NO340354B1 - Forbedret bruk av kommunikasjonstjenester - Google Patents

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen vedrører telekommunikasjoner, mer særskilt et system, en fremgangsmåte, en server, et brukerutstyr og et computerprogramprodukt som angitt i innledningene til de respektive selvstendige patentkravene.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

I tillegg til at de muliggjør bruk av kommunikasjonstjenester som leveres av nettverkoperatører, støtter flere moderne kommunikasjonsinnretninger muligheten for bruk av direkte kommunikasjon, dvs. kommunikasjon som skjer mellom to brukerutstyr uten intervensjon av nettverks el em enter. Eksempler på slike direkte kommunikasjonstyper innbefatter bruk av infrarød forbindelse for utveksling av data mellom to mobilbrukere, og Bluetooth-teknologi beregnet for innlegging i elektroniske innretninger, for derved å tilveiebringe trådløse forbindelser over korte avstander, dvs. et alternativ til de kabelbaserte grensesnitt som i dag brukes for å linke computere og computer-periferienheter. I tillegg tilbyr trådløs LAN et lokalt områdenettverk hvor det brukes trådløse forbindelser som transmisjonsvei. Ulike direkte operasjonsmoduser i profesjonelle radionett muliggjør også en simpleksoperasjon hvor radioenheter kan kommunisere ved hjelp av radiofrekvenser som ikke kontrolleres av nettet.

Utenfor nettoperatørenes kontroll har direkte kommunikasjon typisk vært behandlet bare som en hensiktsmessig måte for lokal kommunikasjon, i hovedsaken som et middel for erstatning av fysiske kabler. Imidlertid kan flere tjenester i kommunikasjonsnettet benyttes mer effektivt med en optimal kombinasjon av nett og direkte kommunikasjon.

Eksempelvis bør posisjonen til en bruker være kjent så nøyaktig som mulig for oppnåelse av effektiv utnyttelse av lokasjonsbaserte tjenester. Imidlertid finnes et antall brukerutstyr som ikke støtter avanserte posisjoneringssystemer, så som GPS (Global Positioning System), og som derfor bare gir meget vag informasjon vedrørende brukerens aktuelle lokasjon. Posisjoneringsinformasjon med en celles nøyaktighet kan være adekvat for noen formål, men det er klart at en bedre nøyaktighet i betydelig grad vil kunne øke den tekniske muligheten for flere tjenester. En oppgradering til modeller som støtter avanserte posisjoneringssystemer, tar imidlertid tid, og anses typisk ikke vesentlig i forbindelse med modellvalget ved kjøp av trekk som brukeren ennå ikke er familiær med. Uten praktisk erfaring med hensyn til de muligheter som lokasjonsbaserte tjenester gir, vil brukerens forhold til de nye mulighetene forbli uendret, og innføringen av de nye tj enester tar derfor tid.

I tillegg kan flere kommunikasjonssituasjoner styres mer effektivt med en effektiv utnyttelse av direkte kommunikasjon. Eksempelvis vil, som følge av kostnadene og den tid som er nødvendig for transmisjonen, en overføring av store datamengder via en nettverksoperasjon ikke alltid være rasjonell, særlig dersom det er nødvendig å krysse et luftgrensesnitt i hver av endene. I et møterom, hvor en gruppe av deltakere sitter med sine laptoper, vil den enkleste utvekslingen av informasjon være å benytte direkte kommunikasjon, så som Bluetooth. Imidlertid har folk vanligvis ikke enkel tilgang til Bluetooth-adressen til sine kontakters Bluetooth-innretninger. Deres Bluetooth-innretninger kan spørre og spore hverandre, men det er arbeidskrevende å identifisere hvilken adresse den sporende eller responderende Bluetooth tilhører. Det ligger også en sikkerhetsrisiko i offentlig å dele Bluetooth-ID.

Dokument WO-01/11830 beskriver en fremgangsmåte og apparat fir dynamisk kontroll av samtalegrupper i et trådløst nettverk. En transceiverinnretning tjener som master blant et flertall av kommunikasjonspoll-slaver i henhold til kommuniasjonsparametere utpekt for kommunikasjon.

Dokument EP-1 385 323 beskriver en løsning for peer-to-peer-utveksling av informasjon. En første terminal har en første datanettverksadresse, som leveres til en andre terminal via signaleringsnettverket. Den andre terminalen etablerer så en forbindelse til et datanettverk, innhenter en andre nettverksadresse og sender til den første terminalen en melding som inneholder den andre adressen.

Dokument EP-1 333 627 beskriver et kortholds trådløst grensesnitt som muliggjør at terminaler kan kommunisere direkte med hverandre, hvis avstanden mellom dem er mindre enn rekkevidden for signalet utsendt ved kortholds-grensesnittet.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

En hensikt med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en løsning for bedring av utnyttelsen av kommunikasjonsbaserte tjenester. Hensiktene med oppfinnelsen oppnås med et kommunikasjonssystem, med en fremgangsmåte, med en nettverksnode, med et brukerutstyr og med et computerprogramprodukt, med de kjennetegn som er angitt i de respektive selvstendige patentkravene 1, 2, 8, 9, 11 og 12. Foretrukne utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkravene.

Oppfinnelsen baserer seg på den ideen at det foretas en optimal kombinering av minst to ulike aksess- eller tilgangstyper. En identitet for identifisering av en bruker i én aksesstype og identiteten for identifisering av brukeren i en annen aksesstype, lagres i en nettverksnode. En identitet for én aksesstype for en bruker leveres til en nettverksnode med et annet brukerutstyr og linkes til en korresponderende identitet relatert til en annen aksesstype. Denne linkede identiteten brukes for initiering av en tjeneste som er tilgjengelig med identiteten til den andre aksesstypen.

En fordel med oppfinnelsen er at den tilveiebringer en enkel og effektiv måte for kombinering av to kommunikasjonstyper for derved å bedre bruken av en tjeneste som relaterer seg til aksesstypene.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser funksjonsarkitekturen til et kommunikasjonssystem,

Fig. 2 viser de logiske elementene for implementering av den foreliggende utførelsesformen,

Fig. 3 viser et brukerutstyr nær et antall tilliggende brukerutstyr,

Fig. 4 er et flytskjema som illustrerer en fremgangsmåte ifølge foreliggende utførelsesformen, Fig. 5 viser signaleringen i en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, Fig. 6 viser funksjonselementene i en server i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, Fig. 7 viser funksjonselementene i et brukerutstyr ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

Fig. 8 viser en funksjonsbeskrivelse av brukerutstyret,

Fig. 9 viser en annen utførelsesform av den oppfunnede løsningen, og

Fig. 10 viser en funksjonsbeskrivelse av en nettverksnode.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse kan benyttes i alle telekommunikasjonssystemer hvor et brukerutstyr kan bruke minst to aksesstyper for kommunikasjon. Slike telekommunikasjonssystemer innbefatter eksempelvis mobilkommunikasjonssystemer så som UMTS (Universal Mobile Telecommunications System), systemer som svarer til GSM (Global System for Mobile Communications), så som GSM 1800 og PCS (Personal Communication System), og systemer som baserer seg på disse, eksempelvis GSM 2+-systemer. Tjenester i GSM 2+-fasen innbefatter blant annet GPRS (General Packet Radio Service), EDGE (Enhanced Data rates for Global Evolution) og CAMEL (Customized Applications for Mobile network Enced Logic). Oppfinnelsen kan naturligvis også anvendes i faste telekommunikasjonssystemer som tilfredsstiller det forannevnte kravet.

Løsningen ifølge oppfinnelsen skal nå forklares nærmere, med et mobilkommunikasjonssystem som et eksempel. Et mobilkommunikasjonssystem refererer seg generelt til ethvert telekommunikasjonssystem hvor tilgangspunktet (typisk trådløs tilgang) til systemet kan endre seg når brukerne beveger seg innenfor systemets tjenesteområde. Tilgang eller aksess skal her forstås som en mekanisme som forbinder et brukerutstyr med et tilgangspunkt eller aksesspunkt for kommunikasjon mellom brukerutstyret og tilgangspunktet. Tilgangspunktet kan eksempelvis være en nettverksnode eller et annet brukerutstyr.

Et typisk mobilkommunikasjonssystem er PLMN (Public Land Mobile Network). Mobilkommunikasjonsnettet vil ofte være et aksessnett som gir en bruker trådløs tilgang til eksterne nett, verter eller tjenester som tilbys av spesifikke tj enesteleverandører.

Mobilkommunikasjonssystemer utvikles kontinuerlig ,og én av hovedhensiktene er å tilveiebringe en generell infrastruktur som kan implementere ikke bare eksisterende, men også fremtidige tjenester. Nedenfor skal en utførelse av oppfinnelsen beskrives ved hjelp av et tredjegenerasjons (3G) mobilkommunikasjonssystem, men løsningen kan anvendes på ulike systemer og beskyttelsesrammen skal ikke anses å være begrenset av de her anvendte uttrykk og konsepter.

Blokkskjemaet i fig. 1 viser funksjonsarkitekturen til et kommunikasjonssystem. Den første etappen (eng.: the first leg) i systemet illustrerer en operasjonsmodus for mobilstasjonen (MS) 100 som er forbundet med kjernenettverket (CN) 105 via GPRS-systemet. GSM-systemet virker som RAN (Radio Access Network). Generelt innbefatter den grunnleggende strukturen i et GSM-nett to deler: et basestasjonssystem (BSS) 110 og et nettverksubsystem (NSS). GSM BSS kommuniserer med mobilstasjoner (MS) 100 via radioforbindelser over et radiogrensesnitt Um 115.1 basestasjonssystemet BSS 110 betjenes hver celle av en base-sender-mottaker-stasjon (BTS) 120. Basestasjonen 120 er forbundet med en basestasjonskontroller (BSC) 125, som styrer radiofrekvensene og kanalene som benyttes av basestasjonen. Basestasjonskontrolleren BSC 125 er via et A-grensesnitt 130 forbundet med et mobil svitsj esenter (MSC) 135, dvs. som en del av GSM NSS til kj ernenettverket NC 105 i systemet.

Den tjenende GPRS-støttenoden (SGSN) 140 følger lokasjonen til de enkelte mobilstasjonene og utfører sikkerhetsfunksjoner og tilgangskontroll. SGSN 140 er forbundet med GSM basestasjonssystemet via Gb-grensesnittet 145. GGSN (Gateway GPRS Support Node) 150 samvirker med pakkedatanettet, og er forbundet med SGSN via et IP-basert pakkedomene PLMN-nettverk.

For å kunne bruke GPRS-tjenestene, må en MS først gjøre sin tilstedeværelse kjent for nettverket idet det gjennomføres en GPRS-tilknytning. Dette vil gjøre MS tilgjengelig for SMS over GPRS, sporing via SGSN, og notifikasjon av innkommende pakkedata. For å kunne sende og motta pakkedata ved hjelp av GPRS-tjenestene, må MS aktivere den pakkedataprotokollkonteksten som den ønsker å bruke. Denne operasjonen gjør MS kjent i det korresponderende GGSN, og samvirket med datanettverkene kan begynne.

Det skal nevnes at fig. 1 bare viser elementer og enheter som er vesentlige for en forståelse av oppfinnelsen. En fagperson vil vite at et kommunikasjonssystem typisk innbefatter flere elementer som ikke er vist i fig. 1.

Den første tilgangstypen i foreliggende utførelse beskrives ved hjelp av tilgang til IP-multimedie-subsystemet IMS. IP-multimedie-subsystemet innbefatter CN-elementer for tilveiebringelse av multimedietjenester. IP-multimedie-subsystemet IMS 133 bruker PS-domenet for transport av multimediesignaler og bærertrafikk. IP-multimedie-kjerne-nettverk-subsystemet (IP CN-subsystem) innbefatter kjernenettverkelementer for tilveiebringelse av IP-multimedietjenester, innbefattende audio, video, tekst, chat, etc. og en kombinasjon av disse, levert over PS-domenet. Samlestrømprosedyrene i IP CN-subsystemsesjonen styres med en samtalesesjonskontrollfunksjon CSCF, som deles i flere ulike roller. Proxy-CSCF (P-CSCF) vil i hovedsaken være det første kontaktpunktet i IP CN-subsystemet. P-CSCF virker som en proxy og aksepterer således anmodninger og betjener disse internt eller sender dem videre. Avspørring-CSCF (eng.: interrogating-CSCF) (i-CSCF) er kontaktpunktet i et operatørnett for samtlige forbindelser som er beregnet for en bruker av nettverksoperatøren. Den tjenende CSCF (eng.: the serving CSCF)

(S-CSCF) gjennomfører sesjonskontrolltjenestene for brukerutstyret. Det holder en sesjonstilstand som nødvendig for nettoperatøren for støtte av tjenestene. S-CSCF inneholder vanligvis en abonnentdatabase hvor nødvendige abonnentdata nedlastes når brukerterminalen slutte seg til S-CSCF. Rollene og driften av disse IMS samtalesesjonkontrollfunksjoner ved implementering av IMS-sesjoner, er beskrevet i offentlige telekommunikasjonsstandarder og vil således være kjent for fagfolk innenfor området.

Brukerutstyret UE kan være en forenklet terminal bare for tale, eller det kan være en terminal for diverse tjenester og som en tjenesteplattform og støtte for lasting og utførelse av de ulike funksjoner som relaterer seg til tjenestene. Brukerutstyret UE innbefatter mobilutstyret ME og et løsbart forbundet identifikasjonskort USIM, også benevnt abonnentidentitetsmodul. I denne konteksten refererer uttrykket brukerutstyr UE seg generelt til den enheten som dannes av

abonnentidentitetsmodulen og det aktuelle mobilutstyret.

Abonnentidentitetsmodulen USIM er et smartkort som i hovedsaken inneholder abonnentidentiteten, gjennomfører autentiseringsalgoritmer og lagrer autentiseringen og kodingsnøkler samt annen abonnentinformasjon som er nødvendig i mobilstasjonen. Mobilutstyret ME kan være et hvilket som helst utstyr som kan kommunisere i et mobilkommunikasjonssystem eller det kan være en kombinasjon av flere utstyrsdeler, eksempelvis en multimedie-computer hvortil det er forbundet en korttelefon for tilveiebringelse av en mobilforbindelse.

I den foreliggende utførelsen er den andre aksess- eller tilgangstypen beregnet for å tilveiebringe direkte kommunikasjon for brukerutstyret UE. Direkte kommunikasjon i denne konteksten refererer seg til kommunikasjon som skjer mellom to brukerutstyr uten en intervensjon av nettverkselementer. Intervensjon refererer seg til en umiddelbar bruk av nettverkselementet i kommunikasjonen, og derfor kan en direkte kommunikasjon innbefatte utstyr som benyttes for mottak av og rekonstruering av et signal slik at signalinnholdet i hovedsaken bibeholdes. Det kan her eksempelvis dreie seg om repeatere. I foreliggende utførelse er den andre aksesstypen beskrevet ved hjelp av Bluetooth. Eksempler på andre aksesstyper innbefatter WLAN (wireless local area network), IR (infrarød) og RFID. Det dreier seg her bare om eksempler på mulige typer.

Bluetooth er en ny teknologi hvor det benyttes kortstrekning-radiolinker, opprinnelig beregnet til å erstatte kablene mellom elektroniske innretninger. Bluetooth-radiomoduler opererer i det ulisensierte ISM-båndet med 2,4 GHz, og unngår interferens fra andre signaler ved at det hoppes til en ny frekvens etter en transmittering eller et mottak av en pakke.

En oppsetting av en forbindelse mellom to Bluetooth-innretninger kan innbefatte to trinn. Spørreprosedyren muliggjør at en innretning kan oppdage hvilke innretninger som er innenfor rekkevidden, og bestemme adressene og klokkene for innretningene. Etter spørreprosedyren kan det etableres en forbindelse ved hjelp av en sporingsprosedyre (eng: a paging procedure). Dersom ingenting er kjent vedrørende den andre innretningen, må begge prosedyrer følges, men dersom relevante detaljer er tilgjengelige, behøver man bare sporings- eller søkeprosedyren. En oppsetting av en forbindelse i Bluetooth bruker en Bluetooth-innretningsadresse, en unik 48-bit innretningsadresse som er allokert til hver enkelt Bluetooth-sender-mottaker.

Løsningen ifølge oppfinnelsen bedrer bruken av én eller flere mobiltjenester ved optimert bruk av ulike tilgangstyper som er tilgjengelige for et brukerutstyr i et mobilkommunikasjonssystem. Mobiltjenestene refererer seg her til tjenenester som er tilgjengelige for ikke-mobil- og mobilbrukere, og kan således eksempelvis innbefatte grunnleggende eller supplerende tjenester i kommunikasjonssystemet, tjenester som det gis adgang til gjennom kommunikasjonssystemet eller kommunikasjonstjenester som eventuelt er uavhengige av

kommunikasj onssy stemet.

I den første utførelsesformen brukes de ulike tilgangstypene for tilveiebringelse av en bedre posisjoneringstjeneste for brukerutstyr med ingen eller bare begrenset posisjoneringsevne. Blokkskjemaet i fig. 2 belyser de logiske elementene for implementering av utførelsesformen. For oversiktens skyld er bare elementer som er vesentlige for forståelse av oppfinnelsen, vist. For en fagperson vil det være klart at i ulike systemer kan de logiske elementene være delt eller være kombinert i ulike fysiske elementer.

Basert på de i fig. 1 viste elementer, viser fig. 2 en konfigurasjon som ved hjelp av et basestasjon-subsystem (BSS) 22, et pakkesvitsjet kjernenettverk (PS-CN) 23, et

IP-multimedie-subsystem (IMS-CN) 24 og et IP-nettverk 25 muliggjør en pakkesvitsjet forbindelse mellom en applikasjonsserver (AS) 26 og et første brukerutstyr (UEa) 21. Tjenesten til applikasjonsserveren 26 innbefatter en posisjoneringstjeneste og eventuelt andre tjenestederivativer. Det første brukerutstyret 21 er forsynt med lokaliseringsmidler, eksempelvis GPS (Global Positioning Service), som muliggjør en nøyaktig posisjonering av det første brukerutstyret 21. Et andre brukerutstyr (UEb) 20 har tilgang til samme applikasjonsserver 26.1 fig. 2 implementeres tilgangen via den samme konfigurasjonen, men naturligvis kan det andre brukerutstyret få tilgang til applikasjonsserveren ved hjelp av andre konfigurasjoner, eksempelvis via et nettverk tilhørende en annen operatør. Det andre brukerutstyret 20 er forsynt med mindre nøyaktige posisjoneringsmidler, og eksempelvis kan bare en celle-ID-basert posisjonering være tilgjengelig. I tillegg er det første 21 og det andre 20 brukerutstyret forsynt med midler for direkte kommunikasjon, i dette eksemplet implementert med Bluetooth-forbindelsen.

Generelt blir en identitet tagget til en enhet, og representerer opprinnelsen eller destinasjonen for en telekommunikasjonstrafikk. Identiteten kan identifiseres på en klar måte, eksempelvis med et fysisk telekommunikasjonsidentitetsnummer (så som et telefonnummer) eller et logisk eller virtuelt telekommunikasjonsidentitetsnummer (så som et personnummer), som kan tilordnes en fysisk tilgang på en sak til sak basis. Disse dataene kan innta mange former, og ett enkelt objekt eller en enkelt person kan ha ulike tilordnede identiteter. Typisk vil hver tilgangstype adressere enheter med ulike identiteter.

I den foreliggende utførelsen er identiteten for identifisering av brukeren av det første og det andre brukerutstyret i den første tilgangstypen, en IMS-offentlig brukeridentitet. En IMS-offentlig brukeridentitet kan benyttes av enhver bruker som anmoder om kommunikasjon med andre brukere, og kan være i form av en SIP-uniform ressursidentifikator URI eller et E. 164-tall. Hver IMS CN subsystem-abonnent har én eller flere offentlige brukeridentiteter. I det minste én offentlig ID lagres i IMS-tjenesteidentitetsmodulen ISIM. Brukerutstyret kan motta flere offentlige identiteter fra IP-multimedie-subsystemet IMS, hvor de er lagret i brukermobilitetsserveren UMS. For en bruker med en UMTS abonnentidentitetmodul USIM, utledes en temporær brukeridentitet fra den internasjonale mobilabonnentidentiteten IMSI.

Som nevnt foran overvåker det første brukerutstyret kontinuerlig hvilke innretninger som befinner seg innenfor rekkevidden og bestemmer deres Bluetooth-innretningsadresser. Generelt behøver en Bluetooth-innretning ikke vite noe om innretningene og de kapabilitetene som de er tilknyttet. Det foreligger en innebygget mekanisme for spørring etter innretninger, forbindelse med dem og som når forbindelsen er etablert, undersøker hvilke tjenester de har i innretningsdatabasen. Derfor er identiteten for identifisering av brukeren av det første og det andre brukerutstyret i den andre tilgangstypen, Bluetooth-innretningens adresse.

I samsvar med oppfinnelsen er informasjon vedrørende Bluetooth-kapabiliteten til det andre brukerutstyret og Bluetooth-innretningsadressen til det andre brukerutstyret lagret i tilgangsserveren 26, og er linket til IMS for abonnenten som bruker det andre brukerutstyret 20. Applikasjonsserveren 26 vil holde oppdatert informasjon vedrørende posisjonen til det første brukerutstyret 20. Når det andre brukerutstyret 20 befinner seg i nærheten av det første brukerutstyret 21, vil det første brukerutstyret 21 detektere det andre brukerutstyret, bestemme dets Bluetooth-innretningsadresse og sende den mottatte Bluetooth-innretningsadressen via IMS til applikasjonsserveren 26. Applikasjonsserveren 26 undersøker hvorvidt det forefinnes en IMS-brukeridentitet som er linket til den mottatte Bluetooth-innretningsadresse. Dersom det finnes en slik IMS-brukeridentitet så vil applikasjonsserveren 26 oppdatere den posisjoneringsinformasjonen som er tilordnet IMS-brukeridentiteten for brukeren av det andre brukerutstyret 20, slik at den samsvarer med posisjoneringsinformasjonen for det første brukerutstyret. Oppdateringen kan implementeres ved at man direkte anvender de aktuelle koordinatene for det første brukerutstyret, eller ved at man beregner koordinatene ved hjelp av de aktuelle koordinatene for det første brukerutstyret ved hjelp av en på forhånd bestemt ligning.

Posisjonering med nøyaktigheten til én celle betyr at presisjonen kan variere innenfor kilometer, i samsvar med cellekonfigurasjonen. En bedre nøyaktighet anses å bedre ytelsen og anvendbarheten av flere lokasjonsbaserte mobiltjenester. Nøyaktigheten i en GPS-posisjonering kan variere, men ligger typisk i størrelsesordenen 5 meter, og operasjonsrekkevidden til Bluetooth er ca. 15 meter. Ved hjelp av løsningen ifølge oppfinnelsen kan posisjonen til det andre brukerutstyret fastslås med en nøyaktighet på 20 meter, selv om det andre brukerutstyret ikke skulle være forsynt med posisjoneringsmidler som kan gi en slik nøyaktighet. I tillegg kan satellittsignalet for nøyaktig posisjonering ikke være tilgjengelig i indre rom, så som i bygninger, i tunneler og kaverner. Et antall terminaler med direkte kommunikasjonsmidler og kjent posisjon, muliggjør lett posisjonering av annet mobilbrukerutstyr i slike rom.

Som en fordel med foreliggende utførelse kan den bedrede nøyaktigheten for det andre brukerutstyret oppnås som en bakgrunnsoperasjon, uten at brukerne tar del i denne. Identitetsinformasjonen for brukerne er tilgjengelig hos tjenesteleverandøren, men sendes ikke gjennom brukerne, slik at brukernes private karakter ikke kompromitteres med en slik operasjon.

Bluetooth-identiteter for de detekterte Bluetooth-innretningene kan sendes til applikasjonsserveren i en meldingslast (eng.: a payload) fra det første brukerutstyret og til applikasjonsserveren. Andre kommunikasjonsmidler er også mulige, eksempelvis en signalering av meldinger vedrørende tilgangsstratumet eller ikke-tilgangsstratumet.

I det beskrevne eksemplet blir Bluetooth-innretningsadressen til det andre brukerutstyret levert til applikasjonsserveren med det første brukerutstyret, som detekterer det andre brukerutstyret. Alternativt kan det andre brukerutstyret være anordnet for detektering av samtlige Bluetooth-innretningsadresser innenfor rekkevidden, og for å sende disse adressene til applikasjonsserveren. Applikasjonsserveren kan så gjenfinne de korresponderende offentlige brukeridentiteter og undersøke hvorvidt det foreligger oppdatert posisjoneringsinformasjon tilordnet disse brukeridentitetene. Dersom slik posisjoneringsinformasjon er tilgjengelig, kan den benyttes for oppdatering av de koordinatene som er tilordnet brukeridentiteten til det andre brukerutstyret.

I det beskrevne eksemplet trigges initieringen av leveringen av Bluetooth-innretningsadressen til det andre brukerutstyret ved at det første brukerutstyret med aktivert Bluetooth detekterer det andre brukerutstyret. Alternativer for å muliggjøre funksjonene, finnes. Eksempelvis kan operatøren til den lokasjonsbaserte tjenesten av én eller annen grunn ønske å kunne lokalisere det andre brukerutstyret på en mer nøyaktig måte. Basert på celle i det for det andre brukerutstyret kan applikasjonsserveren søke etter ett eller flere tilliggende brukerutstyr, lokalisert i samme celle, og som er kjent å benytte en avansert posisjoneringsmetode. Basert på de offentlige brukeridentitetene til brukerne av slike tilliggende brukerutstyr, kan applikasjonsserveren gjenfinne Bluetooth-innretningsadressene for de tilliggende brukerutstyrene, og sende disse en ordre om aktivering av deres Bluetooth-funksjon. Dersom minst én av de tilliggende brukerutstyrene detekterer det andre brukerutstyret, så kan lokasjonen til det andre brukerutstyret bestemmes. Fig. 3 viser muligheten av en ytterligere bedring av nøyaktigheten i posisjoneringen av det andre brukerutstyret. Dette oppnås ved å bruke den direkte kommunikasjonstilgjengelighetsinformasjon vedrørende mer enn ett tilliggende brukerutstyr. I fig. 3 representerer sirklene A, B, C og D separate, tilliggende brukerutstyr som befinner seg i et bestemt område, her det totale området til én celle. Det andre brukerutstyret, hvis posisjon skal bestemmes, representeres av sirkelen B. Applikasjonsserveren kan være anordnet for mottak av Bluetooth-innretningsadressen til det andre utstyret fra mer enn ett brukerutstyr, her A og C, og til å bruke denne informasjonen for beregning av en koordinat i sekanten 30 av det direkte kommunikasjonsområdet til brukerutstyret A og C. På grunnlag av informasjonen om at det andre brukerutstyret ikke er i rekkevidden til brukerutstyret D, kan posisjonen begrenses ytterligere til avsnittet 31. Fig. 4 viser et flytskjema som belyser en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. I trinn 41 detekterer ett av de to brukerutstyrene det andre brukerutstyret innenfor rekkevidden til den innbyrdes direkte kommunikasjonen. I trinn 42 bestemmer det første brukerutstyret den direkte kommunikasjonsidentiteten JDasom relaterer seg til det andre brukerutstyret, og i trinn 43 sendes denne IDa over et kommunikasjonsnettverk til en nettverksnode. Nettverksnoden har tilgang til en omformingstabell som innbefatter registreringer, hvor en direkte kommunikasjonsidentitet relatert til et brukerutstyr er linket til en identitet IDbsom identifiserer en abonnent som bruker brukerutstyret i kommunikasjonsnettverket. I trinn 44 sjekker nettverksnoden hvorvidt det foreligger en registrering som svarer til IDa. Dersom svaret er ja (trinn 45) så initieres (trinn 46) en funksjon som baserer seg på IDb, eksempelvis en oppdatering av posisjonen til abonnenten og eventuelt gjennomføring av en funksjon av en lokasjonsbasert tjeneste ved hjelp av den oppdaterte posisjonen.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kombineres de to tilgangstypene for å lette en optimert kommunikasjon mellom minst to brukere av kommunikasjonsnettverket. Denne løsningen er vist ved hjelp av en applikasjonstjeneste som er tilgjengelig for abonnenter som har tilgang til applikasjonsserveren via

kommunikasj onsservernettverket.

Den direkte kommunikasjonen ved hjelp av eksempelvis Bluetooth, WLAN og infrarød, er i utstrakt bruk i spill og ved utveksling av informasjonsmengder, så som figurer, på stedet. På den annen side er direkte kommunikasjon en én-til-én tjeneste hvor brukeridentitetene ikke holdes sentralt, og hvor brukerne ikke har egnede midler for bestemt linking til hverandre. I eksempelvis et tilfelle hvor det finnes flere Bluetooth-innretninger i nabolaget til en bruker, kan brukeren ikke identifisere hvilken av Bluetooth-innretningene som hører til den bruker som han eller hun vil kommunisere med. Særlig gjelder at en kombinasjon av direkte og ikke-direkte kommunikasjon ikke har vært tilgjengelig. Det har enten vært umulig eller har krevet betydelig manipulering for oppsetting av linkene og bryting av dem etter en kommunikasjonshendelse. Videre er informasjonsveksling over kommunikasjonsnettverket dyrt, og også langsomt når det inngår i bruk av et luftgrensesnitt.

Ved å bruke elementene og tilgangstypene i fig. 2, vil det første brukerutstyret 21 og det andre brukerutstyret 20 ha aktive PDP-kontekster og holde SIP-sesjoner med applikasjonsserveren 26. IMS-adressen til det første brukerutstyret er i dette eksemplet [email protected], IMS-adressen til det andre brukerutstyret er [email protected], og disse adressene letter en IMS-kommunikasjon, dvs. en kommunikasjon av den første tilgangstypen.

Man kan se på en situasjon hvor brukeren av det første brukerutstyret og brukeren av det andre brukerutstyret er i samme møterom, og hvor de ønsker å utveksle et antall bilder og videoklipp mellom seg. I samsvar med oppfinnelsen er brukerutstyret anordnet for å kunne informere applikasjonsserveren om deres direkte kommunikasj onskapabiliteter. Informasj onen vedrørende brukerutstyrets Bluetooths direkte kommunikasjonsmulighet og Bluetooth-innretningsadressen til brukerutstyret, lagres i tilgangsserveren 26 og linkes til IMS-brukeridentitetene til abonnentene av brukerutstyret.

Når brukeren av det første brukerutstyret 21 ønsker å kunne kommunisere direkte med brukeren av det andre brukerutstyret 20, legger vedkommende inn IMS-adressen til den andre brukeren, eksempelvis ved å velge SIP-adressen [email protected] i sin adressebok. Det første brukerutstyret sender denne informasjonen til applikasjonsserveren 26, som sjekker hvorvidt det andre brukerutstyret er forsynt med Bluetooth-kommunikasjonsmidler, og hvorvidt det foreligger en Bluetooth-innretningsadresse for det andre brukerutstyret. Dersom det foreligger en direkte kommunikasjonsmulighet og brukeren av det andre brukerutstyret har abonnert på tjenesten, blir den direkte kommunikasjonen initiert av applikasjonsserveren 26, eksempelvis ved at Bluetooth-innretningsadressen til den andre brukeren sendes til den første brukeradressen. Alternativt kan applikasjonsserveren initiere den direkte kommunikasjonen ved over SIP-sesjonen å sende Bluetooth-adressen til det første brukerutstyret til det andre brukerutstyret, sammen med en anmodning om å starte et søk etter den gitte Bluetooth-innretningen. Andre alternative midler for initiering av den direkte kommunikasjonen vil være mulig innenfor rammen av oppfinnelsen.

Den foran nevnte løsning er den enkleste og kan typisk anvendes når de to brukerne er klar over tilstedeværelsen av hverandre. I en ytterligere utførelse bedres effektiviteten ved at de to brukerutstyrene opplyser applikasjonsserveren om deres tilstedeværelsesinformasjon. Tilstedeværelsesinformasjon i foreliggende kontekst refererer seg til brukerutstyrets tilgjengelighet, primært i form av posisjon og tilgangstyper som er tilgjengelige for brukerutstyret. Med tilstedeværelsesinformasjonen kan applikasjonsserveren bestemme hvilke andre brukerutstyr som er tilstede i nærheten av det første brukerutstyret. Tilsvarende, når den mottar den andre brukeridentiteten til det andre brukerutstyret, kan applikasjonsserveren direkte informere om muligheten for bruk av direkte kommunikasjon for kommunisering med det andre brukerutstyret.

Også i en slik utførelse finnes det flere alternative måter for initiering av tjenester som muliggjort ved hjelp av den andre identiteten til det andre brukerutstyret.

Som beskrevet i forbindelse med den første utførelsen, vil et brukerutstyr med Bluetooth som følge av spørreprosessen være klar over Bluetooth-innretningsadressene til de innretninger som ligger innenfor Bluetooth-kommunikasjonens rekkevidde. I samsvar med oppfinnelsen kan det første brukerutstyret være anordnet for å sende Bluetooth-innretningsadressene til tilliggende innretninger til applikasjonsserveren, som gjenfinner de korresponderende IMS-adressene til de brukerne som bruker brukerutstyret. Applikasjonsserveren kan være anordnet for å returnere disse adressene til det første brukerutstyret, slik at brukeren derved kan sjekke hvorvidt det er noen å kommunisere med i nabolaget. På den annen side kan applikasjonsserveren være anordnet til bare å oppdatere denne informasjonen i sin database som tilstedeværelsesinformasjon vedrørende nærliggende brukerutstyr, og tilveiebringe den tilstedeværelsesinformasjon i samsvar med personvernreglene som kontrollerer tilgjengeligheten til tilstedeværelsesinformasjonen.

Fig. 5 viser et eksempel av den foran beskrevne utførelse, i form av et signaldiagram. Gjennom den åpne SIP-sesjonen sender brukeren av det første brukerutstyret 50 en anmodning 5.1 via IMS til en tilstedeværelsesserver 51. Anmodningen 5.1 innbefatter tilstedeværelsesinformasjon vedrørende det første brukerutstyret, og kan eventuelt også styre informasjon for kontroll av tilgjengeligheten av tilstedeværelsesinformasjonen for individuelle brukere, brukergrupper eller tjenester som kan benytte denne informasjonen i tilstedeværelsesserveren 51. Kontrollinformasjonen kan eksempelvis tilveiebringes ved hjelp av parametere i anmodningen, eller på en alternativ måte, eksempelvis som kontrollregler som er lagt inn i tilstedeværelsesserveren.

I meldingen 5.2 bekrefter serveren 51 den mottatte tilstedeværelsesinformasjon vedrørende den første brukeren 50. Deretter sjekker tilstedeværelsesserveren denne kontrollinformasjonen og sender ut en beskjed (melding 5.3) til et andre brukerutstyr 52, som, i samsvar med kontrollinformasjonen, overvåker muligheten for brukeren av det første brukerutstyret for direkte kommunikasjon, og tillates også å få tilgang til slik tilstedeværelsesinformasjon. Beskjeden innbefatter Bluetooth-innretningsadressen til det første brukerutstyret og en verifikasjon om at Bluetooth-innretningsadressen svarer til det brukerutstyret som brukes av den første brukeren. I meldingen 5.4 erkjenner det andre brukerutstyret denne beskjeden. Meldingen 5.1 er en Bluetooth-søkemelding som er adressert til Bluetooth-innretningsadressen til det første brukerutstyret, og meldingen 5.6 er responsen på Bluetoothsøkemeldingen fra det første brukerutstyret. Denne responsen bekrefter en suksessfull oppsetting av Bluetooth-forbindelsen.

I nærværende kontekst er én av de ytterligere fordeler med oppfinnelsen muligheten for bruk av automatisk personvernkontroll, hvor brukerne kan avgjøre hvilke deler av tilstedeværelsesinformasjonen som skal være tilgjengelig for de ulike brukerne eller brukergruppene. Oppfinnelsen muliggjør også at operatøren kan verifisere brukerne overfor hverandre. I tillegg, dersom det foreligger et behov for koding av den direkte kommunikasjonen, muliggjør den oppfunnede løsning en automatisert prosedyre for utveksling av kodet informasjon, eksempelvis elementer i Public Key Infrastructure.

Foran er kommunikasjonen bare beskrevet mellom to brukere. En ytterligere fordel med den oppfunnede løsning er imidlertid at den muliggjør en optimert kommunikasjon av direkte kommunikasjon som kommunikasjon mellom mer enn to brukere og med mer enn to aksess- eller tilgangstyper. Eksempelvis, ved hjelp av mottatt direkte kommunikasjonsidentiteter, kan en applikasjonsserver være anordnet for å holde tilstedeværelsesinformasjon vedrørende en gruppe av brukere, eksempelvis spillere som abonnerer på et spesifikt spill. Spillerne identifiseres med sine IMS-adresser, men som følge av oppfinnelsen kan de bruke det brukerutstyret som de anses som mest hensiktsmessig når det spilles, og de kan automatisk benytte direkte kommunikasjon innenfor rekkevidden til en annen spiller. På den annen side kan spillerne være anordnet for såkalt sømløs overføring til cellulær kommunikasjon så snart det direkte kommunikasjonsområdet overskrides. Prinsippet kan naturligvis også anvendes for andre kommunikasjonsformål.

Gitt at tilstedeværelsesinformasjonen vedrørende brukerne holdes i tilstedeværelsesserveren, sammen med de brukeridentitetene som relaterer seg til de tilgjengelige direkte kommunikasjonstypene, og også at brukerne eller brukerutstyret er anordnet for sending av tilstedeværelsesinformasjonen til tilstedeværelsesserveren. I det minste i løpet av spillet vil tilstedeværelsesserveren, eller en spillserver med tilgang til informasjon i tilstedeværelsesserveren, overvåke spillernes tilstedeværelsesinformasjon. Når det foreligger en mulighet for direkte kommunikasjon, informeres spillerne tilsvarende. I spillkonteksten kan denne fordelen eksempelvis utnyttes for tilveiebringelse av interessante ekstras, (nærstrid eller lignende) for de spillerne som kan kommunisere direkte.

Fig. 6 viser nok en applikasjon som muliggjøres med oppfinnelsen. Fig. 6 viser tre brukere A, B og C. Hver av disse har et brukerutstyr 61, 62, 63 som kan identifiseres med en IMS-identitet, og de er utformet for tilgang til en applikasjonsserver 64 via et IMS-aksessnettverk 65 som beskrevet foran. I tillegg til en innretning (fysisk apparat og nødvendige funksjoner) for IMS-kommunikasjon, er brukerutstyret 61 til brukeren A utstyrt med en Bluetooth-innretning 66 for direkte kommunikasjon med andre Bluetooth-innretninger. Brukerutstyret 63 til brukeren B er utstyrt med en IR-innretning 67 for direkte kommunikasjon med andre IR-innretninger. Brukerutstyret 62 til brukeren C er utstyrt med både en IR-innretning 68 og en Bluetooth-innretning 69.1 denne utførelsesformen vil, når gruppen av utstyr 61, 62, 63 er anordnet slik at like direkte

kommunikasj onsinnretninger er innenfor hverandres rekkevidde, brukerutstyret 62 sende IMS-brukeridentitetene til brukerne A og B til en server som gjenfinner de tilgjengelige direkte kommunikasjonsidentitetene til utstyret 61 og 63 og returnerer disse til bruker C. Eventuelt kan serveren 64 innbefatte en gruppe av én eller flere lokale kommunikasj onsregler, og basert på disse reglene, kan den foreslå en lokal kommunikasjonsmodus for brukerne av brukerutstyret A, B og C. Alternativt kan de lokale kommunikasjonsreglene lagres i én eller i samtlige av de deltagende brukerutstyrene.

I denne utførelsen innrettes de lokale kommunikasj onsreglene for å foreslå en master-slave-lokalkommunikasjon, hvor brukerutstyret 62 virker som en master som skifter mellom Bluetooth-kommunikasjonen til brukerutstyret 61 for brukeren A og IR-kommunikasjonen til brukerutstyret 63 til brukeren B. For en fagperson betyr dette at den direkte kommunikasjonen kan være den samme i alle innretningene. På samme måte kan initieringen av den direkte kommunikasjonen sendes direkte til det adresserte brukerutstyret. Eksempelvis kan brukeren C av brukerutstyret 62 sende en anmodning "initier lokal kommunikasjon med IMS-bruker B" til serveren. Serveren gjenfinner Bluetooth-adressene til én eller begge innretninger 61 og 63 og sender Bluetooth-informasjonen via IMS til brukerutstyret 62 til brukeren B, sammen med en anmodning om å initiere en direkte Bluetooth-kommunikasjon. Brukeren av brukerutstyret B kan da initiere den direkte kommunikasjonen ved å trykke på en knapp for å autorisere operasjonen.

Brukerutstyret kan innstilles for kontinuerlig overvåking av kommunikasjonsmiljøet og, basert på de på forhånd definerte kommunikasj onsregler, foreslå nye midler for kombinering av de tilgjengelige tilgangstypene og/eller master-slave-hierarkiene.

Fig. 7 viser en utførelse ifølge oppfinnelsen sett fra et sluttbrukerutstyr. I trinnet 71 bestemmer brukerutstyret en identitet for et mål-brukerutstyr. Identiteten kan eksempelvis være identiteten til den tilgangstypen som muliggjør nettverksforbindelsen, eller identiteten til den tilgangstypen som muliggjør en direkte kommunikasjon. Identiteten kan eksempelvis tas fra et annet brukerutstyr med direkte kommunikasjon eller fra brukeren av brukerutstyret via brukerutstyrets brukergrensesnitt. Brukerutstyret letter (trinn 72) identiteten til det andre brukerutstyret inn i en melding og sender (trinn 73) denne til en definert nettverksnode. Meldingen kan eksempelvis være en melding som er generert med et applikasjonsprogram installert i brukerutstyret eller en signalmelding av den tilgangstypen som muliggjør nettverkskommunikasjonen. I noen utførelser, så som når man skal bedre bruken av lokasjonsbaserte tjenester, vil denne funksjonen være tilstrekkelig fra delen av brukerutstyret. I noen utførelser fortsetter prosedyren ved at brukerutstyret sjekker (trinn 74) hvorvidt det har mottatt en brukeridentitet for identifisering av mål-brukerutstyret i en annen tilgangstype. Er svaret ja, så kan dette ses på som en initiering av en tjeneste av den spesielle tilgangstypen (75), med implementering av den dertil relaterte funksjonen.

Implementeringen av de beskrevne mekanismer i brukerutstyret vil bli beskrevet under henvisning til fig. 8, som er en funksjonsbeskrivelse av brukerutstyret UE. Brukerutstyret UE innbefatter prosesseringsmidlet 810, et element som innbefatter en aritmetisk logisk enhet, et antall spesielle registre og kontrollkretser. Forbundet med prosesseringsmidlet er hukommelsesmidlet MEM 815, et datamedium hvor computerlesbare data eller programmer eller brukerdata kan lagres. Hukommelsesmidlet innbefatter typisk hukommelsesenheter som muliggjør både lesing og skriving (RAM), og en hukommelse hvis innhold bare kan leses (ROM). Brukerutstyret UE innbefatter også en grensesnittblokk 820 med et inngangsmiddel 825 for innlegging av data fra brukeren for intern prosessering i enheten, og et utgangsmiddel 830 for levering av brukerdata fra enhetens interne prosessering. Eksempler på inngangsmidler innbefatter et tastatur eller en berøringsskjerm, en mikrofon eller lignende. Eksempler på utgangsmidlene innbefatter en skjerm, en berøringsskjerm, en høyttaler eller lignende. Brukerutstyret UE innbefatter også en kommunikasjonsenhet 825 av den første tilgangstypen og utformet med mottaksmiddel 840 for mottak av informasjon fra grensesnittet av den første tilgangstypen og prosessering av denne for tilføring til prosesseringsmidlet 810, så vel som overføringsmiddel 845 for mottak av informasjon fra prosesseringsmidlet 810 og prosessering av denne for sending via grensesnittet av den første tilgangstypen. Implementeringen av en slik kommunikasj onsenhet vil generelt være kjent for fagfolk. Brukerutstyret UE innbefatter også en kommunikasj onsenhet 850 av den andre tilgangstypen og utformet med mottaksmiddel 855 for mottak av informasjon fra grensesnittet av den andre tilgangstypen og behandling av denne for levering til prosessmidlet 810, så vel som overføringsmidlet 870 for mottak av informasjon fra prosessmidlet 110 og prosessering av denne for sending via grensesnittet av den andre tilgangstypen. Implementeringen av en slik kommunikasj onsenhet er generelt kjent for fagfolk. I de foran beskrevne utførelsene kan kommunikasj onsenheten 835 av den første tilgangstypen være implementert som en radio-sender-mottaker i en mobilkommunikasj onsenhet, og kommunikasj onsenheten 850 av den andre tilgangstypen kan være implementert som et Bluetooth-utstyr lagt inn i brukerutstyret. Prosesseringsmidlet 810, hukommelsesmidlet 115, grensesnittblokken 820, første og andre kommunikasjonsenheter 835, 850 er elektrisk forbundne for systematisk utførelse av operasjoner på de mottatte og/eller lagrede data i samsvar med på forhånd bestemte, i hovedsaken programmerte prosesser i enheten. I en løsning ifølge oppfinnelsen innbefatter disse operasjonene den funksjonen til brukerutstyret UE som er beskrevet foran.

Flytskjemaet i fig. 9 viser en utførelse av oppfinnelsen sett ut fra en nettverksnode. Nettverksnoden kan eksempelvis være en applikasjonsserver eller en tilstedeværelsesserver som er tilgjengelig gjennom kommunikasjonsnettverket. I trinn 91 mottar applikasjonsserveren en melding som innbefatter en identitet for identifisering av et brukerutstyr i den første tilgangstypen (konferer trinn 73). Nettverksnoden sjekker (trinn 92) hvorvidt det forefinnes en link til en korresponderende identitet for identifisering av brukeren i den andre tilgangstypen. Er svaret ja, så vil nettverksnoden initiere en tjeneste som er tilgjengelig med den linkede brukeridentiteten. Initieringen kan eksempelvis innbefatte en oppdatering av posisjonsinformasjonen til en bruker som identifisert ved hjelp av den linkede identiteten. Alternativt kan initieringen innbefatte en initiering av en direkte kommunikasjon ved å returnere den linkede identiteten til det brukerutstyret som i utgangspunktet sendte meldingen. I et annet eksempel initieres direkte kommunikasjon ved å sende identiteten for identifisering av brukerutstyret i den første tilgangstypen av det brukerutstyret som i utgangspunktet sendte meldingen til den linkede brukeridentiteten. I det ovenfor beskrevne eksemplet vil dette bety at Bluetooth-innretningsadressen til det første brukerutstyret sendes over SIP-sesjonen til det andre brukerutstyret, slik at brukeren av det andre brukerutstyret, hvis han ønsker det, kan starte Bluetooth-kommunikasjonen med brukeren av det andre brukerutstyret.

Tilsvarende skal implementeringen av de beskrevne mekanismer i applikasjonsserveren belyses nærmere under henvisning til fig. 10, som er en funksjonsbeskrivelse av en nettverksnode. Nettverksnoden innbefatter prosesseringsmidlet 101, et element som innbefatter en aritmetisk logisk enhet, et antall spesielle registre og kontrollkretser. Forbundet med prosesseringsmidlet er hukommelsesmidlet 102, et datamedium hvor computerlesbare data eller programmer eller brukerdata kan lagres. Hukommelsesmidlet innbefatter typisk hukommelsesenheter som muliggjør både lesing og skriving (RAM), og en hukommelse hvis innhold bare kan leses (ROM). Enheten innbefatter også en grensesnittblokk 103 med inngangsmiddel 104 for innlegging av data for intern prosessering i enheten, og et utgangsmiddel 105 for levering av data fra enhetens interne prosess. Eksempler på inngangsmidler innbefatter en innpluggingsenhet som virker som en port for informasjon som leveres til dens eksterne kontaktpunkter. For mottak av informasjon for operatøren i applikasjonsserveren, kan applikasjonsserveren AS også innbefatte et tastatur eller en berøringsskjerm, en mikrofon eller lignende. Eksempler på utgangsmidlene innbefatter en innpluggingsenhet som gir informasjon til de ledninger som er forbundet med de eksterne koblingspunktene. For levering av informasjon til operatøren av applikasjonsserveren AS, kan utgangsmidlene også innbefatte en skjerm, en berøringsskjerm, en høyttaler eller lignende. Prosesseringsmidlet 101, hukommelsesmidlet 102 og grensesnittblokken 103 er elektrisk forbundne for gjennomføring av en systematisk utførelse av operasjoner på de mottatte og/eller lagrede data i samsvar med forutbestemte, i hovedsaken programmerte prosesser i enheten. I en løsning ifølge oppfinnelsen innbefatter disse operasjonene en funksjon for implementering av de foran beskrevne operasjoner.

For en fagperson vil det være klart at ettersom teknologien videreutvikles, kan det oppfinnelseskonseptet implementeres på ulike måter. Oppfinnelsen og dens utførelser er ikke begrenset til de foran beskrevne eksempler, men kan variere innenfor rekkevidden av patentkravene.

Claims (12)

1. Kommunikasjonssystem som tilveiebringer minst to tilgangstyper for kommunikasjon, hvor en første tilgangstype muliggjør mobilkommunikasjon og en andre tilgangstype muliggjør direkte kommunikasjon for brukerutstyr, idet kommunikasjonssystemet omfatter: et første brukerutstyr (21; 62) og et andre brukerutstyr (20; 61) som innbefatter midler for kommunisering med en nettverksnode (26) i kommunikasjonssystemet via den første tilgangstypen, og med hverandre via den andre tilgangstypen; idet det første og andre brukerutstyret (20; 61) har en første identitet for identifisering av brukerutstyret i en første tilgangstype, og en andre identitet for identifisering av brukerutstyret i en andre tilgangstype,karakterisert vedat det første brukerutstyret (21; 62) innbefatter midler for videresending av den første identiteten av det første brukerutstyret og den første identiteten av det andre brukerutstyret (20) til en nettverksnode via den første tilgangstypen; nettverksnoden (26; 64) innbefatter midler for å linke en første identitet av et brukerutstyr til en korresponderende andre identitet av brukerutstyret; nettverksnoden (26; 64) innbefatter midler for, som respons på mottak av den første identiteten av det andre brukerutstyret, å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den andre identiteten av det første brukerutstyret til det andre brukerutstyret sammen med en anmodning om å starte paging av det første brukerutstyret via den andre aksesstypen; eller nettverksnoden (26; 64) innbefatter midler for, som respons på mottak av den første identiteten av det andre brukerutstyret, å innhente, basert på den første identiteten av det andre brukerutstyret, den andre identiteten av det andre brukerutstyret, og midler for å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den andre identiteten av det andre brukerutstyret til det første brukerutstyret.

2. Fremgangsmåte, omfattende: å bruke et første brukerutstyr (21; 62) og et andre brukerutstyr (20; 61) til å kommunisere med en nettverksnode (26) i et kommunikasjonssystem via en første tilgangstype og med hverandre via en andre tilgangstype; hvor den første tilgangstypen muliggjør mobilkommunikasjon og den andre tilgangstypen muliggjør direkte kommunikasj on for brukerutstyr; å bruke en første identitet for identifisering av et brukerutstyr i en første tilgangstype, og en andre identitet for identifisering av brukerutstyret i en andre tilgangstype, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å videresende (43) den første identiteten av det første brukerutstyret og den første identiteten av det andre brukerutstyret fra det første brukerutstyret til nettverksnoden via den første tilgangstypen; å linke en første identitet av et brukerutstyr til en korresponderende andre identitet av brukerutstyret; der fremgangsmåten omfatter, basert på den mottatte første identiteten av det andre brukerutstyret, å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den andre identiteten av det første brukerutstyret fra nettverksnoden til det andre brukerutstyret sammen med en anmodning om å starte paging av det første brukerutstyret via den andre aksesstypen; eller der fremgangsmåten omfatter å innhente (44) i nettverksnoden den andre identiteten av det andre brukerutstyret, basert på den første identiteten av det andre brukerutstyret, og å initiere (46) direkte kommunikasjon ved å sende den andre identiteten av det andre brukerutstyret fra nettverksnoden til det første brukerutstyret.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved å videresende fra det første brukerutstyret til nettverksnoden (26) den første identiteten av det andre brukerutstyret; og å sende fra nettverksnoden den andre identiteten for det andre brukerutstyret til det første brukerutstyret for å initiere direkte kommunikasjon via den andre identiteten av det andre brukerutstyret.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved å videresende fra det første brukerutstyret (21) til nettverksnoden (26) også dets egen første brukeridentitet; å sende fra nettverksnoden den andre identiteten for det første brukerutstyret til det andre brukerutstyret, sammen med en anmodning om å initiere direkte kommunikasjon via den andre identiteten av det første brukerutstyret.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert ved å videresende fra det første brukerutstyret (21) til nettverksnoden (26) den første identiteten av det første brukerutstyret med tilstedeværelsesinformasjon; og å sende ut til et andre brukerutstyr en underretning som innbefatter den andre identiteten av det første brukerutstyret.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedå inkludere i underretningen en verifikasjon av nettverket at den andre identiteten av det første brukerutstyr korresponderer med brukerutstyret som for tiden er i bruk av det første brukerutstyret.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6,karakterisert vedå omfatte utveksling av krypteringsinformasjon for kryptering av kommunikasjonen av den andre tilgangstypen.

8. Nettverksnode (26) for et kommunikasjonssystem som tilveiebringer minst to tilgangstyper for kommunikasjon, hvor en første tilgangstype muliggjør mobilkommunikasjon og en andre tilgangstype muliggjør direkte kommunikasjon for brukerutstyr, der nettverksnoden innbefatter midler (101, 102) for å lagre en første identitet for å identifisere et brukerutstyr i den første tilgangstypen, og en andre identitet for å identifisere brukerutstyret i den andre tilgangstypen, hvor nettverksnoden innbefatter midler (101, 104) for å kommunisere med et første brukerutstyr via den første tilgangstypen;karakterisert vedat nettverksnoden (26) innbefatter midler (101, 102) for å linke en første identitet av et brukerutstyr til en korresponderende andre identitet av brukerutstyret; nettverksnoden (26) innbefatter midler (101, 104) for å motta fra det første brukerutstyret den første identiteten av det første brukerutstyret og den første identiteten av det andre brukerutstyret via den første tilgangstypen, hvor nettverksnoden innbefatter midler for, som respons på mottak av den første identiteten av det andre brukerutstyret, å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den linkede andre identiteten av det første brukerutstyret til det andre brukerutstyret sammen med en anmodning om å starte PAGING av det første brukerutstyret via den andre aksesstypen; eller hvor nettverksnoden innbefatter midler for, som respons på mottak av den første identiteten av det andre brukerutstyret, å innhente, den linkede andre identiteten av det andre brukerutstyret, og midler for å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den andre identiteten av det andre brukerutstyret til det første brukerutstyret.

9. Brukerutstyr for et kommunikasjonssystem, omfattende: midler for minst to tilgangstyper for kommunikasjon, hvor den første tilgangstypen muliggjør mobilkommunikasjon og den andre tilgangstype muliggjør direkte kommunikasj on, midler (835) for å kommunisere med en nettverksnode i kommunikasjonssystemet via den første tilgangstypen og med et annet brukerutstyr via den andre tilgangstypen; en første identitet for å identifisere brukerutstyret i en første tilgangstype, og en andre identitet for å identifisere brukerutstyret i en andre tilgangstype,karakterisert vedmidler (835) for å motta fra nettverksnoden en andre identitet av et andre brukerutstyr, idet den andre identitet av det andre brukerutstyr identifiserer det andre brukerutstyr i den andre tilgangstypen; midler (835) for å initiere direkte kommunikasjon via den andre identiteten av det andre brukerutstyret; midler (850, 810) for å bestemme en første identitet av det andre brukerutstyret som har en første identitet for å identifisere det andre brukerutstyret i den første tilgangstypen, og den andre identiteten for å identifisere det andre brukerutstyret i den andre tilgangstypen, hvor den første identiteten av det andre brukerutstyret mottaas fra brukeren av det første brukerutstyret; og midler (835, 810) for å videresende den første identiteten av det andre brukerutstyret til nettverksnoden.

10. Brukerutstyr ifølge krav 9,karakterisert ved midler for å kommunisere med et tredje brukerutstyr (63) via en tredje tilgangstype, idet det tredje brukerutstyret (63) har en første identitet for å identifisere brukerutstyret i den første tilgangstypen, og en andre identitet for å identifisere det tredje brukerutstyret i den tredje tilgangstypen; midler for å videresende den første identiteten av det tredje brukerutstyret (20) til nettverksnoden via den første tilgangstypen; midler for å motta fra nettverksnoden den andre identiteten av det tredje brukerutstyret; midler for å tjene som en master som skifter mellom den andre tilgangstypekommunikasjon av det andre brukerutstyret og den tredje tilgangstypekommunikasjon av det tredje brukerutstyret.

11. Computerprogramprodukt, eksekverbart i en nettverksnode, der eksekvering av computerprogramproduktet i nettverksnoden forårsaker at nettverksnoden utfører trinnene i en fremgangsmåte med å tilveiebringe minst to tilgangstyper for kommunikasjon hvor en første tilgangstype muliggjør mobilkommunikasjon og en andre tilgangstype muliggjør direkte kommunikasj on for brukerutstyr; å lagre en første identitet for identifisering av et brukerutstyr i en første tilgangstype, og en andre identitet for identifisering av brukerutstyret i en andre tilgangstype, å kommunisere med et første brukerutstyr via den første aksesstype; karakterisert ved å linke en første identitet av et brukerutstyr til en korresponderende andre identitet av brukerutstyret; å motta fra det første brukerutstyret den første identitet av det første brukerutstyret og den første identitet av det andre brukerutstyret via den første tilgangstype; og som respons på mottak av den første identiteten av det andre brukerutstyret, å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den linkede andre identiteten av det første brukerutstyret til det andre brukerutstyret sammen med en anmodning om å starte paging av det første brukerutstyret via den andre aksesstypen; eller som respons på mottak av den første identiteten av det andre brukerutstyret, å innhente den linkede andre identiteten av det andre brukerutstyret, og midler for å initiere direkte kommunikasjon ved å sende den andre identiteten av det andre brukerutstyret fra nettverksnoden til det første brukerutstyret.

12. Computerprogramprodukt, eksekverbart i et brukerutstyr, hvor eksekvering av computerprogramproduktet i brukerutstyret forårsaker at brukerutstyret utfører trinnene i en fremgangsmåte med å muliggjøre minst to tilgangstyper for kommunikasjon, hvor den første tilgangstypen muliggjør mobilkommunikasjon og den andre tilgangstypen muliggjør direkte kommunikasj on, kommunisering med en nettverksnode i et kommunikasjonssystem via den første tilgangstypen og med et annet brukerutstyr via den andre tilgangstypen; hvor en første identitet identifiserer brukerutstyret i en første tilgangstype, og en andre identitet identifiserer brukerutstyret i en andre tilgangstype,karakterisert ved å motta fra nettverksnoden en andre identitet av et andre brukerutstyr, idet den andre identitet av det andre brukerutstyr identifiserer det andre brukerutstyr i den andre tilgangstypen; å initiere direkte kommunikasjon via den andre identiteten av det andre brukerutstyret; å bestemme en første identitet av det andre brukerutstyret som har en første identitet for å identifisere det andre brukerutstyret i den første tilgangstypen, og den andre identiteten for å identifisere det andre brukerutstyret i den andre tilgangstypen, hvor den første identiteten av det andre brukerutstyret mottas fra brukeren av det første brukerutstyret; og å videresende den første identiteten av det andre brukerutstyret til nettverksnoden.