NO340320B1 - Lavlegert stålsveisemetall og flussmiddelkjernetråd benyttet for å utføre dekkgassbuesveising. - Google Patents

Lavlegert stålsveisemetall og flussmiddelkjernetråd benyttet for å utføre dekkgassbuesveising. Download PDF

Info

Publication number
NO340320B1
NO340320B1 NO20061433A NO20061433A NO340320B1 NO 340320 B1 NO340320 B1 NO 340320B1 NO 20061433 A NO20061433 A NO 20061433A NO 20061433 A NO20061433 A NO 20061433A NO 340320 B1 NO340320 B1 NO 340320B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mass
less
flux
content
weld metal
Prior art date
Application number
NO20061433A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20061433L (no
Inventor
Kazuyuki Suenaga
Takeshi Hidaka
Yoshitomi Okazaki
Original Assignee
Kobe Steel Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Kobe Steel Ltd filed Critical Kobe Steel Ltd
Publication of NO20061433L publication Critical patent/NO20061433L/no
Publication of NO340320B1 publication Critical patent/NO340320B1/no

Links

Classifications

    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B42BOOKBINDING; ALBUMS; FILES; SPECIAL PRINTED MATTER
    • B42FSHEETS TEMPORARILY ATTACHED TOGETHER; FILING APPLIANCES; FILE CARDS; INDEXING
    • B42F1/00Sheets temporarily attached together without perforating; Means therefor
    • B42F1/02Paper-clips or like fasteners
    • B42F1/04Paper-clips or like fasteners metallic
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/02Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing silicon
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A47FURNITURE; DOMESTIC ARTICLES OR APPLIANCES; COFFEE MILLS; SPICE MILLS; SUCTION CLEANERS IN GENERAL
    • A47GHOUSEHOLD OR TABLE EQUIPMENT
    • A47G29/00Supports, holders, or containers for household use, not provided for in groups A47G1/00-A47G27/00 or A47G33/00 
    • A47G29/087Devices for fastening household utensils, or the like, to tables, walls, or the like
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B23MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • B23KSOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
    • B23K35/00Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
    • B23K35/02Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by mechanical features, e.g. shape
    • B23K35/0255Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by mechanical features, e.g. shape for use in welding
    • B23K35/0261Rods, electrodes, wires
    • B23K35/0266Rods, electrodes, wires flux-cored
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B23MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • B23KSOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
    • B23K35/00Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
    • B23K35/22Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by the composition or nature of the material
    • B23K35/24Selection of soldering or welding materials proper
    • B23K35/30Selection of soldering or welding materials proper with the principal constituent melting at less than 1550 degrees C
    • B23K35/3053Fe as the principal constituent
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/04Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing manganese
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/08Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing nickel
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/12Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing tungsten, tantalum, molybdenum, vanadium, or niobium
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C22METALLURGY; FERROUS OR NON-FERROUS ALLOYS; TREATMENT OF ALLOYS OR NON-FERROUS METALS
    • C22CALLOYS
    • C22C38/00Ferrous alloys, e.g. steel alloys
    • C22C38/14Ferrous alloys, e.g. steel alloys containing titanium or zirconium
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A47FURNITURE; DOMESTIC ARTICLES OR APPLIANCES; COFFEE MILLS; SPICE MILLS; SUCTION CLEANERS IN GENERAL
    • A47GHOUSEHOLD OR TABLE EQUIPMENT
    • A47G2200/00Details not otherwise provided for in A47G
    • A47G2200/10Magnetism
    • A47G2200/106Permanent
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B23MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • B23KSOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
    • B23K35/00Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
    • B23K35/22Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by the composition or nature of the material
    • B23K35/24Selection of soldering or welding materials proper
    • B23K35/30Selection of soldering or welding materials proper with the principal constituent melting at less than 1550 degrees C
    • B23K35/3053Fe as the principal constituent
    • B23K35/3066Fe as the principal constituent with Ni as next major constituent
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B23MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • B23KSOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
    • B23K35/00Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
    • B23K35/22Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by the composition or nature of the material
    • B23K35/24Selection of soldering or welding materials proper
    • B23K35/30Selection of soldering or welding materials proper with the principal constituent melting at less than 1550 degrees C
    • B23K35/3053Fe as the principal constituent
    • B23K35/3073Fe as the principal constituent with Mn as next major constituent
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B23MACHINE TOOLS; METAL-WORKING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • B23KSOLDERING OR UNSOLDERING; WELDING; CLADDING OR PLATING BY SOLDERING OR WELDING; CUTTING BY APPLYING HEAT LOCALLY, e.g. FLAME CUTTING; WORKING BY LASER BEAM
    • B23K35/00Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting
    • B23K35/22Rods, electrodes, materials, or media, for use in soldering, welding, or cutting characterised by the composition or nature of the material
    • B23K35/36Selection of non-metallic compositions, e.g. coatings, fluxes; Selection of soldering or welding materials, conjoint with selection of non-metallic compositions, both selections being of interest
    • B23K35/3601Selection of non-metallic compositions, e.g. coatings, fluxes; Selection of soldering or welding materials, conjoint with selection of non-metallic compositions, both selections being of interest with inorganic compounds as principal constituents
    • B23K35/3608Titania or titanates

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Nonmetallic Welding Materials (AREA)
  • Arc Welding In General (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et lavlegert stålsveisemetall dannet ved gass-skj ermet buesveising ved bruk av en flusskjernemiddeltråd, og med en strekkstyrke i størrelsesorden fra 490 til 670 MPa, og en flusskjernetråd for tilveiebringelse av det samme. Mer spesifikt er oppfinnelsen rettet mot et lavlegert stålsveisemetall med god lavtemperaturseighet, og en flusskjernemiddeltråd for å tilveiebringe det samme.
I de senere år har energiutvikling bredt seg til kaldere land- og sjøområder, hvor komponenter blir tilvirket ved bruk av stål for lav temperatur. Disse komponenter i kalde land- og sjøområder er imidlertid konstruert ut fra værforholdene og land- og sjøområdene hvor de blir benyttet, i tillegg til et krav om den normale lavtemperatur-seigheten i den tidligere kjente teknikk, og krever således stål med høyere seighet. Videre har kravet om bruk av flussmiddelkjernetråder til denne typen sveising av lavtemperaturstål blitt øket for det formål å oppnå høy sveiseeffektivitet uten ferdigheter.
På en slik bakgrunn er en teknologi for forbedring av seigheten (toughness) til sveisemetallet ved lav temperatur ved å regulere kjemiske komponenter og et fastløsnings-Ti-innhold i sveisemetallet for eksempel fremlagt i JP-A-263283/2000. Teknikkens stand beskrevet i ovennevnte patentdokument fokuserer på dannelse av aciculær ferritt i tidligere austenittkorn. Selv om, i den foregående teknikkens stand, dannelsen av aciculær ferritt i de tidligere austenittkornene blir begrenset for å forbedre seigheten, blir et fenomen i en tidligere austenittkorngrense ikke tatt i betraktning i det hele tatt. Seigheten til sveisemetall ved sveising av lavtemperaturstål et er således ikke tilstrekkelig.
IJP2004315962 A beskrives et sveisemetall som har en spesiell komposisjon som er tilveiebragt ved dekkgassbuesveising ved å bruke en flussmiddelkjernetråd.
Oppfinnelsen har blitt gjort i lys av de foregående problemer, og det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et lavtemperatursveisemetall med forbedret seighet ved montering av komponenter ved utføring av dekkgass-buesveising av et stål for den lave temperatur, og en flussmiddelkjernetråd for tilveiebringelse av det samme.
I et aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt et sveisemetall med god lavtemperaturseighet oppnådd ved dekkgass-buesveising ved bruk av en flussmiddelkjernetråd som inkluderer en stålmantel, og et flussmiddel inne i stålmantelen. Sveisemetallet innbefatter C: 0,04 til 0,08 masse-%, Si: 0,20 til 0,50 masse-%, Mn: 0,80 til 1,70 masse- %, Ti: 0,030 til 0,080 masse-%, Ni: 0,30 til 3,00 masse-%, Mo: 0,01 til 0,20 masse-%, B: 0,0020 til 0,0070 masse-%, O: 0,040 til 0,070 masse-%, Al: 0,01 masse-% eller mindre, og resten av Fe og tilfeldige urenheter. Den følgende ligning er tilfredsstilt: ( [C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O] = 0,20 til 0,60 hvor [C], [Mn], [Ti], [Si], og
[0]representerer innholdet av C, Mn, Ti, Si og O, respektivt, hvori et volumforhold av ferrittsideplater i en søylestruktur er 20 masse-% eller mindre.
I et annet aspekt ved oppfinnelsen inkluderer flussmiddelkjernetråden en stålmantel, og et flussmiddel inne i stålmantelen, og kan tilveiebringe det ovennevnte sveisemetallet ved å utføre dekkgass-buesveising på minst ett basismateriale innenfor de følgende sammensetningsgrenser. Sammensetningene av basismaterialet inkluderer C: 0,03 til 0,15 masse-%, Si: 0,10 til 0,50 masse-%, Mn:0,80 til 1,80 masse-%, P: 0,02 masse-% eller mindre, S: 0,02 masse-% eller mindre, Ni: 0,01 til 3,00 masse-%, Cr: 0,2 masse-% eller mindre, Mo: 0,2 masse-% eller mindre, Ti: 0,08 masse-% eller mindre, Al: 0,05 masse-% eller mindre, B: 0,005 masse-% eller mindre, og resten av Fe og tilfeldige urenheter.
I dette tilfellet, for en metallflussmiddelkjernetråd som danner flusskjernemiddeltråden i henhold til oppfinnelsen, innbefatter tråden basert på totalmassen av hele tråden, Fe: 92,0 til 98,5 masse-%, C: 0,03 til 0,09 masse-%, Mn: 1,0 til 2,5 masse-%, Si: 0,20 til 0,60 masse-%, Ti: 0,05 til 0,30 masse-% (med hensyn til Ti, som tilsvarer Ti-innholdet i Ti-legering og Ti-oksid), B: 0,003 til 0,012 masse-%, Ni: 0,3 til 3,0 masse-%, Mo: 0,01 til 0,20 masse-%, og Al: 0,05 masse-% eller mindre.
Alternativt, for en flussmiddelkjernetråd for flat og horisontal kilsveising med flussmiddelkjernetråden i henhold til oppfinnelsen, innbefatter tråden basert på totalmassen av hele tråden, Fe: 87 til 95 masse-%, Ti: 1,0 til 2,6 masse-% (med hensyn til Ti, som tilsvarer Ti-innholdet i Ti-legering og Ti-oksid), C: 0,03 til 0,009 masse-%, Mn: 1,0 til 2,5 masse-%, Si: 0,20 til 0,60 masse-%, B: 0,03 til 0,012 masse-%, Ni: 0,3 til 3,0 masse-%, Mo: 0,01 til 0,20 masse-%, og Al: 0,05 masse-% eller mindre, hvori ZrCV innholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,50 masse-%, Al203-innholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,80 masse-%, SiCvinnholdet i flussmiddelet er 0,1 masse-% til 0,5 masse-%, og Mg-innholdet i flussmiddelet er 0,2 masse-% til 1,0 masse-% basert på totalmassen i til tråden.
Alternativt, for en titanbasert flukskjernemiddeltråd i henhold til oppfinnelsen for allposisjonssveising, innbefatter tråden basert på totalmassen av hele tråden, Fi: 85 til 93 masse-%, Ti: 2,4 til 3,6 masse-% (med hensyn til Ti, som tilsvarer Ti-innholdet i Ti-legering og Ti-oksid), C: 0,03 til 0,09 masse-%, Mn: 1,0 til 2,5 masse-%, Si: 0,20 til 0,60 masse-%, B: 0,003 til 0,012 masse-%, Ni: 0,3 til 3,0 masse-%, Mo: 0,01 til 0,20 masse-%, og Al: 0,05 masse-% eller mindre, hvori ZrCVinnholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,50 masse-%, Al203-innholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,80 masse-%, SiCvinnholdet i flussmiddelet er 0,1 masse-% til 0,5 masse-%, og Mg-innholdet i flussmiddelet er 0,2 masse-% til 1,0 masse-% basert på totalmassen i til tråden.
I henhold til oppfinnelsen er sammensetningen av sveisemetallet satt som nevnt ovenfor, og den følgende ligningen blir tilfredsstilt: ( [C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O] = 0,20 til 0,60. Dette kan forhindre forekomst av ferrittsideplater i den tidligere austenittkorngrensen i søylestrukturen til sveisemetallet, som fører til god lavtemperaturseighet som ikke kan oppnås med det konvensjonelle sveisemetallet. Videre kan en riktig sammensetning av flussmiddelkjernetråden gi det ovennevnte sveisemetallet god lavtemperaturseighet. I henhold til oppfinnelsen kan således stabiliteten til komponentene benyttet under lavtemperatur bli ytterligere forbedret.
Det vil nå henvises til utførelseseksempler av oppfinnelsen som er illustrert i de medfølgende tegninger.
(1) Sveisemetall
Først vil årsaken til sammensetningsgrensene til et sveisemetall i henhold til oppfinnelsen bli beskrevet detaljert nedenfor.
"C (karbon)"
Karbon i en passende mengde har den effekt å stabilisere seigheten på grunn av stabiliseringen av sementitt. Hvis C-innholdet er mindre enn 0,04 masse-% i sveisemetallet, blir stabiliseringseffekten for seigheten liten. Hvis C-innholdet er større enn 0,08 masse-% blir motstanden mot varmerevning redusert. Følgelig er C-innholdet fortrinnsvis i området fra 0,05 til ,0,07 masse-%.
"Si (silisium)"
Silicium fungerer som et deoksidasjonsmiddel, som påvirker mikrostrukturen. Hvis mengden Si er stor, oppstår store andeler ferrittsideplater fra den tidligere austenittkorngrensen, som fører til redusert seighet. Hvis Si-mengden er mindre enn 0,20 masse-% i sveisemetallet, er det sannsynlig at blærer (blowholes) oppstår grunnet utilstrekkelig deoksidasjon. Hvis Si-mengden er større enn 0,50 masse-%, kan ikke dannelsen av ferrittsideplater i den ovennevnte tidligere austenittkorngrensen bli begrenset, som fører til redusert seighet for sveisemetallet. Følgelig er Si-innholdet fortrinnsvis i området fra 0,25 til 0,45 masse-%.
"Mn (mangan)"
Mangan virker som et deoksidasjonsmiddel, og påvirker styrken og seigheten til sveisemetallet. Hvis Mn-innholdet er mindre enn 0,80 masse-% i sveisemetallet, er styrken til sveisemetallet utilstrekkelig, og dets seighet blir forringet. Hvis Mn-innholdet er større enn 1,70 masse-%, blir styrken til metallet og dets herdingsevne for stor, som fører til forringet seighet. Følgelig er Mn-innholdet fortrinnsvis i et område fra 0,90 til 1,60 masse-%.
"Ti (titan)"
Titan finnes i sveisemetall som et oksid, eller en fast løsning. Ti-elementet i form av oksid fungerer som en kjerne (nucleus) i den aciculære ferritten i den tidligere austenittkorngrensen for å bidra til å forbedre seigheten til sveisemetallet. Dette betyr at i den tidligere austenittkorngrensen blir den aciculære ferritten dannet med Ti-oksidet med funksjon som dens kjerne. Den aciculære ferritten har den effekt å bidra til miniatyrisering av strukturen for å forbedre dens seighet. Hvis Ti-innholdet er mindre enn 0,30 masse-% i sveisemetallet, kan ikke kjernen bli dannet i tilstrekkelig grad, og forgroving av ferritten fører til forringet seighet i sveisemetallet. I kontrast, hvis Ti-innholdet er større enn 0,080 masse-%, blir mengden Ti i fast løsning for stor, og styrken til sveisemetallet blir for stor, samtidig som seigheten til dette blir forringet. Følgelig er Ti-innholdet fortrinnsvis i området fra 0,040 til 0,070 masse-%.
"Ni (nikkel)"
Nikkel har en effekt som får en overgangstemperatur for sprøbrudd til å forflyttes til en lavere temperatur, som dermed forbedrer seigheten til sveisemetallet. Imidlertid forårsaker for mye tilsetning av Ni enkelt varmerevning (størkningsbrudd) i sveisemetallet. Hvis Ni-innholdet i sveisemetallet er mindre enn 0,30 masse-%, blir ikke seigheten til sveisemetallet forbedret så mye. I kontrast, hvis Ni-innholdet er større enn 3,00 masse-%, blir motstanden mot varmerevning forringet. Følgelig er Ni-innholdet fortrinnsvis i området fra 0,35 til 2,80 masse-%.
"Mo (molybden)"
Molybden blir tilsatt i en mengde lik 0,01 masse-% eller mer for å sikre styrken til sveisemetallet. For mye tilsetning av Mo får overgangstemperaturen for sprøbrudd til å forflyttes til en høyere temperatur, som dermed fører til redusert seighet i sveisemetallet. Et Mo-innhold i sveisemetallet på 0,20 masse-% eller mindre påvirker neppe reduksjonen i seighet i sveisemetallet. Følgelig er Mo-innholdet fortrinnsvis i et område fra 0,01 til 0,15 masse-%.
"B (bor)"
Bor har en effekt som forhindrer dannelse av korngrenseferritt grunnet dens segregering i den tidligere austenittkorngrensen, som dermed forbedrer seigheten til sveisemetallet. For mye tilsetning av B forårsaker enkelt varmerevning (størkningsbrudd) i sveisemetallet. Hvis B-innholdet i sveisemetallet er mindre enn 0,0020 masse-%, blir ikke seigheten i sveisemetallet forbedret så mye. I kontrast, hvis B-innholdet er større enn 0,0070 masse-%, blir motstanden mot varmerevning i sveisemetallet forringet. Følgelig er B-innholdet fortrinnsvis i et område fra 0,0025 til 0,0060 masse-%.
"O (Oksygen)"
Det er antatt at mesteparten av oksygenet i sveisemetallet finnes i form av oksid. Øking av O-innholdet reduserer en øvre terskelenergi (shelf energy) i sveisemetallet i en slagprøve. Derfor, for å oppnå en høyere seighet i sveisemetallet, er det viktig å redusere O-innholdet til et lavere nivå. Reduksjon av O-innholdet til det lavere nivået i flussmiddelkjernetråden forringer vesentlig bearbeidbarheten til sveisen (som fører til mer spruting), redusert sveisbarhet i halv-posisjonssveising eller lignende), som ikke er praktisk. I henhold til oppfinnelsen, har det blitt funnet ut at et O-innhold fra 0,040 til 0,070 masse-% i sveisemetallet kan sikre seigheten til sveisemetallet ved lav temperatur. Dette innebærer at dersom O-innholdet i sveisemetallet er mindre enn 0,040 masse-%, blir bearbeidbarheten til sveisen vesentlig forringet. I kontrast, hvis O-innholdet er større enn 0,070 masse-%, blir den øvre terskelenergien senket, som fører til redusert seighet. Følgelig er O-innholdet fortrinnsvis i et område fra 0,040 til 0,060 masse-%.
"Al (aluminium)"
Aluminium finnes i form av oksid i sveisemetallet for å forhindre dannelse av en kjerne av aciculær ferritt som kan forårsakes av Ti-oksidet i den tidligere austenittkorngrensen. I sveisemetallet blir dannelsen av aciculær ferrittkjerne redusert dersom Al-innholdet er 0,01 masse-% eller mindre. Fortrinnsvis er Al-innholdet 0,008 masse-% eller mindre.
"([C]x[Mn]x[Ti])/( [Si]x[0])"
Bemerk at selv om seigheten til sveisemetallet ved en lav temperatur kan oppnås ved hjelp av den ovennevnte sammensetningsgrensen for hvert element, i en viss grad, har søkeren funnet ut at for å sikre lavtemperaturseighet kan ( [C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O]) i et område fra 0,20 til 0,60 sikre nok lavtemperaturseighet. ( [C] x [Mn] x [Ti] )/
( [Si] x [O]) på mindre enn 0,20 fører til forringelse av herdbarheten og øvre terskelenergi (shelf energy), og øker andelen av ferrittsideplater, som således fører til forringet seighet i sveisemetallet. En ( [C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O]) på mer enn 0,60 forringer
seigheten til sveisemetallet grunnet for stor herdbarhet. Som et resultat av observasjon av mikrostrukturen, er volumforholdet for ferrittsideplatene i søylestrukturen til sveisemetallet med god lavtemperaturseighet 20 volum-% eller mindre, og fortrinnsvis 16 volum-% eller mindre.
En modifisert struktur forårsaket av kjernedannelse fra korngrensen vokser i kornene for å danne ferrittsideplateformen. Denne veksten blir stoppet ved å kontrollere tilstedeværelsen av en oksidbasert inklusjon som finnes i kornet, og den modifiserte strukturen i kornet forårsaket av kjernedannelse fra den oksidbaserte inklusjonen. Det vurderes slik at å sette den ovennevnte parameter innenfor et spekter fra 0,20 til 0,60 kan passende kontrollere den oksid-baserte inklusjonen i kornet, og den modifiserte strukturen i kornet.
"Resten i sveisemetallet"
Resten (the balance) i sveisemetallet er Fe og tilfeldige urenheter. De tilfeldige urenheter inkluderer for eksempel P, S, Cu, Cr, V, Nb, Zr, Co, og Sn. Fortrinnsvis er P redusert til 0,02 masse-% eller mindre, S til 0,02 masse-% eller mindre, Cu til 0,3 masse-% eller mindre (når Cu-plettering er påført en stålmantel, inkluderte en del utsatt for pletteringen), Cr til 0,1 masse-% eller mindre, V til 0,05 masse-% eller mindre, Nb til 0,05 masse-% eller mindre, Zr til 0,01 masse-% eller mindre, Co til 0,01 masse-% eller mindre, eller Sn til 0,02 masse-% eller mindre.
(2) Flussmiddelkjernetråd
En flusskjernemiddel metalltråd, en flusskjernetråd for flat og horisontal kilsveising, og en flussmiddelkjernetråd for allposisjonsveising som tilfredsstiller det følgende spekteret kan være praktisk fordi de tilfredsstiller de nødvendige mekaniske egenskaper og sveiseanvendbarhet for sveisemetallet.
"C (karbon)"
For å oppnå et C-innhold ifra 0,04 til 0,08 masse-% i sveisemetallet, blir C-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt innenfor et spekter fra 0,03 til 0,09 masse-%, basert på totalmassen til flussmiddelkjernetråden, og fortrinnsvis innenfor et spekter fra 0,04 til 0,08 masse-%. Bemerk at karbonkilder for eksempel inkluderer grafitt, Fe-Mn, Fe-Si, og tilsetninger av C i stålmantelen, og kan bli benyttet for å tilsette C fra en hvilken som helst av flussmiddelet og stålmantelen.
"Si (silisium)"
For å oppnå et Si-innhold fra 0,20 til 0,50 masse-% i sveisemetallet, blir Si-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt innenfor et spekter fra 0,20 til 0,60 masse-%, basert på totalmassen til flussmiddelkjernetråden, og fortrinnsvis innenfor et spekter fra 0,25 til 0,55 masse-%. Bemerk at silisiumkilder for eksempel inkluderer Fe-Si, Si-Mn, og tilsetning av Si til stålmantelen, og kan bli benyttet for å tilsette Si fra hvilken som helst av flussmiddelet og stålmantelen.
"Mn (mangan)"
For å oppnå et Mn-innhold fra 0,80 til 1,70 masse-% i sveisemetallet, blir Mn-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt innenfor et spekter fra 1,0 til 2,50 masse-%, basert på totalmassen til flussmiddelkjernetråden, fortrinnsvis innenfor et spekter fra 1,1 til 2,4 masse-%. Bemerk at mangankilder for eksempel inkluderer Mn-metall, Fe-Mn, Si-Mn, og tilsetning av Mn til stålmantelen, og kan bli benyttet for å tilsette Mn fra hvilken som helst av flussmiddelet og stålmantelen.
"Ti (titan)"
For å oppnå et Ti-innhold fra 0,030 til 0,080 masse-% i sveisemetallet, blir Ti-innholdet i flussmiddelkjernetråden (Ti-innhold rommet i Ti-legering og Ti-oksid) satt innenfor et spekter fra 0,05 til 0,30 masse-% i metallflussmiddelkjernetråden, innenfor et spekter fra 1,0 til 2,06 masse-% i flussmiddelkjernetråden for flat og horisontal kilsveising, eller innenfor et spekter fra 2,4 til 3,6 masse-% i flussmiddelkjernetråden for allposisjonssveising. Bemerk at titankilder for eksempel inkluderer rutin, titanoksid, Fe-Ti, og tilsetning av Ti til stålmantelen, og kan bli benyttet for å tilsette Ti fra hvilken som helst av flussmiddelet og stålmantelen. Avhengig av applikasjonene, med andre ord i samsvar med mengden som kreves av en "slugg"-komponent, er det nødvendig å variere hvert Ti-kildeinnhold i tråden. Tatt i betraktning det faktum at Ti i sveisemetallet hovedsakelig stammer fra en Ti-legering, blir Ti-innholdet i tråden passende justert for å oppnå et sveisemetall med det ønskede Ti-innhold.
"B (bor)"
For å oppnå et B-innhold fra 0,0020 til 0,0070 masse-% i sveisemetallet, blir B-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt innenfor et spekter fra 0,03 til 0,012 masse-%, basert på totalmassen til flussmiddelet, og fortrinnsvis innenfor et spekter fra 0,04 til 0,011 masse-%. Bemerk at borkilder for eksempel inkluderer Fe-Si-B-legering.
"Ni (nikkel)"
For å oppnå etNi-innhold fra 0,30 til 3,00 masse-% i sveisemetallet, blir Ni-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt innenfor et spekter fra 0,3 til 3,0 masse-%, basert på totalmassen til flussmiddelkjernetråden, og fortrinnsvis innenfor et spekter fra 0,3 til 2,9 masse-%. Bemerk at nikkelkilder for eksempel inkluderer Ni-metall, Ni-Mg, og tilsetning av Ni til stålmantelen, og kan bli benyttet for å tilsette Ni fra hvilken som helst av flussmiddelet og stålmantelen.
"Mo (molybden)"
For å oppnå et Mo-innhold fra 0,01 til 0,20 masse-% i sveisemetallet, blir Mo-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt innenfor et spekter fra 0,01 til 0,20 masse-%, basert på totalmassen til flussmiddelkjernetråden, og fortrinnsvis innenfor et speker fra 0,01 til 0,15 masse-%. Bemerk at molybdenkilder for eksempel inkluderer Mo-metall, Fe-Mo, og tilsetning av Mo til stålmantelen, og kan bli benyttet for å tilsette Mo fra hvilken som helst av flussmiddelet og stålmantelen.
"Al (aluminium)"
For å begrense Al-innholdet i sveisemetallet til 0,01 masse-% eller mindre, blir Al-innholdet i flussmiddelkjernetråden satt til 0,05 masse-% eller mindre, basert på totalmassen til flussmiddelet.
"Fe (jern)"
I flussmiddelkjernetråden for lavlegert stålsveising, kan, i tillegg til legeringskomponenter, et slaggdanningsmiddel, en buestabiliserer, og lignende bli tilsatt denne avhengig av anvendelser. Disse har sine respektive passende Fe-områder i samsvar med typene flussmiddelkjernetråder. Dette betyr at for metallflussmiddelkjernetråden, hvis fe-innholdet er mindre enn 92,0 masse-% basert på totalmassen til tråden, oppstår en stor mengde slagg, og således blir den gode egenskapen med hensyn til sveiseanvendbarhet (liten slaggmengde) i tråden eliminert. Hvis Fe-innholdet er større enn 98,5 masse-%, kan ikke de vesentlige legeringskomponenter bli tilsatt. For flussmiddelkjernetråden for flat og horisontal kilesveising, hvis Fe-innholdet er mindre enn 87 masse-%, oppstår en stor mengde slagg, og motstanden mot porøsitet for tråden blir således forringet i en primer-belagt stålplate eller lignende. Hvis Fe-innholdet er større enn 95 masse-%, kan de vesentlige legeringskomponenter ikke bli tilsatt. For flussmiddelkjernetråden for allposisjonssveising oppstår slagg i for stor grad dersom Fe-innholdet er større enn 85 masse-%, og sveisedefekter slik som slagginklusjoner dannes med stor sannsynlighet. Hvis Fe-innholdet er større enn 93 masse-%, kan ikke de vesentlige legeringskomponenter bli tilsatt. Bemerk at jernkilder for eksempel inkluderer jernpulvere, Fe-basert legering, og lignende i flussmiddelet så vel som i stålmantelen.
"Zr02"
Hvis Zr02-innholdet i flussmiddelet er mindre enn 0,02 masse-% basert på totalmassen til tråden, blir jevnheten til vulster forringet i den flate og horisontale kil sveisingen. I kontrast, hvis ZrCvinnholdet er større enn 0,50 masse-%, blir isopode-egenskapene til tråden forringet ved horisontal kilsveising. Videre er formen til vulsten i stående tilstand konveks. Fortrinnsvis er ZrCvinnholdet innenfor et spekter fra 0,05 til 0,45 masse-%. Bemerk at ZrCVkilder for eksempel inkluderer zirkonsand, zirkonia og lignende.
"A1203"
Hvis Al203-innholdet i flussmiddelet er mindre enn 0,02 masse-% basert på totalmassen til tråden, blir jevnheten til vulster forringet i flat og horisontal kilsveising. I kontrast, hvis Al203-innholdet er større enn 0,80 masse-%, blir konformabiliteten til vulstene forringet i flat og horisontal kilsveising. Videre blir sannsynligheten for spruting øket. Følgelig er Al203-innholdet fortrinnsvis i spekteret 0,05 til 0,60 masse-%. Bemerk at Al203-kilder for eksempel inkluderer aluminium.
"Si02"
Hvis Si02-innholdet i flussmiddelet er mindre enn 0,1 masse-% basert på totalmassen til tråden, blir jevnheten til vulster forringet i flat og horisontal kilsveising. I kontrast, når Si02-innholdet er større enn 0,5 masse-%, blir motstanden mot porøsitet for tråden forringet ved horisontal kilsveising. Videre er formen til vulsten i stående tilstand konveks. Fortrinnsvis er Si02-innholdet innenfor et spekter fra 0,15 til 0,45 masse-%. Bemerk at Si02-kilder for eksempel inkluderer silisium, kaliglass, mineralglass (soda glass), og lignende.
"Mg"
Hvis Mg-innholdet i flussmiddelet er mindre enn 0,2 masse-% basert på totalmassen i til tråden, kan tilstrekkelig deoksidering av tråden ikke bli utført, som fører til forringet seighet for tråden. Hvis Mg-innholdet er større enn 1,0 masse-%, blir sprutmengden øket, og sveiseustabiliteten for tråden blir sålede forringet. Fortrinnsvis er Mg-innholdet innenfor et spekter fra 0,25 til 0,9 masse-%. Bemerk at Mg-kilder for eksempel inkluderer Mg-metall, Al-Mg, Ni-Mg, og lignende.
"Andre materialer"
I tillegg til legeringselementene beskrevet heri, kan andre legeringselementer og/eller buestabiliserere bli tilsatt etter behov. Flussmiddelkjernetråden kan ha en hvilken som helst diameter innenfor et spekter fra 1,0 til 2,0 mm, og fortrinnsvis innenfor 1,2 og 1,6 mm med hensyn til praktisk bruk. Snittformen til flussmiddelkjernetråden er ikke spesielt begrenset, og tilstedeværelsen eller fraværet av sømmer, og den indre formen til tråden kan være vilkårlig satt.
(3) Basismateriale
I henhold til oppfinnelsen, for å oppnå sveisemetallet som angitt i medfølgende krav 1, inkluderer en sammensetning av et sveisebasematerialet som skal benyttes:
C: 0,03 til 0,15 masse-%,
Si: 0,10 til 0,50 masse-%,
Mn: 0,80 til 1,80 masse-%
P: 0,02 masse-% eller mindre,
S: 0,02 masse-% eller mindre,
Ni: 0,01 til 3,00 masse-%,
Cr: 0,2 masse-% eller mindre,
Mo: 0,2 masse-% eller mindre,
Ti: 0,08 masse-% eller mindre,
Al: 0,05 masse-% eller mindre,
B: 0,005 masse-% eller mindre,
Cu: 0,3 masse-% eller mindre,
V: 0,05 masse-% eller mindre,
Nb: 0,05 masse-% eller mindre,
Zr: 0,01 masse-% eller mindre,
Co: 0,01 masse-% eller mindre,
Sn: 0,02 masse-% eller mindre,
Fe: 94 til 99 masse-%, og
resten av tilfeldige urenheter.
Eksempel 1
Flussmiddelkjernetråder med sammensetninger som vist i tabell 1 (med en tråddiameter lik 1,2 mm) ble laget ved å anbringe flussmiddel i en mengde fra 13 til 20 masse-% i mantler av bløtt stål. Ved bruk av disse flussmiddelkjernetrådene, ble egenskaps-bekreftningsprøver utført som følger.
Testl. Buttsveising.
Ved bruk av flussmiddelkjernetrådene vist i tabellene 1 til 3, og lavtemperaturstålplatene med sammensetningene vist i tabell 4, ble sveisemetaller laget ved sveising under testbetingelser vist i tabell 5. De mekaniske egenskapene, de kjemiske komponenter, og mikrostrukturene til de oppnådde sveisemetallene ble undersøkt ved hjelp av testmetoder vist i tabell 6. Med hensyn til de mekaniske egenskaper, ble tråder med en strekkstyrke på 490 MPa eller mer, og en absorbert energi på 80 J eller mer, bestemt til å være akseptabel. Trådene nr 1 til nr 5 som vist i tabell 1 har respektive sammensetninger som er innenfor et spekter av sammensetninger for metallflussmiddel-kjernetrådene som angitt i krav 2 i henhold til oppfinnelsen. Trådene nr 7 til nr 11 som vist i tabell 2 har respektive sammensetninger som er i innenfor et spekter av sammensetninger for flussmiddelkjernetrådene for flat og horisontal kilsveising som angitt i krav 3 i henhold til oppfinnelsen. Trådene nr 13 til nr 17 som vist i tabell 3 har respektive sammensetninger som er innenfor et spekter av sammensetninger for den titanbaserte flussmiddelkjernetråden for allposisjonssveising som angitt i krav 4 i henhold til oppfinnelsen. Tråd nr 6 som vist i tabell 1 har et Mn-innhold som avviker bare fra et spekter av Mn-innhold som angitt i krav 2. Tråd nr 12 som vist i tabell 2 har et Mn-innhold som avviker bare fra et spekter av Mn-innholdene som angitt i krav 3. Tråd nr 18 som vist i tabell 3 har et Mn-innhold som avviker bare fra et spekter av Mn-innholdene som angitt i krav 4.
Tabell 2. Motstand mot varmerevning
Ved bruk av flussmiddelkjernetrådene vist i tabellene 1 til 3, og lavtemperaturstålplatene med sammensetninger vist i tabell 4, ble sveisemetaller laget ved sveising under testbetingelser som vist i tabell 7. Motstanden mot varmrevning i de oppnådde sveisemetallene ble undersøkt ved hjelp av en C-formet jig-begrensningsbutt-sveisingssprekkprøving (FISCO-TEST). Forholdet mellom en sprekklengde og en vulstlengde hos en sprukket vulst (masse-%) blir definert som et sprekkforhold (crack ratio). Trådene med sprekkforhold lik 10 masse-% eller mindre ble vurdert til å være akseptable (inkludert kratersprekker).
Test 3. Horisontal kil svei singsprøve (sveiseustabilitet)
Ved bruk av flussmiddelkjernetrådene vist i tabellene 2 og 3, og stålplatene for sveisestrukturer med sammensetninger vist i tabell 4 (inorganisk sinkprimer-belagte stålplater), ble sveisemetaller laget ved sveising under testbetingelsene vist i tabell 8, og sveiseustabiliteten for sveisemetallene ble testet.
Resultater av de ovennevnte tester 1 til 3 er vist i de etterfølgende tabeller 9 til 12.
Tabellene 9 og 10 viser henholdsvis basismaterialet (tabell 4), sveisetråder (tabellene 1 til 3) og sveisemetall sammensetninger (hvis rest inkluderer Fe og tilfeldige urenheter) i eksemplene i henhold til oppfinnelsen og sammenligningseksemplene. I kolonnene som vedrører ligninger i tabellene 9 og 10, er verdier oppnådd ved beregning av ligningen ([C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O]) vist. Videre viser tabellene 11 og 12 mekaniske egenskaper, rater for ferrittsideplater, brekk- eller evneforhold, og sveiseanvendbarhet i eksemplene i henhold til oppfinnelsen og sammenligningseksempler. I tabellene 11 og 12 blir et basismateriale A (se tabell 4) benyttet for å måle sprekkforholdet, og et basismateriale C (se tabell 4) bli benyttet for å evaluere sveiseanvendbarheten. Bemerk at i kolonnen vedrørende sveiseanvendbarhet, indikerer en markering o en god tilstand, mens en markering x indikerer en dårlig tilstand. I tillegg er årsaken til den dårlige tilstanden beskrevet i kolonnen om sveiseanvendbarhet. Raten for ferrittsideplaten ble målt ved hjelp av to fremgangsmåter, nemlig en fremgangsmåte for ekstraksjon av ferrittsideplaten fra et bilde ved hjelp av et optisk mikroskop, og en fremgangsmåte for ekstraksjon av ferrittsideplaten ved hjelp av asimut-analyse ved bruk av en EPSP (Electron Backscatter Defraction Pattern).
I eksemplene 1 til 21 tilfredsstilte de kjemiske komponenter i sveisemetallene og verdiene til ([C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O]) de respektive områder/spektere i henhold til oppfinnelsen. I hvert tilfelle var seigheten til sveisemetallet ved lav temperatur også god. I sammenligningseksemplene 22 til 43 avvek enhver av de kjemiske komponenter i sveisemetallene og verdiene til ( [C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O]) fra områdene/ spektrene i henhold til oppfinnelsen, og seigheten til sveisemetallet ved lav temperatur tilfredsstilte således ikke en målverdi, for eksempel 80 J. Eksemplene 1 til 21 benyttet sveisetrådene nr. 1 til 12. Bruken av sveisetråder nr. 1 til 18 kan tilveiebringe sveisemetallene i eksemplene i henhold til oppfinnelsen, og de andre egenskapene (motstand mot varmrevning, og sveiseanvendbarhet) for sveisemetallene er således ikke problematiske fra et praktisk synspunkt. Spesielt er sveisetrådene nr. 7 til 11 egnet for bruk ved horisontal kilsveising (med god sveiseanvendbarhet). Sveisetrådene nr 13 til 17 er egnet forbruk i vertikal-opp-kil svei sing (med god sveiseanvendbarhet). Sveisetrådene nr. 7 til 11 er egnet som en tråd for flat og horisontal kilsveising. Sveisetrådene nr. 13 til 17 er egnet som en titanbasert sveisetråd for allposisjonsveising. I kontrast har noen av sveisetrådene nr. 19 til 36 et høyt sprekkforhold, og/eller en dårlig sveiseanvendbarhet. Disse trådene nr. 19 til 36 kan således ikke tilveiebringe sveisemetallet i henhold til eksemplene på oppfinnelsen.

Claims (4)

1. Sveisemetall oppnådd ved dekkgassbuesveising ved bruk av en flussmiddelkjernetråd, hvilken flussmiddelkjernetråd erkarakterisert vedå inkludere en stålmantel, og et flussmiddel anordnet i stålmantelen, hvilket sveisemetall innbefatter: C: 0,04 til 0,08 masse-%; Si: 0,20 til 0,50 masse-%; Mn: 0,80 til 1,70 masse-%; Ti: 0,030 til 0,080 masse-%; Ni: 0,30 til 3,00 masse-%; Mo: 0,01 til 0,20 masse-%; B: 0,0020 til 0,0070 masse-%; O: 0,040 til 0,070 masse-%; Al: 0,01 masse-% eller mindre; og resten av Fe og tilfeldige urenheter, idet den følgende ligning er tilfredsstilt: ( [C] x [Mn] x [Ti] )/( [Si] x [O]) = 0,20 til 0,60 hvor [C], [Mn], [Ti], [Si] og [O] representerer innholdet av henholdsvis C, Mn, Ti, Si og O, hvori volumforholdet av ferrittsideplater i en søylestruktur er 20 masse-% eller mindre.
2. Metallflussmiddelkjernetråd inkludert en stålmantel, og et flussmiddel anordnet i stålmantelen, hvilken flussmiddelkjernetråd blir benyttet for å utføre dekkgass-buesveising på minst ett basismateriale, for dermed å oppnå sveisemetallet i henhold til kravl,karakterisert vedat flussmiddel-kjernetråden innbefatter, basert på totalmassen av hele tråden: Fe: 92,0 til 98,5 masse-%; C: 0,03 til 0,09 masse-%; Mn: 1,0 til 2,5 masse-%; Si: 0,20 til 0,60 masse-%; Ti: 0,05 til 0,30 masse-% (med hensyn til Ti, som tilsvarer Ti-innholdet i Ti-legering og Ti-oksid); B: 0,003 til 0,012 masse-%; Ni: 0,3 til 3,0 masse-%; Mo: 0,01 til 0,20 masse-%; og Al: 0,05 masse-% eller mindre, hvilket basismaterialet innbefatter: C: 0,03 til 0,15 masse-%; Si: 0,10 til 0,50 masse-%; Mn: 0,80 til 1,80 masse-%; P: 0,02 masse-% eller mindre; S: 0,02 masse-% eller mindre; Ni: 0,01 til 3,00 masse-%; Cr: 0,2 masse-% eller mindre; Mo: 0,2 masse-% eller mindre; Ti: 0,08 masse-% eller mindre; Al: 0,05 masse-% eller mindre; B: 0,005 masse-% eller mindre; og resten av Fe og tilfeldige urenheter.
3. Flussmiddelkjernetråd for flat og horisontal kilsveising, inkludert en stålmantel, og et flussmiddel anordnet i stålmantelen, hvilken flussmiddelkjernetråd blir benyttet for å utføre dekkgass-buesveising på minst ett basismateriale, for dermed å oppnå sveisemetallet i henhold til krav 1, hvilken flussmiddelkjernetråd erkarakterisert vedå innbefatte, basert på totalmassen av hele tråden: Fe: 87 til 95 masse-%; Ti: 1,0 til 2,6 masse-% (med hensyn til Ti, som tilsvarer Ti-innholdet i Ti-legering og Ti-oksid); C: 0,03 til 0,09 masse-%; Mn: 1,0 til 2,5 masse-%; Si: 0,20 til 0,60 masse-%; B: 0,003 til 0,0012 masse-%; Ni: 0,3 til 3,0 masse-%; Mo: 0,01 til 0,20 masse-%; og Al: 0,05 masse-% eller mindre, hvilket basismateriale innbefatter: C: 0,03 til 0,15 masse-%; Si: 0,10 til 0,50 masse-%; Mn: 0,80 til 1,80 masse-%; P: 0,02 masse-% eller mindre; S: 0,02 masse-% eller mindre; Ni: 0,01 til 3,00 masse-%; Cr: 0,2 masse-% eller mindre; Mo: 0,2 masse-% eller mindre; Ti: 0,08 masse-% eller mindre; Al: 0,05 masse-% eller mindre; B: 0,005 masse-% eller mindre; og resten av Fe og tilfeldige urenheter, hvori ZrCVinnholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,50 masse-%, AI2O3-innholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,80 masse-%, SiCVinnholdet i flussmiddelet er 0,1 masse-% til 0,5 masse-%, og Mg-innholdet i flussmiddelet er 0,2 masse-% til 1,0 masse-% basert på totalmassen i til tråden.
4. Titanbasert flussmiddelkjernetråd for allposisjonsveising, inkludert en stålmantel, og et flussmiddel anordnet inne i stålmantelen, hvilken flussmiddelkjernetråd blir benyttet for å utføre dekkgass-buesveising på minst et basismateriale, for dermed å oppnå sveisemetallet i henhold til krav 1, hvilken flussmiddelkjernetråd erkarakterisert vedå innbefatte, basert på totalmassen av hele tråden: Fe: 85 til 93 masse-%; Ti: 2,4 til 3,6 masse-% (med hensyn til Ti, som tilsvarer Ti-innholdet i Ti-legering og Ti-oksid); C: 0,03 til 0,09 masse-%; Mn: 1,0 til 2,5 masse-%; Si: 0,20 til 0,60 masse-%; B: 0,003 til 0,012 masse-%; Ni: 0,3 til 3,0 masse-%; Mo: 0,01 til 0,20 masse-%; og Al: 0,05 masse-% eller mindre, hvilket basismateriale innbefatter: C: 0,03 til 0,15 masse-%; Si: 0,10 til 0,50 masse-%; Mn: 0,80 til 1,80 masse-%; P: 0,02 masse-% eller mindre; S: 0,02 masse-% eller mindre; Ni: 0,01 til 3,00 masse-%; Cr: 0,2 masse-% eller mindre; Mo: 0,2 masse-% eller mindre; Ti: 0,08 masse-% eller mindre; Al: 0,05 masse-% eller mindre; B: 0,005 masse-% eller mindre; og resten av Fe og tilfeldige urenheter, hvori ZrCVinnholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,50 masse-%, AI2O3-innholdet i flussmiddelet er 0,02 masse-% til 0,80 masse-%, SiCVinnholdet i flussmiddelet er 0,1 masse-% til 0,5 masse-%, og Mg-innholdet i flussmiddelet er 0,2 masse-% til 1,0 masse-% basert på totalmassen i til tråden.
NO20061433A 2005-03-31 2006-03-29 Lavlegert stålsveisemetall og flussmiddelkjernetråd benyttet for å utføre dekkgassbuesveising. NO340320B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
JP2005100761A JP4255453B2 (ja) 2005-03-31 2005-03-31 低合金鋼溶接金属及びフラックス入りワイヤ

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20061433L NO20061433L (no) 2006-12-01
NO340320B1 true NO340320B1 (no) 2017-04-03

Family

ID=36284017

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20061433A NO340320B1 (no) 2005-03-31 2006-03-29 Lavlegert stålsveisemetall og flussmiddelkjernetråd benyttet for å utføre dekkgassbuesveising.

Country Status (8)

Country Link
EP (1) EP1707303B8 (no)
JP (1) JP4255453B2 (no)
KR (1) KR100738726B1 (no)
CN (1) CN1840728B (no)
ES (1) ES2391464T3 (no)
NO (1) NO340320B1 (no)
PL (1) PL1707303T3 (no)
RU (1) RU2322529C2 (no)

Families Citing this family (26)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP4841400B2 (ja) * 2005-11-07 2011-12-21 株式会社神戸製鋼所 高張力鋼用ガスシールドアーク溶接フラックス入りワイヤ
US20080093351A1 (en) 2006-10-19 2008-04-24 Kabushiki Kaisha Kobe Seiko Sho (Kobe Steel, Ltd.) Flux-cored wire for gas shielded arc welding for creep-resisting steels
CN101396774B (zh) * 2007-09-30 2010-12-08 苏派特金属(昆山)有限公司 药芯焊丝
KR100910493B1 (ko) * 2007-12-26 2009-07-31 주식회사 포스코 저온 ctod특성이 우수한 플럭스 코어드 아크용접금속부
JP4958872B2 (ja) * 2008-10-03 2012-06-20 Jfeスチール株式会社 大入熱エレクトロスラグ溶接方法
EP2289661B1 (en) 2009-08-27 2014-04-02 Nippon Steel & Sumikin Welding Co., Ltd. Flux cored wire for gas shielded arc welding of high strength steel
JP5415998B2 (ja) * 2010-03-11 2014-02-12 株式会社神戸製鋼所 ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ
CN101837525B (zh) * 2010-06-10 2011-11-16 哈尔滨工业大学(威海) 一种大线能量焊接电弧焊焊条
KR101220618B1 (ko) * 2010-12-27 2013-01-10 주식회사 포스코 용접이음부 저온인성 및 용접작업성이 우수한 플럭스 코어드 아크 용접 와이어 및 이를 이용한 용접이음부
JP5952597B2 (ja) * 2012-03-08 2016-07-13 株式会社神戸製鋼所 ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ
US10316395B2 (en) 2012-10-09 2019-06-11 The Esab Group, Inc. Low-manganese gas-shielded flux cored welding electrodes
KR101428217B1 (ko) * 2012-11-22 2014-08-07 주식회사 포스코 탄뎀 일렉트로 가스 아크 용접용 비전극 와이어 및 이를 이용한 저온 충격인성이 우수한 탄뎀 일렉트로 가스 아크 용접금속부
KR101764519B1 (ko) * 2013-02-15 2017-08-02 신닛테츠스미킨 카부시키카이샤 가스 실드 아크 용접용 솔리드 와이어, 가스 실드 아크 용접 금속, 용접 조인트, 용접 부재, 용접 방법 및 용접 조인트의 제조 방법
JP6040125B2 (ja) * 2013-08-30 2016-12-07 株式会社神戸製鋼所 フラックス入りワイヤ
US10300564B2 (en) 2014-03-31 2019-05-28 Jfe Steel Corporation Weld joint
JP6322093B2 (ja) * 2014-09-03 2018-05-09 株式会社神戸製鋼所 ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ
CN105033505B (zh) * 2015-07-07 2017-09-15 宁夏昱科工业产品设计有限公司 一种自保护药芯焊丝
GB2548175B (en) * 2016-03-09 2018-10-03 Goodwin Plc A steel, a welding consumable and a cast steel product
JP2018039025A (ja) * 2016-09-06 2018-03-15 株式会社神戸製鋼所 ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ及び溶接金属
JP7007253B2 (ja) * 2018-11-22 2022-02-10 株式会社神戸製鋼所 ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ
CN111421262A (zh) * 2020-03-27 2020-07-17 上海大西洋焊接材料有限责任公司 一种用于核电站一回路主设备的低合金钢氩弧焊焊丝
CN111360449B (zh) * 2020-03-31 2022-04-01 西安理工大学 一种增材制造用药芯焊丝及低合金高强钢的制备方法
CN112917042B (zh) * 2021-01-26 2022-07-01 西安理工大学 用于x80管线钢的高韧性气保护药芯焊丝及制备方法
CN114571135B (zh) * 2022-04-11 2023-09-22 江苏东南焊材有限公司 一种低温钢用自保护药芯焊丝
CN115558860A (zh) * 2022-10-14 2023-01-03 成都先进金属材料产业技术研究院股份有限公司 一种含钒铌的高强钢用焊丝钢水和高强钢用焊丝及其生产方法
CN115815873B (zh) * 2022-11-11 2024-06-21 山东聚力焊接材料有限公司 一种药芯和焊丝及焊丝制备方法

Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2004315962A (ja) * 2003-03-31 2004-11-11 Kobe Steel Ltd 低温靭性に優れた高強度溶接金属

Family Cites Families (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3868487A (en) * 1974-02-05 1975-02-25 Sumitomo Metal Ind Submerged arc welding method and flux cored wire for use in same
US4120440A (en) * 1974-12-12 1978-10-17 British Steel Corporation Welding, a steel suitable for use therein
JPS5832598A (ja) * 1981-08-21 1983-02-25 Kawasaki Steel Corp 極低温用鋼の片側又は両側一層溶接方法
JPS61283493A (ja) * 1985-06-10 1986-12-13 Daido Steel Co Ltd 溶接用フラツクス入りワイヤ
JPH05269593A (ja) * 1992-03-25 1993-10-19 Nippon Steel Weld Prod & Eng Co Ltd ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ
JP3579610B2 (ja) * 1999-03-12 2004-10-20 株式会社神戸製鋼所 低温靱性に優れた溶接金属
JP3880826B2 (ja) * 2001-07-16 2007-02-14 日鐵住金溶接工業株式会社 ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ
JP3722044B2 (ja) * 2001-10-31 2005-11-30 Jfeスチール株式会社 溶接継手
FR2865152B1 (fr) * 2004-01-21 2007-02-02 Air Liquide Procede de soudage hybride arc-laser des aciers ferritiques

Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2004315962A (ja) * 2003-03-31 2004-11-11 Kobe Steel Ltd 低温靭性に優れた高強度溶接金属

Also Published As

Publication number Publication date
EP1707303B1 (en) 2012-09-12
NO20061433L (no) 2006-12-01
PL1707303T3 (pl) 2013-01-31
RU2322529C2 (ru) 2008-04-20
KR20060105602A (ko) 2006-10-11
CN1840728B (zh) 2011-07-06
ES2391464T3 (es) 2012-11-27
EP1707303A1 (en) 2006-10-04
JP4255453B2 (ja) 2009-04-15
RU2006110356A (ru) 2007-10-10
EP1707303B8 (en) 2012-11-14
CN1840728A (zh) 2006-10-04
KR100738726B1 (ko) 2007-07-12
JP2006281223A (ja) 2006-10-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO340320B1 (no) Lavlegert stålsveisemetall og flussmiddelkjernetråd benyttet for å utføre dekkgassbuesveising.
KR101616237B1 (ko) 플럭스 코어드 와이어, 플럭스 코어드 와이어를 사용한 용접 방법, 플럭스 코어드 와이어를 사용한 용접 조인트의 제조 방법 및 용접 조인트
KR101674743B1 (ko) 가스 실드 아크 용접용 플럭스 내장 와이어 및 극저온용 강의 용접 방법 및 용접 조인트의 제조 방법
JP6978613B2 (ja) 極低温用高強度溶接継手の製造方法
EP2374571B1 (en) Flux-cored wire for gas-shielding arc welding
JP5157606B2 (ja) フラックス入りワイヤを用いた高強度鋼のtig溶接方法
EP3037205A1 (en) Wire for gas shield arc welding
CN103302418B (zh) 药芯焊丝和使用它的气体保护电弧焊方法
JP2006289405A (ja) 耐火構造用鋼のガスシールドアーク溶接ワイヤ。
JP5751292B2 (ja) 溶接継手の製造方法及び溶接継手
KR20170140798A (ko) 가스 실드 아크 용접용 플럭스 내장 와이어
JP6690786B1 (ja) ソリッドワイヤ及び溶接継手の製造方法
US20150034605A1 (en) High fracture toughness welds in thick workpieces
NO304299B1 (no) FremgangsmÕte for bues°msveising av et r°r og en elektrode belagt med h°y cellulosetype
JP2015083318A (ja) ボックス柱及びその製造方法
WO2018047881A1 (ja) ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ及び溶接金属
WO2018047880A1 (ja) ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ及び溶接金属
WO2018047879A1 (ja) ガスシールドアーク溶接用フラックス入りワイヤ及び溶接金属
JP2019104020A (ja) 立向エレクトロガスアーク溶接用フラックス入りワイヤ、及び溶接継手の製造方法
KR102094614B1 (ko) 하이퍼 듀플렉스 스테인리스강 용접부 조성물 및 이를 이용한 용접부의 제조방법
JP6084549B2 (ja) 溶着金属
JP2017164768A (ja) ガスシールドアーク溶接用高Niフラックス入りワイヤ及び溶接継手の製造方法
RU2279339C2 (ru) Способ сварки открытой дугой, сварной шов и расходуемый электрод
RU2530215C1 (ru) Электрод для сварки теплоустойчивых сталей
JP2022120717A (ja) フラックス入りワイヤ、溶接金属、ガスシールドアーク溶接方法及び溶接継手の製造方法