eller IP 498 (IQT), og et Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt som har et første kokepunkt i området 140 °C til 160 °C og et siste kokepunkt i området 190 til 260 °C, en tetthet fra 0,73 til 0,76 g/cm<3>på 15 °C målt ved enten ASTM D4502 eller IP365 og et cetantall fra 63 til 75 målt ved enten ASTM D613 eller IP 498 (IQT), hvor det ikke-Fischer-Tropsch-avledede base-brensel er tilstede i området fra 50 til 99% v/v beregnet på den totale sammensetningen og Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt i området fra 0,2 til 3% v/v beregnet på den totale sammensetningen.
2. Brenselsammensetning ifølge krav 1, hvor den dieselbaserte brensel er petroleum avledet.
3. Brenselsammensetning ifølge krav 1 eller 2, som i tillegg inneholder en Fischer-Tropsch-avledet gassolje som en blandingskomponent.
4. Brenselsammensetning ifølge krav 3, hvor konsentrasjonen av Fischer-Tropschavledede gassolje er fra 1 til 49% v/v beregnet på den totale sammensetningen.
5. En fremgangsmåte for fremstilling av en brenselsammensetning, hvor fremgangsmåte innebærer blanding av et ikke-Fischer-Tropsch- avledet dieselbasert brensel som har et første kokepunkt i området 150 °C til 230 °C og et siste kokepunkt i området 290 °C til 400 °C, en tetthet fra 0,75 til 0,9 g/cm<3>på 15 °C målt ved enten ASTM D4502 eller IP365, og et cetantall fra 35 til 80 målt ved enten ASTM D613 eller IP 498 (IQT), og et Fischer-Tropsch-avledede kerosenbrenselprodukt som har et første kokepunkt i området 140 °C til 160 °C og et siste kokepunkt i området 190 til 260 °C, en tetthet fra 0,73 til 0,76 g/cm<3>på 15 °C målt ved enten ASTM D4502 eller IP365 og et cetantall fra 63 til 75 målt ved enten ASTM D613 eller IP 498 (IQT), og eventuelt med en Fischer-Tropschavledet gassolje, hvor det ikke-Fischer-Tropsch-avledede base-brensel er tilstede i området fra 50 til 99% v/v beregnet på den totale sammensetningen og Fischer-Tropschavledede kerosenbrenselprodukt i området fra 0,2 til 3% v/v beregnet på den totale sammensetningen.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| EP05017600 | 2005-08-12 | ||
| PCT/EP2006/065231 WO2007020234A1 (en) | 2005-08-12 | 2006-08-10 | Fuel compositions |
Publications (2)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO20081287A NO20081287A (no) | 2008-05-06 |
| NO344229B1 true NO344229B1 (no) | 2019-10-14 |
Family
ID=35482297
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO20081287A NO344229B1 (no) | 2005-08-12 | 2008-03-11 | Brenselsammensetning og fremgangsmåte for å fremstille denne |
Country Status (11)
| Country | Link |
|---|---|
| US (1) | US8076522B2 (no) |
| EP (1) | EP1913120B1 (no) |
| JP (1) | JP5619354B2 (no) |
| CN (1) | CN101273116B (no) |
| AR (1) | AR056027A1 (no) |
| AU (2) | AU2006281389A1 (no) |
| BR (1) | BRPI0614308A2 (no) |
| CA (1) | CA2618146C (no) |
| NO (1) | NO344229B1 (no) |
| RU (1) | RU2416626C2 (no) |
| WO (1) | WO2007020234A1 (no) |
Families Citing this family (20)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| JP2008214369A (ja) * | 2007-02-28 | 2008-09-18 | Showa Shell Sekiyu Kk | ディーゼルエンジン用燃料組成物 |
| AU2008256579B2 (en) * | 2007-05-31 | 2012-05-24 | Sasol Technology (Pty) Ltd | Cold flow response of diesel fuels by fraction replacement |
| MY153099A (en) * | 2007-09-28 | 2014-12-31 | Japan Oil Gas & Metals Jogmec | Method of manufacturing diesel fuel |
| WO2009062208A2 (en) * | 2007-11-06 | 2009-05-14 | Sasol Technology (Pty) Ltd | Synthetic aviation fuel |
| US8152869B2 (en) * | 2007-12-20 | 2012-04-10 | Shell Oil Company | Fuel compositions |
| CN101998986B (zh) * | 2007-12-20 | 2014-12-10 | 国际壳牌研究有限公司 | 燃料组合物 |
| MY155993A (en) * | 2007-12-28 | 2015-12-31 | Shell Int Research | Use of a viscosity increasing component in a diesel fuel |
| EP2078744A1 (en) * | 2008-01-10 | 2009-07-15 | Shell Internationale Researchmaatschappij B.V. | Fuel compositions |
| AU2009228775B2 (en) * | 2008-03-26 | 2012-06-14 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Automotive fuel compositions |
| EP2370557A1 (en) | 2008-12-29 | 2011-10-05 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Fuel compositions |
| SG172323A1 (en) * | 2008-12-29 | 2011-07-28 | Shell Int Research | Fuel compositions |
| BRPI0900653A2 (pt) * | 2009-03-13 | 2010-11-09 | Magneti Marelli Ltda | sensor lógico para biodiesel |
| JP2013525594A (ja) | 2010-05-06 | 2013-06-20 | セイソル テクノロジー （プロプライエタリー） リミテッド | 高パラフィン系蒸留燃料を用いたディーゼルエンジン注入器汚損の改善 |
| CN103361130B (zh) * | 2012-03-29 | 2015-02-04 | 中国石油化工股份有限公司 | 一种用于重油活塞发动机的煤油燃料组合物 |
| WO2014104103A1 (ja) * | 2012-12-28 | 2014-07-03 | 株式会社大島造船所 | 燃料組成物 |
| US20150021232A1 (en) * | 2013-07-16 | 2015-01-22 | Shell Oil Company | High power fuel compositions |
| CA2923204C (en) * | 2013-07-22 | 2017-08-29 | Greyrock Energy, Inc. | Diesel fuel blends with improved performance characteristics |
| BR112018009433B1 (pt) | 2015-11-11 | 2021-09-28 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Processo para preparação de uma composição de combustível diesel |
| CN110628473A (zh) * | 2018-06-22 | 2019-12-31 | 内蒙古伊泰煤基新材料研究院有限公司 | 一种油品性能改性剂及其制备方法和应用 |
| MX2021006002A (es) | 2018-11-26 | 2021-07-06 | Shell Int Research | Composiciones de combustible. |
Citations (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| WO2003087273A1 (en) * | 2002-04-15 | 2003-10-23 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Method to increase the cetane number of gas oil |
| WO2005021688A1 (en) * | 2003-09-03 | 2005-03-10 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Fuel compositions comprising fischer-tropsch derived fuel |
| WO2005026297A1 (en) * | 2003-09-17 | 2005-03-24 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Petroleum- and fischer-tropsch- derived kerosene blend |
Family Cites Families (10)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US6162956A (en) * | 1998-08-18 | 2000-12-19 | Exxon Research And Engineering Co | Stability Fischer-Tropsch diesel fuel and a process for its production |
| US6180842B1 (en) * | 1998-08-21 | 2001-01-30 | Exxon Research And Engineering Company | Stability fischer-tropsch diesel fuel and a process for its production |
| JP3824490B2 (ja) * | 1998-10-05 | 2006-09-20 | セイソル テクノロジー （プロプライエタリー） リミテッド | 合成中間留出物留分 |
| AU769078B2 (en) * | 1999-04-06 | 2004-01-15 | Sasol Technology (Pty) Ltd. | Process for producing synthetic naphtha fuel and synthetic naphtha fuel produced by that process |
| US6663767B1 (en) * | 2000-05-02 | 2003-12-16 | Exxonmobil Research And Engineering Company | Low sulfur, low emission blends of fischer-tropsch and conventional diesel fuels |
| US6833484B2 (en) * | 2001-06-15 | 2004-12-21 | Chevron U.S.A. Inc. | Inhibiting oxidation of a Fischer-Tropsch product using petroleum-derived products |
| EP1350831A1 (en) | 2002-04-05 | 2003-10-08 | Engelhard Corporation | Hydroprocessing of hydrocarbon feedstock |
| ITMI20021131A1 (it) * | 2002-05-24 | 2003-11-24 | Agip Petroli | Composizioni essenzialmente idrocarburiche utilizzabili come carburanti con migliorate proprieta' lubrificante |
| ATE538193T1 (de) * | 2003-09-03 | 2012-01-15 | Shell Int Research | Kraftstoffzusammensetzungen |
| ES2574652T3 (es) * | 2004-04-28 | 2016-06-21 | Sasol Technology (Pty) Ltd | Uso de combinaciones de combustible diésel de gas a líquidos y derivado de petróleo crudo |
-
2006
- 2006-08-10 CA CA2618146A patent/CA2618146C/en not_active Expired - Fee Related
- 2006-08-10 AU AU2006281389A patent/AU2006281389A1/en not_active Abandoned
- 2006-08-10 WO PCT/EP2006/065231 patent/WO2007020234A1/en active Application Filing
- 2006-08-10 CN CN2006800355676A patent/CN101273116B/zh not_active Expired - Fee Related
- 2006-08-10 BR BRPI0614308A patent/BRPI0614308A2/pt not_active IP Right Cessation
- 2006-08-10 RU RU2008109201/05A patent/RU2416626C2/ru not_active IP Right Cessation
- 2006-08-10 AR ARP060103497A patent/AR056027A1/es unknown
- 2006-08-10 JP JP2008525587A patent/JP5619354B2/ja not_active Expired - Fee Related
- 2006-08-10 EP EP06778225.0A patent/EP1913120B1/en active Active
- 2006-08-11 US US11/506,273 patent/US8076522B2/en active Active
-
2008
- 2008-03-11 NO NO20081287A patent/NO344229B1/no unknown
-
2011
- 2011-01-14 AU AU2011200151A patent/AU2011200151A1/en not_active Abandoned
Patent Citations (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| WO2003087273A1 (en) * | 2002-04-15 | 2003-10-23 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Method to increase the cetane number of gas oil |
| WO2005021688A1 (en) * | 2003-09-03 | 2005-03-10 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Fuel compositions comprising fischer-tropsch derived fuel |
| WO2005026297A1 (en) * | 2003-09-17 | 2005-03-24 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Petroleum- and fischer-tropsch- derived kerosene blend |
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| US8076522B2 (en) | 2011-12-13 |
| JP2009504827A (ja) | 2009-02-05 |
| BRPI0614308A2 (pt) | 2016-11-22 |
| JP5619354B2 (ja) | 2014-11-05 |
| RU2008109201A (ru) | 2009-09-20 |
| RU2416626C2 (ru) | 2011-04-20 |
| CA2618146C (en) | 2015-06-16 |
| NO20081287A (no) | 2008-05-06 |
| WO2007020234A1 (en) | 2007-02-22 |
| US20070100177A1 (en) | 2007-05-03 |
| AU2011200151A1 (en) | 2011-02-03 |
| AR056027A1 (es) | 2007-09-12 |
| EP1913120B1 (en) | 2017-03-29 |
| CN101273116B (zh) | 2012-11-07 |
| CN101273116A (zh) | 2008-09-24 |
| AU2006281389A1 (en) | 2007-02-22 |
| CA2618146A1 (en) | 2007-02-22 |
| EP1913120A1 (en) | 2008-04-23 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| NO344229B1 (no) | Brenselsammensetning og fremgangsmåte for å fremstille denne | |
| US7189269B2 (en) | Fuel composition comprising a base fuel, a fischer tropsch derived gas oil, and an oxygenate | |
| US8541635B2 (en) | Diesel fuel compositions | |
| US8273137B2 (en) | Fuel composition | |
| US20120234278A1 (en) | Diesel Fuel Compositions | |
| US8152868B2 (en) | Fuel compositions | |
| EP1697486A1 (en) | Power increase and increase in acceleration performance of a compression ignition engine provided by the diesel fuel composition | |
| US8444718B2 (en) | Process to prepare an aviation fuel | |
| US9017429B2 (en) | Fuel compositions | |
| US8771385B2 (en) | Fuel compositions |